..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:.. 

1

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

 

KOKKEJÆVEL! 

 

Også skulle jeg jaggu gå helt til topps på bloggtopplisten i morgen den dag! – Dog på en ‘litt’ annen måte enn hvordan jeg hadde sett for meg, må det være lov å si, men her tar vi hva vi får *hehe*. Hadde noen, for bare et par måneder siden fortalt meg at dette skulle skje i form av et identitetstyveri, ville jeg stemplet vedkommende som stein hakke gal, men her er vi altså..

Jeg skal altså innta personligheten til blogg.no’s ubestridte ener; Kokkejævel, aka Asbjørn! Nå har jeg jo allerede foretatt et identitetstyveri i denne (nå) hardt prøvede familien, i det jeg allerede har tatt meg friheter å ‘herje’ med den stakkars mannen som hans kjære, Christine Emilie, så kanskje jeg skal være grei og la ham få ta til motmæle? Jeg mener.. Asbjørn har tross alt blitt en kjær venn her inne, så..

Nei, jeg har ingen anelse om hvilken retning jeg vil ta dette her enda. Men det jeg KAN si, er at jeg gleder meg stort! Det skal bli uhyre artig å tre inn i rollen som kongen på blogghaugen, så her er det bare å feste sikkerhetsbeltene, folkens, så følg med i neste episode!

Om du ikke kjenner til denne utgivelsen, kan du enten klikke deg inn på bloggen via gigantlinken over, eller du kan lese deg opp via ‘Dagens blogg’-omtalen av ham HER.

I forbindelse med at jeg har vært ute og lekt mesterfotograf i dag (i det turen var kommet til å kuppe Margrethe fra Ut i friluft sin personlighet i ‘Hvis jeg var deg’, så ble det jo tatt noen bilder.. 

 

Her bærer det ut i busjen!..

 

..- For å skaffe de mest spektakulære bilder av både blomster..

..bringebær..

 

..og uspiselige bær!

 

Til og med litt ekte juks i form av dette motivet a-la Photoshop, -som det faktisk ikke ble behov for, fikk jeg sikret meg på turen!

I dag er 10 år gått siden Norge mistet sin uskyld.. – Et tiår har altså passert siden dette helvetes døgnet, som startet med surrealistiske TV-bilder som vitterlig var fra vår egen hovedstad skarve 4 mil unna min ringe bolig, men hvor scenen som utspant seg var hentet fra et krigsområde. Dette (til da) ‘worst possible scenario’ skulle imidlertid vise seg ‘bare’ å være begynnelsen på dette virkelighetens mareritt som i verden forøvrig refereres til som ‘the Norwegian massacre’. Vi fikk kjenne på følelsen av krig denne dagen for 10 år siden, hvorpå vi fikk en bekreftelse på at krig også i dag bringer heltemotet frem i lyset her til lands. Men krig innebærer også en viss grad av svik, hvilket vi også fikk oppleve i løpet av døgnet som for 10 år siden dro et skille i tiden mellom den som var før, og den etter.. 

 

 

Det har i ettertiden, naturlig nok, vært en endeløs rekke av debatter, redegjørelser, og alt som ellers måtte være hva angår årsaker til at noe slikt kunne skje, i tillegg til hva som kunne vært gjort annerledes m.h.t håndteringen av situasjonen da den oppsto. Det meste koker ned til at ingen kunne sies å være forberedt på at noe slikt kunne skje, og da spesielt ikke som en enkelt manns verk. I mine øyne er det ‘sommel’ og forsinkelser i forhold til det som sett i etterpåklokskapens lys kunne ha vært fullt forståelig, og noe jeg overhodet ikke har noen problemer med å akseptere.

Videre syntes det til stadighet å bli stilt spørsmålstegn rundt manglende tilgjengelig beredskap i denne sammenhengen, og det er først her det begynner å skurre for mitt vedkommende.. Slik jeg ser det, var det nemlig ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemlig ikke over hvordan en hel sverm av politihelikoptere og båter lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet til randen fylte luftrommet liksom de dannet kulissene der de lå og vaket til vanns mens ubeskyttede sivile jobbet som gale med å plukke panikkslagne unger opp av vannet uten å foreta seg en dritt. De som var sikret mot de skuddene som haglet over vannet mellom Utøya og fastlandet var nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne gå til handling, må vite!.

