Kvinneguidens 3 på topp!

Nå og da tar jeg turen innom kvinneguiden for å få meg en god latter, rett og slett. Her finnes nemmelig ingen grenser for hva folk kan få seg til å si/spørre om! Under dagens besøk, slo det meg at her har jeg jo et himla morsomt innlegg! Dernest var det bare å skride til verket, og foreta en kåring av de aller mest avsindige trådene.  

 

 

[Tro det eller ei, men dette er 100% autentiske innlegg på kvinneguiden.no..]

 

“Hvor mye toalettpapir bruker dere?..”  

Her har vi ei dame i 30-årene som syntes det går med en uforskammet mengde toalettpapir pr. uke i heimen. Brukeren kan opplyse at husstanden kun består av henne selv og samboeren, og at toalettpapiret kun benyttes ved toalettbesøk, og ikke som erstatning for tørkepapir e.l. Videre forklarer utdyper hun hva denne mistanken om overforbrulk er basert på at hun kjøpte en åtte-pack sist lørdag, hvorav det skal være en drøy rull igjen 8 dager etter..

Svar: Ei gjevngammel dame hvis husstand også består av henne selv + samboer kan informere at de har ca halvparten av trådstarters forbruk, men at en del av forklaringen nok ligger i at de har investert i en rompevasker. Hun fortsetter så med å ta ‘over-sharing’ til et helt nytt nivå ved å gi et pinlig detaljert referat om hvordan bruken av toalettpapir vs. rompevasker fortoner seg ved mye og løs bæsj kontra normal, m.m. Djeeze!..

 

“Menn over 25: Hadde dere mistet lysten av disse brystene?..”

Så har vi ei dame som åpenbart har et over gjennomsnitts eksponeringsbehov, for å si det sånn. Hun poster nemmelig et bilde av sel selv fra halsen til midt på lårene, kun iført truser, hvorpå hun henvender seg til menn på 25+ med spørsmål om puppene hennes er ‘turn-off’ eller ei..

Svarene indikerer at det faktisk finnes langt flere mannlige brukere av dette forumet enn jeg i det hele tatt hadde kunnet forestille meg, og disse kunne heldigvis gi damen de bekreftelser hun åpenbart søkte.

 

⇒ “Hallo folkens. Jorden er faktisk flat!..”  

Dette forumet ville jo neppe vært hva det er dersom det ikke hadde rommet en viss andel av pinlig ignorante mennesker. – Og denne mennesketypen er så absolutt tilbøylige til å føye seg inn i rekken av de såkaldte ‘flat earthers’, hvilket er en sekkebetegnelse på folk som faktisk er overbevist om at jorden er falt som ei fregne. Her er det ei dame som hevder det er umulig å tro annet etter å ha sett en innlagt YouTube video av en åpenbart respektert ‘flat earther’ ved navn Terry Pratchet.

Svarene inneholder en skremmende andel av støtteerklæringer til idiotiet, iuspedd en sekundær diskusjon om hvorvidt det er greit å gi faen i hvilken form det er på planeten.. Selv får jeg ikke bestemt meg hvorvidt denne demonstrasjonen av uvitenhet iblandet ren dummhet er hysterisk morsomt eller skremmende som faen..(?)

 

 

Bildene som ikke skulle vært på bloggen!

Samme konsept som ‘Bildene som ikke kom på bloggen’. Jeg har imidlertid gjort om på tittelen fordi bildene KOMMER jo vitterlig på bloggen i disse innleggene. – Men vakre er de såvisst ikke, og skulle derfor aldri blitt vist frem til offentligheten, så.. Her er bildene som [overhodet] ikke skulle vært på bloggen!..

 

Det første bildet i rekken, var aldri ment å kunne komme ut i offentligheten i utgangspunktet, men like fullt er det et bilde som overhodet ikke har noe på en blogg med respekt for seg selv å gjøre. Det er imidlertid utkomme av at jeg av en eller annen grunn fikk det for meg at jeg skulle forevige hvor gjennomvåt det er menneskelig mulig å bli på en 5 minutters sykkeltur..

 

Til tross for solbrillene, ville jeg seriøst løpt dersom noen hadde gitt meg dette blikket. Det er slik jeg ser for meg det å ha ‘mord i blikket’. Creepy as fu*k, rett og slett!

 

Ja, hva skal en si..

 

Her hadde jeg glemt solbrillene på jobb, og fant ikke andre reservebriller enn disse som gir en fluelooken, hvilke jeg ikke engang har den ringeste anelse om hvordan har endt opp blandt mine eiendeler. Igjen har jeg altså fått det fore å forevige meg selv på mitt latterligste..

 

Hva som skjer med vinklingen i dette bildet måtte gudene vite..

 

Dette bildet irriterer meg faktisk grenseløst! Det kunne nemmelig blitt skikkelig bra om jeg bare hadde hatt åndsnærværelse nok til å innrette meg etter lyset i stedet for å herpe hele bildet ved å posisjonere meg slik at det ble mest- og værst mulige skygger, -og kanskje sett litt mindre sur ut…  Den posen kunne blitt så bra, om jeg ikke hadde herpet hele driten..

 

Det oser jo ikke akkurat sjarm og imøtekommenhet av det sammenbitte uttrykket her..

 

Mens alle andre tilsynelatende får disse ‘half face’ -selfiene til å bli kule uansett lys, vinkling og hva det måtte være, blir jeg i beste fall seende ut som om jeg er ruset ut av denne verden, slik som her..

 

 

 

 

Underholdningsnyheter!

