‘Corona-Politiet’

Mens det hyles i vei om stadig strengere smittevernstiltak fra alle kanter, føler jeg en stadig sterkere uro over konsekvensene av den stadige innføringen av nettopp nye og strengere smittevernstiltak. For i mine øyne, har det som for snaue tre uker siden begynte i en nasjonal solidaritetsånd, utviklet seg til å bli et overvåkningssamfunn bestående av selvgode angivere. Det føles rett og slett som om mamma-politiet har slått seg sammen med klima- og miljøpolitiet + KrF-moralistene og gjort statskupp!..   

 

 

For det som for snaue tre uker tilbake var et demokrati, i bunn og grunn bestående av et soledarisk folkeferd, minner stadig mer om et angiveri av en politistat, med et stadig mer hissig ‘Corona-politi’ i førersete. I løpet av de skarve 20 dagene som er gått siden de første påleggene ble innført, har slikt som den dypt forankrede retten til ‘privatlivets fred’ nærmest blitt eliminert, da det nå oppfordres til overvåkning med et ditto angiveri over en lav sko; Her kan nevnes befaring av hytteområder, tråling av gater og offentlige steder for å kontrollere at ingen følger overgår fem personer, osv, osv. Som om dette ikke var mer enn nok, er det også blitt åpnet for dør til dør-aksjoner for å etterfølge de eksisterende pålegg om max antall besøkende.

‘Alle’ later til å være av den oppfatning at de er omgitt av reinspikkede ‘virus-bomber’ som gir faen i alt og alle, fullstendig blinde for at vi har kommet dithen hvor det er oppstått en rekke paradox som gjør det umulig å innfri et pålegg uten å bryte et annet. Det best forklarende eks. på dette, er hvordan folk på den ene siden hyler ut sine forbannelser over hyttefolket, samtidig som det tilsynelatende er like galt å etterfølge dette kravet å bli hjemme. For da er det nemmelig galt at biler parkeres for  nære hverandre, for ikke snakke om at mennesker passerer hverandre med typ 90 cm avstand kontra en full meter på tur i de skarve fvriområdene det fremdeles er åpent for ferdsel! Videre kjeftes det av full hals over at folk holder seg til stier og merkede grusveier for å unngå å gå seg vill, mens de er rede til å lyse band over de 21 århunderets hekser som måtte begå dødssynden bestående av to familier sammen på tur..

Om en bare hadde kunnet rette fokus på hva som faktisk gjøres istedet for de feil som et menneske fra tid til annen tross alt er pokka nødt til å begå, tror jeg alt vil gå så mye bedre. – Og om en i tillegg sørger for å gjøre det å passe på seg selv til førsteprioritet, vil vi faktisk kunne se en ende på dette her innen overskuelig fremtid!

 

 

 

 

 

 

 

Frodiths fargeutfordring: LILLA!

Ja, da var vi faktisk ved veis ende i denne omgangen av FRODITHs fargeutfordring, i det vi runder av med dette lilla innlegget.  

 

Lilla fra sin beste side!

..For så å runde av med en raritet i anledning situasjonen vi befinner oss i.. Som følge av at jeg nå unektelig har blitt sprø, dedikeres gjerne store deler av en dag nå til å produsere alskens rariteter hva bilderedigering angår 😛

 

Karantene-klikk!

Uten andre input enn virusoppdateringer med dommedagsvinkling og et liv som leves gjennom mer eller mindre hjernedøde TV-serier, har det mentale forfallet nådd dikternivå.. 

 

* Det advares herved om et fullstendig meningsløst innhold, poetisk fremstilt av en elendig poet.. 

 

Klokken tikker, 

det klikker, 

Den tid isolasjonen vil forbli, 

desto galere blir vi. 

 

Klokken tikker, 

det bikker,

Dager fylt av reality på TV, sove og spise, 

fører oss hastig mot den fullstendige krise.  

 

Klokken tikker,

det bikker,

i det galskapen eskallerer i hjemme-asylet, 

er det bare meg du vil høre så hemningsløst hyle. 

 

Klokken tikker, 

det klikker, 

At jeg sitter her og skriver dette makkverk av et dikt, 

sier vel alt om forstandens eskallerende svikt.  

 

 

 

 

Dagsrapport fra hjemmeasylet!

Ja, da er det nok noen og enhver som er spente på å høre hva denne frøkna har geskjeftiget seg med det siste døgnet! – Og det, mine damer og herrer; Det er den meningsløsheten på et helt nytt nivå som vil dere få se resultatet av nå:..

