Bli med på jobb!

Gjenåpningen av samfunnet har også gjort seg gjeldende i restaurantbransjen, -eller iallfall det som måtte være igjen av den, med den følge at jeg atter igjen har virkedager i uken, og ikke bare i helgene.

I dag og i morgen, jobbes det på spreng for å klargjøre lokaler til den første komplette åpningsdagen i restaurantkomplekset siden månedskiftet februar/mars i fjor! – Og her følger altså en bildekavalkade der dere får bli med å se hvordan arbeidsdagen min er de dagene jeg ikke serverer, men i stedet rigger til og organiserer!..  

 

 

2 etasje hadde ikke vært brukt siden lock-down, og i det både vedlikeholdsarbeid, omgjøringer og kollegial møtevirksomhet har funnet sted i dette lokalet uten at det har vært noen eventer å rydde opp for, så bar det absolutt preg av å ha ligget brakk i drøyt halvannet år til ende!

Dette var altså synet som møtte meg ved ankomst..

Gudskjelov skulle det vise seg å være en mindre tidkrevende jobb å rydde opp i enn førsteinntrykket skulle tilsi..

I det toalettene sto for tur, så viste det seg atter igjen å ha vært noen som har klart det utrolige kunststykket å herpe et toalettsete! – Og det så til de grader; Lokket var, som dere ser, av, knekt fra sine hengsler på begge sider, mens selve setet hang så vidt på i den ene skruen.. Dette er for meg ubegripelig; I all min tid på planeten, med all den galskap og festing som har foregått, så kan jeg med hånden på hjertet garantere at jeg har ALDRI forårsaket det minste lille skadeverk på et toalett i mitt liv..

Innerst i lokalet sto fremdeles esken med julepynt, inkludert kulene med stamgjester og ansattes navn eller alias påskrevet hver sin. I puben, går jeg under navnet Dorthe, hvis forklaring er å finne HER, med den følge at dette er navnet som er brukt på min kule..

Uteplassen måtte også shines opp! Her finner en hva som vel må være en av de mest originale dekorasjoner nord for Ekvator; Et tre pyntet med CD-plater av rockeklassikere og legender!

Det er imidlertid ikke bare utendørs en finner originalitet og kule rekvisitter her, da bordene er dekorert med gamle LP-plater av ulike rockeband og artister som er laminert på.

Og veggene er på ingen måte kjedelige de heller!..

En liten opp-shining, så er også dette glasskapet ‘oppe og nikker’, men det får vente til slutt..

Logoen må også skinne til gjenåpningen..

Baren tilhørende puben i 1 etg. er klappet og klar for servering!

Både speilhyller og flasker er egenhendig vasket og polert, og er skinnende blanke og rene i det gjester atter en gang vil fylle lokalene med fest og moro!

 

 

 

Ugunstig sang-oppheng på jobb!

Siden det er søndag, og dermed har jobbet fra kl. 15.00 til 22.00, så skulle det normalt ikke la seg gjøre å skvise ut noe brukbart å blogge om ut over det som ble lagt ut i forkant. Men i dag er faktisk et unntak, og dette er grunnet i at jeg hele dagen til ende har hatt hva som må være den verst tenkelige sangen på hjernen som tenkes kan; Nemlig Bjørn Rosenstrøms Pojkarna som busar.. 

 

 

For de av dere som ikke kjenner til denne låten, så følger den her, slik at samtlige vil være helt på det rene med hva vi faktisk snkker om her..

 

Da regner jeg med at samtlige er 100% innforstått med det traumatiske i det og til stadighet ta seg selv i å nynne på denne satans låten mens en farer rundt som en strikkball med tallerkener og fat på ukens desidert travleste dag!..

Greit nok at disse ‘sprekkene’ hvor syngingen slippes ut i eteren kontra å foregå inne i hodet skjer med et såpass lavt volum at sjansene for å bli hørt er forholdsvis liten. – Men en liten sjanse, innebærer unektelig at det ER en sjanse, og vi snakker tross alt om hva som må være 2000 -tallets by far mest kjente, og ikke minst mest utagerende rølpesang! Og en sang hvis lyrikk omhandler rølpefyll og tilfeldig sex i ‘uparfymert’ er vitterlig ikke hjemmehørende i en familierestaurant generelt, og i hvert fall ikke på en søndag!

