Mens det hyles i vei om stadig strengere smittevernstiltak fra alle kanter, føler jeg en stadig sterkere uro over konsekvensene av den stadige innføringen av nettopp nye og strengere smittevernstiltak. For i mine øyne, har det som for snaue tre uker siden begynte i en nasjonal solidaritetsånd, utviklet seg til å bli et overvåkningssamfunn bestående av selvgode angivere. Det føles rett og slett som om mamma-politiet har slått seg sammen med klima- og miljøpolitiet + KrF-moralistene og gjort statskupp!..
For det som for snaue tre uker tilbake var et demokrati, i bunn og grunn bestående av et soledarisk folkeferd, minner stadig mer om et angiveri av en politistat, med et stadig mer hissig ‘Corona-politi’ i førersete. I løpet av de skarve 20 dagene som er gått siden de første påleggene ble innført, har slikt som den dypt forankrede retten til ‘privatlivets fred’ nærmest blitt eliminert, da det nå oppfordres til overvåkning med et ditto angiveri over en lav sko; Her kan nevnes befaring av hytteområder, tråling av gater og offentlige steder for å kontrollere at ingen følger overgår fem personer, osv, osv. Som om dette ikke var mer enn nok, er det også blitt åpnet for dør til dør-aksjoner for å etterfølge de eksisterende pålegg om max antall besøkende.
‘Alle’ later til å være av den oppfatning at de er omgitt av reinspikkede ‘virus-bomber’ som gir faen i alt og alle, fullstendig blinde for at vi har kommet dithen hvor det er oppstått en rekke paradox som gjør det umulig å innfri et pålegg uten å bryte et annet. Det best forklarende eks. på dette, er hvordan folk på den ene siden hyler ut sine forbannelser over hyttefolket, samtidig som det tilsynelatende er like galt å etterfølge dette kravet å bli hjemme. For da er det nemmelig galt at biler parkeres for nære hverandre, for ikke snakke om at mennesker passerer hverandre med typ 90 cm avstand kontra en full meter på tur i de skarve fvriområdene det fremdeles er åpent for ferdsel! Videre kjeftes det av full hals over at folk holder seg til stier og merkede grusveier for å unngå å gå seg vill, mens de er rede til å lyse band over de 21 århunderets hekser som måtte begå dødssynden bestående av to familier sammen på tur..
Om en bare hadde kunnet rette fokus på hva som faktisk gjøres istedet for de feil som et menneske fra tid til annen tross alt er pokka nødt til å begå, tror jeg alt vil gå så mye bedre. – Og om en i tillegg sørger for å gjøre det å passe på seg selv til førsteprioritet, vil vi faktisk kunne se en ende på dette her innen overskuelig fremtid!