Gullbarbie: PRESSmiddel for begrensning av ytringsfriheten!

Ungdomsorganisasjonen PRESS har gitt årets Gullbarbie-utmerkelse til blogg.no for etter sigende å være den aktøren som i størst grad bidrar til press og usunne ideal for barn og unge. Å definere blogg.no som en utgivelse, gir like mye mening som å definere et forlag for en publikasjon. – Hvilket vil si ingen mening i det hele tatt!..  

 

 

Dersom blogg.no er en bedrift som retter seg spesielt mot barn og unge, blir den logiske konsekvens av dette at Hjemmet Mortensen må seile under samme flagg fordi de, blandt et gudjammerlig antall ukeblader, gir ut Donald Duck!

Blogg.no er, i likhet med et forlag, en utgiver; Altså en bedrift hvis virksomhet går ut på å gi ut x-antall publikasjoner som hvert og ett driftes av egne bedrifter. Dette betyr altså at akkurat som det er to vidt forskjellige redaksjoner som besørger den ukentlige publikasjon av Donald Duck & Co og ukebladet Hjemmet, er det vidt forskjellige aktører som, uavhengig av hverandre, står bak hver eneste blogg som opererer under blogg.no.

Som hos Hjemmet Mortensen, eller William Nygaards forlag, har også de ulike aktørene her hos blogg.no et spenn mht målgrupper, genre, osv som favner hele befolkningen. Altså.. Et av kriteriene til denne vitsen av en utmerkelse, var altså at ‘blogg.no mangler retningslinjer.. Det lar seg med andre ord ikke gjøre å fastsette et felles sett av disse tilsiktede retningslinjer for ‘Paradise Hotel -bloggerne’ (og andre) hvis målgruppe er under 25, og voksne samfunnsbloggere som Torjus Dølo, Bunnytrash, eller meg selv, for den saks skyld! At barn/unge utgjør en betydelig andel av de som klikker seg inn på publikasjoner som utgis via blogg.no, utgis det like fullt blogger hvis målgrupper strekker seg fra pensjonister til håndtverkere og folk med diverse særinteresser, til ulike religiøse tilhørigheter og politisk engasjerte. Til tross for at jeg i bunn og grunn har det for øyet at bloggen skal være ‘aldersløs’, så kan jeg vitterlig ikke se for meg en 16-20 åring ved sine fulle fem utpeke meg til sitt idol. Jeg er og blir en voksen blogger, og utøver derav ingen inflydelse på de yngste. De unge som klikker innom, er samfunnsengasjerte ungdommer med interesse for det emnet som tas opp, og ikke for meg som person.

Fremstillingen av blogg.no som en utgivelse, tyder på at de ikke har fått med seg at dette dreier seg om en virksomhet som utgir et antall utvalgte blogger hvis genre og målgrupper spenner seg over hele befolkningen, liksom de ulike forlag står for utgivelsen avblader og bøker. Begrunnelsen for å belemre blogg.no med denne ‘utmerkelsen’, vitner om uvitenhet av den typen som irriterer meg grenseløst. Her har de gått ut med brask og bram for å sverte en virksomhet uten å ha gjort hjemmeleksen sin på forhånd, for å si det slik. For det har åpenbart gått de hus forbi at å pålegge samtlige av portalens bloggere å følge retningslinjer fastsatt av hensyn til en målgruppe, blir det samme som om samtlige av uke- og månedsmaghasinene som utgis av Hjemmet Mortensen skulle pålegges å følge et felles sett retningslinjer. Altså, ville (f.eks) Vi Menn redaksjonen da ha måttet innrette seg etter de retningslinjer som var utredet av hensynet til målgruppen for Donald Duck & Nasse Nøff!

 

(foto: issuu) Logoen til ‘Gullbarbie’ -utmerkelsen.

 

Enhver hvis mentale kapasitet strekker seg til å kunne åpne ei dør ser jo det absurde i et slikt scenarie, – og det er faktisk akkurat like absurd hva en utgiver for bloggkonseptet angår.

