Normalt er jo jeg den som knapt har stilt meg bak et forbud/påbud i mitt liv. Men ingen regel uten unntak, sies det jo, og hva min liberalisme angår, så består dette unntaket kort og godt av fyrverkeri.. 

 

Året verden gikk fra vettet!

 

Jeg HATER nemlig fyrverkeri. Jeg kan til nød leve med at det tennes en sånn der fruser av minste sort, men alt utover det avstedkommer med tilløp til spasmer. n ting er at jeg selv er redd for de, langt verre er det for verdens øvrige arter som utsettes for dette her! Og aller verst, blir det da for villdyrene som dermed ikke har noe hjemmets lune arne å søke tilflukt i når denne faenskapen braker løs..

Det har riktignok blitt innført restriksjoner, hvilket har gjort det langt bedre enn det var for noen år tilbake. Men fornøyd blir jeg vitterlig ikke på dette området før det innføres totalforbud, -med fengselsstraff, mot å skyte opp så mye som en jævla rakett.

Og dette kan jeg faktisk stå for i liberalismens navn, da den friheten jeg setter så høyt for det første kommer med et ditto ansvar for den skade en måtte påføre andre, og for det andre at den når sin grense ved et lovverk som setter grenser i hht det å skade andre- hvilket er iberegnet det å utsette andre for en uforholdsmessig risiko i så måte. – Og oppskyting av fyrverkeri befinner seg så avgjort innenfor disse rammene i hht hva som er å utsette andre for uforholdsmessig risiko. Hovedsakelig, dreier det seg for meg om dyrene, men det er nå unektelig også så at hus brenner ned og folk treffes av disse eksplosivene left, right & center over det ganske land hver eneste nyttårsaften.

Det er strengt forbudt med alle former for sprengstoff forøvrig, liksom det er ditto strikte restriksjoner hva håndtering av alt annet av brennbart- og høyeksplosivt materiale angår, så hvorfor i helvete det brått er fritt frem å gå bananas med disse her, hvis eneste forskjell er at ilden har farge, er utenfor min fatteevne..

I likhet med hva som må være +/- 99,9% av landets øvrige innbyggere, lar jeg meg atter igjen hoderystende oppdatere om prinsesse Martha Louises forlovede, shaman Durek Verrets siste utspill; Hvilket denne gang besto av å ha flagget noe sånt som en selvmordsånd som da vil kunne drives ut i med ham selv i rollen som exorsisten.. Altså et utspill som går ‘all the way up’ til plastikkmedaljonger mot alt fra kreft til COVID, osv, osv.  At folk ikke ‘kjøper’ dette våset er dermed ikke det minste rart. Det som imidlertid ER rart, er at tett opptil samtlige ser hvor virkelighetsfjernt dette her er, samtidig som det råder en full aksept for å inneha et virkelighetsbilde bestående av en allmektig skaper med menneskelige følelser, normer og moral med en sønn som ankom planeten via en jomfrufødsel.. 

 

Fare for glatte veier og knivstikking!

 

Bare sånn for å forsikre om at samtlige er med her, er det altså ikke et spor av tvil om at det den respektive shamanen står for er reinspikket galskap uten rot i virkeligheten. Om enn så er aldri så åpen for at det finnes langt mer mellom himmel og jord enn som så, er enhver med det felles virkelighetsbildet noenlunde på stell helt på det rene med at dette hverken innkluderer kreftkurerende plastmedaljonger, eksorsisme av selvmordsånder, eller noe av den tilsvarende galskap Verret har frontet siden kongsdatteren kom trekkende med ham for en 5 års tid tilbake. Her snakker vi m.a.o 100% ‘gale-Mathias’ tvers igjennom med 100% sikkerhet i saken.

