En Bloggers Bekjennelser

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Det er ett eller annet som ikke stemmer her..

Som nevnt i mine sist utgitte bekjennelser, har disse nå utspilt sin rolle som et daglig/ukentlig konsept, og vil derfor kun utkomme når det er noe nytt under solen på bloggfronten. I de nevnte bekjennelser, som ble nedfelt i forbindelse med at jeg var tvunget til å innse at slideren på sidetoppen var fjernet for godt, hvilket for mitt vedkommende var en motivasjonsfaktor.

Lite visste jeg den gang, altså for en snau måned siden, at ille snart skulle bli faen så mye verre! For én ting er å fjerne den sidetoppen, da dette i det minste later til å grunne i noe jeg kan forstå, selv om jeg ikke er enig i den (sannsynlige) vurderingen. Men i det de første lysstrimene hva motivasjon angår endelig begynner å vende tilbake, møtes vi av en pop up-melding som kan fortelle at statistikken vi benytter oss av i kontrollpanelet er ute av drift i det vi logger på.  Bortsett fra en link for hvor vi skal kunne lese av de respektive sidedata, hvilket i mitt tilfelle avstedkom med en statistikk like forbannet flat som den nå ikke-eksisterende plug in -funksjonen i kontrollpanelet, var dette alt vi fikk vite. – Og her står vi, like forbannet uvitende om hva som skjer, bortsett fra det åpenbare; At faenskapen ikke virker. Altså; Ikke et ord om hva som eventuelt gjøres for å rette opp i hva nå det er som førte til funksjonens kollaps, og derav hvor lang tid det er forventet å ta før den er oppe og går igjen.. Vi vet ikke engang om det gjøres noe for å fikse problemet!

Her kan en jo spørre seg hva som er en så ‘big deal’ med denne måleren i kontrollpanelet når vi uansett får opp besøkstallene for foregående døgn på blogglisten. Men det å kunne ha snøring på hva som skjer når det skjer, for å si det sånn, har faktisk en langt større nytteverdi enn en skulle tro.

 

På aktivitetsmåleren Google Analytics, kunne vi gå inn å se hvor mange lesere som var på bloggen i øyeblikket og en time- for time -oversikt av den inneværende dagen, i tillegg til de samlede besøkstall for gårsdagen, siste 7 dgr, 14 dgr, siste måned, siste år, og seneste 3 år.   

 

Greia er nemlig at denne aktivitetsmåleren Google analytics er et arbeidsverktøy en ikke aner betydningen av før den brått ikke er der mer. Iallefall var det slik jeg opplevde det, for ut i fra det som fremkom i samtaler med de andre bloggerne her på plattformen, har jeg vært en av de som aldri har hatt det store opphenget i sånt som å følge utviklingen iløpet av dagen, eller å til stadighet gå inn for å sjekke hvor mange lesere som var inne der og da. Men når det er sagt, hadde den allikevel en vesentlig betydning i hht slikt som stabile besøkstall, i det jeg f.eks fikk sjekket responsen på innlegg timen etter utgivelsen, og dermed fikk en indikasjon på hvorvidt jeg skulle utkomme med et innlegg til den aktuelle dagen, eller om dette kunne arkiveres til bruk for den neste. Mitt konsept er jo av en slik natur at jeg på den ene siden har de samfunnsaktuelle meningsytringene som utgis umiddelbart etter ferdigstilling, mens jeg på den andre har slikt som fotoinnlegg, tips & råd, personavsløringer osv som kan forberedes eller ferdigstilles på forhånd. Her spiller det også inn at det er meningsytringene som utgjør selve formålet med bloggen. De øvrige er morsomme, liksom god respons på slikt som fotoinnlegg unektelig har betydning for mestringsølelsen, men når det kommer til  meningsytringene og kunnskapsformidlingene (f.eks hvordan en gjenkjenner en giftig person, hvordan beskytte deg mot nettroll, osv), så er de ikke bare drevet av et ønske- men et regelrett behov for at de skal nå ut. Så dersom det viser seg at et slikt innlegg ikke har avstedkommet med ønsket respons, så kan en legge ut noe slikt som personavsløringer e.l som en vet drar lesere til bloggen, da de som klikker seg inn på dette innlegget gjerne vil klikke inn på flere når de først er inne på bloggen.

