fra Like-Lek til Like-Lønn

Norge er definitivt et foregangsland når det kommer til likestilling. En ser en klar tendens til at vi nå er i ferd med å ‘ta livet av’ den siste seiglivede rest av forskjellsbehandling når det kommer til seksuelt adferdsmønster, og dermed har vi i realiteten kun en siste utfordring igjen til full likestilling; Like-lønn. Jeg har aldri forstått hva som kan gjøre at vi ikke har oppnådd dette før forsiden på et Brio-hefte som har forvillet seg ned i min ‘nei til reklame’ -merkede postkasse brått gjør meg oppmerksom på de enorme ulikheter som foreligger hva angår gutte-leker vs. jente-leker.. 

 

 

Synet av den nevnte Brio-annonsen var nærmest som en åpenbaring å regne, da det slo meg at det på leketøysfronten i dag råder en kjønnsdeling hinsides den jeg vokste opp med, -noe som umulig kan falle heldig ut! 

I min barndom var det selvsagt oxo visse leksaker som vel må sies å være å anse som gutte- og jente-leker, men disse forskjellene lot imidlertid til å være i ferd med å viskes ut, i den forstand at det fremdeles var så at flest jenter lekte med dukker & gutter med biler, men utviklingen raste i retning av at gutter & jenter delte på de samme lekene. Foreldrene våre ble stadig mer bevisst i oppfatningen om at unger formes hva angår fremtidig adferd gjennom de leker de gis i sine første leveår, og derav får staket ut veien for fremtiden på bekostning av utviklingen av de interesser som måtte ligge i den enkeltes natur. 

Min bror & jeg var så heldige å bli oppdratt i denne filosofien. Det var ikke så at vi delte interessen for alle typer leker. Han var f.eks alene om interessen for ulike varianter av ‘bygge-leker’ som lego & togsett, Star-Wars -figurer, i tillegg til at tegning & maling oxo ble hans domene ettersom han skulle vise seg å ha et talent som i dag har gjort ham svært så anerkjent innen sitt yrke. [-Et genetisk gode som ikke tilfalt den tre år eldre søsteren, for å si det slik..] Jeg derimot, hadde favoritter som spant fra ‘girly-girl’ til ur-typiske gutte-leker. På den ene siden elsket jeg f.ekså spille på zylofon & ‘frisør-dukker’, mens jeg på den andre siden foretrakk idrettsrelaterte aktiviteter, for ikke snakke om alt som hadde med sand &  leire å gjøre så til de grader at jeg måtte spyles med hageslangen før jeg i det hele tatt kunne tas opp på trappen for å få av gummi-dressen. 

Men forskjellene til tross, var det alikevel svært mange ting vi begge hadde glede av, noe som gjorde at vi lekte svært mye sammen. Politi & røver/cowboy & indianer med kruttlapp-pistoler var en stor hit blandt oss ungene i gaten, for ikke snakke om bygging av hus & hytter, hvilket ble snø-huler vinterstid, mens ulike spill & disney-leker var de rådende inne-aktiviteter. Vi var heller ikke fastlåst i hva som var våre egne interessefelt, men tok svært så ofte del i hverandres lek. Det å bli gitt den friheten til å velge leker før ‘lekene valgte oss’, om en kan si det slik, har ført til at vi begge har utviklet [ulike] evner som tradisjonelt har tilfalt det motsatte kjønn, bla.a i form av min brors øye for estetikk, mine prestasjoner på idrettsbanen og sportsinteresse som gjør at jeg i dag jobber på et treningssenter. 

I dag er situasjonen på leketøysfronten etter alt og dømme snudd fullstendig på hodet. -Og det nevnte Brio-heftet fikk meg ikke bare til å innse hvor kjønnsrelaterte leker som tilbys den oppvoksende generasjon, men oxo at dette er noe som har pågatt lenge uten at jeg har reflektert noe over det. -Jeg hverken har eller vil ha barn, så barnerelaterte emner har dermed fritt fått passere inn gjennom det ene øret og ut det andre. Men i det jeg tok for meg gårsdagens post, så jeg altså plutselig dette i sammenheng med den gjenstående likestillingsdebatten, da ‘gutte-lekene’ uten unntak besto i utfordringer, og derav mestringsfølelse. Dukke/fantasi-figurene deres er actionrelaterte super-helter som redder verden, noe som fører ungene som leker med de inn i en ‘verden’ der de kan klare alt de vil! 

Jentenes utvalg derimot, fremstår rett & slett som en eneste stor rosa smørje, som ved nærmere ettersyn er utformet etter 50 -tallets husmorideal; Det er pastellfargede ponnier hvor utfordringen ligger i å gre hale og man, dukke-hus & prinsesse-slott bebodd av barbie-prinsesser & prinser, og plastmat som kan settes i en plastovn for ev. å late som den ikke allerede var færdig tilberedt, slik miniatyrserveringer i plast gjerne er. Her er ingen nevneverdig mestringsfølelse iberegnet leken, utover det å kunne sette sine prinsesse-figurer eller eventuelt seg selv i et fiktivt spa hvis fotbad består av plastkuler & gyselig leke-sminke ungen vil kladde om seg med huset rundt etter å ha smurt dette utover ansiktet, og derav oxo hendene.. 

Det værste er allikevel forskjellene som er ilagt lap-topene & mobilene som venter de litt eldre ungene. I det jeg kom inn og begynte å grave dypere i det jeg nettopp hadde innsett, viste det utrolig nok at guttenes telefoner & PC’er har betydelig flere funksjoner, og derav er vesentlig mer avanserte enn jentenes! Hadde det ikke vært for dette, er det langt fra sikkert jeg hadde ansett emnet for å ha en såpass allmenn interesse at det ville være noe poeng i å bringe det på bane i et innlegg. Om så skulle være, ville det iallefall vært i form av en appell til foreldrene, og forsåvidt oxo ansatte i skoler & barnehager om ikke å la den sunne oppdragelsesfilosofien ved å la ungene utvikle sine interesser på selvstendig/naturlig & upåvirket vis bli ‘spist opp’ av de svært kjønnsrelaterte lekene med ditto reklamer! For all del, dette er en appell jeg i aller høyeste grad ønsker å sende ut, men oppdagelsen av forskjellene i det datarelaterte utstyret gjorde meg imidlertid klar over at problemet er mer omfattende enn som så. 

