Tap-out challenge; Kvel folk for følgere!

Mens samfunnet har vært opptatt av å fordømme- og uthenge bloggere og Instagram-profiler som fikser litt på bildene som legges ut, så driver 13-14 åringene og kveler hverandre over en lav sko på på videodelingsappen TikTok..  

 

 

Jeg er vitterlig ikke en person som lar seg sjokkere i tide og utide. Faktisk så har jeg sett såpass med galskap i mitt liv at jeg trygt kan erklære meg som en person som det skal svært mye til for å sjokkeres!

Men i dag er en av de stadig sjeldnere anledninger hvor så har skjedd, hvilket er grunnet i tidens store trend blant de yngste på videodelingsplattformen TikTok; Å snike seg innpå et tilfeldig offer, for så å ta kvelertak på de, hvorpå man holder luftveiene til vedkommende stengt inntil vedkommende klarer å få tappet angriperen et par-tre ganger på armen. – Eller liggende bevisstløs på bakken. – Alt etter som.. (Hvorvidt angrepet avsluttes i form av de foreskrevne tapp på armen eller ved bevisstløshet, viser seg som oftest å være grunnet i hvorvidt offeret var kjent med spillereglene eller ei).

Seansen filmes som seg hør og bør i sin helhet, for at den så legges ut på videodelingsplattformen til seernes forlystelse, og kontoinnehavers heder og ære.

Rana ungdomsskole er blant de skolene hvor den respektive trenden virkelig har slått an. Underforstått, så har den respektive leken fått pågå uhindret i både vinter og vår. Men nå har imidlertid de voksne fått snusen i foretagendet da det brått ble litt kritiske tilstander som følge av en jente som ikke hadde satt seg inn i reglementet, og dermed føyde seg inn i rekken av de som mistet bevisstheten grunnet manglende tapping av arm..

Nå skulle det vise seg at den respektive jentungen kom fra det hele uten varige mén, men ikke desto mindre kan det altså se ut som om de voksne allikevel er i ferd med å ta grep for å få satt en stopper for moroa.

 

 

For ikke bare har politiet gått ut med en klar oppfordring om at foreldrene er nødt til å komme på banen! I tillegg har nå skolens rektor varslet om iverksettelse av forebyggende tiltak!

– Og hilldrande du, tenker nå jeg.. Det skal jaggu ikke være bare-bare å være ung i dag, når en må leve under en såpass jerndisiplin av de voksne med haukens årvåkenhet rettet mot de!..

Dessuten må jeg jo si det er en anelse påfallende at det var den pågående ‘tap-out challengen’ de skulle henge seg opp i, da denne jo er en ren koseutgave av ‘blackout challenge’, anno 2016 og 2018! Disse besto hhv av å kvele seg selv ut i bevisstløsheten, og det å få en annen bevisstløs gjennom alt fra kvelning til harde slag i brystet, hvorpå de begge førte til tap av liv, så vel som x-antall sykehusinnleggelser! Disse har jo garantert herjet her til lands like fullt som de har herjet andre steder, uavhengig av om det er registrert noen tilfeller eller ei!

Og deres eksistens ble jo unektelig slått relativt stort opp, også her på berget, slik at de strengt tatt burde blitt snappet opp av en eller annen som har barn og/eller jobber med barn, og derfor må kunne forventes å ha øynene oppe for nettopp slike ting! Men nå later det jo imidlertid til at norske barn er vesensforskjellig fra andre barn, og dermed har evnet å bedrive denne leken på en forsvarlig måte, inntil nå hvor vi altså fikk et hendig uhell i Rana.. Ingen har jo tross alt dødd her på berget, så da er det vel heller ingen grunn til å legge noe mer stress ned i det enn det som fremkommer av de nevnte kunngjøringer fra bla.a det lokale politiet og skolens rektor..

 

 

 

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Baby, I’m back!..

Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var gårsdagens bekjennelser en rimelig muggen seanse grunnet i det sedvanlige mandagsfallet som følger dårlig med tid for blogging på søndag. Selv om jeg er fullstendig klar over hva som venter mandags morgen, så har ikke forventede ‘set-backs’ nevneverdig innvirkning på surmulingen min. Derfor var det med betydelig lettelse det kan konstateres at jeg er tilbake i ‘det gode selskap’ og ‘story-privilegium’ på sidetoppen hos Blogg.no.


Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.  

 

Denne nevnte lettelsesbølgen som akkurat utspant seg her i bloggerboblen, er hovedsakelig grunnet i at det var på hengende håret at det foreskrevne minimum av to innlegg lot seg gjøre i går, og det derav ble nok en dag i ‘eksil’.

En ting var at jeg klarte å sovne igjen etter frokost, og dermed ikke rakk å ferdigstille spalten før jeg skulle i et møte kl. 14.30. For det som er problemet med å jobbe med noe hjemme, er nettopp det faktum at en er hjemme! – Og er man hjemme, så er man tilgjengelig for å kunne snakkes til (les; alt fra spurt om ting til regelrett mast på), hvilket i aller høyeste grad forekommer selv de gangene en gir ettertrykkelig beskjed om at en ikke er mottagelig for henvendelser før det respektive arbeid er utført. Dessuten, så har det med å dukke opp folk på døren når en er hjemme, og siden en jo verdsetter ens venner, så åpner man når det banker på. – Sånn er det bare.. Nå skal det sies at jeg er ganske flink til å si i fra om jeg har noe jeg skal ha ferdigstilt, så om vedkommende da kan ha meg unnskyldt i den tid det måtte ta for å bli ferdig, eller at det skal passe inn med en pause. Men nå og da, så skjer det brått veldig mye på en gang, og disse tilfellene har en lei tendens til å sammenfalle med de tilfellene hvor jeg har knapt med tid! – Og i går ettermiddag var et av disse tilfellene, i det det brått dukker opp 3 stk på en gang, pluss at samtlige ble sittende en god stund. Dernest, så har sistemann av disse knapt rukket å passere postkassestativet før den første av en serie folk dukker opp i små ærender bestående av alt fra naboer som må ringes fordi de ikke finner telefoner til hyggelige forespørsler fra folk som stikker innom på vei til butikken, og lurer på om det er noe de skal ta med i samme slengen. Samtlige henvendelser er altså ubetinget hyggelige og ditto verdsatt, men tiden flyr som kjent når en har det gøy! – Så plutselig så jeg at klokken nærmet seg faretruende de tider hvor folk begynner å forlate internettet til fordel for sengehalmen, så dermed ble det brått riktig så travelt å få sendt ut det respektive innlegget innenfor det tidsrommet hvor blogger normalt leses!

Nå skal det sies at mine topper hva klikk angår, av en eller annen grunn er langt senere enn normalen, da jeg topper mellom 20.00 – 23.00, mens ‘standardtiden’ for bloggere er ettermiddagstimene. Dette innebærer at jeg har store muligheter for å maxe ved å legge ut innlegg ved 21.00 – 22.00 tiden, Men det bør ikke bli noe seinere enn det om en skal ha noe håp om brukbar respons, forutsatt at det ikke dreier seg om ‘mini-innlegg’ a-la ‘Quotes til kvelds’ o.l

Nei, jeg er ikke helt som andre bloggere, liksom jeg ikke er helt som andre folk. – Men nå er det imidlertid et fåtall bloggere, iallfall av de jeg kjenner, som er som folk flest, så..

..- Og der var elendigheten i gang!..

Et kvarters tid etter innsettelsen av den nye regjeringen var altså den tiden det skulle ta før den første henvendelsen fra atter en IS-kvinne som vil returnere til kongeriket på statens regning, og de stakkars jævlene som eventuelt måtte bli belemret med jobben sin risiko.. Som poengtert sist gang temaet ble bragt på bane her på bloggen, så stiller jeg meg uforstående til at hjemhenting av ‘norske’ IS-kvinner, -og menn for den saks skyld, i det hele tatt er noe en tar seg bryet med å diskutere. – Og langt mindre å gjennomføre! Men denne tidligere forkjemperen for niqab-bruk i Norge og jeg er i det minste enig om at hennes muligheter for å få søknaden innvilget har økt betraktelig med de påtroppende styresmakter.. 

