UtroskapsParadoxet

Utroskap.. 

Den desidert mest fordømte moralske udåd i vår kultur, er paradoxalt nok også den mest- og av flest begåtte moralske udåd. 

 

 

..Og hva har vi da?? 

DobbelMoral!.. 

 

 

Jeg vil på ingen måte forsøke å bagatelisere utroskap og de ødeleggende ringvirkninger som følger dette, både hva angår parforholdet som sådan, og for den som utsettes for dette på det personlige plan. Dette er et ubestridelig faktum som er kjent for alle og enhver, hvilket begrunner den allmenne fordømmelsen handlingen. Her er det med andre ord ikke sånn og forstå at fordømmelsen skjer på feil grunnlag eller noe i den retningen som er ‘issuet’, men dømming og fordømming som sådan..

For det kommer vitterligen ikke noe godt ut av den fordømmingen av utroskap og de som har vært utro slik det foregår per i dag. Tallenes tale kunne ikke vært klarere, for den værst ansette moralske ‘synden’, den som av folk flest er fullstendig uakseptabel i enhver form, er også den som begås mest og av flest! Bruddet mellom adferd & holdning som følger av dette, er mildt sagt oppsiktsvekkende. For hva i himmelens navn er det som skjer, når et flertall av oss ender med å begå den handling vi avskyr aller mest!?.. 

Først & fremst, vil jeg avkrefte denne gitte sannheten; ‘En gang utro, alltid utro’ som nærmest er tatovert inn i bevisstheten vår, for dette er faktisk en ‘sannhet’ med betydelige modifikasjoner. Denne ‘regelen’ er sentral i den beviselig lite fruktbare fordømmingen som bedrives, først og fremst grunnet at den er bastant, og tar alle over en kam. Denne bastantheten følger at utroskap er noe som best kan betegnes som en personlighetsforstyrrelse. -En ‘feilkobling’ og/eller mangel på linje med personlighetsforstyrrelser som sådan. 

Forutsatt at en ikke har en av disse antydede personlighetsforstyrrelsene, er det selv blandt de mest notoriske, ingen som i utgangspunktet ytterst få, om noen som hverken ønsker å være utro, eller på noen måte er fortrolig med denne delen av seg selv. Gjentatt utroskap har imidlertid bakenforliggende årsaker som et altoverskyggende [mer eller mindre ubevisst] behov for bekreftelse. Den utro er dermed som oftest full av selvforakt, samtidig som han eller hun ikke har den ringeste anelse hvordan de skal angripe problemet. Dette hadde etter alt å dømme føltes langt fra så uangripelig om det ikke var for den almenne og ikke minst sneversynte fordømmelsen av utroskap og de som er utro. Dette fører nemmelig til at utroskap er hinsides skambelagt, -et tabu uten sidestykke, hvilket nærmest umuliggjør det å oppsøke hjelp for de det gjelder. Å oppsøke hjelp, innebærer jo nødvendigvis å innvie et annet menneske i det som syntes umulig å innvie noen i! Fordømming på den måten som her bedrives, er med andre ord årsaken til at utroskapen får fortsette snarere enn løsningen. 

Videre har du de hvis utroskap har sin rot i parforholdet som sådan. Det være seg alt fra et skadelig/usunt forhold til noe som savnes/mangler i en tilsynelatende velfungerende relasjon. Svært ulikt bakteppe i forhold til de notoriske, men som dog i vesentlig grad er linket til tabuet som råder når det kommer til å snakke om utroskap som sådan, så vel som fristelsen og¨de faktorer som ligger bak. 

Alt annet tilside, er det også et forbannet faktum at de som fordømmer mangler den erfaring som skal til for å kunne sette seg inn i en annens situasjon. Det er få ordtak som stemmer bedre enn  dette med at ‘du ikke skal dømme før du har gått en mil i din nestes sko’. For det er nå en gang slik at livet trår til og kaster oss inn i situasjoner som gjør at alt settes på hodet. Nå og da, står vi ovenfor noe som opplevelses så ekstremt at det endrer oss som mennesker, hvilket også gjerne innebærer rokkeringer når det kommer til selve grunnverdiene/holdningene våre. Som de andre som begår utroskap, er en oxo i disse tilfellene helt på det rene med at det de gjør bryter med de moralske & etiske retningslinger som foreligger. Like fullt, medfører forvirringen sammen med tabuet at de er ute av stand til å få grep om situasjonen. Hadde en imidlertid følt en hadde kunnet snakke med betrodde respektive og/eller profesjonelle om situasjonen, ville en også fått et objektivt sinn inn i bildet, og derav fått hjelp til å ta de grep som etter en klartenkt helhetsvurdering syntes som det mest riktige og rettferdige for de involverte såvel som berammede. 

Jeg mener.. Det er så ufatterlig mye mer konstruktivt om folk istedet for å sette seg opp på sine skyhøye skyhøye hester med nesene pekende ytterligere oppover hadde kunnet møte de som har gjort noe galt med en innstilling om å hjelpe vedkommende til en løsning istedet! Imøtekommenhet er og blir den løsningsorienterte måten å gå frem på, med fordømmende moralisme den rake motsats.. 

 

Foto:  Heggen. 

 

*

 

#parforhold #utroskap #livsstil #psykologi #psykiskvelferd #ekteskap #familie #moral #etikk #samfunn #menneskeligerelasjoner #relasjoner #relasjonsbygging #tabu #åpenhet #sexogsamliv #samliv #sex 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg