Slik ville jeg sett ut ifølge trenden..

Reklame | Adviral

Nå later det gudsjelov til at denne trenden fra helvete som de siste årene i stadig økende grad har fått jenter/kvinner til å fikse på utseende til det absurde er på vei tilbake, men vi har enda et godt stykke igjenfør vi kan erklære utysket for passèe, for å si det slik. I den forbindelse vil jeg gjøre mitt for å få speedet opp denne prosessen, om enn aldri så lite, i form av en etter beste evne realistisk presentasjon av hvordan jeg ville sett ut i dag dersom jeg hadde fulgt de rådende trender hva ansiktet angår.. 

 

 

stock photo

 

Jeg tenkte først å benytte et bilde hvor jeg var usminket, men kom frem til at jeg heller ville ta utgangspunkt i slik jeg gjerne fremstår til daglig (på jobb o.l), hvilket innebærer en helt normal, lett dagmake-up. Årsaken er rett & slett at det ikke er noen grunn til å gå ‘all in’ for å gjøre forskjellen  så dramatisk som mulig, -fordi den er mer enn nok drastisk med det den er, uten noen som helst virkemidler!

Hva jeg har gjort, er rett & slett å benytte Photoshop til å endre utseendet mitt i hht den siste tidens trend med filling, løshår, osv tilsvarende det de mange ‘moteslavene’ har gjort i denne tiden. – Og resultatet.. – Ja, hva skal jeg si?..

 

 

Som svoren forkjemper for folks rett til full bestemmelsesrett over eget liv & kropp, vil jeg selvsagt støtte folks rettigheter også på dette punktet. Men når det er sagt, sitter jeg med en sterk fornemmelse av at folk, og da spesielt ungdom, lar tidens trend ta styringen over deres egen, subjektive formening av hva som er vakkert og hva som er mindre flatterende, for å si det slik. Ofte er det imidlertid lettere å se realiteten presentert av- oh på en tredjeperson, og dette fører oss dermed til formålet med dette innlegget..

Så.. Hva er så DIN ærlige mening i sakens anledning?

 

 

Supre Life-Hacks!

Reklame | Adviral

Som representant for den mennesketypen som bestandig er ute i siste liten, i tillegg til å være det mest ubrukelige husmoremnet som tenkes kan, for ikke å glemme rimelig lat, er jeg på en konstant jakt etter gode life-hacks; Geniale triks som vesentlig forenkler og speeder opp hverdagens ulike gjøremål..  

 

df-foto

 

 

->>  Dra en post-it lapp [med limet ned] mellom radene på tastaturet ditt for å få rensket opp for støv, smuler og annen skitt som uungåelig samler seg innimellom tastene etterhvert.

 

->> Ved mangel på vinopptrekker, bare skru en skrue ned i korken, for sp å dra den opp med spikertrekkeren på en hammer.

 

->>  Få drikkevarene kalde i turbofart ved å pakke flaskene inn i vått toalett/tlrkepapir før du putter de i fryseren i et kvarters tid.

 

->>  Søl fra rennende ispinner kan elimineres ved å dra en muffins-kopp over pinnen slik at denne fanger opp sølet før det når hendene.

 

lifehacks.org

 

 

->>  Ha avispapir i bunnen av søppeldunken for at dette suger til seg sølet i stedet for at dette skal få dannet det sedvanlige motbydelige seige laget som ellers ikke er til å unngå oppstår nedi der.

 

->>  Bruk lommelyktfunksjonen på mobilen under/gjennom ei vannflaske, da dette vil gi en lanterneeffekt med vesentlig sterkere lys med ditto større rekkevidde.

 

->> Å legge ei tresleiv tvers over en kokende kjele, forhindrer av en eller annen grunn at det vil koke over.

 

->>  Smør litt vacilin på puls-punktene før du påfører parfyme, da dette gjør at duften varer vesentlig lenger.

 

 

Onaner eller Krepér!..