Var det ikke for alle disse turister og medisinske hjelpearbeidere som gjorde en helt motsatt vurdering enn politiet, til tross for at disse kun var rustet med ei padleåre som våpen og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antallet omkomne vært enda høyere. – Mye høyere!..
Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av verste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannsterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involvert. -Det er jobben deres!!
Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre. Men ikke desto mindre mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her, da det til syvende og sist er det enkelte individ som avgjør hvorvidt de velger å følge de gitte ordre. Ja, et ordrebrudd ville garantert ha ført til at de mistet jobben, og muligens mer til, men det hender faktisk at ting blir såpass ekstremt at dette blir som en bagatellmessig pris å måtte betale. – Og den massakren som utspant seg på Utøya denne sommerdagen for ti år siden, var definitivt et slikt tilfelle..

 

(foto: tv2.no)

 

Jeg vil tro 22 juli 2011 har satt sine preg på de fleste av oss; At ett eller annet av det som skjedde på eller i kjølvannet av denne dagen har truffet en eller annen nerve i oss så til de grader at det har endret noe i selv de av oss som ikke kan sies å ha vært direkte berørt av tragedien. Hva som påvirkes hos den enkelte, -hvordan, -og i hvilken grad, varierer selvsagt fra person til person. Ut fra det som har fremkommet i de samtaler jeg har deltatt i, later det imidlertid som at det for en god del har gitt seg utslag i en utpreget frykt for terrorangrep, der det for ganske så mange har gått så langt som til at de vegrer seg for å delta i sammenhenger hvor det vil være mange mennesker samlet. Det kan gjelde alt fra slikt som besøk på utesteder og konserter til det å skulle ta t-banen i rushtiden. -Uansett innebærer det en begrensning i livsutfoldelsen deres.

Selv har jeg imidlertid ikke pådratt meg noen form for frykt som sådan. For mitt vedkommende, ble 22 juli, 2011 istedet dagen jeg mistet tilliten til politiet som beskytter.. I den grad jeg har kunnet føle på hvor jeg ville henvendt meg dersom så skulle skje at jeg kun fikk denne ene muligheten til å tilkalle den nødvendige assistanse for å berge livet, peker alt i retning av det nummeret jeg ville slått ikke ville gått til politiets nødsentral, for å si det slik.. Og når alt kommer til alt, innebærer dette et tap av en form for grunnleggende trygghet som knapt nok  har vært bevisst hos oss som er født og oppvokst i oljenasjonen Norge, og som jeg dermed ikke kan si annet enn at jeg savner..

 

 

(Flere refleksjoner rundt 10 årsmarkeringen for 22.juli-massakeren: Hemmeligheten som ble ‘glemt’).

 

Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!..  Den første delen av denne runden, åpenbarer seg  umiddelbart om du klikker   

           –>>> HER! <<<–

 

 

UT I FRILUFT! 

 

 

 

BIER & BLOMSTER

 

I dag har jeg vært ute for å se om jeg kanskje kunne bli litt klokere på dette unike samspillet som forekommer mellom biene [her representert av ei humle av mangel på aktører innen korrekt art] på den ene siden, og blomstene på den andre..

Og i denne sammenhengen, er det ikke sånn at det bare er blomstene som er ‘blomster’, men bæra er jammen blomster for biene de også!

..- Hvilket den til fulle demonstrerer der

den gyver løs på bringebærblomstene.

Selv foretrekker jeg de modne bærene, så vi sanker inn som best vi kan på hver vår kant, bien og jeg. – Ja, nå er rollen som bie i dette tilfellet spilt av ei humle i mangel på rett art, men jeg antar bestøvningen er tilsvarende..

Undres på om det kan være denne humlen som bor i dette idylliske lille huset som befant seg rett ved beina bine der jeg sto?..

 

..Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut papirkulen som avgjør hvem som blir sentrum for det kommende ‘identitetstyveriet’ er:.. 

45

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

 

UT I FRILUFT! 

 

Neste blogg ut, er altså Ut i friluft, hvilket betyr at jeg atter en gang sendes inn på de store naturfotografenes arena.. Men der forrige mesterfotograf ut, Mette Josteinsdatter, er kjent for sine grandiose landskapsbilder, må Margrethes varemerke sies å være de små tingene. Denne dama er nemlig i en klasse for seg når det kommer til de mest spektakulære bilder av de minste, og tilsynelatende mest ubetydelige tingene som omgir oss.