I disse forskjellene blir det jo gitt de unge brukerne at jentene er guttene underlegne hva teknisk & computer-relatert innsikt angår. Den logikken som følger denne galskapen er jo noe det for et pur-ungt sinn vanskelig skal la seg gjøre å unngå å bli preget av. – Det som gjør dette så spesielt og farlig, er jo at dette kjommuniseres til underbevisstheten, og dermed blir vesentlig vanskeligere å få grep om!  

Hvordan skal en oppnå like vilkår for kjønnene når jentene vokser opp hjernevasket til å tro de er mindre kapable til høyere utdannelse, og derav å kunne gå for de ledende & utfordrende stillingene i samfunnet!? – I tillegg til det de faktisk er svært så trolig til å bli satt tilbake i forhold til guttene i form av det fullstendig meningsløse pastellfargede oppgulpet de fikk å leke med som barn, kontra sine mannlige konkurrenters interlektuelt stimulerende ‘selvtillitsboostere’.. 

Foreldre, barnehage-/skole-ansatte, stortingsrepresentanter & regjering, leketøysprodusenter & forselgere, samt øvrig befolkning; Nå må det tas grep her, for dette kan vi som borgere av kongeriket Norge, likestillingen og likeverdets foregangsland, virkelig ikke være oss bekjent av!..

 

VS.

 

 

Hvem skal en velge når en bare skal være seg selv??

I det Paradise hotel ruller over norske TV-skjermer for 10. gang, tenkte jeg det kunne være på sin plass å gå litt nærmere inn på dette med å ‘være seg selv’. -Men hva innebærer det egentlig, dette lovpriste begrepet som etter sigende er nøkkelen til success i nær sagt samtlige mellommenneskelige settinger & relasjoner? Er det å være seg selv fullt ut ensbetydende med den oppfatningen vi har fått prentet inn som en gitt ‘sannhet’?..

 

 

Den første illusjonen som går dukken, er den oppfatningen vi har om det å ‘være seg selv’ som noe enhetlig, – at en i livets og hverdagens ulike mellommenneskelige relasjoner & sosiale settinger i bunn & grunn er den samme. For i det hele tatt å kunne fungere i samfunnet, er en nemmelig avhengig av å kunne tre inn i en mengde ulike roller, hvis fremtoninger er ganske så annerledes; Som foreldre i samvær med barna, som kollega/arbeidsgiver/arbeidstaker på arbeidsplassen, i jobbintervjuv, i begravelse, på rave-party, osv. Det er pokker ikke mange fellestrekk mellom ‘begravelses-Gry’ & ‘rølpe-Gry’, det er iallefall sikkert, og de observasjoner jeg har gjort av andre igjennom livet peker i samme retning. 

Om jeg f.eks skulle vært meg selv fullt & helt i denne begravelsen, eller på jobb-intervju, ville det innebære at bla.a ‘rølpe-Gry’ oxo ble med i mixen, og det samme ville jo ihvertfal ‘kontroversielle-Gry’ vært, for hun er blandt de desidert mest tilstedeværende! Det ville jo vært katastrofe! Da ville vi brått hatt et scenarie hvor jeg spratt champagnen, før jeg satt meg ned, slang beina på bordet og tok et realt drag av en joint mens jeg hulkende la ut min hjertens mening hva gudstro & kirkens uforståelige store betydning i et opplyst, moderne samfunn a-la 2018!.. – Alternativt, ville jeg ankommet en kjempe-fest i et dønn konservativt antrekk, og ‘brøle-sunget’ mitt beste reportoar av rølpesanger (hvilke er av typen som ville fått en bryggesjauer fra Finnmark til å rødme) mens jeg inkorpererte hulking & gråting etter å ha blitt rørt til flirtingen med gutta i baren & i bandet som seg hør & bør en ihuga oppmerksomhet-junkie!..

Med andre ord, er vi ALDRI oss selv fullt & helt, for det ville vært fullstendig krise, typ vil føre til sivilasjonens undergang. Men noen, hva skal en kalle det.. -Kjernepunkter ved sin personlighet, som sitter ved oss i de fleste settinger, og som en må være fokusert for ikke å slippe frem i situasjoner hvor de eventuelt ikke passer.. Min egen essens hva personlighetstrekk angår, består bla.a av at jeg er høymælt, hvilket har medført øving på å legge om til ‘innestemme’ (-eller iallefall tilnærmelsesvis) og å holde den der over en viss tid på forhånd, og deretter ha det i bakhodet gjennom sånt som jobb-intervjuver. I tillegg, er dette en av flere settinger hvor jeg intillegg er nødt til å innkludere et ‘mentalt vakthold’ for at den ‘friske’ språkbruken holdes utenfor.  

En og annen gang, havner vi oxo i situasjoner hvor det foretas bevisste valg av fremtoning! Det kan f.eks dreie seg om en skal kjøre kult, flørtende ‘femme fatale’ eller den lett rødmende (relativt) uskyldige ‘girl next door’..(?) Her snakker vi om noen rimelig forskjellige alternativer denne respektive personen vil kunne gå hjem med minnet om å ha møtt, for å si det sånn! Om disse derav kan inntas uten å luke vekk den ‘basicen’, og alle de sider som tas frem er innenfor det en forbinder med ‘seg selv’ i termens fulle betydning.. -Men ER en virkelig seg selv uansett hvilken personlighetstype en velger æ ‘ikle seg til middagsdaten’?  

Svaret vil jeg vel si at en har ulike versoner av seg selv. En kan jo til og med hevde å være seg selv 100% i hver situasjon en kommer opp i gjennom livet, men at en dog aldri innkluderer 100% av sine sider, men heller en ganske så lav prosentandel i nesten alt som måtte komme vår vei av sosiale settinger!  

Da koker det hele i bunn & grunn ned til språkelig flisespikkeri.. 