Mens alt av nyhetsoppslag her på berget består av politikernes siste, desperate krampetrekninger før valget og den sedvanlige fotballen, kun ispedd siste nytt ang. den tragiske hundesykdommen i tillegg til et og annet ulykksalig dødsfall, har de britiske oppslagene en langt høyere underholdningsverdi..  

 

 

På øyriket kun en halvtimes flytur unna, omhandler f.eks dagens hovedoppslag i The Daily Mail en stakkars mann som klarte å kvele seg selv i hva som må være tidenes mest avanserte masturberingsakt. Med instruksjonsboken(!) oppslått, ble mannen funnet død, kun iført et kyskhetsbelte og det fatale repet rundt halsen i en 50 shades of gray -inspirert bondage seanse med seg selv som både den dominante og machosisten. Hva som den nevnte instruksjonsboken åpenbart ikke sa noe om, var at sexuelle klimax innebærer at blodstrømmen eskallerer, slik at årene utvider seg, og (bla.a) halsen dermed økte såpass i volum at den løkken som i utgangspunktet gav pusterom brått ble for stram. Derav innebærer en strammere løkke at knuten blir tilsvarende strammet til, og dermed var den stakkars mannens skjebne beseglet. – Noe mer ydmykende- og mindre ærbart vis å forlate ens jordiske tilværelse på, skal vanskelig la seg gjøre, men han klarte i det minste å få bragt konseptet ‘tragikomisk’ til et helt nytt nivå!

 

*

foto: Daily Mail

Videre kunne Daily Mail fortelle om en bilist som fant det for godt å utføre deler av dagens treningsøkt i bilen. Mannen ble nemmelig observert av sjokkerte medtrafikkante i det en arm med en manual i hånden gikk opp og ned av den åpne bilen mens han i det minste dedikerte den andre til manøvreringen av kjøretøyet. – Greit nok at denne formen for multitasking på motorveien i rushtiden neppe er i tråd med trafikkskolelærdommen om å opptre ‘hensynsfullt, aktpågivende og varsomt’, men at fyren er kreativ, er det iallefall ingen tvil om! Jeg har iallefall aldri hørt om noen andre som har tenkt på nedfellbart tak som en hendig løsning for å kombinere bilkjøring med trening av bicepsmuskelaturen før! På den ene siden, er det jo åpenbart ikke forsvarlig trafikkadferd, men samtidig er det en liten djevel i meg som ikke kan annet enn å la seg imponere av kreativiteten som utvises i det denne bilisten tar multi-tasking til et helt nytt nivå..

 

*

foto: The Sun

Selv drittslengingen britenes politiske motstandere imellom er noe helt annet [les; hinsides mye kulere] enn de norskes trettende beskyldninger om å ha sagt ditt eller datt da og da etterfulgt av ditto fornektelser. – Eller.. En får vel sørge for å plassee æren der den rettmessig hører hjemme; Hos den nyinnsatte statsministeren Boris Johnson. Det er nemmelig kommet for dagen et håndskrevet notat hvor den nevnte statsminister Johnson kaller tidligere statsminister David Camron “A girly swot” [swot=fornærmelse (slangord uten direkte oversettelse) som betyr noe sånt som ‘tåpelig/stakkarslig nerd’]. – Og på toppen av alt, følger offentliggjøringen av dette gullkornet rett i kjølvannet av at han så sent som på onsdag kaldte Laybour party’s Jeremy Corbyn “a great big-girl’s blouse” i Parlamentet (av alle steder). Det er (virkelig) mye som kan sies om Prime Minister Johnson, men kjedelig er han iallefall ikke!
 

 

Hitler falt i 1964, Ibsen oppfant strømmen, og Vatikanet er en konspirasjonsteori..

Hvorfor jeg utsetter meg selv for den fysisk smertefulle opplevelsen det er å få den fundamentale uvitenheten til Ex on the beach -deltagerne atter en gang, har jeg ikke den ringeste anelse om, annet enn at det er åpenbart ett eller annet som ikke er helt på stell på insiden av ‘hatteholderen’. Det som skjer, er best beskrevet som den samme greia som gjør at du ikke klarer å la være å se på ett eller annet du av en eller annen grunn vet du ikke burde se. Det være seg alt fra ting som gjør at en må kaste opp til det regelrett traumatise; En vet med 100% sikkerhet at uheldige konsekvenser vil følge av å se, men det er som om en morbid besettelse har tatt over styringen, og tvinger en til å se med fullt fokus mens det samtidig vrenger seg i mellomgulvet..

 

foto: discovery

 

Fjordårets traumatiske oppvisning i ignoranse, er skildret i dette innlegget. Hvordan de har klart å komme opp med et tilsvarende antall med en slik fundamental mangel på basiskunnskaper om den verden og det samfunnet en er en del av i år igjen, er hinsides min fatteevne, men at de klarte det, er iallefall sikkert og visst!

For ‘bitches, bare hør på dette her’..

*** Innslaget starter med at 32 år gamle Richard blir spurt om hvilken verdensdel Mauritius er tilhørende, hvorpå herremannen responderer med Sør-Indiahavet.. -Eller var det i Sør-India, mon tro?..

Med dette, fikk de iallefall umiddelbart lagt listen på rett høydenivå, for å si det sånn! For her ble det vitterlig ikke spart på konfekten, det skal være sikkert og visst! Etter at de fire første episodenes selverklærte ‘fuckboy’ hadde plassert Mauritius i en verdensdel som ikke eksisterer, var det rett på med neste spørsmål;

*** Her ble kameraet flyttet over til jusstudenten(!) Siv, som fikk spørsmål om hvilken type valg vi har i år. Da den frittalende jenta måtte innrømme at det hadde hun ikke fått med seg, ble kamera, så vel som spørsmål og mikrofon ført videre til dama som representerer min gledelige senior-overraskelse denne sesongen, 40 -år gamle Monica (alias Mocca-babe). Her kan en si det slik at får dama presentert seg i forkant av det som skal komme senere, da hun ved å svare ‘Stortingsvalg’ i det minste viser at hun har fått med seg at det er valgår!

