Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dårlig lysforhold og jeg som er i ferd med å blunke i det bildet ble tatt, og derav ble seende lettere neddopet ut til tross, var kosefaktoren allikevel mer enn høy nok, samt at Leah var mer enn søt nok til at det allikevel fikk passere nåløyet for fremvisning i offentligheten.
Med tanke på hvor mange år jeg har forsøkt å få til noe tilsvarende med kattemafian uten at det har blitt til noe annet enn hva som bare ender opp med å se ut som om jeg sitter med en ubestemmelig klump i de respektive farger i fanget, var disse bildene her for både gull- og ‘gems’ å regne.
Nå er riktignok oddsen for å få frem ansiktet til Leah langt høyere grunnet de store fargekontrastene, men ikke desto mindre; Her tas ingenting for gitt, hvorpå en vitterlig vet å ta vel imot det en får i så måte! Det er nemlig ikke få ubrukelige bilder som blir tatt mellom hvert av de som fremkommer på blogg og SoMe.
Vi spretter videre på vår vei I denne forundelige verden, hvilket I praksis innebærer fra det gjennomført mosegrodde- til dagens langt mer festklingende bubbles on the rocks..
Liksom steiner, blir også ‘water’ brått til ‘rocks’ når det opptrer I fast form, -men dog under forutsetning av at det Kommer I tospann med alkoholisert væske..
Når alt Kommer til alt er ingen dråper edlere enn de av rent vann..
Bobler I enhver form er gull for god påskestemning!
De pårørende i trippeldrapssaken i Ål, der politiet antar Arne Slaatten drepte sin kone og deres to barn før han tok sitt eget liv, har gått ut mot pressen for respektløs fremferd ved å offentliggjøre siktedes identitet.
– Et utspill som reiser flere ‘issues’ enn jeg kan si jeg har den fulle oversikt over i skrivende stund, ikke minst grunnet at i en sak som denne, er de etterlatte etter ofrene etter alt å dømme identiske med gjerningsmannens familie..
Åstedet: Familiens bolig gjennom 20 år. (foto: Erik Edland / TV2)
Om vi først ser på forholdet drapsofferets etterlatte vs. drapsmannens familie isolert sett, mener jeg i utgangspunktet samfunnet i en langt større grad burde innse at også sistnevnte gruppe er ofre i drap- og overgrepssaker, og ihverksette hjelpetiltak deretter. De lider jo også enorme tap som følge av noe slikt, liksom de faktisk ikke har noe mer skyld i det inntrufne enn de pårørende på den andre siden. Samtidig er grensen nødt til å gå i hht identifisering. En kan bare ikke tilbakeholde identiteten til siktede i alvorlige/graverende kriminalsaker for offentligheten, om så dette innebærer en aldri så stor belastning for vedkommendes nærmeste.
Vanligvis, står jo de to pårørendegruppene på hver sin side, der ofrets familie som (naturlig nok) har samfunnets udelte sympati helst ville sett vedkommende satt i gapestokk for at alle skal kunne se hvem dette umennesket er, og vite hva vedkommende har gjort, mens den siktede/dømtes familie selvsagt ønsker å begrense ‘skammen’ og de negative følgene som avstedkommer dette.
De tre drapsofferne Signe (f.v), Ingunn og Sander Slaatten. (foto: TV2.no)
Men når det etter alt å dømme er en familiefar som har foretatt ugjerningen, for så å ta sitt eget liv til slutt, innebærer jo dette at drapsoffernes- og drapsmannens pårørende er de samme menneskene! – Og i det denne sammensmeltningen av de respektive motpoler i sedelighet- vold- og drapssaker inntrer, avstedkommer det altså i dette tilfellet en fornærmelse over at pressen går ut med identiteten til det fjerde døde familiemedlemmet i den respektive trippeldrapssaken..
Da kan det være den observante leser vet hvor jeg er på vei hen; Når en har fire av fire familiemedlemmer døde på åstedet for et trippeldrap, hvor så husfruen og familiens to barn oppgis som drapsofferne, krever det jo strengt tatt ingen sjefsetterforsker for å trekke slutningen at det fjerde- og siste døde familiemedlemmet dermed er faren i huset, og at vedkommende dermed er antatt å ha begått drap-selvdrap! Fra mitt ståsted, dukker derav unektelig spørsmålet opp om hvorvidt det strengt tatt ikke burde vært en eller annen instans, bistandsadvokat, journalist, eller hva det ellers måtte være, som kunne påpeke det åpenbare for denne hardt prøvede, og dermed antageligvis ikke utpreget rasjonelt tenkende familien før utspillet nådde hhv de respektive klageinstanser og media!?