Jeg har det av en eller annen absurd grunn med å få de mest heftige sangdiller av det mest upassende slaget i settinger der disse er på sitt aller mest upassende (les; ute i offentligheten, med brune puber (les; buler) som eneste unntak). Av andre traumatiske sangdille-opplevelser jeg har hatt, kan nevnes;

–  ‘Sami Ædnan’ med egen vri, hvilket tilsier at strofen “Samijoik e’ betre enn krut” i stedet lyder “Samijoik e’ betre enn kuk”..

–  Sveriges nasjonalsang. Denne popper gjerne opp, uvisst av hvilken grunn, når jeg er ute og går, og det er ett eller annet ved denne som gjør at en så jævlig fort blir revet med i sluttfasen slik at strofen “For jag vill leva, jag vill DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ(!).. – i nooorden!..” brått kan komme ut på full volume på stemmebåndet! Følgelig, har jeg flere enn én episode på samvittigheten hvor det brått har dukket opp uventede mennesker i synsfeltet i det kresendoet er på sitt høyeste, for å si det sånn!

En SENSASJON! (for første- og antagelig siste gang på bloggen..)

Ja, du leste riktig.. Du står nå ovenfor å få oppleve noe som er intet mindre enn for en sensasjon å regne, både hva bloggen angår og i livet for øvrig! – En sensasjon som, indirekte, har kostet meg svindyrt (i kroner og øre), men altså intet desto mindre!.. 

 

 

So, Ladies & Gents.. Her er det bare å feste setebeltene, for det dere nå er i ferd med å få se, er nemlig husets tobeinte herre, i det han gjør et unntak fra et tilnærmet ufravikelig prinsipp aldri å la seg avbilde, og langt mindre tillate det lagt ut i offentligheten..   

 

Først må det jo bare sies at en vitterlig ikke skulle tro fyren kjente meg i det hele tatt! I utgangspunktet lot han nemlig til å tro at det idiotiske kostymet kombinert med skjegget som jeg irriterer på meg blodtrykksproblemer over, ville gjøre det uaktuelt for utlevering på blogg og SoMe fra min side.  Så feil kan man altså ta!..

For i det han åpenbart fremdeles befinner seg i den sjokktilstand jeg, som den bloggeren jeg er, er blodtrent til hurtig å kunne legge til side, så ser jeg nemlig mitt snitt til å innhente tillatelsen til å legge portrettbildet til forevigelsen av det som forårsaket nevnte sjokktilstand;

En enveisbillett med tog fra Askim til Mysen!..

 

Altså.. La oss se litt nærmere på den blodprisen jeg vil tro en del av dere allerede aner konturene av allerede ved synet av den viste billetten..

Dette dreier seg altså om en togtur med en angitt varighet på 9 minutter, hvorav distansen som tilbakelegges, er målt til 9,8 km (i luftlinje).

Med disse data på det bordet, slik at samtlige er på det rene med hvor så til de grader urimelig det er å avkreve kr. 149,- for denne turen, så er tiden inne for å ta en titt på de angitte spesifikasjoner som ligger til grunn for hva jeg anser for å være et ran på høylys dag;

Altså..  Om du tar en titt øverst på billetten, så vil du se følgende;

1x                     46,00

Enkeltbillett: Voksen

Tro det eller ei, men dette er altså hva det i utgangspunktet koster for et voksent menneske å ta toget fra Askim til Mysen uten månedskort.
Dernest følger den første, men dog den minste av to særdeles urimelige ekstrakostnader:..