 

df-foto

 

*** For det er på spørsmål om hva Henrik Ibsen er kjent for, at den godeste ‘Mocca-babe’n skal ha sitt glansnummer! – Et glansnummer jeg velger å se som nok en metaforisk ‘bitch-slap’ på aldersdiskrimineringen ved å bevise til fulle at iungdom såvisst ikke har noe monopol på dumhet og ignoranse! Dama’s umiddelbare svar, var nemmelig maler, før ytterligere  dårskap siver inn, og gjør vondt verre i det Ibsen slår henne kanskje heller var han som oppfant strømmen!?..

*** Ellers kan nevnes at Jesu’ fødested ble besvart med Jerusalem og (hold deg fast!) Bejing før den nå utsendte deltageren Henrik fill lagt den ballen død med det korrekt avlagte svaret Betlehem.

*** Forkortelsen MDG blir så oppgitt å stå for Melodi grand prix av både Victoria og Richard, før Johanne mener på at Vatikanet må være ‘en sånn konspirasjonsgreie’.

*** Dernest var det all ignoranses mor, Mocca-Babe som atter en gang fikk trå til, denne gang ved å oppgi Sverige og Danmark på spm om land som grenser til Norge, hvorpå Anders etter å ha vridd hodet mener på at det er vel kun Sverige..

*** Som om ikke dette var langt forbi ille nok, klarte de jaggu å få presset ignoransen ytterligere et nivå opp i en storslått grand finale av menneskelig mulig idioti da brannmannen Ulrik ble spurt om årstallet for den andre verdenskrigs slutt, og Barbiedukke-mannen Ken -kloningen svarer 1960, hvorpå han er snar til å korrigere til 1964.. – Og dette skal så Johanne greie og toppe denne ultimate kunnskapsmanglen (- eller iallefall tangere, alt ettersom øyet som ser) ved å legge spekulasjonene rundt 1814, hvilket hun imidlertid hadde fått med seg var året for grunnloven. -Ergo; Den andre verdenskrig måtte dermed i allefall ha vært avsluttet innen den tid, altså før 1814!!..

Og med det lot det til at både kamerateam, Harm & Hegseth i studio, og jeg som ufrivillig seer med talerkenøyne naglet til skjermen planet rett ut i en unison ‘syntax error’ av ukjent varighet, og følger i hht eventuelle varige mén umulig å kartlegge ⊕

Oss dronninger imellom..

De fleste jenter bærer på en prinsessedrøm i en eller annen form. Men så er det en og annen innimellom som slettes ikke er villig til å ta til takke med å være ei prinsesse. – Her er det kun dronningtittelen som gjelder! 

Er du en av disse, eller om dette eventuelt er noe du ser for deg etterhvert som du blir litt eldre, har jeg samlet sammen et utvalg av mine personlige favoritter av quotes som representerer oss dronninger av rødt blod. 

 

 

 

 

 

 

 

 

So go grab that tiara of yours and shine!  😉

 

Mine beste rykter! [bare så surt de er falske..]

 Blogginnlegg hvor det bekreftes/avkreftes rykter, er dagligdags kost her på blogg.no. Naturlig nok, er ryktebørsen mest aktiv rundt de med høyest kjendisstatus, men det finnes også de som har ansett meg for å ha appell nok til å kunne gjøre seg interessante på bekostning av.. Om de ikke er så mange (iallefall som har kommet meg for øre), er de til gjengjeld så forbannet bra at jeg virkelig skulle ønske det i det minste kunne ha vært et snev av sannhet i dem.. 

 

Foro: I. Østli

 

Siden jeg aldri har lest en Jodel-post i mitt liv, vet jeg fint lite om hvorvidt det er noe, og eventuelt hva det kan være av sanne historier rundt meg og mitt liv folk måtte anse for interessant nok å dele.  -Og kan jeg svare bekreftende når folk legger frem opplysninger de har mottatt fra ulikt hold med åpningsordene; “Jeg har hørt at du….” glemmer jeg det umiddelbart. For meg blir det da registrert som en faktaopplysning og ikke et rykte, hvilket en ikke skal se bort i fra er grunnet i at de rett og slett ansees (iallefall av meg selv) for å være for kjedelige til å kvalifisere som rykter. Derfor overlater jeg enkelt og greit sannheten rundt meg og min person til de øvrige innleggene her på bloggen, mens dette i sin helhet vies de (beklagerligvis) usanne historiene som sirkulerer/har sirkulert om meg og mitt liv..

 

