De ulike formene for høysensitivitet

Da jeg etter innlegget 9 tegn på at du er høysensitiv har mottatt mange tilbakemeldinger om stor interesse for dette emnet, tenkte jeg vi bare kunne fortsette der vi slapp, og se på de ulike undergruppene innenfor dette.. 

 

 

Som jeg såvidt var inne på i det nevnte innlegget; Når en eventuelt har funnet ut at en tilhører denne mennesketypen, gjelder det å finne ut hvilken/hvilke undergruppe(r) en tilhører. I motsetning til hva de fleste later til å tro, er nemmelig dette begrepet høysensitiv (også kaldt empat) nærmest for en sekkebetegnelse å regne, da det er betydelige forskjeller på de som faller inn under denne betegnelsen avhengig av hvilken type/gruppe en tilhører.

Da jeg selv skulle finne ut av betydningen av dette med å være høysensitiv, og derav ble klar over disse underkategoriene, opplevde jeg det som mildt sagt forvirrende, da de ulike kildene som dukket opp opererte med alt fra 5 til 15 av disse. Etter en del om & men og frem & tilbake, landet jeg til slutt på de følgene 6 hovedgruppene. Da har en i det minste et godt utgangspunkt med former hvis realitet/eksistens det er bred enighet om, også får en eventuelt ta det videre derfra:..

  • Emosjonell empat: Den vanligste formen for høysensitivitet, og også den jeg personlig tenker må være noe skikkelig herk til tider. Dette er nemmelig den hvor en selv føler effekten av de følelser/sinnsstemninger en fanger opp fra folk rundt en på kroppen som de var ens egne. Disse klarer rett & slett ikke skille mellom egne og andres følelser og sinnsstemninger. De tilhørende denne gruppen vil dermed føle alskens sorg og smerte tilhørende de som befinner seg i deres nærvær dersom de ikke går inn for å lære seg de teknikker som kreves for å klare å dra dette skillet.
  • Dyreempat:  Dette er gruppen jeg selv tilhører, i tillegg til å innehaha en stor grad av av den intuitive, som beskrives i punktet nedenfor. Det som kjennetegner denne gruppen, er at de gjerne føler en sterkere tilknytning til/kjærlighet for dyr enn for mennesker, og derav tilbringer så mye av sin tid som mulig i deres selskap. Høysensitive tilhørende denne gruppen, har også en helt spesiell evne til å kommunisere med dyr, det være seg spesielle arter eller dyr generelt.
  • Intuitiv empat:  I tillegg til min tilhørighet hos dyreempatene, har jeg også et bein solid plantet innenfor denne gruppen. Den intuitive empaten snapper ubevisst opp det sansene i utgangspunktet ikke evner fra omgivelsene, hvilket gir de en oppsiktsvekkende treffsikker ‘magefølelse’. Videre evner den intuitive empaten å lese andre mennesker som ei åpen bok. Han/hun snapper derfor automatisk opp eventuelle skjulte agendaer/hensikter fra sine medmennesker, hvilket gjør de til eksperter når det kommer til å avsløre løgnere.
  • Fysisk/medisinsk empat:  Denne gruppen har det med å ‘plukke opp’ den fysiske/kroppslige energien til de rundt seg. Empater tilhørende denne gruppen har en tendens til å ha talent innen healing, da de plukker opp ulike blokkeringer og forstyrrelser i sine medmenneskers energibaner.
  • Geomantic (steder/omgivelser) empat:  For høysensitive tilhørende denne gruppen, er det faktisk geografiske steder som leses. Er du en geomantic empat, føler du gjerne en spesiell tilknytning, velbehag, ubehag osv til de steder du befinner deg tilsynelatende uten noen som helst grunn. Denne gruppen føler gjerne en dragning til historiske steder, minnesmerker, etc der det er lagt igjen mye/sterke energier. Videre har de gjerne en sterk følelse for de miljøskader o.l som måtte foreligge der de befinner seg, samt at de har en sterk fornemmelse av den respektive naturens sårbare sider.
  • Planteempat:  Denne gruppen er rett & slett spesialister på planters behov, og er dermed viden kjent for sine ‘grønne fingre’. Disse menneskene vet instinktivt slikt som den rette plasseringen for enhver plante, eksakt vannmengde, osv.

[Når du skal søke videre i dette emnet, anbefaller å søke/google på engelsk, typ; ‘Different kind/types of empaths (test)’, da dette iallefall for meg har avstedkommet med de beste og ikke minst mest presise resultatene].

 

 

De mest irriterende ting!

Alle har vi vel ting i hverdagen som irriterer oss grenseløst, og her følger det/de som trigger den indre bitchen i meg.. 

 

foto: df-foto

 

 →  Ungemas: Unger som skriker, unger som løper [mer eller mindre] ukontrollert rundt m.m på t-bane, buss, butikk.. -Hva det nå måtte være av hverdagsnødvendigheter som finner sted innenfor et lukket område.. Likeså irriterende er mødre med spedbarn som på død og liv skal dra på kafé- og handletur med ungen og den medfølgende kolossen av en vogn + babybag i kjempeformat inn på buss, tog & T-bane i rush-tiden!..   

→ Kø: Jeg hater å vente, og dette hatet blir tatt til et helt nytt nivå når ventingen foregår i en kø. Kø er trangt, blottet for annet utsyn enn en haugen av hoder tilhørende de som i køens gru utpekes som de mest irriterende menneskene på planeten av den enkle grunn at det er disse som utgjør kø-helvetet!..