Politiet antar familiefaren Arne Slaatten har begått drap/selvdrap. (foto: TV2.no)
Eneste måten å kunne tilbakeholde at siktede i saken er den avdøde familiefaren, ville unektelig vært å omtale saken som et kvadrippeldrap (er det ikke dét det heter når det er fire, mon tro?) så lenge som mulig.. Og da åpner dette selvsagt for spørsmålet om hva ‘så lenge som mulig’ innebærer i dette tilfellet. Nå er jo jeg vitterlig ingen etterforsker, men jeg har i det minste forstått det slik at disse her har såpass snøring på hva som kjennetegner et selvmord- og derav hva som skiller dette fra drap som er (forsøkt) kamuflert som selvdrap. Når de så går ut med at den avdøde faren er siktet i saken, samtidig som de konsekvent omtaler det inntrufne som et trippeldrap, må en vel dermed trygt kunne gå ut i fra at det i dette tilfelle er så sikre bevis på at så er tilfelle som råd er.
Videre kommer jeg ei heller utenom dette med å ta ut en siktelse mot en avdød. Jeg mener.. Hvor vil de egentlig med det? – At en rettssak skal avstedkomme endt etterforskning som en hvikljen som helst annen drapssak der gjerningsmannen er i live!? Det ville jo i så fall være fullstendig meningsløst, spør du meg, for hva så, liksom? – Straffeutmåling satt til evig tid ‘under torva’??
Selvsagt må en slik sak etterforskes for i størst mulig grad å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det i dette tilfellet er ‘case closed’ i det politiet har gravd frem det som råd er, for med det å kunne avsi et hendelsesforløp ut i fra de bevis de har klart å avdekke.
Vanligvis blir betegnelsen ‘verdens mektigste (mann)’ benyttet i hht USAs president, i kraft av stillingen som leder av verdens ledende stormakt. Men i realiteten må dette sies å være en sannhet med modifikasjoner, da lederen av forsvarsalliansen NATO iallefall ikke besitter noe mindre makt, for å si det sånn!
Og mannen som har innehatt denne uhyre mektige, og ikke minst ansvarsfulle jobben, og dette i den mest utfordrende perioden som tenkes kan, er Norsk, og heter Jens Stoltenberg.
Jeg blir rett og slett bare mer og mer imponert av hvordan han har vist seg å klare det jeg anså for å være en umulig balansegang; Nemlig å ikke fire ovenfor Putin i hht å bistå Ukraina, samtidig som det hele ikke tas dit hvor den gale diktatoren trykker på den røde knappen som innebærer at helvete er løs..
Det er nok atomvåpen blant supermaktene til å totalutslette verden en 3-4 ganger… (foto: Adobe)
Stoltenberg som statsminister for en rød-grønn regjering som i bunn og grunn setter tryggheten i forsetet, blir jo ikke akkurat feiret og fetert med flagg og faner av en som velger seg frihet forran trygghet ‘any day of the week’, slik som meg. Samtidig har jeg jo bokstavelig talt vokst opp med de diplomatiske evnene som ligger i familien Stoltenberg, så allerede den gang tenkte jeg som så at den her regjeringen ‘suger’, men mannen er unektelig ‘jævlig god’ utenriks! For om jeg så skar tenner over oppkommet av lovreguleringer for å øke tryggheten på bekostning av den individuelle friheten, kunne ikke engang jeg unngå å la meg imponere av hvordan regjeringen Stoltenberg i sin tid evnet å få satt Norge på kartet på et vis som strengt tatt ikke skulle latt seg gjøre for et land med skarve 5.5 mill. innbyggere.
Og i erketypisk norsk ånd, er jo også jeg blodpatriot, med all den nasjonale stolthet som følger i det en nordmann blir innsatt som leder for den mektigste militærmakt som tenkes kan: NATO, etter anbefaling fra selveste Barak Obama og Tysklands rikskansler Angela Merkel. Det er jo ikke til å komme fra at sånt er stas for en nordmann, om så en var aldri så frustrert over politikken fyren ledet an som statsminister!
Dette lederskapet fungerer så plettfritt i kraft av at han evner å nøytralisere Trumps krumspring etter innsettelsen i 2016, for så at altså helvetet bryter løs i form av Russlands angrep på Ukraina i februar 2022..
Det tok vel ikke stort mer enn et kvarter ut i den krigen før jeg tenkte som så at den stakkars mannen står ovenfor et uløselig dilemma som vel i beste fall er dømt til å ende med å bli ‘bedt’ om å trekke seg; På den ene siden var en jo avhengig av å tøye strikken til bristepunktet hva militær bistand til Ukraina angår, både i hht å sikre Europas trygghet, og å ikke vise tegn til svakhet i hht å la seg skremme av Putins trussler om bruk av atomvåpen. På den andre siden, måtte en så kunne utvise den respektive fryktløsheten uten at det bikket over dithen at den åpenbart psykopatiske lederen faktisk ble presset såpass langt opp i hjørnet at han ville trykke på den røde knappen..
