Det er så jævlig fornærmende..

..- At det ene etter det andre hjemmehørende i den norske kulturen, og ikke minst den norske hverdagen boikottes over en lav sko hver gang noen evner å finne ett eller annet ved dette som derav på syltynt grunnlag hevdes å være krenkende ovenfor en eller annen minoritetsgruppe!.. 

 

 

Bare i løpet av den siste måneden har to fenomen blitt eliminert fra norsk samtidskultur på grunnlag hvilke er så til de grader absurde at dersom de var blitt meg presentert i en komedie, så ville jeg forkastet denne fordi det rett og slett var for dumt;

Den ene av de nevnte elimineringer, dreier seg om komiker Espen Eckbos julekalendersuksess, ‘Nissene over skog og hei’.  Serien, som har fremskaffet latterbrøl over det ganske land i flere omganger, ble umiddelbart totaleliminert fra TV-Norge og D-play sine arkiver pga at den ene av de til sammen 24 skrudde karakterene som fremstilles i denne serien, er farget..

At dette utvilsomt dreier seg om en av seriens mest uskyldige, og derav også minst fremtredende fremtoninger, har åpenbart ingen relevans. Ei heller at den respektive karakteren kun var med i de første episodene (á 10-15 min). Det eneste av relevans i denne saken, er at norskættede Eckbo, hvis pigmentering er deretter, har våget å innta en skikkelse tilhørende en annen etnisitet enn ham selv!! Her kan harseleres fritt med alt fra eldre krigshelter til nynazister, liksom fra pubertale guttunger til ‘gamle griser’ som geskjeftiger seg med seksuell trakassering, og hva det ellers måtte være av grupperinger og tabuområder. – Her vil jeg også presisere at samtlige av de karakterene som finnes i Eckbos (og hans like innen humorbransjen) repertoar krever at utseendet endres deretter, uten at noen av disse, alt annet enn sjarmerende og sympatiske, fremtoningene noensinne har frembragt annet enn latter, ispedd tidvis pinlig berørt gjenkjennelse. -Alt er med andre ord tillatt, -bortsett fra dette ene; Endring av etnisitet!! Karakteren som sådan er som nevnt irrelevant, da dette ene og alene dreier seg om den nylanserte dødssynden å iføre seg en ikke-hvit etnisitet..

Nå ville dette inntatt lengden av ei bok om jeg skulle tatt for meg samtlige av de elementer som gjør dette, hvilket grunnlag, forresten, har blitt gitt termen ‘black-face’, riv ruskende galt, og ikke minst samfunnsskadelig, så jeg får nøye meg med følgende paradoks;

 

 

På den ene siden, skal innvandrerne integreres til å bli delaktige medlemmer og berikende bidragsytere i den norske hverdagen. For at dette skal kunne oppnås, kreves at de inntar de grunnverdier, normer, osv, osv som råder her på berget, hvorpå samfunnets parole er at vi alle er likeverdige, og derav skal behandles deretter. Men hvordan det skal kunne oppnås en fellesskap- og likemannsfølelse på tvers av etnisitet når vi i både hverdagslig-, kulturelt og språklig øyemed blir fratatt muligheten til å behandle- og å tiltale de tilhørende en eller annen minoritetsgruppe på samme vis som befolkningen forøvrig!? For min del, har faktisk denne tilnærmede helliggjørelsen av fargede spesielt ført til at jeg vegrer meg for å henvende meg til disse, og derav åpne opp for bekjentskap slik jeg gjør med folk av norsk opprinnelse, -hvis fremferd som inntil ganske så nylig var totalt fargeblind, om en kan bruke det uttrykket.. – Jeg mener.. Det er jo pokker ikke mulig å gi en beskrivelse av en person tilhørende en ikke-hvit etnisitet lenger engang uten at en kvier seg skikkelig, der man er beredt på at ethvert tilsynelatende uskyldig adjektiv en måtte benytte i så måte brått er blitt bannlyst! Så med et nedarvet sinn som åpner døren for harselering av ens person på vid vegg, hvilket inkluderer den i mitt tilfelle, temmelig spot-on utseendemessige beskrivelsen; ‘ser ut som legemliggjøring av en illustrert blondinevits fra ViMenn’, så sier det seg vel i grunnen selv at vi har et problem..

Som om ikke denne bannlysningen var absurd nok, så smelles det til med bombe nummer to mens de av oss tilhørende den minoritet som fremdeles innehar et snev av sans og samling her på berget fremdeles befinner oss i et stadium av lamslått vantro.. – Diplom-Is sitt varemerke for et så absurd høyt antall år at det kvalifiserer til å inkluderes i det edle selskap av norsk kulturarv. Denne logoen, hvilken, ut i fra hva jeg har forstått, har figurert under tilnavnet Eskimonika i tilnærmet like mange år, er brått blitt revet ut av det norske landskapet i det den brått ble gitt å signalisere nedlatenhet og det som verre er ovenfor urbefolkningen!..