Religion: At dette latterlige virkelighetsbildet som blir gitt gjennom disse fremdeles blir respektert i den opplyste del av verden i det 21 århundre, i tillegg til å inneha en sentral plass i samfunnet, er etter alt å dømme den forekomsten som irriterer meg aller mest. I mine øyne er religiøs tro rett & slett ensbetydende med enfoldighet, og blir dermed en nagende påminnelse om at verden er sulteforet på interlekt..

→ Uhøflighet: De som rett & slett mangler takt & tone, dannelse og ren etikette i ethvert samspill med andre mennesker: Det er de en møter på jobb som den sist ankomne i en fullsatt resturant som med grettent oppsyn og nedlatende tone kauker typ: “Kan jeg få den halvliteren nååå, el!?.. ”  [Som nevnt, er jeg oxo blandt de som virkelig hater å vente, men ventetiden for bestilling har såvidt meg bekjent til dags dato aldri oversteget 5 min. og klarer en ikke et par minutter i en bekvem sitteanretning ved et resturantbord i behagelig innetemperatur, burde en rett & slett tvangsinnlegges]. Videre har en de som står for ‘smådryppene’ ala “Se å gi meg en pose, da!” i butikken og lignende oppvisninger av manglende folkeskikk.

→ Sommel: De som uten gangsyn & tanke på kassakøen bak seg begynner å lete, rote & telle opp småmynt for å finne ut om de har betalingssummen i kontanter først når køen er unnagjort og alle varene slått inn.. – Eller de som her begynner å prøve det ene kortet etter det andre i jakt på hvorfra transaksjonen kan utføres, for ikke snakke om de som rundt denne tiden har misset både det ene & den andre som de nå etter de andre varene er slått inn fyker ut i butikken igjen for å finne..

Kroppslukt: Jeg har en generelt ømfintlig nese i hht kroppslukt, men med en særs sterk hang til bilsyke, har helvete for alvor åpenbart seg når denne odøren kommer inn på bussen. Dess trangere, varmere & dårligere utsyn gjennom frontruten dess mer uutholdelig, inntil en faktisk ikke har annet valg enn å gå av for å vente på neste buss, ta taxi, eller gå. -Alt etter som…

→ ‘Besser-wissere’ og selvutnevnte sjefer/ledere: De som retter på hva en sier og/eller gjør, det være seg ute i det offentlige rom, på jobb eller privat, uten dekning for- og/eller myndighet til det. I slike tilfeller, er det klare begrensninger på det maximale antall kameler jeg er i stand til å svelge før det glefses tilbake, uansett setting.

→ Lover & bestemmelser som begrenser den enkeltes selvråderett:  Som svoren liberalist, er jeg lite begeistret for alt av lover & bestemmelser utover det som er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere. I mine øyne er det ideelle en nærmest ubegrenset frihet til å råde over eget liv og legeme så lenge dette ikke går ut over andre, eller utgjør en betydelig risiko for dette. Sammen med friheten, ligger oxo et ditto ansvar for de skader som måtte følge av ens handlinger. På bakgrunn av dette, er det nok ikke så vanskelig å tenke seg hvordan slikt som røykelover og annen ‘ barnehagelovgivning’¨har ført til et par ildske uttalelser i presseorgan såvel som i direkteforsendelse til den lovgivende makt, for å si det slik..

 

 

At jeg irriterer meg grenseløst over disse mennesketypene og elementer i omgivelsene, hvorav det nå og da faktisk koker over så frustrasjonen kommer til uttrykk, er ikke ensbetydende med at den gitte reaksjon nødvendigvis er rimelig. En må vel være så ærlig å innrømme at det finnes tilfeller der mine reaksjoner & irritasjoner er regelrett urimelige..

Men om ens mer usjarmerende sider er aldri så mye urimelige, usympatiske, og gud vet hva, er det med disse som med alt annet; Forekomster er som de er og eksisterer like fullt om en later som de ikke finnes, og fornekter alt annet enn ens elskverdige og synpatiske sider. I mine øyne, er det iallefall usjarmerende kun å møte omverdnen med en falsk fortreffelighet. Slik jeg ser det, har dessuten det å gi omverdnen et ærlig bilde av en selv en positiv effekt for både psyke & selvbilde, både for en selv og andre. Ved å gjøre dette, gir en nemmelig andre innblikk i grums de kjenner seg igjen i. -Ikke slik å forstå at halve Norge deler mine ‘vrangsider’, men ut i fra egen erfaring er det gjerne oppsiktsvekkende mange som deler ens mørkeste feil og mangler, ev. har sider av samme sort. Når alle holder inne om negativene, blir det oxo slik at alle går rundt og tror de er alene om disse, hvilket faktisk har en lei tendens til å ende opp som en belastning for mange..

 

 

Påske uten medfødte ski & blottet for gudstro

Reklame | Adviral

Når en hverken har noen religiøs tilhørighet eller er født med ski på beina, får påsken sin spesielle betydning ved å kunne dedikere hele fem dager til kunsten og ikke gjøre en dritt..  

 

 

Som en kirkelig/kristen høytid, er påsken minst like betydningsfull som julen, om ikke mer. For de av oss som ikke har noe mer tro på den hebraiske mytologien enn den norrøne, er derimot ståa en ganske annen..

Det er jo ingen tvil om at julen står i en særstilling når det kommer til høytider her til lands, og dens stilling har paradoksalt nok blitt forsterket på en tid hvor antallet troende har vært i fritt fall nedover. For mens julen trygt kan sies å være like betydningsfull for de av oss blottet for kristentro som for de med klokketro, har påsken derimot ingen betydning utover sine fem fridager uten denne troen. For mitt vedkommende, har det åpenbart vært en tid i de tidlige barneår hvor jeg anså utdelingen av påskeegg på påskeaften som noe tilnærmet gavene på julaften, da jeg har øyeblikket illusjonen brast friskt i minne.. Det var nemmelig da det ble klart for meg at disse påskeeggene i realiteten ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet, da påsken kommer på de samme ukedagene hvert år..

