Å se lyst på livet, se muligheter og løsninger istedet for problemer, og ikke minst å inneha en urokkelig tro på egne evner og muligheter til å kunne nå til topps i hva enn en måtte ha i tankene (såfremt en er målbevisst og jobber beinhardt, må vite), er  blitt eneste akseptable innstilling i den vestlige verden. – Hvilket selvsagt er vel og bra, – bare det ikke overdrives. -Og overdrevet er nettopp hva det så alt for ofte blir, slik at en istedet ender med hva som på fagspråket har fått tilnavnet ‘positive illusjoner’..  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

En skulle jo i utgangspunktet tro at slikt som ikke å se problemer, men bare muligheter og løsninger, imøtegå alt som livet måtte slenge i fleisen på en med kun det for øyet å gjøre det beste ut av situasjonen, for ikke snakke om å eliminere alt av begrensninger i hht det å kunne nå helt til topps innenfor et gitt område var selve oppskriften på en god mental helse. Men så er det faktisk ikke..

Slik ståa er nå for tiden, bombarderes man av slagord, memes, ukebladartikler og blogginnlegg som maner til å kvele alt som måtte være av negative tanker, pessimisme og tvil på eget talent og derav muligheter. Spesielt sistnevnte syntes å ha en spesielt dominerende plass hva ansett rett- og ‘sunn’ innstilling er pr. i dag.

Problemet, er at all denne positiviteten som er satt til å skulle drive vekk de negative tanker og begrensninger til slutt har passert det punktet hvor den ikke lenger er realistisk, men er blitt en illusjon.

Disse ‘positive illutions’ deles inn i tre undergrupper: 1) Overdreven optimisme, hvor en har fått det fore at en er mindre trolig til å oppleve at ting går skeis enn hva andre angår. Det mest graverende eksemplet på overdreven optimisme, er den som går på at det kun er andre som forulykker, blir alvorlig syke, blir invalide, eller i verste fall dør. ‘Det skjer jo ikke meg’ -innstillingen er like vanlig og velkjent som den er livsfarlig! 2) Illusjonen av kontroll, hvor en innbilder seg at en har kontroll i situasjoner som rett og slett ikke lar seg kontrollere og/eller manipulere. 3) Overdreven tro på egne evner og muligheter, hvilket som tidligere nevnt går ut på å ha en overdrevet tro på eget talent og egne muligheter.

Hva de første to gruppene angår, vil jeg vel tro det farlige og usunne er såpass åpenbart at det ikke trenger noen nærmere redegjørelse. Når det kommer til det tredje og siste punktet, tror jeg det kan være verre å se skadeomfanget av sånn uten videre…

Ofte går jo folk inn for et område der de har fått den største posjonen med naturtalent, og da KAN de ofte nå ‘hur långt som helst’. Problemet oppstår først i det ambisjonene gjelder lukrative drømmekarriærer og en er fylt til randen av illusjoner mht egne muligheter innen det respektive området. Et prakteksempel er jo de hordene som med klokketro på eget talent og proppfulle av drømmer tropper opp på auditioner for konkurranser som Idol, o.l. Utkommet, er at flerfoldige tusener av sårbare tenåringer og ’20 -somethings’ får hele sin verden sprengt i fillebiter hvert eneste år.. Om en setter seg inn i deres situasjon, er det jo jaggu ikke rart det eksploderer i de purunge desillusjonerte hodene deres etter å ha levd i en rosa sky av falsk positivitet hele sitt liv, hvilken har fått daglige forsterkninger i form av familiens uforbeholdne skryt av et ikke eksisterende talent!

Jeg kunne f.eks aldri blitt profesjonell sanger (vel.. her skal det faktisk nevnes at jeg evner å gjenskape den nå avdøde lyriske alt ved navn Olga Marie Mikalsen så til de grader at ikke engang jeg selv hører forskjell når jeg har prestert på mitt beste. husker du ikke dama? google navnet og solo-reklame, og døm selv). Ei heller ville jeg hatt en snøballs kjangs i helvetet til å bli verdensmester i turn, eller å kunne kjøre bil som Henning Solberg. Uansett hvor hardt, målbevist og lang tid jeg hadde jobbet, er sannheten den at jeg er og blir kjangseløs til å hevde meg på disse områdene (og selvsagt mange fler). Imidlertid kunne jeg nådd til den ytterste topp som løper dersom jeg hadde gått inn for det, da jeg fra naturens side fikk utdelt et eksepsjonelt talent for dette. Så at ‘alle’ kan bli vinnere på ett eller annet felt, skal jeg ikke benekte, men en er faktisk nødt til å ha en balanse mellom det positive og det negative for å kunne oppnå en balansert psyke og god mental helse. Konklusjonen er altså: Higen etter positivitet må erstattes av higen etter realisme.

