Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å innkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..  

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dette innlegget er inspirert av medblogger Ranja, som presenterte en del spørsmål rundt dette med uforpliktende sex mellom venner, hvorav det brått slo meg at dette har jeg langt bedre greie på enn jeg var klar over. Jeg har i det store og hele unngått denne typen relasjoner av den enkle grunn at jeg ikke evner å se hvordan noe slikt kan ende godt, forutsatt at begge parter ikke skulle finne ut at de elsker hverandre herfra til evigheten akkopagnert av spurvekvitter og kirkeklokker i det fjerne. Dette bunner igjen i at jeg rakk å se et par grelle eksempler i vennekretsen før det kan sies å ha blitt aktuelt for egen del, og jeg har bestandig hatt en kjærkommen evne til å lære like mye av å være vitne til andres feil som av å gjøre mine egne.

Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har da vært svært bevisst på hvordan det hele nærmest er programforpliktet til å ende, samtidig som jeg har vært bevisst på at jeg er like trolig til å reagere sånn eller slik som alle andre selv om jeg ikke ser for meg noe slikt der og da.  Disse erfaringer til tross, er og blir imidlertid dette et område hvor jeg i det store og hele har lært av andres feil. – Og som nevnt innledningsvis; har jeg åpenbart lært en god del mer enn jeg selv var klar over..

Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.

Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt square overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det næreste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemmelig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår! I mine øyne, er det å være bevisst på muligheten for å reagere uventet nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere følelsesmessig på et irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den ut i fra mitt ståsted mest sannsynlig vil gjøre).