Når en heller ikke har noe forhold til dette med påskefjellet, oppleves denne høytiden som noe best beskrevet som et vakuum hvor det ikke skjer en dritt fem dager til ende. Jeg kan nemmelig røpe at jeg ble født med skøyter istedet for de berømmelige skiene på beina, hvilket kan bekreftes ved at jeg ikke blitt sett på langrennski siden jeg deltok i en vellykket rømningsmanøver fra skolens skidag i 8.klasse. Siste, -hvilket også var den første, opptreden i slalombakken, fant derimot sted langt senere, da jeg i voksen alder skulle vise meg dum nok til å tro de løfter som ble gitt om hvor moro dette ville bli. Vel.. Dette med moro kommer vel i grunnen helt an på øyet som ser.. For jeg, som aldri før i mitt liv hadde hatt et par slalomski på beina, og derav ikke hadde den minste anelse hva angikk både svinging såvel som bremsing, og dermed etter sigende skulle følges til begynnerbakken (også kaldt barnebakken), ble istedet lurt med på et helvetes raid i alt annet enn nybegynnervennlig terreng! For de som måtte være bevandret i de høyereliggende områder, var stedet Trysil, hvorav jeg var stasjonert i en av de rimelig luksuriøse hyttene som ligger helt opptil skianlegget. Om det er sant eller ei, har jeg ikke engang tatt meg bryet å finne ut av (før det muligens fremkommer nå som følge av dette innlegget), men etter på mirakuløst vis å ha kommet helskinnet fra en ferd ned hva jeg vil definere som et stup, ble jeg fortalt at det ikke var mulig å komme tilbake til hytta fra der vi var uten å fullføre en hel serie av bakker! – Og som om det ikke var mer enn ille nok som det var, -ikke minst m.h.t den risiko jeg innebar for de mange andre som befant seg i disse anleggene samtidig som denne høna uten hode og fullstendig blottet for kontroll, skulle dette kretsløpet av bakker på toppen av det hele vise seg å inneholde såkaldte svarte løyper. – Og da snakker jeg svarte kuleløyper!..

I ettertid er det nærmest for et mirakel å regne at mine hasardiøse ferder ned disse fjellveggene med et ditto eskallerende raserinivå ikke tildro seg mer uønsket oppmerksomhet enn de gjorde, men det hele toppet seg altså da det gikk opp for meg at jeg hadde fått en tre-fire kompiser som ‘haleheng’.. Trysil anlegget er nemmelig såpass massivt at det skal vanskelig la seg gjøre å støte på den samme personen to ganger, for ikke snakke om at de samme folkene skal ta en pust i den bakken en selv raser hodestups nedover såpass mange ganger at en kjenner de igjen.. Men heller ikke her skulle det vise seg å være så galt at det ikke var godt for noe, for dette gjorde at jeg nå tok rasforbannet til et helt nytt nivå. -Et nivå som skulle vise seg innebar å gi fullstendig faen i absolutt alt og alle, hvorpå det eneste som hadde betydning var å komme innenfor de nå rimelig angrende, og ikke minst engstelige venners hørevidde for ytterligere utskjelling. Følgen var at jeg faktisk sto fjellstøtt ned det som skulle vise seg å være siste stup ut i den tvungne serien av skiferder i fritt fall. I stedet for å sette rumpa i bakken for å dempe farten, fortonte slikt som de øvrige skituristers liv & helse seg nå knekkende likegyldig. Siden slalom fremdeles ikke lot seg gjøre uten evnen til å svinge med disse glassfiberinnretningene på beina, var det kun ren utfor som gjaldt. – Det var ikke lenger snakk om å sette rumpa i bakken i det farten nådde et ukontrollerbart nivå. Med den nå nada omtanken for eget så vel som mine medmenneskers ve & vel, ble den likeså ikke-eksisterende evnen til brems og stopp først noe jeg forholdt meg til da jeg godt inne i bakkens sluttparti gjenvant såpass sans og samling at en i overkant brutal nedsetting av rumpa tross alt var å foretrekke fremfor å måtte fortelle skiutleieren at disse var knust til pinneved i det jeg braste inn i vantet..

.. – Og med den betryggelsen som ligger i dette uforbeholdne løftet om at jeg aldri igjen vil sette mine bein i en slalombakke, ønsker jeg dere alle en riktig god påske!

 

 

 

Verden blir bedre & bedre!

Nyhetskanalenes fokus på tragedier, katastrofer & lidelser dominere, har ført til at vi sitter igjen med et virkelighetsbilde som tilsier at verden er et langt værre sted enn den faktisk er! For tallenes tale kunne ikke vært klarere: Verden blir faktisk et stadig bedre sted å være! 

 

 

Et prakteksempel på at verden faktisk faktisk er i en rasende utvikling mot å bli et bedre sted, er at det ved årtusenskiftet var hele 28% av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom, mens det i dag kun er 11%. Dette innebærer intet mindre enn et daglig antall på 250 000 mennesker som tar/har tatt steget ut av den ekstreme fattigdommen!

Videre har antallet underernærte blitt halvert i samme periode, hvorav hele 2 milliarder har fått tilgang på rent drikkevann! Et annet kvantesprang i riktig retning, er at også barnedødeligheten er halvert siden årtusenskiftet, mens antallet kvinner som dør i barsel, er redusert med ca 45%. Hva den globale helsesituasjonen forøvrig angår, er meslingvaksinen er alene anslått å ha reddet et sted mellom 15 og 16 millioner liv, og antallet smittede av sykdommer som malaria, tuberkulose, for ikke snakke om HIV er på stø kurs nedover.

