Reklame | Adviral

Nok en gang vil jeg ta for meg en bok som har etterlatt et uslettelig inntrykk på meg;                          – Øya av Victoria Hislop. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Boken tar utgangspunkt i 20 år gamle Alexis Fielding som endelig har fått moren, Sofias, velsignelse til å ta turen til landsbyen hvor hun vokste opp på Kreta for endelig å få de svarene angående morens fortid hun gar higet etter i en årrekke. Med seg på reisen bringer hun med seg et brev fra moren, hvor hun ber sin gamle bestevenninne, Fotini, om å la datteren få del i den historien hun selv er ute av stand til å fortelle..  – Og det er her historien begynner..

En rett utenfor landsbyen hvor Sofia og Fontini vokste opp, ligger nemmelig øya som fra 1903 til 1957 var Hellas’ leprakoloni, – hvilket på godt norsk vil si koloni for spedalske.  Spedalskhet var jo som sikkert mange vet like dødelig som den var skambelagt helt frem til kuren endelig kom. Selv om jeg var vel vitende om behandlingen som ble gitt ofrene for denne fryktede sykdommen, lar denne boken deg med inn i følelseslivet til beboerne på denne øya på en måte som synes helt uforklarlig før en selv har tatt del i denne leseropplevelsen. Det nærmeste jeg kommer, er at en i tillegg til den viten en måtte ha på forhånd, faktisk gis et innblikk i følelsene som følger det å være forvist til Spinalonga i påvente av døden..

Hva Sofias familiehistorie angår, og deres link til denne øya utover det rent geografiske, begynner denne i det hennes bestemor selv blir den som må ta plass i båten for å føres ut til øya hun har vært en del av den visuelle hverdagen hennes i alle år, men som det aldri har vært på tale å nærme seg..  Her ville hun være like isolert fra familie & venner som om hun var kommet dit fra andre siden av landet, hvorpå vi får ta del i hvordan hun tilpasset seg livet her ute, før hun endte sine dager etter et helvete av en sykdomsutvikling..

Ikke mange årene etter bestemorens død, rammer skjebnen på ny den hardt prøvede familien da den fryktede smitten også finner veien til hennes yngste datter, Maria..

Sofias historie skal vise seg å være alt annet enn en skam, for her finnes nemmelig et helt unikt samhold, tapperhet uten sidestykke, både smerter og en lykke hinsides fatteevne, kjærlighet som treffer selv meg, som er sånn bortimot like romantisk anlagt som ei potteplante, rett i hjerteroten, hjerteskjærende savn, utilgivelig svik & bunnløs hengivenhet og loyalitet.

Om ikke dette var mer enn nok i seg selv, så spinner nemmelig historien rundt faktiske forhold! Dette bidrar selvsagt i rikt monn til at jeg vil gå så langt som å hevde en har vokst som menneske i det en har fullført siste side av denne boken.  For Hellas hadde nemmelig sin leprakoloni på øya Spinalonga fra 1903 til kuren endelig ble lansert i 1957.  Like fullt ble de nyankomne ble fraktet den siste lille vannstrekningen til den nærmest totale isolasjon fra omverdnen fra kyststripen i landsbyen Plaka..

Karakterene vi møter i boken er riktig nok fiktive, men skjebnene vi møter på og rundt denne øya, er gjennomlevd og ført inn i fiksjonen av ekte mennesker. Så selv om karakterene som sådan er oppdiktet, er opplevelsene deres like fullt hentet fra en virkelighet som synes å ha overgått de værst tenkelige mareritt..