 

 

I forbindelse med denne hjemhentingspørsmålet, hevdes det at Norge både skal ha en moralsk- så vel som en juridisk forpliktelse til å innvilge disse søknadene fra de angrende landssvikere. Ja, for det er faktisk akkurat det de er, i det Norge, som en del av NATO faktisk er i krig mot IS/terror! Selv om det ikke føres krig på norsk jord, så har Norge like fullt deltatt i en krig som vi gjorde under den 2 verdenskrig. – Og de som velger å støtte fienden i en krigssituasjon, er og blir landssvikere!

Var det opp til meg, ville de imidlertid ikke forblitt mine landsmenn fra det øyeblikket de brøt med forbudet mot å støtte IS i den respektive krigen, i det jeg mener dette er en handling som automatisk innebar et bortfall av ens borgerrettigheter i kongeriket Norge. – Og dette er faktisk verken kynisk eller brutalt forholdene tatt i betraktning! Det er jo faktisk for peanuts å regne i forhold til de reaksjonene som avstedkom de som valgte feil side etter den nevnte verdenskrigen!

Men tilbake til dette konkrete tilfellet.. Hun bruker jo, som seg hør og bør ungene for alt de er verdt (hvilket hennes forgjengere har fått bekreftet er forbannet mye), i tillegg til at hun er lur nok til å poengtere at hun har endret syn, ikke bare på IS, men også hva hennes tidligere fanesak; Niqab i Norge. Derimot blir utgreingen over hvordan retursøknaden kun er av hensynet til barna, og redselen for at de blir radikalisert i deres nåværende miljø (hvilket vil si en flyktningleir i Syria) bare tragikomisk. Her fremholder hun nemlig at hun er livredd for å returnere av hensyn til den straffeforfølgelsen som venter.. – Altså.. I det dette dreier seg om et fengselsopphold hvis lengde er tilsvarende den en tenåring som har kommet hjem et par timer etter avtalt tid et par dager på rad ville fått i husarrest, så blir det bare for dumt..

Dessverre er sjansene store for at regjeringen Støre verken vil se ironien- eller urimeligheten i det hele grunnet at også denne regjeringen, liksom dens forgjengere, er blendet av glansen fra den internasjonale anerkjennelsen som av en eller annen absurd grunn følger slike hjemhentinger. Men når de nå på død og liv skal gå i mot hva ethvert noenlunde opplyst menneske måtte mene, og ta av våre skattepenger for å få vedkommende tilbake, så kunne de jo i det minste sørget for å ta med seg de tre andre som uheldigvis har fått beholde sin tilknytning til landet som befinner seg i samme leiren! Jeg mener.. Disse vil jo sende sine søknader- og få de innvilget i tur og orden allikevel, om de er aldri så mye både landssvikere og terroristerså burde man jo i det minste stille det som krav at enten så blir dere med nå, ellers får dere bli værende! For med det å i det minste få satt foten ned i hht å foreta flere flygninger for å hente folk fra samme forbannede leiren!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Faens drit!!..

 

Her går det fort fra himmel til helvete, det skal være ‘snickers & twist! Selv om slike stup er vanlig mandagskost for mitt vedkommende, grunnet arbeidstider som forhindrer at det blir gjort stort på bloggfronten på søndag, er det like forbannet surt! Fra en 15 plass i går til å figurere på plass nr. 30 i dag gir så visst ikke grunn til å sprette champagnen, for å si det sånn!

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Ellers kan nevnes det selvsagte i at det å tro en kan rette opp i en elendighet grunnet dårlig med leveranser på bloggfronten den respektive dagen ved å slippe et innlegg noen minutter før midnatt ikke gjør en dritt fra eller til! Det har riktig nok gitt en grei start inn i denne dagen, men ikke desto mindre, vil en være best tjent med å vente med å slippe innlegg som ferdigstilles nattestid til solen atter igjen står opp, og det faktisk er folk på nett!

Ja, stort mer enn denne elendigheten er det vel i grunnen ikke å melde herifra bloggerboblen denne oktobermandagen. Ikke for dét; Jeg kunne glatt sittet her og klaget min nød uendelig mye lenger, men jeg anser både dere og meg for å være best tjent med å la det bli med dette. – Så får det bare blogges videre med krum hals, og håpe på bedre tider i morgen..