 

Nå har det seg imidlertid slik at det i løpet av den siste uken eller så har vokst frem en gryende mistanke om at det ikke stopper med bortfallet av den respektive kontrollfunksjonen (for en kortere eller lengre periode. Det har nemlig vært noen dager her hvor det besøkstall som jeg bare ikke kunne få til å stemme overens med den aktiviteten som var på bloggen i form av kommentarer og delinger i løpet av det foregående døgnet.. Det er imidlertid umulig å tidfeste eksakt når det begynte, for ikke snakke om å kunne si noe sikkert om hvorvidt det i det hele tatt er tilfelle eller bare et oppkok i eget hode grunnet tilfeldige avvik fra norm. Så selv om det har vært flere slike episoder som har fått meg til å stusse, har det bare ikke vært holdbart nok til å bringes på bane før jeg leste et innlegg hos Bunny’en der han kunne fortelle om en episode der antallet delinger av et innlegg liksom ikke addet opp med antallet sidevisninger han sto oppført med på listen den påfølgende dagen. Og da en tilsvarende følelse av at ting ikke stemmer viste seg å ha dukket opp hos andre, blir det brått mer hold i fornemmelsen, i den betydning at det blir relevant nok til å kunne luftes. Hvorvidt det faktisk er så at heller ikke tellerfunksjonen hos blogg.no er på stell, er jeg fremdeles langt i fra å kunne si noe sikkert om, men ved å dele dette her, vil i det minste mistanken kunne styrkes eller svekkes avhengig av om det er andre bloggere som kan fortelle om tilsvarende opplevelser.

For om så er tilfelle at det har vært dager jeg er blitt registrert med færre visninger enn jeg skulle ha vært, hvilket også kan skje hver eneste dag, for alt jeg vet, så er dette faktisk såpass alvorlig at det bør tas tak i asap, da dette jo har innvirkning på bloggens fortjeneste!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Forandring forargrer!!..

Som den faste leser nok har lagt merke til, har det gått lang tid siden mine siste bekjennelser ble nedfelt. Dette er rett og slett grunnet i at konseptet syntes å ha utspilt sin rolle, so to speak, slik at det stadig oftere bare ble en runddans rundt de samme emnene, og holdt derav ikke mål kvalitetsmessig ‘by a long shot’. Følgelig, vil jeg heretter kun nedfelle mine bekjennelser når det faktisk er noe relevant å ‘skrifte’ om! – Og dermed vil det vel neppe komme som noen overraskelse at så er tilfelle i skrivende stund..

For de av dere som enten selv er bloggere eller som klikker dere inn via hjemmesiden til blogg.no, har mest sannsynlig lagt merke til at den story -slideren på sidetoppen plutselig ble fjernet rundt 17 mai-tider en gang.. – Altså, bare så det er helt klart at det vi snakker om her, faktisk er den ekstra promoteringen som var dedikert til de som plasserte blant de topp 20 på listen jeg har vært inne på betydningen av flerfoldige ganger. – Og om det skulle være noen tvil; At denne er tatt ned, irriterer meg noe aldeles grønn-jævlig, for å si det som det er.

 

Ja, denne promoteringen på sidetoppen utgjorde vitterlig en forskjell kontra de som havnet på de påfølgende plasseringene. Men jeg kan da bare ikke se noe galt i å ha noe der fremme å strekke seg etter!  

 

Jeg vet ikke noe om hvorvidt bortfallet opplevdes like brått og uforståelig for de andre bloggerne, men jeg ble iallefall fullstendig satt ut! I utgangspunktet kunne jeg ikke skjønne annet enn at det måtte være grunnet i at siden ikke ble lastet opp skikkelig, så gud vet hvor mange ganger jeg klikket ‘reload’ -tasten før jeg måtte se det i hvitøyet at story-lineren ikke var der.. I dagene før 17 mai, og 17 mai-helgen, var det så mye å gjøre i restauranten, slik at jeg så meg nødt til å ta en pause fra bloggen i denne perioden, så det at jeg returnerte til denne endringen, kan godt være en grunn til at det avstedkom med en litt sånn overveldende følelse..

Dette var jo ikke akkurat for en bagatellmessig endring å regne heller, – for ikke snakke om at det så visst ikke var noen gledelig overraskelse, for å si det sånn. I utgangspunktet klamret jeg meg imidlertid til et halmstrå av håp om at det hele kun var midlertidig grunnet noe teknisk kludder e.l.  Men når heller ikke dét innfridde, så ble jeg faktisk overrasket selv over hvor demotivert denne erkjennelsen gjorde meg! For hadde jeg fremdeles hatt denne gulroten å skulle innfri hver dag, så ville jeg faktisk ha blogget på ‘himmelspretten’ og den påfølgende helgen, til tross for at det også denne uken ble en god del arbeidstimer i restauranten. Men nå ble jeg slått av følelsen av ikke lenger å ha dette målet å gå etter, hvilket avstedkom med at det nok en gang ble noen dagers stillstand fra denne kanten. Om det høres aldri så overdramatiserende ut, -om ikke borderline patetisk, så må jeg ærlig innrømme at jeg rett og slett ble nødt til å bearbeide dette her litt!..