Ellers får stadig fler barn skolegang, hvorav det er stadig fler som gis muligheten til, -og tar utdannelse, og det voldsomme fokuset på miljø og klima den siste tiden, gjør at det ser bedre ut enn på lenge også her.

Tingenes tilstand er med andre ord langt bedre enn de ser ut, folkens!

9 tegn på at du er høysensitiv

Reklame | Adviral

 Folk flest har et rimelig sort-hvitt bilde av høysensitive (også kaldt empater) som en overfølsomhet når det kommer til andre menneskers sinnsstemninger, hvorpå de ikke evner å skille andres smerte fra sin egen. Men dette fenomenet er faktisk mer komplekst enn som så, med flerfoldige undergrupper. Det kan derfor være at du, i likhet med meg, er høysensitiv uten at dette er noe som i det hele tatt har streifet deg som en mulighet tidligere.. 

 

 

De følgende punktene er derfor en liste over trekk som går igjen hos mange høysensitive/empater, men de færreste (om noen) innehar alle. I praksis innebærer dette at det er grunn til å gå dette nærmere etter i sømmene dersom du innehar en 4-5 av disse personlighetstrekkene:

    • (Over)sensitivitet ovenfor en eller flere av sanser: Selv er jeg lydsensitiv, mens andre kan være overfølsomme ovenfor lys, lukter, osv.
    • Mer følsom enn normen på flere områder:  Du opplever ofte at du reagerer relativt kraftig på ting andre anser for å være bagateller, og/eller du har problemer med å la ting ‘passere’.
    • Sterk intuisjon:  Intuisjonen din, eller magefølelsen om du vil, er helt ‘rå’.
    • Levende løgndetektor: Du har en egen evne til å skille løgn fra sannhet, uten at du begriper hvorfor/hvordan.
    • Påvirkes i stor grad av energien til omgivelsene:  Mens du opplever at noen bringer med seg en positiv energi som smitter over på deg, opplever du at andre ‘suger’ all energien ut av deg som de reneste ‘energi-vampyrer’.
    • Får lett kontakt med andre:  Du har særdeles lett for å komme i kontakt med andre mennesker, og er en sosial kamelon som umiddelbart glir naturlig inn i enhver sosial setting.
    • Avskyr vold:  Du avskyr alle former for vold, og ser ikke dette som løsning på noe som helst. Du unngår  til og med å se TV -program og filmer der det utøves vold.
    • ‘Tappes’ av store menneskemengder:  Å befinne deg blandt en mengde andre mennesker oppleves gjerne som noe tilnærmet klaustrofobisk, og dette gjør at du tappes for energi i løpet av kort tid.
    • Andres sinnsstemninger er som en åpen bok:  Du er nærmest som en tankeleser å regne når det kommer til å fange opp andres sinnsstemning. For mange går dette så langt at de ikke evner å skille mellom egen og andres smerte, hvilket gjerne oppleves som en belastning for de det gjelder.

 

df-foto

 

Dersom du skulle vise deg å være en mulig høysensitiv/empat, finnes en rekke tester online. Selv var jeg nødt til å ta en 3-4 stykker før jeg i det hele tatt kunne gå med på at jeg muligens var en høysensitiv. Dette bunnet i det bildet de fleste har av høysensitive som noe tilnærmet ‘mor Theresa’ skikkelser som overhodet ikke har noe vondt i seg.. – Ikke sånn å forstå at jeg anså meg selv for å være ond heller, men det hersket heller ikke den gang noen tvil om at jeg er helt vanlig i så måte; Stort sett grei & imøtekommende, men med en ‘mean streak’ der det er nødvendig eller rett & slett der humøret er på bunn.

Det som imidlertid fikk bitene til å falle på plass, var da jeg fant ut at høysensitive var delt inn i en rekke kategorier, hvorav jeg er en intuitiv- dyreempat.

 

 

 

Slik gir du et godt førsteintrykk!

Reklame | Adviral

I møtet med nye mennesker, tar det ikke mer enn noen sekunder før førsteinntrykket er dannet. Derimot vil du måtte legge ned rikelig med både tid og energi for å få den respektive personen til å endre oppfatning av deg dersom du skulle falle litt uheldig ut. Du har med andre ord dårlig tid! Men følger du de følgende punktene, skal det viktige førsteinntrykket derimot være sikret.. 

 

df-foto

 

♠ God holdning: Alt for mange har en slapp holdning, mens de færreste er klar over at dette spiller en betydelig rolle for hvordan en oppfattes. Men en trenger bare å gå i en selv, og se for seg hvordan en umiddelbart oppfatter de som møter oss rakrygget og et sikkert blikk rett frem for seg, kontra de lutryggede med blikket senket senket ned i gulvet/på bakken for å se betydningen.

♠ Hold øyekontakt: Hold blikket til den du møter gjennom store deler av presentasjonen/samtalen, men sørg samtidig for ikke å stirre. Dette er en bekrefteelse på at en ønsker kontakt med vedkommende, samt en smøring av den delen av oss som liker å bli lagt merke til.

♠ Ikke lag ‘barriære’ med kryssede armer: Dette er en gest underbevisstheten vår oppfatter som at vedkommende ‘stenger oss ute’, og ikke ønsker kontakt.

Smil: Dette uttrykker vennlighet såvel som imøtekommenhet. Det ligger i den menneskelige biologien å like de som gir uttrykk for å sette pris på å møte oss og/eller liker oss.

♠ Gestikuler med hendene: Da signaliserer en at den/de en står ovenfor er interessant(e) og inspirerende å snakke med.

♠ Speil kroppsspråk: Ved å kopiere bevegelser hos den andre, signaliserer en at en liker vedkommende, og det vedkommende har å si/står for.

