Solen skinner over det østre land om dagen, og ‘the Pels’ angels’ er såre fornøyd. – Det vil si, de er iallefall såre fornøyd inntil det er en som biter seg merke i noe som ikke føles helt rett.. 

Nye hemmeligheter åpenbarer seg!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Såpass varmt og tørt har det faktisk blitt, -iallefall på asfalt og grus, at Pepsi har stukket hodet utenfor døren fra sin frivillige vinterdvale. Og når ‘Peps’en går ut, da er våren kommet.

Radarparet “Kneah”, bestående av Knert (katt) og Leah (Jack Russell-terrier, -altså hund)  henger som vanlig sammen forutsatt at førstnevnte er hjemme, og i går var den sort-hvite gladpøblen til stede da jeg skulle ta en runde med ‘finn snacksen’ med den lille logreren. Tilsynelatende idyll, ikke sant!?..

Vel..

Nå er det nå en gang sånn her på berget at dersom noe gis én, så skal de andre som måtte være til stede iallefall tilbys det samme, uavhengig av art- og om de allerede har luktet seg frem til at det ikke er noe de vil ha. – Så også denne gang. Når Leah får godteri, må tilsvarende gis til Knert.

Og for ‘the Pels’ angels’ er hunde- og kattegodbiter ett-fett, så den særdeles matglade Knert tygger dermed i seg sine biter med hjertens lyst, mens Leahs kastes utover for at hun skal få trent opp hundesnuten. Det skal imidlertid ikke gå lange tiden før den lille turboprinsessen stopper opp, og ser bort på den maulende kattebroder’n, opp på meg, og bort på sin gnafsende BFF igjen..

Det er ett eller annet som ikke stemmer her!!

Hvorfor kan han bare ligge der å få sine godbiter servert, mens jeg må fly rundt på leting etter hver og en av mine??

Sånn urettmessighet finner man seg ikke i her i huset. – Sånt blir det rett og slett streik av!

Og ‘streik’ i denne sammenhengen, innebærer enten å sette seg rett ned, å gnåle med økt intensitet helt til kravet innfris, eller, som i dette tilfellet; En kombinasjon av de to nevnte alternativ.  Dermed var det bare å fore på med et knippe biter rett fra hånden før det bar ut på tur.

Knert er ikke den ivrigste når det kommer til tur, men det er imidlertid hans ferskenfargede nemisis og husets kjeftesmelle, Dolly. Så etter et par iltre fres mot den hundegodtgumlende glad-tjukken, fulgt av en hyttende pote mot Leah, grunnet hennes relasjon til den godeste Knert, så er alt av nag glemt med en gang vi runder første treklynge, og Knert er ute av syne.

Motto for dagen: Ingen pinne som kan gnages på er for stor, så fremt jeg kan hale den med meg!

Vel hjemme igjen, har også sjefen selv kommet seg opp fra sofaen og ut i finværet. Å si det er gladstemning fra den kanten, er dog å ta litt hardt i, da vårens ankomst er synonymt med oppstarten på den mest kritiske perioden hva status for de kommende måneders pelsprakt angår. Det er nemlig NÅ det avgjøres om- og eventuelt hvor mye av denne fremdeles praktfulle pelsen som floker seg såpass at det krever hhv klipping og barbering. Og er det noe kattekongen IKKE verdsetter, så er det pelsstell, så her viser han at han vitterlig ikke har glemt børstingen han ble utsatt for tidligere på dagen.

For Leah er det ikke noe som heter dårlig vær. Hun raser ut døren hver morgen for å finne ut hva det er for morsomt som venter der ute i dag. For henne, er filosofien rett og slett nytt vær, nye muligheter.

Sesong for kranglefanter

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Ofte bare stanser hun opp og snuser ut i luften, som for å finne ut hvilken av de mange duftene hun skal prioritere å følge opp først.

Denne gang, var det imidlertid ikke en lukt, men en lyd som vant oppmerksomheten. Det begynte nemlig å boble der borte i vanndammen! Selv den ellers langt mindre nysgjerrige moder’n ble faktisk fenget av dette fenomenet som brått oppsto uti dette vannet.