⇒  Harem av byens mest populære/ettertraktede 18-20 åringer:  Det beste ryktet ever verserte for noen år tilbake da ‘tantebarnet’ mitt (som til tross for ikke å være et biologisk beslektskap like fullt er ansett for å være mitt ‘tantebarn’), som objektivt sett ikke er noe barn lenger i en alder av 22, nettopp var blitt myndig, og delte leilighet med en kammerat. Dette er jo som kjent generasjonen som kun skiller seg fra foreldregenerasjonen ved at de ironisk nok er langt mer seriøse og gjennomtenkte i hht partnervalg. For første gang i det moderne menneskets historie, knytter derfor ‘ungdommen nå til dags’ f.eks egne vennskapsbånd blandt foreldrenes vennekrets, for ikke snakke om at den kule tanta faktisk forblir minst like kul gjennom puberteten og inn i voksen alder. -For ikke bare er jeg selvvalgt barnløs ‘for life’ (med mindre det mot formodning ikke skulle muliggjøres at unger ble satt til verden i 13-14 årsalderen (ut fra vekst og utvikling slik artens biologi foreligger pr. dags dato) innen overskuelig fremtid), jeg er faktisk også selvvalgt tante! – Og som seg hør og bør for en generasjon Z -milleniumongdom, hvis kule tanter, onkler og hva det ellers måtte være er fra foreldrenes generasjon X, så holdes ikke disse +/- dobbelt så gamle slektningene (biologiske som ikke biologiske) og omgangsvennene adskildt fra omgangskretsen innen deres egen alder. Derfor var det like vanlig for ham å ha venner og kjærestekandidater tilstede som at han tilbrakte tid med oss alene, og det tok ikke lange tiden før jeg også gikk under tilnavnet ‘tante’ blandt den indre kjernen av vennekretsen også. – En vennekrets som objektivt sett består av modellvakre ‘hunks’. For mitt vedkommende, var imidlertid denne siden ved de ikke annet enn et opphav til de mest hysteriske episoder som ble meg fortalt, for som vennene til ens tantebarn blir også de til en viss grad innkludert i hjernens blokkering av å helt kunne se de som voksne, om en ikke i like stor grad. Derfor var overraskelsen enorm den dagen jeg fikk høre historien som verserte om at denne vennegjengen var for mine toy-boys å regne, hvorav de lystret mine minste vink og hvorav jeg ‘tok for meg’ etter hva som måtte behage i det aktuelle øyeblikket. -Jeg ble altså kredittert rollen som all verdens MILFs ubestridte dronning og enehersker. -Og i det sjokket -og ikke minst latteren over galskapen i denne ryktehistorien, slo det meg at det var faktisk pokker til kompliment dette her, å bli ansett som troverdig midtpunkt i oppkoket av DEN historien! Dernest ble historien fremlagt på et vis som var uten ‘tantete relasjoner’, for å si det sånn, og muliggjorde dermed å se dette her gjennom et objektivt lys, hvilket innkluderte å kutte ‘tantebarnet’ ut av MILF med toy-boys -bildet. Det var da jeg ble slått av tanken ‘at det var jo som faen at det ikke kunne være så mye som et snev sannhet i historien om at jeg hadde tatt ‘MILF’ til et helt nytt nivå..’

 

 

⇒  Datahacker med spesialist på overvåkning:  Her må det faktisk innrømmes at jeg ikke er kan sies å være et uskyldig offer for dette ryktet.. Det har seg nemmelig slik at det i utgangspunktet var min samboer som skulle ha hacket alt av datautstyr for å spionere på en nabo noen hus bortenfor, samt hans aldrende mor. Her foreligger ingen tvil om opphavet til historien, hvilket er ‘offret’ selv, da han grunnet en i overkant høy konsentrasjon av kjemikalier i hjernen har dannet seg et virkelighetsbilde hvor dette faktisk er tilfelle, og som derav forteller villig vekk til alle han måtte møte på til skrekk og advarsel. Til tross for at denne historien, i allefall i mine øyne, ikke bare i seg selv er fullstendig ‘gale-Mattias’, i tillegg til å ha sitt opphav hos et menneske hvis tenkeevne er påvirket av et imponerende sortiment av ‘berusende’ kjemikalier, om en kan bruke det uttrykket, har den vist seg  virkelig å ha anlegg for spredning! Det gikk knapt en dag uten at en eller flere brakte temaet på bane for bekreftelse/avkreftelse.. Et par-tre ukers tid etter historien begynte å versere, står jeg ute på plassen her sammen med et par venner av meg som selvsagt også er gjort kjent med historien, hvorpå den absurde siden av meg, som med gjevne mellomrom serverer meg de mest absurde innfall og ideer, plutselig slår inn med følgende åpenbaring; Hva faen er denne greia med at det automatisk trekkes den konklusjon at det er J.A, -mannen, som er datahackeren her i huset, og ikke jeg!??..  Det som har igangsatt denne mildt sagt ubehagelige, men dog fiktive situasjonen, er intet annet enn de signaler som naturlig følger en husstand som innehar de tilkoblinger som seg hør og bør i vår tid av telefon-, TV-, og internett. Her er det jo selv i den alternative virkelighet det her er snakk om intet å hente annet enn at det går signaler til og fra huset, og intet av indikasjoner i hht hvem det måtte være innenfor disse veggene som besørger denne tilstrømningen. ‘- Og nå har det seg jo faktisk sånn’, tenkte mitt absurde alterego, at det er JEG, og ikke J.A som innehar ekspertisen hva databruk angår! J.A er den som kan dette med å sette sammen/bygge opp ting og få det til å virke, mens jeg er den som har en viss peiling når det kommer til å bruken av disse tingene. -Sånn har det alltid vært, like fullt som det alltid har vært J.A som har vært den antatte eksperten før ting blir bragt på det rene. Minner fra den tiden hvor telefonnettet var adskildt fra det web-nettet som er enerådende i dag strømmet på. -En tid hvor jeg ikke bare innehadde ekspertise i hjemmelig målestokk, men ekspertise i objektiv målestokk hva mobiler og det nevnte mobilnettet abgikk, hvor folk ble sendt til meg for å få fikset ett eller annet, men hvor ‘kilden’ hadde glemt å oppgi at det var ‘kjærringa’ de skulle ha tak i, og ikke typen hennes.. Når vi i tillegg kan føye til at jeg har en helt annen innstilling til å bli ansett for å være datahacker enn J.A, så fører dette til at jeg lar galskapen få fritt spillerom i denne saken, hvorpå jeg ender med å be disse vennene om å tilføre opphavsmannens virkelighetsbilde nye opplysninger.. For mens J.A var godt over middels irritert over å bli gjenstand for løgnhistorier, gir vel jeg når sant skal sies fullstendig faen i så måte, da slikt for meg har en ubetalelig underholdningsverdi. Og når jeg i tillegg hadde båret på en årelang irritasjon ang. tilsvarende forhåndsantagelser io den virkelige verden, besørget jeg at fyren fikk vite, som sant er, at den som eventuelt skulle ha kunnet klare å hacke seg inn noe sted, måtte eventuelt være meg, og ikke J.A.. Nå lever versonen med J.A fremdeles, men versonen der jeg har overtatt hovedrollen er den som i dag blir fortalt de nyinnvidde. Til som derav kommer til meg med den respektive versonen av historien, kan jeg dermed med en lett oppgitt latter avkrefte historien med den kjensgjerning at dersom jeg hadde innehatt det utstyr og den kunnskap som kreves for å bryte seg inn i passordbeskyttede datamaskiner, kan du ta deg faen på at jeg ville funnet langt mer matnyttige ting å bruke disse på enn en hjemmeværende fyr på rundt 50 og hans mor!.. (-Med min irrasjonelle galskap vel fornøyd med i det minste å ha kommet opp med en motvekt til den diskriminerende kvinneholdningen som ble utvist der inne i La-la-land..)

