Eldstemann i katteflokken, Rusken (6) er ikke bare regjent innenfor husets fire vegger.. Med sine 10 kg, er han bort imot like stor som Ferrari, og ruler over en stor del av kommunen. Slikt krever sin mann pus når en må gjøre all patruljering til fots, samtidig som en ikke tollererer ‘uautorisert vandring’ rundt på landområdet. Katteverdnens Nord-Korea styres fra leiligheten min, og diktatoren er ingen ringere enn den infamøse Kim Jong-pus, alias ‘Rusken’ blandt mennesker.. 

 

 

Rusken kom til meg 11 mnd gammel etter å ha blitt tatt tilbake fra sin opprinnelige eier av de han ble født hos. De hadde imidlertid ikke mulighet til å ha flere katter, og Rusken ble dermed en hastesak som måtte ha et hjem asap.

Jeg hadde bestandig ønsket meg katt og hund sammen, men tenkte I utgangspunktet  å vente med å skaffe katt til jeg hadde funnet et mer egnet bosted. Men når situasjonen var som den var, nølte jeg ikke med å ‘adoptere’ Rusken.

Det var en ganske så medtatt pusegutt som ankom påsken 2014, men det tok imidlertid ikke lange tiden med rett oppfølging og ubegrenset tilgang til mat før den nydelige men smått pjuskete lille herremannen tok til å vokse. I dag er han tilnærmet like stor som Ferrari med full vinterpels, og veier ca 10 kg uten å være det minste feit.  Han er med andre ord kroppslig perfeksjon med en såpass muskelatur kombinert med en katts hurtighet og bevegelse. – En fysikk han virkelig vet å benytte seg av..

 

 

Rusken har nemmelig typ to personligheter; Kosepus inne, og en tyrann av en diktator ute. – Videre er året hans delt inn I to deler: Innehalvåret (høst/vinter) og utehalvåret (vår/sommer), hvor han stort sett kun kommer inn for å spise, før det bærer rett ut igjen. Når det kommer til revir, må det være lov å si at han har tatt vann over hodet m.h.t størrelse med tanke på at dette skal patruljeres til fots. Rusken tollererer nemmelig ikke slikt som uautorisert gåing innenfor hans enemerker, og spesielt ikke av andre hanner..

Selv om Ferrari, terrier som han er, kan innbilde seg at det er han som regjerer blandt husets firbeinte, er det Rusken som er den sanne eier av denne tittelen. Han er I grunnen svært tollerant ovenfor Ferrari’s ‘crap’, men når han går for langt, blir han imidlertid satt kraftig på plass med et realt rapp over snuten..

Rusken er rett og slett kattekongen av Norge, og jeg elsker ham mer enn ord kan beskrive.

Jeg er blandt de som har tatt ethvert medieskapt sykdomshysteri med knusende ro. Alt fra svine- og fugleinfluensa til ebolaepidemi har jeg fnyst meg igjennom, og tatt hele dommedagsprofetiet med en stoisk ro. – Inntil nå, hvor det ikke dreier seg om meg, men om min uerstattelige lille ‘pels-pøbel’.. 

 

 

Selv om tallenes tale er klare også i hht de mystiske hundedødsfallene, i den betydning at mediene har blåst de 26 dødsfallene som hittil er rapportert opp til å fremstå som tidenes pest, snakker fornuften denne gang til noe nærmet døve ører. Det eneste jeg har å skilte med av fornuft denne gang, er at jeg i det minste har klart å ta til meg at det neppe er snakk om noe smittefare hunder imellom, da spredningen på de rammede er såpass stor. Men når det er sagt, innebar denne erkjennelsen et ditto eskallert hysteri når det kommer til foret, med det utkomme at Ferrari ikkr blir gitt så mye som en bit hundemat inntil kilden til denne sykdommen er eliminert, eller beviselig ikke er relatert til foret. Istedet tilberedes lever, kyllingfileer, og gud vet hva av ubehandlede animalske råvarer til en strålende fornøyd ‘vofsemann’, i full visshet om risikoen for at han vil kreve dette livet ut..