Jeg forsøkte mitt ytterste å få foreviget fenomenet med disse boblene som for opp fra bakken som perler på en snor, men sånt fjas skulle ikke Leah han noe av. Dette skulle hun komme til bunns i, koste hva det koste ville!

Om hun ble satt ut av at det begynte, virket hun enda mer satt ut av at det sluttet! Om det bare var slutt på den luften som hadde forskanset seg under der, eller om hennes grafsing fikk alt til å gå opp på en gang, vites ikke.

I slike tilfeller, er det noe ordentli’ dritt at nesen ikke funker i vann. – Hvorfor i granskauen gjør den ikke det, egentlig??

– Og sånn går no’ dagan! Det ene mysteriet tar det andre. Noen lar seg finne ut av, mens andre forblir en gåte, slik som dette fenomenet her.

Jeg har iallefall aldri møtt på noe vesen som er mer nysgjerrig på livet enn den her lille frøkna!

Kuldeperioden som har vært, med temperaturer godt under -20º, innebærer jo at det blir langt mer innetid. Og ‘mer innetid’ her på berget, innebærer at ‘the pels’ angels’ blir stadig mindre ‘englete’- proposjonalt med at de blir stadig mer kranglete. Følgelig har vi nå kommet dithen hvor pelsbarnas adferd er identisk med den broder’n og jeg terroriserte våre foreldre med under lengre bilturer.. 

Leah teller som en kalkulator!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

..- Og ingen søskenerting er mer gjenkjennbart enn når Rusken driver Leah til vannvidd ved å legge seg på ryggen forran henne og sprelle med beina. Her har vi nemlig en firhendig versjon av den gamle klassikeren som ‘yours truly’ selv benyttet seg av for å irritere livskiten av sin stakkars bror ved talløse anledninger. Å ikke la seg affisere ved bare å gå rundt den sprellende tjukkasen, later ikke engang til å være et alternativ for den lille logreren. Istedet setter hun i med et bjeffeleven uten sidestykke, og situasjonen forblir fastlåst inntil Rusken fjernes. Å fjerne Leah e heller ikke noe alternativ, da hun bare løper rett tilbake for å fortsette bjeffespetakkelet, forstå det den som kan..

Å være ‘stuck’ med Knert innenfor det begrensede området den lille leiligheten min er, kulminerer i at Dolly freser på inn- og utpust uten annen grunn enn at hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert er i live. Om ikke husets lille kjeftesmelle har lav nok terskel for å avsi sine mugne fres fra før, så har det nå gått så langt som at hun til og med freste Rusken rett opp i ansiktet! Sånt gjør man imidlertid ikke ustraffet ovenfor kattenes konge, så han blir selvsagt lynforbannet over den utviste frekkheten, og langer ut en rett venstrepote som gjør at han neppe utsettes for den slags oppsternasighet igjen med det første.

Leah lar seg imidlertid ikke fornærme av et fres her og der, så hun og Dolly sees ofte kosende og glade i hverandres selskap når ikke Knert er til stede. Men siden Dolly ikke kan fordra Knert- og Leah fordrar denne Knerten mer enn noen andre, så endres dynamikken pronto i det øyeblikket han kommer til. For om Leah ikke lar seg fornærme på egne vegne, så kødder du bare ikke med Knert. Da kommer hun til hans forsvar som en prosjektil!

Det er imidlertid ikke bare Dolly den sort-hvite glad-tjukken har det med å komme i klinsj med. Han kan nemlig også gå Rusken fullstendig på nervene i det han ikke utviser den respekt ovenfor den høyestrangerte som katteprotokollen tilsier. I det hele tatt er den Rusken/Knert -relasjonen også menneskesøsken opp av dage. For mens de kan krangle så busta fyker innenfor husets fire vegger, viser det seg nemlig at Rusken ville gått i krigen, -hvilket han forsåvidt også gjør, for sin ‘lillebror’ med en gang de er ute blant katter.