50 år har gått siden de såkaldte 68’erne startet det som har vist seg å bli tabuenes endelikt. I dag er det knapt noen tabuer igjen. Vi snakker om sex like fritt som vi snakker om været, homofile/lesbiske har tilnærmet full aksept, onani har gått fra å forårsake blindhet og sinnsykdom til å bli tilnærmet livsnødvendig.. 

 

 

[foto: VG]

Utviklingen som har skjedd i løpet av disse 50 årene er jo udiskutabelt særdeles positiv, og en stadfestelse av at det meste var virkelig ikke bedre før. Hva angår hetrofil sex i sin helhet, og en stadig større del av den homofile har vi imidlertid nådd dithen hvor nok er nok. -Vi vet alt vi trenger å vite, og ‘over-sharing’ inntreffer regelmessig i samtaler. Kvantespranget hva angår følgene av å onanere/unngå å onanere er et skoleeksempel på at den økte åpenheten resulterer i at det som faktisk er realiteten bare blir stående i en forbigående periode før det går videre ut og forbi sannheten til at det nærmest blir gitt å være ødeleggende for kropp og sinn dersom en ikke gjør det/gjør det ofte nok.

 

 

Med lanseringen av p-pillen og videreføringen av ‘abortloven’ fra 1960 som fra 1/1-1976 overlot det til kvinnen å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd frem til utgangen av 12 svangerskapsuke, var ikke uønskede barnefødsler lenger noe problem.  [foto: ukjent/viralt}]

 

Sannheten, -at dette overhodet ikke er skadelig på noe vis, og faktisk har en positiv effekt på stress og derav stressrelaterte plager, har vært den samme til alle tider, og den vil heller ikke endre seg! Fakta forblir fakta uansett hvordan de etiske retningslinjer, tabuer og grenser fortoner seg i det aktuelle tidsrommet i den og den kulturen og aldersgruppen. Problemet er at vi er i full gang med å gå over til den andre ytterligheten i denne lovprisningen av onanien. Vi har allerede kommet dithen at folk vekselsvis ikke blir trodd eller at det er noe ‘galt’ med de dersom de ikke onanerer, og da er vi jo snart like langt ute på villspor igjen; Det er da vitterligen heller ikke slik at en ‘dævver’ av onani/orgasmemangel heller!..

Videre ser en utviklingen av en kultur, og da spesielt blandt de unge, hvor sex og følelser er i ferd med å rives fra hverandre som om de utgjorde hver sin side av et papirark. Her var utvilsomt en sprekk i glasset udelt positivt for å fjerne oss fra den moralske tvangstrøyen med jomfruelighet til ekteskapet, og den slags. Seriemonogami er så absolutt ikke å forrakte, da dette forhindrer at en blir tvunget til å bli værende i forhold som ikke fungerer, eller at en går til alters uten å kjenne hverandre på det intime plan i det hele tatt. Det er først når folk generelt og ungdom spesielt blir gitt den oppfatningen at grenser for hva som føles komfortabelt skal feies til side. -Verdien blir bestående i det å få prøve alt; Det er blitt et ‘try-seksuelt’ sex-press! Det er nemmelig en vesensforskjell på det udelt positive i å ha friheten til å prøve og kjøre på etter eget forgodtbefinnende uten nedlatenhet & stigmatisering, og det å føle et press på at dette er noe en bør/må gjøre. Da får vi atter igjen et unaturlig forhold til sex, bare på den andre ytterkanten.

foto: df-foto 

 

Hva jeg mener helt konkret, er at det allerede er i ferd med å utvikle seg en norm på at en er ei ‘snerpete og innskrumpet kjærringspetakkel’, eventuelt dødskjedelig ‘goodie-two-shoes’ som ikke har ‘levd’ uten å ha hevet seg rundt på både trekanter & fler-kanter, dratt i vei med en ‘Nordtug’ som overhodet ikke er relatert til kappløp på snødekke, høstet erfaring med homofil/lesbisk sex som hetro & hetrofil sex som homo, for ikke snakke om de nevnte kanter med ymse kjønnsinndelinger. Endeløse erfaringsutvekslinger m.h.t steder, situasjoner & stillinger gjør at de av oss med en noe begrenset fantasi i kombinasjon med en gitt dose bluferdighet det har vist seg vrient å bli kvitt har marginalt å bidra med. Hjelpemidler & ‘leketøy’ får et stadig villere design, og nyheter enhver med respekt for seg selv forsøke for så å elske popper opp som paddehatter.. Med en gang noe blir stemplet ‘unormalt’ i negativ betydning, bør en reagere, for da er det mest sannsynlig en uheldig utvikling på gang.