Still spørsmål: Vis interesse for det den andre sier ved å stille spørsmål rundt det som blir sagt. Dette viser oppriktig interesse, og at en ikke bare venter på at vedkommende skal bli ferdig så en selv får overtatt ordet.

 

 

 

 

Monstre i Morgenrushet

For et toppsidet B-menneske i elitedivisjonen, er det snarere kloakk, og ikke gull morgenstunden har i munn. Konsekvensen av at disse dras opp og ut i gryningen, er at de i disse timene innehar en særs fientlig innstilling ovenfor alt & alle.  Gretne og fulle av hat rusher de avgårde blandt den mentalt stabile delen av befolkningen som lettantennelige bomber, hvorpå eksplosjoner kan oppstå for det minste, det meste, og det totalt uforståelige..  

Som representant for denne gruppen, tenkte jeg det kunne være på sin plass å benytte noe av den tiden hvor jeg ville vært i seng for lengst dersom jeg var tilnærmet normal til å gi noen generelle råd om hvordan en best kan unngå å trigge disse vandrende agresjonsbombene..

Som sagt, er det gjerne helt uforståelige ting som kan utløse ekstremisten blandt B-menneskenes vrede før kl 10:00. – En vrede som kan oppleves som både skremmende og regelrett traumatisk for de den rammer.. 

Noen fellesnevnere finnes det likevel som det kan være verdt å merke seg:

1) Ungeskrik & ungemas:  Dette er virkelig ikke tiden for å slippe ungen løs i butikken/kiosken, og kanskje minst av alt på offentlige transportmidler som buss, tog & t-bane. Om dette eller noe annet avstedkommer med høylytte protester fra det/de respektive krapyl, vil jeg faktisk råde de som måtte nære et ønske om å forskåne den lille for bannskap og stemmebruk som oppstart på dagen til å unngå offentlige transportmidler i disse timene. Om du alikevel skulle insistere på gjøre dette av ett eller annet likerettsprinsipp, er du imidlertid nødt til å ta følgene av ens valg i form av kraftige utskjellinger, det være seg til deg som ansvarshavende eller direkte til den det gjelder [altså; ungen], hvilket ikke er den beste starten på dagen, for å si det slik..

2) Sommel i kassen: Ei heller er dette en tid hvor en med tanke på egen sikkerhet bør foreta seg slikt som å gå etter noe en har glemt i det du blir betjent i Narvesen-kiosken e.l. Det samme gjelder spørsmål om varer, priser, etc, samt at du bør sørge for at betalingen forløper knirkefritt. Det siste innebærer at dersom du f.eks planlegger å betale kontant; Sørg for å ha nok kontanter så du ikke etter mye telling & knoting ser deg nødt til å bruke kortet likevel.. Likeså, anbefaler jeg å betale med sedler eller ha summen noenlunde klar, så du ikke blir stående å telle kronestykker & femmere. Planlegger du derimot å betale med kort, bør dette virke knirkefritt, og for guds skyld; Sørg for å ha dekning på kontoen!.. Overtramp her, risikerer du verbale overhalinger så vel som tydelige og ikke minst obskjøne gester fra potensielle piss-mægger og grinebitere bak deg..

3) Folk som blir stående i veien: Blir du stående på stedet hvil i det folk strømmer til tog, t-bane, e.l, gjør du dette på eget ansvar. Her er det nemmelig ikke gitt at vi nøyer oss med en verbal utblåsning, da vi meget vel også kan finne på å deise til deg -med fullt overlegg.. Her finnes også de som faktisk er på vei i samme retning som strømmen, men som ikke klarer å få ‘ræva i gir’ ved å blokkere midtgangen i opptil flere minutter i sin streben etter å få satt seg. 

 

df-foto

 

Men som sagt; Selv om du skulle overholde all verdens forhåndsregler, er det ikke dermed gitt at du vil fri deg fra de morgengretnes vrede. For en topp-sidet morgen-grump reduseres nemmelig samtlige av hans/hennes medmennesker til å oppfattes som intet mer enn idioter som flyr i veien. De eneste som kan utgjøre et unntak i så måte, er ens likesinnede. Denne unntakstilstanden inntreffer når to morgen-grumper slår ned på samme irritasjonsmoment på samme tid. Dette fører til en oppsiktsvekkende kjedereaksjon hvorav det båndet som knyttes i det de to [el. fler] fyrer av mot samme mål, faktisk eliminerer mørkesinnet for de begge! Utskjellingen av ofret forandrer derav gjerne karakter til at det i stedet gjøres narr, hvilket i bunn & grunn forblir sjargongen mellom de to vedrørende dette & hint frem til de blir nødt til å skilles ad..

Ja, vi er så absolutt både et merksnodig, lunefull & tidvis urovekkende og regelrett skummelt folkeferd vi daggryens grinebitere. Det beste tipset jeg kan gi deg om du tvinges til å oppholde deg i samme lokalitet som en av mine like, enten hjemme eller ‘ute’, er å sørge for at vi får inntatt kaffe/koffein så raskt -og i så store mengder som mulig. Da kan jeg garantere at vi er en sann glede å omgås allerede fra 12:30 – 13:00 -tiden!

 

 


 

Trendy fletter & buns

Reklame | Adviral

Fletter & ‘buns’ er til min store glade like trendy I år som i fjord. For det første  finnes det utallige varianter å verge mellom innen begge genre, og for det andre egner de seg like godt i formelle sammenhenger som på jobb! Her følger et utvalg av mine personlige favoritter:

[Disse håroppsett/fletter består kun av eget hår, ‘avlet’ frem på eget hode]

 

Buns er ikke lenger fobeholdt strikte bedehuskjærringer med stramt oppsatt hår..