Det samme gjelder for Leah. Erting av den lille spirrevippen tillates kun av Rusken selv. For Leah og Knert, derimot, gjelder en-for-alle -prinsippet like fullt inne. Så langt har det faktisk gått at Knert kan tillate seg å frese Rusken opp i ansiktet som svar når han f.eks gjør krav på plassen sin e.l så fremt han har Leah i ryggen.. På den ene siden, er det jo avsindig vakkert, rørende og nydelig med denne katten og hunden som står last og brast ved hverandres side. Men samtidig er jeg bevisst på hvilken enorm styrke disse to har som duo. Jeg har nemlig sett hvordan katt og hund kan samarbeide tidligere, og det kan fort bli et rent nord-koreansk regime blant de firbeinte både i huset- og i omegnen om en ikke passer på..

Tufsa er ikke den som starter kranglene her i huset, men kjedsomhet i Leahs tilfelle, innebærer økt fokus på langhåret kinnpels og haler. Og noen dørmatte er Tufsa vitterlig ikke, med den følge at det har vanket noen skikkelige kilevinker på den lille logreren. Men lærer hun noe i hht å respektere andres pels??

– Nope, ikke et døyt! Etter at det pipes til ‘mamma’ om at ‘voldelig rabieskatt er løs’, så er det like forbannet ‘all in’ i jakten på kinnpelsen ved neste korsvei. Eneste hun har lært av, er å ‘drite i’ å gå etter Rusken sin. Tufsa og Pepsi sin vrede kan hun imidlertid utmerket godt leve med.

Tro det eller ei, men Leah har en reell ‘super-power’..

Om jeg kaster ut 1, 4, 7, 10 eller en neve godbiter, har hun nemlig på ett eller annet ubegripelig vis fått med seg det nøyaktige antallet som skal søkes etter!! Dette vil altså si at hun får talt opp nøyaktige antall i løpet av det brøkdelen av et sekund det tar fra godbitene kastes ut av hånden min- til de ligger rundt omkring på bakken. 

Forsøk selv med erter e.l, og du vil innse at du er sjanseløs i hht å gjenta bedriften!..

Tiggerbanden! 

At hunder og katter kan telle, må vel kunne sies å være allmenn viten blant oss med ‘pelsbarn’. Men på papiret skal det jo kun dreie seg om et nivå tilsvarende norm i tidlig barneskolealder hos de tobeinte, -og Leahs tellekunst går hinsides utenfor dette metaforiske papiret.

Om du har en pakke tørre erter e.l, og kanskje en som kan foreta kastingen, for å få det hele mest mulig autentisk, av alt fra 1-2 til en neve med erter etter mørkets frembrudd, så innser du umiddelbart hvor hinsides din egen mentale kapasitet dette er. Du vil etter alt å dømme ha 100% treff på tre stk i kastet, mens fire brått vil kreve at du konsentrerer deg om oppgaven. Men allerede fra fem, så begynner du å slite, på seks sliter du skikkelig, og fra syv og oppover har du ikke en snøballs sjanse i helvete en gang. Treffer du på noen kast fra syv og oppover, er det et lucky guess, og ikke at du visste antallet.

Jeg har m.a.o ikke peiling på antallet de gangene jeg bare tar en neve opp fra posen og hiver av gårde, men Leah fyker i vei og snapper opp den ene etter den andre i nitropspeed, for så at det går rett tilbake til siden min for å se om det kan komme et nytt kast i det den siste godbiten er funnet og fortært.

Før vinteren kom, -altså da vi ferdes på bar bakke, gikk jeg vel ut i fra at det var opphøret av lukt som fortalte henne at siste bit var funnet. Men med snøen blir jo denne stivfinnerleken i utgangspunktet litt ampurtert, da det kun kan kastes der det lar seg gjøre for henne å lete uten å stå i snøfonner til over hodet.

Følgelig, har leken ofte blitt betydelig forenklet ved at vi bare har kastet utover inne på det måkede boligfeltet for å holde kunsten noenlunde ved like. Men så blir det meg brått bevisst at hun plukker de opp i en sånn vannvittig hastighet, i tillegg til at hun ikke så ut til å bruke nesen i det hele tatt!