Ferrari er nemmelig en kar som er en racer til å legge til seg vaner som kommer ham til gode, og dette er helt klart noe han, i lykkelig uvitenhet om årsaken til at det sedvanlige tørrforet er blitt erstattet med hjemmelaget, anser for å være et gode. Men om så skulle vise seg å bli tilfellet, får det så være, for når det kommer til det kjæreste jeg har, innebærer selv den minste lille risiko for hans liv og helse så hinsides mye mer enn den ikke-eksisterende risikoen jeg våger å ta i så henseende. En ting er nemmelig de farer som blir blåst opp med henblikk på meg selv. -Noe ganske annet har det vist seg å være når det gjelder Ferrari og de øvrige medlemmene av ‘pels-klanen’. Da slår hysteriet til med renter også her i huset!..

Men i følge siste nytt i saken, later det i alle fall som om de er kommet et steg på veien til å få slutt på dette her, da de har lokalisert samme skadelige bakterier i tarmsystemet til samtlige av de obduserte hundene, så da får en bare krysse fingrene for en snarlig ende på marerittet..

 

 

For noen uker tilbake, fortalte jeg den spesielle historien til katten min, Knerten, i et innlegg som desverre ikke har nådd ut slik det var ment å gjøre da det viste seg å være min tur å oppleve at teknikken sviktet slik at det aldri ble lansert på forsiden. I den senere tid, har jeg imidlertid sett flere som har løst dette ved å republisere via et nytt innlegg, hvilket jo er en glimrende ide som for min del betyr at også dette innlegget kommer ut på samme vis som de øvrige.  

 

->>>  KLIKK!  ->>>

 

Jeg har, som jeg vil tro en del av dere kjenner til fra tidligere, både hund og katter som elskes over alt på jord. Underskjønne er de selvsagt bestandig, men når de koser med hverandre, så tar de nydlig til et helt nytt nivå..

Dette er med andre ord et bildedryss med skyhøy ‘Awww’ -faktor!..

 

 

 

 

 

 

 

 

Som annonsert i innlegget Pelskledt kjærlighet på poter, vil dere få stifte bekjentskap med hver enkelt av ‘pelsmobben’ som regjerer her i huset. Førstemann ut er Knerten, yngstemann i flokken, rett og slett fordi hans historie er den vanskeligste å fortelle. Jeg har nemmelig forsøkt flere ganger tidligere også, uten at jeg har klart å gjennomføre..  Knerten ble nemmelig funnet blandt søppla på dynga da han etter våre beregninger kun kan ha vært rundt 3 uker gammel.. 

 

 

Foranledningen var at vi hjalp ei venninne å flytte, hvorpå vi kjørte på natten i gjennom, for så å heller sove da jobben var gjort en gang ut på morgnen/formiddagen neste dag. Dette gjorde bla.a at det som skulle kastes var pakket og klart slik at det kunne kjøres til søppelplassen da denne var mer eller mindre tom for folk umiddelbart etter åpningstid. Min venninne hadde med seg kjæresten min for å hjelpe til med sjauingen, og de hadde såvidt kommet frem tilk den første konteineren da hun hørte deh hjerteskjærende pipingen til hva som viste seg være en bitte liten kattunge. -Livredd var det vel heller han som fant de i et desperat søk om hjelp..

 

 

De han ble så tatt med til bilen, hvor han ble pakket inn i jakker og gensere for å holde varmen mens de fortet seg å bli kvitt skrotet, for så å få kjørt det lille nøstet hit til meg, siden jeg for det første iallefall hadde et snev av erfaring med håndmating, og for det andre at de håpen han ville bli akseptert av TwoFace som fremdeles ammet det drøye 2 mnd gamle ungekullet som ble født i juli..

