En del av dere fikk sikkert med dere innlegget som ble utgitt tidligere denne uken, som handlet om at min logrende lille ‘glad-fis’, Leah, fikk plaskebassenget sitt blåst opp og fylt med vann for sommeren. Etter en litt forsiktig start på badesesongen, gikk det ikke lenge før hun feide alle hemninger til side, og kastet seg uti med ‘rennafart’!
Nå skulle det imidlertid vise seg at den avbildede baljen på pakken som ‘moder’n røsket med seg fra butikken i den tro at det var et plaskebasseng i realiteten var en båt. -Men en balje er nå like forbannet en balje uansett.
..- Dessuten er det jo vannvittig mye mer ‘schwung’ over å kunne gå ut med at Leah er blitt båteier kontra noe sånt som at hun har fått et plaskebasseng i hagen. *hehe*.
Hun skjønte jo umiddelbart at det ikke bare var å plukke opp den ballen som om den befant seg på bakken, og det derfor måtte brukes list for å få fatt på den uten at den glapp av gårde.
Den tobeinte kan imidlertid ikke skryte av noe kjapphet i så måte, da den lille badeengelen nesten var ferdigleket før filmfunksjonen klarte å trenge seg frem der i gården. Men en liten snutt ble det nå iallefall.
Plask!
God og sliten etter masse lek uten å bli varm. Nå gjenstår det kun å finne et passende katteoffer å stille seg ved siden av når vannet skal ristes ut av pelsen! Å gå for Dolly uten Knert i den umiddelbare nærhet er i overkant dristig, og sjefen ‘sjøl’ aka ‘Kim Jong-pus’ aka Rusken, er ikke en pus en dynker ustraffet. Men Tufsa, derimot.. *mwwhaha*
Kort oppsummert: Tufsa ble våt og sur, mens jeg ble bustete og blid..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Greit nok at Leah nærmest har kapret denne spalten den siste tiden, men når hun blir introdusert for det nye bassenget sitt må det selvsagt flagges..
Her må det imidlertid ærlig innrømmes at jeg ikke hadde fått med meg at det i realiteten er en gummibåt før den var blåst opp. Når bildet på pakningen viste en typ gummibalje i passe dybde, så gikk mine små grå raka vägen til barnebasseng uten å se seg verken til høyre eller venstre. Men nå er det jo faktisk ett fett hva den respektive baljen er ment å skulle være, så lenge den tjener den hensikten den er ment å skulle ha. Dessuten får det jo vanvittig mye kulere ‘schwung’ over seg når en kan gå ut med at Leah er blitt båteier(!) enn at hun har fått et plaskebasseng i hagen!
‘The pels’ angels’ har jo vitterlig fått vist seg frem i form av bildekavalkader i denne utgivelsen, men fint lite har imidlertid blitt lagt ut av de i bevegelse! En betydelig del av årsaken til dette her, er rett og slett at mine film-skills er elendig. Men jeg har nå i det minste klart å grave frem et lite knippe som i det minste ikke er fullstendig på ‘bærtur’ i så måte..
Første videosnutt ut, er så fresh den vel kan få blitt, da det er fra dagens utelek med Leah, hvor altså ballkast- og hent på programmet.
Dernest, har vi et klipp av en svært så leken Knert, -som er den eneste av kattene som leker i nevneverdig grad. De andre anser rett og slett sånt for å være under deres verdighet..
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi en forevigelse av Leah på tur sammen med en passelig skamklipt Rusk, slik han, i større eller mindre grad er på våren og forsommeren hvert år. Kombinasjonen røyteperiode, en pelstype som knuter seg noe helt ekstremt i denne perioden, og at han selv tar uforskammet lett på dette med pelsstell, gjør altså at ‘mutter’n blir nødt til å trå til med saksen, -og i verste fall barbermaskinen, hvert år.
Med plaskregnet lurende rett rundt hjørnet, valgte kattene å holde seg inne under den korte formiddagsturen til Leah. Men Leah visste råd, for med denne vrangviljen fra kattenes side, så tok hun med seg ‘ormen’ istedet, -som hun overrasket med å bære med seg for egen maskin fra start til mål!