Men hva ellers innebærer det nå å ‘være seg selv 100%’ ? Etter ordlyden å dømme, dreier det seg jo kun om at en ikke prøver å etterligne noen andre. -Og det er da strengt noe jeg da vil mene det ble gitt i overkant mye fokus på! – Alternativt er greia at en kun kvalifiserer som en ‘100% seg selv -utøver’ dersom en kan skilte med en sterk og/eller særegen personlighet? – Eller er det dèt å stå for det en mener, om det er aldri så kontroversielt, som teller? -At en tør stå opp mot et (mulig) stort flertall, -kanskje til og med få alle i den gitte settingen mot seg?? 

Det virkelig store spørsmålet er imidlertid hvorvidt det å ‘være seg selv’ 100% faktisk er noe som begunstiger alle, og som derav alle burde trakte etter? – Jeg må jo si at det å ‘være seg selv’ overhodet ikke ligger for alle! – For det er jo bare å se i hvitøyet at enkelte mennesker har ufattelig irriterende og usmakelige personlighetstrekk!.. Bare tenk på den gjærrige snylteren som er en ekspert i å få andre til å betale for seg hver eneste gang det tas Taxi fra vorspiel, det skal gis driks fra bordet på resturanten, penger skal legges på parkometeret eller i forbindelse med at en bomstasjon skal passeres, osv osv. Videre har en de hovmodige perfektene hvis ekspertise ligger i å presentere egen fortreffelighet på en nedlatende måte, eller så gir det seg utslag i den mest grusomme latteren på planeten, eventuelt at vedkommende bringer det ene uber-kjedelige emnet etter det andre på bane, de kan være ‘klagere’ som holder en ‘foreverlasting’ monolog om alt som feiler de i hypokonderiets verden, for ikke snakke om hvilke smerter dette innebærer. 

Det meste i dette anfallet av kvasi-filosofi må en vel kunne si dreier seg om definisjonsspørsmål hvorvidt det er dette eller hint, men det som iallefall er klinkende klart, er at det finnes et betydelig antal mennesker der ute jeg på det sterkeste vil fraråde å følge tidens trend med å ‘være seg selv’ fullt &% helt. -Mennesker som etter mitt syn så absolutt ville vært best tjent med å lete opp vel ansette, sjarmerende og sympatiske folk for å kopiere personlighetstrekk, så disse derav tar over for de sider som utgjorde vedkommendes sin usmakelige og/eller hinsides irriterende egenart! 

 

FOTO:  DF Foto. 

 

Jeg elsker å gjøre modelloppdrag rett & slett pga ‘rollene’ en spiller i stemningen, energien & apellen som skal presenteres gjennom bildet, så jeg har funnet frem noen eksempler på ulike fremtoninger som er iboende denne ene, lille ‘pakken’, som er meg.. Selv etter alle de årene som er gått siden jeg startet med dette, vil jeg  imidlertid aldri slutte å forundres når jeg blir fremlagt bilder hvor jeg utstråler en type jeg ikke har noe til felles med i det hele tatt! Å se den fromme som sitter å ber, er nesten som å få innsyn inn i et paralellt univers!  

Menns elendige treffsikkerhet på toalettet!

I kjølvannet av mine ‘toalett-forpliktelser’ på jobb i går kveld, vil jeg gjerne si et par ord om menns etterlatenskaper i dette rommet.. 

Jeg skjønner simpelthen ikke greia!.. 

Hvorfor i himmelens navn syntes det å være stein hakke umulig for menn å treffe et såpass stort mål på så kort avstand!?  De har hatt dette ‘utstyret’ sitt siden fødslen, men kan fremdeles ikke håndtere det! 

En kan begynne å lure på om det er noe med øynene deres som hindrer de i å se urin, i og med at de etterlater seg skvetter overralt når de forlater rommet?.. 

Jeg mener.. Om handicapet var relatert til sikteegenskapene, ville vi vel neppe ha overlevd som art, med tanke på at menn opprinnelig var jegerne i husholdningen, hvilket de har vært helt frem til nyere tid. Og det er jo fremdeles plenty av menn som jakter, for den saks skyld. -Menn som treffer et flygende mål på lange avstander, lynkjappe kaniner løpende mellom busker & trær, osv, men som av en eller annen grunn alikevel bommer på det store hullet rett forran dem når ‘tanken skal tømmes’. Dette fortoner seg fullstendig ubegripelig i mine øyne. 

Jeg kan simpelthen ikke forstå greia! 

 

FOTO:  DF Foto.

 

Utseendepress for viderekommende

I det rådende, -udelt positive, fokuset på utseendepresset blandt unge, vil jeg minne om at den eldre garde [les: 35+] oxo utsettes for et særs ødeleggende utseendepress; Nemmelig ungdomsfikseringen. 

 

En ung verson av ‘selv’ på modelloppdrag for ‘sommerhåret’ 

Nå er det sikkert unge lesere som er i ferd med å klikke seg videre med tanken ‘Dette gjelder jo ikke meg’. – STOP! Det gjelder faktisk i aller høyeste grad ‘deg’ like fullt som det gjelder meg, og alle andre for den saks skyld. Jeg er fullt klar over at det lyder som svada, men selv om det kan virke lenge til du er 30 -35 år nå, er det faktisk ikke det! Plutselig slår det deg som et knyttneveslag i magen at du er farlig nærme 30 -års dagen din. -En dag som for mange av dere vil bli like grusom som den ble for meg.. Og derfra er sirkuset i gang, og bursdager er noe som for all fremtid vil bli assosiert med alt annet enn glede.. 

Grunnen er så enkel som at kvinner i den vestlige kulturen blir ansett for å være ‘ferdig’ i god tid før de i det hele tatt har kommet halvveis i livet! – Og dette er faktisk en jævlig ødeleggende faktor i vårt samfunn! At selv ikke anti-age produkter og annet for folk på 65+ ikke har latt seg markedsføre av modeller over 35, og kun småroller som bestemødre har vært tilgjengelig for kvinner over 40 i filmbransjen, -uansett om kvinnens mannlige motspiller har vært 20-30 år eldre, har spredt seg som en farsott rundt til samfunnet forøvrig. Ei dame på 35+ har ikke lenger vært å anse som attraktiv, med den følge at ektemenn har byttet de ut for ‘jentunger’, for ikke snakke om de problemer det har ført med seg i yrkeslivet, hvor de mest kvalifiserte faktisk har hatt vanskeligheter med å få jobb, fordi arbeidsgivere heller har prioritert yngre, rett & slett fordi de er yngre.. Nå skal det imidlertid sies at det langt fra er gitt å være en fordel å være ung & nyutdannet heller, da en god andel av arbeidsgiverne rundt om går for det umulige; En ‘noen-og-tjue’ -åring med årevis av erfaring. 