Det virkelig skumle ved dette ‘identitetstyveriet’, er at Margrethe er min ‘muse’ i fotograferingsøyemed, og så skal jeg komme her og kommer her, liksom! Så hvordan dette skal gå, måtte gudene vite!

Her kan man ikke annet gjøre enn å krysse alt av fingre og gå ‘all in’ for å bli en så lite ‘crappy’ versjon av blogg.no’s ukronede fotodronning som mulig. – Hvorvidt det lar seg gjøre, gjenstår å se, så følg med i neste episode!

Du kan lese deg opp om Ut i friluft ved enten å klikke ‘giga-linken’ over, og/eller omtalen av henne i
Dagens Blogg.

Frodith har trådt til med en ny fotoutfordring! Denne gangen, har vi blitt sendt ut på hemmelig oppdrag ved at vi har fått tilsendt hver vår ‘moro-sak’ i posten som skal tas i bruk i et bildeinnlegg. I mitt tilfelle, innebærer dette at dere nå vil få se hvordan jeg tar meg ut iført diverse løsbarter!.. 

 

Altså..

 

Her har jeg faktisk iført meg to av bartene i det jeg er på vei ut for å foreta fotograferingen.. Den ene av de fungerer vel og merke ikke som bart, men som øyenbryn av den sammenvokste sorten i den her bekledningen..

 

..- Hvilket altså tok seg slik ut ved nærmere ettersyn..

 

En morsom, og ikke minst original look her, altså, om jeg får si det selv..

 

Rekker også å få med meg en pose i maskuline omgivelser før barten faller!..

 

Dernest blir det klart at den gule ikke ville samarbeide i det hele tatt..

 

..- Før det til slutt skal vise seg at den opprinnelige ‘øyenbrynsbarten’ både ble ansett for å være mest kledelig og enklest å feste!

 

 

 

I det alt av nyhetskanaler, tidsskrifter og samfunnet forøvrig i hurtig eskalerende grad preges av at det om få dager er 10 år siden det største terrorangrepet siden 2 verdenskrig ble utført på Norsk jord. – Liksom det som inntraff den 22 juli 2011, gjorde Norge til åsted for verdenshistoriens største massemord utført av en enkeltperson.. Følgen er selvsagt at terrorhandlingene på regjeringsbygget og på Utøya i all den tid som er gått har vært fremmet mang en gang, liksom mannen som sto bak, Anders Behring Breivik, aldri har forsvunnet fra nyhetsbildet. Side opp og side ned har vært skrevet om denne mannen, og hvordan han ble i stand til å utføre en grusomhet som ikke bare huskes i Norge, men i hele verden. Derfor syntes det for meg noe merkelig at hans medlemskap i Frimurerlosjen ble feid under teppet omtrent i samme momentet som det kom for en dag.. 

 

 

Nå mener jeg ikke at man herved har grunn til å tro på de mange og ville konspirasjonsteoriene som florerer rundt den superhemmelige foreningen. Men ikke desto mindre, holder de fakta som er bekreftet i massevis i hht det å stille spørsmålstegn rundt hvorfor Breiviks medlemskap i den berømte losjen så snarlig og så effektivt ble feid under teppet da dette i sin tid kom for en dag kort tid etter pågripelsen..

Det lille som er gitt av forklaring på at Behring Breivik var innlemmet i Frimurerlosjen, gikk enkelt og greit ut på at dette var grunnet i at hans far var medlem, og at nyervervelsene gjerne går fra far til sønn(er). Men etter å ha ‘gravd’ litt i dette her, fremgår det tydelig at en innvielse i den største og mest hemmeligholdte av alle ‘secret societies’ krever mer enn som så..

Én ting, er at Behring Breivik hadde en mildt sagt begrenset kontakt med sin far fra foreldrene ble skilt, slik at en innvielse den veien rett og slett ikke ville vært naturlig. Langt viktigere, for ikke snakke om mer relevant er det faktum at rekrutteringen til dette samfunnet på siden av samfunnet krever at en består en serie av lojalitetstester. Likeså, er det en kjensgjerning at de er rimelig selektive i hht posisjon i samfunnet når det kommer til hvilke som tas inn som medlemmer. Frimurerne består, som jeg vil tro de fleste kjenner til, praktisk talt utelukkende av menn i stillinger som innebærer en viss makt, hvilket vil si advokater, dommere, politikere, næringslivsledere, osv.