Og dermed var det full eksperimentering her ute, med en særs samarbeidsvillig logrende forsøkskanin, som fikk spise seg mett på godteri..

Og når et eksperiment slår ut på samme vis gang etter gang etter gang, så er en jo til slutt bare pokka nødt til å erkjenne det som skjer, hvor utrolig, absurd og surrealistisk det enn måtte være i utgangspunktet.

Med tanke på at Leah kun er ett ær gammel, og dermed ikke har hatt tid nok på planeten til å få trent opp noen master-skills om så vi hadde gått all in for det, anser jeg det dermed trygt å kunne gå ut i fra at dette er en suoer-power som går igjen hos hunder. Derfor ville det vært artig å hørt om andre firbeinte supertellere, i tillegg til at jeg lurer på om andre også har gjort seg opp noen tanker rundt dette..

– Å berømme hunden for luktesans etc kan vi liksom leve med, da det dreier seg om en ren sanseegenskap. At mennesket også skal komme til kort på områder som går på rent intellekt tror jeg imidlertid så gjerne skjules etter beste evne, da det jo gruslegger vårt grandiose selvbilde i hht å skulle være interlektuelt overlegne..

Dersom du er blant de som bare ikke fikser firbeinte som tigger ved matbordet, så er iallefall ikke vi de rette for deg å omgås! Her er det nemlig så til de grader galt blitt at det fra enkeltes side vel mer er for reinspikkede mattyveri å regne enn tigging. Tigging forutsetter jo tross alt at det foreligger en form for forespørsel.. 

Året 20-sassy-six

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Og at det knapt lar seg gjøre å få tatt seg ei brødskive her i huset, har en jo kun seg selv å takke for. ‘The pels’ angels’ er, for å si det på godt norsk, styggbortskjemte.

..- Og her har vi den absolutte verstingen. Om Pepsi får et ‘nei’, så grabber hun bemlig bare tak i armen din og fører den maten som er i hånden mot eget ‘nebb’ istedet for det den var på vei til å bli dyttet inn i. Adlyder du ikke, øker intensieten deretter akkopagnert av en pipekonsert uten sidestykke.

..-Og den her frøkna er en god nummer to i så måte. Hun går riktignok ikke til det skritt å bokstavelig talt ta maten på vei til munnen, men gudene skal vite at hun kan kunsten å mase dersom det er utsikter for en godbit!

Den andre halvdelen av duoen ‘Kneah’, altså Knert, avstår riktignok fra å mase om min mat, men tar imidlertid kraftig innpå når det kommer til mas om bløtmat.. Du ville ikke trodd hvilke mengder denne pusen kan sette til livs før du så det med egne øyne.

Rusken er som Knert i form av at tiggingen dreier seg om bløtmatpakker snarere enn min mat, bare at han er langt mer snedig..

Det er nemlig så at det som regel gis ut bløtmat etter at de har vært ute. Dette snappet Rusken i sin tid opp fortere enn svint, så han begynte så å gå ut og inn for å lure seg til flere pakker. Ikke for dét.. Det slueste han har gjort var da han hadde fått seg et sår på beinet, hvorpå jeg ved en ren tilfeldighet knep ham i å halte forbi døren til der jeg satt, for så å gå normalt med en gang han var utenfor synsvidde. Han hadde nemlig funnet ut av dette med at halting gav sympati, og sympati gav bløtmat.

Til syvende og sist, er det Dolly og Tufsa som er de mest siviliserte i så måte. – Og det sier vel igrunnen sitt, da det vel strengt tatt er et godt stykke igjen til eksemplarisk her også..

Allerede tre dager ut i det nye året, er det på høy tid å komme med de obligatoriske oppsummeringer av det gamle. 

Og da åpner vi liksågodt ballet med en oppsummering av hvordan livet har artet seg for ‘The pels’ angels’ i 2024.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Godt nytt år! 

Året begynte jo nærmest med familieforøkelse, da Leah kom til oss den 20.januar. Dette preger selvsagt årets første måneder i 2024.