 

Et elegant oppsett som er langt mindre avansert og enklere å lage enn det ser ut som!

Fiskebeinsfletten er spesielt kul når den rufses til.

 

Det er ikke mye som skal til for å ‘spice’ opp den gode, gamle, men akk så kjedelige hestehalen..

 

Twist’n braid!

 

 

Her er det vel egentlig kun fantasien som setter grenser..

 

Det er heller intet must at det skal flettes rett ovenfra og ned. Her går det f eks en bue tvers over hodet.

 

Selv syntes jeg det er spesielt morsomt når jeg lykkes i å konstruere egne  oppsett og flettevarianter.

 

Håper du fant noe du likte og inspireres av!

 


 

 

Kritikkens Knusende Kraft

Reklame | Adviral

Det krever så langt i fra noen ekspertise hva ansettelsesintervjuver angår for å skjønne at en eventuell ansettelse er avhengig av at spørsmål som på hvordan en takler kritikk besvares med noe tilsvarende; ‘Jeg har lært meg å verdsette konstruktiv kritikk, da denne utgjør den viktigste kilden til den selvinnsikt som kreves for å kunne utvikle seg, både faglig og som menneske..’ 

..Ja, hadde det bare vært så vel..

 

 

Det ville jo vært svært så ønskelig, for ikke snakke om gunstig på alle tenkelige måter om en faktisk hadde taklet kritikk i hht den fremstillingen en gir av seg selv på et jobbintervjuv!

For fleste av oss, innebærer jo det bildet en serverer intervjueren på dette punktet en solid oppgradering av de faktiske forhold. – Ikke sånn og forstå at det nødvendigvis er en bevisst løgn tvers igjennom, da vi har en tendens til å anse oss selv som vesentlig flinkere til å takle, -og derav nyttiggjøre oss av kritikk enn det vi i realiteten er. Når vi blir fremlagt et spørsmål som går på hvordan vi takler kritikk, tilsier jo settingen at dette dreier seg om konstruktiv kritikk, og siden ordet ‘konstruktiv’ er så positivt ladet [i sammenhengen], påvirker dette i vesentlig grad det selvbildetbildet som manes frem for vårt indre.

Når ordet ‘konstruktiv’ legges til kritikken, innebærer dette en kraftig ‘boost’ i hht det å ilegge begrepet en positiv betydning. Fra å være et relativt negativt ladet begrep i seg selv, med assosiasjoner til alt fra kritikerslakt i media til det å bli ‘hakket på’ i dagliglivet slik at det i sin værste form er å betrakte som regelrett mobbing, gir tilføyelsen av konstruktiv i stedet begrepet en udelt positiv betydning.  Istedet for sårende og ydmykende negativitet rettet mot ens person, maner tilføyelsen av ‘konstruktiv’ frem et bilde av noe tilnærmet en bagatellmessig uvane bli påpekt nærmest i en bisetning, og foreslått gjort annerledes for faktisk ytterligere å kunne tilføre/finspisse vår fortreffelighet.

..- Satt på spissen!..

Men dog ikke så langt ut på spissen som en skulle tro. For et annet typisk menneskelig vrengebilde, er nemmelig blindheten, -eller i det minste nærsyntheten, hva angår egne feil & mangler. -Og det er nettopp her skoen trykker..

Selv om kritikken er aldri så konstruktiv, faller den svært skjelden i tråd med det nevnte svært så idylliske bildet vi har på dette. Kritikk har nemmelig en lei tendens til å blottstille oss ovenfor de feil & mangler som foreligger ved oss selv, noe som igjen utløser forsvarsmekanismen vår. -For like fullt som vi gjerne stuer de nevnte negativer så langt bak at de glir inn i underbevisstheten, setter det plutselig å måtte face disse i gang en forsvarsmekanisme, hvor vi instingtivt ønsker å forsvare oss. Ifølge denne mekanismen, er det vi har blitt presentert i bunn & grunn feilaktig.

For let’s face it: Kritikk på arbeidsplassen, går jo f.eks gjerne på utkommet av vår innsats, hvorav det hele koker ned til en form for fagelig udyktighet/uvitenhet/mangel sammen med en egenskap som ligger i vår person; Eksempelvis har en den reduksjon i effektivitet som foreligger ved mangel på struktur, – at det er mangler ved nøyaktigheten, som i værste fall insinuerer regelrett slurv, og/eller mangler ved fagkunnskapen som gjør at selve oppgaven(e) ikke utføres/er utført godt nok, m.m

Her finnes med andre ord knapt noe som er fritt for de faktorer som går på stoltheten og sårbarheten løs, og derav trigger den nevnte forsvarsmekanismen. Om kritikk i det store & hele var av typen jeg selv mottok her om dagen, som gikk på at vaskingen av speilene i treningssenteret kunne effektiviseres ytterligere om jeg brukte enda mer papir om gangen.. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg, så vel som stort sett alle andre ville vært racere på kritikk om dette var prototypen, for å si det på den måten.

Men realiteten er dog slik at kritikk av denne typen knapt omfattes av begrepet. Å få kritikk er ytterst skjelden noen hyggelig opplevelse, og vår umiddelbare reaksjon, er som oftest at den er uberettiget og urettferdig. Reaksjonene som følger er derav at vi blir opprørte, sinte, og/eller lei oss, -det være seg om vi viser det, eller ei.