De største profilene innen blogg og sosiale medier, fronter gjerne en uhyre glamorøs og begivenhetsrik tilværelse. På TV2 -nyhetene i dag, får vi imidlertid en real påminnelse om ikke å ta det for gitt at sannheten er slik den gis uttrykk for å være.. I disse tider, kan nemlig et bilde være like løgnaktig som det uttalte eller det skrevne ord.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Saken TV2 har lagt ut på sine nettsider, er fra USA, der det faktisk eksisterer falske kulisser som nasjonens influencere kan dra nytte av for å gi inntrykk av at de befinner seg et annet sted enn de faktisk gjør. I dette spesifikke tilfellet, dreier det seg om noe ikke mindre enn et luksuriøst privatfly. Mens det på bildene unektelig ser ut som om de befinner seg om bord på denne fiktive farkosten, da selv lyssettingen er gjort autentisk med at de faktisk skulle ha befunnet seg i luften, er den reelle lokaliteten et fotostudio i LA.

Nå har det, i allefall så vidt meg bekjent, enda ikke blitt påvist lignende tilbud her på berget, men det er så visst ikke ensbetydende med at tilsvarende løgner ikke presenteres blant norske aktører innen blogg og sosiale medier. Det er ikke stort mer enn et års tid siden en norsk blogger måtte legge seg flat for å ha frontet en fake Tyrkia-ferie sammen med to andre kjendiser.

Feriereiser o.l er så langt i fra det eneste av uærlig influencer-virksomhet som har kommet for dagen. Nå snakker jeg ikke om sånt som litt enkel forskjønning av bildene før de legges ut. Først og fremst, mener jeg folks ‘hang-up’ på denne fronten er flisespikkeri og pirk på ting som enten ikke har- eller ikke burde ha noen relevans. – Her er det imidlertid delte meninger, men såfremt en ikke forsøker å legge skjul på og/eller benekte at virkeligheten er gitt en viss ‘boost’, er iallefall min samvittighet ren. De løgnene det her er snakk om, er bevisst villeding av publikum.

Sommeren for to år siden hadde vi et klasseeksempel på uhederlig influencer-adferd her til lands, da en av våre mest profilerte av sitt slag begynner med å annonsere en premiert konkurranse hvor de utlovede prisene var ikke-eksisterende. Dernest går det ikke mer enn en måned eller to før den samme personen atter igjen har opptrådt forkastelig, da vedkommende ikke overholdt sin del av en avtale om gratisutførelse av en tjeneste mot fremsnakk i et blogginnlegg. Da den forsmådde aktøren endelig fikk tak i influenceren, -eller rettere sagt; Talspersonen som representerte vedkommende, kulminerer det hele i et blogginnlegg hvor virksomheten regelrett slaktes. – Hvilket de fremlagte bildene av utført arbeid var ufortjent ‘on another level’. Jeg evner fremdeles ikke å komme opp med noe som helst som kan forklare hvordan folk kunne fortsette å følge influenceren etter disse to avsløringene.

Men det jeg såvisst forstår ut i fra dette, er at bedrag fra influencere ufarliggjøres ved at eventuelle avsløringer har minimal- til ingen negative ringvirkninger på følgerfronten, og derav at sponsorene fremdeles vil stille seg på geledd til deres tjeneste. Jeg mener.. Når Carl-Aksel Jansen kan skilte med et sted mellom 52-53 000 følgere etter å ha blitt dømt for svindelvirksomhet av groveste sort, så sier jo det alt..