Ugunstig sang-oppheng på jobb!

Siden det er søndag, og dermed har jobbet fra kl. 15.00 til 22.00, så skulle det normalt ikke la seg gjøre å skvise ut noe brukbart å blogge om ut over det som ble lagt ut i forkant. Men i dag er faktisk et unntak, og dette er grunnet i at jeg hele dagen til ende har hatt hva som må være den verst tenkelige sangen på hjernen som tenkes kan; Nemlig Bjørn Rosenstrøms Pojkarna som busar.. 

 

 

For de av dere som ikke kjenner til denne låten, så følger den her, slik at samtlige vil være helt på det rene med hva vi faktisk snkker om her..

 

Da regner jeg med at samtlige er 100% innforstått med det traumatiske i det og til stadighet ta seg selv i å nynne på denne satans låten mens en farer rundt som en strikkball med tallerkener og fat på ukens desidert travleste dag!..

Greit nok at disse ‘sprekkene’ hvor syngingen slippes ut i eteren kontra å foregå inne i hodet skjer med et såpass lavt volum at sjansene for å bli hørt er forholdsvis liten. – Men en liten sjanse, innebærer unektelig at det ER en sjanse, og vi snakker tross alt om hva som må være 2000 -tallets by far mest kjente, og ikke minst mest utagerende rølpesang! Og en sang hvis lyrikk omhandler rølpefyll og tilfeldig sex i ‘uparfymert’ er vitterlig ikke hjemmehørende i en familierestaurant generelt, og i hvert fall ikke på en søndag!

Jeg har det av en eller annen absurd grunn med å få de mest heftige sangdiller av det mest upassende slaget i settinger der disse er på sitt aller mest upassende (les; ute i offentligheten, med brune puber (les; buler) som eneste unntak). Av andre traumatiske sangdille-opplevelser jeg har hatt, kan nevnes;

–  ‘Sami Ædnan’ med egen vri, hvilket tilsier at strofen “Samijoik e’ betre enn krut” i stedet lyder “Samijoik e’ betre enn kuk”..

–  Sveriges nasjonalsang. Denne popper gjerne opp, uvisst av hvilken grunn, når jeg er ute og går, og det er ett eller annet ved denne som gjør at en så jævlig fort blir revet med i sluttfasen slik at strofen “For jag vill leva, jag vill DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ(!).. – i nooorden!..” brått kan komme ut på full volume på stemmebåndet! Følgelig, har jeg flere enn én episode på samvittigheten hvor det brått har dukket opp uventede mennesker i synsfeltet i det kresendoet er på sitt høyeste, for å si det sånn!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Jeg er en influencer, og stolt av det!!..

 

Neimenn, ser man det! En 15 plass, og derav to plasser opp fra gårsdagens liste, er nå i aller høyeste grad en respektabel plassering! Dette ville jo så absolutt vært en lovende start på bloggdagen uansett. Men det passet jo spesielt godt at såpass mange klikket seg inn akkurat i går, i det dagen var dedikert til spredning av den oppsatte spleisen til Vivian, aka Mamma på hjul! – Hvilket altså er en spleis hvis formål er at hun skal få penger til en advokat med den nødvendige spesialkompetanse for å få satt en stopper på den urett som begås av Bergen kommune.

Utsnitt av dagens toppliste fra Blogg.no

 

..- Og i den anledning, kan jeg så mektig imponert informere om at vi hittil har klart å samle inn svimlende kr. 55 000,-.

– Dessuten har dette avstedkommet med at jeg brått har begynt å se på denne influencer -greia vs. meg selv i et litt annet lys..