Den oppmerksomme leser har kanskje lagt merke til bruken av perfektum (har vært)..(?) 

Det er fordi vi i løpet av de senere år har sett en tendens til en endring på dette området. Mye av æren for dette, ligger hos 90 -tallets supermodeller [Cindy Crawford, Vendela Kirsebom, Naomi Campbell, Heidi Clum, for ikke snakke om Kate Moss, m.fl] som fremdeles holder koken. Videre har TV-konseptet ‘Real housewives in…’ vært et uvurdelig bidrag på dette området. Dette er blandt tidens desidert hotteste Amerikanske reality-konsept for tiden, som innebærer at vi får følge en gruppe successfulle [og ikke minst stein hakke gale] kvinner fra diverse byer/områder i USA, bla.a Beverly hills, New-York City, New Jersey, Dallas, Orange county, m.fl. Det er kun takket være den snu-operasjonen de har startet som f.eks har gitt meg muligheten til å gjøre ‘come-back’ som modell i en alder hvor noe slikt hadde vært like realistisk som å håpe på en inbydelse fra NASA til å delta på en chartertur for å sjekke forholdene på Mars kun 10-15 år tidligere. Men det er fremdeles langt igjen! 

Dette gjør at det ikke bare er min elsk for å gjøre modelloppdrag som gjør at jeg ivrer etter å holde dette gående så lenge som mulig. Det har faktisk blitt til noe langt større enn meg selv, i form at det er mitt bidrag [hvor lite det enn måtte være] til fortsettelsen av denne tendensen vi nå ser

Den aller mest populære av det nevnte serie-konseptet med ‘husmødrene’, er den fra Beverly Hills. Kanskje ikke så rart, da disse oxo bringer Holywood glamouren med seg inn i TV ruten. En av de to originale deltagerne som fremdeles er med, Lisa Vanderpump har dessuten fått sin egen spin-off serie, ‘Vanderpump rules’, hvor vi følger henne og hennes ansatte i den populære resturanten SUR. Om noen har sett denne, vil de antagelig forstå hva jeg snakker om når jeg sier at introen her, hvor de unge ansatte presenteres en etter en, før Liza Vanderpump selv dukker opp på en dronnings vis til slutt, mer enn noe annet jeg har sett demonstrerer at skjønnhet er like fullt tilstede hos en moden kvinne som hos en 20 -åring. -Den er bare annerledes. 

Mens unge har en søt, frisk, og tildels troskyldig form for skjønnhet, demonstrerer den nevnte fru Vanderpump til fulle den classy -typen av skjønnhet som er uoppnåelig for en under 30, og vanligvis ikke lar seg oppnå før en får ytterligere 10 år på baken. Det er en slags dronning-aktig greie der som er aldeles ‘priceless’. Her er det ikke snakk om å holde seg godt, eller se fantastisk ut for alderen. Dette er ei dame som ser ‘smashing’ ut, period! 

Når vi er inne på dette med ‘komplimenter’ av typen ‘flott -for alderen’, er dette det desidert værste jeg hører. Jeg blir faktisk skikkelig forbannet hver gang en variant av den der dukker opp, -og nå har jeg kommet dithen hvor de første har begynt å rulle inn for mitt eget vedkommende oxo, -og jeg er da selvfølgelig minst like lite i stand til å beherske meg i så måte. Jeg mener.. Enten ser en bra ut, eller så gjør en det ikke! -Uansett alder! ‘Du holder deg fantastisk godt’, ‘flott for alderen’, etc er det samme som å si ‘du ser ikke fullt så jævlig ut som andre på din alder’, eller noe i den duren. -Og dette er noe jeg gir uttrykk for, i glatte ordlag, uansett hvem jeg måtte fornærme, hvor mye, og hvor upassende det ellers måtte være. For meg, finnes det faktisk ikke større fornærmelser enn akkurat det der! Å si en ser mye yngre ut enn alderen tilsier, er ytterst velkomment, men IKKE ‘så pen for alderen at jeg ville tatt deg for å være yngre’. -Skjønner!?.. Skal du gi meg et kompliment, vil det bli særs vel mottatt, men for å være et kompliment forutsettes at det faktisk ER det. -Og dette innebærer enkelt og greit at enten ser jeg flott ut, uten noen tilføyninger, ellers er du best tjent med å holde kjeft. -Enkelt og greit.. 

FOTO: DF Foto.

 

 

Prøverommets [djevelske] paradox!

På bakgrunn av klesforretningenes ganske så åpenbare, vil jeg si, mål om salg gjennom å få kunden til å føle seg mest mulig attraktive i klærne de vurderer å handle, faller det meg fullstendig uforståelig at samtlige av disse butikkene er utstyrt med prøverom hvis speil og lyssetting sier det stikk motsatte!

 

Vinteren har endelig sluppet taket og det er under en mnd. igjen til 17 mai, hvilket innebærer at det er høysesong for kleshandel i Norge. Vintersalget er ugjennkallelig over for denne gang, og butikkene bugner av nyheter for våren & sommeren, og de ansatte tripper der de farer rundt fra den ene konden til den neste med nyslipte selgeregenskaper og boostet til randen av inspirasjon fra diverse bransjetreff med leverandører.. Vi er velstående, og konkurransen er hard, så butikkmedarbeiderne vet nøyaktig hvordan de må gå frem for at vi som kunder skal legge igjen så mye som mulig, og dette går helt enkelt ut på å få oss til å føle at vi tar oss best mulig ut. Det antrekket vi oppfatter oss selv som mest attraktive i, det kjøper vi! 