Med tanke på Vladimir Putins ikke-eksisterende tanke på tapte liv- og lidelser som gjør at det vitterlig ikke er behov for noen ekspertise/profesjonalitet innen psykiatri for å kunne slå fast at mannen er fullblods psykopat, anså jeg i utgangspunktet denne ballansegangen som borderline umulig. Så når han klarer å stå fjellstødt frem til det som i utgangspunktet skille endt hans periode som generalsekretær i forsvarsalliansen, hvorav han, som kjent, er ment å tiltre i stillingen som sentralbanksjef, er jeg allerede her full av ‘credos’ til ham for faktisk å ha stått løpet ut som den nest lengstsittende i det respektive embetet.
En kjapp oversikt over rekkevidden til hittil avfyrte atombomber i hhv Hiroshima/Nagasaki og i prøvesprengninger i etterkrigstiden. (fotokred: Adobe stock)
Dernest skjer jo det at han enstemmig blir bedt om å fortsette, i kraft av å bli ansett som alliansens beste kort i hht å lede NATO helskinnet igjennom den pågående krisen. – Hvor han iallefall blir sittende frem til den inneværende eriodens utløp i det oktober bikker over til november. Og her står han altså fremdeles fjellstøtt i det lille Ukraina fremdeles holder stand mot supermakten på tredje året, takket være organisasjonens bistand i form av massive våpenforsyninger. Følgelig, er altså organisasjonen så involvert som råd er uten fysisk å gå inn med styrker, med den følge at han klarer det umulige i kraft av å stå som en påle på den linen som situasjonen tilsier i hht å ikke ramle over dit hvor Putin altså fyrer av fra atomlagret sitt i desperasjon,
Og som om ikke dette var nok, har han, som sagt, både evnet å holde Amerikanernes representant i galehuset, Donald Trump, i sjakk i fire år til ende, SAMT landet den diplomatiske ‘mission impossible’ Tyrkia vs. Sverige i hht å få innvilget sistnevntes søknad om medlemskap i alliansen.
Altså.. Dette her er det bare å ‘ta av seg støvet- og bøye seg i hatten’ for, for dette her er virkelig stor ‘idrett’, for å si det sånn! Og det så til de grader at vi snakker en verdenspolitikkens svar profiler som Usein Bolt, Michael Jordan, Karsten Warholm, Messi, Ronaldo og Erling Haaland. – Og i disse politiske ulvetider, med en Ap -leder- og et ministeri hvis utviste evner til å styre landet får regjeringen Stoltenberg til å fremstå som det reneste drømmescenarioet til sammenligning, er det som balsam i den erkenorske folkesjela å kunne slå seg på brystet i en borderline hovmodig stolthet over å iallefall kunne skilte med den soleklare verdenseneren på politikkens internasjonale arena.
Om ‘casa Henriksen’ på tur ikke var en severdighet å skrive hjem om før, så er det dét ihvertfall nå!
Av forekomster på en helt vanlig tur på vårparten 2024 kan nevnes elementer som at lille Leah fremdeles ikke har gitt opp ‘kallet’ om å gjete flokken, -som jo bla.a innkluderer selveste løvehannen i miniatyr og pelsdiktatoren av omegn, Rusken, aka Kim Jong Pus, og de evige kranglefantene Dolly og Knert.
Men den totale galskap til tross; I wouldn’t have had it any other way..
At Pepsi i det hele tatt ble med utenfor døren i lett yr en gråtung dag i mars, er intet mindre enn for et mirakel å regne. Men ved inngangen til skogen bak huset, var grensen også vitterlig nådd. Da satt hun seg resolutt ned på det nærmeste hun kom en knaus som ikke var gjennomsydet av vann, hvor hun ble sittende pal til hun hørte vi ankom boligfeltet fra motsatt ende. At hun har muligheten til å gå inn igjen når hun måtte ønske, ignorerer hun glatt når hun istedet kan bli sittende å kjefte non stopp til vi kan gå inn i samlet flokk..
Ikke at det er så mye mer begripelig at de andre kattene gidder å bli med ut i sånt vær, da de oser av ulyst hele gjengen. Men ikke pokker om de blir! I sådanne stunder, søker Knert hyppige oppmuntringer i form av kos.
..mens Dolly og Tufsa, som seg hør og bør, rotter seg sammen i sin felles oppgitthet og sporadiske fres over sommel, innlagte hundetreninger, og ikke minst den ustyrlige duoen bestående av Leah og Knert..
Leah er i det hele tatt fint lite kresen på alt fra hva hun er villig til å ta i munnen- og hva hun er villig til å begi seg uti. Her rygger hun på ordre om å ligge unna hva som rett og slett ser ut som kloakkvann..