 

Da Knerten kom, var det ene øyet fullstendig lukket, og vi tenkte som så at han kunne ha blitt plassert der fordi han var antatt blind på dette øyet, hvilket gjorde det hele om mulig enda mer hjerteskjærende. Han var jo så liten og redd denne lille karen, men overlevelsesinstinkt hadde han iallefall i stort monn! Erfaringsmessig, har ikke kattungene begynt å smake på fast føde før de er over en måned gamle. Det var dermed knyttet stor spenning til hvorvidt han ville evne å innta noe av den vellingen vi laget av ‘bløtmat’ most og blannet med vann og en liten skvett melk. Men dette var en kar som visste å ta for sef av matfatet! Han åpnet rett & slett bare munnen og pløyde seg bortover mens han svelget unna. Det var med andre ord en temmelig nedgriset liten pusegutt som så var klar for å introduseres for de øvrige av husets katter pluss hund, hvorpå det naturlige valget om å starte med ungene, skulle føre til det mest uventede så vel som rørende noen av oss hadde vært vitne til tidligere..

 

 

 

Samtlige av disse begynte nemmelig umiddelbart å vaske ham ren, for så å gni snutene inn i pelsen hans, hvilket vi fant ut måtte være for å ‘dynke’ ham med lukten sin for å innlemme ham i flokken. TwoFace så derfor bare rart på ham, men brydde seg ikke døyten om å ha fått en ekstra i kosten utover det. I de påfølgende dagene, gjorde også hun sitt m.h.t den lille ved å la ham amme alene mens de andre på denne tiden ble mer og mer opptatt av den faste føden som ble servert.

 

 

Samtlige syv firbeinte brøt fundamentalt med nedarvet adferds- og reaksjonsmønster i forbindelse med Knertens ankomst. Selv mannfolket hadde tårer i strie strømmer over det utrolige som foregikk forran øynene på oss i disse grytidlige morgentimene den 17. september for snart to år siden..

Med den lille trygt sovende i møljen av sin dobbelt så store nye søskenflokk, sloknet også vi tobeinte i hver vår stol/sofa. Jeg var den siste som våknet, vekket av en liten ‘knert’ som forsøkte å klatre opp via buksebeinet, -og som da jeg satte meg opp, så opp på meg med ikke bare ett, men TO vidåpne, friske øyne..

 

 

Knerten har helt fra den dagen han kom til oss som et bitte-lite knøtt, hatt en enorm personlighet. Utgangspunktet var jo at vi skulle finne et godt hjem for ham også, slik som for de øvrige ungene, etter at ‘redningsarbeidet’ var vel utført. Men det tok ikke mer enn et par dager før det var fullstendig utelukket. En ting var vårt hurtig eskallerende bånding med ham, men han knyttet seg umiddelbart til oss så til de grader at hans plass i ‘familien’ på permanent basis bare var en selvfølge det hverken var noen vits i å vurdere eller diskutere.  De umenneskene som sørget for at han ble hensatt på dette fryktelige stedet, skulle visst hvilken gave og berikelse denne ugjerningen endte opp med å bli for oss. De skulle bare visst hva de gav avkall på i dette uber-søte vesnet!..

 

View this post on Instagram

The tiny rescue kitten & Rusken are fully syncronized ❤🐈 #cats #kitten #bigandsmall #kittensofinstagram #catsofinstagram #catsofig #catsofinsta #cutenessoverload #cutenessoverloaded #cute #catslove #furbabies #furbabiesofinstagram #furbabiesarethebest #cutecats #catslover #cutestcats #instacats #instacatsgram

A post shared by Gry Henriksen (@henriksengry) on Sep 30, 2017 at 2:48pm PDT

 

De er det kjæreste jeg har, og de eneste på planeten jeg kunne ofret livet for om det så var.. Jeg er såvisst like frivillig barnløs som jeg bestandig har vært hva egne avkom angår, og for de som måtte undres over hvordan dette ikke medfører en følelse av tomhet, kan jeg fortelle at jeg har hele syv(!) søte små å overøse med omsorg og kjærlighet. – Syv pelskledte ‘kose-pøbler’ på poter.. 

 

 

For de av dere som følger/har besøkt Instagram-kontoen min, er dette en velkjent gjeng, der de figurerer både titt og ofte. For mitt vedkommende, er imidlertid bloggen i bunn og grunn en kanal for å nå ut med det jeg måtte ha på hjertet, det være seg meninger & synspunkter, harsellering med ting som skjer, tips og kunnskap jeg gjerne vil dele med andre, osv. Og i og med de er viet en såpass stor plass på Instagram, har det ikke blitt til at de har vært så synlige i bloggsammenheng.

