Smått redusert, har jeg i det minste igjeninntatt vertikalen etter at gårsdagens desemberkaotiske arbeidsdag ikke ble avsluttet ved tappekranene i baren i 2 etg. som jeg først trodde, men med et kalas av de episke proposjoner kun bossen klarer å smekke sammen ‘just like that’. Denne galskapen på arbeidsplassen utgjør i grunnen en riktig så passende opptakt til den oppsummeringen av hva som fra mitt ståsted går inn i historien som galskapens år, både på godt og ondt… 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Loven ingen vil følge!

Altså.. Det herrens år 2022 begynte der dets forgjenger slapp; Gjeninnførte coronarestriksjoner hvis begrunnelse tok det paradoksale til et helt nytt nivå, da den gitte hensikt skulle være å hindre at den siste varianten, Omicron, fikk tatt over for Delta og sørget for et mildere sykdomsforløp og derav lavere dødelighet..

C19 får imidlertid kun styre verden frem til februar begynner å dra seg mot slutten. To års hysterisk totalfokus møter da sitt endelikt ved at hele pandemien mer eller mindre later til å bare renne ut i sanden, hvis timing sammenfaller på oppsiktsvekkende vis med Russlands angrep på Ukraina, og den uro som fulgte at det var blitt krig i Europa for første gang siden 1945.

Men hvor altoppslukende nå enn dette med at Russernes president, Vladimir Putin, viser seg langt galere enn den galningen på et gjennomsnitts diktatornivå han var å betrakte før denne berserkgangen i Ukraina, så skulle det ikke gå mange ukene før spalteplassen må deles med en ditto major event; Rettsoppgjøret mellom den A -listede skuespilleren Johnny Depp og hans et stykke lenger ned i alfabetet -listede ex-frue, Amber Heard. For dette dreide seg såvisst ikke ‘bare’ om et skilsmisseoppgjør av bitreste sort. Den biten var forlengst passé, da det snaue halvannet år lange ekteskapet nådde sitt endelikt rundt 2015 en gang. Her var det nemlig intet mindre enn æren som sto på spill, hvorpå verden fikk se en rettslig skittentøyvask av episke proposjoner som inneholdt alt fra psykisk og psykisk vold fra begge parter, utroskap, ærekrenkelser, bruk av sladderpressen og dens paparazzies, for ikke glemme romanserykter med attraktive advokater og abnorme pengesummer. Med dette rettslige blodbadet, fikk verden et nytt objekt, hvilket vil si Amber Heard, å rette sitt hat imot i en tid der selv ikke Megan Markle kunne dekke det totale behov som skyllebøtte for totalen av den pågående dritt, usikkerhet  og uroligheter.

Den rød-grønne regjering sin totale tafatthet og generelt utviste uskikkethet i hht å styre AS Norge ligger året igjennom som et bakteppe for alt annet av absurditeter som utspiller seg dette året, mens det hos våre nære venner på det britiske øyriket utrolig nok er belemret med en tilsvarende politisk inkompetanse. Da deres demokrati funker på en noe annerledes måte, gir det seg imidlertid i stedet utslag i et ministerskifte tilnærmet like hyppig som en gjennomsnitts person skifter sokker.

Britene skal dessuten få et tronskifte. i den temmelig godt opp i årene- og ikke minst hardt prøvede Dronning Elizabeth ll tar kvelden, for med det å overlate monarkiets toppjobb til sin noen-og-sytti-år gamle Charles og hans kone nr. 2, Camilla Parker Bowles. – Kone nr. 2 som forøvrig er identisk med dama hvis tampong den nyinnsatte kongen i sin tid ytret ønske om å få være i det famøse telefonopptaket som vitterlig ikke falt i god jord hos hans daværende kone, prinsesse Diana.