Som tidligere nevnt, har Rusken av en eller annen merkelig grunn inntatt en rolle der han opptrer oppsiktsvekkende likt en løvehann som leder flokken sin på vandring. En kan jo bare begynne å forestille seg hvor aktuelt det da er at denne 8 kg ruggen vil la seg gjete av en liten spirrevipp av en snaut halvår gammel hundevalp! For ikke snakke om å finne seg i noe ‘kvisskvass’ fra husets kjeftesmeller, Dolly og Tufsa, eller Knert sin manglende evne til å kjenne sin plass- og utvise den respekt som en konge av kans kaliber har krav på! Det er m.a.o ikke fritt for potespark som finner veien til de lodne bakender i løpet av en dag!
Når alt kommer til alt, er det vel kun Leah som hygger seg på turen slik været har vært de siste dagene. Hun kunne nemlig ikke gitt mer blaffen i om det regner, snør, blåser eller at vi beveger oss på et underlag som er en eneste gedigen sump. Hun har det like morsomt fra start til mål uansett. Den eneste antydningen til en negativ i turøyenmed fra hennes ståsted, må eventuelt være dette totalforbudet mot å gjøre leksak ut av det vi måtte komme over av andre dyrs etterlatenskaper…
Fra årets første vårblomster, skal vi over til det eviggrønne, -ispedd litt andre farger dann og vann hos de arter som liker å skille seg ut i fra mengden. – Vi står m.a.o ovenfor det mest mosegrodde innlegg som tenkes kan..
Aldri i verden om jeg en gang ville bitt meg merke i noe i nærheten av hvor vannvittig mange forskjellige former for mose som vokser på trærne bortetter om jeg ikke hadde fått denne ideen om å fly rundt å ta nærbilder av de, i utgangspunktet, mest ubetydelige ting.
Denne her går vel strengt tatt under betegnelsen ‘rav’, men de opererer jo under de samme prinsipp som de øvrige mosedottene, så..
Nå er det jo langt i fra kun trærne som er mosegrodd! Når sant skal sies, er det vel strengt tatt knapt en ting som ikke forgrønnes av disse plantevekstene om de får stå en stund.
Jeg slutter aldri å undres over hvordan praktisk talt enhver kampanje, bevisstgjøring, eller hva det ellers måtte være som fører til at det tas tak i et samfunnsproblem, ender med å eskallere fullstendig ut av sine proposjoner, for så at sluttproduktet blir like giftig i den motsatte ytterlighet som det var i utgangspunktet.. Av eksempler kan nevnes #metoo-kampanjen, ‘Black lives matter’, LGBT -bevegelsens kamp for aksept av de transseksuelle, osv, osv..
Å photoshoppe en farget versjon av meg selv, er ifølge ‘black lives matter’ -bevegelsen på steroider ensbetydende med såkaldt ‘cultural appropriation’.
Felles for alle de kampanjene og bevegelsene det her er snakk om er at de:
A) De har enten nasjonalt eller globalt nådd- og engasjert et svært bredt lag av befolkningen, slik at de på kort tid fører til bekjempelse- eller betydelig forbedring av et samfunnsproblem.
B) I utgangspunktet er intensjonene bak utelukkende av nobleste sort.
Og like sikkert som de respektive kampanjene oppsiktsvekkende raskt avstedkommer med svært raske- og oppsiktsvekkende gode resultater, så fortsetter det hele å eskallere til å favne stadig bredere, for så at det hele innen bare noen fåmåneder har endt opp å bli like giftig som det opprinnelige samfunnsondet var i utgangspunktet, bare i motsatt ytterlighet..
Om vi holder oss til de eksemplene som ble benyttet innledningsvis, da disse vel er de aller mest vidtgående av samtlige slike tilfeller, så ble jo det metaforiske ballet åpnet med brask og bram i form av #MeToo -kampanjen:
(foto: rac.org)
Kort fortalt, var kampanjen rettet mot mektige menn i film- og musikkindustrien i Hollywoods utnyttelser- og tidvis regelrette voldtekter av de unge og håpefulle som jobbet for å skape seg en karriære innen underholdningsbransjen. – Og på null tid, satte den en effektiv stopper for ‘creeps’ som fritt hadde fått misbruke sine stillinger på det groveste i flerfoldige tiår tilende, som f.eks filmprodusent Harvey Weinstein, hele verdens ‘pappa Cosby’, og legen for det stjernespekkede amerikanske turnlandslaget Larry Nassar. Det hele går imidlertid overboard like fort som det gav uvurdelig gevinst, så det hadde allerede rukket å bli giftig i god tid før det hele nådde hit til lands. Følgen blir dermed at vi får et fritt angiveri med graverende, livsødeleggende konsekvenser, der den store mediesaken utvilsomt var anklagene som ble rettet mot den gang nestleder i Ap, Trond Giske.
For da rapporten som inneholdt disse anklagene ble offentliggjort i sin helhet, var det som fremgikk lysår unna det som heftet ved menn som nassar og Weinstein. Mens de hadde voldtatt over en lav sko, hadde Giske veltet over en kollega i det de delte en taxi hjem etter et fuktig lag, slik at hun var nødt til å få dyttet ham unna, og satt ham på plass..