Siden jeg er et B-menneske ‘on another level’, er jeg fremdeles på mitt mest opplagte nå som folk flest stuper segneferdig til sengs. – Og siden jeg alikevel vil bli sittende her uten å ha noe særlig fornuftig fore, tenkte jeg at jeg like godt kunne dele de tanker som popper inn i disse ‘små timer’.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

  Hvor mange dager er det igjen av dette forbannede året?? – *sjekker kalenderen* 

OMFG! 93!!! – Og ved nærmere ettertanke; Hva pokker er det dessuten som fpår meg til å avgrense elendigheten til 2020!? For alt jeg vet, kan det jo fortsette til vi er sinnsyke ‘beyond repair’ hele hurven! 

De eneste på planeten jeg kunne dødd for, er faktisk kattene mine..

  Det sikreste, så vel som lettest forståelige beviset på at det ikke lar seg gjøre at noe kan overgå lyshastigheten igjennom verdensrommet, er at et ‘brudd’ på denne fartsgrensen ville ført til at tiden begynte å gå bakover.. For å reise i lyshastigheten gjør at tiden blir stående på stedet hvil, om farten er lavere, går den som kjent fremover, hvilket har den kjærkomne logiske følge at den ville gått bakover dersom noe skulle innta en høyere hastighet.

  ‘Mind-fucket’ begynner først når en tar det faktum at universet selv faktisk kan bryte denne fartsgrensen..

  Dersom jeg hadde kunnet gå tilbake i tid for å overlevere en dose livsvisdom til den 18-20 år gamle ‘selv’, ville et av de faktisk vært alltid å beholde en egen leilighet, da dette er eneste muligheten en har for å unngå at kjæreste-greia drukner i hverdagslivets gjøremål..

  Den desidert mest treffende metaforen jeg har fått høre om meg selv, er unektelig denne; Dersom ‘The big bang theory’ -karakterene Penny & Sheldon hadde fått en unge, ville det vært meg..

  Hvordan har det seg at jeg har blitt belemret med denne eksistensielle angsten (angst for eventuelt å opphøre å eksistere), som det så fint heter??  Greit nok; Barnetroen med Jesus og himmelen falt i frø på et alt for tidlig stadie, men alikevel..

Syv måneder er nå passert siden verden ble snudd på hodet. Syv måneder i en unntakstilstand som har ført til at x-antall liv og livsverk er lagt i grus i påvente av en vaksine vi faktisk ikke har noen som helst garanti for lar seg gjøre å oppdrive innen forutsigbar fremtid.

Så hva gjør vi da, dersom denne skulle vise seg at denne vaksinen ikke vil kunne la seg oppdrive på flere år, -eller ikke i det hele tatt!?.. 

Det nærmest totale fraværet av spørsmål som ‘Hvor langt er vi villig til å gå/Hva- og hvor mye er vi villig til å ofre?’ – Eller for å si det som det er, i sin fulle og hele usminkede utgave; ‘Hvor mange ødelagte liv tilsvarer verdien av et unngått COVID 19 -dødsfall?’

For selv om det kun er smittens ytterste konsekvenser som får fokus i media, avstedkommer også smittevernstiltakene fatale konsekvenser. – Alvorlige konsekvenser, både for landet som sådan, og for enkeltmennesker. Folk taper både livsverkene sine, hus og hjem ‘as we speak’, bare den sosiale distanseringen har forringende effekt på folks mentale helsetilstand, og selvmordstatistikken peker derav (selvsagt) rett oppover. – Og hver eneste dag en bedrift får redusert- eller et totalt fravær av inntekt, innebærer dette et steg nærmere slutten, liksom hver måned som går med redusert- eller ingen inntekt, dess nærmere kommer vi den dagen hvor hus og hjem går tapt..

Selv er jeg blandt de som nå er inne i andre runde av redusert arbeidstid, etter en periode med total ‘lock-down’, og ville løyet grovt om jeg erklærte meg upåvirket av dette. Det er ingen tvil om at jeg er blandt de som har fått merke de negative ringvirkningene av tiltakene. Men når det er sagt, er mine ulemper tross alt for ingenting å regne i forhold til de overnevnte, som virkelig har fått lide under dette her. – Og som sagt, disse blir det fler og fler av for hver eneste dag dette holdes frem. Det skulle faktisk ikke forundre meg det minste om vi ender opp med et antall selvmord/selvmordsforsøk som en direkte- eller indirekte følge av lock-downs og smittevernstiltak. – Men det er tall vi selvsagt aldri får vite. Det vil kun fremgå gjennom et økt antall i den aktuelle perioden, og dermed gå folk flest hus forbi.

