Kult å være dum!!

Som jeg ved et par tidligere anledninger har gitt uttrykk for her på bloggen, har min oppfatning av Mads Hansens virke som selvutnevnt ‘influencer-politi’ gått fra at jeg sommeren 2018 anså ham for å være  ‘gudsendt’  forkjemper mot normaliseringen av plastiske inngrep, til å betrakte virksomheten som en jakt etter å ‘ta’ folk bare for å ta de. Etter at jeg i går så siste episode av Sportsklubben på VG-TV, gikk min aversjon mot hva dette i utgangspunktet så positive virket er blitt enda et hakk lenger, grunnet gjesten som var satt inn som vikar i programleder Jon-Martin Henriksens fravær; Et av nasjonens store stjerneskudd på Tik-tok, Oscar Westerlin, og den fundamentale uvitenheten som han utviste ved ikke å kunne navngi landets konge og kronprins.. 

 

 

Videodelingtjenesten Tiktok har nemlig et overveldende flertall purunge brukere så vel som følgere. Med andre ord, så er en Tiktok-profil et forbilde for barn og unge, -enten utelukkende eller først og fremst. Og hvem er det ikke som har gjort nettopp dette med å slå ned på alt som tenkes kan å være uheldig påvirkning av den oppvoksende slekt?

– Mannen som, sammen med Erik Follestad, har frontet programserien som sammen med Harm og Hegseth har fått den i utgangspunktet lille bigesjeften til landets største avis til å bli en kanal som er helt oppe og nikker med de store gjennom både Gullrutepris og Gullrutenominasjoner; Mads A. Hansen.

Altså; Det er all grunn til å tro at denne ‘influencer-politiets’ yppersterepresentant har en god del å si m.h.t hvem som innsettes som vikar i programleder- eller paneldeltageres fravær. Derfor skjærer det seg fullstendig for meg i det de i nevnte Ole-Martin Henriksens fravær setter inn en fyr som utvilsomt har en enorm innflydelse på den aldersgruppen Hansen tilsynelatende ser på som sin livsoppgave å verne mot uggen påvirkning, plutselig sees i en setting hvor en, for meg, hårreisende ignoranse frontes som ‘super-kult! ‘Spårtsklubben’ er nemlig også blant de ting som barn og unge anno 2021 syntes er kult, så at de her demonstrerer Oscar Westerlin sin grandiose kulhet med å trekke frem hans vel så grandiose huller innen allmennkunnskap, så er det ikke bare min mening, men et rent faktum at det fremmes en holdning som tilsier at ignoranse er kult..

 

 

Greit nok at den normaliseringen som var i ferd med å gå fullstendig av skaftet på vårparten i 2018 var så samfunnskadelig som det vel går an å få blitt, men det er da vitterlig ikke noe mindre samfunnskadelig å fronte en uvitenhet hinsides vett og forstand som en kul greie! – For Westerlin er nemlig så langt i fra den eneste av tidens barne- og ungdomsforbilder som gir uttrykk for en slik kunnskapsmangel, da man til stadighet kommer over realitydeltagere og SoMe -profiler som hverken har den ringeste anelse om slikt som f.eks når 2 verdenskrig gikk av stabelen, hva et pattedyr er, liksom hva i heiteste brødrene Ingebrigtsen driver med for noe rart. – Og alle disse hårreisende kunnskapsmangler på helt sentrale punkter får fritt spillerom mens Hansen heller konsentrerer seg om å henge ut stakkars ’20-somethings’ som kommer i skade for å uttrykke slikt et savn etter å gå til frisør eller hudpleier som egoistiske opposisjonelle i hht smittevernsreglene..

Med andre ord, kan jeg ikke se annet som logisk kan følge dette her at all uttrykt savn av tiden pre COVID må slås beinhardt ned på, fortrinnsvis ved å påføre virksomheten til personen bak de respektive uttalelser størst mulig skade, men lenge leve idiotiet! Heil til ignoransen, og Gud velsigne de enfoldige, da det tydeligvis er disse som skal arve jorden!..

 

 

DAGENS BLOGG! [heges lille rom]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

73

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

HEGES LILLE ROM!