1x                      23,00

Enkeltbillett:   Barn 6

– 17 år

For dette angivelige ‘barnet mellom 6 og 17 år’ er nemlig slettes ikke et barn, men en sykkel! – Hvilket ingen, verken oss selv eller de som hittil har blitt gjort kjent med det inntrufne, har opplevd å bli avkrevet betaling for utenom rushtiden for noen sinne.
Men disse 23 kronene er altså, som tidligere antydet, for peanuts å egne i forhold til den påfølgende ekstrakostnaden:

Ombordtillegg  80,00

For ‘ombordtillegg’ er nemlig den ekstrakostnad en pålegges for en snau mils togtur dersom en av en eller annen grunn ikke har fått kjøpt billett før påstigningen (hvilket altså vil si på stasjonen). Dette kan skyldes alt fra at den respektive billettautomaten ikke virker, til at en ikke rakk å knote med nevnte automat, hvilket det var snakk om i dette tilfellet.

Her hører det imidlertid også med til historien at det for de fleste er en bomovergang som må passeres for å komme frem til stasjonen. – Og dersom en er litt uheldig, så er dette en bom som kan gå ned, for så å bli liggende nede og sperre all form for fornuftig forbipasserende ferdsel i et nærmest urimelig antall minutter i forkant av det respektive togets ankomst. For både titt og ofte, så legges nemlig alt fra merksnodig frem- og tilbakekjøring (a ca 100-200 m) av lokomotiv til forflytting av tomme godstog akkurat i forkant av ankomsten til et passasjertog (hvilket vil si lokaltog Oslo S – Mysen), slik at en blir stående standfast opp til 5 minutter før en så må løpe som en gal for å rekke frem i tide.

Jeg anser meg dermed på trygg grunn i det jeg konkluderer med at en praksis som dette, fra et selskap som attpåtil hovedsakelig eies av staten, IKKE er i tråd med den angitte satsingen på kollektivtrafikken her til lands! I dette ligger derav det totale paradoks i hht den utbasunerte satsning på miljø og klima som de styrende går ut av sitt gode skinn for å skryte på oss på den internasjonale arena!..

Mine Merkelige Matvaner!

Det finnes mennesker som har de merkeligste matvarepreferanser, og jeg er et slikt menneske.. Her følger de av mine matvaner som andre har vanskelig for å forstå seg på.. 

 

Det er så visst ikke sært å like sushi, men det er imidlertid veldig sært å spise sushi med kniv & gaffel, eventuelt skje..

 

  • Jeg foretrekker brusen lunken fremfor kald, liksom jeg liker kaffen lunken fremfor varm.
  • Det samme prinsippet gjelder nær sagt alt i matveien; Kjøleskapsmat må stå ute å ‘varme seg’ før jeg spiser, liksom varmmaten må kjølne seg først.
  • Syltetøy og brunost er i mine øyne en fortreffelig kombinasjon. Dette er også det eneste, sammen med pommes frites jeg kan få ned når jeg er syk.
  • Jeg har til dags dato enda ikke klart å ta en bit med egg i munnen, kokt så vel som stekt, uten å kaste opp. Eggerøre går imidlertid greit nå i voksen alder. Egg er dermed det eneste som tvinger meg til å bryte høflighetsprinsippet jeg har om alltid å spise det jeg får servert borte.
  • Jeg er ikke spesielt begeistret for smakene surt og bittert. Surt smågodt er derfor ikke godt i det hele tatt, mens jeg elsker dets salte motstykke.
  • Dette har også ført til at jeg sukrer syltetøyet (for bringebær er dette et absolutt ‘must’).
  • Jeg syntes billigbrødene er langt å foretrekke fremfor de øvrige.

 

Jeg blir aldri lei hamburger. Det er faktisk en av mine absolutte favoritter i matveien.