Som sagt, var det riktignok ingen lang tur dette her, men det var nå uansett en tur, og ormen er vitterlig nok å drasse på når den er såpass lang at den subber i bakken.
Det var et par ganger hun slapp den, sammen med den vanlige henvendelsen til mutter’n om å ta den med resten av veien. Men i det jeg skulle til å ta den opp, ombestemte hun seg umiddelbart begge gangene, for så å bære den selv allikevel.
Dette blir dermed andre gang på rad som hun bærer sine egne remedier fra start til mål, og sånt gjør ho at en pelsbarnsmor irriterende stolt..
Første gang var da hun rett før 17 mai egenhendig bar ‘Gakka Vll’ hjem fra butikken. Dette ble dermed feiret og fetert med brask og bram som alt annet som gjøres for første gang.
Det var en gang for… – Ikke lenger siden enn i formiddag, faktisk, at ‘casa Henriksens’ to pelsprinsesser sørget for å fremskaffe den regelrette idyll i solskinnsværet.
Kun et par irettesettelser fra katten Pepsis side, grunnet Jack Russell-terrieren Leahs utfall mot de langhåredes kinnpels og hale, som altså IKKE er hundeleker. Men pilen gikk umiddelbart rett opp på trivelig igjen etter et velberettiget fres og poteveiving som er best oversatt til «Ikke prøv deg, Leah!!» Med kos istedet for uberettigede fres i etterkant, så kan en pelsbarnsmor vitterlig ikke komme nærmere idyllisk enn det..
Pepsi og Leah er, til tross for en like stor dose av rojal attitude, allikevel hverandres motpol i lynne. I praksis vil det si at Pepsi er like rolig og forsiktig som Leah er uredd og vilter.
Siden det vanskelig skal la seg gjøre å kaste ball- og ta bilder av en løpende hund i en og samme operasjon, måtte vi ty til et par inne-leker for aktiviseringen.
Pepsi er den by far vanskeligste å få brukbare bilder av. Når det i dag faktisk lyktes å få flere, er det intet mindre enn en sensasjon da det gjerne går år mellom de gangene så skjer.
Den store tigerbamsen i bakgrunnen har imidlertid blitt uteleke etter at hodedelen ble ‘slaktet’. – Hvilket er forklaringen på de hvite ‘flekkene hist og her på plenen *hehe*.
Pepsi koser seg noe veldig når hun først går ut. Men hun er særdeles picky i hht været for at så skal kunne skje. Denne frøkna setter nemlig ikke så mye som en pote utenfor døren dersom det er vått, kaldt, blåst, eller gud forby alt på en gang.
Dette var ment å skulle bli et nydelig bilde som rørte dere alle til tårer med kommentaren ‘She’s holding my heart’. Istedet klarte hun å få reist på hodet akkurat i det jeg trykket på utløseren, slik at det istedet ble nok en artig-variant. Om ikke annet, er det iallefall talende for den lille logrerens personlighet!
‘Pepsen’ er også hinsides hjemmekjær. Her er det vitterlig ikke snakk om å gå ut på noen tokt, nei! Det lengste hun kan strekke seg, er å bli med på en liten skogstur, men de gangene hun har fulgt med ut av boligfeltet, har det vært til såpass intens klaging at det bare har vært å bære henne trygt hjem igjen.
‘The Pels’ Angels’ nyter den begynnende sommeren i fulle drag. En nytelse som i normaltilstand ikke kunne utspilt seg mer forskjellig fra de dovneste katter til den helsprelske hund..
Men den respektive husfreden i ‘Casa Henriksen’ er som en tidsinnstilt bombe. For når de dovne først våkner, er det brått en løveflokk med en liten ulv innkludert som braker løs..
Spesifikt, skjedde det jeg har sett komme med gru, krydret med en klype fasinasjon; Nemlig at katter og hund slår sine emminente jegeregenskaper sammen. Det jeg imidlertid IKKE så komme, var at den som skulle bli hovedpusen i dette scenarioet brått skulle vise seg å være Tufsa, for så at Pepsi(!) hiver seg inn i det satans spetakkelet, som altså oppstår når førstnevnte kommer fykende inn med en fugl i ‘nebbet’, sammen med Leah..