 

 

Likeså må det innrømmes at disse følelsene fremdeles ikke har sluppet taket, men de har imidlertid fadet ut litt, da den irritasjonen som skulle vært der forlengst ut i fra mitt normale reaksjonsmønster nå har vokst seg frem til gamle høyder, for å si det sånn..

Som sagt innledningsvis, irriterer det meg grenseløst at denne.. – Premien, eller hva nå en skal kalle det, for å ha klart å kare seg opp til dette nivået brått elimineres, just like that.  Jeg går vel ut i fra at bortfallet må være grunnet i en utjevning, altså at samtlige skal stille likt m.h.t forsidepromotering av innleggene våre. – Og dette kan jeg jo selv se har en riktig så god ordlyd, slik det fremstår i utgangspunktet; Her har en jo selve rettferdighetsprinsipp nr. én med likebehandling for alle.. Men i mine øyne, er det faktisk ikke noe mindre rettferdig at de 20 beste bloggerne inneværende døgn har hatt denne fordelen! For de som holder hjulene i gang på plattformen pr. i dag skiller seg fra tidligere tider med at samtlige har startet fra ‘scratch’, for så å ha jobbet seg opp og frem til dagens nivå. Følgelig, er det ingen av oss som i dag frekventerer topp 20 som har kommet hit uten å ha jobbet for det i årevis, og da kan jeg vitterlig ikke se at det følger noen urettferdighet med det å kunne nyte en fordel i en konkurranse der samtlige av plattformens bloggere stiller likt m.h.t å kunne oppnå!

 

 

Og om dette kjennes aldri så surt for mitt vedkommende, så føler jeg faktisk skuffelsen enda større for de som akkurat har klart å kare seg opp hit, for så å få den utlovede premien innkassert praktisk talt i det de krysser målstreken! Jeg har i det minste fått opplevelsen av å ha klart å nå frem til denne milepælen, da det tross alt gikk godt over ti mnd. fra mitt ‘gjennombrudd’ fant sted til story-promoen ble tatt ned. Det kan nemlig så langt i fra sies om bloggere som f.eks Solliv og Heidi, aka Livet med vesla! Disse to, og flere til, er bloggere jeg etterhvert har blitt godt kjent med, og dermed vet jeg hvor beinhardt-, og i hvor lang tid disse har jobbet, før de nå på senvinteren og vårparten endelig fikk oppleve sine gjennombrudd, i form av at den respektive milepæl ble nådd.. Når en ser slik på det, så blir det brått ikke lenger så gjennomgående rettferdig lenger!

Dessuten må det også taes med at dette foregikk etter nøyaktig samme prinsipp som er gjennomgående i samfunnet ellers; På jobb, må en jobbe seg opp og frem for å oppnå fordeler og forfremmelser, hvilket også gjelder i organisasjoner, og mere til, og det har iallefall ikke hva meg bekjent vært noen som har gått ut med at det følger en uirettferdighet med denne policy’en! Når alle starter fra et tilsvarende utgangspunkt, for så at samtlige er underlagt de samme spillereglene der man får lønn etter å ha lagt ned en viss innsats i en viss tidsperiode, kan det vel faktisk ikke mer rettferdig bli!

 

 

Det ironiske her, er jo at denne ekstrapromoteringen sto som en påle da topp 20 -plasseringene faktisk ikke kunne sies å være underlagt det rettferdighetsprinsipp vi ser i dag! For jeg har nemlig ikke tall på alle de reality-deltagerne som har grepet muligheten til å åpne blogg straks etter hjemkomst, for så å fyke rakt opp i listrens aller øverste gemakker! At disse som vitterlig ikke hadde gjort en dritt for å ha kommet seg poå dette nivået fikk nyte av fordeler vi som var nødt til å slepe oss opp og frem i et tempo som får sneglefart til å fremstå som den reneste formel 1 -speeden, var jo faktisk urettferdig, om en ser på det ut i fra prinsippet om samme startsted og felles spilleregler. Dette gjør i aller høyeste grad også sitt til at jeg reagerer som jeg gjør på dette bortfallet.

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Å bli hengende etter seg selv..

Nok en uke er passé, og dermed er det, som seg hør og bør, dags å bekjenne ens blogging. Men i realiteten føles det vel mer som om det denne gang blir mer å bekjenne min manglende blogging!
Etter en resultatmessig flotters påskeuke, må en vel så absolutt kunne si, da jeg på tross av travle dager i restauranten klarte å blogge meg til både 9 og 11 plasser, har jeg vitterlig ikke klart å holde meg i rute den påfølgende uken..