 

Jeg har ikke fått lest mer enn et par setninger av det siste innlegget i denne til nå ukjente bloggen før jeg nærmest overveldes av spørsmålet ‘Hvorfor i helvete har jeg ikke fått øynene opp for denne bloggen tidligere!?..’

Mer enn det trenger jeg altså ikke for å skjønne at denne utgivelsen er ‘right up my alley’. Heges lille rom, er nemlig sentrert rundt homofile- og lesbiskes rettigheter, liksom bekjempelse av de fordommer og middelalderske holdninger som fremdeles eksisterer i pinlig stort omfang i det vi er godt inne i det 21 århundre.

At jeg selv er solid forankret i den hetrofile majoriteten, har ingen relevans hva angår mitt engasjement i denne saken, da det handler om at folk skal kunne leve sine liv etter eget forgodtbefinnende uten å få tilværelsen forsuret av moralister med gammelkristlige- eller muslimsk fundamentalistiske holdninger.

I bloggens siste innlegg, hvilket ble lagt ut tidligere i dag, får vi nemlig en, iallfall for meg, kvalmende påminnelse om at slike holdninger dessverre finnes i et langt større omfang enn man skulle tro ut i fra det faktum at vi tross alt lever i 2021 og ikke i 1821. Her forteller nemlig Hege om regelrett sjokkerende meldinger som tikker inn på kanalene hennes med jevne mellomrom, hvilke er eksemplifisert ved følgende;”Alle homofile bør sendes til Svalbard, og ikke gå fritt rundt!..”

Ja, hva skal man si til sånt, annet enn at her har vi alle faktisk et felles ansvar i hht å engasjere oss i kampen for å få bukt med de holdninger som her kommer til uttrykk.

Her vil det sikkert være en del som viser til ytringsfriheten, og jeg må også selv ærlig innrømme at jeg ofte har  problemer med å skille mitt altoverskyggende forsvar av ytringsfriheten med min avstandstagen til pietistiske holdninger. På bakgrunn av det faktum at ytringsfriheten også omfavner de meninger og holdninger som regelrett byr en i mot, tidvis så til de grader at de er fysisk smertefulle å bevitne, så kan jeg heller ikke unngå å forsvare nasjonens fordomsfulle pietisters rett til å fremme sine holdninger. Som jeg har vært inne på en rekke ganger her på bloggen, er det ikke den ting som kommer helt blottet for (mulige) negative aspekter, ei heller ytringsfriheten. -Og homofobi er definitivt blant disse negativer.

Men dette betyr imidlertid ikke at man på noen måte står maktesløse i hht å bekjempe de diskriminerende holdningene..

For det første, er det forskjell på å ytre meninger som f.eks at homofile burde avskjæres fra samfunnet forøvrig, og det å oppfordre til hat, eller enda verre, oppfordre til å gå til angrep på noen tilhørende en spesifikk gruppe, som f.eks homofile med utsagn som f.eks ‘Død over homsene!..’ eller noe i den duren. For det andre, så kan offentlig uttalte ytringer imøtegås! – That’s the beauty of it! I det en mening kommer til uttrykk, så blir den synlig, og med synlighet så kan det som blir sagt imøtegås i en helt annen skala enn om de ble promotert i det skjulte. – Og det er nettopp dette Hege tar sikte på gjennom sine kanaler, og det er (dessverre, må det vel være lov å si) nettopp dette som gjør denne bloggen så viktig.

For min egen del, er jeg svært glad for at tilfeldighetenes spill fant det for godt å sende meg til akkurat denne bloggen, da dette definitivt er en utgivelse jeg vil følge videre. Vi kan altså konkludere med at vi her har å gjøre med en av de virkelig viktige utgivelsene, både på denne plattformen og i landet forøvrig. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er et regelrett samfunnsansvar å klikke seg inn på denne bloggen og lese et knippe av innleggene som ligger her inne minst én gang i løpet av livet.

DAGENS BLOGG! [elise amanda]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

60

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

ELISE AMANDA!