Videre, har vi nå engang dette med ytringsfrihet i dette landet. Dersom en utgiver, -det være seg om denne gir ut ukeblader, aviser, bøker eller blogger, skal sette rammer for hva som kan ytres, vil det være ensbetydende med at vi ikke lenger kan sies å ha denne grunnlovsbestemte rettigheten. – For hva er en rett til fritt å kunne ytre seg verdt dersom de kanalene en har til rådighet for å kunne gjøre nettopp dette ikke tillater det!? – Ikke en dritt!

Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere, er det ingen ting her i verden som er sort/hvitt. Hva jeg mener med dette, er at det med absolutt alt følger både positive og negative konsekvenser. -Og dette gjelder også våre høyst verdsatte  rettigheter og verdier, som nettopp demokrati og ytringsfrihet. Hva som gir disse deres verdi, er imidlertid at fordelssidene ved de, veier så enormt mye tyngre enn bakdelene. Men det er ikke dermed sagt at de er frie for bakdeler!

Og en bakdel ved nettopp det å verne om ytringsfriheten, er at det også gir rom for de ytringer og utgivelser som er av en overveiende negativ karakter. – Som de av blogg.no’s bloggere som gjennom sine utgivelser bidrar til økt press blandt barn og unge. Men dette er faktisk prisen en må betale for å ha retten til fritt å kunne ytre seg her i landet! – Å klandre blogg.no for hva som er ansett å utkomme fra noen ytterst få av portalens bloggere, er dermed så uberettiget det får blitt. – Og utmerkelsen gullbarbie, kan jeg ikke se som annet enn et forsøk på å presse frem begrensninger i ytringsfriheten! En organisasjon som skal være så skinnhellig, burde nå iallefall kunne utvise et snev av respekt for landets grunnlov, spør du meg!

 

 

 

Livstruende syk – dersom jeg var mann!..

Jeg er syk.. For første gang siden den 24 timers omgangssyken som kom som kastet på meg vinteren 2007, er jeg redusert av sykdom. – Dog ikke av omgangssyke denne gang, for så galt er det ikke. Jeg har imidlertid blitt sammet av en kraftig forkjølelse av typen som inkluderer et snev av feber (som forsåvidt er håndtert med et par Ibux), pottetett nese, og en vond hoste som er det desidert mest plagsomme. Jeg føler meg med andre ord litt ‘tufs’..

Hadde jeg derimot vært en mann, ville imidlertid denne tilstanden vært betraktet for å være livstruende..   

 

Det blir såvisst ikke noe bloggfoto i dag!.. Istedet benytter jeg meg skamløst av en langt freshere fremtoning, hvor jeg på toppen av alt har ‘lullet’ meg inn i en rosa sky (les;filter). 

 

Jeg har imidlertid også en rimelig spesiell måte å forholde meg til det å bli syk på; I mitt forkvaklede sinn, ansees det nemmelig for et nederlag å bli redusert av sykdom generelt, og slikt som feber, forkjølelse og influensa spesielt. Av den grunn, er det at jeg har evnet å gjennomføre arbeidsdagen i resturanten som jeg ellers ville ha gjort, vært av avgjørende betydning for at humøret er helt OK. At det føltes som om jeg var nær ved å svime av da jeg kom inn døren hjemme, mens halsen føltes som et åpent sår med salt i, er til å leve med, så lenge det ikke greide å svekke meg i hht jobben som ble gjort. Med andre ord; En ubetinget seier til meg over virushelvetet i de gales verden!..

