Direktør i UDI, Frode Forfang, har innrømmet ovenfor NRK at de har henlagt over 1000(!) saker der asylsøkere mistenkes for å ha tilranet seg opphold på falsk grunnlag. Disse får m.a.o bli værende, no questions asked, på bekostning av andre som faktisk har et reelt behov for disse plassene. Forklaringen han oppgir, er manglende kapasitet til å behandle de respektive sakene. 

En behøver vitterlig ingen ekspertise innen de respektive fagområder for å skjønne at det krever da for faen pokker så mye mer kapasitet å ha disse boende, med alt hva det innebærer, enn å sjekke om de oppgitte data har rot i virkeligheten, for så å sende de hvis mistanke viser seg berettiget kjepprett tilbake dit de kom fra!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Burde enkelte kriminelle bures inne for godt??

Men la oss for guds skyld ikke henge oss opp i patetiske unskyldninger om kapasitet og den slags flisespikkeri her, for denne henleggelsen har langt mer graverende følger enn påkrevd kapasitet til integrering og NAV -søknader! Ei heller bryr jeg meg døyten om de som ev. måtte ha sett sitt snitt til å få snodd seg inn et sted de så en mulighet for å skape seg et liv. -De er faktisk snarere en ressurs enn en ulempe.

Det som imidlertid er all grunn til å ta tak i hva dette anliggendet angår, er den andelen av disse her som representerer regimer, ideologier og religioner vi overhodet ikke er tjent med å ha innenfor landegrensene; Folk som i verste fall faktisk innebærer intet mindre enn en trussel mot rikets sikkerhet! Av eksempler kan nevnes IS og Talibansympatisører og andre muslimske fundamentalister som ikke har annet enn hat og forrakt for det land- og folk som har tatt de imot. Av konkrete tilfeller, har vi en Eritreer, som selvsagt er anonymisert, som beviselig støtter det helvetesregimet de legitime flyktningene har måttet flykte fra! Hvor fucked up er ikke det!?

Om en driter i om landet oversvømmes av folk som ser det som sin livsoppgave å herpe alt vestlig, så må det da i det minste la seg gjøre å nå inn med et argument der en stiller spørsmål om hvem en vil prioritere her: De rettmessige flyktningene som har flyktet hjemlandet hals over hode grunnet et grusomt terrorregime, eller de som støtter opp om dette regimet, og faktisk arbeider i dettes tjeneste her i Norge/vesten!? Det være seg om de er Shariapraktikanter som steiner kvinner over en lav sko, eritreere som støtter det militærregimet de oppgav å flykte fra, eller hva pokker det måtte være av tilfeller der folk har risikert alt for å komme seg unna terror, tortur og pinefull død, for så at representanter for den respektive terroren får oppholdstillatelse på falsk grunnlag- som attpåtil er påvist!

Videre kommer jeg heller ikke unna det faktum at det er VÅRE penger og våre ressurser UDI forvalter; De jobber m.a.o for oss, folket. Så hva faen gir de rett til å handle på tvers av de lover og regler i hht hvilke kriterier som må oppfylles for å innvilges opphold her i landet!? – Lover som tross alt er blitt utformet ut i fra grunnleggende demokratiske prinsipper!

Så langt jeg evner å se har dette anliggendet kun en gangbar løsning, og det er at vi, som folk, setter foten ned, og krever at de ser til helvete å få gjort den jobben de er satt til å gjøre. – For den der med kapasitetsmangelen må de dra lenger ut på landet med! En skal sende hjem pokker så mange urettmessige asylsøkere for at dette skal kunne veie opp imot den kapasitet som kreves for hver eneste en som urettmessig får bli! En trenger vitterlig ingen doktorgrad i matte for å regne ut den differansen!!

I kjølvannet av å ha lest meg opp på at det er funnet nedlastede noveller med barnepornografisk innhold på PC’en og nettbrettet til Baneheiadømte Jan-Helge Andersen, syntes det nødvendig å gå inn på hvorvidt enkele forbrytelser er såpass graverende- kombinert med at det foreligger en såpass stor gjentagelsesfare at den skyldige rett og slett burde holdes innelåst livet ut.. 

Gjeninnfører steining!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

At Baneheiadømte Jan-Helge Andersen i sin tid grep den gavepakken av en skyldsreduserende story han ble servert på et sølvfat i forbindelse med den opprinnelige rettssaken i 2001, kan han vel i og for seg ikke klandres for. Selv om det så langt i fra er nobelt å hive seg på en forklaring som medfører at ens beste venn blir dømt som hovedmann for en forbrytelse han ikke har hatt den minste innblanding i, er det ikke til å komme utenom at det Andersen her gjorde var for rent menneskelig å regne. Følgelig, anser jeg i bunn og grunn politi og påtalemakt for det justismord som her ble begått mot den nå frikjente Viggo Kristiansen.

Men her stopper også alt av ‘good-will’ jeg er i stand til å mane frem i hht Jan-Helge Andersen..

For med Kristiansen ute av bildet, for ikke snakke om avdekkingen av hans DNA ‘all over the place’, så står vi, i allefall så langt jeg evner å se, igjen med en mulig forklaring; At den gang 19 år gamle Jan-Helge Andersen egenhendig fant, oppsøkte, voldtok og drepte to småjenter på hhv 8 og 10 år på det mest bestialske vis som tenkes kan. Bare her er det i mine øyne all grunn til å stille spørsmålstegn ved at han deretter slippes ut i samfunnet som en fri mann i slutten av 30 -årene med nytt navn og hemmelig adresse. – M.a.o fullstendig anonymisert for omverdenen generelt- og det respektive lokalsamfunnet han plasseres spesielt.

Når det så avdekkes nedlastet barnepornografisk materiale på mannens PC og nettbrett i forbindelse med den utvidede etterforskningen som igangsettes i kjølvannet av innvilgelsen av Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring i 2020, peker jo dette klart i retning av at fyren er akkurat den samme som han var i det den grusomme ugjerningen ble begått den 19 mai i år 2000.  – Forbrytelsen som innebar at Kristiansen, som antatt hovedmann, ble idømt en sikringsdom som følge av den risiko for gjentagelse som følger en slik udåd..

Burde ikke dette som nå er avdekket dermed, om ikke annet, åpne for en seriøs debatt i hht hvorvidt Andersen burde idømmes sikring på ubegrenset tid av rent samfunnsprevantive hensyn?

Selv jeg, som prinsipielt er av den oppfatning at sonet straff bør innebære å få starte på ny frisk, har en grense i så måte, og den grensen er så avgjort passert i dette tilfellet. Faren for at Andersen skal forgripe seg- og i verste fall drepe igjen er m.a.o såpass stor at det, fra mitt ståsted, eneste rette å gjøre er å bure mannen inne, for så å kaste nøkkelen..

To ministere, samme grad av politisk makt- og derav status, to forbrytelser som i bunn og grunn er identiske, for så at håndteringen av avsløringene ikke kunne vært mer forskjellig.. 