Dernest har vi Black lives matter. – kampanjen som spredte seg som en farsott over store deler av verden i kjølvannet av politidrapene på George Floyd og Bryanna Taylor på forsommeren 2020.
Brått valfartet folk verden over ut for å gå i demonstrasjonstog med flagg, fakler og faner med påskrifter som ‘Black lives matter’ og ‘Justise for hhv G.Floyd og B. Taylor’, og det var sorte SoMe -poster med tilsvarende captions left, right & center. Så til de grader tok det hele av at selv alskens lock-downs og øvrige smittevernsregler i forbindelse med utbruddet av det relativt kjente pandemiviruset COVID-19 ble satt på vent for at man fritt skulle få samles i horder for å demonstrere for en likebehandling av alle folkeslag..
(foto: Maddie Meyer / Ghetti images)
– Og resultatene lot vitterlig ikke vente på seg denne gangen heller. Om så problemet med forskjellsbehandling grunnet etnisitet kan sies å ha blitt eliminert, så ble det iallefall vei i vellingen, for å si det sånn! – For så at det hele selvsagt får bein å gå på, med det utkommet at det ikke tar mer enn et par måneder før det hele har bikket over til det giftige, for så at galskapen fortsetter å spre seg slik at det hele ender med å bli fullstendig forkvaklet på flere områder enn jeg kan telle. Men kort oppsummert, er vi altså nådd dithen at det som i utgangspunktet var ment å skulle skape likhet- og fjerne båser- og grupperinger som gjorde oss til vi- og de, har ført til at de raserelaterte avgrensningene er blitt mer markante enn de har vært siden Martin Luther Kings dager.
Istedet for å få bukt med reelle problem som har avstedkommet det som refereres til som ‘White supremacy’, og få en likhet for loven, har det hele tatt fullstendig av i en absurditet av et fenomen bestående i at fargede er blitt gitt et ‘carte blank’ i hht å påberope seg rasisme- og etnisk betingede privilegier på de mest bisarre, og ikke minst meningsløse områder, som samlet sett skaper et skille mellom etnisiteter som på mange måter er mer giftig for hverdagskulturen enn det i utgangspunktet var den andre veien. Det er altså her vi finner fenomen som:
A) At det til stadighet oppstår nye ting det er ‘forbudt’ for en hvit person si til en farget, som f.eks at en av en eller annen grunn er avskåret fra å påpeke sinne-, eller ta til orde for at en føler seg angrepet av en farget, fortrinnsvis kvinne, at det ei heller er ’tillatt’ for en etnisk hvit å berømme en farget persons suksess, osv, osv.
Tilsvarende er det ord som kun tillates sagt av fargede, slik at det hele ender med at en må gå på nåler dersom en skal omgås på tvers av etnisitet med disse ‘reglene’.
B) Såkaldt ‘cultural appropriation’ hvilket per def. innebærer “Upassende og/eller uvitende å adoptere element/er fra en kultur eller identitet av medlemmer av en annen kultur eller identitet”. I praksis derimot, gjelder dette ‘forbudet’ imidlertid kun for hvite i forhold til whatever den fargede befolkningen får det fore å ta eierskap på. Følgelig, er en med mine utseendemessige trekk ‘forbudt’ å ha flere fletter i håret enn to (en på hver side), å bli for brun, å krølle håret generelt, og spesielt dersom en har en mørkere hårfarge, kle seg sånn, danse slik, og i det hele tatt..
Kardashian/Jenner -søstrene er blant de som stadig får kritikk for å ha ‘forbrutt’ seg i hht såkalt ‘cultural appropriation’.
Ikke bare er dette fullstendig idiotisk, men det er også fullstendig forkvaklet i hht hva urettmessigjeter grunnet etnisitet angår, da det å ta elementer fra en kultur/et folkeslag faktisk er en hedersbevisning. – Altså det stikk motsatte av respektløshet og nedverdigelse! Og som om ikke dette var mer enn nok til å få meg til seriøst å vurdere å trosse egne smakspreferanser for å få håret flettet i en full rasta, tas det hele til et helt nytt nivå i det fargede personer går mann av huse for å få rettet ut krøllene for å få en så slett hårmanke som.. – tja.. den som kjennetegner min etnisitet, likeså blir hår bleket, neser ‘løftet’, smalet og fikset left, right & center for å bli.. – tja.. -som min, f.eks, liksom sun-block påføres i bøttevis for å holde hudfargen så lys som råd er, -om de da ikke tilhører de som faktisk går til det steg å bleke den, osv, osv. – Alt sammen uten at noen noensinne hverken har hørt- eller vil høre meg ‘bitching about it’, så derfor trosser jeg glatt ethvert ‘krav’ i den retning der jeg måtte ønske vel vitende om at det for pokker er et kompliment, og ikke en fornærmelse.