At handelsstanden så vel som den enkelte selgers success i hovedsak står og faller på den grad av vellykkethet og velvære kunden gis inntrykk av følger produktene de vurderer å kjøpe. Sitter en med følelsen av å se ‘smashing’ ut i et antrekk, er sjangsene store for at en ender opp med å kjøpe det selv om prisen er langt høyere enn hva en i utgangspunktet hadde gitt seg råd til å bruke. Dette gjør det fullstendig ubegripelig for meg at de samme butikkene er utrustet med prøverom hvor lys- og speilsettingen viser det stikk motsatte! Er det noe som kan få selv den mest narsissistiske selvdigger til å få komplekser rundt eget utseende, er det å stå forran speilet i et prøverom! 

Det er jo ikke snakk om å motarbeide seg selv her heller da, når de på den ene siden legger alt av ressurser inn i å få oss til å føle oss vakre & attraktive, mens de på den andre siden installerer prøverom hvor speil- og lyssettingen er mindre flatterende enn selv den grelleste baderomsbelysning! Selv er jeg svært så heldig i og med at det ikke behøves noe prøving for å finne ut hvorvidt plagget i str. XS el S, ev. 34 el 36 er lange nok på armer & bein. Dette sparer meg for traumatiske selvtillitsknekk på de fleste handlerunder. Men nå & da må jeg oxo til pers, og plaggene jeg må til pers på, oppveier i aller høyeste grad det jeg blir spart for i redusert antall; Jeg er nemmelig avhengig av å prøve bikini & badetøy. Det værste av det værste en kan utsette seg for innen prøveromshelvetet. -Og gjerne flerfoldige alternativer før jeg handler..

Når det kommer til badetøy, er det nemmelig en absolutt nødvendighet å finne det alternativet hvis overdel i størst mulig grad er i stand til å lyve på meg et frontparti jeg ikke har. -Og her er dette av en el annen grunn ikke gitt kun ved å se og kjenne på plagget som ved undertøy. Her er det både sjangsen større for at ‘skinnet kan bedra’, samt at her er det heller ikke snakk om noen overdel som kan tre støttende til gjennom et flatterende snitt. På badetøyfronten står og faller min komfort i egen kropp på overdelen. Så ærlig må jeg være om egen utseendefiksering.. 

Dette innebærer altså at ethvert kjøp av nevnte plagg innebærer å utsettes for prøveromshelvetet i avkledd helfigur. -Ofte ender det med en kanefart inn og ut av disse satans avlukker da det ikke lett lar seg gjøre å finne frem til det mest flatterende alternativet når en settes i et så lite flatterende lys at selv ens aller beste sider gis skavanker i hytt & pine som ikke fremkommer i noen andre sammenhenger! Ikke bare blir min kroppslige ‘forse’ i form av ange, celullite-frie bein & sprettrumpe torpedert til i stedet å fremstå som ‘anything but’. -En får jo til og med cellulite i ANSIKTET i det jævla lyset der inne! Intet er så galt at det ikke er godt for noe, så når jeg så endelig befinner meg vinterbleik under sesongens første møter med solen, gjør prøveromstraumet i forkant at jeg faktisk føler meg helt grei, og ikke minst lettet over at figuren er tilbake i normal forfatning.. 

Hva som forekommer meg fullstendig ubegripelig i denne sammenhengen, er at det i en bransje hvor konkurransen er stor, i et land hvor kundene er beint frem rike, ikke er en eneste butikk, så vel meg bekjent, hvor en el. annen har lagt merke til, -og gjort noe med dette salgsbransjens paradox. Ved å legge litt ressurser i å snu på det uflatterende lys kundene får se seg selv i, om ikke det motsatte lar seg gjøre, så iallefall til å gi et reelt speilbilde av vedkommende er det jo bare nødt til å ligge et enormt potensial for økt salg! Jeg er iallefall ikke et øyeblikk i tvil om at det er både gull & grønne skoger i vente for den første klesforretningen som ev lykkes i å få til en prøveromsinretning hvis speilbilde er i tråd med det som er selgerens intensjoner, -nemmelig et flatterende! 

 

FOTO:  DF Foto.

Den Kloke Kondom!

Ja, du leste riktig. -Ja, overskriften er i aller høyeste grad relatert til innholdet. 

Klodens menn er nemmelig gitt muligheten til å få sine prestasjoner evaluert av kondomen som benyttes under akten! 

Galskapen, som er gitt oss av det britiske selskapet British condoms, og går under navnet ‘The smart condom’, gir seg så langt i fra med nevnte evaluering av innsatsen i sengehalmen. Her får du nemmelig servert alle tenkelige data relatert til den gitte sex-akten spesielt så vel som statistikker & oversikter over hvordan du presterer generelt. 

Eksempelvis kan nevnes: Hvor lenge holder du ut?, Hvor mange kallorier har du svidd av? -Og hva rytmen angår, kan ‘Kondom Klok’ opplyse om både farten du holder, så vel som antall ‘bangs’, og antall ulike stillinger du har klart å komme opp med i løpet av gitte samleie, i løpet av en uke, måned og år!! Videre gir den deg eksakte mål på utstyret, både hva angår bredde [i diameter] og lengde! – Og som om ikke det var nok, evner den pokker ta å avdekke lumske sykdommer du eventuelt har dratt på deg under den siste gutteturen til Grand canaria oxo!.. 

Selskapet garanterer full anonymitet, og at ingen av de oppkomne data skal kunne komme i gale hender, MEN den enkelte kan imidlertid selv velge å dele dette her med venner & bekjente, -eller med hele verden, for den saks skyld.. 

Dette produktet er så ‘far out’, at enhver oppegående leser vil tvile sterkt på at dette produktet faktisk eksisterer. Dere vil garantert google det, akkurat som meg, så dere kan liksågodt bare  KLIKKE HER så kommer dere direkte til resultatet av mitt søk (he he)

At det beviselig eksisterer er nå en ting. Enda merkeligere er det i mine øyne at folk faktisk kjøper det! Jeg mener.. Hvem faen vil ha dommen for hvor god eller dårlig en er i sengen!? -Eller for å si det som sant er; Hvem faen er villig til å risikere den totale selvtillitskollaps som er dømt å følge en eventuell ‘slakt’ fra denne ‘anmelderen’ at sex aldri kan bli det samme igjen!?.. Tidligere tiders marerittscenarie med ei dame som dømmer dine prestasjoner nord & ned til venninneflokken og ens bekjentskapskrets i videste forstand er jo INGENTING i forhold til en kritiker-slakt fra en komputerhjerne! Ei dames slakt, er jo tross alt bare en subjektiv vurdering fra ei ‘pissmagge’. Dette her er en teknologisk, fullstendig objektiv, og ikke minst hinsides detaljorientert vurdering foretatt av nyeste datateknologi! Greit nok at denne dommen ikke er gitt å bli spredd ut til allmennheten, men det må jo være en rimelig mager trøst når DU vet det! -Og med denne nedbrytende kunnskapen i bagasjen, vil det brått ikke være noe botemiddel tiden har å benytte for å lege dine sår etter at hun som ellers ville ha blitt ‘piss-magga’ har gjort din elendige udugelighet til kjenne for alle og enhver! 