Mitt issue her, er jo en slags fornektelse, kombinert med en aversjon mot alt av fysisk svakhet.. De fleste menn jeg kjenner, har imidlertid hva en må kunne si er et temmelig motsatt ‘issue’ i hht det å bli syk. Her er net nemmelig såvisst ikke snakk om hverken fornektelser eller reservasjoner mot å gi etter for ubehaget! Hvorvidt dette bryter med alt de ellers måtte påberope seg av macho egenskaper, er de fullstendig uforstående til. – For i deres øyne, er det de nå er rammet av, langt alvorligere enn som så, må vite!.. Om de beviselig skulle være smittet av meg, og jeg derfor har full visshet mht hva det dreier seg om, føyser de bort som om det var det dummeste de har hørt..

Aller mest patetisk, er det for meg når de begynner med ynkingen sin.. Der ligger altså typ vrakrestene av den sterke, tøffe og uredde fyren en kjenner, og presser frem hva som er best beskrevet som sutrende spedbarnslyder i mannsstemmeformat! Når dette setter i gang, kan jeg ikke si annet enn at jeg blir et elendig menneske, og en enda dårligere venn. Dette er bare noe jeg ikke evner å forholde meg til, og forlater dermed skamløst dette metaforisk synkende skipet, og etterlater de menneskelige vrakrester til sin egen lidelsesskjebne..

 

 

Tonje fortsetter kampen på eget domene!

Min aller yngste blogger-venn har enda ikke fyllt 18 år, men Tonje Omdahl er ikke som andre 17 åringer.. For i tillegg til å være den yngste, er dette like fullt den desidert tøffeste, mest uredde, engasjerende, interessante og råeste  skribenten jeg kjenner til, – uansett alder, utdanning og yrkestittel.. Tonje Omdahl er ‘one of a kind’, i begrepets fulle betydning. Hun har nå trappet opp kampen ytterligere, og for å kunne gjøre dette, så hun seg best tjent med å gjøre dette under eget domene. 

Dette innebærer at den purunge barnevernsforkjemperen som her på blogg.no har vært kjent under brukernavnet ‘Toonje’ (toonje.blogg.no), nå er å finne på http://tonjeomdahl.blog 

 

foto: Gjengitt med tillatelse av Tonje Omdahl

 

Ved å benytte Tonjes eget topp-bilde gjennom lengre tid, håper vi også å kunne nå ut til lesere som normalt ikke klikker seg inn på min blogg. Når det er sagt, er dette en bloggutgivelse som har en garantert appell hos samtlige personer over det ganske land med et viss samfunnsengasjement og interesse i å få avdekket de mislighold som foreligger.

Der normen blandt 13 åringer i Tonjes sted, gjør opprør gjennom ulike former for kriminalitet og destruktiv adferd, valgte hun tastaturet. -Og ut i fra det som hun kan dokumentere, ville jeg faktisk satt penger på at de respektive makthaverne i landsdelen nok ville foretrukket brydderiet med å taue henne inn for innbrudd, ruteknusing og en og annen nevekamp i pillerus fremfor å hanskes med en motstand av det kalibret hun har blitt..

– Desverre.. –

For Tonje Omdahl skulle faktisk ha fyllt dagene med dilemmaer av typen ‘skal jeg date Per eller Pål’ og hva hun skal ha på seg på skoleballet mens hun teller dagene som gjenstår til den etterlengtede 18 årsdagen på en latterlig forseggjort nedtellingskalender.. Men når det først ikke fikk bli slik, kommer jo vitterlig et naturtalent ut av den annen verden svært så godt med!..

I utgangspunktet, ville de færreste av  oss trodd det som avdekkes i denne bloggen, men da absolutt alt som blir fremlagt er dokumentert, blir en faktisk tvunget til å erkjenne det ufatterlige. Dette fører så absolutt ikke til at du får en trivelig leseropplevelse gjennom denne bloggen, men den er imidlertid enormt betydningsfull. For sannheten forblir den samme, -ting er som de er like fullt om en så stikker hodet aldri så langt ned i jorden for å slippe å se den/ta den inn over seg. Det eneste en kan oppnå ved å nekte å se livets motbydelige realiteter i øynene, er at den respektive galskapen får fortsette ufortrødent videre. Ønsker du i stedet å virkeliggjøre den idylliske livsløgnen, så avslør den, og med det bidra til gjennomføringen!