 

  • Jeg har aldri vært noe glad i matvarer som gir mye tyggemotstand (dvs. seigt å tygge), hvilket stort sett inkluderer det som er av kjøtt fra svin og storfe. Koteletter og ribbe er dermed ikke noe jeg spiser uten at jeg ‘må’ (les: får servert), mens biffen må være av møreste sort. Etter jeg begynte å jobbe i restauranten, er dette blitt synonymt med biffen til ‘Onkel’ (kokken vår). Dette vil også si at jeg heller ikke er spesielt begeistret for vingummi, o.l, mens sukkertøy derimot er toppers.
  • Jeg syntes nærmest å være det eneste voksne mennesket nord for Ekvator som elsker burgerne fra mc Donalds. Spesielt cheeseburgerne går rett hjem hos meg. Dette innebærer at nå som nærmeste mc Donalds restaurant befinner seg en halvtimes kjøretur unna, hamstrer jeg en 10-15 stk. som er fortært i løpet av et par timer, slik at jeg bestandig angrer at jeg ikke kjøpte fler..
  • Jeg må bestandig mose potetene i sausen. I de settinger hvor dette ikke ‘sømmer seg’, er måltidet rett og slett forringet, hvilket vil si at det ikke smaker så godt som det ellers ville ha gjort.
  • Når det kommer til leverpostei, er denne absolutt å foretrekke oppvarmet (til middagstemperatur) med en ‘dæsj’ remulade (ev. majones) på.
  • Jeg elsker mandariner/klementiner, men i form av ‘peelede’ båter på catering-smørbrød o.l, er de derimot ‘anything but’.
  • Bort i mot alt mitt inntak av frukt og bær skjer etter å ha mixet de sammen til en smoothie. Årsaken er at alt av skall, steiner og annet rusk da er eliminert, pluss at det for en del frukter også er relatert til det nevnte issuet med tyggemotstanden.

 

 

 

For bare 1 år siden..

..var en topp 20 -plassering for utopi å regne. – Da var dette fremdeles å betrakte som det fjerne målet som lå uendelig langt frem i tid, noe som bla.a kommer til uttrykk her og her. Dersom noen, for bare dette ene året siden, hadde fortalt meg at jeg i dag skulle klikke inn på blogg.no’s hjemmeside, hvorpå dagens 18 plass skulle responderes med et ‘mmjaa, greit nok’, ville jeg ansett vedkommende for å være gal.. 

 

 

Altså ville dagens ‘selv’ vært for en soleklar ‘topp-blogger’ å regne i følge fjorårets utgave. Men siden denne høst 2020 -utgaven av ‘yours truly’ var tilnærmet like godt kjent med sine luner som dagens, så ville nok et slikt innsyn i fremtiden snarere avstedkommet med en oppgitthet over den manglende evne til å kunne gledes over egne triumfer over en lengre tid enn et øyeblikk enn overraskelse.

Og på en måte, så anser jeg det for å være en god egenskap, dette stadig å skulle strekke seg mot nye høyder snarere enn å hvile på sine laubær. Men på den annen side, så ville jeg jo unektelig satt pris på å kunne gledes litt over egen innsats utover den umiddelbare glede som avstedkommer et personbeste hva listeplassering og antall sidevisninger angår!

Likeså kan jeg ikke la være å undres hva som objektivt er å betrakte som en ‘topp-blogger’, i det mine egne, subjektive betraktninger åpenbart ikke er til å stole på, i det denne grensen jo er blitt pushet til stadig nye høyder i takt med egen fremgang..

Hva er å betrakte som en topp-blogger i deres øyne?

 

 

Når legendene møtes..

Som nevnt i innlegget Nå drar vi!, så har jo jeg vært på min første ‘post lock-downs’ -reise i helgen; Altså så meget som et 2 timers biltur unna; Jeg har vært i Drammen! I tiden før C19, ville jo ikke dette kvalifisert for en reise-betegnelse; Da var dette pr. def. en ‘tur’. Etter halvannet år i isolasjon hvor en knapt har forlatt heimen, derimot, så føltes en hotellovernatting i Norges ‘harry-hovedstad’ derimot tilsvarende hva en utenlandsreise (utenfor Skandinavia) gjorde den gang.
Anledningen var, som nevnt i innlegget, årsmøte i Mental helse, Viken, men dette må vel nesten sies å være for en bagatell å regne satt opp i mot det episke møte mellom to legender; Me & the male me, aka Gry & Roger (bunnytrash). For de som ikke måtte skjønne omfanget av hva nom nettopp ble fortalt, så innebærer dette at unionen fra helvete nå er komplettert i det ‘Rogry’ med dette ikke lenger er et fenomen som begrenser seg til den virtuelle verden..  

