Av det jeg kan huske, har jeg ikke møtt Gjert Ingebrigtsen i mitt liv, og derav heller ikke kommet på kant med ham.
Samtidig skal det sies at historien var en mix av reelle opplevelser, da jeg ER kvalifisert treningsleder, dog kun med A-kurs, jeg HAR vært trener for mellom/langdistanse G14-16 i Fredrikstad idrettsforening en gang i tiden (før jeg måtte flytte pga jobben), og sist, men så avgjort ikke minst, er den angivelige irettesettelsen av den iltre trener-pappa’en tatt fra det virkelige liv. – Det hele fant imidlertid sted på en sydenferie hvor det rundt 20 år gamle ‘selv’ med utseendet til en 16-17 åring, fikk nok av den konstante kjeftingen, klagingen og negativiteten fra et reisefølge bestående av godt voksne mennesker.
Et artig minne, men har altså niks, nada og ingen verdens ting å gjøre med Gjert Ingebrigtsen.
Herregud, dette så jeg virkelig ikke komme! Jeg er blitt innkalt som vitne av aktoratet i den mye omtalte straffesaken mot den kjente friidrettstreneren, Gjert Ingebrigtsen!!
Årsaken er at jeg var vitne til et temperamentsutbrudd fra den doble verdensmester- og olympiske mester, Jakob Ingebrigtsen på et trenerkurs/seminar på slutten av 90 -tallet, da jeg hadde takket ‘ja’ til en trenerjobb for mellomdistanse gutter 14 i Fredrikstad idrettsforening, mens Gjert så smått hadde begynt å trene den eldste av løperbrødrene, Henrik, sammen med eldstemann i søskenflokken, Kristoffer Ingebrigtsen.
Jeg ville ha løyet grovt om jeg så mye som hadde antydet noe annet enn at jeg er mer ‘shaky’ enn jeg kan huske å ha vært i mitt liv her jeg sitter. Videre er følelsen av å ha blitt kastet inn i en fullstendig surrealistisk virkelighet temmelig remtredende, da jeg faktisk ikke har vært klar over at den her fyren som blåste seg opp på det kurset var identisk med den kjente treneren. Samtidig satt koblingen i hjernen med en gang vedkommende på telefonen fortalte grunnlaget for at de altså ønsket min vitneforklaring. For om jeg ikke hadde fått med meg at den respektive rabiaten var identisk med pappa Ingebrigtsen, husker jeg vitterlig adferden hans som om det var i går..
De kursene det her er snakk om, er rett og slett det som gir en en offentlig godkjent treningslederutdannelse her i landet. Først har man et A-kurs, hvis bestått eksamen etter endt kurs innebærer at en kan titluere seg trener på grunnivå. Dette fullførte jeg på videregående, så da denne trenerjobben ble fremlagt, ble B-kurset, hvilke peiler seg inn på de spesifikke idretter, i sin helhet betalt av klubben.
Den Gjert Ingebrigtsen jeg husker, var en mørkhåret fyr som så ganske annerledes ut enn dagens utgave. (foto: Lise Åserud / NTB)
På dette kurset, som ble avholdt i NFIFs hovedkontor, hadde deltakere fra hele landet. Jeg er jo heldig i slike settinger da jeg ikke har noe problem med å snakke med fremmede, og satte dermed i gang med å stifte nye bekjentskaper fra første samling. Men det var én sånn der brautende fyr jeg rett og slett ikke gadd å befatte meg med, hvilket altså har vist seg å være Gjert Ingebrigtsen. Nå kan en jo imidlertid ikke like alle, så en sameksistens gikk jo dermed helt greit, -inntil den tredje eller fjerde kurshelgen. Da hadde vi nemlig ikke før fått satt oss ned før Ingebrigtsen tok til å hisse seg opp over overnattingsopplegget som var arrangert for ham. De som kom langveis fra, skulle i utgangspunktet innlosjeres på et sånn typ bed & breakfast -greie. Men i forkant av denne helgen, hadde de hatt en vannlekasje eller ett eller annet i den duren, slik at de istedet fikk booket hotellrom på Grang. Selv var jeg jo dritmisunnerlig, for her snakker vi jo hotell med stor H, men den godeste herr Ingebrigtsen så altså annerledes på det, og tok til å brøle til arrangørene at dette var faen ikke hva han hadde signet opp for!! Han legger så ut om hvor uegnet løsningen var når han hadde med både kone og x-antall unger. Merkelapper og fornærmelser som idioter, vestkantfitter, og i det hele tatt satt løst. – Inntil det på en måte føles som om jeg går litt sånn ut av meg selv, for så å bli hjelpeløst vitne til at nebbet åpner seg for å slippe ut hva som trygt må kunne sies å være en tirade..
Da jeg til slutt hadde sagt mitt, og jeg kommer til meg selv igjen, er det helt tyst i rommet. Det er som om scenen har frosset fast i tiden, der det eneste tegn til liv var lettelse og anerkjennelse i blikkene til de to kursarrangørene, for så at den første begynte å klappe..