 

 

Ikke for dét.. Plasseringene har så absolutt vært greie nok, da jeg i det minste har klart å holde hodet over vann i hht å komme blant de topp 20, men innsatsen har unektelig vært under pari, da jeg stort sett kun har utkommet med et eneste innlegg, og flere dager knapt nok det. Med andre ord, har jeg ikke prestert i tråd med egne ambisjoner, slik at resultatene heller ikke har vært så gode som de ville ha vært dersom jeg hadde oppfylt egne krav til innsats, så dermed blir sluttfølelsen allikevel skuffende.

Dette har nemlig vært en uke som best kan beskrives som uken jeg liksom aldri klarte å nå igjen meg selv! Fra det først å fått tatt helgen på tirsdag, og ikke på mandag slik jeg pleier, så har jeg hatt følelsen av at jeg liksom har halset etter meg selv hele veien, uten og helt komme a jour.. For heller ikke på tirsdag skulle jeg få tatt meg inn, for da var det tannlegetime som atter en gang sto på agendaen, på onsdag kom min far på besøk, og på torsdag var det jo allerede en ny arbeidsuke på gang!

 

 

Altså.. Dette er overhode ingen unnskyldning for denne labre innsatsen, for det har vært plenty av tid igjen til blogging; Både på tirsdag og torsdag, hadde jeg fint kunnet få ut to innlegg innenfor de passende tidsrammer, og med en passende margin i mellom. Men jeg er unektelig litt sånn at det å ha noe på agendaen hver eneste dag, liksom fører til at jeg aldri helt føler jeg får hentet meg inn! Jeg har m.a.o behov for en søndag for ikke å ramle ut, om det gir noen mening.. Nå er jo ikke søndagen som sådan den dagen for mitt vedkommende, men mandagen har stort sett blitt gitt søndagsrollen her i ‘annerledeslandet’. Som om denne bakvent-tilværelsen ikke var forvirrende nok med det den er, så har jeg altså lagt meg til en rutine der jeg begynner helgen med å hente meg inn, for så at fredag og lørdag kommer deretter som noe tilnærmet en 48 timers dag som i grunnen bare refereres til som fridager, eller helgedag, om du vil *hehe*.

Forvirrende? Vel.. ‘Tiden er relativ’ sa Einstein, og beviste dette i matematisk form med ligningen E= mc2, og jeg bygger igrunnen bare videre på dette ved å bevise at også tidsinndelingen er relativ igjennom min sjonglering mellom rollene som blogger og restaurantansatt..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Det var da voldsomt..

Grunnet påsken, har jeg ikke kunnet ta helgen fra restaurantjobben før fra tirsdag av, og ikke fra mandag slik jeg pleier. Derfor har det heller ikke blitt tid til normal mandagsblogging, hvilket bla.a skulle involvert et nytt identitetstyveri i ‘Hvis jeg var deg’. Men nå var det jo allikevel tid for å bekjenne den siste tids blogging, da det er gått en drøy uke siden sist.
Men mindre blogging til tross, har listeplasseringene paradoksalt nok gått i motsatt retning! Det har nemlig både vanket en topp 10 -plassering og et par 11 plasser på yours truly! – Og plass nr. 11 er også der jeg står på dagens liste.

Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

Plasseringene er jeg selvsagt strålende fornøyd med, men besøkstallene viser jo at det vitterlig er en reduksjon i antall lesere i høytider! Men dette er jo likt for alle, så uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er man jo plassert i forhold til det antall sidevisninger en har hatt det foregående døgn. Ergo; Om det kun er 10 bloggere med høyere besøkstall på plattformen, ja da blir man nr. 11, enkelt og greit, så jeg er ‘happy as a horse’.

Like fornøyd er jeg vel strengt tatt ikke over at det i morgen atter igjen er tannlegetid! Så morgendagens blogging må vel også sies å være noe usikker, da et mørbanket nebb har det med å gripe forstyrrende inn i hht både kreativitet og virkelyst! Men om jeg kommer sånn greit levende fra det, vil bærer det derimot tilbake til normalen! (Vel.. Normal og normal.. Det toget har vel forlatt stasjonen for godt, men så nære det lar seg gjøre for meg å komme, i det minste).