Sist men så absolutt ikke minst, vil det å komme trekkende med topp-evalueringer iallefall IKKE falle heldig ut for fremtidige ‘friere’ for mitt vedkommende, da det å påvise narsissisme neppe kan gjøres på en mer treffsikker måte. -Aldri så galt at det ikke er godt for noe, med andre ord.. 

 

Å sulte ihjel med full mage

Først var det fettet som ble svartmalt som kostholdets mann med ljåen..

– Nå er turen kommet til sukkeret!.. 

For noen år siden, ble fettet lansert over det ganske land som den store stygge ulven som bar lovnad om den for tidlige død for alle & enhver som tok utysket i sin munn. Dette ble proklamert som en gitt sannhet, -en sannhet som var opplest & vedtatt, uten fnugg av tvil.. Og folk kjøper det selvfølgelig, som seg hør & bør, uten å stille et eneste kritisk spm om noe som helst i så måte..

Faktorer et kosthold nærmest ribbet for fett fører med seg, som f.eks alternative kilder for tilskudd av de fettløselige vitaminene, A,D,E & K lot ikke til så mye som å streife tenke-boksen til et menneske. -For det ble jo snart gjort klart at det flerumettede fettet var unntaket som bekreftet regelen, og at en derav kunne hive innpå med fisk som før. 

-Men, stopp en halv, nå!.. Dette ble jo lansert før fisken ble kul, eksotisk, og fikk navnet sushi, så dette med å ‘hive innpå’ ble heller noe slikt som ‘vi burde virkelig forsøke å få ned en fiskerett i uken.. Fiskeboller & vekselsvis fiskepinner på tirsdager, siden den dagen er kjip ‘beyond repair’ alikevel, og for de sunneste ble en makrell i tomat-boks åpnet til helgefrokosten. -Ergo; Dette holder ikke. 

Så.. Da [selvproklamerte] vegetarianere hadde kommet opp i et antall hvor det usunne fettet sammen med parolen om at kjøttetere var dyreplagere på linje med pelsdyroppdrettere gav de status som det politisk korrekte innen å ta vare på seg selv, så vel som å ha kjærlighet for dyr & natur, var vi kommet dithen hvor fett-spøkelset ikke kunne tynes lenger. Folket trengte en ny skjult kostholds- og livsstil-satan å samles om i panikk, dødsangst & frafall av gode hvis success skilte klinten fra hveten blandt de korrekte, -og de fikk sukkeret. 

Jeg husker lanseringen av den nye syndebukken som det var i går; Godteriet måtte fjernes fra kasse-området i butikken hvor de fristet til impulskjøp! -Og det ved lov! Deretter fulgte maset om brusen, og prisene på sukkerholdige varer måtte opp, -mye & fort! Disse djevelens sukkerdemoner måtte avgiftsbelegges på samme måte som sigaretter!

Nå har det [heldigvis!] ikke gått så galt som de ville, -hvilket jeg går ut i fra har sin årsak i at de lykkes med å indoktrinere ‘fy, fy, sukker dreper’ som den nye [udiskutable] sannheten, såvel som avhold som den politisk korrekte livsstil å gå for. 

Som med fettet, blir det heller ikke her stilt kritiske spm vedrørende sannheter en får servert. -Spørsmål som f.eks kunne dreid seg om sukkeret som rask energikilde, for ikke snakke om kosen & livskvaliteten som følger det ‘søte liv’.. Aller mest urovekkende, er det imidlertid at light-brus variantene nå blir lansert som det sunne alternativet. Kunstige søtningsstoffer skal brått ha vist seg å være helt ufarlig alikevel, og da sikter vi selvfølgelig til de ‘naturlige’ kunstige søtningsstoffene som brukes i dag, -i det som ikke lenger heter ‘light’, må vite, men ‘zero’ & ‘max’. Disse søtningsstoffene har nå enten sluttet å lure insulinproduksjonen, og derav rote til blodsukker-prosenten til de som ikke har diabetes, eller så gjelder nye regler for disse naturlige kunststoffene!.. 

Roten til hysteriet, er den økende fedmeproblematikken i den vestlige verden. At dette var/er et problem som en er nødt til å iverksette tiltak for å løse er hevet over enhver tvil. Men fedme skyldes overspising! -Gjerne i forbindelse med genetisk anlegg for å legge på seg, lav forbrenning, så vel som lavt stoffskifte. Men det koker ned til overspising, hvilket igjen skyldes manglende selvdisiplin & regelrett latskap. Jeg er fullstendig klar over at å si noe slikt som dette her er en synd som får høylytt banning i kirken til å fremstå som en korsanger som synger alt i et av refrengene i stedet for sin gitte sopran. -Men det er nå en gang slik at hvor langt utenfor de politisk korrekte rammer, -og derav hvor uakseptabel og ikke minst ubehagelig en slik stadfestelse måtte være, forandrer det ikke fakta. Ting er som de er, uansett hva vi måtte syntes om det!.. 

Når det er sagt, er det like viktig å merke seg at det det her er snakk om IKKE dreier seg om folk som er kraftig bygget, og ei heller de som kan karakteriseres som litt lubne, for den saks skyld. -Vel og merke så lenge vekten holdes på et noenlunde stabilt nivå hvor bevegeligheten ikke er hemmet av tyngde, og at en er frisk og rask. Å være kraftig bygget, er i seg selv like positivt i denne forstanden som åp være sylslank, -om ikke bedre. 