Sommeren opprinner med dommedagsprofetier og krisemaksimeringer vedrørende igjenoppstandelsen av C19, -en gjenoppståelse fra det tilsynelatende døde som sammenfaller like forbløffende med krigsnyhetenes dalende interesse som vedr. det nevne sceneskifte i februar. Dommedag blir imidlertid utsatt på ubestemt tid i det det fremkommer at en tilstrekkelig andel av befolkningen (til min overraskelse) neppe vil gå med på en ny runde med tiltak. Dette dras så fullstendig ut av proposjoner ved at det plutselig blir meldt at det ikke engang har vært nødvendig å melde fra om smitte siden mars! Dernest legges den ballen atter igjen død inntil de gamle, gode dommedagsprofeter med Espen Nakstad i spissen, forsøker seg med atter en dose skremsler for å lodde terrenget i forkant av julen.

Galskapens år kulminerer så ved annonseringen av de nye lovbestemmelser som trer i kraft fra nyttår, hvorav det eneste av betydning består av at idiotiet atter igjen gjør det umulige mulig ved å ta idiotiet til ytterligere et nivå i form av absurde reduksjoner av utenlandskvoter på alkohol og tobakk.

Hva 2023 angår, gidder jeg ikke å skape urealistiske forhåpninger om bedring, av ren, skjær bitter erfaring. Istedet velger jeg å gå for det hakket mer realistiske håpet om at det ikke blir så himla mye verre i løpet av de kommende 365 døgn.

Men non the less, ønsker jeg iallefall dere alle et riktig godt nytt år!

Men kun snaue halvannet døgn igjen før 2022 går inn i historien, er det altså tid for tilbakeblikk på året som er gått. Jeg åpnet ballet med en kavalkade bestående av årets beste utendørsbilder, hvilket jeg i dag vil følge opp med hva jeg kan si meg mest fornøyd med på selfie-fronten. I motsetning til utendørskategorien, var problemet denne gang at det var langt langt færre om beinet, for å si det sånn, for her var det vitterlig mye uskjønt…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når sant skal sies, måtte jeg faktisk helt til slutten av mars før det i det hele tatt dukket opp noe jeg ikke fikk fysiske smerteanfall ved tanken på å ha lagt ut i offentligheten..

Lyset i røykeavdelingen på Corner er i det hele tatt såpass at det har sørget for at en i overmåte stor andel av dette årets beste er tatt nettopp her..

Det sier vel det meste når dette faktisk er blant de mest brukte selvportrett i løpet av dette året..

De første jeg faktisk kan si meg fornøyd med, dukker faktisk ikke opp før rundt 17 mai-tider..

Dernest er det full tørke før månedskiftet juli/august!

..- Og dernest går jeg faktisk fullstendig i ‘flat-mode’ helt frem til at jeg klarer å oppdrive et greit julebilde med opphavet på julaften.

Ikke overdrevet mye å rope hurra for på selfie-fronten m.a.o, så her er det iallefall et gigantisk forbedringspotensiale! Men når det er sagt, fryktet jeg faktisk at det knapt ville være et eneste bilde som kunne plasseres i denne kavalkaden, så det gikk nå i det minste bedre enn fryktet!..

Om jeg bannet aldri så høyt og stygt i den politisk korrekte kirken i innlegget Mannsdiskriminering, så er det bare å spenne fast sikkerhetsselene for det som kommer nå.. 

For mens det har vært såpass fokus på overgrep/voldsofre den siste tiden at selv norgeshistoriens mest tafatte styresmakter har klart å få en aldri så liten endring i hht erstatningssummer på dette feltet (riktignok skal det vanskelig la seg gjøre å se hvordan den nye lovendringen vil kunne få noen nevneverdig betydning i praksis, men non the less, altså), så slår hjernen min inn på det spor den så ofte gjør i forbindelse med saker der det råder en unison enighet, no questions asked; Den begynner å stille spørsmål! – Og med ‘spørsmål’ i slike anliggende, så mener jeg spørsmål ingen med vettet noenlunde på stell en gang ville vært inne på tanken om å stille.