Så until next time, godtfolk!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Har ikke vært helt meg selv de siste dagene…

Dette er skammelig.. Jeg har nemlig glemt alt som er av bekjennelser, slik at ingen blogging er bekjent på samfulle 14 dgr. Eneste unnskyldning jeg har å fare med, er at jeg ikke har vært helt meg selv de siste dagene *hehe*.
Ja, for de av dere som eventuelt ikke har fått det med dere, har jeg altså igangsatt en ny runde av parodikonseptet ‘Hvis jeg var deg’ denne uken! – Et konsept bestående av blogginnlegg hvor jeg inntar mine medbloggeres persona og bloggkonsept, dog i en hakket mer.. – Tja, hva skal man si?.. – Ekstrem form; Typ de ulike personligheter på steroider. I tillegg har jeg denne gangen også gjort det til en fast greie å inkludere diverse mer eller mindre uspiselige versjoner av meg selv i disse innleggene. Utkommet hittil, må iallefall kunne sies å ha vært riktig så vellykket! – Og ‘hittil’ vil si at de som har fått gjennomgå i denne første uken er Vivian, aka Mamma på hjulBrit, aka KjerringtankerHeidi, aka Livet med VeslaVibbedilleMargrethe, aka Ut i friluft.

 

Utsnitt fra dagens toppliste på Blogg.no

 

I tillegg, vil jeg tro den observante leser har fått med seg at jeg har droppet introen i denne runden. Forrige gang, så hadde jeg jo et innlegg hvor jeg introduserte den som skulle parodieres den ene dagen. for så å ha selve parodien den neste. Dette var først og fremst grunnet i at konseptet vitterlig er ganske tidkrevende å gjøre, da det bla.a er en del grafikk involvert. Men denne gang, er jeg jo unektelig mer dreven i gamet, i tillegg til at jeg også har en del materiale fra første runde som kan brukes igjen.

 

‘Grybbedille’ sitt headerbilde; Egenhendig stjålet og moderert fra bloggen til originalen

 

Men når det er sagt, kan jeg kun love identitetstyverier fra mandag t.o.m onsdag, siden jeg tross alt er nødt til å skvise inn restaurantjobbing de resterende dagene. Denne uken, er det kun i dag og i morgen tiden ikke strekker til, men det kommer helt an på hvordan den respektive uken blir seende ut. (Jeg har mine faste skift + variabler. Denne uken har det kun vært fast, men sånn blir det iallefall ikke påakeuken..)

Ellers kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd med begått blogging generelt, og med dagens 12 plass spesielt, og håper du vil følge ‘the blogging to come’, både i egen- og andres persona!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Behovet for en stemme..

 

Da var enda ei ukes blogging sendt utover eteren, med den følge at forrige ukes bekjennelser er yesterday’s news, med ny blogging som må bekjennes.
Dagen i dag skulle i grunnen vise seg å være en riktig så egnet dag for dette formålet, i det jeg finner meg selv oppført på en fin-fin 13 plass på dagens toppliste!


Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

I går fikk jeg spørsmål fra en kollega i restauranten om jeg var glad i å skrive. Spørsmålet var vel nærmest for retorisk å regne siden jeg nå en gang drifter denne bloggen, som i all hovedsak bæres av tekstinnlegg. Men tro det eller ei, det er faktisk ikke selve skrivingen som er ‘greia’. For jeg kan virkelig ikke si jeg er sånn i overmåte glad i å skrive.. – For all del, det er jo ikke sånn at jeg misliker det, heller! Det er bare at det ikke er selve skrivingen som er drivkraften, eller motivasjonen om du vil, til at det stort sett legges ut minst ett innlegg, og ofte både to og tre, hver eneste dag året rundt; Det er nemlig et godt over gjennomsnitts behov for å bli ‘hørt’. – Det å ha en ‘stemme’ med et viss gehør ute i samfunnet..

Sånn sett, lyder det jo nærmest paradoksalt når jeg samtidig har nektet å la meg inkludere i dette influencerbegrepet siden den dagen det ble innført. – For jeg har jo unektelig et presserende behov for å påvirke! Men greia er at influencer-begrepet gjerne henviser til en annen type påvirkningskraft enn den som jeg er drevet av; For mens en influencer gjerne påvirker slikt som mote og skjønnhet, så drives jeg av et ønske om å påvirke holdningene til folk, og derav selve samfunnet vi lever i. Derfor føler jeg meg langt mer hjemme i betegnelser som ‘samfunnsdebatant’, ‘samfunnssynser’, ‘meningsytrer’, og den slags.