Mine spørsmål oppstår først i det en sammenligner dette allment aksepterte idiotiet med det som avstedkommer de etablerte religionene! – Altså hvordan det kan foreligge en allmenn enighet om at Verrets budskap er fullstendig rippet for realisme, mens det samtidig råder den fulle aksept for sånt som å delta i hallelujahoiende tungetaleseanser på landets utallige vekkelsessentre i den hensikt å, med guds hjelp’, gjøre syke mennesker friske? Hvorav det selvsagt også her er bøttevis av penger innvolvert. Jeg mener.. Det ene er da vitterlig ikke noe mindre idiotisk enn det andre!

 

 

Som om det ikke var mer enn galt nok i hht den allmektige gudeskikkelsen med et høyst menneskelig følelsesregister og moral som så sender sin gudesønn til planeten via en jomfrufødsel utført av en 11-12 årgammel jentunge som følger den kristne trosretning vi allerede er belemret med, så skal vi i stedet for å kvitte oss med galskapen importere nye, tilsvarende idiotiske trosretninger. – Fortrinnsvis Islam, hvilket jo er basert på den samme, hebraiske mytologien. Det er jo ikke det spor mindre ‘gale-Mathias’ det virkelighetsbildet som serveres igjennom disse her enn det som serveres av Durek Verret, så jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan folk så enkelt ser realiteten i den ene galskapen, samtidig som det er full aksept for å hengi seg til den andre. – Og jeg kan bare ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor! Folk blir like lite kurert fra kreft, paralyse, og faen hakke hans oldemor igjennom håndspåleggelse av en vekkelsespredikant- enn de gjør ved å bære en medaljong fra Durek! Det er jo til og med så galt at de fleste plattformer forbyr uttrykt religionskritikk og avstandstagen, til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen at de respektive virkelighetsbilder med sikkerhet kan utelukkes. For DERSOM det skulle finnes noe sånt som en gudommelig bevissthet som står bak universets/multiversets tilblivelse og gang, så dreier dette seg eventuelt om en tidimensjonal eksistens hvis ‘bevissthet’ er hinsides menneskehjernens fatteevne.

 

 

Det hele koker altså ned til at dersom du skal kunne ‘komme unna med’ å le overbærende av det hinsidige idiotiet til Durek Verret, må du også se den tilsvarende hinsidige galskapen som følger religionen.

Vi fortsetter årskavalkaden over det beste på fotofronten i året spm gikk med ‘the furry five’.. 

Rusken på sitt mest majestetiske

Bildet over tror jeg må være det aller flotteste jeg har av Tufsa, hvilket vitterlig sier sitt, da hun er en særs vakker frøken som attpåtil vet å posere..

Her sees hun imidlertid i en noe mer humoristisk positur etter at nysgjerrigheten har ført henne ut på et om ikke så alt for dypt vann, så iallefall hakket dypere enn hun setter pris på.

Husets lodne herre- og kattekonge av omegnen; HMH Rusken I.

Min ytterst staslige kjempepus, mammapus, kosepus og lokale pelsdiktator. Men om han kan være aldri så sjefete, og regjere sine (adoptiv)bror og søstre med jernpote, så våker han over de som lederhannen våker over flokken sin ovenfor ytre farer..

Selveste puseprinsessen, Pepsi; Katt på utsiden, -tilhørende en ehen art for seg selv på innsiden. Om du ikke tror meg på mitt ord, kan det f.eks nevnes at hun er redd for mus..

Stuegrisen og ‘babypusen’ i familien vet imidlertid å vise klør om noen prøver å innta eskesengene hennes!

Lille Dolly med det store hjertet..

Dolly har en lekenhet og fascinasjon over verden som er av nydeligste merke. Dette er pusen som ville gjort kattevideosuksess dersom jeg hadde visst hvordan de kunne filmes 24/7 som kreves dersom en skal få filmet disse øyeblikkene.

Den matglade storspiser og storsjarmør med det ikke lenger så talende navnet Knert. Generelt gjengens vanskeligste å få tatt bilde av, men når han først leverer, så gjør han det imidlertid til gangs.