– Jeg, derimot, har jo vist meg å være borderline blottet for både vett eller forstand i så måte. Følgelig, er det intet av sunn fornuft som hindrer meg i å stille spørsmålet hvorvidt voldsoffererstatningen burde kunne justeres i forhold til angitt grad av egen skyld etter samme mønster som gjelder i erstatningsretten forøvrig? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Altså..  Om vi tar utgangspunkt i scenariet som utspant seg i en av nyere tids mest kjente høysterettsdommer, hvor det til slutt blir tilkjent erstatning til ei dame som i fylla klarer å falle ned en lem i gulvet på et festlokale.. Her var toalettene angivelig en etasje opp fra bar- og dansegulv, hvorpå også dette kvinnemennesket med sitt følge på et tidspunkt må tisse. Det respektive fruentimmer blir så ferdig før den hun er i følge med, slik at det, som seg hør og bør, blir hun som hensettes til å vente på følget sitt. Men mens de fleste av oss klarer de to-tre minuttene dette dreier seg om med bravur, og derav ikke foretar oss annet enn å fikse leppestiften e.l, så var dette et menneske som var like skrapet for tolvmodighet som hun var for impulskontroll. Når hun da oppdager at det faktisk er en lem i dette gulvet, som da utgjør taket på nattklubben, som viser seg å kunne åpnes, så kulminerer altså dette her i at hun blir sittende på huk iført sine høye heler og svaie der oppe på kanten av sin utkikkspost over hodene på de festende gjestene en etasje under. – Dvs. hun blir sittende frem til hun går på hodet ned igjennom det respektive hullet, og dermed får et riktig så ublidt møte med dansegulvet..

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne dommen nettopp fordi den er så himla åpenbar i hht problemstillingen;

På den ene siden, har vi utestedets skyld i hht at denne lemmen burde vært sikret, hvilket den vitterlig ikke var i det hele tatt, bortsett fra at den var lukket. At rasjonell tenkning tilsier at en lar slikt forbli urørt uten at det hverken behøves stenging eller varselskilt, har langt mindre å si enn en skulle tro. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så var det en fuollstendig usikret lem i gulvet selv et barn kunne åpne, der åpningen var mer enn stor nok for at en person kunne falle ned. -.Og her vil jeg tro de besøkendes alkohol-svekkede dømmekraft vil dra litt ekstra i den retningen.

På den andre siden, har vi så offerets egen skyld i hht hva en må kunne forlange av voksne mennesker som jeg antar er åpenbar for alle og enhver, og dermed ikke krever noen forklaring.

Ut i fra disse to sidene, ble altså spm. om ansvarsfordeling, der kvinnen til slutt ender opp med å bli tilkjent en erstatning (jeg husker ikke hvor mye- og differansen til kravet i utgangspunktet), i motsetning til lagmannsretten, der de mente at hun selv måtte bære det fulle ansvar for å ha satt seg selv i den situasjonen..

Hvordan har så dette relevans i hht hvorvidt det bør følge et egetansvar i slikt som overgrepssaker??

– Jo, det er grunnet i det faktum at uansett hvor mye det benektes, tabubelegges, og i det hele tatt innføres en null-toleranse å erkjenne som en del av virkeligheten, så gjør ikke det en dritt fra eller til i hht at det er like forbannet en forskjell på det å utsettes for et bakholdsangrep i trappeoppgangen til eget hjem vs. det som måtte utkomme etter slikt som å ha blitt med en eller flere vilt fremmede menn hjem i fylla. Her har en gjerne på toppen av det hele dratt det helt til døren, for så å hyle om voldtekt with all its means i det fyren faktisk ikke tar ordren om å backe ut i det tissefanten skal til å innta erobringen, for å si det sånn.

Altså.. Det er ikke slik at overgriperen fritas for skyld her, da vold- og sexualforbrytelser er- og blir uakseptabelt i enhver setting. Men selv om en aldri så mye ønsker et samfunn hvor virkeligheten er i tråd med norm i hht akseptabel adferd, etikk og moral, så er det ikke slik, og det er vi faktisk nødt til å forholde oss til. For å illustrere dette med et eksempel, så er det like forbudt, uakseptabelt og forkastelig å begå ran og voldtekt i Bronx som det er på Oslos beste vestkant, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, er og blir virkeligheten den at en som hvit, dyrt antrukket kvinne på vei mot minibanken med kortet i hånden er praktisk talt garantert å bli ranet, hvilket er allmenn viten. Verden er slik den er, og ikke slik den bør være, og dette er vi faktisk nødt til å forholde oss til.