 

 

I den forbindelse, tar jeg meg titt og ofte i å undres over hvorvidt- og eventuelt hvor mange jeg har evnet å nå frem til med disse meningsytringene. Særlig i anledning COVID-19, hvor det vitterlig ikke kan sies å ha vært en dans på roser å være en stemme for mindretallet! Prisen jeg har måttet betale for å gå i mot flertallsoppfatningen i den anledning, har vært såpass høy at jeg ville ha tenkt meg om godt og lenge om jeg hadde visst hva det ville koste på forhånd, for å si det sånn! Men samtidig, så tror jeg vel innerst inne jeg ikke hadde noe valg, i det den redselen jeg følte på som følge av at ‘ingen’ evnet å se det som jeg så før de siste månedene gjorde at jeg bare MÅTTE forsøke, -måtte bidra med mitt i det lengste.. Og med dette tatt i betraktning, er jeg lettet over at jeg nå i ettertid sitter igjen med en fornemmelse av at jeg i det minste har utgjort en del av det som skulle til for at det etterhvert kunne spottes en holdningsendring blant leserne i kommentarfeltet.

Om det faktisk ER så, er en annen sak, for det vil jeg sannsynligvis aldri få vite..

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Neimen, hva er det jeg ikke ser!?..

 

Atter ei uke er inne i sin sluttfase, hvilket betyr fridager for folk flest, arbeidsdager for de av oss som lever i ‘The upside-down world’, og ikke minst at det er dags for å bekjenne ukens blogging!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

Ut i fra tematikken som ble bragt på bane i forrige ukes bekjennelser, og hva som følger kun et par-tre dager i etterkant, så fikk jeg den første indikasjonen på at det kan ligge mer makt i den bekjente blogging enn hva en i utgangspunktet skulle tro (hvilket vil si null, nix & nada). For det skulle nemlig vise seg at en av de bloggene som ble bragt på bane i forbindelse med at det er så alt for mange perler av noen blogger som folk dessverre ikke kjenner til, spenster rakt opp på en 16 plass i kjølvannet av dette innlegget!

Nå var dette i utgangspunktet en kuriositet som fikk meg til å flire litt i det skjegget jeg ikke har, da Solliv vitterlig har jobbet og slitt seg opp og frem fullstendig på egen hånd! Men så ser jeg det som VIRKELIG får meg til å begynne å lure her; For jeg vil vel tro de fleste av dere har fått med dere den prosessen hvor jeg har gått fra fasinasjon til frustrasjon over den avgåtte ‘rosabloggeren’ Stinas vannvittige stayer-evne i listetoppen hos blogg.no.. – En stayer-evne som også skulle vise seg å gjelde for en ‘Lavkarbo-Hanne’, som inntil nylig faktisk har gått meg hus forbi. – Et stemningsskifte som for mitt vedkommende ble utkommet av at vi blir vitne til en fordobling av besøkstallene fra den ene dagen til den andre i det hun endelig faller nedenfor topp 20 -streken, -uten at det er blogget et ord! Ergo, så overgår hun hva jeg evner å se kan være mulig på redelig vis.. – Og parallellt med at jeg gledes på vegne av nevnte Solliv, så blir det meg bevisst at det ikke lenger finnes noen Stina på ‘story-plass’. Følgelig, blir jo jeg, som seg hør og bør, nysgjerrig på hvor langt ned på 20-tallet hun kan ha falt, -men fortsatt ingen Stina! I det hun ikke en gang er å spore blant de topp 40, så går jeg ut i fra at jeg har oversett henne, og går tilbake til sidetoppen igjen for så å foreta en mer fokusert søken; Men dama er og blir forduftet som dugg for solen, -hvilket også skal vise seg å være tilfellet for ‘Lavkarbo-Hanne’.

 

 

Jeg mener.. Med to issues hvor mine insinuasjoner går troll i ord på dette viset, så kan en jo ikke annet enn å begynne å lure på hvorvidt det faktisk kan ligge en ukjent makt i det bekjennede ord!!

Følgelig, så går jo tanken direkte til muligheten for at jeg faktisk kan bekjenne meg til bloggtoppens øverste tinde, som den avtroppende konge-kokkens tronfølger! Det hadde vært noe, rekker jeg å tenke, før stormannsgalskapen som slett ikke uventet følger oppdagelsen av egen guddommelige allmektighet eksploderer i et indre inferno, der min iboende demon i løpet av sekunder tar fullstendig av i det følgene av allmektighet, om så bare i ‘blogg-verden’, går opp for meg; Altså, muligheten for å kunne styre alt som skjer, for så at fornuften ankommer med syvmilsteg hakk i hel, og kicker inn, og jeg snarere blir skremt!

For om så var, at dette, i virkelighetens verden, far fetched tankespinnet hadde kunnet vært en realitet, så tror jeg neppe noen, meg selv inkludert, ville vært tjent med at en mer eller mindre uinnskrenket makt ville blitt benyttet for egen vinning på et sådant selvisk vis.. Det er faktisk en vesensforskjell på å bruke ens makt på å fremme saker/goder som gagner fellesskapet, og det å benytte den til saker/goder som kun gagner en selv!