 

 

Videre er det en kjensgjerning at det de sysler med innenfor disse lukkede dører og forskalkede vinduer, ved siden av merksnodige religiøse riter, er å ta opp samfunnsrelaterte spørsmål. – Og det er jo nettopp dette punktet hvor det hersker en gjennomgående uvisshet angående hvor stor makt som i realiteten ligger i hendene på denne foreningen.. Nå skal jeg, som sagt, vokte meg vel for å begynne å spekulere i dette, for at det ligger en reell makt her, anser jeg hevet over enhver tvil når en ser på hvilke stillinger som innehas av de hvis medlemskap er kommet for dagen. – Her syntes det ikke å være tvil om at et medlemskap er betinget av at en er i posisjon til å kunne utføre noe av en viss betydning, for å si det slik! – Likeså er det bekreftet at man vet ‘alt’ om hverandres gjøren og laden innenfor denne gruppen. – Ikke for det.. Behring Breivik var jo åpen som en bok angående sine (ekstreme) holdninger til dette og hint hvorhen han beveget seg (det var jo bla.a disse som i sin tid førte til at han ble for ekstrem for FrP med den følge at hans medlemskap i partiet ble strøket), så muligheten for at losjen ikke har vært klar over holdningene hans, kan dermed utelukkes pronto!

Så da sitter vi altså igjen med hva jeg anser for å være 1000-kronersspørsmålet her; Hva var det ved Breivik som gjorde at han ble ansett for å være ‘Frimurer-materiale’ i utgangspunktet? – Hva var det han var gitt å kunne bidra med i denne gruppen, bestående av statsledere, jurister, medisinere og næringslivsledere?? Hvorfor ble avsløringen av hans medlemskap feid under teppet, -for ikke snakke om HVORDAN det kunne la seg gjennomføre at noe slikt så effektivt ble feid under teppet, spesielt når vi tar med i betraktningen at avsløringen førte til noe tilnærmet et folkekrav om offentlig innsyn i alt av virksomhetens gjøren og laden!?

 

 

– Jeg har ikke den ringeste anelse! – Liksom jeg betviler at noen andre, av de antatt få som i det hele tatt husker denne forbindelsen, utenfor den respektive losjen har det, og det er nettopp derfor jeg misliker at det ble lagt lokk over på den måten det ble. For i motsetning til de fleste, har jeg av en eller annen grunn aldri hverken glemt eller kommet over Behring Breiviks tilhørighet blant frimurerne, og vil ei heller klare å se forbi dette så fremt ikke alt mot formodning skulle komme for en dag…

 

 

 

Så nå skal det altså komme for en dag, for dere så vel som for meg selv, hvorvidt jeg evner å være noen andre enn meg selv!..  Den første delen av denne runden, åpenbarer seg  umiddelbart om du klikker   

           –>>> HER! <<<–

 

 

KARIDANSEN! 

 

 

 

 

TWINNING MED GRYDITH

Frodithen har reist videre til syster si, men e hadde så lyst på e foto-shoot alikjavæl, så me mått sjå å funni oss e vikarierande Frodith. Valet va itte no val igrunn, før det møtti bli a Grydith! Før me Grydith, kainn me gjer skikkelege twinning, før ho Grydith sjåast omtrentleg ut som me sjølv, vis de seg!

 

Sjår du kor like me e’?

De gjor virkli ho Grydith!

Ho vørti nesten litt skræmt!

De blei igrunn me åsså, asså,

Før me har jo samma anletet, sjår me,

i de me sammenligne bileta!

Her sjåast Frod ehh.. -Grydithen på toget,

og under sjå du me, slik je sjåast i da,

førr je har blitt støli av ho Gry,

Så je e itte helt me sjølve i dag..

 

Me føle øss så fin,

Som om me var fotomodeller på ekte!

Me posere etter alle kunstens regla..

Mens me hell på å le øss førderva.

 

 

Je syns igrunn Grydithen ligne litt på Frodithen og,

så det kain jo vørti me e ein trillingflokk her!

No e je nemli heilt forvirra,

– førr kin vart de no som vørti kin igjen?

De har e glømt,

– og det har Grydithen og.

Så no må me berre husja øss himat å sjå øss i spegeln!