Jeg kan faktisk ikke si annet enn at jeg mener det i anledning voldsoffererstatning bør underlegges de samme prinsipper i hht til lemping (- altså fratrekk i erstatningssummen) ut i fra hvilken grad ofret selv må sies å ha økt risikoen for den respektive skaden igjennom uvettig adferd. Vel vitende om at jeg ved å ta til orde for noe slikt i offentligheten begår dødssynden bestående av såkalt ‘overføring av skyld’, så står jeg like forbannet standfast på denne oppfatningen. For det er jo så visst ikke snakk om hverken overføring- eller fratrekk av skyld hos gjerningsmannen i hht den forbrytelse som er begått! Hva han angår, er faktisk å betrakte som uavhengig av det som går på vurderingen av hvorvidt det er faktorer rundt offerets adferd som innebærer en risikoøkning hun enten visste- eller burde ha visst om.

Nå utgjør jo også den volden som foregår i hjemmet en vesentlig del av hva som faller innenfor dette rettsområdet. – Og her vil det selvsagt være særs krevende å få kartlagt hva som faktisk skal kunne forlanges av et offer da det psykologiske grepet som er typisk for slike relasjoner fører til at en slett ikke kan vurdere situasjonen ut i fra hva som fysisk/teoretisk kunne vært gjort. Følgelig, vil det i disse sakene nødvendigvis kreve langt mer i hht hva som med rimelighet skal kunne forlanges av offeret. Men i de tilfeller der det faktisk fremkommer forhold som utover rimelig tvil tilsier en adferd som innebærer å utsette seg selv for risiko mot bedre vitende, så gjelder de samme prinsipper her. En kan f.eks tenke seg et tilfelle der hun er vel ute av situasjonen- og derav gjerningsmannens grep, vel utstyrt med alt fra ‘restraining order’ til voldsalarmer til langt over hodet brått finner det for godt å ta turen hjem til denne ex’en fra helvete for å hente det gjenværende kaffeserviset hun arvet etter sin bestemor, eller noe i den gaten. De følger som så måtte avstedkomme det frafall av sikkerhet ved at HUN oppsøker HAM, er i mine øyne såpass åpenbare at hun iallefall må ta noe av smellen på egen kappe.

Nå kan jo jeg selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg evner bare ikke å få tilfeller a-la mitt metaforiske offer for overfallet i Bronx eller det sexuelt utagerende nautet hvis biltur og/eller hjemtur med vilt fremmede menn i fylla, osv får uønskede konsekvenser til å bli likestilt med slikt som overfall av en inntrenger i egen trappeoppgang.  Vel vitende om risikoen for å erklæres ‘persona non grata’ av kvinnegruppen Ottar o.l så vil det å skulle likestille (ev. tilnærmet å likestille) alt av ofre  hva vold- og overgrepssaker angår skjære seg fullstendig i forhold til min rettsfølelse. Vi må kunne forlange et minstemål av selvoppholdelsesdrift av et voksent, opplyst menneske hvis mentale kapasitet befinner seg innenfor norm.For sett at jeg nå skulle komme over et hus med skråtak hvis brannstige er såpass langt ned at jeg får klatret opp på dette taket som i skrivende stund er gitt å være dekket av hålke -is, så er det faktisk min egen forbannede skyld om jeg skulle knekke nakken i møtet med moder jord, og ikke huseier som har plassert brannstigen innenfor rekkevidde, for å si det sånn. -Og dette prinsippet gjør seg like forbannet gjeldende i samtlige områder av erstatningsretten, -tabubelagte eller ei!..

Det drar seg unektelig mot nyttårsaften, så det er m.a.o tid for kåring av årsbeste av dette og hint som har foregått her på bloggen i løpet av året som har gått.