Fantastisk lovendring, fullstendig forkvaklet formulert

Nemnden for studentsaker har altså enstemmig vedtatt at Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har jukset på sin masteroppgave, med den følge at hun fratas sin mastergrad i helseledelse fra 2021. Dermed har avsløringene av hennes bruk av plagiat offisielt plassert henne i samme båt som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister i samme ministeri (-altså regjeringen Støre), Sandra Borch.

Men måten de to har håndtert de respektive avsløringene- med de påfølgende fellelser, kunne altså ikke vært mer forskjellig; For mens Borch ubiddelbart la seg paddeflat, for så å ha tatt hatten sin- og gått i løpet av et kvarter etter nyheten sprakk, har helse- og omsorgsministeren istedet valgt å kjempe med nebb og klør ved å formelig klore seg fast i stillingen.

Og det som dermed selvsagt blir det store spørsmålet for meg, er hvilken av de to håndteringene som vil vise seg å falle heldigst ut, -eller minst uheldig ut, ettersom øyet som ser..

Om vi tar den først avslørte først, -altså Sandra Borch, så kommer jeg bare ikke utenom at hennes sak har et par sider som er ubetalelig komiske. For det første har vi hva som lå til grunn for avsløringen i utgangspunktet;

Som minister, hadde Borch nemlig anket en sak bestående av at BI -studenten Kristoffer Rytterager urettmessig ble utestengt fra studiet grunnet ‘gjenbruk av eget åndsverk’, hvilket på godt norsk vil si ‘selvplagiat’, på vegne av kunnskapsdepartementet. Denne anken setter så unge Rytterager på ideen om å gå Borchs egen masteroppgave i sømmene, hvorså han finner plagiat fra tidligere publiserte masteroppgaver, -og da fra andre personer enn Borch selv, og legger så utdrag av dette her ut på X (tidligere Twitter). Følgelig, falt altså Borch så til de grader for egen urimelighet at utkommet blir intet mindre enn episk å bevitne. Jeg mener.. Å sitere sin egen tegst/benytte seg av sitt egenproduserte materiale, er vitterlig ikke for urettmessig plagiat å regne, så å gå ‘all in’ med en anke på et vedtak som fastslår dette, blir det, iallefall så langt jeg kan se, ensbetydende med å skulle utestenge bare for å utestenge.

Følgelig, sitter en altså og flirer godt i skjegget med en sånn der ‘what goes around, comes around / karma is a bitch’ -følelse. Og som om dette ikke var nok, viser det seg altså at den godeste eks-ministerens oppgave ble belønnet med karakteren D, -altså laveste ståkarakter, tross juks, hvilket gjør det hele enda mer komisk fra mitt ståsted.

I kjølvannet av dette her, setter så VG seg fore å finne ut av hvorvidt det kan skjule seg tilsvarende sjelett i skapene hos noen av regjeringen Støres øvrige ministere, -og dermed var også Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol blitt en plagiatsak ‘to be reckoned with’, for å si det sånn..

Ved første øyekast, syntes jeg faktisk litt synd på henne, da avsløringen av hennes plagiatbruk kom som en indirekte følge av Borchs i vesentlig grad selvforskyldte ‘fall from grace’. Men ved nærmere ettertanke, er det ikke til å komme utenom at hun faller dårligere ut enn sin ministerkollega i hht at hennes masteroppgave ble levert inn så sent som i 2021, hvor Kjerkol var 46 år gammel, og m.a.o godt voksen, mens Sandra Borchs master går så langt tilbake som til 2014, hvor hun kun var i 25 årsalderen. Ergo kan sistnevntes eskapader, i allefall til dels, settes under ‘paraplyen’ for ‘ung og dum’, hvilket overhodet ikke er aktuelt i Kjerkols tilfelle. Som 46 åring som attpåtil innehar sentrale verv, har en definitivt alt av konsekvensanalyse og vurderingsevne i forhold til de valg en tar på stell, med den følge at det altså ikke finnes noen unnskyldning for de regelbrudd som er begått.

Så alt i alt, vil jeg si stillingen mellom de to er 1-1 når det kommer til å ‘drite på draget’.

Så hvem av de to, med sine respektive vidt forskjellige imøtegåelser av dette her vil ende opp med å ha trukket det lengste strået ‘in the long run’??

– Jeg har ikke den ringeste anelse! Det her kan slå begge veier med like stor sannsynlighet, så langt jeg evner å se. Men når det er sagt, er jeg nå så til de grader desillusjonert i hht korrupsjon og annet ‘snusk’ blant baktelitens ypperste tinde at det for lengst har sluttet å gå inn på meg. Jeg har nå kommet dithen hvor jeg betrakter det hele fra et slags ‘fluen på veggen’ -perspektiv der jeg mer enn noe annet følger det hele av nysgjerrighet på hvordan det hele vil utvikle seg. Og på bakgrunn av dette, må jeg ærlig innrømme at det har poppet opp en rimelig shady side hos meg som vinner stadig mer terreng som heier på Kjerkol i den betydning at det vil være spennende og interessant å se hvordan hun eventuelt vil kunne dra dette her i land. – Hvis side så dagens lys i forbindelse med at jeg brått oppdaget at jeg heiet på Erna, som håndterte insidehandelen hos ektemannen Sindre Finnes på Kjerkolsk vis, i motsetning til tidligere utenriksminister, Aniken Huitfeld, hvis håndtering var mer i Sandra Borchs gate. Det er liksom noe forlokkende shady over å stå som en påle i slike ras av noen ‘syndefall’ som det her er snakk om, og ikke bøye av før en eventuelt blir båret ut fra regjeringskvartalet/stortingsbygget i reimer iført tvangstrøye..

Om så det er aldri så politisk ukorrekt å mene- og føle, for ikke snakke om å vedkjenne seg i full offentlighet, ville jeg løyet dersom jeg så mye som hintet i annen retning enn at det er noe ved måten Solberg i sin tid resolutt ‘pælmet’ den stakkars smått ‘tufsete’ ektemannen under bussen for å redde seg selv uten å nøle et sekund som jeg bare ikke kommer utenom å heie på vil vinne frem til slutt. Dette her vil garantert vekke betydelig interesse hos eventuelle psykologer som måtte være blant leserne, men om jeg selv skulle satt pengene mine på en plausibel forklaring, ville det vært at jeg bestandig har hatt en ‘greie’ for det ikke å gi seg på ‘tørre møkka’. Dessuten heller jeg faktisk mot å tro at det er nettopp slike typer vi er best tjent med som makthavere i det lange løp; Altså de som vil gå rett ‘in your face’ på alt de måtte møte på sin vei; Putin, Xi Jinping, -you name it, istedet for de som slenger seg ned i det paddeflate ved første korsvei..