Denne utgaven av dagens blogg legges ut betydelig senere enn normalt, rett og slett fordi topp-listen har hengt seg opp, slik at den ikke har blitt oppdatert de siste to dagene. Blogg.no har blitt informert, og jeg har derfor avventet i fall den oppdaterte versjonen skulle komme opp innen rimelig tid, for å si det sånn. Men siden det enda ikke er skjedd noe, så får den gamle listen duge, hvorpå jeg kan tenkes å gjøre et innlegg på den som innehar dette plasseringen på dagens liste dersom denne skulle dukke opp om ikke så alt for lenge..

Men når det er sagt, så er jo det å være ‘stuck’ med tirsdagens liste så langt i fra noen ‘deal-breaker’ i hht å kunne trekke en vinner til ‘Dagens blogg’, og Elise-Amanda er såvisst denne heder og ære verdig..

Elise-Amanda er ikke en blogger jeg kjenner, men det er allikevel ikke en ukjent blogg, da jeg har tatt turen innom dann og vann. Dvs. Jeg har klikket inn på de innleggene som omhandler mental helse generelt, og hennes utfordringer i hht den alvorlige spiseforstyrrelsen bulimi spesielt. Selv om jeg selv hverken har- eller har hatt problemer i den retningen, er det i aller høyeste grad interessant å få innsikt i den psykologien som utspiller seg i forbindelse med denne sykdommen. – Og her er Elise Amanda ‘one of a kind’, for å si det sånn. Hun er brutalt ærlig i det hun åpner opp om sine opp- og nedturer i den kampen hun kjemper. Hun har tatt oss med på alt fra sine utallelige innleggelser, hvordan tankesettet forløper seg i dårlige, såvel som i gode perioder, hvordan behandlingen foregår, hverdagen på behandlingsinstitusjonen, osv, osv. I tillegg, tar hun opp generelle tema hva angår de som lider av spiseforstyrrelser angår, som det farlige ved å kommentere kropp- og utseende selv der dette er ment som et kompliment, og mye mer.

Kort fortalt, så utvides horisonten din med den innsikten man får av å lese disse innleggene. – Og nå snakker jeg bare for meg selv. Hvilken betydning det å få ta del i Elise Amandas mindset for de som selv sliter med bulimi og andre spiseforstyrrelser og deres pårørende, kan jeg ikke engang forestille meg. Men at hun har vært til uvurdelig hjelp for x-antall mennesker, er hevet over enhver tvil. Åpenhet som den vi finner på denne bloggen, redder liv, enkelt og greit!

Men nå er denne jenta langt mer enn en sykdom. Stadige annonserte innlegg med tema som ‘månedens antrekk’, o.l viser at hun, som vanlig er for 20-somethings, er opptatt av klær, mote, make-up, osv. Videre har, som seg hør og bør, venner og kjæreste stor betydning i livet hennes, liksom en vakker katt som hun elsker over alt.

Det er med andre ord ikke en ‘mørk’ blogg vi har med å gjøre her, men en i aller høyeste grad variert utgivelse, der man får servert alt fra livets lyseste- til dets mørkeste sider.

Konklusjonen her, er at Elise-Amanda sin blogg på det varmeste kan anbefales for alle og enhver; Om en er interessert i klær og mote, eller er av typen som foretrekker mer dybde, for å si det sånn. Her er nemlig noe for enhver smak.

Skjerp dere!!

Det går stadig lenger mellom hver gang jeg opplever en saklik diskusjon, det være seg på nett, i TV-debatter, blant politikere, eller på privaten, for den saks skyld. Istedet for å fremme sitt syn ved hjelp av argumenter og motargumenter, er normen blitt at man istedet går ‘all in’ for å trykke motparten ned og/eller få h*m til å fremstå som dum/uvitende. Motivet kan like gjerne være et ønske om å starte ‘krig’ som at man rett og slett ikke vet bedre. Uansett: Her er akutt behov for skjerpings, for sånn som folk holder på for tiden, er så flaut at det er fysisk smertefullt å bevitne!