Jeg tenkte det var like greit å kjøre den vanskeligste først; Nemlig årets beste utendørsfoto. Her er det jo ikke bare desidert flest å velge mellom, men de ulike årstider og værforhold har det med å gjøre det enda mer vrient å velge det ene foran det andre. Men non the less, er dette en oppsummering av året jeg ser frem til, da dtet også er her en blir klar over egen utvikling på de respektive områder. – Og utendørs foto generelt, og min ‘nisje’, som går på forstørrelser og ‘boosting’ av kjedelige trivialiteter, spesielt er definitivt området der det har skjedd størst utvikling for min del, så her we go, altså.. Her er mine favorittbilder i løpet av 2022: 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Beauty of Ice

De første bildene som kvaler inn til en plass i årets ‘best of’ kommer faktisk først i april ved disse to, som faktisk er fra samme serie.  Hva som gjør at disse skiller seg ut, er at det er først her en kan se at jeg begynner å få grep om dette med å sette fokus på det respektive motivet, mens bakgrunnen blir ditto ‘visket ut’, om en kan si det på den måten. – Mer synlig Margrethe (ut i friluft) -inspirert enn dette lar det seg vel knapt nok gjøre…

Dernest må vi godt ut i mai før vi finner dette bildet, hvilket jeg selv faktisk ikke så noe ekstraordinært ved før folk begynte å kommentere det..

Og dermed var det altså duket for bildet som markerer begynnelsen på hva som er blitt stående som et slags ‘gjennombrudd’, i form av at denne vanndam-greia er det første som er helt og holdent mitt eget oppkomme. For all del.. Margrethe (ut i friluft) vil for alltid være den inspirasjonskilden som ligger i bunnen uansett hvilken vei utviklingen tar, for ikke snakke om at det neppe kreves all verdens ekspertise å se at hun er- og vil forbli mitt store forbilde på fotofronten. Men non the less, å utvikle seg innebærer at en kommer til et punkt der ‘eleven’ tar det første steget ut av læremesterens skygge, og skaper sitt eget ‘trade-mark’. – Og bruk av vann på dette viset, skal altså vise seg å bli mitt:..

Men som sagt.. Det Margrethe-inspirerte vil bestandig bli med meg på veien, hvilket atter igjen kommer tydelig frem i det jeg flytter fokus over på vanndråpene.- For jeg kan jo ikke akkurat bosette meg i søledammen på heltid heller..

Men nå har det jo ikke bare vært vått heller!..

Selv om nye elementer legges til reportoiret, betyr ikke det at den gode gamle greia med å ‘booste’ det hverdagslige vi ellers ikke ‘ser’ utgår! Så villniset-, løvet og ugresset er fremdeles med!

Det andre området som har kommet med året,. for å si det sånn, er at det har lykkes å fotografere insekter! Dette førte faktisk til noe så til de grader absurd som at jeg kommer over denne karen her ute i en villbringebærbusk, hvis artstilhørighet ingen til nå har klart å fastsette! Inntil så skjer, tar jeg meg derfor friheten til å forholde meg til dette som at jeg er en potensiell oppdager av en helt ny art..

For ikke snakke om at jeg har beveget meg inn på områder jeg aldri ville våget tenke på en gang for ett år tilbake.

De mest spesielle bildene av året, må uansett være de tilhørende denne serien.. For om du tror det eller ei, har ikke Photoshop hatt noe som helst å gjøre med denne effekten. Dette var faktisk synet som møtte meg i det jeg gikk ut i skogen akkurat i det den tidlige høstsolen var i ferd med å gå ned…

Og dette skulle så bli opptakten til det spektakulære fargeshowet som kommer med høsten..

..- Før alt flater ut i den grå gjørmen som er karakteristisk for november. I den forbindelse, gav jeg meg selv den ultimate utfordring i form av å få noe stilig ut av denne grå elendigheten.

Så kom endelig snøen, og alt ble så mye lysere, i tråd med at naturen atter igjen var et vakkert skue.

..- Hvilket tar oss til den aller siste serien, som faktisk ble tatt med mobilen, hvor nattens kunstverk på min mors glassveranda ble foreviget med overraskende klarhet for mobilbilder å være, -selv etter dagens standard..