Når regjeringen Støre med sin plagiatjuksende helseminister i spissen, drøye to og et halvt år ut i perioden, ENDELIG evner å få skrapet sammen nok handlekraft til å foreta en lovendring av det gode, skjer det selvsagt ikke uten at de på finuerlig vis klarer å få satt sin fullstendig forkvaklede ‘signatur’ på det hele. 

Det jeg refererer til, er m.a.o at den kommende utvidelsen av abortloven, hvor den gravide ikke lenger skal betegnes som ‘kvinne’ med ditto hunnkjønnspronomen, men med en kjønnsnøytral referanse. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Yrke: Redde verden!..   

La en ting være klinkende klart: Jeg er 100% for den endringen av abortloven som nå står på trappene, der grensen for selvbestemt abort utvides fra den nåværende 12. til 18. svangerskapsuke. – Følgelig tar jeg selvsagt den respektive endringen med det innkorpererte idiotiet i hht den meldte kjønnsnøytrale formuleringen ‘any day of the week’ kontra den nåværende 12 ukersgrensen med alt hva dette innebærer. I mine øyne, er det intet mindre enn en menneskerett å bli gitt muligheten til å kunne velge hvorvidt en ønske å fullføre graviditeten etter å ha fått foretatt de undersøkelser av fosterets tilstand som først lar seg gjøre rundt uke 16. En kan hyle i vei om sånt som downs syndroms berikelse av samfunnet, og hele den sulamitten til en blir blå i ansiktet, men realiteten ved å ha et barn med ‘særskildte omsorgsbehov’, som det så fint heter seg i disse ulvetider, er lysår unna dette rosenrøde bildet som males av pludrende runde ansikter hvis sinn utelukkende består av ‘happy, happy, happy’. Følgelig har enhver idiot som ikke befinner seg i den eksakt samme båt som den respektive kvinnen rett og slett bare å holde kjeft, da INGEN skulle blitt påtvunget et slikt ansvar.

For all del; All credos og respekt, med alt som finnes av støtteordninger og opplegg for de som velger å hhv ikke vite- og derav ‘ta det en får’, eller å fullføre svangerskap der det er sannsynliggjort at en vil få et utviklingshemmet/(alvorlig) funksjonshemmet barn. Greia er bare at dette vitterlig ikke er for alle, og det må faktisk selv kristenfolket bare se å respektere.

Mens vi nå allikevel er i gang, kan vi like greit få lagt dette yndede argumentet om at abort er for et drap, i ordets fulle betydning, å regne dødt først som sist:

Om en har dette standpunktet, så lar det seg faktisk ikke forene med å støtte opp om at en kvinne skal kunne slippe å fullføre en graviditet som resultat av en voldtekt (-av groveste sort), for er det per def. et drap på et uskyldig barn, så vil jo dette like forbannet være en realitet uavhengig av hvem som står for den respektive befruktningen- og hvordan denne fant sted! Og ei heller da kan sies å være gitt at svangerskapet skal kunne avbrytes der det å bære frem barnet innebærer en fare for kvinnens liv og helse, for forutsatt at det kan estimeres en viss sannsynlighetsovervekt for at dette her kan avstedkomme et levedyktig avkom, så vil en jo dermed få to likestilte liv satt opp i mot hverande!

Men hvor pro jeg enn måtte være av denne lovendringen, så kommer jeg bare ikke utenom den meldte kjønnsnøytrale betegnelsen av den gravide..

For dersom dette holder stikk, hvilket det sannsynligvis vil gjøre, er dette synonymt med at vi offisielt har inntatt amerikanske tilstander hva den rådende kjønnsidentitetsgalskapen angår. Ved å bytte ut kvinnebenevnelsen, med det tilhørende ponomenet ‘hun’, er dette ensbetydende med at også det offisielle Norge har innført den realitetsfornektelsen i hht at det er og bli KUN biologiske kvinner som har mulighet til å bli besvangret- og derav å føde barn. All verdens tabu, sosiale utestengelse og trusler om de mest stigmatiserende påsatte merkelapper i hht å være transfob endrer ikke en dritt på det faktum at intet jordisk vesen, -mennesket selvsagt innkludert, som innehar kjønnskromosomene Xy ALDRI hverken vil kunne la seg besvangre- og herav menstruere, føde barn eller foreta amming av ens avkom med brystmelk!!

Selv om jeg helt og fullt anerkjenner folk som f.eks Emma Ellingsen og hennes like som hhv de kvinner og menn de har tatt form av etter å ha foretatt et såkaldt komplett kjønnsskifte, er realiteten like forbannet så at dersom det engang i fremtiden skulle bli foretatt utgravninger av menneskelevninger fra en, for de, svunnen tid, og disse levningene tilfeldigvis skulle stamme fra Ellingsen (eller hennes like), vil hun uten omsvøp logføres som mann, -både på grunnlag av sjelettet- fortrinnsvis bekkenets utforming, for så at kjønnstilhørigheten iallefall spikres ut i fra DNA’et. Jeg mener.. Hva faen er greia med brått å skulle fornekte en sannhet med en sikkerhetsgehalt som får selv den sikkerheten om at Dureks medaljonger ikke kurerer kreft til å blekne!??

Det tar ikke lange tiden fra jeg starter skrollingen nedover TV2s nettside for å oppdatere meg på dagens nyheter før jeg kommer til dagens første klagesang på mobilbruk og sosiale medier. Denne gang i form av en artikkel omhandlende 23 år gamle Gabrielle Meriaki Hellstrøm som valgte å dra til et såkaldt ‘silent resort’ for ‘skjermavrusning’ der man i tillegg til å avstå fra all skjermbruk, ei heller fikk ytre et jævla ord verbalt på hele 10 dgr.. – Og atter igjen sitter jeg igjen som et eneste stort spørsmålstegn ang. den menneskelige adferd: Hvorfor fortsetter folk å bruke betydelige deler av sin tid på ting de opplever som giftig? – Hvor gikk det så galt at store deler av befolkningen ble redusert til viljeløse glassmaneter som bare lar seg drive med inn mot strandkanten inntil de ev. kommer over noen som kan forbarme seg over de ved å kaste de ut på dypt vann igjen!? 

Du er en løgner! 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå syntes etter alle solemerker den innledningsvis nevnte resort-turisten at det var vel verdt både tid og penger å dra halve planeten rundt for å holde kjeft i halvannen uke til ende uten tilgang til internett for en slags mental ‘detox’, men dette dreier seg ikke om dette enkelttilfellet. Artikkelen om unge frøken Hellstrøms utbytte av å ta del i denne  kjedsommelighetsmaraton på steroider ble bare den berømmelige metaforiske dråpen som fikk det tilsvarende metaforiske beger til å renne over..

Jeg er nemlig så forbannet lei av denne konstante jamringen, klagingen og fordømmelsen av tid tilbragt forran en skjerm, fortrinnsvis mobilen, og det likeså never-ending gnålet om giftigheten ved sosiale medier, og hvordan dette fører til alt fra utseendekomplekser- til en generell følelse av mislykkethet i selve livet. Og koringen av disse klagesanger, lyder selvsagt at man lengter tilbake til den tid en var ‘fri for disse plager’.