Med andre ord, har det etter mitt syn gått så alt for langt allerede nå. Men i og med at jeg tross alt tilhører det mindretall som mener vi skulle gått for noe tilnærmet den svenske håndteringen; Altså å legge ressursene inn på å tilrettelegge for at de i risikogruppene utsettes for den minste mulige smittefare, mens vi andre holder Norge igang, for å si det sånn. Men slik gjøres det altså ikke, og ei heller later det til å være det minste ymt om endring av metode hva nåværende og kommende smitteutbrudd angår.

Men hva om det altså ikke lar seg gjøre å fremskaffe en vaksine i overskuelig fremtid? De styrende, og ikke minst de som stiller seg bak måten som har blitt valgt her til lands kan da umulig mene at vi skal måtte holde dette gående på ubestemmelig tid!?  Her syntes det også verdt å merke seg at de som har sluppet billigst unna følgene av tiltakene har en lei tendens til å være de største pådriverne for å holde frem på samme vis. Selv befinner jeg meg på bristepunktet av irritasjon når statsminister Solberg og andre regjeringsmedlemmer går ut med disse ultraoptimistiske ‘vi må ikke gi oss nå!’, ‘vi står sammen i denne dugnadsånd, og bla, bla bla’. Hvem VI, Erna!? For du har ikke tapt en eneste krone, eller sittet hjemme i ‘lock-down’ en eneste dag!

Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det er nettopp det overnevnte scenariet vi står ovenfor. Slik jeg ser det, er det nemmelig all grunn til å anta at det minste tegn til at en holdbar vaksine var på vei ville blitt slått opp med krigstyper i alt som var av medier. – Og det har vel strengt tatt ikke vært skrevet en eneste linje som indikerer noe i den retning, så..

Det skal selvsagt vanskelig la seg gjøre å høre med hele nasjonens befolkning hvor langt de er villig til gå i hht disse smittevernstiltakene, men jeg kan i det minste søke etter noen refleksjoner i så måte her i fra bloggen..

Til min overraskelse, var gjengangstonen i kommentarfeltet på mitt siste ‘bildene som ikke skulle vært på bloggen’ -innlegg at de såvisst ikke var så gale. Derfor har jeg denne gang gått ‘all in’, og gravd frem det verste av det verste, hvorpå flere faktisk er så mislykket at de tidligere ikke engang ville kunne innkluderes i et slikt innlegg! Med andre ord; Her følger grusomme greier.. 

Her er planen om å ta bilder med en av kattene, og det selvsagte valget er da Tassen siden han (normalt) elsker å bli båret. Men samtidig, hater han å bli fotografert med samme styrke som de andre, -et hat som viste seg å være sterkere enn gleden over å bli båret rundt. Her forsøker jeg desperat å oppnå det nødvendige antall sekunders samarbeid for å kunne få et eneste bilde!

Jadda!..

Et ‘normalt’ bilde for et ‘ikke kom på bloggen’ -innlegg med et ‘note to self’ om ikke å ta bilde mens du spør om noe.. Spørrende uttrykk og kaklende nebb gjør seg nemmelig ikke på bilder.

Her har jeg funnet en hekseparykk, hvorpå jeg foreviger seansen med et mobilkamera som attpåtil er innstilt for helt andre lysforhold..

Ingen kommentar..

Alt jeg vet om dette bildet, er at det er tatt i sentrum. Når- og hvordan det ble tatt, har jeg overhodet ingen anelse om.

På den ene siden, har vi begrepet ‘instavennlig’. Her har vi et eksempel på ‘anything but’, hvilket logisk sett vil definere det som ‘instafientlig’..

Her frontes altså et mannevondt uttrykk med hva som for meg fremstår som ei fullstappet snusleppe. -Og min eneste befatning med snus fant sted i en taxi en blodkald vinternatt flerfoldige år tidligere, som et direkte resultat av at det ble ytret ‘Tør du ikke, Gry?..’