Dette begrepet ble nemlig praktisk talt innført fra den ene dagen til den andre her i bloggermiljøet, i det de som utgjorde datidens øvre gemakker gikk fra å titteluere seg som topp-bloggere til influencere i løpet av den tiden jeg var på jobb skjærtorsdag i 2018. – Jepp, du leste merkelig nok riktig; Jeg logget altså ut for å gjøre meg i stand til å dra på jobb denne ettermiddagen der man fremdeles var ‘bloggere’ og eventuelt topp-bloggere’, og i det jeg klikket meg inn igjen etter endt arbeidsøkt, så var de i besittelse av en form for kjendisstatus brått blitt influencere. – Det var altså så bort i veggen absurd at denne opplevelsen vil bli husket til den dagen jeg dør..

 

Ja, også jeg har designervesker, bare i vesentlig rimeligere i innkjøp da jeg går for bruktmarkedet kontra de respektive merkebutikkene! 

 

Så en må jo kunne si at dette begrepet og jeg kom relativt skjevt ut i utgangspunktet, siden jeg har problemer med å respektere det som på godt norsk går under betegnelsen tittelhoreri. Der det imidlertid virkelig skar seg, var at jeg på den ene siden, aktualitetsblogger der meningsytringer er selve fundamentet for bloggen, selvsagt var (- og er) ute etter å påvirke folk i hht de fremsatte ytringer. – Ergo; Pr. definisjon, basert på ordlyden, skulle jeg vært en typ influencer in training, eller noe. Men problemet var at ordet ble brukt til å titteluere en helt annen form for utøvd innflytelse enn den jeg tok sikte på! For meg, var det å ha innflytelse nemlig ensbetydende med det å kunne påvirke i samfunnsrelaterte saker, -altså i betydningen å kunne (bistå til å) gjøre en forskjell! Mens nå var plutselig dette ordet typ degradert til å påvirke folks klesvalg, hvordan de sminket seg, for ikke snakke om hvordan tidens ideal tilsa at en skulle deformere utseendet til det absurde igjennom kosmetiske inngrep!

For meg, var tanken på å nå ut til tusenvis av mennesker, for så ene og alene å bruke denne ‘stemmen’ til sånt som å vise skrytereportasjer av de absurd dyre eiendelene- og luksusferiene mine absurd nok i seg selv, om ikke dette også skulle bli ensbetydende med å være en ‘innflytelse’ i samfunnet!

Etter hvert som tiden har gått, har jo dette begrepet blitt utvidet til å gjelde alle områder i samfunnet, lik som jeg har lært at det også finnes en verdi i de såkalte rosa emner etter hvert som moter og ideal ble stadig mindre giftig. Men dette har allikevel ikke gjort meg fortrolig med dette influencer -begrepet, – før i går, vel og merke..

 

Jeg er blitt vesentlig ‘rundere i kantene’ i løpet av mine drøye 3 1/2 år som blogger, og går nå heller ikke av veien for å gjøre et og annet ‘rosa’ innlegg her på bloggen!

 

For i går var første gang jeg følte at jeg, i kraft av å drifte denne bloggen, var med på å gjøre en forskjell og derav også fikk definert hvor- og på hvilken måte jeg også har utviklet meg til å bli en form for influencer. – Ikke sånn å forstå at jeg er å anse som noen stor påvirkningskraft, -enda. – Men samtidig innser jeg hvordan mine uttrykte meninger og holdninger når frem til et sted mellom 800 – 1100 mennesker på en vanlig dag, og derav blir en del av de faktorer som spiller inn i deres vurderinger i det de tar sine standpunkt. – Hvilket jo ikke bare er nøyaktig den innflytelse jeg har ønsket å kunne oppnå siden oppstarten av denne bloggen, liksom det unektelig flasserer meg inn under begrepet en influencer!..

 

QUOTES til KVELDS!

Det viktigste innlegget ever!..

Forestill deg følgende:

 Du er relativt nygift etter endelig å ha møtt ‘mr. Right’, og sammen har dere akkurat rukket å feire den første fødselsdagen til deres felles barn. Med andre ord, har du endelig funnet lykken, som det så fint heter, i det du endelig lever drømmen. En lykke du vet å sette pris på, i det veien dit har hatt sine bulker, for å si det sånn.. Men nå er det allikevel noe som gnager, i det du i løpet av det siste året har opplevd en økende grad av svikt i både motorikk, styrke og balanse, så du har vært hos legen og foretatt en del tester som du er smått nervøs for utfallet av. Også skal det vise seg at dette svaret innebærer en sykdom som får selv den mest aggressive kreftform til å fremstå som en lettere influensa; Du har ALS!.. Hvilket vil si at gjennomsnittlig levetid fre det øyeblikk diagnosen stilles, ikke bare er skarve tre år, men tre år bestående av at du vil lammes i en stadig økende grad, frem til åndedrettet til slutt blir ditt endelikt. – Alt dette mens du er 100% mentalt tilstede.. 