Der det strander for meg, er hvorfor i helvete folk tilbringer store deler av sin fritid på ting de oplever som en uting!? Og når de dernest kommer trekkende med dette pisset om avhengighet, så får jeg rett og slett tilløp til spasmer. Jeg mener.. Det er mobilbruk, og da fortrinnsvis ulike nettsysler det dreier seg om, ikke fucking heroin, eller noe i den gaten! Føler du deg ikke komfortabel med skjermbruken din, så reduserer du den! – Legg vekk mobilen, slå av PC’en, -verre er det ikke!

Ja, jeg har ingen problemer med å relatere til den rastløsheten som avstedkommer det brått ikke å ha en skjerm med et tilhørende et tastatur i hende når en har blitt så vant med det at det nærmest føles som en forlengelse av en selv. Men ikke desto mindre, vil det verken avstedkomme med feber, skjelvinger som er nær ved å slå ut på Richters skala, og/eller spying i 180º vinkel! Et sådant minstemål av selvkontroll må det da for pokker la seg gjøre å oppdrive for å bryte med en vane en anser for å være en til last, eller i verste fall skade for et individ med tilhørighet blant de livsformer som etter sigende skal være utstyrt med en fri vilje. – Eller??

Hva SoMe angår, har vi altså i tillegg til den nevnte tidsbruken med ispedd av en angivelig overfladiskhet, den uendelige klagesangen om den skadelige perfeksjonismen, -det være seg alt fra det fysiske- til livsstil- og lykkefaktor, som ‘alle’ hevder har en ødeleggende effekt på deres mentale/psykiske velvære..

Vel.. Ei heller hva effekten av det å få tilsynelatende perfekte utseender- og perfekte liv angår, skiller jeg meg fra norm i så måte. Til tross for at jeg, som blogger, etter alt å dømme vet bedre enn de fleste hvordan både utseender, livsstiler, kjærlighetsliv- og whatever blir moderert, redigert og perfeksjonert etter alle kunstens regler, slik at disse glansbildene av noen liv og legemeer ikke er reelle, har de like forbannet den samme nedtrykkende effekten på meg som på alle andre. Eneste grunnen til at jeg- og mine likemenn ikke tar tilsvarende skade av dette her, er noe så banalt som at vi tok konsekvensen av denne negative murringen som i sin tid avstedkom det å gå inn på de såkaldte profilene, og i det hele tatt der den respektive perfeksjonen frontes!

I utgangspunktet tenkte jeg f.eks at jeg kunne få utbytte av å følge diverse bildeprofiler for å lære så vel som å la meg inspirere i den tid jeg fremdeles hadde en aldri så liten fot innenfor modellbransjen. Men det tok imidlertid ikke mange besøkene på de respektive plattformer før jeg ble meg bevisst at dette her avstedkom med en økt usikkerhet istedet for den iderikdom jeg trodde jeg skulle få ut av de. Og i det øyeblikk denne realiteten kom for en dag, var det for meg en selvfølge å avfølge asap, for å sitte igjen med et negativt utbytte av å følge noen, gidder jeg da vitterlig ikke!

Så hvorfor gjør ikke andre det samme!? Jeg mener.. Dette er da en ‘no-brainer’, så langt jeg evner å se!!

På bakgrunn av dette, er jeg tilbøyelig til å mistenke at denne klagingen- og fordømmelsen i betydelig grad er grunnet i allmennhetens higen etter å følge flokken i form av å opptre i tråd med de rådende politisk korrekte ideal. For det å klage og bære seg over mobilbruken/skjermtiden er unektelig i vinden for tiden. En syntes nærmest å være sosialt forpliktet til å ta avstand fra både egen- og omgivelsenes konstante mobilfikling, for så at det er på full fart mot å tas til et helt nytt nivå når det kommer til barnas. Så når de da like forbannet setter mobilen forran ungen med Fantorangen, Teletubbies. og gud vet hva av surrealistiske fantasifigurer jeg nekter å tro kan ha blitt kokt opp i en hjerne som ikke har vært på en syretrip ut av denne verden hoppende rundt på skjermen for at de skal holde kjeft, så forsvinner troverdigheten deres som dugg for solen for mitt vedkommende. Tilsvarende taler det faktum at profiler som Caroline Berg Eriksen, Nora Haukland, og de mange muskuløse menns treningsprofiler fremdeles holder stand med titusner av følgere sitt tydelige språk om at dette ikke adder opp med den unisone klagesangen som råder. Følgelig blir konklusjonen av dette her at det alltids er en del som er såpass blåst at de ikke skjønner sitt eget beste, for så at de øvrige av følgere som hengir seg til det respektive hylekoret rett og slett bare utgjør den urovekkende høye andelen av befolkningen som passivt dilter etter den metaforiske bjellekua i hht å si, mene og opptre i tråd med resten av ‘bermen’. Min kur for skadelig SoMe -påvirkning, så vel som for mye av ens tid tilbragt forran en skjerm, er dermed å begynne å tenke selv, for så å mene-, føle-, og handle deretter. Føler du virkelig den skaden du tar til orde for, avfølger du, reduserer mobiltid ved å legge den fra deg, osv. Dersom du derimot evner å gå såpass i deg selv at du innser du i større eller mindre grad er formet av omgivelsene i hht hva du tar til orde for, så ‘grow a pair’, og stå for det som føles rett for deg, og deg alene, uavhengig av hva ståa måtte være for ‘alle andre’.

I det Taliban, i en skriftelig melding til vesten, kan melde at de har gjeninnført praksisen med steining av kvinner som straff for utroskap (hvilket i disse kretser tolkes såpass utvidende at det inkluderer voldtekt), kan en vel trygt slå fast at situasjonen er tilbake der den var i forkant av 11. september. 

I den forbindelse, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hva faen som var vitsen med å sende folk ned for å ta knekken på dette regimet med livet som innsats når det hele ender med at man tilsynelatende bare går lei, for så å bare gi de de okuperte landområdene tilbake igjen!??

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når drapsofferet- og morderens pårørende er de samme menneskene!..

At NATO -styrkene i sin tid gikk inn i hhv Iran og Afghanistan, var, som kjent, grunnet i terroraksjonen som fant sted i New-York, USA den 11. September 2001, hvor altså to kaprede fly blir styrt rett inn i hver av de to skyskraperne i World trade center, i tillegg til et i Pentagon. Dette blir så, naturlig nok, ansett for å være et angrep på USA som sådan, med den følge at det dermed også blir for et angrep på samtlige av forsvarsalliansens medlemsland.

De som sto bak angrepet, var så organisasjonen Al Qaida, som har sine røtter i Taliban, hvorfra organisasjonen altså i bunn og grunn blir finansiert.

