Det første som slår meg, er ‘the furry five’s Tuppen & Lillemor, nemlig Tufsa (t.v) og Dolly. De to henger sammen som erteris, og er ekstremt knyttet til hverandre. Og dyrevenner er jo de aller beste av venner et menneske kan ha..
Dessuten har vi jo også bloggervenner, som faktisk gjør seg riktig så godt i rollen som bare venner uten blogg forran også, slik som denne herremannen.
Bunny’en har lagt ut en utfordring som ingen som er noenlunde ved sine fulle fem kan tenkes å begi seg utpå, sånn uten videre. Jeg, derimot, har jo åpenbart ikke min tilhørighet blant de som er ved sine fulle fem..
Så for å lage en noe lengre historie kort;
Here we go..
[foto: df-foto]
“Jeg har en utfordring til dere som måtte klikke inn og lese dette. De som tør da. Dere skal få lov til å stille meg 3 spørsmål om hva som helst, uansett hvor sprø de spørsmålene måtte være. Jeg skal ikke dømme, og jeg skal svare HELT ærlig, men dette innebærer at du også tar utfordringen om å poste dette i din blogg, eller din facebook om du ikke blogger. Og se hva folk spør DEG om.
Tar dere utfordringen?
Så da er det bare å kjøre på!! Dere kan stille meg 3 spørsmål om hva som helst!..”
Knock yourselves out, folkens!
Spørsmålene stilles (selvsagt) i kommentarfeltet under👇🏽
Da var vi allerede kommet til den nest siste runden av Frodithsfargeutfordring, og det skal, som dere ser, dreie seg om den røde- og blå mixturen lilla, eller fiolett, om du vil.
Ikke akkurat flust med lilla plagg i garderoben, men jammen klarte vi ikke å skrape sammen en pen liten samling lilla bilder allikevel..
Det første som slår meg i hht fargen lilla/fiolett, vil trolig forbli ‘horelyset’ på kaninbalkongen..
Bunny’ener imidlertid meget mulig den eneste på planeten som ikke bare evner å få et slikt lys kult post 1989, men også, på ett eller annet sært vis, classy..
(Her er det vel kanskje på sin plass å beklage ‘drita-trynet’, og samtidig advare sarte sjeler om at the worst is yet to come..)
Da tror jeg vi takker for oss fra ‘casa Pettersen’, og spretter en tur innom Photoshop..
Her har jeg, som dere ser, gjort meg selv i overmåte fiolett for anledningen.
Også runder vi rett og slett av denne galskapen av et makkverk med en fiolett versjon av gårsdagens flytende avslutning.
Da var vi altså kommet så langt som til den blå dagen i Frodiths fargeutfordring. Og blå er hos meg, som de fleste andre, ganske så godt representert i klesskapet. I tillegg er det jo fargen til en viss tøykaninpøbel som har figurert her på ploggen dann og vann, så..
Da var altså turen kommet til orange i Frodithsfargeutfordring. Jeg har imidlertid ikke hatt et orange plagg på det jeg kan huske, så dette overlates rett og slett til ‘the furry five’s hvit-orange representant, med bistand fra ingen ringere enn en viss amerikansk ex-president og presidentkandidat…
Kan vel like greit smelle til med det grønne innlegget i Froditsfargeutfordring sånn på tampen slik at en kommer på høyde med oppsatt agenda, for å si det sånn..
Grønn er jo ikke akkurat en farge som er overrepresentert i klesskapet her på berget, men til gjengjeld er denne kjolen en av mine absolutte favorittplagg. – Ikke minst er den av fortreffelig kvalitet, da den har vært i bruk både titt og ofte i 2 1/2 – 3 år, og den er utrolig nok like fin enda.
Sjansen for å finne meg liggende i gress er nærmest ikke-eksisterende, da det skjuler seg diverse kryp nedi der. – Men hva gjør en vel ikke for fotografen!
Når sant skal sies, er jeg imidlertid forbi overrasket over hvor avslappet jeg ser ut, for sannheten var at jeg sjelden har vært så pissredd i mitt liv.