Klikk her for det foregående dagens bilde! 

Nå er vidstrakte landskapsbilder vitterlig ikke min spesialitet på fotofronten, men non the less tenkte jeg det ville være hyggelig å vise området jeg vokste opp sett i fra min mors glassveranda i en riktig så stemningsfull vinterlig bekledning til Fredrikstad å være på julaften morgen.

Vel hjemme, og derav brutalt ‘pælmet’ ut av de siste dagers utopiske gjestevisitt tilbake til barndommens sorgløse tilværelse hvis ansvar og forpliktelser begrenser seg til å plassere glasset på bordbrikken, legge skittentøyet i hhv dunken eller i maskinen, og at jeg ved røyking uten tilsyn etter beste evne plassere aske- og sneiper i sine respektive askebegre i tråd med det system som har rådet på området øremerket utførelsen nettopp denne lasten (les; verandaen) så langt tilbake jeg kan huske..

Det voksenlivet jeg i min ungdoms totale tankeløshet idealiserte som ensbetydende med den totale handlingsfrihet med en praktisk talt ubegrenset tilgang på penger, da ‘lønnet arbeid’ ble forstått som synonymt med et regelmessig tilskudd av kr. slik at en aldri ville gå tom, har vitterlig ikke levd opp til forventningene, for å si det sånn!..

Når den sittende regjering, ett år og 3 samfulle måneder inn i perioden, endelig kan vise til en handling, burde en jo vitterlig ikke la seg overraske av at det da skulle handles fullstendig i strid med flertallsviljen… 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Alt har sin pris!

Altså.. Det jeg sikter til, er altså lovendringen som bla.a reduserer lovelig utenlandskvote sigaretter fra 10 pk (altså en kartong) til 5 som trer i kraft fra nyttår.

Så hårreisende formålsløst, på tvers av folket, og i det hele tatt tvers igjennom idiotisk er dette at mitt samlede vokabular på fortrinnsvis engelsk, norsk og svensk, rett og slett mangler  ord som kan sies å være noenlunde dekkende for hvor blåst dette her er..

Jeg mener.. Selv den mest ihugede antirøyker (lik som antidrikker og generelt anti-gøy og behagelig) som kan oppdrives må da være på det rene med at det å redusere sigarettkvoten i den hensikt å påvirke det norske folks røykevaner vil være fullstendig fåfengt!

For det er nå unektelig slik at dersom et pålegg skal tjene noen som helst hensikt, er det en absolutt betingelse at det blir respektert- og fulgt av folket. Så til de grader innlysende er denne faktoren at det ble lagt til grunn for at selveste FHIs dommedagsprofet, Espen Nakstad, avskrev muligheten for at det ville bli iverksatt nye koronarestriksjoner, fortrinnsvis munnbindplikt, her til lands. Og når det til og med har klart å trenge seg inn hos vår nasjonale ambassadør for fremmelse av COVID-hysteri, så burde det vitterlig være fattbart for ethvert individ som kan skilte med en IQ som overgår den som kan forventes av en gjennomsnitts glassmanet!

Som en Sverigefarer fra fødselen av, og opovokst i et hjem blottet for respekt for- og derav overholdelse av det som måtte være av kvoter for hhv tobakk, alkohol og kjøttvarer, så kan jeg nemlig forutsi med en tilnærmet 100% sikkerhet hva som vil avstedkomme fra den respektive lovendringen; Folk vil fortrinnsvis gi flatt faen, og ev. ta den smellen som måtte komme når uhellet (les;tollerne) skulle være ute. For litt større smuglerkvanta, vil aktiviteten på tollstasjonen være observert av medsamsvorne, godt skjult og på betryggende avstand, som så gir beskjed om når det er klar bane for passasje i enda større grad enn det har blitt gjort pr. d.d. Alternativt, byr sjøveien- og ubevoktede grenseoverganger på ubegrensede muligheter. – Og tro du meg; De mulighetene vil bli benyttet!! For å si det sånn, så vil de tilhørende den mest ytterliggående lovlydigheten her til lands løse dette her ved å doble antallet handleturer!