Det respektive motangrepet har så, kort fortalt, to formål:

A) Få kloa i Al-Qaidas leder, Osama Bin Laden, -og dernest Iraks diktator, Saddam Hussein, da han sies å ha lumske planer om å hive seg med på terrorgaleien med kjemiske våpen, mens man nå allikevel var i gang.

B) Knuse de regimer som utgjør det som får tilnavnet ‘ondskapens akse’. Her blir så frigjøringen av befolkningen oppgitt som formålet med det hele, sammen med å få bukt med de som står bak terrorangrepene mot vestlige mål.

Og når hele NATO -kostebinderiet dundrer inn over landegrensen, går det oppskriftsmessig i form av at det ene- etter det andre området okuperes, for så å gi makten tilbake til folket, med den følge at det faktisk ser på grensen til lovende ut der en stund!

Men selv om det ut i fra et krigsrelatert perspektiv må sies å ha gått relativt knirkefritt å få tatt den ønskede kontrollen der nede, med unntak av at det tok litt tid å få gravd frem Bin Laden, så kommer en aldri fra en krig uten tap. – Og tap i denne sammenhengen, innebærer jo unektelig tap av liv; Altså umistelige tap av enkeltindivider som aldri vil kunne returnere. Noens sønn/datter, søsken, ektefelle, som har favoritter innen mat og drikke, fobier, sin egen unike latter… Altså offer- og tap som krever at man i det minste gjør ens ytterste for at dette ikke var forgjeves, slik at de gav sine liv på veien mot det endelige målet..

Når man da brått får seg fore at man brått ikke gidder å prioritere dette her lenger, for så å trekke ut alt av styrker, går det selvsagt som det var gitt å gå: Talibangalskapen kommer opp til overflaten igjen for så å gjenerobre rubb og rake i den hensikt å returnere hele driten tilbake til square one. De som nå står i mellom disse og makten over ytterligere områder, er den like gale organisasjonen Islamic state, eller IS: Hvilket altså i denne ondskapens akse er synonymt med pest eller kolera hva trusselbildet mot vesten angår, liksom for folket generelt, og kvinner spesielt.

Som nevnt innledningsvis, har de altså allerede kommet godt igang i hht å demonstrere sin agenda ovenfor vesten, i form av den respektive meldingen om at steiningen er gjeninnført. Og da kan en jo ikke annet enn å spørre om ikke det å bry seg med å passe på/ivareta det som er blitt kjempet for- og vunnet rett og slett er å ‘pisse’ på de falne, de skadde og deres pårørende! For ikke snakke om hva de så for seg skje i det de bestemte seg for å trekke alt av folk ut av de respektive områdene!? Jeg mener.. Det krever jo ikke akkurat noen militær ekspertise for å se den her komme! I mine øyne, syntes det faktisk så til de grader åpenbart at en rett og slett må åpne for muligheten for at de rett og slett har besørget den avstedkomne økningen i hht terrortrussel med vitende og vilje! Krig er som kjent ikke bare ‘big business, but one of the biggest there is’, så jeg ville ikke blitt nevneverdig overrasket om det skulle komme meg for øret at så var tilfelle, for å si det sånn!

Når det er sagt, mangler det jo ikke akkurat på kriger å gjøre den respektive business ut av, så når alt kommer til alt,  føyer vel denne tilbaketrekkingen, med alt hva denne innebærer, seg mest sannsynlig ‘bare’ inn blant de siste i den uendelige rekken av daværende president Trumps fadeser, og hårreisende beslutninger. – Som et siste ‘fuck-you’ til det kommende presidentskap ved å stikke så mange kjepper i det metaforiske hjulet for Biden-administrasjonen som mulig. – Vad vet jag..

Hvorvidt den respektive tilbaketrekningen er grunnet i det ene- eller det andre (hvorav de ovenfor nedfelte spekulasjoner selvsagt ikke er mer enn nettopp det; Spekulasjoner), er utkommet uansett det samme; En ‘re-set’ av tiden tilbake til det trusselnivået som rådet i det jagerflyene dundret inn over det afghanske luftrommet, i følge med alt av tanks og marinesoldater i kjølvannet av 9/11 -angrepet. – Hvilket altså, som seg hør og bør, nå syntes å ha manifistert seg som å være synonymt med at alt av offer til syvende og sist endte opp som ofret for ingen verdens ting.

De pårørende i trippeldrapssaken i Ål, der politiet antar Arne Slaatten drepte sin kone og deres to barn før han tok sitt eget liv, har gått ut mot pressen for respektløs fremferd ved å offentliggjøre siktedes identitet. 

– Et utspill som reiser flere ‘issues’ enn jeg kan si jeg har den fulle oversikt over i skrivende stund, ikke minst grunnet at i en sak som denne, er de etterlatte etter ofrene etter alt å dømme identiske med gjerningsmannens familie.. 

For mye av det gode blir giftig!

Om vi først ser på forholdet drapsofferets etterlatte vs. drapsmannens familie isolert sett, mener jeg i utgangspunktet samfunnet i en langt større grad burde innse at også sistnevnte gruppe er ofre i drap- og overgrepssaker, og ihverksette hjelpetiltak deretter. De lider jo også enorme tap som følge av noe slikt, liksom de faktisk ikke har noe mer skyld i det inntrufne enn de pårørende på den andre siden. Samtidig er grensen nødt til å gå i hht identifisering. En kan bare ikke tilbakeholde identiteten til siktede i alvorlige/graverende kriminalsaker for offentligheten, om så dette innebærer en aldri så stor belastning for vedkommendes nærmeste.

Vanligvis, står jo de to pårørendegruppene på hver sin side, der ofrets familie som (naturlig nok) har samfunnets udelte sympati helst ville sett vedkommende satt i gapestokk for at alle skal kunne se hvem dette umennesket er, og vite hva vedkommende har gjort, mens den siktede/dømtes familie selvsagt ønsker å begrense ‘skammen’ og de negative følgene som avstedkommer dette.

Men når det etter alt å dømme er en familiefar som har foretatt ugjerningen, for så å ta sitt eget liv til slutt, innebærer jo dette at drapsoffernes- og drapsmannens pårørende er de samme menneskene! – Og i det denne sammensmeltningen av de respektive motpoler i sedelighet- vold- og drapssaker inntrer, avstedkommer det altså i dette tilfellet en fornærmelse over at pressen går ut med identiteten til det fjerde døde familiemedlemmet i den respektive trippeldrapssaken..

Da kan det være den observante leser vet hvor jeg er på vei hen; Når en har fire av fire familiemedlemmer døde på åstedet for et trippeldrap, hvor så husfruen og familiens to barn oppgis som drapsofferne, krever det jo strengt tatt ingen sjefsetterforsker for å trekke slutningen at det fjerde- og siste døde familiemedlemmet dermed er faren i huset, og at vedkommende dermed er antatt å ha begått drap-selvdrap! Fra mitt ståsted, dukker derav unektelig spørsmålet opp om hvorvidt det strengt tatt ikke burde vært en eller annen instans, bistandsadvokat, journalist, eller hva det ellers måtte være, som kunne påpeke det åpenbare for denne hardt prøvede, og dermed antageligvis ikke utpreget rasjonelt tenkende familien før utspillet nådde hhv de respektive klageinstanser og media!?