For meg personlig, er den værste kritikken den som sårer, og derav gjør at en blir lei seg, fordi dette er hva jeg har vanskeligst for å skjule, og derav gjør at jeg eventuelt blir mindre skikket til å gi min side av saken. Sinne, derimot, er jeg flink til å kanalisere inn i rett utløp. Jeg er både flink til å skjule det om nødvendig, i tilleggv til at det er ideelt hvor det er nødvendig å få formidlet mitt ståsted. For denne forsvarsmekanismen vi har er faktisk ikke bare den negatyive greia som gjør oss overfølsome, og ikke minst gjør oss mindre kapable til å se sannheten i øynene. Det er nemmelig vel så viktig som noe annet å evne å forsvare seg, dog på en behersket og sakelig måte, der kritikken føles gal. For det er nå engang ikke all kritikk som er berettiget. – Så langt derifra! Kritikk kan være fullstendig, såvel som delvis feilaktig, og dette er det faktisk ganske viktig å få rettet opp i, spesielt i yrkeslivet. Uansett setting, er det greit å få satt ting på rett plass, om ikke annet så for ens eget forgodtbefinnende, da det aldri føles greit å bli sittende igjen med ‘svarte-per’. De fleste av oss har jo en sterk iboende rettferdighetssans som i bunn & grunn består i den formen som fikk oss til å reagere på urettferdighet som barn. Blir en urettferdig behandlet, klandret og/eller kritisert uten at en får talt ens sak, og rettet opp i det, gir det en svært vond følelse som kan bli hengende igjen lenge. I værste fall, går det så langt at den forulempedes tillit til andre mennesker, det være seg en bestemt gruppe eller i sin helhet..

Når det er sagt, er det imidlertid vanlig at ens umiddelbare reaksjon etter å ha mottatt kritikk, er nettopp at denne er både feil & urettferdig, men at vi, etter at det hele har fått sunket i noen dager, blir nødt til å bite i det sure eplet og innse at kritikeren dog hadde et poeng likevel.. Det er med andre ord vel så viktig å vente med å ta det opp til en har kommet på det rene med hva som eventuelt var berettiget, hva som var uberettiget, og hvorfor [hvilket er glimrende om kan dokumenteres på ett eller annet vis], for ikke snakke om at en selv og situasjonen i i sin helhet har fått roet seg såpass at de involverte evner å snakke om det intrufne på en rasjonell & saklig måte. Lar det seg av praktiske årsaker ikke gjøre å vente med å forsvare seg, er det særdeles viktig at en virkelig anstrenger seg for å være så rasjonell og objektiv som det lar seg gjøre. Da har en i det minste en grei sjangse til en delvis oppretting av eventuell feilrettet kritikk..

Lett er det imidlertid ikke å komme noen vei med å ta en slik diskusjon der & da. Kritikk, om den så er aldri så berettiget & konstruktiv, er et av de mest ‘touchy’ sidene ved oss mennesker. Dette er et område hvor følelsen av såret stolthet & ego virkelig evner å smokke den rasjonelle tankegangen rakt ut på sidelinjen. Det ligger rett & slett til oss å ta kritikk personlig, uansett hvor lite berettiget dette måtte være. Bedre blir det jo ikke når en også tar det faktum at kritikereen også ofte kan være mer eller mindre anterert/oppskaket i det kritikken faller. Dette er jo gjerne tilfelle dersom det dreier seg om noe som nettopp har funnet sted, eventuelt følgene av eventuelle begåtte feil nylig er blitt oppdaget eller inntruffet. Da skal det mye selvkontroll til fra begge parter for å komme noen vei, det er helt sikkert!

For mitt vedkommende, har jeg blitt noe flinkere til å ta kritikk med årene, med det er ikke dermed sagt jeg er flink til det! – Den mest riktige betegnelsen, er vel heller at jeg er litt mindre ‘ræva’. Jeg er nemmelig blandt de som instinktivt går i forsvar ved den minste lille anelse av noe i denne retningen er i ferd med å komme, for ikke snakke om at jeg også er blandt de som har problemer med ikke å ta det personlig/la det gå inn på seg. Fornuften kan være fullt klar over at det ikke er personlig, uten at det gjør en dritt fra eller til. -Iallefall ikke der & da. Videre, har såret stolthet og annet som i utgangspunktet har ført til at jeg har blitt lei meg en tendens til å gli over i sinne der de fleste roer seg, noe som både kan slå bra og dårlig ut. Det er imidlertid her en finner et av de områdene jeg har hatt en forbedring ved å kunne bruke dette sinnet på en konstruktiv måte. Videre, er jeg også blitt bedre på å skjule hvor opprørt jeg er og fremstå langt mer rasjonell, sakelig og behersket enn hva jeg faktisk er på innsiden.

 

 

Størst problemer, har jeg imidlertid der jeg blir kritisert hvor andre er tilstede. Ikke at de nødvendigvis er tilstede i/den umiddelbare nærhet av samtalen, med at det finner sted i det offentlige rom hvor andre brått kan dukke opp eller befinne seg innenfor hørevidde. Videre er det vanskelig for meg der kritikeren gjentar seg selv, hvorav jeg gjerne ikke når frem med mine svar og argumenter i det hele tatt. Siste gangen jeg havnet i en slik situasjon var attpå til på et offentlig sted, så det var tilnærmet det værst tenkelige scenariet i så måte. Jeg klarte meg imidlertid relativt greit, forholdene og tidligere reaksjonsmønster tatt i betraktning. Et par sarkastiske motspm på hvorvidt det var noe fundamentalt galt ved mine evner i hht å kommunisere ved hjelp av det norske språk, siden det syntes åpenbart at hva jeg hadde gjentatt flere ganger åpenbart ikke lot til å ha blitt mottatt & forstått. -Det var forsåvidt greit nok, for jeg hadde virkelig gitt tilsvar på det som ble sagt gjentatte ganger uten at dette fikk noen som helst innvirkning på episodens videre forløp. Det viktigste i så måte er utvilsomt at sammenbrudd ble unngått, det være seg i form av verbalt raseriutbrudd eller opprørt grining. Da jeg et par dager senere møtte igjen vedkommende, fikk jeg også lagt frem mitt syn på seansen på en rasjonell & rolig, men alikevel bestemt måte, så en får jo bare håpe dette ikke bare var et blaff, men en generell forbedring/fremgang hva selvbeherskelse/selvkontroll angår.