Det det dreier seg om, er OVERVEKT. -Noe som i varierende hastighet og forsåvidt oxo i ulik grad oppstår ved at en over lengre tid innhtar fler kallorier enn en forbruker. -Enkelt & greit, sånn er det. Hvor fort & mye dette eskallerer er overhodet ikke lagt opp etter rettferdighetsprinsippet om at lik ‘forbrytelse’ gir lik ‘straff’, men verden har desverre aldri brydd seg noe særlig med denne rettferdigheten dens innbyggere driver å kjater om.. [Hadde det vært så vel, ville undertegnedes antall kyssede frosker i form av håpløse dater & vrakede menn kvalifisert til å være eforisk lykkelig gift & forgudet av arve-prinsen av fucking Saba]. 

At alle vi som IKKE har et overvektsproblem skal påtvinges et kosthold med stadig færre kallorier, er derimot IKKE veien å gå. For mitt vedkommende, som faktisk er blandt det mindretallet som må telle kallorier og styre for ikke å gå NED i vekt grunnet lav forbrenning, legges jo selvsagt denne typen endringer i  matens generelle næringsinnhold godt & fort merke til. Men det gjør det ikke mindre urovekkende m.h.t helsen til de ‘normal-vektige’, om en kan bruke det uttrykket. Kalloriinnholdet i maten er jo rett & slett et annet ord for energiinnhold, -hvilket faktisk betyr at det å få i seg kallorier er matens aller viktigste funksjon! Kallori-innhold = hvor stor energitilførsel kroppen får av å innta oppgitt mengde [100g] av gitte matvare. Fjernes for mye kallorier, sitter vi tilslutt igjen så stappet at vi ikke kan få ned en bit til, -med dog uten å ha fått tilført kroppen den tiltrengte dosen av energi. -Ergo; I ytterste konsekvens ender vi opp med å sulte i hjel med, -eller snarere på grunn av stapp fulle mager!!.. 

Som konklusjon, vil jeg rette følgende instendige appell til mine kjære landsmenn, og forenede i den vestlige verden forøvrig.. 

Vi i vår kultur kan se tilbake på flere hundre år med eventyrlig fremgang på alle tenkelige plan; Industriell, økonomisk, vitenskapelig, og ikke minst hva angår medisin og derav levealder. Bare siden andre verdenskrig har den forventede levealderen steget i forrykende hastighet frem til i dag. Folk fyller 100 år ‘left, right & center’, for ikke snakke om at en i dag blir ‘gammel’ flere tiår senere enn bare for et par generasjoner tilbake! Det er bare å se på hvordan dagens 70 -åringer freser i vei jorden rundt i sin pensjonisttilværelse, mens de for 30 år siden nærmest var gitt å stabbe rundt med stokk & rullator ved fylte 75! -Og denne endringen, mine damer & herrer, har funnet sted hos folk flasket opp på tradisjonell norsk/vestlig husmannskost. -Hvilken for samtlige områder & land består av en salig blanding av sukker/karbohydrater, grønnsaker, frukt & bær som seg hør & bør, og sist men ikke minst fett. -Det være seg vilt, fisk fjærfe, svin & storfe. Vi mennesker har evnen til å fordøye både vegetabilsk & animalsk føde av den enkle grunn at det er en blandingskost vi skal gå for! Det er DETTE kostkoldet som har vært fundamentet gjennom all den tid med bedre helsekår & hinsides økning i levealder! -Og er det noe jeg ikke begriper, og derav motsetter meg, er bruddet på prinsippet ‘never to change a winning team’. 

Avslutningsvis, ser jeg meg oxo nødt til å stoppe eventuelle anklager om å være av samme alen pelsbrukere. For mitt vedkommende har det så lenge jeg kan huske vært av ufravikelig betydning å finne ut av hvor kjøttet en velger å spise kommer fra, -i den betydning å finne ut hvordan dyrene hadde det da de levde. Her legges betydelig med ressurser ned på å kun handle kjøtt fra gårder hvor dyrene levde et godt liv [hvilket oxo gjelder for meieriprodukter & egg]. Fjærfe kjøper jeg overhodet ikke, da selv de beste innen denne virksomheten ikke er godt nok. Aller helst spiser/kjøper jeg viltkjøtt da det i dettes natur ligger at de har levd som naturen har foreskrevet, hvilket like fullt gjelder at de blir tatt av et rovdyr, som i dette tilfellet koker ned til å bli meg.. 

Forhåndsregler for redusert overgrepsrisiko vs skyldsspørsmål mot overgrepsofre

I kjølvannet av #metoo -kampanjen, har kunsten å kunne skille mellom det å føre deler av skylden for overgrep over på ofrene, og anbefalinger om å ta visse forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for overgrep gått fra vanskelig til nær sagt umulig. For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter. 

Her er det i mine øyne en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter. 

Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være. 

Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg.. 

 

FOTO:  DF Foto.

Pandora’s [mail]box

Kjære grønne utyske, der du henger på stativet med mitt navn, hvilket er det eneste som skiller deg fra de 7 andre som henger der ute med hver sine navn på.. Vi som faktisk var de beste venner en gang, er definitivt ikke det nå…

 

Hva var det egentlig som skjedde med oss to? Du pleide jo å inneholde flotte & morsomme overraskelser til meg flere ganger i uken, og nå er det bare dritt å få fra deg! Den gang, i de gode, gamle dager, betydde dagens leveranse fra deg hyggelige brev, kort & små overraskelsespakker. Nå, derimot, er den gamle gleden ved å åpne deg erstattet med gru, hvorav spenningen kun består av i hvilken grad du vil klare å forsure dagen min! Jeg som var så glad i deg og inneholdet ditt.. I dag kan jeg ikke annet si enn at jeg hater deg! -I ordets fulle betydning.. 

Det har faktisk ikke vært annet enn dritt fra deg på årevis! En gang var en leveranse kun bestående av reklame & fjas dagens nedtur, mens det i dag er det stikk motsatte. Det som kun var dritt, er i dag ensbetydende med å få en dag uten en dritt som skal betales! 