Jeg, og mange med meg ser virkelig frem til å følge deg videre, Tonje!
– You kick ass, and for you, not even the sky’s the limit –

 

Hva om jeg hadde sprengt naboens postkasse i dag?

I det jeg skroller meg nedover blogg.no for å få med meg dagens innlegg fra mine respektive favoritter, setter jeg kaffen rett i vrangstrupen i det jeg når Norges & verdensnytts innlegg hvor de kan fortelle at politiet i Skien rykket ut da en postkasse ble sprengt, hvorpå mistenkte er en mann sent i tenårene. For det har seg nemmelig slik at undertegnede har nøyaktig samme forseelse på samvittigheten i form av å ha besørget at naboens postkasse ble tilintetgjort så tidlig som i 12-13 årsalderen.. 

 

[foto: df-foto] Her er jeg stylet med det for øyet å fremstå på mitt mest djevelske rent utseendemessig. ‘Mini-terroristversonen’ av ‘selv’ som opererte i den respektive spregningsaksjonen, fremsto derimot som en Synnøve Solbakken -type. – En engel som i realiteten var en blendavasket smådjevel..  

 

Forskjellen på det 18-19 år gamle bøllefrøet av i dag, og det bøllefrøet jeg engang var, er at på den tiden jeg opererte, så var det ikke snakk om at politiet gadd å bry seg med den slags. For mitt og mine to medskyldiges vedkommende, var ‘å bli tatt’ ensbetydende med at det respektive terrormålet, -altså eieren av den pulveriserte postkassen, skulle knipe oss i fluktfasen, eller i værste fall, få tatt oss på fersk gjerning.. Strafferammen var anslått å dreie seg om en to-tre ukers husarrest med mulig bortfall av lørdagsgodt/ukepenger i hele eller deler av denne perioden.

Nå skal det til mitt forsvar tilføyes at formålet med aksjonen kun var å få lokket til å flakse så høyt opp og langt vekk fra boksen som mulig. Men grunnet en så alt for massiv bruk av eksplosiver, ble samtlige sider, samt bunnen kylt opp og ut i en utstrekning som overgikk all forventning. Om det gikk aldri så mye over styr, kan jeg ikke annet enn å innrømme at det var ‘over styr’ i sin absolutt festligst mulige mening.

 

[foto: df-foto]

 

Som seg hør og bør, fulgte det også for denne aksjonen uforutsette hendelser.. Men da dette var en sådan dag som er av de ytterst skjeldne, hvor absolutt alt av universal griseflaks sto en bi, kom min mor hva max kan ha dreid seg om et sekund for sent ut døren til å ta oss på fersk gjerning i det grønne metallplater blastet ut i alle retninger. Når sant skal sies, tar jeg meg den dag i dag i å undres over hvordan det kunne ha seg at hun kunne misse alt som fulgte denne ugjerningen..

Men nå ble det da en slags greie på meg også, tross alt, og det samme tror jeg i aller høyeste grad vil kunne la seg gjøre for dagens postkasseeksertør. – Jeg har til og med troen på at dette skal kunne la seg gjennomføre uten ytterligere statlig/offentlig innblanding. Det er nå en gang rimelig langt mellom å ekspedere en metallboks og Behring Breivik!..

 

Skal det være en larve-burger med bille-salat?..

Tro det eller ei, men dette scenariet kan faktisk bli en realitet fortere enn du aner.. Å innføre insekter som erstatning for kjøttvarer, er nemmelig ansett for å være redningen hva klimakrisen angår, og dagligvarekjeden Meny er etter sigende i ferd med å lansere siriss-burgere. – I tillegg til brødet bestående av samme gresshoppe-art som allerede er ute!  