Leser TV Norge-sjefen Gryende Tider??..

I går kveld da jeg, noe forsinket, benket meg forran skjermen for å se annen episode av skandaleserien Ex on the beach, ble jeg nemmelig brått vitne til noe jeg overhodet ikke så komme.. Det skulle nemmelig vise seg at programansvarlig for nevnte skandalereality har fulgt det råd som ble gitt i denne bloggen (i DETTE innlegget) i hht å kunne gjøre serien enda drøyere; De har tatt inn sin første voksne deltager! -Og som forutsett; Dama leverer som faen!! 

 

 

Dette galskapens fyrverkeri av et menneske som skred opp av vannet i denne andre episoden av den norske versjonen av dette realitykonseptet fra helvete, viste seg nemmelig umiddelbart å være den reneste legemliggjøringen av mine tankespinn rundt hvordan det skulle kunne gjøres å få (skandale-)reality generelt og Ex on the beach spesielt, enda drøyere. Mine utgreininger i nevnte innlegg, og dama som skred opp på den stranden er faktisk så spot on at det faktisk blir litt spooky dersom det skulle vise seg at programansvarlig IKKE skulle ha tatt inn denne deltageren på info fra bloggen. – Og når sant skal sies, er det nå engang en enorm sannsynlighetsovervekt for at han IKKE har lest- og derav heller ikke hentet den gitte informasjonen fra bloggen..

Altså.. – For kjapt å sørge for at alle er inneforstått med hva dette faktisk dreier seg om; Dette mild sagt utagerende konseptet, som gjennom dets gud-vet-hvor-mange-sesonger -lange historie i gud-vet-hvor-mange land, har vært forbeholdt folk under 30, hvorpå spesielt jentene helst bør være under 25. – Og så, helt plutselig, skrider et 40 -år gammelt kvinnemenneske opp på denne stranden, hottere enn helvete og fylt til randen av bitchy attitude, som ikke la noe som helst. bånd på seg i det hun uttrykte sin avsky og anholdte nag til sin en-del.år-yngre fuck-boy av en ex. – Hvilket jo er nøyaktig hva jeg etterlyste i fjordårssesongen. For det som var spesielt her, var nemmelig at intet av det skandaløse vel kan sies å ha funnet sted rundt konseptet! Mens de kranglet, lo, pulte, spydde og grein left, right & center, var merkelig nok møtene med de (såkaldte) ex’ene noe de merkelig nok anså for å være et gode, i hht at disse ble ansett for å være en venn og aliert!

 

Monica Gaustad, alias ‘Moccababe’ (40).      <foto: dagbladet>

 

Men etter nærmere ettertanke, var det brått ikke så merkelig alikevel, da ingen av fjordårsdeltagerne faktisk var gamle nok til å kunne ha rukket å opparbeide seg noen ex’er av betydning. ‘Ex’ene ble da naturlig nok redusert til folk de hadde hooket med for en kort periode på max ei uke eller to. -Og det var i den forbindelse jeg la frem mitt forslag om å bytte ut kidsa med foreldregenerasjonen, da disse ex -relasjonene er av et helt annet kaliber! – Noe som viste seg å innfri til fulle gjennom 40 år gamle Monica! Men om det er aldri så ‘spooky’, er jeg sprellende fornøyd. Jeg aner nemmelig utviklingen av ‘en serie i serien’ som tilsvarer intet mindre enn min skadefro og skamløse sides drømmekonsept.. Nå kan jeg imidlertid bare krysse alt jeg har av fingre, og håpe så indelig jeg bare kan, at det skal vise seg å dukke opp ytterligere sjelett fra skapet til denne gudesendte deltageren fra helvete.. I’m on fire!

 

 

 

 

Høysensitiv psykopat med paranoide schizofrenitendenser..

At en risikerer et hypokonderianfall fra Helvete dersom en skulle google eller slå opp sykdommer og/eller symptomer i menisinske leksikon, er viden kjent. Selv lærte jeg heldigvis etter to besøk i det nevnte helvetet, hvor det den siste gangen faktisk gikk så langt at jeg var hinsides livredd for å ha pådratt meg HIV/AIDS, så vel som et par av de dødligste kreftformene, samt en 50/50% sjangse for ALS, og dermed sto på dødens terskel.. Hva jeg burde ha skjønt, men dog ikke skjønte ut i fra disse skrekkopplevelser, er at det samme gjelder hva psykiske lidelser og tilstander angår. Jeg går dermed hen og tar diverse tester for diverse tilstander jeg så absolutt ville vært best tjent med å holde meg langt unna..