På ett eller annet tidspunkt i livet, kommer vi alle til et punkt der en ikke lenger kan betegnes som ei yndig prinsesse. En har nemmelig nådd dithen hvor en er klar for å ta spranget over til å ta for seg dronningstatusen istedet! For mange, krever imidlertid denne overgangen at en foretar visse endringer på hår- og make-up fronten.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

→  Marker øyenbrynene, men styr unna sort! For de av oss med nordiske, lyse farger, blir nemmelig sort seende billig og regelrett ‘harry’ ut på ei voksen dame. Hos en ungdom, kan gjerne de kontrastene det sorte gjør til den lyse hudtonen bidra til å gi ansiktet karakter, mens det bare blir malplassert i det ansiktet har fått nok karakter i seg selv.

→  Lip-liner er et must for godt voksne med smålinjer rundt munnen! Denne sørger nemmelig for at leppestiften blir forhindret fra å flyte utover, samt markerer leppene langt bedre enn kun leppestiften evner å gjøre. Når det er sagt, er det imidlertid av avgjørende betydning at lip-lineren har (tilnærmet) samme farge som leppestiften.

→  Conceler og high-lighter er din venn! Vær raus med dekkstiften rundt øynene for å skjule mørke ringer, og ikke minst bør en sørge for å dekke de mørke feltene på sidene av neseroten. Dernest, påfør high-lighter for å forsterke effekten, samt sørge for liv i hus og ansikt.

→  Begrens bruken av kompakt pudder til et absolutt minimum! – Også det løse pudderet bør brukes i mindre mengder enn tidligere, da overskudd av pudder gjerne legger seg i linjer og rynker, hvilket fører til et ‘slitent’ uttrykk.

→ Marker øynene! – Bare ikke med sort (av samme årsak som for brynene). Dette fremhever nemmelig øynene på en svært gunstig måte.

→ Lys skygge over hele lokket før du drar den mørkere litt oppover fra globallinjen! Også et triks for å få et mer våkent blikk, samt at en visuelt bør dra trekk oppover, og for all del ikke nedover.

→ Klipp panneluggen!  Ikke sånn og forstå at du må klippe rett lugg i øyenbrynshøyde. Det holder lenge med en lugg som ligger løst over pannen i en sideskill e.l. Videre er sideskill å foretrekke for de godt voksne, da dette ‘usynliggjør’ det en måtte ha pådratt seg av asymmetriske trekk.

→  Langt hår krever fasong!  Som tidligere nevnt, bør voksne damer unngå slikt som visuelt trekker nedover, hvilket gjelder langt hår i rett linje. Har en langt hår, er det som oftest langt mer kledelig om en klipper det i en fasong der sidehåret som faller ned over sidene av ansiktet ikke er særlig lenger enn til kjevebeinet. Da kan nemmelig det øvrige skrås til å være ‘hur langt som helst’ i de bakre gemakker.

→  Voksen hud og hår krever rikelig med fukt!  Det er nemmelig alt annet enn flatterende med ‘brusehår’ og en knusktørr hud som ser ut som om den flasser når en har make-up på.

Nå er det bare å sette seg godt til rette, folkens, for her kommer nemmelig en ny kåring av det aller galeste fra dette galehuset av et nettsted; Kvinneguiden!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Først ut i dagens kåring, er ei frøken med et noe uvanlig dilemma ang. hva jeg mistenker for å være et særs dårlig gjennomtenkt karriærevalg..

Jeg mener… Hæ!?

Etter å ha lagt ut følgende blogganbefalinger: Landets viktigste blogger, De beste feel good -blogger, De sterkeste meninger, De morsomste blogganbefalinger og Rosa blogganbefalinger, er turen nå kommet til de varierte bloggene. – Altså blogger som ikke lar seg kategorisere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

* Bloggene er oppført i tilfeldig rekkefølge.

Etter å ha lagt ut anbefalinger i kategoriene Landets viktigste blogger, De beste ‘feel good’ -blogger, De sterkeste meninger og De morsomste blogganbefalinger, har turen nå kommet til en kategori jeg svært sjelden besøker.  Men siden det er denne kategorien som drar flest besøkende totalt sett, syntes jeg den må innkluderes for at det skal kunne bli en serie blogganbefalinger med respekt for seg selv. For selv om jeg ikke frekventerer denne kategorien selv, vet jeg jo hva de respektive leserne krever, slik at jeg har kunnet plukke ut basert på ren kvalitet. Når det er sagt, vil det være mange blogger der ute jeg ikke har sett som i aller høyeste grad skulle vært inkludert, så til dere kan jeg bare beklage, samtidig som deres anbefalinger er mer velkomne enn noensinne. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

* Bloggene er listet i oppført rekkefølge.