 

Dette skjer kun over mitt lik! [foto: resett]

 

Her kan jeg ikke annet enn på forhånd å beklage vrangvilligheten, for et produkt som helt eller delvis er bestående av en insekts- eller krypdyrart vil aldri få passere mine lepper! Om dette aldri så mye gjør meg til en klimaværsting, miljøsvin, og det som værre er, får så bare være, for dette vil aldri skje. Jeg påtar meg faktisk flyskam før en bit sirissburger svelges av meg, – etter først å ha fått høre/føle på den spesielle knasingen som visstnok skal gjøre seg gjeldende i det gresshoppeguffen moses mellom tennene..

Videre, kan jeg også slå fast at denne vrangvilligheten like fullt vil gjøre seg gjeldende hva ethvert kryp innenfor mitt spekter av fobier angår. At jeg under normale omstendigheter anser det som barnslig, så vel som ufint å hevde ikke å like noe uten å ha smakt, har nada innvirkning på min opptreden når det kommer til insekter i kosten. I denne sammenhengen, driter jeg på godt norsk langflatt i hvorvidt min opptreden er å anse som sivilisert eller ei. Jeg spiser bare ikke gresshopper, larver, og biller!

 

Greit nok at det avbildede utysket ikke blir innført i den norske dagligvaren slik som dette, men vissheten om at noe slikt er en del av innholdet er mer enn nok for at det aldri vil passere innenfor mine lepper.   [foto: resett.no]

 

Nå skal det sies at min egen vrangvilje til tross, så har jeg enorm respekt for innføringen av insekter i verdens matvareprogram, da dette er gull verdt i hht bekjempelse av matmangel i tillegg til utkommet hva den globale oppvarmingen angår. Men samtidig kan jeg faktisk ikke annet si enn at det er en vesensforskjell på det å ha ens tilhørighet i et drabantområde til hovedstaden i kongeriket Norge, Mumbai i India eller et eller annet krigsherjet og kriserammet område av Afrika. For mens det her på berget er et bemerkelsesverdig lavt innbyggertall sett i globalt perspektiv, samt et styresett og ressursforvaltning som har vist seg i særklasse bærekraftig, er ståa en ganske annen i de nevnte områder og deres like. Her har de ikke klart å kontrollere befolkningsveksten, og/eller har endt opp i en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å produsere nok mat til alle. Urettferdig? – Ja, visst faen er det urettferdig! Men like fullt, er det i disse problemområdene det er desidert størst behov for en betydelig økt, og for ikke snakke om mer bærekraftig matproduksjon! Ikke sånn å forstå at vi tilhørende de priviligerte verdenshjørner på noen måte er fritatt for ansvar, men like fullt, er jeg politisk ukorrekt nok til å hevde at det nevnte kongeriket har skikket seg såpass gjennom historien at vi i, i det minste slik ståa er per i dag, i bunn og grunn kan spares for en sådan kostholdsendring. At det tilbys insektsbaserte matvarer også her på berget for de som måtte ønske det, er overhodet ikke meg i mot. – For all del! Men ikke at det skal prakkes på oss gjennom at disse varene blir gitt en stadig større plass blandt de tilbudene som foreligger, slik jeg er stygt redd er i ferd med å skje..

 

 

Krise! (- Eller?..)

Som så mange ganger før, har ikke jeg giddet å bry meg med den norske MGP -finalen. Når sant skal sies, husket jeg ikke engang at begivenheten skulle finne sted i dag i det jeg klikket inn på TV2s nettside, hvor ordet ‘Skandale!’ breide seg over hele siden. ‘Herregud’, tenkte jeg. ‘Hva faen har skjedd? Personskader? Dødsfall??..’  

 

[foto: nrk]  Den utropte vinneren som får representere fedrelandet i den internasjonale MGP-finalen, Ulrikke Brandstorp, gråter etter sigende kun av glede, og later ikke til å ha latt seg nevneverdig affisere av det massive hylekoret som proklamerer at seieren må annuleres.