 

 

Nå tenker du kanskje, i likhet med både meg og andre, at den norske urbefolkningen er jo kun bestående av samer, og ikke eskimoer! – Hvilket jo verken kunne blitt mer spot-on i hht korrekthet, og derav ei heller kunne blitt mer relevant i denne sammenhengen! – Men så har det seg nå dessverre slik da, at ‘you can’t argue with stupid’.. – Og i allefall ikke når ‘stupid’ er representert av makthavende med selvpålagt livsoppgave å skape politisk korrekte jernrammer i sin snevrest tenkelige form! Da løses nemlig den i utgangspunktet avgjørende feilen hva angår norsk minoritetsbefolkning med å tilføre en flertallsendelse til urbefolkningsbegrepet for med dette å ha samtlige av disse forekomster på planeten inkludert, -hvilket da selvsagt også blir Eskimonikas fall..

Her evner jeg faktisk ikke å komme opp med noen fyldigere og mer beskrivende hva tanker, reaksjoner og mening angår enn et spørsmål om hva faen det er som skjer her, stilt rett ut i luften med utgangspunkt i et lamslått ansikt hvis hakeslipp  har inntatt et helt nytt nivå..

 

 

 

NEI til LATTER!!

I motsetning til toppidrettsutøvere generelt, og langrennsløpere spesielt, har faktisk en av våre aller største stjerner paradoksalt nok vist seg å inneha den samme menneskelige feilbarlighet som ‘yours truly’. Liksom meg, tilhører nemlig også Petter Nordthug den mennesketypen som fra tid til annen ‘tryner’ skikkelig på veien gjennom livet. Kjendisstatusen tatt i betraktning, vil jeg vel også bli særs overrasket dersom ikke også Northug har hatt sine stunder i beundringsverdig undring over de tilhørende vår motpol; Nemlig de som på mirakuløst vis evner å seile igjennom livet uten noensinne å bli overmannet av den idiotiske impulsiviteten som praktisk talt er synonym med å ‘gå på snørra’ så det suser. – Og jeg må ærlig innrømme at dette er en erkjennelse som gjør min egen snublende beinføring der jeg sjangler av gårde på min vei igjennom livet merkbart mindre skambefengt å leve med..

 

[foto: df-foto]

 

Forstå det den som kan, men tross min beundring for det motsatte, er det de mennesker tilhørende vår mangelfulle mennesketype jeg finner mest interessante og hvis selskap jeg foretrekker. – Og hva nevnte skistjerne angår, er jeg rett og slett proppet av beundring hva angår mannens selvironi, så vel som hans forbløffende evne til å ‘bounce back’. – En beundring som overhodet ikke deles av de ufeilbarlige..

For hvor misunnelsesverdig jeg kan syntes denne for meg regelrette overmenneskelige evnen til aldri å gi seg hen til det hasardiøst ufornuftige hvis tilnærmet obligatoriske utfall er at en går på trynet på legendarisk vis, så er det dog ikke til å benekte at de innehavende den respektive ‘super-power’ faller inn under min definisjon av dørgende kjedelige.. Dessuten, har evnen til å unngå hasardiøse krumspring med tidvis fatale følger en lei tendens til å avstedkomme med en, i mine øyne, usjarmerende ‘besser-wisser’het med en dertil nedlatende, dømmende attitude overfor disse feilvarer av noen artsfeller som bla.a rommer ‘yours truly’. En betydelig andel av disse perfektene syntes faktisk å være negativt innstilt til det særmenneskelige fenomenet som går under betegnelsen ‘humor’ og ‘latter’.

 

Petter Northug jr. og Peggy Brønn [foto: tv2]

 

Om dette ikke har fremkommet tydelig nok tidligere, har den nevnte langrennsstjernens selvironiske julelåt trigget de iboende ‘piss-mægger’ i kongerikets prefekter til nye høyder! I bresjen for nevnte menneskeart, har vi omdømmeekspert Peggy Brønn, som seg hør og bør er forferdet over at Nordthug ikke bare kan ha selvironi på, men attpåtil harselere offentlig med den allment kjente master-fadesen han gikk på i begynnelsen av året. Lattermotstanderen går faktisk så langt som å kalle julelåtutgivelsen ‘Trump-aktig’ adferd, hvilket hun grunner i nevnte presidents hang til å anse seg selv for å være hevet over de rådende krav til- og reguleringer av adferd. Hvordan omdømmeprofessor Peggy opplever det faktum at låta bikket en million visninger på Facebook i løpet av 12 skarve timer, sier seg vel derav i grunnen selv..

Like fullt vil jeg vel også gå ut i fra at jeg aldri har heiet så til de grader på superstjernen tilhørende min feilbarlige menneskeart, Petter Northug jr. som jeg gjør i denne høyst metaforiske duellen mot ‘de ufeilbarlige’, og deres særdeles surmagede representant, humormotstander og omdømmeprofessor på BI, Peggy Brønn..

Avslutningsvis, vil jeg bare få anbefalt Petter Northugs musikalske makkverk av ei julelåt til alle de som finner glede i dette med å le, da den rett og slett er hysterisk!