 

Gry i løveutgave..

 

..- Jeg har nemmelig forsket på hvordan ansiktet mitt ville fremstått dersom jeg tilhørte en annen art!..

 

Tiger..

 

..- og som liten pusekatt..

 

Her har vi fått frem panda-Gry.

 

Kanin-Gry må vel sies å være urovekkende gjennkjennelig..

 

Her opptrer jeg i form av våre nærmeste slektninger i dyreriket; Sjimpansen..

 

..og gorillaen!

 

Ja, og slik går no dagan!..

 

Hvor langt er DU villig til å gå?..

Fra og med i morgen (tirsdag), trappes smittevernstiltakene ytterligere opp, samtidig som det etter alt og dømme vil bli erklært unntakstilstand. At omfattende tiltak ihverksettes, er selvsagt påkrevd når det dreier seg om en pandemi som for mange mennesker kan få fatale konsekvenser. Men på den annen side, mener jeg også det er på tide å finne ut av hvor langt vi er villig til å gå i anledning dette. Med andre ord; Hvor langt vil-og kan vi strekke oss mht tilsidesetting av grunnleggende demokratiske- og menneskerettslige prinsipper for å begrense denne smitten?..  

 

df-foto

 

Desverre vil denne problemstillingen neppe bli bragt på bane fra offisielt hold, da den panikken som råder gjør det fåfengt å få folk til å forholde seg rasjonelt til en slik henstilling på det nåværende tidspunkt. Slik tilstanden er pr. i dag, er antagelig panikken gjevnt over oppe på et nivå hvor man er uimottagelig for alt av uttalelser som skiller seg ut fra ‘normen’. Etter alt å dømme, vil en slik henstilling bli misoppfattet som forsøk på å bagatellisere situasjonen, og en oppfordring til ikke å ta de nødvendige hensyn mht smittebegrensning.

– Og dette er i mine øyne like skremmende som pandemien i seg selv, om ikke mer. Det opprinnelige utkastet til den kriseloven som ble innført for et par dager siden, gikk jo faktisk til det skritt å gi kongen (-hvilket altså vil si regjeringen) en seks måneders fullmakt til å sette samtlige av nasjonens lover tilside. Fritt oversatt, er faktisk betydningen av dette intet mindre enn et tilnærmet diktatur!..

 

[foto: business today]

 

Nå ble gudsjelov det opprinnelige utkastet moderert, men at noe slikt i det hele tatt kunne bli lagt frem uten at det avstedkom antydning til reaksjoner, skremte meg, når sant skal sies, faktisk langt mer enn denne viruspandemien har evnet å gjøre.  Den samme reaksjonen har jeg følt på etter å ha lest om lovpålegg hvis ordlyd er rene sharia-bestemmelser.

Det jeg vil frem til, er at det er så alt for lett å få folk til å frasi seg stadig flere, og mer dyptgripende rettigheter når situasjonen er slik den er, slik at vi brått kan befinne oss i en situasjon hvor det har gått for langt. – Hvor denne grensen går, vil selvsagt variere fra person til person, og selvsagt ikke et spørsmål det lar seg gjøre å gi noen form for konkluderende svar på. At jeg alikevel anser det for å være så viktig at vi tar for oss denne problemstillingen som enkeltmennesker, er rett og slett forankret i de demokratiske grunnprinsipper nasjonen er bygget på; Vi tar jo alle stilling hver for oss, for så at avgjørelsen tas gjennom at alle får avgi sin stemme. – Og for at folkets stemme skal være autentisk, er vi nødt til å trekke disse grensene på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at vår rasjonelle tolleransegrense er mest mulig inntakt, for å si det sånn.

Frodiths fargeutfordring: BURGUNDER!

Nå begynner det virkelig å dra seg til i FRODITHs fargeutfordring! Denne gang, er det nemmelig burgunderrødt som skal farge innlegget:..  

 

Den umiddelbare fargeassosiasjonen for burgunder, er og blir rødvin. Selv om jeg syntes disse vinene smaker like skrekkelig i dag som da jeg dyppet tungespissen i mine foreldres glass som barn, er den et delikat skue og ikke minst et stilig fotoobjekt.

 

Burgunder er en klassisk, elegant & stilren farge i en make-up hvor fokuset er lagt på leppene. 

 

Det er også ett og annet burgunderfarget å finne i garderoben, som f.eks denne jakken.

 

 

 

Frodiths fargeutfordring: TURKIS!

Og da var tiden kommet for det turkise innlegget i FRODITHs fargeutfordring:.. 