Krigstypene i overskriften, følges så, som seg hør og bør etter en sådan overskrift, opp med et påfølgende bilde av en gråtende Ulrikke Brandstorp, men det tar ikke mer enn en brøkdel av et sekund før det slår meg at her er det noe som skurrer..

For det hikstende kvinnemennesket til tross, er det alikevel noe så alt for lystig ved dette bildet i forhold til overskriften det er satt til å illustrere. – Og jeg, som først etter å ha lest billedteksten, blir klar over at dette dreier seg om MGP, får umiddelbart den skurrende magefølelsen bekreftet gjennom de påfølgende linkene. Den første av disse, tar en til et videoklipp hvor Tone Damlis manager, David Eriksen, slutter seg til den store delen av sitt folk som nå er i harnisk. ‘Hæ!? Hva faen er dette?’ tenker jeg i det nysgjerrigheten har tatt kvelertak på det jeg måtte ha av sans og samling. ‘Har Damli vunnet, og han joiner et hylekor som jaller om juks og bedrag, eller hva?..’

Og det er først nå jeg blir på det rene med hva oppstandelsen skyldes; NRK har klart å ‘fucke’ opp avstemmingen, og har gjort ille grasalt mye værre gjennom å ‘ta skjeen i egen hånd’, og kåre en vinner uten publikumsstemmene. Til tross for at jeg selv er blandt de som ikke lar seg affisere i nevneverdig grad av at MGP -finalisten avgjøres på et noe shady vis, har jeg ingen problem med å skjønne misnøyen blandt de som lar seg engasjere av denne konkurransen. Jeg mener.. Jeg ville jo selv vært rimelig irritert dersom dette gjaldt en avstemming for noe innenfor mine interessefelt!

 

[foto: emcunited] Årets programledertrio; Kåre M. Berg, Ingrid Gjessing Linhovde & Ronny Brede Aase.

Men hvor galt, om så er, er nå dette resultatet fra mitt ståsted? Av David Eriksen var det lite å hente i hht ‘clues’, da mannen var svært så diplomatisk i sine uttalelser om de respektive låtene, bortsett fra å la det skinne igjennom at Solli-Tangen -brødrene og Rein Alexander burde vært blandt topp 4. – Og i det jeg flytter over til NRKs nettsider for å høre den respektive vinneren, har dama knapt sunget en strofe før ‘om så er’ (gal vinner) kan utelukkes; For den begynner aldeles skrekkelig! Versmelodien låter rett og slett som om artisten synger falsk! Den tar seg visstnok greit opp etterhvert, men etter å ha hørt bidragene av henholdsvis Tone Damli, Rein Alexander & brødrene Solli-Tangen, er jeg alikevel ikke i tvil om at min mening er i samsvar med hylekorets; Norge vil etter alt å dømme såvisst ikke stille med det beste bidraget i Rotterdam!.

Når det er sagt, var imidlertid den respektive låten alikevel hinsides mye bedre enn det alternativet som sto igjen før siste avgjørelse skulle tas, og en vinner kåres, for denne var regelrett skrekkelig..

 

Hvordan klarer dere det?..

For en tid tilbake, var det en eller annen ‘mamma-blogger’ som skapte litt ‘stå-hei’ ved å henvende seg til oss barnløse med et spørsmål om hvordan en kunne få fylt dagene uten barn. Mange så det litt som en fornærmelse, mens det for meg trigget frem spørsmålet; Hvordan i himmelens navn klarer dere å kombinere det å være yrkesaktiv med det å være småbarnsforeldre uten å kollapse?..  