Å bli akseptert for den man er, er da vitterlig ikke synonymt med et krav om aksept for en masse påhitt av ting en umulig kan være!.. Er du biologiak mann, utelukker dette sånt som f.eks graviditet, fødsel, og amming, mens biologiske kvinner på tilsvarende vis ikke vil kunne løfte like tungt, springe like fort, osv som en mann..
Dernest var det så duket for å herpe den tett opptil vunnede kampen for aksept de transseksuelle hadde kjempet med livet som innsats for i uminnelige tider ved at det brått blåses hinsides ut av proposjoner slik at vi i løpet av et eneste år gikk fra de biologiske to kjønn med en påtenkt åpning for et typ intetkjønn for de få unntak der ett eller annet har ført til at de ikke kan defineres som hhv mann eller kvinne- til å bli et satans opplegg med intet mindre enn 100 kjønnsidentiteter der det ene er mer absurd enn det andre. Følgelig, blir dermed de som faktisk er født med en ‘miss-match’ mellom sitt biologiske kjønn- og det kjønn de har sin tilhørighet i som personer, brått satt tilbake til start i hht den kampen for aksept hos allmennheten de altså endelig var i ferd med å vinne. Istedet for dette gode, har vi i stedet endt opp med å deles i hhv de som støtter opp om den nevnte hundrekjønnede galskapen- og de som ikke vil akseptere slike absurditeter som en sannhet ‘by a long shot’.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I dag har det vært så til de grader drittvær at kun den harde kjernen har blitt med på tur, -hvilket vil si Tufsa, Dolly og Leah, hvorav den eneste som hadde glede av turen, var Leah. Hun gir nemlig fullstendig blaffen i om vi går med sørpevann til langt over støvelkanten, og det bøtter nedpå med slapsesnø i flak på størrelse med middagstalerkner. De to kattene, trosser imidlertid all sin motvilje, og SKAL være med selv om de formelig oser av motvilje av grunner som jeg hverken er i stand til å fatte og begripe.
Når så husets valp hopper og spretter rundt som en annen tulling, snuser på alt mulig, får jevnlige utfordringer i hht å snuse opp ‘godbiter’ som kastes rundt, og på toppen av det hele gir seg i kast med regelrette bad med vann opp til magen så snart hun ser sitt snitt, finner de seg en eller annen stein eller trestamme for å redusere ubehaget mens de ut i fra kroppsspråket å dømme lurer på når pokker jeg har tenkt å få denne galehunden innlagt på asylet..
Som annonsert i dette innlegget, er det altså ingen ringere enn Hans Majested, Kong Harald V som har den tvilsomme ære av å foreta åpningen av denne tredje runden av ‘Hvis jeg var deg’!
KONG HARALD V.
‘Hvis jeg var deg’ er et parodikonsept i bloggs form, der plottet er å innta mitt respektive offers persona, for så å utforme et innlegg i deres ånd, so to speak.
Men som så gjerne er tilfelle med andreutgaver, har de en lei tendens til å ende opp som noe forringede kopier av sin original. Når en i tillegg tar det med i betraktningen at jeg jo bringer meg selv med i det jeg inntar disse personligheter, så er scenen m.a.o satt for et heidundrende kaos..
Da er det vel først og fremst på sin plass å gi et 3×3 HURRA forKong Harald for hans fantastiske debut som bloggerkonge i forbindelse med åpningen av denne omgangen av ‘Hvis jeg var deg’.
Og med en slik åpning, kan en ikke annet enn å ‘go big or go home’ i det jeg tar fatt på mie medbloggere her, så jeg foretar rett og slett et multipersolighetskupp her, i det jeg går i som utøver av den mest populære blogg-genren i disse ulvetider; Nemlig MATBLOGGERNE!
– Kjære landsmenn..
Etter at vi, Dronningen og jeg, har fått tatt i bruk nær sagt samtlige kommunikasjonsveier vi med tiden har fått her i landet, er det veldig hyggelig å bli gitt denne muligheten til å hevende meg til dere i bloggs form for aller første gang.
Dere som med tiden vil stå samlet om å ha lest dette innlegget, er i følge frk. Henriksen, som har latt meg få benytte hennes plattform i denne anledning, antatt å representere det ypperste av innsikt blant de mennesker som utgjør dagens Norge. -Og en del av dere er selv bloggere.
Så hva ER egentlig en blogg bestående av nå i 2024?..
En blogg er et konsept hvis budskap uttrykkes i form av det skrevne ord så vel som igjennom bilder. De består av korte, konsise poster- og lange redegjørelser. Det er godmodige ‘feel-good’ -blogger, og blogger hvis innhold er gjennomgående alvorlig. Det er blogger som er dedikert til et spesifikt tema, -som kan være alt fra slikt som å skildre livet med en spesifikk diagnose- til naturopplevelser som fiske- eller fuglefotografi- til deling av kokkekunster og håndarbeidsferdigheter, og det er varierte blogger med innlegg som spenner seg over alle tenkelige emneområder fra gomodig pludring om stueplanter til hardtslående politiske paroler. Blogger er personlige, som publiserte dagbøker, og det er plattformer som benyttes for sterke meninger, råd og tips og til spredning av det hellige budskap.