Eneste måten å kunne tilbakeholde at siktede i saken er den avdøde familiefaren, ville unektelig vært å omtale saken som et kvadrippeldrap (er det ikke dét det heter når det er fire, mon tro?) så lenge som mulig.. Og da åpner dette selvsagt for spørsmålet om hva ‘så lenge som mulig’ innebærer i dette tilfellet. Nå er jo jeg vitterlig ingen etterforsker, men jeg har i det minste forstått det slik at disse her har såpass snøring på hva som kjennetegner et selvmord- og derav hva som skiller dette fra drap som er (forsøkt) kamuflert som selvdrap. Når de så går ut med at den avdøde faren er siktet i saken, samtidig som de konsekvent omtaler det inntrufne som et trippeldrap, må en vel dermed trygt kunne gå ut i fra at det i dette tilfelle er så sikre bevis på at så er tilfelle som råd er.

Videre kommer jeg ei heller utenom dette med å ta ut en siktelse mot en avdød. Jeg mener.. Hvor vil de egentlig med det? – At en rettssak skal avstedkomme endt etterforskning som en hvikljen som helst annen drapssak der gjerningsmannen er i live!? Det ville jo i så fall være fullstendig meningsløst, spør du meg, for hva så, liksom? – Straffeutmåling satt til evig tid ‘under torva’??

Selvsagt må en slik sak etterforskes for i størst mulig grad å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det i dette tilfellet er ‘case closed’ i det politiet har gravd frem det som råd er, for med det å kunne avsi et hendelsesforløp ut i fra de bevis de har klart å avdekke.

Vanligvis blir betegnelsen ‘verdens mektigste (mann)’ benyttet i hht USAs president, i kraft av stillingen som leder av verdens ledende stormakt. Men i realiteten må dette sies å være en sannhet med modifikasjoner, da lederen av forsvarsalliansen NATO iallefall ikke besitter noe mindre makt, for å si det sånn! 

Og mannen som har innehatt denne uhyre mektige, og ikke minst ansvarsfulle jobben, og dette i den mest utfordrende perioden som tenkes kan, er Norsk, og heter Jens Stoltenberg. 

Jeg blir rett og slett bare mer og mer imponert av hvordan han har vist seg å klare det jeg anså for å være en umulig balansegang; Nemlig å ikke fire ovenfor Putin i hht å bistå Ukraina, samtidig som det hele ikke tas dit hvor den gale diktatoren trykker på den røde knappen som innebærer at helvete er løs.. 

Mere blod!

Stoltenberg som statsminister for en rød-grønn regjering som i bunn og grunn setter tryggheten i forsetet, blir jo ikke akkurat feiret og fetert med flagg og faner av en som velger seg frihet forran trygghet ‘any day of the week’, slik som meg. Samtidig har jeg jo bokstavelig talt vokst opp med de diplomatiske evnene som ligger i familien Stoltenberg, så allerede den gang tenkte jeg som så at den her regjeringen ‘suger’, men mannen er unektelig ‘jævlig god’ utenriks! For om jeg så skar tenner over oppkommet av lovreguleringer for å øke tryggheten på bekostning av den individuelle friheten, kunne ikke engang jeg unngå å la meg imponere av hvordan regjeringen Stoltenberg i sin tid evnet å få satt Norge på kartet på et vis som strengt tatt ikke skulle latt seg gjøre for et land med skarve 5.5 mill. innbyggere.

Og i erketypisk norsk ånd, er jo også jeg blodpatriot, med all den nasjonale stolthet som følger i det en nordmann blir innsatt som leder for den mektigste militærmakt som tenkes kan: NATO, etter anbefaling fra selveste Barak Obama og Tysklands rikskansler Angela Merkel. Det er jo ikke til å komme fra at sånt er stas for en nordmann, om så en var aldri så frustrert over politikken fyren ledet an som statsminister!

Dette lederskapet fungerer så plettfritt i kraft av at han evner å nøytralisere Trumps krumspring etter innsettelsen i 2016, for så at altså helvetet bryter løs i form av Russlands angrep på Ukraina i februar 2022..

Det tok vel ikke stort mer enn et kvarter ut i den krigen før jeg tenkte som så at den stakkars mannen står ovenfor et uløselig dilemma som vel i beste fall er dømt til å ende med å bli ‘bedt’ om å trekke seg; På den ene siden var en jo avhengig av å tøye strikken til bristepunktet hva militær bistand til Ukraina angår, både i hht å sikre Europas trygghet, og å ikke vise tegn til svakhet i hht å la seg skremme av Putins trussler om bruk av atomvåpen. På den andre siden, måtte en så kunne utvise den respektive fryktløsheten uten at det bikket over dithen at den åpenbart psykopatiske lederen faktisk ble presset såpass langt opp i hjørnet at han ville trykke på den røde knappen..

Med tanke på Vladimir Putins ikke-eksisterende tanke på tapte liv- og lidelser som gjør at det vitterlig ikke er behov for noen ekspertise/profesjonalitet innen psykiatri for å kunne slå fast at mannen er fullblods psykopat, anså jeg i utgangspunktet denne ballansegangen som borderline umulig. Så når han klarer å stå fjellstødt frem til det som i utgangspunktet skille endt hans periode som generalsekretær i forsvarsalliansen, hvorav han, som kjent, er ment å tiltre i stillingen som sentralbanksjef, er jeg allerede her full av ‘credos’ til ham for faktisk å ha stått løpet ut som den nest lengstsittende i det respektive embetet.

Dernest skjer jo det at han enstemmig blir bedt om å fortsette, i kraft av å bli ansett som alliansens beste kort i hht å lede NATO helskinnet igjennom den pågående krisen. – Hvor han iallefall blir sittende frem til den inneværende eriodens utløp i det oktober bikker over til november. Og her står han altså fremdeles fjellstøtt i det lille Ukraina fremdeles holder stand mot supermakten på tredje året, takket være organisasjonens bistand i form av massive  våpenforsyninger. Følgelig, er altså organisasjonen så involvert som råd er uten fysisk å gå inn med styrker, med den følge at han klarer det umulige i kraft av å stå som en påle på den linen som situasjonen tilsier i hht å ikke ramle over dit hvor Putin altså fyrer av fra atomlagret sitt i desperasjon,

Og som om ikke dette var nok, har han, som sagt, både evnet å holde Amerikanernes representant i galehuset, Donald Trump, i sjakk i fire år til ende, SAMT landet den diplomatiske ‘mission impossible’ Tyrkia vs. Sverige i hht å få innvilget sistnevntes søknad om medlemskap i alliansen.