 

 

Nå kan det godt være at jeg tilhører den lateste halvdel av befolkningen, samtidig som jeg er et B-menneske uten sidestykke. Men alikevel står det for meg som ufatterlig at det i det hele tatt er menneskelig mulig å stå opp i 6-8 tiden (eller enda tidligere) for å få en selv + grinete unger avgårde i rett tid for skole og jobb. – For ikke snakke om når en er ferdig (bokstavlig talt) etter en lang dag, skal unger hentes og middag lages, før det skal hentes og bringes til fritidsaktiviteter! Etter endt arbeidsdag, ramler jeg derimot ned i nærmeste sofa, hvor jeg blir værende som et slakt på ubestemt tid.. Det er ikke snakk om at jeg ville vært i stand til å håndtere ungemas etter jobb, – og det er heller ikke noe jeg ser for meg kunne skjedd ‘dersom jeg først hadde hatt de’. Hadde så vært tilfelle, ville jeg vært fullstendig avhengig av en au pair blottet for motforestillinger mot overtid!

– Og her må også nevnes at ‘tidligvakten’ på min resturantjobb begynner kl. 12:00! Ellers begynner jeg enten kl. 15:00 eller 16:00. Den eneste måten jeg kunne fikset en pendlertilværelse som krevde 6-toget, var at jeg snudde døgnet trill rundt; Dvs. å legge meg etter å ha kommet hjem på ettermiddagen, for så å sove det respektive antall timer, og stå opp i det det var blitt sen kveld/natt, da dette er tiden min skakkjørte biologiske urverk har fastsatt tiden for meg å være på mitt mest opplagte. Ved aldri å legge meg så jeg må opp om morgnen, er det eneste viset jeg evner å fungere i timene før normalen tilsier at det er lunsjtid.. Men selv uten mine særheter, er det utenfor min fatteevne at det lar seg gjøre å være en kjærlig og oppofrende forelder samtidig som en er i full jobb uten å kollapse som et korthus i en vestlandsstorm! – Dersom det ikke dreier seg om å være matmor/-far til firbeinte, vel og merke.. ..

 

 

Hva alle jenter gjør, men aldri innrømmer!..

Det er faktisk en god del ting nær sagt alle jenter gjør i all hemmelighet. – Så tåkelagt er disse, at vi ei heller innrømmer de for hverandre.. 

 

 

  • Etter hver eneste hårvask, å la seg sjokkere over hårtapet.
  • Å putte brukte klær tilbake i klesskapet..
  • ..Eller slenger de over en allerede overfylt stol som grunnet dette knapt har vært synlig på flere år.
  • Gå i ‘full klikk’, og river ut alt av klær i skapet i panikk over ikke å ha så mye som et plagg som kan brukes..
  • Bare å skulle rive av den bittelille hudfliken ved neglkanten, for så å ende oss med et sviende sår.
  • Sjekke ut rumpa, og gjerne prøve ut ulike ‘poses’ fra siden og bakfra for å finne ut hvem som er de mest flatterende i for-/etterkant av dusjen.
  • Å drite i å fjerne sminken etter en sen kveld fulgt av en tidlig morgen, for så å freshe opp denne for å spare tid.
  • Å sjekke ut ex’ers sosiale medier, og ikke minst finne ut mest mulig om vår eventuelle ‘erstatter’.
  • Spille fullstendig ‘in awe’ over hvor søt en baby er, mens vi egentlig syntes den er stygg som nøkken.
  • Kun benytte en-to av ens totale BH -beholdning grunnet deres overlegne flatterende effekt.
  • Fake en orgasme.
  • Nikke og smile gjenkjennende av disse punktene, – i all hemmelighet..

 

Verdens beste mamma!

Til tross for at disse ‘foreldre-dagene’ ble definert som ‘høytider/merkedager konstruert av og for handelsstanden’ hjemme hos oss, syntes det alikevel på sin plass med en aldri så liten blogg-markering i anledning morsdagen. Vi har nå engang å gjøre med verdens beste mamma her..  