 

 

Jeg satt nå her og surfet rundt på nettet, og siden jeg bestandig har vært facinert av psykologi og hva som skjuler seg av uhumskheter i menneskesinnet, klikker jeg alskens linker av typen: ‘Slik kjenner du igjen psykopaten’, ‘hvordan takler du en narcissist’, ‘hvorfor utvikler noen en splittet personlighet’, osv, osv. -Og der åpenbarte den seg!.. Den etter sigende nyutviklede, nylanserte, superproffe, og gud vet hva -testen hvor du kan finne ut hvor du står på psykopat-skalaen! Her ble det gitt en grundig innføring i hvordan dette målesystemet virket, hvilket var en skala fra 0 til rundt 50 mener jeg å huske, og hvor de som scoret over ett eller annet i underkant av 40 var som fullblods psykopater å regne. Videre ble det opplyst at dette var brukt i et uttall fengsler rundt om, for så å opplyse om hvor høy grad det var av personlighetsforstyrrelser blandt høyrisikofanger/langtidsinnsatte kontra i samfunnet forøvrig, hvorav de avsluttet sekvensen ved å oppgi scoren til en rekke A-kjendiser innen masse- og seriemord..

Sett i retrospekt, er det hinsides pinlig å måtte vedgå ikke å ha eliminert det meste av troverdighet fra disses side på dette tidspunktet, da det å eksempelvis kunne påvise at en mann som Ted Bundy hadde en score helt oppe på 46, ikke er forenlig med dette nye og innovative testsystemet det ble annonsert for å være! For mr.Bundy opererte vitterligen på 70 -tallet, ble henrettet en gang på slutten av 80 -tallet, og kan derav umulig ha kunnet stille seg til disposisjon for noe som iallefall ikke så dagens lys før godt inne på 2010 -tallet! Ikke sånn og forstå at jeg betviler den godeste mr.Bundys psykopati, det er ikke der skoen trykker.  Men like fullt finnes det nok av infamøse mennesker hvis galskap er på Bundy-nivå til å bruke autistiske testresultater fremfor fingerte hvor diverse spesialister innen adferdspsykologi besvarer de respektive spørsmål på vegne av avdøde personer.

Meeen.. I dette momanget var jeg tilsynelatende like blottet for kritisk sans og sunn fornuft som et sekt-medlem, og skred til verket, full av iver etter ny innsikt i meg selv. Etterhvert begynte det imidlertid å trenge seg en litt uggen følelse frem til bevisstheten, en følelse som viste seg å være relatert til hvor mange av mine svar som ikke kunne få blitt annet enn et av de to mest egoistiske alternativene… -‘Herregud’, tenkte jeg en side eller to lenger ut; ‘Jeg kan da for faen ikke være narcissist, kan jeg vel!??

Hæ!?..

Faen-i-fuckings-satanhelvete!.. Jeg er en narcissistisk psykopat! Det er det jeg er!! Det er jeg jo nødt til å være!!!..’

 

dn.no

 

For å gjøre en lang historie litt kortere, raste jeg gjennom resten av testen, klikket ‘SCORE’ før jeg fikk ombestemt meg (jeg hadde tross alt brukt nesten 20 min. av min tid på dette her), ventet i noe som virket som halve dagen, men som ikke kan ha vært stort mer enn 20-30 sek, for så å få dommen rullet opp på skjermen.. -Hva var score’n? Er jeg stein hakke gal!?? -Også fikk vi ikke score’n engang!! Men på den positive siden, slo jeg iallefall ikke ut som den narcissistisk psykopaten jeg fryktet! Jeg var sunt egoistisk, het det seg! En som vet å ta seg frem her i livet, ta sin plass, og overhodet ingen dørmatte eller grå mus, uten at jeg ikke hadde mine myke og barmhjertige sider av den grunn.. Hørtes jo ut som rene idealmennesket, ikke sant! Greia er bare at da lurer jeg veldig på hvordan det skal kunne la seg gjøre å få seg det psykopati-trekk-varsku som var utlovet ved hjelp av denne testen, for jeg var faktisk genuint livredd for å havne vis-avis nevnte Ted Bundy, Fred & Rosemary West, Charles Manson og gjenget!.. Nå har vi kommet dithen hvor det så smått har begynt å røre seg i toppetasjen igjen, så jeg skrider atter en gang til verket, bare denne gangen svarer jeg bevisst det maximale egoisme og blottet for empati -alternativet på alle!..

Greit nok.. Nå var det ikke snakk om noe idealmenneske lenger, men det var heller ikke værre enn at ‘du har tendenser til å være i overkant selvsentrert..’ Hjernen min, som da har vist seg likestilt m.h.t å kutte all fornuft på søken etter mentale sykdomstilstander og pur galskap som den har når det kommer til de fysiske, hadde visstnok gjenopptatt noe av sin opprinnelige funksjon på dette tidspunktet, men det var alikevel langt igjen.. Som seg hør og bør med nevnte hypokonderi-blackout, var jeg langt unna evnen til å innse at denne online-testen ikke var hva den gav seg ut for, men alikevel såpass at den hadde oppfattet at det var noe med disse svarene som var riv ruskende galt i forhold til forhåndsomtalen. I hypokonderi-modus av tredje grad, innebærer dette en midlertidig konklusjon at den milde tonen i ‘dommen’ kun var grunnet i et lovforbud mot å ‘diagnostisere’ gjennom online-tester! Så i realiteten, tenkte jeg panisk, er jeg ei fuckings egosentrisk mægge som balanserer på grensen til en personlighetsforstyrrelse av værste sort!!