Og med det grønne vel overstått herifra Casa Henriksen, er det vel bare å bla(d) seg videre til neste innlegg!
Frodit’ener altså i utfordringsmodus igjen, og da er det bare for resten av oss å levere fargene! Og denne gang er det, som dere ser, det GULE som skal til pers..
Den lysegule/sitrongule fargen på denne genseren, er blant mine absolutte fargefavoritter. Dessverre avgikk plagget ved vaskemaskin-døden tidligere i år, da det viste seg at 60 grader var ‘litt’ i overkant for en strikkegenser (RIP). Men non the less, så får den iallefall sin minnesmarkering med dette! .
Gul er riktignok en nydelig farge, men jeg er nå allikevel et godt stykke unna disse karene her, som rett og slett må ha dratt på seg en fetish her!
Det er vel å dra det litt vel langt, spør du meg, men non the less, altså..
Da var jaggu Frodit’en i utfordringsmodus igjen, hvorav vi nok en gang skalinnta fargenes verden. – Og som den observante leser nok allerede har forstått, er det rosa som åpner ballet..
A) Stylet og pyntet som seg hør og bør til et maskeradeball av fornemste sort?
ELLER;
B) Anything but?
Vel.. Med et mind-set som tilsier at normalt er synonymt med uinteressant og kjedelig, så ble det selvsagt ikke noen ballkjole i eksklusive omgivelser. Men jeg fulgte imidlertid innskytelsen om å lese meg opp på hva som var ‘greia’ med disse maskene, hvorpå jeg finner ut at de skal representere den respektive ballgjesten på ett eller annet vis, for så at det skal gjettes hvem som skjuler seg bak før de faller.
I utgangspunktet så det hele riktig så lovende ut. Som den plastikk-kronede dronningen av Askim-ghettoen jeg er, hadde jeg selvsagt rekvisittene på stell, i tillegg til at øvrig styling er gjort med tanke på å fremheve mitt varemerke i den anledning, hvilket best kan betegnes som ‘Frogner-fitte møter harry-tass’.
Dernest skal det så gå kjepprett til helvete, for å si det på godt norsk; Brått var det nemlig ikke en eneste av de flerfoldige selfie-stenger eller kamerastativ som normalt sees i skuffer og skap rundt om i leiligheten å oppdrive. Alle som en var altså søkk vekk!! – I tillegg tok det selvsagt til å bøtte ned da jeg til slutt innså jeg bare måtte bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av det..
Fra ‘Les miserablé’ i begrepets fulle betydning til..
Det var ikke mange bildene som ble tatt før jeg innså at dette forsøket på å få til noe som helst under de rådende omgivelser var fullstendig fåfengt. Følgelig skulle jeg akkurat til å trykke ‘delete’ i det det brått slår meg at det står da ingenting i oppgaveteksten om at det respektive utkommet må være 100% autentisk, og jeg har da en viss snøring innen grafikk, så,,
..den saliggjørende åpenbaringen..
– Og dette skulle vise seg å bli grunnideen for hva som så skal ta fullstendig av..
Først bærer det altså inn på Photoshop’en for å spice opp maskeraden med en hakket mer bokstavelig tolkning av tilnavnet ‘arctic fox’, hvilket har satt seg på minnet som et av de kuleste komplimentene som ble meg til del under i min tid som modell, grunnet mine i overmåte kalde fargetoner..
Nå begynner det å ligne noe! – Og da kom jeg på at jeg har en app som b.la.a kan animere bilder til lip-sync, -og voila! Maskorama med lånt stemme!!
En kjapp retur til å få photoshop’et bort skogholtet i bakgrunnen til det sobre innspillingslokalet som passer seg en ‘Maskorama’ -innspilling, for så å legge liv til bildet, så har vi altså det fiks ferdige resultatet premiæreklart etter en aldri så liten ‘hick-up’ bestående av å måtte ty til YouTube for opplasting.
– Sooo..
Ladies & Gents.. I’m (borderline) proud to present our very first contestant (-witch is also quiet likely to be our last) in this never before seen ‘Maskorama’-inspired concept we’ve called:...