 

 

Ja, de fleste som er vokst opp i ‘møblerte hjem’ vil hevde det samme; At det er nettopp deres mamma som troner på toppen av denne metaforiske mamma-statistikken. – Og i all rettferdighet, er det nok ganske så vanlig med en mor hvis morskjærlighet er utømmelig ovenfor de avkom som i hennes øyne vil forbli barna deres livet ut. -Om så dette skulle vare til godt over hundre somre, hvorpå de ‘søte små’ vil være langt over 80…

 

 

For i tillegg til alt det som kjennetegner de uttallige påstått ‘verdens beste mødre’, har nemmelig min noe de fleste mangler: Min mor har nemmelig ikke kommet med selv det minste uttrykk for skuffelse e.l over at ikke bare det ene (altså meg), men også det andre av hennes to arvinger har valgt bort det og selv få barn, og derav hennes mulighet for barnebarn. – Og den er det ikke mange som slår!

 

Et noe uklart og i overkant falmet bilde av et bilde fra en serie søskenbilder som ble tatt i anledning min brors 4 årsdag.

 

Jeg er faktisk ytterst takknemmelig for aldri å ha blitt belemret med det minste lille samvittighetsnag i anledning dette, såvel som de øvrige (i det store flertallets øyne) relativt kontroversielle livsvalgene jeg (og broder’n) har tatt. Måten vi er blitt forskånet fra mas og ‘guilt-tripper’ i anledning hva som må sies å være en annerledeshet av vårt i utgangspunktet fullblods A4 foreldrepar, er helt unikt og enda mer fantastisk. På bakgrunn av dette (i tillegg til alt det andre), mener jeg det bare er rett og rimelig at tittelen ‘verdens beste mamma går til Karin M. Henriksen.

 

utkast: heimekoslig.no

 

Gratulerer så mye med morsdagen, Mamma! <3

Dette er virkelig ikke greit!

I det jeg skrollet nedover TV2’s nettside, klikket jeg etterhvert inn på artikkelen som skulle sette kaffen rett i vrangstrupen: Det har seg nemmelig slik at mangemillionæren Peter Dawes har gått ut med hva han selv anser for å være et genialt boligalternativ for det stadig økende antallet hjemløse i London og andre storbyer; Sammenkoblede søppeldunker!.. 

 

[foto: cambridgeindependent.co.uk] Den styrtrike briten demonstrerer her hvordan en søppeldunk enkelt kan transformeres om til en ‘ett-roms’..

 

Om dette ser så aldeles for galt ut utifra disse bildene, får en virkelig øynene opp for graden av galskap vi har med å gjøre ved å se videoen (som du finner HER) mannen (selv!) la ut i forbindelse med lanseringen av ideen. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å tro det jeg så inntil jeg hadde fått ‘oppfinnelsen’ bekreftet fra et par-tre britiske aviser..

Dessuten stopper det utrolig nok ikke med demonstrasjonen ‘fra søppeldunk til overnattingsbrakke’. I det Dawes har returnert fra ‘sove-dunken’ og gjeninntatt vertikal stilling, er nemmelig turen kommet til å vise hvordan de respektive ‘leilighetsdunkene’ i en håndvending omgjøres til oppbevaringsplass for tingene deres på dagtid! Det som demonstreres her, er en fullstendig bisarr mix av barnslig kreativitet på den ene siden, og dårlig fordekt nedlatenhet på den andre jeg ikke får bestemt meg for hvorvidt jeg anser for å være tragisk og provoserende, eller hysterisk morsomt..

Men det som  i allefall er sikkert, er at en ikke har behov for å grave ytterligere i dette enn ‘what meets the eye’. Alikevel ble jeg slått av en absurd trang til å forhøre meg om hvordan den godeste mr.Dawes har tenkt seg løsningen på følgende scenarier: 1) Hvordan disse ‘beboerne’ skal kunne sikre dunken sin i forbindelse med søppeltømming m.m? 2) Hvor i granskauen folk skal gjøre av søpplet sitt i en verden hvor en betydelig andel av dunkene nå fungerer som boligsubstitutt?

At vi lever i en hakkende gal verden heves over enhver tvil når idioter av dette kalibret faktisk har klart å bli en av samfunnets vinnere, for det henger virkelig ikke på greip!..