Men etter å ha operert i denne bransjen i halvannet år med en vekst som har gått gjevnt og trutt hele veien, har det vokst frem et behov for å sette fokus på denne delen av meg og mitt liv. De utgjør jo tross alt en betydelig del av den helheten som er mitt liv og min person, og er dermed også i større og mindre grad med på å prege de syn og oppfatninger jeg måtte ha på dette og hint. Her følger en presentasjon i form av et bildedryss, for så å komme nærmere inn på hver enkelt etterhvert, da det i denne flokken er flere med en ganske så spesiell historie. Bla.a har hele fire kommet hit etter omplassering og/eller å ha blitt reddet..

Vell, ‘first thing first’.. Her følger en presentasjon av hele hurven, fra eldst til yngst:..

 

Eldstemann, Ferrari [Kadellys Dirty Harry], som er eneste hunden i flokken, er en 13 år gammel cairn-terrier med den mest særegne personligheten.

 

– Og her har vi ‘sjefen sjøl’.. ‘The King of Cats’ og langt fra bare ‘gatas skrekk’, er en 6 år gammel ‘king sized’ kattediktator og mamma-dalt av rang ved navn Rusken

 

Nestemann ut, er den 3 1/2 år gamle ‘super-sassy’ puse-frøkna TwoFace.

 

TwoFaces langhårede overstadig søte sønn med en ditto personlighet, Tassen, fylte 2 år i februar.

 

TwoFace var allerede gravid med hva som var ment å bli hennes siste kull (hvilket inneholdt Tassen) da vi fikk henne. Samtidig ville jeg gjerne at hun skulle legge på seg, og bli litt mer ‘robust’ før hun ble lagt på operasjonsbordet med narkose og alt.. Dette syntes imidlertid å enkelt kunne løses ved først å ta en periode med kjemisk sterilisering, for så å gjøre inngrepet etter noen måneder. Vell.. For å gjøre en lang historie kort, gikk hun rett ut for å ‘bli smelt på tjukka’ igjen, hvilket etter alt å dømme må ha skjedd innen den første uken etter ‘steriliseringen’, hvis utkomme ble hele syv(!) småtroll.. – Intet er imidlertid så galt at det ikke er godt for noe! Ikke bare ble vår husstand beriket med to små prinsesser som nå syntes uunværlige, men vi var faktisk så heldige å kunne velge og vrake blandt interessenter hva permanente familier/hjem angikk. For blandt disse søte, små troll, var det et par-tre stykker som ikke levnet noen tvil om at den skyldige ‘grabukk’ ikke bare var ‘close to home’, men ‘in the home’.. De var nemmelig reinspikkede kloninger av hans majestet Kong Rusken, hvilket slettes ikke kom som noen bombe, da han er enehersker og regjent over et revir som mangler sidestykke.. Hannene + en hun var ‘king size cats’ fra dag en, mens de to jentene som ble værende imidlertid er ganske så små og nette..

 

Pepsi, som er husets ‘girly-girl’, ble umulig å gi fra seg etter å ha måttet håndmates en periode fordi hun var så liten og tynn.

 

..Også er det den lille jenta med det store hjertet, Dolly, som båndet sånn med Ferrari at en ikke kunne gjøre annet enn å beholde henne..

Dolly & Pepsi fylte to år i forrige uke.

 

Skjebnen ville det så at vi faktisk skulle bli beriket med en om mulig endra mindre planlagt familieforøkning bare 2 1/2 måneders tid etter det nevnte ungekullet.. Knerten, som fyller to år en gang i slutten av august, sin utrolige og særegne historie vil, som nevnt innledningsvis, i likhet med de andres bli fortalt i et eget innlegg. Men jeg kan røpe at han ble bragt hit av ei venninne som fant ham etterlatt på søppelplassen ca tre uker gammel (antatt alder), da jeg tross alt hadde en flik av erfaring med å redde kattunger..