Mens ‘The pels’ angels’ normalt er svært så fargerike både av skinn og sinn, har de for anledningen blitt dyttet inn i et sort-hvitt narrativ..
Det er igrunnen merkelig hvordan andre detaljer i et bilde brått kommer frem i det man fjerner fargen..
Nå som Rusken er blitt tenåring og dermed en godt voksen herremann, har han heldigvis lettet litt på jernpoten. Mens han tidligere hadde nulltolleranse for slikt som uautorisert gåing forbi hhv leilighet og boligfelt, har han i det minste roet ‘cella’ såpass at han kun slår ned på katter utenfra som måtte finne på å bevege seg inn på boligfeltet. – Også krever han selvsagt at alt av firbeint liv trekker til siden når han kommer spradende. En royal enehersker er nå tross alt en royal enehersker. Det er nå tross alt selveste ‘Kim Jong-pus’, vi snakker om her!.
Tufsa er heller ikke noe særlig begeistret for katter og hunder som ikke hører til husstanden. Hun lager imidlertid ikke noe ståhei ut av din ikke-eksisterende imøtekommenhet, da hun bare setter seg ned og skuler på den/de passerende med olmt blikk, ‘oppblåst’ til det maksimale.
Dolly er faktisk vennligsinnet forutsatt at de som måtte krysse hennes vei unngår å gjøre noe som irriterer henne. Problemet er bare at hun har en relativt lav terskel i hht hva hun definerer som irriterende. Og når så skjer, reageres det sporenstreks med et vellrettet fres hvorav tonen er like muggen som en gammelost utgått på dato. – Og ingenting på planeten irriterer henne som det Knert gjør, simpelthen ved bare å eksistere. Samtidig er hun en edsvoren ‘mamma-pus’, og vet dermed å kreve sin rett i hht fang etter hjemkomst, og maten servert på badet i fred for de andre.
Ut i fra vårt menneskelige vis å betrakte virkeligheten, er Leah ‘eneste hunden i kurven’. Men absolutt alt i den dynamikken hun har utviklet i forhold til hver av kattene peker i retning av at hun kun ser de som enkeltindivider uten noe mer artsfellesskap seg imellom enn hun anser det for å være mellom de og henne. Hun kan nemlig fyre opp Pepsi og Tufsa i nøyaktig samme grad som hun av en eller annen merkelig grunn lar seg erte av Rusken. Om hun skulle ha noen formening om artsfellesskap, vil hun iallefall plassere seg selv sammen med sin edsvorne BFF, Knert. Forholdet til Dolly svinger så mellom idyll og full fres, alt ettersom hvorvidt hun opererer alene eller i tospann med den sort-hvite gladtjukken.
Pepsi er imidlertid så ‘far off’ på en serie av typiske katteting at det også for meg er noe som skurrer i hht at hun, i allefall på papiret, har sin artstilhørighet blant kattene. Katter er jo, som kjent, i stand til å overleve på egen hånd.. – Vel.. Nå har vel neppe noen av mine katter vist seg spesielt oppegående i hht selvoppholdelsesdrift, , for all del, men ‘Pepsen’ ville neppe klart så mye som en halvtime på trappen en gang uten å gå i full krise. Om du hadde spurt Pepsi om hva som var det fremste byttedyret til katten fra naturens side, kunne jeg glatt veddet en milluon på at hun ville svart ‘bløtmat’..
Selv om Knert er like røff i kantene som Pepsi er pertentlig, har heller ikke denne karen vist et eneste tegn på å ha fått med seg at katten er en jeger fra naturens side. Hadde denne særdeles matglade karen blitt fortalt om ‘de fattige kattene i Afrika’ som må skaffe maten sin selv, ville jeg etter alt å dømme ha måttet hatt ham på ukentlig traumebehandling hos kattepsykolog livet ut. Mens selv Rusken er fornøyd med en porsjonspakke bløtmat om gangen, er det bare å kjøre på med tre stk. til denne karen, og se om det holder. Med tanke på Knerts regelrett religiøse forhold til mat, sier det vitterlig alt om hans kjærlighet til Leah at han faktisk gir henne fri tilgang til ‘middagsporsjonen’ sin..