*Angst!*

Disse folka har i det minste nok peiling på psykologi til å vite når de dealer med idioter, såvel som å ta disse idiotene på sitt mest idiotiske, så det var jo dermed uungåelig at jeg ikke skulle klikke meg videre på den svært så strategisk plasserte linken til neste test.. Det hele endte jo der det måtte ende; ‘Faen-i-fuckings-kukkskalle-helvete! -Jeg har paranoid-schizofreni’ -noia i et psykologiens hyper-hypokonderi-anfall a-la den nevnte AIDS-kreften.. Nå som jeg er ved såpass sans og samling det lar seg gjøre å få blitt for en top-class idiot, kan jeg iallefall meddele at både kreft, HIV/AIDS & ALS’en gudsjelov var feildiagnostisert fra min side. Hva det mentale angår, kan jeg si såpass at jeg aldri har sluttet å sette spørsmålstegn ved om jeg er ved mine fulle fem (for å si det pent), -noe de lærde skal være skjønt enige om er et godt tegn på at jeg i det minste ikke er mer gal enn at jeg fint styrer unna toppetasjen med tvangstrøye, polstrede vegger & jerngitter forran vinduene!

Aldri YouTube, podcast eller Anne-Briths etterfølger som gamlingen i Bloggerne..

Årsaken til dette, er rett & slett at jeg ikke fikser å høre min egen stemme på opptak. Gudene skal vite at jeg har forsøkt å venne meg til det, hvilket etter sigende skal funke for andre, da alle i utgangspunktet syntes de låter skrekkelig. – Jeg har derimot bare måttet innse at dette bare er noe jeg må leve med.. 

 

 

At nettopp jeg skulle være den som er villig til å la selv de kuleste opplevelser fare pga at jeg er ute av stand til å høre opptak av min egen stemme, er virkelig en skjebnens ironi. Å være fastlåst på dette området, syntes jo langt mer naturlig dersom jeg hadde vært en relativt innadvendt og stillferdig personlighet som var ukomfortabel i sentrum for folks oppmerksomhet. Men når jeg i ærlighetens navn er en regelrett ‘oppmerksomhet-junkie’ med konstant ‘ute-stemme’ som prater på inn- og utpust, så blir det brått langt mer ulogisk. Om en i tillegg tar med i betraktningen at det vel er få som er mer glad i å posere forran et kamera enn meg, hvilket også inkluderer filming uten lyd, ender vi opp på grensen til absurd.

Altså.. De fleste som ikke er vant til det syntes det er ukonfortabelt å høre opptak av egen stemme, og det er vel ingen som ikke blir overrasket av hvordan den høres ut ‘utenfra’ kontra hvordan en hører seg selv, men det er normalt sett en vanesak. For mitt vedkommende, forble det imidlertid like skrekkelig, -om ikke værre å høre meg selv da det etter ‘boken’ skulle blitt normalisert. Som ‘ung & lovende’ idrettsutøver (før latskap, fest & flirt fikk satt en stopper for galskapen), ble jeg titt & ofte intervjuvet på radio og lokal-TV, og hver gang, gjorde jeg mitt ytterste for at ikke foreldrene mine skulle få vite det, og dermed bringe elendigheten inn i stuen. De fleste ganger lykkes jeg, da hele oppbudet av de vi (altså jeg og de andre intervju-objektene) snakket med ble sagt å være avisen. Etter idretten, så var det lokal-TV program fra spa-senteret jeg jobbet som sørget for å opprettholde torturfrekvensen, så dersom det var mulig å venne seg til dette for meg som for andre, ville jeg gjort det i løpet av disse årene, for å si det slik. Men som sagt; Om noe, så ble det bare enda mer skrekkelig..

 

Mens de øvrige tilhørerne forblir uanfektet, skjærer min stemme så skrekkelig i ørene at det gjør fysisk vondt.. Det er heldigvis utvilsomt en subjektiv oppfatning, for om jeg bare låt halvparten så jævlig i andres ører som jeg låter i egne ører på opptak, er det rett & slett utelukket at noen ville vært i stand til å omgås.

 

Som om ikke dette var sært nok, så blir det iallefall ikke noe mindre sært når jeg kan tilføye at jeg på langt nær føler det samme kleine ubehaget av å høre meg selv på engelsk!..(?) Også på svensk er torturnivået vesentlig redusert kontra min norske tale.. – ‘Dette må jo ha med hvordan jeg er mest vant til å høre meg selv ‘live’, – fra eget hode’, tenkte jeg, hvilket jeg selvsagt så meg nødt til å undersøke nærmere.

..- Til tross for traumenivået dette innebar å utsette meg selv for..

Nå har det nå engang seg slik det antall språk jeg snakker flytende, og dermed funker som plausibelt sammenligningsgrunnlag, begrenser seg til nettopp de tre nevnte; norsk, svensk & engelsk. Altså; Om jeg skulle børste støv av to-årige skole-fransken og trådt til med en presentasjon typ; “Je m’appelle Gry, je suis de la Norwége. Et vous?..” ville aksenten sannsynligvis vært alt annet enn hos en innfødt, og dermed ubrukelig i dette eksperimentet.