 

 

Jeg må innrømme at jeg syntes det meste av sexleketøy ser ut som regelrette torturgjenstander jeg ikke ville turt prøve om livet mitt sto på spill..   [foto: kondomeriet]

 

 

Sannheten er jo at vi alle har ulike behov, preferanser og grenser, og at det dermed er langt ut til de ytterkantene hvor vi kan begynne å snakke om avvikere. Det er jo her vi bør holde oss, og ikke konstruere avvik der det ikke finnes. Betegnelsen ‘avvik’ burde forbeholdes uakseptabel/ulovelig seksuell adferd, mens andre variabler burde plasseres i kategorien ‘individuelle forskjeller der de hører hjemme.

___________________________________________________________________________________________________

 

 

– The perfect tan in 2 minutes! Share the code BRONZED15 that gives your followers a 15% discount and earn 15-20% per sale. ✔︎ A natural result without stains. ✔︎ Caring for the skin Does not clog pores. ✔︎ Easy application and beautiful scent without bad odor.

Det tabubelagte ønsket om en fortsatt enerådende nordisk kultur

Reklame | Adviral

I følge den politisk korrekte kutyme det siste tiåret, skal Norge være et flerkulturelt land. Våger en ymte frempå med noe annet, følger beskyldninger om rasisme umiddelbart..

 

 

 

Men er det virkelig så galt å ønske at Norge skal beholde sin norske kultur? -At det skal forbli norsk?..

Ikke sånn å forstå at vi ikke skal ta i mot, og hjelpe de som trenger det så langt det lar seg gjøre. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Ei heller at de som kommer ikke skal få den samme frihet til å være seg selv, utøve sin religion og fremme sine verdier som resten av oss. Videre er det en selvfølge at alle skal behandles likt uansett etnisk opphav. Det det er snakk om, er imidlertid om deres kultur skal innlemmes i den offisielle norske. Skal f.eks moskeer og muslimske helligdager likestilles med vår kristne kulturarv?..

 

 

It doesn’t matter if you’re black or white.. 

 

 

Nå skal det sies at jeg ville foretrukket at all religionsutøvelse ble undratt fra staten, og derav måtte finansieres med egne midler. Men deres kulturelle ‘etterlatenskaper’, som helger & helligdager er jo noe ganske annet. -Jul feires like fullt om vår herre og hans sønn ikke ofres en tanke, for å si det slik, nettopp fordi denne høytiden er blitt en sentral del av den norske kulturarven. Mennesker med en annen kulturarv skal selvsagt få markere de også, men i mine øyne er det dog ikke rom for å bevilges ferier og fridager i så henseende. Ei heller er jeg interessert i å måtte leve med bønnerop flere ganger om dagen. Videre skal vi i mine øyne få beholde våre matvaner. Når det f.eks ikke serveres mat inneholdende svinekjøtt på skoler som Stovner videregående, hvor det er en høy prosent elever med muslimsk bakgrunn,,blir jeg faktisk provosert. All respekt for ikke å spise dette, men dette får de rett & slett ta ansvar for selv. Her i norge er det tradisjon å spise svin, ergo skal baguetter med ost og skinke tilbys ved norske skoler.