Jeg mener.. Tufsa har vel ikke fanget så mye som en mus på 7-8 år (hun er 9), og Pepsi har ikke engang vært inne på tanken på å jakte noe som helst i sitt liv! Dolly er faktisk den eneste som i løpet av de siste årene har kommet hjem med et ‘bidrag til husholdningen’ dann og vann. Det er derfor med henne jeg hadde sett for meg at Leah hadde gått i tospann med i opprettelsen av dette ‘jaktlaget’, mens jeg har takket min skaper for at Leah’s kattebror in crime, Knert, er like blank på jegerfronten som Pepsi. Årsaken til at Knert har dannet seg et virkelighetsbilde av ‘jakt’ som tilsier å kauke etter bløtmat fra han ankommer boligfeltet, er at han ble funnet og brakt hit da han bare var rundt 3 uker gammel, og derav fikk med seg borderline nada opplæring i kunsten å være katt. For puseprimadonnaen Pepsi derimot, er slike sysler bare under hennes verdighet. – Hvilket hun tar til et helt nytt nivå ved å være den eneste katten jeg noensinne har hørt om som er REDD for mus..
Vel inne, så slipper jo selvsagt Tufsa denne fuglen, etter alt å dømme for felles (forbudt) forlystelse, slik at den da flakser ut i stuen, hvorpå Tufsa, -som har en vannvittig spenst selv til katt å være, spretter opp på sofaryggen, for så at hun kaster seg ut som et forbannet flyveekorn og fanger fuglen i luften. Pepsi hopper nå rundt beina på henne som en kenguru på speed, hvorav det hele er akkopagnert av Leah, som har igangsatt et bjeffeleven uten sidestykke.
Og i det fuglen slippes for andre gang, for så å fages på tilsvarende spektakulært vis, med et markhopp denne gang, er armageddon komplettert med den tobeinte moder’n hylende i kor med bjefferabaldret som Leah holder gående mens hun etter beste evne etteraper stuntene til Tufsa. Det brases så inn i den digre potten med den etterhvert svært så velvokste orkideen, så det er et rent mirakel at den ikke gikk i gulvet etter å ha stått og svaiet på høykant på vindushyllen. Ergo slapp vi i det minste å få stuen jordbelagt på toppen av alt det andre som braste i gulvet så det ljomet etter.
Og det er vel her jeg innser at denne situasjonen ikke vil kunne løses ved hjelp av et vidåpent vindu som det stakkars byttet kunne fly ut i sikkerheten igjennom. – En erkjennelse som også innebærer en særs raskt eskallerende blodangst i hht at enden på visen dermed blir at det er jeg som må sørge for den nødvendige avlivingen for å forhindre ytterligere lidelser hos en fugl som jeg nå er helt på det rene med ikke står til å redde.
Men gudsjelov glemte jeg i forbifarten å ta min egen redning med i beregningen; Nemlig Leah.. For om Tufsa har en katts fulle kontroll over kraften i bittet, så kan det samme vitterlig ikke sies om Leah, som nå får prøve seg på, -og lykkes såpass i dette forsøket på et Tufsa-stunt at hun fanger det nå temmelig medtatte byttet. – Og ‘fanget’ når det kommer til den særdeles oppgirede lille logreren, er synonymt med umiddelbar finale i et jafs, for å si det sånn. Det hele tar vel ikke stort mer enn et minutt eller så, men det var til gjengjeld et minutt hvis firbeint tornado drønnet så til de grader at en slettes ikke kan se bort i fra at det kan ha gitt utslag på Richters skala. Om det i utgangspunktet klinger brutalt, er jeg faktisk uhorvelig lettet over at de etter alle solemerker har skjønt hverandres styrker og svakheter såpass at kattene overlater selve avlivingen av det de bytter de måtte gidde å ta på farten og spensten til Leah.