Applausen sprer seg så utover, arrangørene takket, og folk liksom strømmet på for å uttrykke hvor sinnsykt det var å se lille meg sette på plass dette mannfolket. – Et mannfolk som vitterlig ikke delte denne oppfatningen, da han visstnok skal ha vest at jeg var en jævla drittunge som skulle hatt juling.
Det blir i det hele tatt skikkelig ståhei rundt dette her, og de mannlige kursdeltakerne følger meg rundt resten av tiden som en flokk body-guards. Allikevel hadde jeg jo aldri kunnet forestille meg at det fremdeles var folk som husket denne bruduljen! Men her er vi altså.. Jeg skal riktignok ikke møte fysisk i retten, da jeg er er et såkalt telefonvitne. Men allikevel, altså..
Når jeg tenker tilbake på da jeg som barn så den legendariske filmen ‘Back to the future’ (Tilbake til fremtiden) for første gang rundt midten av 80 -tallet, var det jo i den retning vi så utkommet av her som ble antatt å være den retning den teknologiske utviklingen ville gå; At utviklingen først og fremst ville rette seg inn mot romfart- i tillegg til raskere- og mer effektiv fysisk forflytning. Når den istedet skulle gå på at vi i stedet for fysisk forflytning fra A til B går i still motsatt retning, -at vi ikke skal måtte forflytte oss i det hele tatt, men snarere leve store deler av livet igjennom en skjerm, hadde ingen kunnet se for seg..
På 80 -tallet, regnet vi med at det ville gå charterturer til månen i 2020.
Men hva om vi hadde tatt den retningen som vi nærmest tok for gitt den gabgen, med det utkommet at alt som i dag går på hjul ville vært drevet av en liten flymotor på den ene siden, mens internettet var praktisk talt ikke-eksisterende på den andre.. Da ville det unektelig vært en god del ord og begrep som hadde hatt en helt annen betydning!
Her følger en samling vanlige ord og begrep som jeg ser for meg ville hatt en helt annen betydning hvis ikke utviklingen hadde tatt en 180º i det vi nærmet oss 2000 -tallet..
DVD → Det var det!
E-post → Lavest prioriterte post, og derav såpass mye tregere enn både A og B -post.
Fildeling → Bifil.
Back-up → Ligge på magen.
Modem → Motsatte av ødem.
Hjemmeside → Husvegg.
SMS → Periode som følger et par stadier etter PMS.
Flatskjerm → Utkommet av å ha sittet på caps’en.
Hacking → Gjestemottak.
Android → Kveleslange med tilhørighet i samme slekt som anakonda.
Microsoft → Tøymykner i konsentrert utgave.
USB → Landet etter USA.
Apple → Kun den gode, gamle frukten.
Memes → Miming.
“Ætt”, altså @ → Slekt/avstamming.
Web → Spindelvev.
Social media → Magasiner, aviser og TV-sendinger hvis tema dreier seg om reiseliv og utelivstilbud.
Noen som kommer på noen flere sånn på stående fot??
Det er jo ingen hemmelighet at jeg er ihuget motstander av den aldersfikseringen som råder i samfunnet per i dag. – Dette irriterer meg faktisk så til de grader at jeg ikke har oppgitt alderen min frivillig på det jeg kan huske, da jeg ønsker at folk i størst mulig grad skal danne seg et inntrykk av meg som person uten at dette farges av det tallet som står i passet.
Etterhvert blir det jo litt ensformig bare å lyve hver gang spørsmålet ble bragt på bane, hvilket har resultert i at jeg med tiden har utarbeidet en liten samling svaralternativer til dette helvetes spørsmålet..
At verden er best tjent med at jeg har valgt å avstå fra å formere meg, fremkommer vel mer enn tydelig ved at de eneste barnevideoene jeg lar meg sjarmere av, er der de banner så det smeller..
Jeg tenker vel at grunnen til at jeg har unsluppet det maset/presset om å få unger som andre barnløse opplever rett og slett kan være at omgivelsene, mer eller mindre bevisst, aner at utkommet av den reproduksjonen ville blitt en som ble drillet i korrekt bannskap under en slik oppdragerfilosofi..
Jeg ser for meg utkommet bli temmelig spot on hun her, -hvis ‘rant’ er like hysterisk etter utallige visninger som det var ved første visning.
Av en eller annen (iallefall for meg) ubegripelig grunn, diktes det over en lav sko her på blogg.no om dagen. For å unngå å havne helt i bakleksa her, er det m.a.o ikke annen råd enn å hive seg på trenden for å holde meg up to speed!
Nå er det imidlertid ikke hvilke som helst dikt som tar form over tastaturene over det ganske land, men regelrette krigsdikt! Bloggerkrigene har altså tatt til seg et nytt våpen i denne poesien. Nå er imidlertid ikke jeg blant de stridende, men det tenker jeg å bruke til min fordel, i det jeg dermed står fritt til å lage krigspoesi som skyter i alle retninger. Å si at dette lover godt, har jeg iallefall selvinnsikt nok til å innse at det overhodet IKKE gjør.. Her er det m.a.o bare å stålsette seg for et makkverk av episke proposjoner, da jeg faktisk har gått hen og dratt galskapen enda et hakk lenger; Til sang!..