Altså.. Dette her er det bare å ‘ta av seg støvet- og bøye seg i hatten’ for, for dette her er virkelig stor ‘idrett’, for å si det sånn! Og det så til de grader at vi snakker en verdenspolitikkens svar profiler som Usein Bolt, Michael Jordan,  Karsten Warholm, Messi, Ronaldo og Erling Haaland. – Og i disse politiske ulvetider, med en Ap -leder- og et ministeri hvis utviste evner til å styre landet får regjeringen Stoltenberg til å fremstå som det reneste drømmescenarioet til sammenligning, er det som balsam i den erkenorske folkesjela å kunne slå seg på brystet i en borderline hovmodig stolthet over å iallefall kunne skilte med den soleklare verdenseneren på politikkens internasjonale arena.

Jeg slutter aldri å undres over hvordan praktisk talt enhver kampanje, bevisstgjøring, eller hva det ellers måtte være som fører til at det tas tak i et samfunnsproblem, ender med å eskallere fullstendig ut av sine proposjoner, for så at sluttproduktet blir like giftig i den motsatte ytterlighet som det var i utgangspunktet.. Av eksempler kan nevnes #metoo-kampanjen, ‘Black lives matter’, LGBT -bevegelsens kamp for aksept av de transseksuelle, osv, osv.. 

Hitler 2.0

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Felles for alle de kampanjene og bevegelsene det her er snakk om er at de:

A) De har enten nasjonalt eller globalt nådd- og engasjert et svært bredt lag av befolkningen, slik at de på kort tid fører til bekjempelse- eller betydelig forbedring av et samfunnsproblem.

B) I utgangspunktet er intensjonene bak utelukkende av nobleste sort.

Og like sikkert som de respektive kampanjene oppsiktsvekkende raskt avstedkommer med svært raske- og oppsiktsvekkende gode resultater, så fortsetter det hele å eskallere til å favne stadig bredere, for så at det hele innen bare noen fåmåneder har endt opp å bli like giftig som det opprinnelige samfunnsondet var i utgangspunktet, bare i motsatt ytterlighet..

Om vi holder oss til de eksemplene som ble benyttet innledningsvis, da disse vel er de aller mest vidtgående av samtlige slike tilfeller, så ble jo det metaforiske ballet åpnet med brask og bram i form av #MeToo -kampanjen:

Kort fortalt, var kampanjen rettet mot mektige menn i film- og musikkindustrien i Hollywoods utnyttelser- og tidvis regelrette voldtekter av de unge og håpefulle som jobbet for å skape seg en karriære innen underholdningsbransjen. – Og på null tid, satte den en effektiv stopper for ‘creeps’ som fritt hadde fått misbruke sine stillinger på det groveste i flerfoldige tiår tilende, som f.eks filmprodusent Harvey Weinstein, hele verdens ‘pappa Cosby’, og legen for det stjernespekkede amerikanske turnlandslaget Larry Nassar. Det hele går imidlertid overboard like fort som det gav uvurdelig gevinst, så det hadde allerede rukket å bli giftig i god tid før det hele nådde hit til lands. Følgen blir dermed at vi får et fritt angiveri med graverende, livsødeleggende konsekvenser, der den store mediesaken utvilsomt var anklagene som ble rettet mot den gang nestleder i Ap, Trond Giske.

For da rapporten som inneholdt disse anklagene ble offentliggjort i sin helhet, var det som fremgikk lysår unna det som heftet ved menn som nassar og Weinstein. Mens de hadde voldtatt over en lav sko, hadde Giske veltet over en kollega i det de delte en taxi hjem etter et fuktig lag, slik at hun var nødt til å få dyttet ham unna, og satt ham på plass..

Dernest har vi Black lives matter. – kampanjen som spredte seg som en farsott over store deler av verden i kjølvannet av politidrapene på George Floyd og Bryanna Taylor på forsommeren 2020.

Brått valfartet folk verden over ut for å gå i demonstrasjonstog med flagg, fakler og faner med påskrifter som ‘Black lives matter’ og ‘Justise for hhv G.Floyd og B. Taylor’, og det var sorte SoMe -poster med tilsvarende captions left, right & center. Så til de grader tok det hele av at selv alskens lock-downs og øvrige smittevernsregler i forbindelse med utbruddet av det relativt kjente pandemiviruset COVID-19 ble satt på vent for at man fritt skulle få samles i horder for å demonstrere for en likebehandling av alle folkeslag..

– Og resultatene lot vitterlig ikke vente på seg denne gangen heller. Om så problemet med forskjellsbehandling grunnet etnisitet kan sies å ha blitt eliminert, så ble det iallefall vei i vellingen, for å si det sånn! – For så at det hele selvsagt får bein å gå på, med det utkommet at det ikke tar mer enn et par måneder før det hele har bikket over til det giftige, for så at galskapen fortsetter å spre seg slik at det hele ender med å bli fullstendig forkvaklet på flere områder enn jeg kan telle. Men kort oppsummert, er vi altså nådd dithen at det som i utgangspunktet var ment å skulle skape likhet- og fjerne båser- og grupperinger som gjorde oss til vi- og de, har ført til at de raserelaterte avgrensningene er blitt mer markante enn de har vært siden Martin Luther Kings dager.

Istedet for å få bukt med reelle problem som har avstedkommet det som refereres til som ‘White supremacy’, og få en likhet for loven, har det hele tatt fullstendig av i en absurditet av et fenomen bestående i at fargede er blitt gitt et ‘carte blank’ i hht å påberope seg rasisme- og etnisk betingede privilegier på de mest bisarre, og ikke minst meningsløse områder, som samlet sett skaper et skille mellom etnisiteter som på mange måter er mer giftig for hverdagskulturen enn det i utgangspunktet var den andre veien. Det er altså her vi finner fenomen som:

A) At det til stadighet oppstår nye ting det er ‘forbudt’ for en hvit person  si til en farget, som f.eks at en av en eller annen grunn er avskåret fra å påpeke sinne-, eller ta til orde for at en føler seg angrepet av en farget, fortrinnsvis kvinne, at det ei heller er ’tillatt’ for en etnisk hvit å berømme en farget persons suksess, osv, osv.

Tilsvarende er det ord som kun tillates sagt av fargede, slik at det hele ender med at en må gå på nåler dersom en skal omgås på tvers av etnisitet med disse ‘reglene’.

B) Såkaldt ‘cultural appropriation’ hvilket per def. innebærer “Upassende og/eller uvitende å adoptere element/er fra en kultur eller identitet av medlemmer av en annen kultur eller identitet”. I praksis derimot, gjelder dette ‘forbudet’ imidlertid kun for hvite i forhold til whatever den fargede befolkningen får det fore å ta eierskap på. Følgelig, er en med mine utseendemessige trekk ‘forbudt’ å ha flere fletter i håret enn to (en på hver side), å bli for brun, å krølle håret generelt, og spesielt dersom en har en mørkere hårfarge, kle seg sånn, danse slik, og i det hele tatt..