Videre har vi det (potensielle) motivet som gpr på reduksjon av handelslekkasje.. Her kan selv jeg fastslå at det ENESTE som muliggjør en reduksjon av handelslekkasje, er å senke avgiftene! Dette gir seg i form av det mest banale regnestykket som tenkes kan, der en tar antall kr. som er gått ut av kongeriket i form av utenlandshandel, og trekker i fra summen av kr. tjent på de respektive tobakks- og alkoholavgifter. Da vil enhver brødgjøk kunne utrede at man bare ved å halvere disse avgiftene vil ha redusert den respektive kronelekkasjen til et minimum.

Det er kun ett eneste spm. som vil forbli ubesvart i dette innlegget, og det er hva faen det kan være som ligger til grunn for dette lovvedtaket som tar idiotisk, fåfengt og fullstendig formålsløst til et helt nytt nivå?..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som en god del av dere etter alt å dømme har fått med dere, ble årets GRYXEN-AWARDS i går toppet ved annonseringen av selveste rosinen i pølsa;

ÅRETS ÆRESGRYXEN 2022.

Dette klimaks er jo også gitt å avslutte årets utdeling, men så har det seg slik at den godeste gryXen-jury har et aldri så lite ekstra kort ‘up its sleeve’.. – Eller for å være helt korrekt, er det faktisk ikke bare ett- men TO kort stappet opp i jakkeermet; Nemlig to HONORABLE MENTIONS, hvilket er en aldri så liten påskjønnelse til to av de så alt for mange som dessverre ikke fikk med seg en av årets gryXen-priser  som etter en samlet vurdering ansees å være de som i størst grad syntes å være forbigått.

Og årets Honorable mentions går til..

OG..

Klikk her for gårsdagens utmerkelse! 

Gratulerer så mye til ZOETIC WORLD & STRIKKELJERRING

med formidabel innsats nedlagt i bloggs form igjennom året som er gått! 

Våkner opp til en glassveranda ‘malt’ med isroser i det jeg befinner meg på min årlige juleferie fra voksentilværelsen.. 

Mood-Killer!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

årets

ÆRESGRYXEN! 

23 desemberdager, 23 utdelte priser, hvorav alt har ledet frem i mot denne 24- og siste utnevnelsen som det ultimate klimaks for GRXEN-AWARDS 2022. I fjor var det Roger E. Pettersen aka Bunny som ble den aller første som ble denne ypperste av hedersbetegnelser til del, mens jeg i år, både på vegne av meg selv som juryleder så vel som blogger, og på vegne av samtlige medbloggere- og lesere har den uforbeholdne glede og ære å presentere årets ÆRESGRYXEN 2022:..

🥀

VIVIAN BROSVIK med bloggen MAMMA PÅ HJUL!

🥀

Klikk her for gårsdagens utmerkelse! 

Juryens begrunnelse:   

Det råder faktisk en såpass ærefrykt rundt denne prisen at jurylederen ikke har vært alene om å sitte på hvem som blir denne hedersbetegnelsen til del. For her ble det nemlig lagt inn føringer til (for anledningen) jurymedlem 2, hvis identitet med kaninreferanser neppe vil avstedkomme som noen overraskelse, da denne utnevnelsen åpenbart er et for stort ansvar å kunne bæres av et menneske alene.

Men når det er sagt, har vi like fullt fått holde frem i hele denne gryXen -perioden uten at administrasjonen har mottatt en eneste henvendelse med en uttrykt uro om at Vivian er utelatt fra årets utnevnelser etterhvert som utdelingen har kommet stadig nærmere veis ende, så peker jo det i seg selv tydelig i retning av at dette i realiteten var for allmennviten å regne i det annonseringen fant sted. Og denne hypotesen må derav kunne sies å være så godt som bevist i det vi kan legge til at den oppfordring til publikumsnomminasjoner som ble utlyst ved halvgått løp ei heller avstedkom uten at vår alles kjære Mamma på hjul ble nevnt med et eneste ord. For like sikkert som at julaften skulle falle på den 24 desember også i år, er det at GRYXEN -juryen aldri i verden ville kommet unna med en antatt mulig utelatelse av denne dama..

