Eksistensiell angst:

Angst knyttet til egen eksistens. 

Foto: NASA.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter et par fortløpende innlegg angående nett-troll og andre ubehageligheter en møter på i forbindelse med sosiale medier, blogging, osv, hvilket er et område hvor jeg er vesentlig sterkere enn gjennomsnittet, er tiden inne for å rette blikket mot det som er min svakhet; Eksistensiell angst. 

Som andre angsttyper og issues, kommer også dette i ulike former & fasonger. For noen fortoner det seg som en angst for at de faktisk ikke eksisterer i virkeligheten. Et vanlig eksempel på dette, er redslen for at vi i realiteten ikke er annet enn ‘avatarer’ i en høytstående livsforms virtual reality -spill.  Dette vil nok for mange høres stein hakkende sinnsykt ut, men det er faktisk noe det spekuleres i på vitenbskapelig plan.. 

For andre igjen, kan det dreie seg om hvor ubetydelig og knøttliten en er i det uendelig store universet, mens det også er de som har angsten knyttet opp mot de muligheter en har til å redefinere seg selv, da de føler dette medfører en usikkerhet på hvem de er, og/eller hvorvidt de er en ‘helhet’. 

For mitt vedkommende, dreier det seg om den vanligste formen for eksistensiell angst, hvilket dreier seg om opphør av egen eksistens, -eller enkelt forklart dødsangst. 

Som tydelig fremkommet i tidligere innlegg, er de verdens-/virkelighetsbilder som presenteres i religionene motbevist til fulle i mine øyne. Det har imidlertid fremkommet at det faktisk er her roten til elendigheten ligger.. På ett eller annet vis, oppdaget jeg nemmelig noen logiske brister som utelukket barnetroen på Jesus & himmelriket på et alt for tidlig stadie, for jeg hadde jo ingenting å erstatte det med!.. Jeg rettet jo selvsagt noen spørsmål angående dette med døden til mine [ikke-troende] foreldre, som på det mest omsorgsfulle og pedagogisk plettfrie vis, svarte [som sant er] at ingen vet hva som skjer med en når en dør. Jeg var alt annet enn et barn som gav meg før alle fakta det var mulig å skvise ut var på bordet, hvilket derav bla.a kom til uttrykk gjennom spørsmål om hva de trodde.. 

Svarene som fulgte, at de trodde det kunne være som å sove og/eller som før en ble født, var jo utvilsomt ment for å berolige, avmystifisere, og fremstille det hele så ufarlig det kan få blitt. Men som seg hør & bør, hva som antagelig ville hatt en trøstende/beroligende effekt hos unger flest, skulle da selvsagt ha motsatt effekt hos meg.. “Sovne uten å våkne igjen!?..” “Før jeg ble født!?? -Men det er da for sent å returnere dit nå!!..” 

Hvordan det skjedde, vet jeg ikke, men det ble iallefall til at søket etter denne religionserstatningen jeg desperat trengte den gang, hvilken desperasjon har forblitt en del av livet mitt hele veien frem til i dag, og nok vil forbli i tiden fremover, ble rettet mot den andre ‘greia’ som har fulgt meg gjennom hele livet; Astronomien. 

Enkelte ganger, fremkommer dette med ‘skjebnens ironi’ så til de grader at det grenser til ‘creepy’. – Og at mitt barndoms ‘selv’ som brått fikk ei bombe fylt med dødsangst slengt i fleisen skulle ha et ‘barndomshang-up’ [typ; de ungene som figurerer på talk-show med en el annen absurd ekspertise] i nettopp denne vitenskapen, er en av de gangene.. Denne interessen, som til da hadde vært sentrert rundt søken etter utenomjordisk liv i tillegg til solsystemets planeter [med måner], ble nå utvidet og ‘i vesentlig grad ført over til den delen av det hele som blir betegnet som kosmologi. Her var det nemmelig at jeg fant et utgangspunkt; Når alt det som finnes i hele universet i dag kun er et gudjammerlig antall trilliardersdel promille av det totale innholdet som var skviset inn ned til denne urpartikkelen [singularis] av minste partikkels størrelse som oppsto av ukjent årsak der det hverken var tid eller rom, for så å blåse seg opp i det scenarie som har fått betegnelsen ‘The big bang.. – Da er jaggu alt mulig, inkludert dette med ikke å opphøre å eksistere!  

Selv om jeg ikke har funnet det jeg søker, altså bevis holdbare nok til at angsten forsvinner, vil jeg uansett si det er dette som har vært redningen for at dette tross alt ikke har forårsaket den store ødeleggelsen hva evne til livsutfoldelse angår. Grunnen er rett & slett fordi det i denne vitenskapen stadig dukker opp nye indisier som sammen med egne grublerier, hvilke jeg etter hvert også har lært meg å lufte for andre, sakte men sikkert bringer meg nærmere målet. Sinnstilstanden anser jeg freemdeles for å være godt innenfor rammene av det som defineres som eksistensiell angst, men sammenlignet med utgangspunktet,  har det virkelig skjedd en betydelig utvikling i riktig retning. – Slik situasjonen er per i dag, er jeg i det mninste langt unna det å stå på bar bakke!

Som hell er, har også den seriøse forskningen faktisk i stadig større grad begynt å lete etter svar på disse eksistensielle spørsmålene i fysikkens verden, og faktisk kommet så langt som til å fremlegge relevante teorier om en videre eksistens etter at kroppen har takket for seg! – Så kanskje en dag… Kanskje får jeg noe av forskningen som holder til at angsten for dette opphøret av egen eksistens slipper?.. Gudsjelov ER det faktisk et reelt håp for at dette faktisk kan skje. Det ville rett & slett innebært et mirakel av en effekt for mitt liv, det ville intet mindere enn betydd enden på den byrden jeg er blitt satt å bære!.. 

Foto: NASA.

En kan med rette si at min eksistensielle angst, og måten jeg fikk den ‘slengt i ansiktet’ på faktisk har vært en av mine store velsignelser såvel som forbannelser her i livet. For selv om jeg ikke engang unner min værste fiende den paralyserende og altoppslukende panikkartede redslen som ligger i dette, har jo unektelig den følgende desperate søken for holdbare bevis på at en ikke opphører å eksistere med det første ført til et ekstremt høyt kunnskapsnivå innen kosmologien [spesielt]. Videre har det unektelig også bragt meg inn i de seriøse delene av den paranormale vitenskapen, m.m, samt at det har vært en vesentlig faktor til at jeg kjenner meg selv, med mine styrker såvel som svakheter særs godt. – Så atter en gang, altså; Aldri så galt at det ikke er godt for noe!..  

Foto: DF Foto.

*

#psykiskhelse #angst #psykologi #psykiskvelvære #eksistensiellangst #dødsangst #vitenskap #religion #psykiskvelferd #egenterapi #mentalhelse