Lyden av det respektive knaset som følge av Leahs grep, gjør meg så lettet at det går en god stund før det faktum at det fremdeles befinner seg et fuglelik i leiligheten som må fjernes blir meg bevisst. At noen av disse ‘smultbollene’ mine kunne ha spist byttet, slo meg ikke engang som en mulighet. Det de (hvilket i denne sammenhengen garantert er ensbetydende med Pepsi) imidlertid HADDE gjort, var å legge sitt bidrag til kosten pent plassert på kjøkkenbenken for preparering!..
Om ikke dette rabalderet var mer enn nok for en dag, skulle det faktisk ikke gå mer enn en time-halvannen før det oppstår et mjaueleven utenfor her. Et mjauespetakkel som var iscenesatt av en tålig forurettet Dolly som demonstrerer sin posisjon som eneste katt med en katts jegerferdigheter i form av et, gudsjelov steindødt, rottetrofé som er dandert til fullt display. At disse vitsene av noen ‘jaktkatter’ brått skulle ha stått for dagens fangst, -som hun var akkurat for seint ute til å få bidratt til, var tydeligvis en skam tyngre enn hun kunne bære.
Som jeg vil tro de fleste har oppfattet, ble det ikke foretatt noen fotografering under den respektive pelstornadoen, slik at det som dermed kunne blitt en temmelig morbid bildekavalkade dermed er utelatt til fordel for et knippe langt mer flatterende setringer.
Leahs store ‘tigerbamse’ holdt stand lenger enn de fleste av sitt slag, men i går morges våknet jeg opp til at utkommet av et opprevet plysjhode lå som et dekke over praktisk talt hele leiligheten..
Siden dette tøydyret har, -eller hadde er vel mer riktig å si her, en innsnevring som skildte hodet fra resten, er det mye bamse igjen å leke med. Samtidig er imidlertid skaden stor nok- og plysjmengden mer enn massiv nok til at den blir å ende sine dager i utelek. – Og utelek betyr langt større mulighet for brukbare forevigelser
Shake it away, Leah!!
«Det er ingen som kan se meg nå, er det vel!?? Bak her har jeg nemlig skumle planer om å gjemme meg, for så å sprette frem og skremme ‘livskiten’ av kattene, slik de gjør med meg.»
#paybacktime #hevnenersøt
Sliten men lykkelig etter vel gjennomført tøydyromgang. Slik bersjerkgang tar på når leksaken er typ dobbelt så stor som den respektive ‘bersjerken’
Kjærligheten mellom Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) er ut av denne verden. Her koses det ‘like there were no tomorrow’ hver gang de treffes igjen etter at en av de har vært ute.
Paradoksalt nok, må det vel være lov å si, har Leah med tiden også knyttet sterke bånd til leder, grunnlegger og eneste medlem i ‘the anti-Knert association’, Dolly (aka frk.Fres).
En trøstende ‘snuteslikk’ er godt å få med seg for en pusejente som insisterer på å være med ut på tur i pøsregnet som hun hater (forstå det den som kan).
Rusken og Leah er husets ‘sleeping buddies’. Intet er vel vakrere enn synet av en katt og en hund som krøller seg sammen på dette viset..
‘The pels’ angels’ er virkelig i slaget om dagen! En helt vanlig tur byr gjerne på alt fra reinspikket ‘krig’ til den varmeste kjærlighet, og herifra videre til den totale oppgitthet, for så at det hele toppes med en god dose glede, krydret med en og annen snodig fobi og angst for å forlate hjemmet..
Om du ikke er kjent med oss fra tidligere, og derfor lurer på om dette er et referat fra et galehus, så kan det vel ikke benektes at du vitterlig ikke er langt unna sannheten..
Om det objektivt sett ikke passerer som normalt, begynner det iallefall som den reneste Norge rundt -idyllen med hund og fire katter ute på tur, ledsaget av sin tobeinte ‘mor’..
Dernest får vi det første uomtvistelige bevis på at Leah, på ett eller annet tidspunkt, har fått en innføring i kattens emminente jaktteknikk bestående av å snike seg innpå sitt bytte. (Leahs edsvorne BFF, Knert, som ikke var med på dagens tur, har etter alt å dømme spilt en sentral rolle i dette anliggendet).