 

 


Jeg er stolt av min norske kulturarv, hvilket også inkluderer det og raust dele av våre goder. [foto: norges turistforening]

 

 

Videre syntes jeg virkelig ikke norske jenter skal behøve å bli sett ned på, eller langt værre, å risikere voldtekt fordi vi går i korte skjørt. Å komme fra en annen kultur er overhodet ingen formildende omstendighet i så måte, da jeg anser det som de nyankomnes ansvar å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om kulturen og levesettet på stedet, og derav ta i mot den hjelpen som tilbys i hht intergrering. Dersom dette levesettet ansees forkastelig, ja, da får de rett og slett bare dra herifra. Vi skal ikke behøve å finne ut etnisitet, og rette oss etter disse når vi hilser på folk. Er håndtrykk å anse som pornografisk, eller det å tiltale en av motsatt kjønn for den saks skyld, -take it or leave it! Slik gjør vi det her, og da har de som kommer bare å infinne seg med dette om de ønsker å bli boende. -Enkelt og greit. Jeg forlanger full respekt i eget land, slik jeg respekterer andre.

Om folk anser det for å være rasisme, får det være opp til de. Jeg nekter å la meg styre, og ikke minst kneble av redsel for negativt ladede merkelapper. Hva som måtte følge av slikt, er noe jeg fint kan leve med, da det både er særs viktig for meg personlig å kunne gi uttrykk for mitt syn, i tillegg til at det er av avgjørende betydning for ytringsfriheten som sådan at folk ikke kvier seg for å ytre sine standpunkt.

 

 

7 Mennesketyper som booster livet ditt

Reklame | Adviral

For noen dager siden, tok jeg for meg personlighetstyper en ikke er tjent med å ha i livet, så da tenkte jeg å følge opp dette med å gjøre oppmerksom på hvilke personligheter som beriker ens liv. 

 

df-foto

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

 

Mullah [fucking] Krekar

Reklame | Adviral

Mullah Krekar er sannsynligvis landets mest forhatte innbygger vedsiden av mannen bak 22 juli-massakeren, Anders B. Breivik. En samlet nasjon vil ha ham sendt ut av landet, hvilket jeg ikke kan forstå annet enn skal være fullt mulig juridisk sett. Hva våre folkevalgte angår, later det derimot til å være en tverrpolitisk enighet om å beholde utysket i landet. – Forstå det den som kan..  

 

df-foto

 

Mullah Krekar klarte å sno seg inn i ferdrelandet som kvoteflyktning en gang tidlig på 90 -tallet, for deretter å få karret til seg rettighetene til en norsk statsborger ved at hans kone og barn får innvilget norsk pass. Jeg har faktisk såpass peiling på juss at jeg vet hvilke hindringer statsborgerskapet innebærer i hht å få ham utsendt. Videre har jeg like fullt forståelse for det juridisk umulige i å utlevere ham til nasjoner hvor han risikerer dødsstraff.

Men.. – Og det er faktisk ikke bare et ‘men’ her..

Vel.. La oss begynne med en kjapp gjennomgang av mannens historie her i landet:

For det første, fikk Krekar som nevnt innvilget sitt opphold her på berget som kvoteflyktning, og mens familien bosatte seg permanent, for så å ende opp som norske statsborgre, lever husets herre en ‘long distance’ pendlertilværelse mellom kongeriket og gamlelandet. Her hadde han en sentral rolle i oppbygningen av fundamentalistiske terrorgrupper/celler, som på begynnelsen av 2000 -tallet slår seg sammen til den organisasjonen Krekar så er blitt kjent for å fronte; Ansar al-Islam.  Ansar al-Islam er vel kjent for sine tette bånd til al Qaida, og Krekar har vært oppført på FN’s liste over nevnte organiserte terroristgruppering siden 2006.  Organisasjonens hovedfunksjon var å være bindeledd mellom al Qaida og Saddam Hussein.

I denne perioden, gjør disse organisasjonene, med Krekar i en sentral rolle, seg skyldig i en massakre mot de Kurdiske selvstyremyndighetene i nord-Irak, og det er her vi støter på problemet med å sende ham tilbake ‘dit han kom fra’.  Greia er imidlertid at Krekar fikk sitt opphold innvilget som kvoteflyktning i 1991, og har dermed brutt vilkårene som hefter ved nettopp dette gjennom å returnere til hjemlandet i etterkant!