* Neste kategori blogganbefalinger: Godt og blandet.

Så sent som i juli, annonserte bloggeren kjent som ‘Villa Paprika’ at hun ville gi seg som blogger. Dama ilegger åpenbart en helt annen betydning i det ‘å gi seg med- og avlutte virksomhet enn hva jeg gjør, for i forrige uke (altså etter et par måneders tid) var hun tilbake i fullt driv.  I samme momanget, tok Anna Rasmussen sitt endelige forvel med bloggertilværelsen for gud vet hvilken gang.. – Og disse er slettes ikke alene om dette idiotiet.. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har lagt merke til at bloggere, og da gjerne veletablerte bloggere, stadig oftere går ut med annonseringer om at de enten har ‘bestemt seg’ for å avslutte bloggen, eller de [etter sigende] vurderer/har vurdert å gjøre så. Det tar ikke mer enn toppen to uriktige meldinger om avslutting av viorksomheten før disse offentliggjøringene mister all troverdighet. Nøyaktig det samme gjelder de som skal ha vurdert å slutte grunnet ditt eller datt, for så at deres ‘kjærlighet for leserne så vel som virket som sådan’ blir tungen på vektskålen som får de til å bestemme seg for å holde frem allikevel..

– Vel.. Det er ikke bare at disse falske sluttannonseringene fører til tap av troverdighet for de respektive bloggerne, så vel som til en generell torpedering av troverdigheten til overskrifter av denne typen; For i tillegg er det er faktisk ekstremt irriterende! – Uforholdsmessig irriterende, må en vel faktisk kunne si, da det tross alt fremdeles finnes reell lidelse her i verden, men dog.. Her lar jeg rett og slett perspektiv være perspektiv, og tillater meg å gå til angrep på et fullblods ilandsproblem. For at det finnes langt mer prekære ting å henge seg opp i her på planeten gjør nemmelig ikke sånt som serieavslutning av virksomhet et døyt mindre irriterende for oss som er velsignet fattige på slike issues! Så her er jeg altså redd dere bare får bære over med meg..

Videre er det jo et argument at det både er frivillig å klikke seg inn på et blogginnlegg, for ikke snakke om at en kan klikke seg ut igjen fullstendig etter eget forgodtbefinnende. Dette er jeg fullt klar over, da jeg benytter meg av disse mulighetene for alt de er verdt. Men dette eliminerer faktisk ikke den gnagende irritasjonen, slik tilfellet som regel er ved andre ‘issues’ jeg måtte ha ang. ting og tang. Hvorfor?  Jo, fordi det i de fleste tilfeller er åpenbare ‘click-bates’.  – Dramatiske overskrifter for oppmerksomhet og sympati..

Selvsagt finnes det også de som er genuine i det de anonserer sin sorti, for så å ombestemme seg i det de innser at de kanskje har handlet i overkant overilt e.l. – Og dette må jeg forsåvidt finne det i meg å la passere, da det tross alt er menneskelig å feile! Men dette fripasset gjelder kun én gang. Fra gang nummer to og utover, hjelper det ikke hvor genuint annonseringen må ha vært ment, for her mener jeg en må kunne forlange at tilsynelatende oppegående mennesker høster erfaringer, og derav tar lærdom av tidligere feil. – Og når sant skal sies, burde mengden av disse feilaktige annonseringene etterhvert få det til å klinge ei bjelle eller to hos alle og enhver som tenker på å melde sin sorti, hvor de innser at det kanskje er lurt å avvente situasjonen litt, i fall en ombestemmer seg slik som tilfellet har vært for så mange andre..

Er du keen på å slutte å blogge, så hvorfor ikke bare gå ut med at du tar deg en pause av uviss varighet!? Dersom du ikke har forandret mening i løpet av 6 mnd – et år, så er det jo bare å avslutte kontoen, og trekke seg rolig ut, – samtidig som du når som helst kan vende tilbake med alt av integritet intakt dersom det motsatte skulle være tilfelle!?..