 

 

Jeg er selv en person med sterke meninger om det meste, hvilket kommer til uttrykk her på bloggen, så vel som i kommentarfelt hos andre. Å evne å holde inne med noe, syntes å være ren utopi for mitt vedkommende, og er man, som meg, en person som lett lar seg engasjere, må en passe på at det som ytres fremlegges på en saklig og rasjonell måte. – Uansett hvor irrasjonelt en måtte anse det som trigger en for å være.

Selv setter jeg likeså stor pris på innspill fra meningsmotstandere som mine ‘likemenn’ på bloggen, da disse bidrar til å gi et videre perspektiv på det aktuelle temaet. Men der det brukes slengbemerkninger og/eller rene fornærmelser, dropper både interessen for å sette meg inn i vedkommendes syn, såvel som respekten for ham/henne som sådan. Slike kommentarer syntes ikke å være verdt min tid, og dermed ignoreres de som regel fullstendig.

Ting er jo som kjent heller aldri ‘sort/hvitt, det er kun en uendelig serie av gråtoner’. Dvs. at alle de synspunkter og meninger er dannet etter å ha satt de positive aspektene ved det aktuelle emnet opp mot de negative. Noen ganger er det svært lett, da det er en svært så sterk overvekt på den ene eller andre siden, mens det i andre krever en langt grundigere gjennomgang. Videre har en de oppfatningene som i vesentlig grad formes ut i fra ens generelle, grunnleggende livs- og menneskesyn. Et svært så visende eksempel i så henseende, er de motsetninger som foreligger når det kommer til dette med fri abort. Ens syn i denne ‘everlasting’ tvisten, er et direkte resultat av hvorvidt en definerer et liv som påbegynt ut i fra den religiøse modellen, hvilket vil si ved unnfangelsen, eller som meg, at dette følger grensen som foreligger mellom spontanabort og prematur fødsel. Det spesielle i disse sakene, er at det er to motstridende parter som opplever en så massiv overvekt av aspekter for sitt syn at det er for en selvfølge på lik linje med slikt som demokrati og ytringsfrihet å regne. Slike saker har det derfor med å ‘trykke på de rette knappene’.. Her foreligger grunnleggende motsetninger mellom partene, slik at det som for den ene siden oppleves som rene selvfølger og absolutt, er ‘anything but’ hos den andre. Her sier det seg selv at det er svært lett å ‘koke over’ i møte med uttalelser fra motparten. Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg ikke selv vært nær ved å ‘riva av meg håret’ i ren frustrasjon over utspill i nettopp abortsaken!?..

Men uansett hvor hinsides en opplever det som fremlegges for å være, vil en iallefall ikke oppnå noe som helst ved slengbemerkninger, fornærmelser og ‘name-calling’. Den eneste måten det er mulig å få fremmet sitt syn på, er faktisk å argumentere. -Og fornærmelser er IKKE argumenter! – Men dog altså så lett å ty til i det en ‘farer opp’ i sinne..

Det er imidlertid en ganske så sikker metode for å unngå å falle i denne fellen:  For dersom en gjør det til en fast ‘regel’ å aldri besvare/kommentere provokasjoner før det er gått en time, vil ens evne til rasjonell argumentasjon være forbedret inntil det hinsidige. Utkommet blir dermed at en både får uttrykt ens syn i klare ord, samtidig som en gjør en god figur og vil bli møtt med respekt av de det er verdt å respekteres av, og faktisk har en mulighet til å vinne frem hos folk!

Aldri fornøyd!

Man skal ikke lenger enn et års tid tilbake, så var jeg ‘happy as a horse’ bare jeg kom blant de 100 på topplisten.. For en måned eller to tilbake, var topp 50 huge mens topp 70 var helt OK. I dag, derimot, råder det misnøye av kriseformat for ikke å være blant topp 40.. Jeg evner kun å glede meg over fremgang i typ 15 minutter før kravene for å bli fornøyd med egen innsats øker.. Vil jeg noen gang kunne bli fornøyd? – Og er denne kravstorheten mht egen innsats og prestasjoner nødvendigvis negativ?.. 