 

VG

 

Av mullaens ‘merrittliste’ på hjemmefronten, kan nevnes at han i løpet av to(!) skarve marsdager i 2012 rakk å bli dømt til 5 års fengsel for draps- og terrortrusler, før han dagen etter(!) blir huket inn av Politiets sikkerhetstjeneste [PST].  Tre år etter, blir han atter pågrepet og siktet, denne gangen for oppfordring til straffbar handling, hvilke ble fremsatt i selveste Dagsrevyen.  – Og herfra har det bare ballet på seg med en endeløs rekke av brudd på straffe/terrorlover og rettssaker om utkastelse og utleveringer, uten at noe av betydning har skjedd uten at vi står på stedet hvil, for å si det slik..

Selv hadde jeg faktisk et lønnerlig håp om endelig å bli kvitt mannen da den nåværende regjeringen tok over for den rød-grønne 1 2014, men den gang ei..  Nå skal det sies at regjeringen med Sylvi Listhaug i spissen, i mine øyne har gjort mye bra i hht å holde innvandringen nede, men her kommer vi til det punktet hvor det ‘strander’ fullstendig for mitt vedkommende.. – For mens vi fremdeles er belemret med dette utysket av en terrorist som i tillegg til beviselig, og med vitende & vilje å ha brutt med vilkårene for oppholdstilatelsen, ble det ikke nølt et sekund med å regelrett feie det norske statsborgerskapet til Mahad Mahamud, som ikke har vært annet enn en ressurs for landet siden han kom hit som statsløs fra Syria. For denne velintegrerte praktborgeren samt hele hans familie, ble imidlertid alt juridisk knyttet til dette med statsborgerskap feid tilside under påskudd av løgnaktige opplysninger uten noen som helst form for lov, dom eller hva det ellers måtte være. [Her vil jeg benytte anledningen til å gi kred til medblogger Sofie-Elise Isaksen for hennes engasjement for å få saken frem i lyset].

For meg, fremstår det fullstendig ubegripelig at det til dags dato ikke har latt seg gjøre å bli kvitt en verdenskjent terrorist, som ikke er innvilget statsborgerskap, knyttet til organisasjonen som sto bak 11 september -massakren i USA, og derav er en trussel mot rikets sikkerhet, mens  statsborgerskapet til en mønsterborger er blitt fjernet med et pennestrøk! Og på toppen av det hele har terroristen som sagt også systematisk brutt vilkårene for sitt opphold, -med forsett!..

 

 

Og det værste av alt, er jo at galskapen på langt nær stopper her!  For mens jeg forstår den juridiske begrunnelsen for at den norske stat i sin tid ikke kunne utlevere mullaen til USA grunnet landets praktisering av dødsstraff, fremstår det komplett ubegripelig at vi ikke kunne anse oss rause nok til å innfri italienernes ønske om å få faenskapen tilsendt i 2015! Så vidt jeg vet, er risikoen for dødsstraff i Italia nemmelig ikke større enn den er er, hvilket vil si ikke-eksisterende. Hva er da problemet!? Hvorfor i himmelens navn kan vi ikke sende Mullah Krekar til Italia etter brudd på vilkår for opphold, trussel mot rikets sikkerhet, bøttevis av domsavsigelser på at han skal landsforvises, og ingen risiko for dødsstraff eller annen fare for sikkerheten enn den han løper hvor enn han måtte bevege seg!? Det er rett & slett mer enn jeg er i stand til å begripe..

 

 

 

Blogg.no før vs. nå

Reklame | Adviral

Jeg vil tro de fleste av dere har fått med dere at blogg.no [til manges irritasjon] byttet plattform på slutten av fjordåret. Etter et par måneders tilvenning, syntes tiden moden for å gi et objektivt resonomé av de forbedringer vs. savn som har kommet som følge av dette.