Men på den annen side, finnes det også en skole-tysk på min merittliste, og selv om dette begrenser seg til et år med laber interesse og ditto insats, er dette språket så nært det norske i språkutviklingen at en ikke drar med seg noen aksent i nevneverdig grad -selv om en lærer språket etter inntruffet pubertet. Dessuten leser vi visstnok som regel rett uttale på ordene selv om vi ikke skjønner bæret av betydningen. Dermed fant jeg frem en tysk nyhetsartikkel fra krigens dager som jeg iallefall forsto såpass av at dreide seg om Hitlers fremrykking i Russland, satte mobilen på opptak, og leste opp de to-tre første setningene [etter å ha trent litt på forhånd], for deretter å trykke ‘play’.. Hypotesen var at jeg også her ville høres vesentlig mindre skrekkelig ut, siden det avviker fra norsk, og derav hvordan jeg er vant til å høre meg selv. -En hypotese som viste seg å være gal..

Det viser seg nemmelig at opptak av Gry på tysk lyder like skrekkelig i egne ører som Gry på norsk! Her forsvinner alle tenkelige hypoteser for forklaring. Visstnok høres jeg merkbart mindre uutholdelig ut på engelsk enn svensk, men å høre meg selv svensk er alikevel vesentlig mer utholdbart enn på norsk, og svensk har da vitterlig fulgt det norske til døren i språkutviklingen, mens tysken slapp trinnet før (ved at det skandinaviske tok sin egen kurs). Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ty til venner (dog i live verson, og ikke opptak, da det finnes grenser til selvpålagt tortur). -Og jammen tror jeg at dette var veien å gå for å komme til bunns i dette! Saken er nemmelig den at jeg [av en eller annen grunn] har en latterlig fise-fin engelsk, hvilket vil si at jeg legger meg et par hakk høyere i stemmeleie. -Og hva svensk angår, er jo dette et så ‘nusselig’ språk at det hverken lar seg gjøre å høres sint, truende eller generelt for jævlig ut, så.. Vi kan altså konkludere med at min eventuelle deltagelse i Bloggerne eller annen produksjon som involverte tale, vil være betinget av at all kommunikasjon foregår på engelsk (med en bitteliten åpning for svensk dersom salæren er tilstrekkelig høy). Men bortsett fra det, er jeg svært grei å ha med å gjøre, så med denne lille detaljen på stell, er det bare å ringe, -for all del!..

Dette er bare for flaut!..

Dette er intet mindre enn innlegget hvor offentligheten får vite om et knippe av mine ‘guilty pleasures’ som i realiteten er for pinlige for dagens lys. Hadde noen fortalt meg jeg skulle gå ut med dette da jeg åpnet bloggen, ville jeg intet mindre enn gått hen og erklært vedkommende for sprøyte gal. Saken er nemmelig den at det finnes områder hvor jeg aldri forlot barndommen, for å si det slik..

Men nå forholder det seg nå en gang slik, at er man en blogger så er man en blogger! Da er det ikke lenger rom for skam, bluferdighet og den slags fjas…

 

 

  • Marcus & Martinus:  Til tross for at jeg befinner meg +/- et lysår unna målgruppen, opplever jeg flere av låtene som både energi- og humør-boosters av ypperste klasse!.. For dere med tenåringsdøtre, og dermed muligens kjenner disse låtene ved navn, kan nevnes ‘Girls’, ‘light it up’ og ‘Elektrisk’. Flaut?.. Ja, i aller høyeste grad! – Men like fullt, er det den smått patetiske sannhet..
  • Søppel-TV:  Jeg elsker reality-serier som  Paradise hotel, for ikke snakke om Ex on the beach. Ikke bare befinner jeg meg tilnærmet like langt unna målgruppen hva angår disse seriene som tilfellet er for ‘MM’erne, men spesielt Ex on the beach burde også vært under min verdighet å gesjeftige seg med, i likhet med ethvert annet relativt oppegående menneske over 23.. Men ikke desto mindre, må det innrømmes at jeg gleder meg som et barn til sesong to kommer på skjermen, -proppfull av forventninger til at ‘utagerende adferd’ atter igjen tas til et helt nytt nivå..
  • Fremdeles brus til maten:  Jeg syntes rusbrus er OK, og forsåvidt også Champagne. Men ellers syntes jeg alt av alkoholholdige drikker smaker nøyaktig slik de gjorde da jeg fikk dyppe tungen i pappas glass som barn; Vondt! Ikke engang det å nippe til et rødvinsglass i fint selskap, sånn for syns skyld, lar seg gjøre for mitt vedkommende! Jeg er rett og slett ute av stand til å få dette stoffet inn mellom leppene uten å gyse. – Og det samme gjelder selvsagt for whiskey, cherry, konjakk, og hva det ellers måtte være. Skal dette kunne svelges, må jeg være full som et fly, enkelt og greit..
  • McDonalds:  McDonalds -burgere er noe av det aller beste jeg vet. Nå som jeg ikke har en resturant (om en kan kalle de det) i min umiddelbare nærhet, og ei heller jobber i byen (Oslo) lenger, hamstrer jeg gjerne en 10-15 cheeseburgere. -Og på toppen av alt, ender jeg bestandig med å angre at jeg ikke kjøpte fler..
  • Leksaker:  Ei heller når det kommer til leksaker, har jeg vokst opp i ordets fulle betydning. Eksempelvis, syntes jeg dette slimet er like fascinerende å se renne ned mellom fingrene i sakte kino som godt voksen. Det samme kan sies om bla.a jojo, modelleire, frisørdukker, m.m. – For ikke snakke om dataspill av typen virtual pets o.l.
  • Bading innebærer stupetårn- og brett:  Sist men ikke minst, er stranden en arena hvor det ikke lar seg gjøre å te seg som et normalt, voksent menneske for mitt vedkommende.. Her settes nemmelig ikke håret i en topp mens jeg flyter tørrhodet rundt en-to meter fra trappen slik normen tilsier for ei dame med et snev av respekt for seg selv og egen fremtoning. -Her skal det nemmelig hoppes, og det fra stupetårnet eller fjellets høyeste tinde!