Umulig å forestille seg noe så jævlig? – Vel.. Vivian slipper å måtte forsøke å forestille seg, for hun OPPLEVER  det!

 

 

Jeg har, som en del av dere sikkert har fått med dere, allerede bragt dette anliggende på bane i spalten En bloggers bekjennelser tidligere i dag, hvor du kan lese deg opp om denne dama som betyr så mye for så mange.

I det nevnte innlegget, er jeg også inne på den uretten Vivian og hennes familie nå utsettes for av Bergen kommune, hvilket gjør at vi her på blogg.no nå har tatt skjeen i egen hånd i form av en spleis. Dette for å kunne oppdrive de nødvendige midler for at en advokat med ekspertise på området skal kunne ta seg av saken. – Initiativtaker er Chanet, aka Min lille dagbok mens vi andre sprer etter beste evne.

For en hakket mer utfyllende redegjørelse av hvem Vivian er og hva dette dreier seg om, så er det bare å klikke bildet under:..

Og for å få et innblikk i hvem denne dama er, så anbefales å klikke inn på bloggen hennes, hvilken åpenbarer seg umiddelbart ved å klikke –>>> HER  <<<–

Jeg håper virkelig at så mange som mulig vil være med å bidra til at Vivian skal kunne være forunt den livskvaliteten hun kan få dersom kommunen bare gjør et minstemål av tilretteleggelser, i stedet for å gjøre det de kan for å forhindre det! Jeg mener.. Det er da for pokker ikke for mye forlangt å være forunt å kunne bruke de krefter hun har på å skape minner og opplevelser i den tiden hun måtte ha igjen, kontra det å måtte sette inn alt hun har på å sloss mot et sett konsulenter som later til å være like blottet for empati som en fullblods psykopat!

Dette gjøres iallfall helt enkelt ved å klikke…

–>>>  H E R !  <<<–

På forhånd takk!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Narsissismen legges på is..

 

Ikke store forandringer å melde på bloggfronten for min del, med minste enhets fremgang fra en 18 plass på gårsdagens liste til en 17 på dagens. – Hvilket er ensbetydende med at pilen holder seg på trivelig, og verden fremdeles later til å kunne stå til påske..

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Bortsett fra dette anliggende, bestående av at alt er på det jevne sett ut i fra denne metaforiske bloggerboblen hvor jeg befinner meg under utformingen av innleggene til denne spalten, så tenkte jeg faktisk å vende blikket ut over det sedvanlige navlebeskuende som vel må sies å være den røde tråden i dette konseptet.. – Og dette blir ei heller det eneste innlegget hvor det respektive tema blir bragt på bane, da den saken det her er snakk om er så altoverskyggende at også dagens hovedinnlegg, om en kan kalle det dét, vil dedikeres samme sak!..

For det har seg nemlig slik at verdens beste Vivian, aka Mamma på hjul trenger hjelp! – Og når det er Vivian det er snakk om, så blir dette altoverskyggende, og årsaken er som følger:

Vivian har ALS.

Og for de som eventuelt ikke vet hva dette innebærer, så er ALS etter alt å dømme den eneste sykdommen pr. i dag som får en kreftdiagnose til å fremstå som ‘a walk in the park’. Kort fortalt, så innebærer en diagnose bestående av disse tre bokstavene at en vil lammes gradvis, det ene organet etter det andre, inntil åndedrettet tar kvelden, og derav en selv. – Alt med det mentale 100% på stell, hvilket jeg, når sant skal sies, er tilbøyelig til å anse som alt annet enn et gode. Hvor lang tid en lever med denne diagnosen, varierer fra person til person, hvorpå forventet levetid ut i fra gjennomsnittet, ligger på 3 år.