 

Aldeles nydelig, om jeg får si det selv… 

 

For de som måtte lure på hvordan dette her fortonet seg, så (forsøk etter beste evne) å forestille deg følgende;

– To personer hvis ‘super-power’ er å kunne plapre non-stop, på inn- og utpust, i timesvis, og samtidig få med seg alt hva den andre sier..

– Og i denne metaforiske ‘grunndeigen’, så legger du til at de to stemmene som utgjør denne grøten av ‘kakling’ innehar et tilsvarende høylytt desibel, med en tilsvarende høy prosentandel av bannskap, eder og generelt upassende ord og vendinger fra begge sider. Ergo; Vi ender opp med et scenario som ville tatt knekken på ENHVER tilhører på planeten, untatt én eneste mann; Snuppen!..

 

(foto: ‘Snuppen’)  Bye bye, sobriety!.. 

 

Da klokken brått viste det lettere sjokkerende 04:30, så evner selv min lettere parkerte hjerne følgende;

A) Det er på tide å ta turen tilbake til hotellet, i det man er forventet å stille i presentabel forfatning i møte kl. 09:00. og

B) For at dette skal kunne gjennomføres, gjør du lurt i å foreta denne retretten i form av en ca 20 min. gåtur i frisk luft kontra en 5-10 min. taxi-tur..

– Hvorpå jeg fikk oppdatert min selvinnsikt på følgende;

De på min alder (og yngre, for den saks skyld) som  gnager om at ‘alderen tynger’, og at de ikke lenger er i stand til å feste som da de var 20, kan snakke for seg selv! – Cause I’M STILL YOUNG!!! Jeg fikk, i form av denne rotbløyten med et påfølgende opplagt og nydelig oppsyn på min anviste plass kl. 08;55 still going strong at 16:00, bekreftet at I’ve still got my 20 year-old ‘self’ intact!!

Takk for en superb kvel..  ehh.. – natt, Bunny & Snuppen!

Sannheten skal frem!..

Den reelle risiko for å bli gjort arveløs til tross.. Her følger pikante avsløringer fra min oppvekst som jeg vil tro er like nytt for mine foreldre som for dere.. 

 

Med fruen som i all beskjedenhet må sies å ha ‘laget gull av gråstein’ i metaforisk betydning: aka Mamma..  

 

ALTSÅ.:

– Kjære Mamma.. 

 

–>>>  Husker du den gangen broder’n fikk den leca-blokken på tåen, med den følge at neglen ble blå, for så å falle av da han var i 3-4 årsalderen?..

Vel.. Det var ikke han som prøvde å løfte den, slik jeg sa.. Sannheten er at det var jeg som i vilt sinne kastet den på ham, hvorpå jeg til alt hell ikke var stor og sterk nok til å treffe ham i hodet slik intensjonen var..

 

–>>>  Husker du hvordan du satt med meg ved kjøkkenbordet inntil jeg hadde spist opp min tilmålte barneskje med grønnsaker?..

Vel.. Du reiste deg imidlertid opp for å skylle tallerkenen din og sette kjeler i vann, hvilket innebar at du hadde ryggen til meg lenge nok til at jeg rakk å droppe munnfullen ned i halsen på genseren/trøyen, for så å riste de ut i toalettet..

 

–>>>  Husker du den kartongen med røyk du kjøpte der det kun var 18 sigaretter i de fleste pakkene?..

Vel.. Det var broder’n og meg som ved hjelp av en forbløffende fingerferdighet (om jeg får si det selv) klarte å åpne og fiske opp pakken, for så å reversere det hele, der folien til slutt ble festet med skolelim på et så mesterlig vis at ikke engang butikken merket det! – Her må jeg jo bare få tilføye at denne her tjente du tross alt på, i det du fikk en ny kartong ved reklamasjonen!..