Rett og slett en gladpøbel og kosepus verden ville vært merkbart fattigere foruten. En one of a kind pusegutt som vitterlig ikke har sin like.

Et av de mange blinkskudd av radarparet Tufsa & Dolly.

EXTRA NYHETSINNLEGG!

 

Den O’du store, prominente toppblogger, Allan Kristensen, har akkurat offentliggjort sine favoritter blant Norges bloggere i løpet av året som er gått, og blant eventens store vinnere, ved siden av Kristensen selv, finner vi hhv kvinnen som står bak de røde kjerringtankene, Brit H. Bøhler og Hennes i utgangspunktet selvutnevnte- og nå offisielle Bloggende Høyhet, skandaledronningen- og GRYXEN-grunderen Gry Henriksen.

 

Bloggerutnevnelser med mistanke om skittent spill!

Da både Henriksen og Bøhler har vært svært sentrale figurer i blogg-Norge gjennom det inneværende år- i tillegg til å være blant Kristensens venner og støttespillere innad i miljøet, syntes det i utgangspunktet ikke å være noe oppsiktsvekkende ved at nettopp disse to blir sentrale i den nylig avholdte eventen. Men så viser det seg at Henriksen la ut et valgkampinnlegg i 12 time som stadig flere hevder går langt over streken for det akseptable. Men dette blekner så fullstendig i det en av GT’s medarbeidere ved en tilfeldighet oppdaget kommentarfeltuttalelser fra blogg-Norges røde dame som ikke kan forstås som annet enn reinspikkede trusler.

 

Hennes Bloggende Høyhet- og devil in disguise, Gry Henriksen.

 

Den nye, eldre generasjonen som er yngre enn sine barn har totaldominans i blogg-Norge

Dagens 40-50 åringer, og derav de som i hovedsak styrer verden, har sin tilhørighet i den første av de tre milleniumsgenerasjoner, aka ‘Generasjon X’. Følgelig er vel kanskje det faktum at verden har gått fullstendig fra vettet igrunnen ikke annet enn man burde forvente med generasjonen hvis modenhet strandet i 18-23 årsalderen ved roret . – Hvilket jo er mer enn urovekkende nok. Men i motsetning til verden forøvrig, hvor galskapen tross alt blir jevnet noe ut ved deres etterhvert så til de grader seriøse avkom i ‘Generasjon Z’, har de rett og slett fritt leide i bloggersamfunnet. Når den rådende ‘bærmen’ fikk sjansen til å ta over showet grep de den med begge hender, slik at det å forsøke seg som en rosabloggende spirrevipp i dag vil føre til at du overkjøres av metaforiske vogntog som Bøhler og Henriksen før du rekker å få postet ditt første innlegg av typen ‘Mine sminketips’. Følgelig blir utkommet at de med jevne mellomrom nærmest opererer på siden av samfunnet, i det de brått kommer opp med et ‘lovverk’ av ‘do’s and don’t’s som syntes mer eller mindre ubegripelig for oss uinnvidde. Og et lærebokeksempel i så måte, har vi jo i form av disse tendenser til trussler, bestikkelser, og selvutnevnelser vi har vært vitne til i denne, i mine øyne, akkurat passe skandaløse bloggereventen.

Oppgjør med publikum! 

Det var imidlertid så langt i fra bare de hhv røde og liberale ‘kjerringspetakler’ som sto for skandaleoppvartningen under dagens Allan-Awards. O’du store prominente selv vartet faktisk opp med et register som ikke står det spor tilbake for sine to kvinnelige kolleger i form av sine flerfoldige selvutnevnelser og skamløse åpenhet i hht å la seg styre av smøring og bestikkelser. Ikke bare av den nevnte fra HBH Henriksen, men også som et pay-back for motebloggernominasjonen fra  Kari Elsevik med å utnevne henne til ‘Årets Kari’ på livstid.