Ergo; Det er et helvete som går langt utenfor normal fatteevne vi har med å gjøre!

I Vivians tilfelle, presenterte sykdommen seg i form av uforutsette komplikasjoner under fødselen til sin yngste sønn, for så at diagnosen ble stilt temmelig nøyaktig et år senere, altså da den lille gutten akkurat hadde rukket å feire sin første fødselsdag. – En gutt som nå har rukket å bli 6 år gammel, og går i 1 klasse på skolen, hvilket vil si at Vivian har levd med diagnosen i 5 av disse årene, hvorav tilstanden gudskjelov har holdt seg stabil over lengre tid. Nå er imidlertid ‘stabil’ i dette btilfellet sånn ca et lysår å regne fra ‘frisk’. – Eksempelvis, kan nevnes at bloggen hennes (som er linket over) er skrevet utelukkende ved hjelp av øynene, sånn for at alle skal være innforstått med hvor landet ligger..
Men til tross for å ha blitt belemret med hva som i mine øyne må være den verst tenkelige skjebne, så har altså dette unikumet av et kvinnemenneske klart å finne en glede- og en mening med livet i denne tilværelsen! – Ja, jeg mistenker henne vel for ikke å være riktig vel bevart enkelte ganger, i det hun har gitt uttrykk for noe så galt som at det faktisk også er goder som er utkommet av dette her! Et eksempel på dette, er hennes nyvunne interesse for ekstremsport.. – Jepp, du leste riktig; Ekstremsport! – Og det i ordets fulle, funksjonsfriske betydning, da Vivian er blitt for den reneste pioner å regne innen hanggliding!!

Denne galskapen, sammen med en fantastisk familie og gode venner, utgjør altså hovedelementene i at denne dama fremdeles innehar evnen til å kunne leve et rikt liv tross de tre satans bokstaver hun er blitt belemret med. Så når selv  ALS ikke har klart å knekke denne dama, så skal faen ikke et par rasshøl av noen konsulenter i Bergen kommune få gjøre det!  For om en ikke får gjort noe i forhold til å knekke sykdommen, så kan en i det minste få gleden av å knekke Bergen kommune! Måten de herper livene til denne familien på, er så langt forbi hva jeg trodde var mulig i dagens Norge at det ikke kan beskrives med ord.

Dette, som jeg vil komme tilbake til i det ovenfor utlovede innlegg, kan du lese deg opp på i Vivians blogg, Mamma på hjul

Poenget er at det trengs penger til en advokat av beste merke for å kunne ta seg av dette her, slik at Vivian kan få muligheten til å få livsglede i den tid hun måtte ha igjen. – Hvilket jo bare skulle mangle! I den anledning, er det nå blitt opprettet en spleis som jeg inderlig håper så mange som overhodet mulig vil være med å bistå i. Og her er intet bidrag for lite, da alle monner drar! 

For å kunne bistå til noe så stort som å gi en ALS -syk et fullverdig liv, så er det bare å klikke.. 

–>>> HER! <<<–

Ironi i Natten!

I det jeg ser det har dukket opp en dose nytt og uønsket innhold i ‘spam-boksen’ min, og jeg klikker inn for å få de slettet før jeg tar kvelden, så skjer det en kobling der inne i ‘hatteholderen’ som gjør at jeg innser følgende; Absolutt all den spam som har blåst min vei har i månedsvis vært lokalisert til det innlegget der jeg går ut mot nettopp de som bedriver denne lugubre formen for markedsføring! Denne kjensgjerningen var rett og slett for komisk til at jeg kunne la den passere ubemerket.. 

 

 

Altså.. Selv om det selvsagt ikke holdes noen form for oversikt over innkommet spam, er det sjelden det går et døgn uten at noe fanges opp av spam-filteret, så en kan iallfall trygt si det er en grei dose spammer som har vært siktet inn mot akkurat dette kommentarfeltet. – Og sett opp i mot innholdet i det respektive innlegget, hvilket vil åpenbares på skjermen i det du klikker..

–>>>  HER <<<–

..- så blir utkommet rett og slett hysterisk ironisk 😀