 

df-foto

 

 

Færre blogger:

Blogg.no besluttet å korte ned på antall blogger som fikk fortsette under portalen i kjølvannet av plattformbyttet. Dette ble/blir gjennomført gjennom en utsiling i forbindelse med selve overflyttingen, såvel som at det nå kreves en søknad for å få starte opp under portalen.  

Fordeler:  Dette innebærer jo et langt færre antall blogger under portalen, hvilket igjen fører til en betydelig forbedring i forsidepublisering av nye innlegg.  Videre har nedskjæringen ført til en forenkling i hht det å finne frem til de blogger en søker ved at gamle, ‘døde’ blogger nå er blitt/blir ‘dumpet. Sist, men ikke minst, er det jo heller ikke til å stikke under en stol at denne segregeringen fører med seg en kvalitetssikring av de som er igjen. I tillegg til det selvsagte mht hva som er verdt å lese, ville jeg løyet om det ikke også lå en boost av eget ego å ruget i denne forbindelse (så tusen takk for tilliten, blogg.no).

Ulemper:  Med det ekstremt høye antallet som figurerte under portalen, følger det nærmest som en selvfølge at det blir gjort feilvurderinger og beslutninger en ikke er enig i. Selv har jeg iallefall kommet over flere utelatelser jeg overhodet ikke kan forstå meg på/si meg enig i.

 

df-foto

 

 

Tilknyttet Google analytics:

Hadde noen sagt til meg at jeg ville ansett dette punktet som et gode for så kort tid siden som ved årsskiftet, er sjangsen for at jeg ville trodd vedkommende bort i mot likestilt med den en snøball ville hatt i helvete, men så feil kan en altså ta..  For dere som ikke tilhører denne bloggverdnen, er vår nye plattform, WordPress, er knyttet opp til Google Analytics gjennom en plug-in. Det tok meg [og etter hva jeg har forstått en rekke andre] en god evighet på grensen til varig sinnsykdom før jeg endelig fikk alt tilhørende denne opp å gå, hvorav det som virkelig gikk meg på nervene var styret det innebar å få de nye innleggene registrert av portalen, og dermed annonsert på forsiden. Men nå som det faktisk er oppe og går, har jeg innsett hvilke fordeler som ligger i denne plug-in’en, både i hht hvordan den presenteres i søkemotoren, samt den detaljerte besøksstatistikken, m.m.

 

 

 

Kommentarer & følgere:

Den kanskje aller mest merkbare endring og desidert største savn som følge av plattformbyttet, vil jeg si er hvordan den tidligere plattformen, Bloggsoft, la opp til en tilknyttning/bånding oss bloggere i mellom som en ikke finner hos WordPress. Tidligere utgjorde fulgte blogger og deres utgivelser en vesentlig del av menyfunksjonen, i tillegg til at alle besvarelser til kommentarer lagt igjen på andre blogger ble annonsert.  For min del, var det desverre aldri i mine tankere at disse faktorene ikke fulgte den nye plattformen, med den følge at jeg ikke fikk notert meg adressene til de jeg fulgte. De aller fleste har jeg jo klart å spore opp, men problemet er de som har en vesensforskjell i brukernavn vs. bloggnavn. Her sliter jeg litt, for å si det mildt! Videre må jeg også si jeg savner det å få disse heads up for besvarelser på de samtaler jeg har begitt meg inn på hos andre.

Men alt i alt, kan jeg ikke si annet enn at jeg etter en viss tilvenningsperiode har begynt å trives vel så bra her hos blogg.no, ‘new edition’.

 

8 mennesketyper du IKKE vil ha i livet ditt!

Reklame | Adviral

Ingen er perfekt, og det er helt OK. Men det er enkelte mennesketyper som rett & slett vil forsure livet ditt og dermed bør kutte ut asap.. 

 

df-foto

 
⊗  ‘Sladrekjærringa’ (som like gjerne kan være en gutt/mann): Du kan være 100% sikker på at den som hele tiden skal snakke [negativt] om andre som ikke er tilstede, vil snakke om deg på samme vis med en gang du snur ryggen til.