 

Mine foreldre ble velsignet med et ekstremt talentfullt- og et fullstendig talentløst barn… Hint: Den ene jobber i restaurant og blogger, mens den andre er viden kjent for sine fantastiske kunstverk. – Guess who!..

 

–>>>  Husker du hvordan du oppdro oss til å følge opp de fritidsaktivitetene vi hadde begynt på?..

Vel.. Det var et par episoder der jeg gjemte klarinetten i buskasen ved bussholdeplassen, og dro i Stjernehallen i stedet for på korpsøvelse..

 

–>>>  Husker du hvor opprørt du var over synet av de gale ungene som krysset elven på de sidehyllene på undersiden av Rolvsøybrua?..

Vel.. Din datter var en av de gale ungene som utførte dette hasardiøse vågestykket (og for hva jeg kan huske, -som eneste jente)..

 

–>>>  Husker du all sjokoladen som forsvant fra skapet, hvorpå dere aldri fikk bevis for hvem skyldneren var?..

Vel.. Anslagsvis 80% av tilfellene må nok sies å ha vært meg..

 

¤¤  Sorry!.. ¤¤

 

(PS: Her finner du ‘versting-registeret’ fra voksen alder:  De villeste avsløringer ever!)

Mitt liv fra 1 til 10!

Etter at både FAVORITTER og ANTIFAVORITTER fra A til Å, i tillegg til at hemmeligheter har blitt avslørt på løpende bånd med navnet mitt som utgangspunkt i HVER BOKSTAV RØPER EN HEMMELIGHET, tenkte jeg det var på tide å dra det hele inn i tallenes verden Så her følger nye avsløringer, denne gangen med tallene 1-10 som utgangspunkt! 

 

 

1:  Det snakkes jo mangt og meget om dette med eksponering av barn i disse tider, og her er jeg et vandrende bevis på at dette slettes ikke er et fenomen som først kom med inntoget sv sosiale medier! Det har seg nemlig slik at store deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang, dersom en ikke var av kongelig herkomst eller hadde foreldre i A-kjendisklassen! I den forbindelse, kan jeg fortelle dere som er bekymret over samfunnsutviklingen på dette området at jeg faktisk kom meg igjennom LIVE eksponering uten ytterligere mén enn de som for lengst er kommet til uttrykk her på bloggen..

2:  Jeg var i min ungdom spådd en lysende fremtid som kongerikets fremtidige OL/VM -håp på løpebanen (jepp, du leste riktig) før latskapen, galskapen og partyiveren tok overhånd. Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over. Dette var også året da min hardt prøvede mor måtte til pers og forklare avkommet hvordan i heiteste denne lillebroren hadde klart å finne veien inn i magen!..

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etter hvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok (uten bilder, må vite) for egen maskin. Boken var fra ‘Gulltopp’ -serien, eg kan enda huske hvordan jeg jobbet og slet med å komme meg gjennom de sidene, spesielt i begynnelsen. Jeg var blitt fortalt at det holdt ikke bare å kunne forme bokstavene til ord for at det skulle være noe poeng, jeg måtte også huske det jeg hadde lest! Det krevde noen gjentagelser, for å si det sånn..

 

‘Stæsjet’ opp til fest med mitt hardt prøvede opphav.

 

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte min fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken. Da som nå, hadde jeg en tendens til å bikke over til det smått kontroversielle, hvorpå intet noensinne har vært mer kontroversielt enn da jeg en gang i løpet av mine tre første skoleår slapp bomben i en klassetime med en dypt religiøs ‘frøken’ i det jeg kunne avsløre at ‘jeg tro’kke no på det der med Gud, Jesus og engler og sånt, jeg!..’