Ikke bare er dette fullstendig idiotisk, men det er også fullstendig forkvaklet i hht hva urettmessigjeter grunnet etnisitet angår, da det å ta elementer fra en kultur/et folkeslag faktisk er en hedersbevisning. – Altså det stikk motsatte av respektløshet og nedverdigelse! Og som om ikke dette var mer enn nok til å få meg til seriøst å vurdere å trosse egne smakspreferanser for å få håret flettet i en full rasta, tas det hele til et helt nytt nivå i det fargede personer går mann av huse for å få rettet ut krøllene for å få en så slett hårmanke som.. – tja.. den som kjennetegner min etnisitet, likeså blir hår bleket, neser ‘løftet’, smalet og fikset left, right & center for å bli.. – tja.. -som min, f.eks, liksom sun-block påføres i bøttevis for å holde hudfargen så lys som råd er, -om de da ikke tilhører de som faktisk går til det steg å bleke den, osv, osv. – Alt sammen uten at noen noensinne hverken har hørt- eller vil høre meg ‘bitching about it’, så derfor trosser jeg glatt ethvert ‘krav’ i den retning der jeg måtte ønske vel vitende om at det for pokker er et kompliment, og ikke en fornærmelse.

Dernest var det så duket for å herpe den tett opptil vunnede kampen for aksept de transseksuelle hadde kjempet med livet som innsats for i uminnelige tider ved at det brått blåses hinsides ut av proposjoner slik at vi i løpet av et eneste år gikk fra de biologiske to kjønn med en påtenkt åpning for et typ intetkjønn for de få unntak der ett eller annet har ført til at de ikke kan defineres som hhv mann eller kvinne- til å bli et satans opplegg med intet mindre enn 100 kjønnsidentiteter der det ene er mer absurd enn det andre. Følgelig, blir dermed de som faktisk er født med en ‘miss-match’ mellom sitt biologiske kjønn- og det kjønn de har sin tilhørighet i som personer, brått satt tilbake til start i hht den kampen for aksept hos allmennheten de altså endelig var i ferd med å vinne. Istedet for dette gode, har vi i stedet endt opp med å deles i hhv de som støtter opp om den nevnte hundrekjønnede galskapen- og de som ikke vil akseptere slike absurditeter som en sannhet ‘by a long shot’.

Ja, jeg er såkaldt innvandrerkritisk. – Nei, jeg syntes ikke muslimske elementer er hjemmehørende i den norske hverdagskulturen. – Ja, jeg er urolig for ytringsfrihetens fremtid når det settes begrensninger, -både i lovs form-, i form av de ulike plattformers interne regelverk som forbyr ytringer i den og den retning, samt at det på stadig flere områder i samfunnet som sådan tas ‘monopol’ på sannheten. Men dette er vitterlig lysår unna å kunne gi min stemme til en politisk lederkandidat som går til valg med budskap som bokstavelig talt tilsier at det dreier seg om Hitler 2.0.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Disse sitatene taler vel i grunn sitt tydelige språk. Men jeg kommer bare ikke utenom en av de siste ‘perlene’ i så måte, der han, i tillegg til å ta til orde for at det er blodbad i vente dersom han taper det kommende presidentvalget, sier rett ut at han ikke anser ‘udokumenterte innvandrere for mennesker’. Dette er faktisk så drøyt at jeg, for at det faktisk skal være mulig å tro meg, legger ved en video av presidentkandidaten uttale de nevnte ord:

Fra mitt ståsted, er det intet mindre enn absurd at Donald Trump ikke ble kastet i fengsel umiddelbart etter January 6 -bruduljen, for så å få en dom av en såpass magnitude at hans dager som en fri mann definitivt var talte, både hva dette livet angår og det neste. Det han gjorde her, var intet mindre enn et forsøk på statskupp, hvorav hovedmålet p toppen av det hele var hans egen visepresident Mike Pence. Så at han fremdeles ikke bare er på frifot, men på toppen av det hele fremdeles tillates et come-back på den politiske arena, er dette regelrett absurd.

Når sant skal sies, var det såpass med mildt sagt graverende episoder fra den kanten allerede før han inntok det hvite hus at jeg allerede ved innsettelsen bare satt og ventet på at han skulle bli avskjediget grunnet misforhold i stillingen. Når Nixon måtte gå som følge av Watergate, tenkte jeg, kan de jo umulig la denne vandrende katastrofen bli sittende!

Men sittende ble han altså, sine fire år til ende, med meg som måpende vitne. Når han så topper alt det foregående med å iscenesette den respektive stormingen av Kongressen, blir det at han får stille til gjenvalg regelrett surrealistisk. -For ikke snakke om at et sted mellom hver annen- og hver tredje stemmeberettigede amerikaner per i dag vil gi ham sin stemme etter dette her! (Hvorav det hele tas til et helt nytt nivå i det en også kan legge til at Trumps politikk innebærer intet mindre enn en økonomisk ruin for brorparten av disse velgerne).

Videre er det et massivt rødt flagg at Trump både har uttrykt sin beundring av diktatorer ved gjentatte anledninger, samt at han har sagt like ut at han selv ville grepet en mulighet til å bli diktator dersom anledningen skulle by seg. Når en ser tilbake på hva den mannen var kapabel til å iscenesette av faenskap da han tross alt hadde noe å tape i hht muligheten for gjenvalg, kan en jo bare spørre seg hva han da er trolig til om han så skulle få sine siste tillatte år i embetet..

Når det er sagt, mener jeg like forbannet at han er i sin fulle rett til å uttrykke sine meninger, -uansett hvor graverende disse måtte være hos oss som ikke tilhører hans tilhengerskare. At de meninger som samfunnet som sådan tar avstand fra også fritt får komme til uttrykk, er intet mindre enn en betingelse for at det skal kunne være snakk om en ytringsfrihet. Det jeg imidlertid reagerer på, er at dette her i en såpass stor grad tillates tatt ut i praksis ut i fra det lovverket som tross alt gjelder!

Slik jeg ser det, er det et regelrett paradox at man på den ene siden holder frem med etterkrigstidens paroler at ‘det aldri må skje igjen’, samtidig som forsvinnende få opptrer som om de har evnet å trekke noen paraleller til Hitlers vei opp og frem i det hele tatt. I praksis gåes det altså flere ganger årlig i tog med flagg, faakler og faner for at det ‘aldri må skje igjen’, samtidig som at det eksagt samme utspiller seg rett forran øynene deres.. Som sagt, er det å anse enkelte kulturer som uforenelige med ens egen, å mene ens respektive nasjon ikke har kapasitet til å huse flere, eller hva som ellers måtte ligge til grunn for ens innvandrermotstand noe ganske annet (for å si det mildt) enn å offentlig benevne en gruppe hva som fritt oversatt til tysk betyr ‘untermensch’ i 2024 i samme åndedrag som en lover ‘blodbad’ dersom en skulle tape det kommende presidentvalget.