 

 

For å ta det første først, so to speak; Når jeg først kommer inn i ambisjon/konkurransemodus, kan det meget vel være at jeg aldri vil bli (varig) fornøyd med der jeg er. Om så den dagen skulle komme hvor jeg kicker kokken av tronen, så vil sannsynligvis besøkstallene ta over for plasseringen..

Jeg er generelt sånn ‘enten eller’ hva konkurranseinnstilling og ambisjoner angår; Enten gir jeg totalt blaffen (og da som seg hør og bør gjerne på områder som for de fleste syntes uforståelig), eller så er det ikke måte på.. I det konkurransemennesket kommer frem, er det kun en ting som gjelder; Å vinne! Da kommer toppidrettsutøveren i meg frem, noe som tidvis har vist seg regelrett slitsomt. Eksempelvis, har jeg innsett at jeg bare må holde meg unna de fleste kortspill. Årsaken, er rett og slett at sånt som en feilvurdering i ‘Amerikaner’ gjerne tar fra meg nattesøvnen, i det det ligger og gnager ar ‘jeg kunne være så dum’, sammen med selve tapet. I denne modusen er enhver annenplass tap, bare sånn for å illustrere hvor listen ligger..

Men hva angår sånt som bloggen, ser jeg imidlertid annerledes på saken. Som karriæremennesker sikter stadig høyere i hierarkiet innen faget sitt, så har dette her slått til som noe jeg ønsker å dra så langt som rå er. Jeg higer etter å nå ut til stadig flere mennesker. Uten ambisjoner i denne retningen, ville det å bli hensatt til ‘den lange og harde vei’ opp og frem, ført til at bloggen ville vært lagt død for lengst. Som sagt; Når jeg ikke har ambisjoner på et område, blir jeg til gjengjeld fullstendig likegyldig.

Det spesielle med bloggingen, er imidlertid at ambisjonene har ligget å ‘ulmet’ på et moderat nivå helt til nylig, og det er helt OK. Det er denne driven som kan gi den nødvendige kreativiteten til å skape et stadig bedre produkt, som igjen vil føre til at jeg når ut til et stadig større publikum.

Forhåndsdømt!

I det jeg scroller meg nedover dagens nyhetsoppslag, bråstopper jeg ved en artikkel der jeg kjenner blodet begynner å koke bare ved å lese overskriften.. – Og ganske så riktig.. Her har en fyr blitt fratatt sertifikatet pga. at han ble ansett for trolig til å kjøre i ruset tilstand. Altså.. Han hadde aldri blitt tatt for fyllekjøring, – han hadde ikke engang vært under mistanke for sådan, men allikevel fratas han lappen fordi de anser ham TROLIG til å gjøre det en eller annen gang! Det eneste fyren hadde gjort seg skyldig i, var å oppsøke hjelp i det han innså at alkoholforbruket var gått over styr.. 

 

 

Nå har det seg nemlig sånn at jeg kjenner folk som har vært utsatt for akkurat det samme, slik at lunten allerede var tent i forhold til dette her. En av disse, kjenner jeg meget godt, og kan dermed si med sikkerhet at vedkommende aldri har tatt i et bilratt uten å være klinkende edru. Om det var aldri så mange vitner som kunne underskrive på akkurat det samme, så påberopte man seg åpenbart en synskhet verden aldri har sett maken til på det høyere hold, i det de sto last og brast ved sin forhåndsdom med ditto straff..

Først nektet jeg å tro det jeg hørte.. I Norge er det da vitterlig grunnlovbestemt at ingen skal kunne straffes uten (rettskraftig) lov og dom!

Her vil vel en kverulant kunne innvende at denne var innfridd i det man fikk en rettskraftig dom på at vedkommende var trolig til å begå en spesifikk forbrytelse i fremtiden basert på ditt og datt, men det holder vitterlig ikke vann..