 

 

O’store prominente toppblogger og fremtidig bloggerkonge in progress, Allan Kristensen (foro: Allans Verden)

 

Og det hele topper seg i det Kristensen åpner gledessprederavsnittet i form av en ironisk oppnevning av mannen som ble kåret til GRYXEN -vinner i den gromme kategorien også han selv var nominert, Roger, aka Bunny, Pettersen, for så å regelrett latterliggjøre publikums valg i den respektive kåringen. GT’s utskremte setter så selve kongen av en kaffeslurk rett i halsen da han så, skamløst, utnevner seg selv til den rettmessige vinneren av tittelen ‘Årets gledesspreder’.

Ror seg i land på elegant vis.

Her foretar imidlertid O’du store en redningsmanøver som bekrefter hans O’du storhet i det han så utnevner 2 plassen i gledessprederkåringen- og årets æresgryxen-vinner, the one and only Frodith til nok et påhitt av en hedersbetegnelse. Det samme kan vel også sies i det han sørger for ballanse i fotobloggerutnevnelsen til Henriksen ved å opprette et par naturfotopriser for hennes muse og GRYXEN-vinner Margrethe, aka Ut i friluft, Gjertås.

 

GT vil følge opp med oppdateringer, reaksjoner og motreaksjoner fortløpende utover kvelden og morgendagen.

Herregud, det er kun noen timer igjen til det skal falle en ny dose av heder og berømmelse over blogg-Norge. – Denne gang fra Allans verden. – Hvilket er en egen verden hvor jeg faktisk er gal nok til å føle meg hjemme..
Jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette her vil avstedkomme. Har nemlig en følelse av at vi vil få en awards som skiller seg markant ut i fra andre awards..
– Og siden jeg mener som sagt at smisk og smøring er en særs undervurdert kunst i dagens samfunn, i tillegg til at jeg er skamløs nok til å drite langflatt i besteborgelighetens potensielle fordømmelse, så kjører vi på, -i eget dommene så vel som hos Allan:..

 

Altså.. Vi leker ikke butikk her!..

EXTRA NYHETSINNLEGG! Blogger mistet makkekontakten!

Det er tross alt O’du store prominente, toppblogger med oppnådd 2.plass på topplisten vi dealer med her, så herav er det med den dypeste beklagelse denne hedersbetegnelse; ‘A custom made piece of digital art by Her Blogging Highness’, ikke er avstedkommet tidligere..

 

I min tid som enerådende i utkåringen av GRYXEN-vinnerne, besørget jeg at Allans verden fikk nykommerprisen i sitt debutår, for så å få hverdagsgledesprisen det påfølgende år. Når det respektive konseptet så tvinges til å skifte form for å kunne tilsvare en reell pris, var jeg for det første blant de som gav min stemme til Allan slik at han vant den gjeve motebloggerprisen, for så at jeg sveipet inn med en HM-pris på selveste æresgryxenutdelingen.
– Men nok om det.. Dette skal jo handle om meg som blogger også foruten det som dreier seg om meg som bloggerprisansvarlig; – Dama som tør der andre tier, driter langflatt i tabu, både når det kommer til alvor og til lyst. – Hun med utseendet til ei ‘frognerfitte’ og personligheten til en nordnorsk bryggesjauer.. Den smått gale og lettere skandaløse ‘harrytassen’ fra østlandet verden generelt- og blogg-Norge spesielt ville vært langt kjedeligere foruten..
Hvem kan vel være bedre skikket til en Allan-award, for ikke snakke om å passe bedre inn i Allans verden enn the one and only som faktisk klarer det borderline umulige i form av å være like hakke gal som Allan selv!..

I det jeg nå overlater roret til den eminente enerådende judge & jury, mr. Allan Kristensen, gjør jeg dette i relativt trygg forvissning om at jeg ved denne ydmyke hyllest i det minste bør ha sikret meg en eller annen form for bribe & bestikkelsespris, om ikke annet!..