Selvsagt ville det ha vært hinsides stas å spenste opp som kongerikets nye blogg-dronning, men det bør nok eventuelt foregå på ‘gamle måten’ om en skal unngå å pådra seg selveste Karmas uforsonende vrede!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Uoppdagede perler..

 

I utgangspunktet var planen å vente med ukens bekjennelser til i morgen, men bossen har meldt fra om lang-skift, med den følge at det slettes ikke blir all verdens tid til blogging. Så da kunne jeg jo ikke annet gjøre enn å hive meg rundt i dag i stedet!
Hva egen blogging angår, holder jeg fremdeles stand i samme sjiktet som de foregående bekjennelser, forutsatt at det leveres, vel og merke! – Her er det som sagt vitterlig ingen Stina-automatikk hva de respektable plasseringer og besøkstall angår!

 

Utsnitt fra dagens topp 100 -liste hos Blogg.no

 

Men jeg har vært så heldig at jeg har fått den nødvendige hjelpen til å bli ‘sett’, med den følge at et respektabelt antall mennesker ‘stikker innom’ bloggen så fremt jeg leverer i hht norm. Med andre ord, så får jeg ‘betalt’ for den innsatsen som legges ned. – Og dette behovet for å bli ‘hørt’ i hht det man måtte ha på hjertet, er jo felles for samtlige skribenter/utgivere! For min del, dreier det seg først og fremst om rollen som samfunnsdebattant, mens det for andre dreier seg om alt fra et ønske om å spre glede til å dele sin lidenskap, til det å gi en dypere innsikt i livets irrganger.

På nær sagt alle områder her i livet, så lønnes en jo etter fortrinnsvis innsats, kombinert med kvaliteten på det en måtte levere. Men her utgjør faktisk blogg-bransjen et litt merksnodig unntak, -iallefall pr. dags dato. Nå snakker jeg ikke om listeplasseringer, og at noen skulle vært plassert foran andre, for det er ikke snakk om å sette blogger opp i mot hverandre. Men det jeg imidlertid refererer til, er de besøkstall som normalt avstedkommer den enkelte blogg..

 

 

For i bloggverdenen så funker det sånn at det å bli ‘sett’, slik at folk klikker inn på bloggen, i beste fall tar et uhorvelig antall år, uansett regelmessige oppdateringer, og ikke minst uansett kvalitet på det som leveres.. Så galt er det faktisk at det er nærliggende å si en er avhengig av å ha noe eller noen som ‘booster’ bloggen. For min del, kom den respektive ‘boosteren’ i form av en jævel av en kokk  ved navn Asbjørn, mens den for andre, kan dreie seg om slikt som en realitydeltagelse, eller at en har utmerket seg innen et bestemt virkeområde.

 

 

I praksis, innebærer dette for mitt vedkommende f.eks at jeg står oppført med godt over dobbelt så mange sidevisninger for de 10 første dagene i mars som sluttsummen for hele forbannede måneden i fjor (altså før booster-hjelpen kom). – Og jeg leverte vitterlig varene med både tilsvarende kvalitet og hyppighet i mars 2021 som tilfellet er nå i 2022. Faktisk skulle en jo tro forholdene lå tll rette for flere sidevisninger i fjor, hvor lock-down preget denne måneden! – Og jeg skal ærlig innrømme at nærmere tre år i denne stampen med fremgang i en fart som ville fått sneglefart til å fremstå som en jetmotor tidvis tærte på motivasjonen..

 

 

Og det er plenty av .blogger som er der jeg var.. – Blogger som holder en latterlg høy kvalitet i forhold til det antallet personer som har funnet ut at de finnes.. Om vi f.eks tar Margrethes Ut i friluft Jeg kan sverge på at dette er en blogg som går rett hjem hos hver eneste friluft/naturinteressert person i hele forbannede landet, da bloggen er et galleri inneholdende de mest spektakulære naturbilder jeg har sett i mitt liv. Her snakker vi Natural Geographic arctic edition uten å måtte betale ei krone!! – Likeså har en en serie perler av noen blogger som leverer min. et innlegg av topp kvaliet hver eneste dag! Blogger som med 100% sikkerhet ville blitt lest av utallige mennesker dersom de bare var blitt gjort oppmerksomme på deres eksistens, som f.eks Solliv, Lene Elisabeth, Lena Lykke, Mette Josteinsdatter, osv, osv.