Årsaken finner vi ved og helt enkelt gå inn på det som er formålet med den respektive bestemmelsen: Hva var det forfatterne ønsket å oppnå med denne loven? – Hva er den ment å skulle beskytte oss mot? Svaret vil jeg jo tro er åpenbart for alle og enhver: Denne bestemmelsen har som hensikt å forhindre justismord, -at folk ikke blir uskyldig dømt, liksom at de ikke forhåndsdømmes. Ergo så bryter lovens lange arm selveste grunnloven i det de fratar folk lappen fordi de anser det sannsynlig at de på ett eller annet tidspunkt vil gjøre seg skyldig i å kjøre i ruset tilstand!.. – Så hvorfor i heiteste er det ingen som slår ned på dette her!? – Nei, det lurer jeg også på! Det er jo fullstendig forkastelig!

For å illustrere akkurat hvor galt dette er, så tilsier denne logikken at man skal sperre unge som har vokst opp i et belastede miljø inne i det de bikker den kriminelle lavalder, da disse statistisk sett er mest trolig til å begå alvorlige forbrytelser i fremtiden. Likeså må samtlige innvandrere med muslimsk bakgrunn mellom 15 og 30 år arresteres pronto i det de lander på Gardermoen, grunnet at de faller uheldig ut på statistikken! – Give me a break, liksom..

 

DAGENS BLOGG! [småbarnsforeldre]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

38

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

SMÅBARNSFORELDRE!

Åh herre min skaper, tenker jeg i det det går opp for meg hvor dagens trekning har ført meg. ‘Nå er jeg ute på tynn is, her’.. For hvordan skal jeg, JEG!, som aldri har ønsket å få barn i det hele tatt, forholde meg til hva som viser seg og være en livsstilblogg av en 7(!) barnsmor!?

Gudsjelov, så beroliges jeg i det jeg får se at overskriften i det siste innlegget går på at småbarn er en utfordring for parforholdet; ‘Altså blir jeg på det rene med at dama i det minste er hakket mer menneskelig enn ‘mor’ i Anne-Cath Westlys barnebok Mormor og de 8 ungene, der alt bare er supernice og hjemmekoselig 24/7. Selv ikke Morten minstemann på 2 år gråt en eneste gang igjennom den ‘ørten’ bøker lange bokserien!

For selv om innlegget er et annonseinnlegg for nettjenesten ‘Parweb’ tror jeg på historien hun forteller i innlegget. – Et helt vanlig hverdags-scenarie, vil jeg tro, der hun og mannen setter seg til for å se en serie de følger med på etter at alle ungene tilsynelatende er vel i seng. Disse barna, viser det seg, er (gudskjelov, må det vel være lov å si) hakket mer utfordrende å ha med å gjøre enn de åtte som i Anne-Cath Westlys fantasiverden flytter fra en ett-roms i Oslo sentrum og langt pokker-i-vold ut i skogen. I virkelighetens verden, så får en knapt satt rumpa i sofaen før baby-calling med ditto ungeskrik setter en effektiv stopper for voksentiden. Derav har vi to foreldre som viser seg såpass menneskelige at det uttrykkes en viss amperhet fra den som ender med å tape den psykologiske bruduljen, og derav må ta seg av det respektive avkommet. Jeg tror henne så absolutt når hun sier de benytter denne tjenesten som kort fortalt dreier seg om parterapi på nett. Jeg mener.. Om de ikke hadde hatt noen hjelpemidler i hht forholdet seg i mellom, går jeg ut i fra at de ville vært ex-mann og ex-kone for lengst!..

Jeg blar meg videre nedover, og får bekreftet at dette siste innlegget representerer gjennomgangstonen i bloggen. Dette er ikke virkelighetens svar på ‘mor og far’ i nevnte bokserie fra min egen barndom, men mennesker av kjøtt og blod som bare har endt opp med å få et, for meg, uhorvelig antall barn, -og da snakker vi altså helt normale barn med alt hva det innebærer. At de i det hele tatt er mennesker, gjør de jo til noe tilsvarende ‘supermennesker’ i mine øyne, men tanke på at jeg selv ikke ser hvordan jeg skulle kunne overleve søvnmangel og styr med ett engang!

Konklusjonen er altså at dette er en superb blogg for alle som har- eller er interessert i tema barn og familieliv. Her gis et ærlig bilde av hvordan livet som småbarnsforeldre er av ei som åpenbart elsker familien sin over alt på jord, samtidig som hun er ærlig om utfordringene som følger.