For Vivian Brosvik er- og blir blant det aller tapreste, tøffeste, innsiktsfulle og generelt ypperste menneskeheten har å by på, hvis utgivelse leder an som den hvis budskap er det viktigste av det som formidles på hele denne plattformen.

Vivian er nemlig rammet av hva som må være det verste av sykdomshevete som ramme kan; Nemlig ALS, hvis diagnose hun nå har levd med i over 7 år til ende. – Syv år med en sykdom som pr. d.d kun har et mulig utfall, hvis gjennomsnittlig forløper seg på 3 år fra diagnose mottas..

Til tross for de begrensninger som følger denne sykdomstilstanden, så er Vivian Brosvik Intet mindre enn den største ressurs og bidragsyter til denne verden av de som er gryXen-juryen bekjent, både i forhold til rollen som datter, kone & mor til sine nærmeste-, som medmenneske, venn og kollega for oss som har fått privilegiet å lære henne å kjenne, og som bidragsyter i hht opplysning- så vel som bekjempelse av denne grusomme sykdommen. Bla.a arrangerte hun i høst for annen gang en braksuksess av et fakkeltog i hjembyen Bergen, som mildt sagt inntok enorme proposjoner. Her begrenset det seg nemlig ikke ‘bare’ til Bergenstraktene! For her valfartet det nemlig folk fra fjern og nær for å delta, og selv kan jeg si at det ikke selv å få anledning til å delta på denne kjempeeventen er antagelig den aller største av skuffelser året 2022 har bydd på..

Å beskrive Vivian Brosvik lar seg simpelthen ikke gjøre med ord, da denne dama må oppleves. Men avslutningsvis må jeg bare ta med at ut i fra hva meg bekjent, har hun imidlertid tatt feil én gang; I det hun benekter muligheten for at hun faktisk kan være enda galere enn meg.. Her kan jeg imidlertid bare si at det å krysse av for ‘fengsel’ isteden for betaling av fartsbot med det massivt glis om munnen i hennes tilstand brått får selv meg til å fremstå som den reneste prototypen på A4 til sammenligning! Så med dette gjenstår det bare for meg på vegne av gryXen-awards 2022 å takke så mye for den fantastiske responsen utmerkelsene er blitt til del i det jeg runder av med den aller største av all tenkelig ærbødighet og hyllest til Her Rolling Highness QUEEN VIVIAN l of the Human Race.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

årets

CRAZY-PERSON! 

Nå er vi kommet til juryleder Henriksens personlige innskudd til dette konseptet; Nemlig en kåring av det det spröeste som blogg-Norge kan oppdrive. – En kåring som for en kjenning syntes like åpenbar som Toms matprats stjerneskuddpris, Lenes interiörpris, eller Bunny’ens for meningsytring. Vinneren av årets galeste er nemlig ingen ringere enn the one & only…

AYLAR KUKLINSKI aka FULLSTENDIG KAOS!

Klikk her for gårsdagens utmerkelse! 

Juryens begrunnelse: 
Å forsöke seg på en beskrivelse av Aylar Kuklinski og hans utgivelse Fullstendig kaos er igrunnen fullstendig fåfengt. En forståelse av det som foregår på denne bloggen kan rett og slett ikke beskrives, men oppleves..

Kuklinski mikser gjerne blogg og YouTube, og han gjör det ikke bare mestelig, men dette gir jo også et större rom for en iscenesatt galskap som mangler sin like.

– Her får en nemlig de villeste eksperimenter, den mest uparfymerte ærligheten, de mest absurde refleksjonene og ikke minst de villeste ‘trynene’.

Kort og godt er Kuklinski en pakke glad-galskap av aller nobleste merke, hvilket er synonymt med en mann ‘right up my alley’. Så her er det bare for jurylederen og övrigheten av galskapens venner å gi vår ærbödigste hyllest til kongen av nuy-jobs..