Det ideelle ville jo utvilsomt vært dersom folk kunne se meg som den perfekten jeg er, og jeg derav ville kunne unngå kritikk med de ubehageligheter som følger i fremtiden 😉

 

 

Miljøvern-Fundamentalismens invasjon av blogg-Norge

Reklame | Adviral

Jeg ser i likhet med befolkningen forøvrig nødvendigheten av at tiltak ihverksettes på det nasjonale plan, såvel som at hvert enkelt individ gjør en innsats for å redusere gassutslipp, forsøpling og tap av reinskog gjennom slikt som kildesortering, redusert bilbruk, osv. Men der hvor oppmuntring og inspirasjon til innsats er positivt, har det i den senere tiden vært en oppblomstring av hva som er best beskrevet som miljø-fundamentalister. -Og som all annen fundamentalisme, faller heller ikke denne i god jord hos undertegnede..  

 

df-foto

 

Etter noen måneders fokus på- og verbal nedslakting av folk generelt og bloggere spesielt som velger Dubai som reisemål, opplever jeg at vi nå har beveget oss over til fordømmelse av bloggeres reisevirksomhet generelt. Anti Dubai -aktivismen kan jeg imidlertid være med på inntil det når et punkt hvor instendig oppfordring glir over til utilbørlig press til å underkaste seg deres vilje på bekostning av sin egen. Det er tross alt en kjennsgjerning at de som velger Dubai som reisemål bidrar økonomisk til en nasjon hvis rettsvesen har vist seg å praktisere Sharia-juss i sin mest barbariske form.

Men i det jobben for å forhindre at den norske oljerikdommen skulle komme det tidvis barbariske regime i araberstaten til gode etterhvert må sies å være gjort, og bloggerne etter alt å dømme atter igjen skulle få farte fritt etter eget- og ikke minst sponorenes forgodtbefinnende, så skjer det motsatte.. For i det anti Dubai -aktivistene trekker seg ut av kommentarfeltene, så kommer miljø-fundamentalistene inn, og det med brask og bram!..

For her begynner de hverken med en viss beskjedenhet eller finnes det noen form for avgrensninger; Her syntes de respektive kommentarfelt å være invadert av en komplett hærskare hvis misjon er å komme ethvert reise-relatert blogginnlegg til livs grunnet de miljøbelastninger som følger lufttrafikken denne reisevirksomheten innebærer.. Ethvert innlegg fra en av de mest leste bloggerne som omhandler reisevirksomhet, følges av et knippe av disse miljømoralistene i kommentarfeltet, hvorpå de lyder “Bryr du deg ikke om du ødelegger miljøet gjennom all denne flyfartingen, du el!?” , “Egoistisk, bortskjemt, etc bitch som oppfordrer unge til å drite i miljøet”, osv, osv..

Slik virksomhet provoserer meg faktisk grenseløst. At det er noe ved denne angripende moralens vokter-greia jeg ikke fikser uansett hva det måtte gjelde, er nå en ting.. Måten det angripes på er faktisk ikke greit, da det direkte eller indirekte gis en karakteristikk av vedkommende kun på bakgrunn av sin hyppige bruk av luftfartøy. Jeg mener.. Ingen er så perfekt som de ynder å gi uttrykk for! -Og for alt vi vet, kan den reisende bloggeren være en kildesorterer ned til minste detalj, ikke ha eid en bil i sitt liv, og/eller gi betydelige bidrag til reinskogsfondet, for den saks skyld! Videre kan jeg opplyse at jeg har enda til gode å se den miljø-fundamentalist som ikke støtter opp om norsk oljeutvinning i nordsjøen gjennom både å ha dekk og luftslange på sykkelhjulene sine, eierskap av både gummistøvler og regnfrakk, for ikke snakke om den maskinelle produksjonen av stort sett alt som er!..

Vi lever i et fritt land, og mens det er av enorm viktighet og oppfordre til miljøhensyn, er det overhodet ikke greit i det det går over til å bli de reneste persionangrep, hvor det vekselsvis manipuleres, stigmatiseres og/eller utøvelse av utilbørlig press gjennom eksempelvis massive og/eller agressive eller fornærmende angrep i kommentarfelt o.l. -Og det blir jo langt fra noe bedre om de det gjelder eventuelt skulle løse problemet ved å unnlate å blogge om reisevirksomheten, for dette innebærer jo at det er selveste ytringsfriheten som er blitt rammet!..

Nå kan det nok være de som har fulgt denne bloggen i en tid kan klø seg litt i hodet i undring over at en som leser fint lite av de bloggerne som hovedsakelig utsettes for disse angrepene. Årsaken er helt enkelt at mine interessefelt, -og selv min oppfatning av hva som er hvalitetsmessig helt elendig, for den saks skyld er fullstendig irrelevant m.h.t den grunnlovsgitte retten disse har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende, så vel som å ytre seg om- og dele opplevelser fra hva pokker de måtte ønske. Det er faktisk en rekke utgivelser, både innen blogg-verden og andre media hvis kvalitets-/innholdsmessige lavmål vs leser/seertall er hinsides min fatteevne.. Men selv om dette er utgivelser hvis nedleggelse/opphør ville frembragt de reneste jubelscener, er det ingen grenser for hvor langt jeg er villig til å gå for å forsvare den respektive utgivers ufravikelige rett til å gi de ut!..