Men blogger er først og fremst de menneskene som står bak, Bloggere som utgjør blogg-Norge..
Blogg-Norge spenner seg fra nord- til syd, – de lar seg ikke stoppe av hverken midnattsol eller mørketid, stormkast som slår inn fra havet i vest- de enorme temperatursvingningene som preger klimaet her i øst, enorme snøfall i fjellene eller den nord-norske sprengkulden.
Det er både beinharde- og overfølsome bloggere, liksom det både er varme og kalde blogglesere.
Bloggere er by- og bygdefolk på steder de bor oppe på hverandre i etasjer- og de er fra steder hvor det er spredt bebodd.
Bloggere er nordlendinger, sørlendinger, og folk fra alle andre regioner.
Norske bloggere består hovedsakelig av nordmenn, men med innslag av innvandrere fra Philipinene, utvandrere til den spanske solkysten, og utenlandske tilknytninger som ikke er gjort kjent for offentligheten.
Mine oldeforeldre utvandret i sin tid til Amerika for å tjene noen raske penger før de vandret inn i landet igjen med de midler som skulle danne grunnlaget for å kunne slå seg opp som kjøpmannskonge i eget slott for en 130-140 år siden.
Det er ikke alltid så lett for en blogger å si hvilken genre man tilhører, -hvor hjertet vårt er. For en blogger kan ikke alltid plasseres innenfor rammene av en genre.
Bloggere er unge og gamle, høye, lave, tykke, smale, funksjonsfriske- og rullende mamma’er. Stadig flere er over hundre år. – Bloggere er rike, fattige, og alt i mellom. – Bloggere liker å skrive om fotball og ishockey, turer i skog og fjell, danseband og ølsorter, mens andre er gale motebloggere, eller de foretrekker å leke med tøydyrene sine. .
Noen er ‘cocky’ kranglefanter som ikke tar seg nær av noe av det som de får kastet etter seg på sin vei, mens andre sliter med at de tar inn over seg alt som måtte bli sagt i retning av at de ikke er gode nok som de er.
Ved siden av bloggingen, har bloggere ordinære jobber, særegne jobber, og det er bloggere som jobber med å holde seg i live fra dag til dag. Bloggere plukker søppel i naturen, innehar lokalpolitiske verv, de jobber for å øke bevissthenen hos sine landsmenn, for å få de mange som går rundt med en falsk trygghet til å innse realiteten i de faktiske forhold, og bringer på bane forslag til løsninger, liksom det oppfordres til debatt. Alt i den hensikt å kunne skape en bedre fremtid. Bloggere er totalt uvitende- og ditto overfladiske rosabloggere, gode, voksne skribenter og livserfarne gamle som deler av sitt hav av visdom. Bloggere er de mest fantastiske parodispesialister til påståtte mobbere. Norsske bloggere er enslige, gifte, skilte og samboere for n’te gang, med eller uten omsorg for barn og/eller andre dyr. Bloggere er jenter som er glad i gutter, gutter som er glad i gutter, og gutter og jenter som hhv er glad i hverandre, – eller ikke kan fordra hverandre i det hele tatt.
Det er bloggere som er ‘blåst’ nok til å tro på den bibelske gud, Jehova eller Allah, mens andre søker sine svar i vitenskapen, hvorav de kan tro på alt mulig og ingenting. Bloggere liker Gucci, Prada, Chanel, ‘rocka’ jeans og vintage, -og det er bloggere som ikke kunne brudd seg mindre.
Bloggere er med andre ord akkurat som dere lesere! Bloggere er av folket, og det norske folk er oss.
Når vi synger ‘Ja vi elsker dette landet’, skal vi huske på at vi også synger om bloggerne. for de er en del av det vi som utgjør dette landet. Mitt største håp, er at vi skal klare å ta vare på bloggerne våre. At vi skal kunne klare å gjenoppbygge denne medieformen slik at den vil gjenoppstå like stor som den en gang var med et bredt og variert innhold, driftet av folk som faktisk behersker det norske språket, og som innehar en allmennkunnskap som tilsier at de ikke engang behøver å tenke seg om for å kunne navngi Dronningen og meg.
At blogg-genren skal vokse i kraft av bloggere som tross sin ulikhet og uoverensstemmelser skal kunne føle på et fellesskap i form av å inneha en tilhørighet i blogg-Norge.
Så da vil jeg bare få takket alle dere som har klikket inn for å lese mine ord.
– Og med dette erklærer jeg den tredje runden av HVIS JEG VAR DEG for åpnet!