 

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

I skrivende stund, har jeg akkurat forlatt Oslo S til fordel for lokaltoget som frakter meg himmat. Og nå skal jeg benytte meg av muligheten til å være sånn pissirriterende influencer som i hht årsaken til den respektive farting, kun sier A, i form av at det er noe skikkelig kult, men lar B henge i luften, da dette er noe dere først vil få vite senere (forhåpentligvis bare om noen få dager).  – Så stay tuned, folks!

Kall meg gjerne naiv, men tanken på kunne utsettes for et voldsangrep på en buss (eller annet kollektivt transportmiddel, for den saks skyld) i Norge, har faktisk aldri så mye som streifet meg. Dvs. inntil nå.

For når en fyr kan bli stukket ned og drept på en buss i Bærum (av alle besteborgelige steder), så kan en jaggu bli stukket ned og drept på en buss hvor hen det måtte være.. 

 

Dobbelmoralen lenge leve!

 

Saken er altså den at Farid Rahmani (26) ble stukket ned og drept av en 14 år gammel guttunge på en buss i Bærum bittelille julaften, -altså 22. desember. Ut i fra det som er fremkommet i pressen, reiste Rahmani alene, mens drapsmann.. *ehh* siktede var i følge med tre kompiser.

Opptakten til det hele skal, i følge 14 åringen, så ha vært at Rahmani tar frem mobilen for å filme andre på bussen, hvilket jeg ikke evner å tolke på annet vis enn at han filmet den respektive guttegjengen på bussen, med tanke på reaksjonen deres. De tar så i fra Rahmani telefonen for å slette det respektive innholdet, hvorpå det hele så eksploderer i det siktede drar frem kniven og stikker ham til døde, angivelig pga at han anså mannen som en trussel for seg selv og vennene. Siktede skal så, i følge sin forsvarer, ha gitt uttrykk for alle de ‘rette’ tingene i hht at han innser han feilvurderte situasjonen, at det aldri var meningen 26 åringen skulle dø, og at han er svært lei seg.

En trenger vitterlig ingen juridisk/strafferettslig ekspertise for å kunne bli fullstendig på det rene med at den avgitte forklaring- og uttrykte anger lekker som ei sil..

 

 

For det første, har vi jo den faktor at den 14 år gamle guttungen bar på en kniv av den typen som gjør en pubertetsunge i stand til å ta kverken på en voksen mann i utgangspunktet. Jeg mener.. Det ligger jo i kortene at dette ikke er snakk om en typ brødkniv á kr. 98,- på Jernia. Så han er m.a.o vært nødt til å ha fått tak i denne her utenom det åpne markedet, for å si det sånn! Dernest følger selvsagt at det ikke finnes noen annen grunn til å bære med seg et slikt remedie enn at det er blitt tatt høyde for at en voldsepisode av verste sort brått kan tenkes å oppstå. Og når en i tillegg kan legge til opplysningen om at ‘politiet fant det angivelige drapsvåpnet i nærheten av (- altså ikke på) åstedet’, så kan jeg ikke hjelpe for at dette peker i retning av at de fire kameratene var mer parate til å ty til vold enn som så.

Videre kommer jeg ei heller utenom at siktede er nettopp 14 år gammel, og derav rett under grensen for den kriminelle lavalder. Som kjent, har jo dette med å benytte seg av denne aldersgruppen til utføring av volds- og drapshandlinger vært en utbredt sport i Sverige..

Nå skal det imidlertid sies at det ikke forekommer noen kjent forbindelse mellom siktede (og hans kammerater) og ofret, men ikke desto mindre, syntes det verdt å merke seg at den som utfører drapshandlingen er nettopp 14 år gammel. Dette er så en faktor hvis relevans i betydelig grad vil avhenge av alderen på de andre guttene i gjengen.