Ikke engang til jul, unner du meg å finne selv den minste gledelige ting blandt innholdet ditt! De koselige kortene i papp med håndskrevne hilsner finnes knapt nå som vi istedet sender syngende engler og dansende nisser til hverandre på nett. Ja, jeg vet at det ikke bare er DIN skyld at vi har røket uklar, for jeg har jo latt dine likemenn over land & strand gå for lut & kaldt vann ved ikke å fore de med gode og glade ting jeg oxo! Det bare BLE sånn, er og vil bli sagt uttallige ganger i vemod, og jeg beklager virkelig at det er det nærmeste jeg kommer en forklaring på dette som har skjedd med oss to. Inboxen har på mange måter tatt over som de hyggelige brevenes leverandør, og jeg erkjenner min rolle i at denne på så mange måter har fått ta din plass.. Men jeg syntes nå du går litt vel langt med denne hevnaksjonen din!.. 

Det er nå engang fremdeles kun du, og du alene som er fysisk i stand til å overraske med med små gavepakker. Likeså er det fremdeles flere måter som gjenstår for deg å gjøre dagen min glad på! Du kan f.eks meddele at jeg får penger igjen på skatten. -Da blir jeg glad! -Eller det kan være at jeg f.eks har betalt for mye på strømmen, og du dermed kan overraske meg med en regning a kr. 0.00, -. Det vil oxo være svært gledelig!.. 

En må gi & ta i et forhold. -Og om du bare hadde kunnet inneholde et aldri så lite lysglimt en skjelden gang, så skal vi kanskje se at mitt hat forhold- vil kunne endre karakter til noe slikt som et ambivalent forhold oxo! Men sånn som situasjonen er nå, kan jeg desverre ikke annet enn å hate deg for all den dritten du daglig har på lager til meg. – Skjerp deg, din grønne faen!  

Dette er hva jeg vil ha, og ikke de bankgiro slippene du prakker på meg nesten hver bidige dag! 

 

 

De sultne barna i AMERIKA…

At fjordårets fatale presidentskifte ville få katastrofale følger for landets allerede skakkjørte økonomi, og derav føre til at levestandarden til den gjengse amerikaner på ny ville rase i fritt fall nedover, kommer overhodet ikke som noen overraskelse. Ei heller at antallet fattige er på full fart oppover, med de onde sirkler som følger denne utviklingen. – Men at det var SÅ galt som jeg nettopp fikk vite, overgår selv mine ‘dommedagsprofetier’ for Trumps USA.. 

For jeg trodde faktisk hverken på kilden jeg hadde forran meg eller mine egne øyne da jeg leste at hele 1/6 av innbyggerne i ‘mulighetenes land’ faktisk er rammet av hungersnød, og i følge Powerty USA er over 40 mill. ut fattige i ordets fulle betydning, og nær 20% av [alle] landets barn!  Men etter å ha fart rundt for å etterprøve dette vannvittig høye antallet, var det bare å ta inn over seg at tallene talte sitt tydelige språk; De fries land & de modiges hjem, som siden krigens dager har vært blandt våre nærmeste allierte, på sett & vis  er i ferd med å bli et u-land! 

Ved nærmere ettertanke er det faktisk lite å bli forundret over.. USA huser fremdeles klodens rikeste, og disse, som utgjør 0.01% av befolkningen, blir bare rikere & rikere, mens de fattige stadig blir fler, så vel som de blir fattigere og fattigere. Det er slått fast at de nevnte 0.01% eier like mye som resten av befolkningen til sammen, og dette har vi jo sett før! Det er det samme opplegget som har ført det ene u-landet etter det andre lukt til helvete. -Det være seg med eller uten en pågående krig som bidrar til å forsterke forskjellene ytterligere  

Sultkatastrofer, hungersnød & medisinsk hjelp utenfor rekkevidde så vel som ikke-eksisterende livsnødvendige medisiner, er noe vi forbinder med Afrika, og derav noe vi her i vesten når sant skal sies har hatt et distansert forhold til, selv om det er aldri så skamfullt å innrømme.. Men selv om den fysiske avstanden slettes ikke er noe mindre, er den kulturelle avstanden imidlertid langt mindre. Amerikanerne er en del av dagliglivet vårt, gjennom alt fra TV skjermene rundt om i de tusen hjem, til det faktum at dette ikke bare dreier seg om en av våre nærmeste allierte, men som også gjennom hele etterkrigstiden har vært å regne som vår store beskytter. Vi har stått trygt & godt under deres vinger gjennom den kalde krigen såvel som at eventuelle terrorangrep fra muslimsk fundamentalistisk hold vil innebære et helvete for den/de nasjoner som måtte ha støttet dette angrepet. Samlet sett gjør dette at det som rammer USA & dets innbyggere, føles ekstremt mye nærmere enn den geografiske avstanden skulle tilsi. 

Om vi liker det eller ei, er det nå engang slik at vi menneskers empati øker i takt med den nærheten vi har et katastroferammet land og et nødlidende folk, på samme vis som et drap som har funnet sted i vår umiddelbare nærhet, og/eller gud forby på noen vi kjenner fører til enorme reaksjoner, mens drap på ukjente på andre kanter av landet nærmest går en hus forbi. -Og på det nasjonale plan, er USA for en storebror å regne, så jeg er ganske spent på hvordan dette vil utarte seg når det norske folk blir klar over omfanget av denne sultkatastrofen i Amerika.. Jeg har ikke engang noen holdepunkter for å kunne si noe om sannsynligheten for hvorvidt folk flest i det hele tatt være i stand til å ta det inn over seg.. Det kan resultere i alt fra nødhjelpsaksjoner uten sidestykke til at de blir ansett for å ha seg selv å takke ved at de valgte å gi sin stemme til Donald Trump.. 

Uansett er det over 40 millioner enkeltmennesker som lider bak denne prosentangivelsen, og de blir iallefall ikke bedre skolert, og derav i stand til å stemme i tråd med det alternativet som i størst grad vil tjene deres livssituasjon ved å innta en ‘I told you so’ holdning, og gi faen i å hjelpe! 

Videre indikerer disse tallene i aller høyeste grad en total endring i vårt verdensbilde, hvilket iallefall øker muligheten for at vi faktisk kan bli i stand til å ta inn over oss det traumatiske i å leve under slike forhold, hvor en faktisk ikke kan si hvor lang tid det vil ta før neste måltid..