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag. Jeg mener i dag at jeg burde sluppet første klasse, i det jeg kunne både lese, skrive og regne på forhånd. For unger som ligger såpass langt foran pensum i utgangspunktet, blir det nemlig demotiverende, da skoledagen kun blir bestående av å sitte der uten å lære noen ting. Dette har blitt bekreftet fra vitenskapelig hold i ettertiden, uten at det ser ut til at store forandringen er blitt gjort av den grunn.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det alternative, som f.eks Tarot, osv. Jeg har nemlig enorm interesse for det paranormale, og betrakter meg selv som spirituell, uten at jeg på noe vis legger noe religiøst i dette.

9:  Jeg har vært en svoren ‘space-geek’ for så lenge jeg kan huske. I praksis innebærer dette et tidligste konkrete minne som gikk på at jeg bla.a hadde full ‘kåll’ på samtlige av solsystemets (daværende) ni planeter (hvilket senere ble omgjort til åtte da Pluto ble redefinert fra planet til dvergplanet) med måner, samtidig som jeg ikke kunne begripe hvordan jorden både kunne være den tredje innerste av disse, og det som jeg gikk på og gravde i ute.. Det er et av de barndommens mysterier hvis minne bestandig vil lokke frem en latter.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var allikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn den ett år eldre venninnen min over daten fikk året før) som faktisk fulgte meg ut videregående. .

 

Spørsmålsrunde!

Nå har det dumpet ned en del spørsmål i det siste, så da er det bare å kjøre i gang med en ny runde av ‘Spørsmål og svar’!

 

 

Hvorfor begynte du å blogge? 

Jeg har unektelig et behov for å bli ‘hørt’, og igjennom bloggen så jeg muligheten for å få en ‘stemme’. Når det er sagt, kunne jeg imidlertid aldri ha forestilt meg at det kom til å ta såpass med tid for å få noe i nærheten av en ‘stemme’ å snakke om på det tidspunktet jeg startet.

Anser du deg for å være en ‘toppblogger’?

En trenger faktisk ikke gå lenger tilbake enn til årsskiftet for at jeg anså de lesertallene jeg har i dag som noe tilnærmet utopiske, hvorpå jeg anså de innenfor topp 40 som toppbloggere. Men det skulle brått vise seg at den listen blir lagt høyere proposjonalt med fremgangen, så etter å ha hatt noen topp 20 -plasseringer, nå er ‘kravet’ hevet til å være stabil blant topp 15, hvor jeg kun har vært en 3-4 ganger.. Men ikke desto mindre, tror jeg jaggu jeg svarer ‘Ja’ på det spørsmålet allikevel, siden jeg er langt innenfor hva jeg for kun få måneder siden la i dette begrepet. – Såpass cocky bør det være!..

Hvordan er ditt perspektiv på sannheten annerledes enn flertallet? Min store velsignelse så vel som forbannelse, er en tendens til ikke å godta slike gitte sannheter vi får inn med morsmelken, som f.eks demokrati er bedre enn diktatur, politiet er snille mens kriminelle er slemme, osv, sånn uten videre. Jeg må i stedet grave frem det jeg kan av følger, for så vel som imot, som ligger i det respektive fenomenet før jeg eventuelt kan si meg enig eller uenig. Konsekvensen, er at denne gravingen fører til at intet blir svart-hvitt lenger, men i stedet en haug av grånyanser, for å si det slik. På den positive siden, fører det til et videre perspektiv, så vel som at jeg stiller bedre forberedt når de mer ukjente aspektene viser seg, mens det på den negative siden, koster mye av den tryggheten som råder hos folk flest.

Hva er din sannhet? Generelt sett, anser jeg sannhet for å være et nærmest abstrakt begrep, da den har en tendens til å være svært subjektiv. For min egen del, forsøker jeg å være dette bevisst, og dermed være nøye på å fremlegge mine meningsytringer som nettopp det; Meningsytringer ut fra mitt personlige syn på dette og hint. Det er som kjent et ordtak som sier at ‘en har hans versjon, hennes versjon, og sannheten’, hvilket jeg har stor tro på. Forøvrig, har jeg tillit til det som er erklært vitenskapelig bevist, liksom de logiske slutninger som er å trekke i fra dette. 