Imidlertid er det en smule oppsiktsvekkende at Rahmani tilsynelatende ikke har noen gjengtilgørighet- eller på noe vis har noen tilknytning til noe voldsmiljø. Fyren oppgis å være en krigsflyktning som har grepet sin mulighet for å bygge et liv i Norge med begge hender. Rullebladet er blendahvitt, og det er enda ikke fremkommet noe som helst ‘shady’ rundt hans persona.  Samtidig er det jo så at selv om gjengvolden hovedsakelig dreier seg om angrep på medlemmer av rivaliserende gjenger ispedd en og annen ransepisode, er det ikke dermed sagt at det utelukkende er så.

 

 

Uten at dette er å anse som noe mer enn kalkulert gjetting (basert på de fremkomne opplysninger) fra min side, så tegner det seg et bilde for mitt indre bestående av at Rahmani skal ha tatt opp mobilen for å filme uakseptabel adferd fra den respektive guttegjengen. Jeg mener.. Det er da ingen tenkelig grunn til at noen bare skal ta seg til å starte å filme folk og fe inne på en buss sånn helt uten videre. – Og kanskje har de gått spesielt hardt på nettopp denne mannen i det hans utseende- og tale har plassert ham dithen at han ble sett på som en sviker i det han startet å filme adferden deres?? – Hva vet jeg..

Ei heller kommer jeg utenom at dette skjedde i selve rikmannskommunen Bærum. Selv om den geografiske avstanden til de mer belastede innvandrerstrøk som f.eks Holmlia og Stovner, er det allikevel ulikhetene så store at det nærmest er som å komme til en annen planet. For Bærum har jo til nå stått frem som kommunen der kriminaliteten er økonomisk- og ikke voldsrelatert, for å si det sånn, så at en slik episode skulle skje nettopp her, den så jeg vitterlig ikke komme. Følgen av dette her, fremstår imidlertid klar som dagen, da dette innebærer at en faktisk ikke kan føle seg trygg under allmenn ferdsel noe sted.

Etter en vel overstått julefeiring i barndommens rike, er vi brått midt i romjulen. Året 2023 er med andre ord i ferd med å gå over i historien, hvilket i bloggs form er synonymt med at tiden er inne for ågå i gang med årskavalkade! 

Vi starter ballet med brask og bram i form av å presentere det beste av naturfoto som er blitt sendt ut over eteren her å berget.. 

 

JANUAR:

Favoritten for januar var definitivt denne ‘sommerfuglen’ i vinterland.

 

FEBRUAR:

Februarbildet er utkommet av ideen om å gjøre en vinterversjon av den ‘vannleken’ jeg har det med å bedrive ellers i året.

 

MARS: 

Den siste frosten..

 

APRIL:

Vannet er tilbake i sin flytende form, -det er vår!

 

MAI:

Liljekonvall; Den vakreste- og ikke minst mest velduftende blomsten av de alle..

 

JUNI:

Denne blomsterfluen leverte big-time, og krones dermed som månedens utvalgte for juni.

 

JULI: 

Alle fantastiske sommerblomster, fugler og flyvere til tross, var det ugresset som skulle gå seirende ut som det beste julibildet.

 

AUGUST: 

I August kunne soppsesongen virkelig bjuda på, for å si det sånn!

 

SEPTEMBER:

Den første høstmåneden er også den flotteste..

 

OKTOBER: 

Oktober gikk i de kvekkendes favør..

 

NOVEMBER: 

Dette månebildet er blant fotoåret 2023’s absolutte favoritter.

 

DESEMBER:

Nå er det jo fremdeles et par-tre dager igjen av desember, men så langt faller valget på denne soloppgangen sett igjennom en isrose på min mors glassveranda.

 

2023 står ikke bare igjen som den kollektive galskapens år, men føyer seg også inn i rekken som nok et dobbelmoralens- og inkonsekvensens år.. 

 

La islamisten bli der han er!!