 

 

Jeg har et temmelig snodig, motsetningsfullt forhold til denne fargen, da jeg enten elsker- eller hater den, alt hvilken gjenstand det er snakk om, og fargetonen som sådan. Jakken jeg har på bildene over, er så et eksempel på turkis på sitt beste, sett med mine øyne.

Ellers er jeg jo nesten nødt til å inkludere den helturkise versjonen av ‘selv’ som utkom av en aldri så liten eksperimentell lekestund i Photoshop..

 

‘Feeling blue..’

Dum[e]dag!

Jeg er blandt de heldige som ikke har noe å frykte fra en eventuell koronasmitte, og som derfor følger de gitte retningslinjer av hensyn til andre. Men om viruset i seg selv ikke vil kunne skade meg, er jeg ikke like skråsikker når det kommer til den ørkesløsheten som følger at nær sagt alt mulig enten er avlyst eller stengt, samtidig som en er avskåret fra det meste av sosial omgang. Jeg har nemmelig grunn til å frykte at kjedsommeligheten vil kunne føre til merkbar reduksjon av min mentale funksjonsevne etter at gårsdagen i sin helhet ble benyttet til å se den svenske sesongen av Ex on the beach, inkl. oppfølgingsprogrammene i serien ‘Exet berettar allt’..  

 

[foto: discovery]
Torsdagkvelden ble dedikert til de siste episodene av Ex on the beach Norge og Paradise hotel, inkl. det ukentlige oppfølgingsprogrammet. 

 

Den påførte fordummelsen er imidlertid enda værre enn som så; Det hele startet allerede kvelden før med et ‘mini-maraton’ bestående av de siste episoder av både norges tredje sesong av skandalerealityen Ex on the beach, samt gode, gamle Paradise hotel..

Da fredagen så opprandt med et samfunn og sosialt liv i samme stillstand som dagen før, hvorpå min første tanke var at jeg normalt skulle tilbragt ettermiddagen og kvelden i fri galopp rundt i en resturant smekkfull av glade og hyggelige mennesker, surnet jeg som et melkeglass i solsteken. Slikt som å skifte ut av pysjen, dusje og den slags aktiviteter som hører et liv i den oppegående tilværelsen til, syntes fullstendig meningsløst, så jeg subbet uit på kjøkkenet hvor jeg grep tak i ei sjokoladeplate, en pose ostepop og en halvannen liter brus, for så å velte ned i sofaen..

 

[foto: discovery] De svenske unge og utagerende som fikk den tvilsomme æren av å fylle opp gårsdagen fra morgen til kveld..

 

Jeg har abonnement på Viaplay, hvilket er et sikkert valg i de stunder ens mentale tilstand ikke er tjent med dommedagsvinklede nyhetsoppdateringer hva det satans viruset angår. Her har en et bredt tilbud av alle tenkelige former for underholdningsprogrammer. Om jeg hadde innehatt en viss selvdisiplin, for ikke snakke om selvoppholdelsesdrift, ville nøyd meg med den passivisering som følger norske underholdningsprogrammer og/eller amerikanske sit-coms, men den gang ei.. Her gikk man ‘all in’, med den totale fordummelsen for øyet, og tro til med en skandalerealityets mega-maraton med varighet hele dagen til ende, hvor jeg så hele den svenske versjonen av Ex on the beach, i tillegg til oppfølgingsserien Ex’et berettar allt. – Deretter satte jeg prikken over i’en ved å google deltagerne for å se hva de hadde foretatt seg i tiden etter..

Dette er lavmål på et helt nytt nivå, -selv for meg.. Av den grunn, frykter jeg at idiotiet vil ha satt varige spor dersom jeg ikke skal kunne klare å bryte ut av amøbementalitetens favntak uten et virke utenfor hjemmet, og denne koronaperioden vedvarer.

Frodiths fargeutfordring: ORANGE!

Og så var turen kommet for det orange innlegget i anledning FRODITHs fargeutfordring! 

 

Dolly vet definitivt å vise orangefargen på sitt vakreste.  

 

Orange er definitivt en kul farge, men desverre så himla lite kledelig for meg. Dolly derimot, vet virkelig å bringe denne fargen til sin rett!  

 

 

Men når det er sagt, har fotokunsten vist seg å kunne få ting som overhodet ikke funker i virkelighetens verden til å bli ‘as cool as it gets’, slik som mitt orange hår (hvilket gudsjelov var en skum-farge som lot seg vaske ut etterpå) i denne photo-shooten..   

 

foto; df-foto