⊗  Snylteren:  Den som til stadighet låner småbeløp som sef aldri betales tilbake, som på finurlig vis klarer å sno seg unna taxi-regningen hver bidige gang dere er ute på byen, osv.

⊗  Låneren’ [Beslektet med snylteren]: Den som tilstadighet raider leiligheten din for ting å låne, men aldri leverer tilbake, – det være seg klær, bøker, bruksgjenstander, osv, osv.

⊗  Den nedsettende:  Den som alltid syntes å ha en negativ kommentar på lur [gjerne for å føle seg bedre selv], det være seg om ditt utseende, klær, eller hva det måtte være.

 

df-foto

 

⊗  Latterliggjøreren [beslektet med den nedsettende]:  Den som hele tiden syntes å skulle slå vitser på din bekostning, og latterliggjøre deg i sosiale sammenhenger.

⊗  Lystløgneren:  Den som du til stadighet tar i å skryte på seg ting som ikke er sant, eller pynte kraftig på sannheten slik at du aldri kan føle deg sikker på at det han/hun sier er sant.

⊗  Den negative:  Den som aldri syntes å kunne se noe positivt og gledelig i noe som helst, men istedet kjører på med et konstant gnål om hvor syke, svake og dårlig stelt de er, og hvordan samfunnet og alle andre er skyld i det hele.

⊗  Narcissisten:  Den som aldri viser interesse for noe eller noen andre enn de selv. Alt de kan snakke om, er deres liv, problemer, gleder og sorger, noe de også  demonstrerer i praksis ved aldri å stille opp for andre, men forlange fult oppmøte når det gjelder dem selv.

 

Fuck perfeksjonismen!

Reklame | Adviral

Vi er deprimerte som aldri før, og nærmest alle som en ønsker et langt mindre overfladisk samfunn. Samtidig yter vi betydelige bidrag til å fremme det motsatte; At kun det beste og dyreste er bra nok i ens presentasjon av det perfekte livet.. 

 

heggen foto

 

Er det virkelig slik at en blogg knapt er verdt sine opptatte KB på nettet dersom bildene tas med mobil og ikke det nyeste speilrefleks-og-bla-bla-bla-kamera? For ikke snakke om; Hvor stor er egentlig forskjellen?.. Jeg må iallefall bare tilstå at jeg ved gjentatte anledninger har vært innom blogger hvor jeg ikke hadde hatt den ringeste anelse om at noe var annerledes dersom ikke bloggeren hadde beklaget på det indeligste at bildene som følger det respektive innlegget ‘kun’ er mobilbilder med ditto kvalitet..

Videre er den sosiale mediakontoen som ikke presenterer et glansbilde av et liv knapt å finne. Her, må vite, nyter vi det perfekte forholdet med de perfekte barna i det perfekte hjemmet, kun avbrutt av regelmessige avbrudd hvor det er de perfekte ferier som nytes. Alikevel skiller vi oss og bryter ut av forhold nå som før, -så kanskje det ikke var så himla perfekt alikevel, da!?.. Men selv i disse de vanskeligste av livets perioder, fortsetter vi i samme, perfekte stil med å vise frem bilder av vår perfekte nyinnflyttede leilighet!

 

df-foto

 

Ville det ikke vært mye bedre om vi lot være å dyrke denne perfeksjonen vi er så skjønt enige om at vi ikke trives med, da den fører med seg et press ingen av oss vil ha?

Det er faktisk VI som skaper det samfunnet vi lever i: Det er vi som lar oss friste til kjøp av modeller som fremmer usunne ideal, likesom det er vi som skaper det kjøpepresset som er nær ved å ta knekken på oss ved hele tiden å skulle overgå naboen! La oss heller slappe av, og fire kravene ned til et sannferdig nivå, så skal du se at alt blir så meget bedre..