 

Selv den ihugede kroppspositivist og førstekjempe i kampen mot Sophie-Elise og hennes likesinnede plastikkinfluencere, Kristin Gjeldsvik, har klart å rote seg langt ut på galeien i hht selvmotsigelse i dette herrens (u)år, 2023. Influenceren hvis hele merkevare er bygget opp på å fronte motstandsbevegelsen mot influencere (sammen med Mads Hansen) foretok av en eller annen ubegripelig grunn en 180° snuoperasjon tidligere i år, da hun brått får ideen om å gå i gang med et ‘glow-up’ -kurs på nett til den nette blodpris á kr. 3600,-.

Hvordan den totalslakten hun ble møtt med som følge av at hun, som kroppspositivismens yppersteprestinne, brått skal lære fortrinnsvis ungdom og unge voksne å spise ‘rett’ for å få bukt med/unngå overvekt kan ha kommet som et sådant knusende sjokk av et nederlag, er ‘beyond me’. Om jeg så aldri så mye er enig i at den rådende kroppspositivismen har blitt dratt ut av alle proposjoner til å ende opp som en hyllest av overvekt, evner jeg ikke å fremtvinge så mye som et streif av empati for Gjeldsvik i dette anliggendet. Jeg mener.. Når samme mennesket som har frontet denne kroppsaksepten på steroider brått går ut som en selverklært ernæringsfysiolog som tilbyr nettkurs i ‘spis deg fin’  -genren på en side der hun selv flasher sitt sylslanke legeme i lettkledd positur, så mister du meg..

 

 

Men Kristin Gjeldsvik er i det minste ikke alene om å gå så til de grader på akkort med seg selv og den en har bygget opp en hel merkevare rundt å skulle være! Og gjengen som følger henne i så måte, må vel sies å være frontet av podcastvertinne- og eks-sophie-Elise-BFF Fetisha Williams.

Mange av dere fikk nok med dere hvordan denne frontfiguren mot rasisme, som bla.a gikk beinhardt ut mot Bengt Hulsker i sin tid, brått angriper utseendet i det hun langer ut mot influencerkollega Linnea Løtvedt for ikke å ta side i midtøstenkrigen. Dersom dette var blitt gjort i et opphetet øyeblikk etter å ha blitt provosert, ville jeg glatt ha kunnet utvise såpass med storsinn at jeg ville sett gjennom fingrene på dette her. Men når hun går ut mot denne lyshudede jenta med egne vlog’er på egne sosiale mediakanaler (i flertall, altså), så har du blåst sjansene for å få noe empati fra meg når du brått stilles til ansvar for dine rasistiske uttalelser på lik linje med hva som hadde avstedkommet dersom det var gjort den motsatte veien. Og her følger så ingen ringere enn lederen for ‘Antirasistisk senter’, Hatem Ben Mansour, opp med å gå på tvers av hva den landsdekkende organisasjonen han er satt til å fronte står for i det han, med brask og bram, går ut og gir sin ubetingede støtte til Williams. Jeg tenker vi kan la Mansour tale for seg selv i dette anliggendet:..

«– Å være hvit har aldri vært en utsatt gruppe i denne sammenheng. Rasisme kan ikke være rettet mot hvite, nettopp på grunn av denne maktubalansen som fortsatt eksisterer, hvor «hvite» majoritetspersoner står i en privilegert stilling.» 

Tja.. Her er det vel strengt tatt ikke noe å føye til fra min side, da uttalelsen i seg selv taler sitt tydelige språk i så måte..

 

 

Vi har m.a.o et knippe gastronomiske karakterbrist i dobbelmoralens tjeneste, men som så langt i fra er de eneste.. Mitt spørsmål er imidlertid hvordan det i det hele tatt er menneskelig mulig å unngå å se seg selv i et såpass objektivt lys at en ikke engang evner å se hvor slike totale brudd med egne fanesaker vil bære. Jeg mener.. Selvmotsigelser av den skala vi har sett eksemler på her, er jo tilsvarende noe slikt som at jeg, som den ihugede religionsmotstander jeg er, brått skulle la meg ordinere til prest, eller bli observert i en hallelujahoiende tungetalerseanse i ett eller annet vekkelsessenter!