De første fellesturene med katter og hundevalp bød jo på noen utfordringer i forbindelse med at Leah anså det for å være ‘innafor’ hennes virkeområde å gjete de øvrige turdeltagerne. – Og dette falt vitterlig ikke i god jord hos Rusken, da det er HAN, som eldstemann, størstemann og lederen av flokken som utgjør baktroppen og sørger for at alle er med. Siden han er kjent for å lede sin flokk med jernpote, ble det avgitt talløse potespark i dette anliggendet.

Leah har et fullstendig ubegripelig forhold til vann. Når vi er ute, vil hun nemlig hoppe ut i hvert eneste vann vi kommer over. Når så kan tillates, plasker og svømmer hun rundt og går gjerne ikke opp før hun får beskjed om det. Men dusjen inne, derimot, er av en eller annen merkelig grunn brått ‘bloody murder, ring dyrebeskyttelsen’ -modus!! Jeg tenkte det kunne ha noe med dusjongen fra oven å gjøre, -helt til hun svømmer bort til fontenen i parken for så å stille seg under nettopp dusjen..

Dersom det hadde vært agility -konkurranser for katter, ville Tufsa vært verdenskjendis i kattemiljøet i dag. At hun ville gjort rent bord, er like sikkert som at jeg sitter her.

Aldri tidligere har jeg møtt på noe vesen som er så vidunderlig og sjarmerende grinete som Dolly. – Og det største irritasjonsfaktoren som finnes i denne pusefrøknas verden, er og blir hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert. Hun ble da vitterlig ikke noe vennligere innstilt til husets gradtjukkas etter Leahs ankomst og ubrytelige bonding med nettopp Knert.

Disse to, Leah og Knert, aka ‘Kneah’ er virkelig et kapittel for seg..

Utpå vårparten forlater også Pepsi sin selvvalgte vinterdvale og blir med på noen korte turer om været tillater det. Peps’en er vitterlig ingen ‘friluftskatt, for å si det sånn!

Leah er selve definisjonen på en mammadalt..

‘Casa Henriksens’ andre duo, er Dolly og Tufsa, aka ‘Dofsa’.

Her har altså Leah tydeligvis havnet på ‘graver’n igjen!.. Det er nemlig ikke måte på hvordan denne ‘vofsen’ kan grave dersom noe enten skal gjemmes- eller det væres noe spennende under der som det må finnes ut av.

Ruskegutten tar seg en velfortjent pust i bakken.

Ingen får meg til å tro på påstanden om at hunder ikke smiler..

Leah har et gnagepinneforbruk ut av denne verden.

‘Am I adorable or what!?’

Ut på høsten fikk vi endelig staset oss opp med den flotte jakken som var hakket for stor da vi fikk den sist vinter.

En leppestift mindre, altså..

Ingen er vel mer fotogen enn Tufsa så snart hun utviser litt samarbeidsvilje i så måte.

En av puseprimadonnaens siste turer for året, før det atter igjen bærer i vinterdvale.

Ett år i dag!!

Forran egen PC hvor det sees hunde- og dyrefilmer.

Den første snøen får en blandet mottagelse..

Julepyntet og fin!

Kun en snau time igjen av 2024, og fyrverkerioppskytingen eskallerer deretter. Men mens folk flest markerer det nye året på ett eller annet vis, sitter jeg her i hverdagsklær, edru som et vannglass, som om det var en hvilken som helst tirsdag kveld.

Det er jo ikke noe som heter nyttårsaften når en er pelsbarnforelder.. 

Førstereis-vofsen!

Nå skulle det imidlertid atter igjen vise seg at ‘The pels’ angels’ ikke er som andre (les; normale) ‘pelsbarn’. Her sees f.eks Leah under den siste turen:..

Hun kunne bokstavelig talt ikke brydd seg mindre! Alt hun enser, er at vi endelig fikk det snøfallet vi har ventet på i en måned nå! Og når det er tilnærmet bar bakke når en går inn fra den ene turen, for så at det er snø halvveis oppå leggen når vi går ut på neste, så er det alt som har relevans for den lille spirrevippen.

Den eneste som viser noe tegn til ubehag her på berget, er faktisk Rusken, som tar en tur under sofaen i de minuttene det står på som verst.