 

¤ BOK-TIPSET! ¤

Reklame | Adviral

Denne tredje utgaven av ‘Bok-tipset’, dedikeres til Paul Hoffmans tredelte historie om den i mine øyne mest facinerende karakter noensinne; Trilogien om ‘Thomas Cale; The left hand of God’. 

 

df-foto

 

Paradoksalt nok, er dette en leseropplevelse jeg aldri ville ha fått med meg dersom jeg hadde tatt for meg omtalen på baksiden slik jeg pleier.  Dette var nemmelig ei bok jeg mer eller mindre bare fikk røsket med meg fra en bensinstasjon før denne stengte, og som derav ble slengt opp på toppen av bokhyllen som et bomkjøp i det jeg kom hjem og fikk sett nærmere på den.  En type ridder/krigsbok fra en fjern tid, er vel i utgangspunktet så fjernt fra mine preferanser som det får blitt, og den hadde nok også blitt levert ulest til Gjenbruk dersom jeg tilfeldigvis ikke hadde gått tom for lesestoff på et tidspunkt det ikke lot seg gjøre å skaffe nytt, for å si det slik..

Men ‘i nøden spiser fanden fluer’, sies det jo, så jeg fisket derav dette bomkjøpet ned fra nevnte plass, -for så å være fullstendig hektet i løpet av noen få setninger. Jeg ble umiddelbart dratt inn i dette mildt sagt særegne og ytterst kompliserte sinnet til bokens hovedperson, Thomas Cale.

 

 

Thomas Cale er en 15 åring som har vokst opp under ubeskrivelig bestialske forhold som foreldreløs på et klosterdrevet guttehjem. Dette dreier seg ikke bare om et barnehjem med tyrannisk disiplin, må vite, for disse her trenes opp til å bli følelsesløse super-krigere, hvorav kun de aller sterkeste overlever. Guttene blir daglig utsatt for den groveste tortur som tenkes kan, men det er en av guttene som både provoserer såvel som skremmer og facinerer både sine tyranner av noen trenere, befrierne, såvel som sine medelever ved ikke å la seg affisere av noe av det som gjøres mot ham. Han er et vidunderbarn innen drap og krigføring, og nyter derav den ytterst tvilsome æren av å trenes av den ledende befrieren på området, Bosco.

Dette klostret, eller sanktuariet som det kalles, er å betrakte som rømningssikkert, i den betydning at ingen tidligere har lykkes i å komme seg derifra. Dvs inntil den dagen kommer da Cale kommer til å se noe så fryktingytende at han handler på instinkt/impuls uten tanke på den gruoppvekkende død som venter en ‘akolytt’ som dreper en befrier..  Thomas Cale blir, i følge med vennene ‘Vage Henry’ & ‘Kleist’ dermed nødt til å ta sjangsen på det ingen har klart før de; Å rømme fra Sanktuariet..

 

 

Dette er opptakten til historien om en karakter som for meg vil bli sittende i selveste beinmargen til evig tid. De rammer jeg hadde på godt og ondt, ble sprengt i fillebiter i løpet av denne serien, da en blir dratt inn i settinger hvor en ikke bare har forståelse for, men også heier frem handlinger som tidligere var hinsides aksept. Befrier Boscos forskrudde ‘kjærlighet’ for Cale består i en overbevisning om at han er personifiseringen av Guds vrede, sendt til jorden for å utrydde menneskeheten. Spørsmålet det hele koker ned til, blir dermed hvorvidt Cale vil ende opp med å innfri Boscos mål for ham, eller om det lille han får oppleve av menneskelig kjærlighet og varme er nok til at han velger motsatt vei..

 

pickclick.co.uk

 

Selv om tidsepoken for handlingen i utgangspunktet er fjern, er den alikevel spot-on når det kommer til dette med religion som maktmiddel og krigshisser.   Dessuten har en både de mellommenneskelige, moralske og følelsesmessige aspektene som er så dagsaktuelle som de kan få blitt.

Trilogien består av (original tittel/norsk):
– The left hand of God,
– The four last things/De fire siste ting,
– The beating of his wings/Dødens engel