Hva irriterer deg mest ved dagens samfunn? Aldersdiskrimineringen som foregår, liksom samfunnets oppheng i dette forbannede tallet i passet generelt. Videre, irriterer jeg meg grønn over hvordan det vedtas lover som går på vår individuelle frihet og andre grunnlovsgitte rettigheter ‘left, right & center’, for ikke snakke om det jeg opplever som en stadig sterkere flokkmentalitet der folk regelrett skremmes fra å gjøre seg opp sine egne meninger som ikke matcher det politisk korrekte..

Hvor står du politisk? Jeg er liberalist på min hals, hvilket kort fortalt innebærer frihet under ansvar.

Hva/hvem har du jobbet som modell for? De fleste oppdragene jeg har hatt, har dreid seg om frisørjobber og fotografutstillinger. Bortsett fra det, kan nevnes fargeanalyse- og kosmetikkselskapet Gloria Mundé og Life4You, ved siden av visning for G-sport.

Hvordan er dette en samfunns- og aktualitetsblogg? Her skal det sies at bloggen har utviklet seg til å få et vesentlig større personlig preg enn hva jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke desto mindre, er en betydelig del av innleggene viet mine refleksjoner rundt samfunnsfenomen og det som skjer i nyhetsbildet.

 

 

Hvor lenge har du blogget? Min spede begynnelse fant sted for en tre års tid siden med sporadiske innlegg, for så at aktiviteten og satsningen har øket etter hvert..

Har du noen spesifikke ambisjoner/mål som blogger? Jeg ønsker å ta det så langt som mulig, i det jeg som nevnt, har en aldri så liten ‘oppmerksomhet-junkie’ i meg med et ditto behov for å bli sett og hørt.

Hva jobber du med ellers? Restaurantmedarbeider, i tillegg til at jeg fra høsten av også vil tiltre som styremedlem i Mental helse Viken (tidl. Mental helse Øst), der jeg valgt inn som økonomiansvarlig og sekretær i styret for lokallaget.

Hvem redigerer bildene dine?  Selfies gjør jeg selv, mens flesteparten av de resterende er moderert av fotografen eller på oppdrag fra vedkommende.

Hvorfor er mange av bildene dine så sterkt redigert?  At jeg ofte har brukt filter o.l på bildene som legges ut på bloggen, har å gjøre med at jeg i utgangspunktet føler det litt kleint med denne bilde-greia *hehe*. Ved å bruke filter, har jeg som mål at bildene skal gjenskape stemningen i teksten i stedet for bare å vise ‘trynet’ mitt fra alle bauger og kanter.  Når det er sagt, bruker jeg langt mindre filter i dag enn hva jeg gjorde tidligere. Bildene jeg legger ut nå for tiden, er stort sett kun optimalisert i forhold til lys og kontrast. Samtidig, vil jeg påpeke at jeg aldri har foretatt noen som helst redigering av kroppen.

Hvor gammel er du? That secret will die with me! ..

Hvordan lærte du å formulere deg så godt skriftlig? Jeg har bestandig hatt anlegg for språk, så vel som det å skrive. Selvsagt har 12 års skolegang + grunnfag på universitetet hatt sitt å si for meg som for alle andre, men bortsett fra det, kan jeg ikke si annet enn at det er blant mine sterkeste sider fra naturen av. – Takker så mye for komplimentet, b.t.w!

Hva er hensikten din med bloggen? Å inspirere folk til å ‘tenke selv’ og i større grad å stå for egne meninger snarere enn å la seg styre av tidens trend og hva som ansees politisk korrekt i øyeblikket. Ellers er jeg nå ikke bedre enn at jeg har et ønske om å bli ‘hørt’, -og at folk skal få øynene opp for at det er jeg som sitter på fasiten i hht hvordan gjøre verden til et bedre sted! *hahaha*.

 

Takk til dere som har sendt flotte og høyst relevante spørsmål! Dersom noen skulle ha flere ting dere lurer på, er det bare å fyre løs, her på bloggen, på Instagram, Facebook eller e-post.

Ellers kan nevnes at det også er spørsmål besvart i HER.