Ja, jeg er såkaldt innvandrerkritisk. – Nei, jeg syntes ikke muslimske elementer er hjemmehørende i den norske hverdagskulturen. – Ja, jeg er urolig for ytringsfrihetens fremtid når det settes begrensninger, -både i lovs form-, i form av de ulike plattformers interne regelverk som forbyr ytringer i den og den retning, samt at det på stadig flere områder i samfunnet som sådan tas ‘monopol’ på sannheten. Men dette er vitterlig lysår unna å kunne gi min stemme til en politisk lederkandidat som går til valg med budskap som bokstavelig talt tilsier at det dreier seg om Hitler 2.0.
Disse sitatene taler vel i grunn sitt tydelige språk. Men jeg kommer bare ikke utenom en av de siste ‘perlene’ i så måte, der han, i tillegg til å ta til orde for at det er blodbad i vente dersom han taper det kommende presidentvalget, sier rett ut at han ikke anser ‘udokumenterte innvandrere for mennesker’. Dette er faktisk så drøyt at jeg, for at det faktisk skal være mulig å tro meg, legger ved en video av presidentkandidaten uttale de nevnte ord:
Fra mitt ståsted, er det intet mindre enn absurd at Donald Trump ikke ble kastet i fengsel umiddelbart etter January 6 -bruduljen, for så å få en dom av en såpass magnitude at hans dager som en fri mann definitivt var talte, både hva dette livet angår og det neste. Det han gjorde her, var intet mindre enn et forsøk på statskupp, hvorav hovedmålet p toppen av det hele var hans egen visepresident Mike Pence. Så at han fremdeles ikke bare er på frifot, men på toppen av det hele fremdeles tillates et come-back på den politiske arena, er dette regelrett absurd.
Når sant skal sies, var det såpass med mildt sagt graverende episoder fra den kanten allerede før han inntok det hvite hus at jeg allerede ved innsettelsen bare satt og ventet på at han skulle bli avskjediget grunnet misforhold i stillingen. Når Nixon måtte gå som følge av Watergate, tenkte jeg, kan de jo umulig la denne vandrende katastrofen bli sittende!
Men sittende ble han altså, sine fire år til ende, med meg som måpende vitne. Når han så topper alt det foregående med å iscenesette den respektive stormingen av Kongressen, blir det at han får stille til gjenvalg regelrett surrealistisk. -For ikke snakke om at et sted mellom hver annen- og hver tredje stemmeberettigede amerikaner per i dag vil gi ham sin stemme etter dette her! (Hvorav det hele tas til et helt nytt nivå i det en også kan legge til at Trumps politikk innebærer intet mindre enn en økonomisk ruin for brorparten av disse velgerne).
Om en nær sagt hvilken som helst annen hadde forsøkt seg på noe tilsvarende det Trump gjorde i forbindelse med stormingen av Kongressen, ville de etter alt å dømme blitt henrettet pronto. Og om de mirakuløst nok skulle ha klart å overleve frem til en rettssak, ville vedkommende blitt dømt etter de regler som gjelder for landssvik/forbrytelser mot selve konstitusjonen.
Videre er det et massivt rødt flagg at Trump både har uttrykt sin beundring av diktatorer ved gjentatte anledninger, samt at han har sagt like ut at han selv ville grepet en mulighet til å bli diktator dersom anledningen skulle by seg. Når en ser tilbake på hva den mannen var kapabel til å iscenesette av faenskap da han tross alt hadde noe å tape i hht muligheten for gjenvalg, kan en jo bare spørre seg hva han da er trolig til om han så skulle få sine siste tillatte år i embetet..
Når det er sagt, mener jeg like forbannet at han er i sin fulle rett til å uttrykke sine meninger, -uansett hvor graverende disse måtte være hos oss som ikke tilhører hans tilhengerskare. At de meninger som samfunnet som sådan tar avstand fra også fritt får komme til uttrykk, er intet mindre enn en betingelse for at det skal kunne være snakk om en ytringsfrihet. Det jeg imidlertid reagerer på, er at dette her i en såpass stor grad tillates tatt ut i praksis ut i fra det lovverket som tross alt gjelder!
Slik jeg ser det, er det et regelrett paradox at man på den ene siden holder frem med etterkrigstidens paroler at ‘det aldri må skje igjen’, samtidig som forsvinnende få opptrer som om de har evnet å trekke noen paraleller til Hitlers vei opp og frem i det hele tatt. I praksis gåes det altså flere ganger årlig i tog med flagg, faakler og faner for at det ‘aldri må skje igjen’, samtidig som at det eksagt samme utspiller seg rett forran øynene deres.. Som sagt, er det å anse enkelte kulturer som uforenelige med ens egen, å mene ens respektive nasjon ikke har kapasitet til å huse flere, eller hva som ellers måtte ligge til grunn for ens innvandrermotstand noe ganske annet (for å si det mildt) enn å offentlig benevne en gruppe hva som fritt oversatt til tysk betyr ‘untermensch’ i 2024 i samme åndedrag som en lover ‘blodbad’ dersom en skulle tape det kommende presidentvalget.