Men denne smellingen ville også ha skremt livskiten av ‘The pels’ angels’ dersom de ikke hadde hatt et trygt sted å gå inn. Og de aller fleste vesner har jo faktisk ikke det.

Jeg oppfordrer derfor til å tenke litt over hvordan DU ville reagert dersom verden plutselig eksploderte, sånn helt ut av det blå.. For det er faktisk hva du utsetter de ville dyrene for ved å skyte opp den her dritten.

Det er faktisk lov å ta hensyn til de som ikke har samme artstilhørighet som en selv også, for vi eier faktisk ikke denne planeten, selv om vi oppfører oss som om vi gjorde det.

Og med dette, ønsker vi dere alle et superb nytt år!!

I dette øyeblikk befinner min lille Leah seg på sin aller første togtur, for så at det bærer videre til første busstur. Siden den eneste erfaringen hun har som passasjer på motorisert kjøretøy fra ridligere er noen ytterst få bilturer, har det jo unektelig knyttet seg en viss spenning til dette her..

Bittelitt tjukk..

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

..- Og nä som vi har kommet oss over pä den ventende bussen, kan jeg melde at det egentlig har gått over all forventning! Trappeangsten kicket riktignok inn slik at hun måtte bæres inn på bussen, men bortsett fra det, har det ikke engang vært så mye som antydning til piping, og ei heller et eneste bjeff. Hun ligger som et tent lys på gulvet forran meg, og har vi kommet så langt, bör det faktisk kunne holde helt frem..

Mens Leah har godt av et miljøskifte, med andre turområder enn de vanlige, dann og vann, har imidlertid kattene det best hjemme hos pappa’en sin. Og när ‘mutter’n er borte, danser pusene pä bordet, -hvilket i denne sammenhengen betyr at de kommer til å havne rett pä bløtmatkjøret; Altså posjonspakninger av typen gourmet.

Ikke sånn å forstå at det er noe Firstprice eller Extra over den tørrmaten som liksom skal være det de primært lever av heller.. Ikke at det er noe galt med Firstprice, for all del! Men disse dyrebutikkmerkene er jo satans sä mye dyrere av en grunn, og en del av denne grunnen er definitivt smaksrelatert. Men ikke desto mindre, faller det ikke i god jord hos kattene om de ikke får sin daglige bløtmatdose, og spesielt ikke hos Pepsi. Hun kjører nemlig på med en pipekonsert ut av den annen verden før hun blir sulten nok til å ty til den maten som står fremme.

De av dere som nå måtte sitte med et inntrykk av at ‘The pels’ angels’ virker en smule bortskjemt, kan jeg si at dette såvisst ikke er tilfelle. De er nemlig laaangt mer bortskjemt enn som så! Jeg er nemlig pelsbarnmødrenes svar på de menneskebarnsmødre som insisterer på at avkommet deres skal få alt de måtte ønske seg, hvorpå utkommet blir krapyl vi andre sjokkerer oss selv ved å ønske å gi de en real omgang juling med inderlighet. Greia er bare at pelsbarn er like skjønne uansett, hvilket gjør at saken stiller seg ganske så annerledes i vårt tilfelle.

Moralen her, er m.a.o at folk burde tenke over hva slags barn som egner seg til deres foreldrefilosofi, for med det å unngå uspiselige ‘brats’ til fordel for nydelig vedlikeholdte potekrabater *hehe*

Det er ikke bare tobeinte barns mødre som kan bli hysteriske, for hysterikunsten mestrer jaggu vi pelsbarnsmødre til fulle vi også..

Mens hysterikeren først og fremst kicker inn som følge av å ha vært ute lenger enn ‘moder’n er komfortabel med for kattenes del, er Leah-hysteriet hovedsakelig siktet inn på dette med hvorvidt hun får i seg nok- og ideell ernæring..

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Huskes snøen som falt i fjor?