Vel vitende om hvor latterlig- for ikke snakke om borderline mentalt tilbakestående jeg vil fremstå ved å innrømme det, har jeg faktisk kviet meg skikkelig for å skrive dette innlegget, da denne publiseringen på ett eller annet forskrudd vis gjør det endelig..
Det har seg nemlig så at Bunny-Blue ikke lenger er i blant oss. Fredag kveld, mens jeg var på jobb, ble den lille blå nemlig bokstavelig talt kastet til ulven av hva som må sies å være det reneste tøydyrfientlige mannfolket, med det uungåelige utkommet at det endte i det reneste bomullsbad..
Det verste er at da jeg omsider lot merke til at den lille blå ikke lenger satt på sin vante plass, var det allerede gått flere dager. Følgelig får jeg riktignok en mer eller umiddelbar tilståelse av hovedmistenkte, men dog med et totalt fravær av uttrykt skyldsfølelse over det han hadde gjort. I følge avhørsforklaringen insisterte han nemlig på at så visst ikke kunne vite at akkurat denne leksaken ikke var plassert der på vent, som siste del av et lager, for å bli overlevert Lea.. *ehh* -ulven etterhvert som de allerede overleverte plushlekene ble massakrert..
Den uttrykte kynismen sjokkerte meg helt inn i beinmargen, for hvordan kan det ha seg at et menneske er så til de grader avstumpeyt at h*n ikke evner å skille mellom de tøydyr som er reinspikkede leksaker og høyst levende tøykaniner!??
Jeg må understreke at den respektive ‘ülven’ overhodet ikke kan klandres for det inntrufne
Og det skal faktisk vise seg at det enda verre skal bli.. For i det plush-badet var et faktum, og det dermed, i følge siktedes forklaring, fløt av hvite bomullsdott.. *ehh..* bomullsinnvoller over hele leiligheten, så har siktede rett og slett gått hen og kastet levningene.. -KASTET, folkens! – KASTET!! – I SØPLA!!! Rubb og rake, fra bomullsinnvoller til den blå tøyfillen som nå, i sin sønderrevne tilstand var tett opptil flat som ei fregne, var på det mest kaldblodige vis blitt feid opp og pælmet ut, for så at jeg adder til elendigheten ved ikke å oppdage bortfallet før søppelbilen har vært her, hvis arbeidere dermed intetanende gjort seg skyldig i å besørge at det siste leddet i elendigheten er et faktum, ved å frakte levningene av det som altså inntil nylig var en tøykanin til søppeldyngen som hans endelige hvilested..
La oss avslutningsvis avholde en 5-6 sekunders tilnærmet stillhet for den avlidende..
~ Pårørende mottar skamløst alt av blomster og gaver som måtte tilkomme i anledning tølykaninen Bunny-Blue’s bortgang med takksigelser og glede ~
(- ei heller pengegaver er å forakte for de som eventuelt måtte føle for dét..)
Av en eller annen grunn, har vi mennesker utviklet en praktisk talt ufravikelig sosial norm som tilsier at åpningsreplikken i ethvert møte mellom mennesker skal bestå av spørsmålet ‘Hvordan står det til?’ for så at dette skal besvares med et ‘Takk, bare bra’.
Dette er like tåpelig som det er intetsigende og dørgende kjedelig, spør du meg.
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
..- Jeg jodler meg nå igjennom livet, jeg! Joddel-da-tjo-ho-og-hei
..- Som en brunstig elg i en glassforretning!
..- Kan ikke klage, men gudene skal vite at jeg prøver så godt jeg bare kan!
..- Kan virkelig ikke klage. – Jeg har nemlig forsøkt ved hver eneste mulighet som har bydd seg i flere år nå uten at jeg til dags dato har lykkes i å finne en eneste en som er interessert i å høre på!
..- Bedre enn fortjent iallefall!
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Helt topp etter at jeg fant frem til den ideelle ballansen mellom undertrykt sinne, emosjonell ubalanse, mental ustabilitet og fornektelse!
..- Jeg har i samråd med min advokat besluttet å avstå fra å besvare dette spørsmålet.
..- Jeg nærmer meg døden for hver eneste dag som går..
..- Oppsiktsvekkende godt hva det ytre angår, med tanke på fraværet av indre kvaliteter..
..- Om bare ikke alt som var godt, gøy og behagelig her i livet var erklært umoralsk, ulovlig, kreftfremkallende eller fetende, så…
..- Takk, bare ræva. – Og du?
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Enten er livet på topp for tiden, ellers så er det antidepressiva’en som snakker..
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
…- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
.- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Om ekteskapet ryker og jobben suger, har jeg iallefall noen lekre bein!
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Jeg lever drømmen! – Ikke den søteste drømmen, vel og merke, men ikke det totale mareritt heller, så..
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