Men om hun har skjønt prinsippet, mangler det fremdeles en god del på utførelsen, for å si det sånn, hvilket fremgår tydelig av Dollys kroppsspråk på disse bildene. Et tydeligere WAF kunne vel ikke blitt uttrykt om så det kom i form av rene ord..
«Sånn her skal det gjøres, Leah!!»
Etter en god posjon lokking og forsøk på et ulike innganger til skogen før vi kom opp med en husets firbeinte prinsesse kunne godta, fikk vi altså til slutt med oss Pepsi på hele turen.
Nå har det seg imidlertid sånn at husets ‘lion king’ i miniatyr, aka Rusken, ikke tillater noen prinsessenykker om så en er aldri så mye husprinsesse. Har vi kommet oss ut av boligfeltet, har turen offisielt startet, og da har samtlige deltagende å være med flokken til turen avsluttes. Her tollererer Ruskegutten ingen slinger i valsen, og dersom han ser seg nødt til å gå for å hente en etternøler eller en avstikker, vanker det gjerne et realt potespark i sinkerens lodne bakende. Av en eller annen grunn tas Pepsi imidlertid med silkehansker kontra de andre, men selv hun har altså å følge flokken ute på tur..
Nok et ‘WAF moment’, denne gang uttrykt av Pepsi grunnet ett eller annet Dolly må ha gjort som ikke har kunnet oppfattes av et sett menneskeøyne.
‘Happy dog,
Ha, ha, ha, ha-ha happy dog..’
Tufsa ser helt sjokkert ut da hun kommer settende til godt ut i turen. Det er nemlig ikke hverdagskost at hun ikke får med seg at det er tur på gang!
En dypt konsentrert Rusk som nå anser seg ansvarlig for tre katter, en kjerring og en hund..
Med varmere, lysere, og en rekke solfylte dager dager på rad, blir ‘the pels angels’ fort godt vant. FOR godt vant, i grunn, for når den neste regnværsdagen da uunngåelig kommer, surner de maksimalt i det de blir bevisst misserien som utspiller seg utenfor..
Kattene, som jo kan gå ut og inn etter eget forgodtbefinnende, samt har sin ‘innedo’ på plass, er paradoksalt nok de som reagerer på vannfallet med sterkest misnøye. Spesielt tydelig vises dette på Tufsa og Dolly, og forsåvidt også Rusken, da disse av en eller annen grunn SKAL være med på tur om de så hater hvert eneste sekund av den.
Leah, som bryr seg minst om værforholdene, tar seg god tid til både snusing og tissing fra døren lukkes bak oss..
..- Hvilket irriterer de andre, som gjerne vil ha lidelsen de insisterer på å ta del i unnagjort så fort som mulig.
Etter en trøstende ‘snuteslikk’ fra Leah, kommer vi oss nå mangt om møye forbi søppelkonteinere og postkassestativ, og derav ut av boligfeltet.
I det vi har nådd inngangen til skogsområdet, har tydeligvis også Rusken fått med seg at det er tur på gang, så han kommer fykende inn fra venstre etter å ha tatt en snarvei. Og husets firbeinte herre forlanger umiddelbart orden i rekkene.
Som lederhannen i en løveflokk passer han på at samtlige er med. Er det noen som drøyer såpass at han ser seg nødt til å komme å hente de, banker det gjerne et realt poteklask i etternølerens lodne bakende. Og lunten hans krymper proposjonalt med at regnet faller tettere..
Etter at Leah gav opp forsøkene på å gjete ham, har relasjonen deres faktisk kommet dit hvor han kan lene seg litt på henne. Spesielt de gangene alle er med, og det blir ditto slitsomt å holde styr på samtlige, ser man at han har begynt å la Leah bistå ham i oppgaven som kattegjeter. Og når samtlige er mugne som en gammelost utgått på dato, letter det unektelig på ‘nazi-regimet’ at Leah kommer logrende til med sin langt mer imøtekommende approach.