 

 

Det er i det hele tatt en mengde blogger som folk innen de respektive målgrupper faktisk ville ansett for intet mindre enn et tap ikke å få vite om! Så vi er simpelthen nødt til å få samlet troppene i en felles innsats for å få blogg-genren av i dag ut til folket! For dessverre så lever så alt for mange i den tro at genren fremdeles er dominert av  overfladiskhet og rosabloggende 20 åringer som gir enhver ansvarlig forelder blodangst for at de skal evne å utøve tilstrekkelig innflydelse på deres unge (og underskjønne) håpefulle til at h*n også vil gi etter, og la seg operere til det ugjenkjennelige. For disse er passé! Nå er bloggen vidtrekkende nok til å kunne tilby lesestoff av ypperste kvalitet for absolut alle!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Sidevisninger + bonusvisninger = ?

 

Tiden har virkelig føket av gårde i hastigheter denne uken, og det så til de grader at det føles faktisk som om vi har gått rett fra mandag til fredag! Følgelig innebærer dette også at det er gått flere dager siden mine siste bekjennelser, og dags for å få nedtegnet den etterfølgende bloggingen..

Hva egen innsats angår, så kan jeg heldigvis (må det jo være lov å si) melde at jeg fremdeles holder stand med plasseringer fra 13-20 på topplisten, hvorpå jeg på dagens utgave er å finne på plass nummer 14.

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no  

 

Nå har jeg (mirakuløst nok) vært blant de som er så heldig å ha hatt en fungerende Google analytics funksjon i lang tid  [knock wood!] *knock, knock, knock*, slik at jeg dermed vet hvordan den respektive dagens blogging er blitt mottatt hva besøkstall angår. Men ikke desto mindre, så anser jeg det for utopi å regne at denne telleren noen gang skal kunne operere fullstendig fri for små ‘hick-ups’ som medfører at de tallene som den respektive plug-in står oppført med bestandig avviker noe fra det jeg blir stående med på den kommende topplisten. Jeg har iallefall enda til gode å oppleve en dag der det ikke er et avvik på et sted mellom 10-40 sidevisninger!

 

Google Analytics er den oversiktfunksjonen plattformen benytter. Her kan man følge bloggens besøkstall fortløpende for hhv. antall inne på siden i øyeblikket, dagen i dag (oppdateres hver time), gårsdagen, ukeoversikt, siste 14 dgr, måned, 3mnd, det siste- og de tre siste år. Det er m.a.o ikke omfanget/valgmulighetene det står på, men hva nøyaktighet og brukervennlighet  angår, er det imidlertid et betydelig forbedringspotensiale.. 

 

Til alt hell, går det iallefall for mitt vedkommende som regel i min favør, slik at listen kommer opp med en aldri så liten ‘bonus’ hva besøkstallene angår. Men ikke mindre, er det jo unektelig en merksnodig greie at det ikke går en gad der min teller i kontrollpanelet evner å komme opp med et identisk tall som den som står for de offisielle tallene hos blogg.no. Jeg mener.. De tar jo begge for seg døgnet fra midnatt til midnatt, for å si det sånn, så hvor i heiteste er det sidefunksjonen min misser de klikkene som utgjør det respektive avviket den aktuelle dagen??

At jeg noen gang vil få dette spørsmålet besvart, er nok heller tvilsomt. – Dette er nok et av de viderverdigheter en kommer utfor dann og vann som vil føye seg inn i rekken av livets uløselige mysterier…

 

 

 

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske  mind-set på sitt mest navlebeskuende.. 

 

Plassering-reservering!

 

Ja, da får vi vel se å bekjenne vår blogging her igjen, så det ikke går for lenge mellom hver gang! Ikke for at det er så mye å bekjenne siden sist gang, men non the less..

 

 

Jeg har det jo vitterlig med å klore meg fast i en bestemt plassering for lengre perioder om gangen. F.eks hadde jeg jo praktisk talt eierskap på plass nr. 18 i månedsvis her! I julen var det 13-14 plasser som gjaldt, og nå ser det ut til at det er 16 plassen jeg har kuppet for en periode. – Og når jeg sier ‘kuppet’, så mener jeg virkelig ‘kuppet’, da det liksom ikke er måte på hvilke svingninger i besøkstall som avstedkommer med nøyaktig samme plassering! F.eks står dagens 16 plass med 134 flere sidevisninger enn gårsdagens, men dette fenomenet har også vært så ekstremt at det har dreid seg om variasjoner på flere hundre på det meste!

Selvsagt vil det alltids være svingninger i hht det antall som er inne og leser blogger på de forskjellige ukedagene, men i mitt tilfelle, er det en artig kuriositet å holde et øye med, da det liksom ikke er måte på noen ganger.

Og ellers så går no dagan i sin vanlige tralt, her inne i bloggerboblen så vel som i livet utenfor. Men jeg tenker nå som så at intet nytt som regel er godt nytt, så until next time, godtfolk! .