Av en eller annen grunn, er jeg noe tilnærmet psykotisk når det kommer til ernæringen til ‘The pels’ angels’. Til alt hell, er i det minste Knert, Pepsi -og forsåvidt også Rusken, så til de grader storspiste at selv min psycho-side evner å innse at disse er hevet over all bekymring i så måte (med ett og annet unntak bestående av å angste på hvorvidt det er blitt FOR mye når Knert har tatt overspising til et helt nytt nivå. Klart verst, er dermed irrasjonaliteten over Leahs matinntak, og kattenes utetider..

Greia med Leah, er nemlig at hun foretrekker å ta seg små biter ved jevne mellomrom istedet for de gildene kattene driver på med, samt at det er klin hakke umulig å ha full kontroll på at rett art går til rett mat, for å si det sånn.

Så da vi var hos dyrlegen for ettårsvaksinering, tok jeg en kjapp sjekk av henne med det samme. Og ifølge vekten var det iallefall ingen grunn til bekymring, -og ei heller ifølge energinivået og lekenheten, for å si det sånn!

Dyrlegen kunne nemlig forsikre seg om at det iallefall ikke var noen anorektisk ‘vofs’, dette her, for om noe, så hellet det snarere mot at hun var bitte-lite grann tjukk. Herav kom vi i fellesskap frem til at den lille logreren sannsynligvis får tatt seg en jafs av katteskålene hakket oftere enn jeg har trodd; At jeg m.a.o er blitt lurt..

Forskjellen på hunde- og kattemat er nemlig i bunn og grunn at det er hakket flere kallorier i kattematen.

Men selv dette endte med fordel Leah, for et av tiltakene som er iverksatt i prosjekt ‘Rett art → Rett mat’, er å øke doseringen av mat som blir benyttet i trening og lek ute, slik at det gjerne blir til at hun i det minste får i seg et lite måltid på turene i løpet av dagen. Hvordan vi skal få Tufsa ut av skålen til Leah, har dermed overtatt som hovedhodepinen i ‘Casa Henriksen’, slik ståa er nå.

‘Kneah’, -altså Knert & Leahs ferskenfargede- og spraglete nemisis, ‘Dofsa’, bestående av det andre radarparet i gjengen, Dolly & Tufsa, skuler utolmodig bort på bråkmakerne de var belemret med som turfølge.

..Mens Pepsi har inntatt vinterdvalen. Og når denne attpåtil kan tilbringes i en eske, så nåde den som setter så mye som en pote nedi denne når hun har vært i kassen eller tatt seg en matbit. Her er det Knert som nettopp har fått smake husprinsessens vrede etter å ha vært frekk nok til å legge seg oppi.

Rusken, derimot, er atter igjen i ferd med å komplettert sin praktfulle pelsdrakt etter sommerens flokefadese med den obligatoriske skamklippen som følger. Om han som er så bossy hadde vært klar over hva en full pelsdrakt gjør i hht å øke størrelsen hans ytterligere, ville han garantert både ha strammet opp pelsstellet sitt selv- og økt tolleransegrensen hva angår mitt.

Endelig fikk vi det første, lille snøfallet! Om så aldri så tynt, gjør det brått verden så uendelig mye lysere, og derav sinnsstemningen desto bedre. 

Spørsmålet var imidlertid hvorvidt Leah [Kjekstadmarkas Leah] husket snøen fra sist vinter, for hun var jo ikke mer enn drøye fire måneder da den forsvant i månedskiftet februar-mars.. 

‘Kneah’ -love 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ut i fra reaksjonen da vi kom oss ut på første lufting i morges, ble det i det minste tydelig at den ikke vil bli noe mindre artig å leke i denne sesongen!

12 år gamle Rusken var tydeligvis langt i fra like imponert der han kommer subbende etter, og ikke var snakk om å ville la seg fotografere. Så snart det kameraet gikk i hans retning snudde han hodet tvert. På gud-vet-hvor-mange knips jeg tok, var det eneste jeg klarte å oppnå m.h.t å få med ansiktet at han kommer loffende i bakgrunnen i det Leah foreviges under en sniffepause. Hva resten av kattemafiaen angår, var det imidlertid ikke engang snakk om å sette så mye som en en pote utenfor døren. .