 

Vi alle har jo dårlige dager, og dann og vann så har det seg liksom med å balle seg på slik at de slår seg sammen til å bli dårlige perioder. – Perioder som syntes utelukkende å bestå av dårlige dager- og regelrett elendige dager hvor en er skikkelig trist, sint, sur og lei.. 

I sådanne stunder har en jo vitterlig lett for å synke ned i egen sorg og elendighet, med den følge at en blir mindre observant på omgivelsene enn hva en ellers er. Men det er nå EN ting jeg har klart å snappe opp fra dette dypeste av mørke; Nemlig hvor unormalt mye latter og glede som råder blant menneskeheten forøvrig når en selv er på bunn!.. 

 

Virkeligheten er relativ!

 

Jeg har imidlertid levd i den tro at denne opplevelsen av en markant økning av leende- og åpenbart lykkelige mennesker når mitt eget mind-set er ‘anything but’ ikke har vært mer enn nettopp min opplevelse av at det uttrykkes mer lykke og latter i sådanne stunder, og ikke at det faktisk ER slik. Men da jeg sist hadde en sånn skikkelig elendig dag tidligere i vinter, fikk den troen seg faktisk et skudd for baugen..

Det som skjedde, var altså at jeg vandrer hjemover fra jobb sent en kveld i et humør som ville ha avstedkommet med en sånn der uværssky som hang over hodet mitt dersom jeg var en tegneseriefigur. Ikke bare var det midt i en vanlig hverdagsuke, men det var også under den første kuldebølgen hvor kvikksølvet sank ned under -20ºC, hvilket under normale omstendigheter tilsier at det knapt skal være et menneske å se. Men det viste seg imidlertid ikke å være det minste normalt ved de rådende omstendigheter denne kvelden/natten, for det var nemlig latter, hoiing og hoppende glade mennesker som føk inn og ut av syns- og hørevidde hele veien hjem!

Såpass drøyt var dette her at jeg faktisk ble såpass distrahert i hht å grave meg ned i eget elende til at jeg evnet å se såpass langt ut av eget hode at jeg så muligheten for at det kunne være noe julebordgreier på et utested eller to. Men i det jeg passerer de steder det eventuelt kunne ha vært på min vei himmat, kunne jeg imidlertid slå fast at det var lukket og låst over hele fjøla.. Samtidig er det nå så at jeg tross alt ikke ankom planeten dagen før, slik at jeg i ettertiden har kunnet slå fast at denne tsunamien av ekstatisk lykkelige mennesker umulig kunne være reell, i og med at det er no fucking way en slik allmenn dansende lykke og latter er uforenlig med det å måtte oppholde seg utendørs i den bitende råkulden!

 

 

Følgelig, gjenstår det kun to mulige forklaringer:

A) Verdens kollektive galskap har nådd dithen hvor dette paradokset mellom leende lykke i bitende kulde nattestid faktisk lar seg gjennomføre, eller

B) At mine selvbedrag av denne typen er tatt til et nivå der vi rett og slett snakker reinspikkede vrangforestillinger og regelrette brudd med det kollektive/allmenne virkelighetsbildet.

Jeg er pokker ikke sikker på hvilket av de to alternativer som er verst, og ei heller evner jeg å anslå hvilket scenario som er å anse som mest sannsynlig.. Ved nærmere ettertanke, spiller det vel kanskje mindre rolle for min del hvilket av de to muligheter som er å foretrekke, da det tross alt koker ned til at jeg enten har foretatt det endelige bruddet med virkeligheten på egen hånd eller i følge med resten av befolkningen..

Ergo åpner det seg istedet et spørsmål hvorvidt det er andre, og da eventuelt hvor mange som kan dele denne uttrykte galskapen!??