Jeg kommer bare ikke over dette første bildet av henne etter at hun trådte inn over dørstokken for første gang, som skulle bli såtalende for fremtiden. Den første hun fikk øye på var da hennes fremtidige BFF og prankster in crime: Knert.
Leahs favorittsysler, ved siden av kos, er tur og lek.
..- I tillegg har vi så den mindre populære interessen for Pepsi og Tufsas kinnpels og haler.
Leahs forbruk på tyggepinner er ut av denne verden.
Blant de største overraskelsene, er at hun med tiden har opparbeidet seg såpass med anseelse hos ‘sjefen selv’, Rusken, at hun får bistå ham i å gjete de andre når gjengen er ute på tur.
Egen PC må en jo ha!
I det hele tatt er den lille logreren blitt en uvurdelig del av familien.
Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) båndet fra det øyeblikket Leah skred over dørstokken for første gang, og har siden det vært hverandres ‘ride or die’.
Og noe som kan matche ‘awww-faktoren’ til utvist kjærlighet mellom hund og katt, finnes jo ikke.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Den eneste ‘hunden i kurven’, Jack Russell -terrieren Leah, simpelthen elsker kos fra kattene. Og da snakker vi ikke bare saliggjørende ‘head-bumps’, men også slikt som Dolly (t.h) sin borderline ampre vasking av hode og ansikt etter endt tur. Dolly har vel i grunnen sett seg nødt til å påta seg ansvaret for hygienen til hele hurven her, yours truely included. Er det ikke Leahs manglende vaskerutiner etter å ha vært ute, med alt det innebærer av sand, støv og annet ‘mygel’ i pelsen, så er det ‘mutter’n som driver og kliner disse fargegreine i ansiktet i tide og utide.
I utgangspunktet skulle en jo tro en rimelig hardhendt ‘kattevask’ ikke ville være spesielt behagelig for en sart hundesnute, men Leah legger seg til med lukkede øyne og nyter spa-behandlingen i fulle drag.
Fredag var det dyrebutikkdag igjen, og denne gangen kom ‘casa Henriksens’ logrende ‘glad-fis enda bedre ut enn hva det ble betalt for, for å si det sånn! I tillegg til den nye tøyleken vi kjøpte, FIKK hun nemlig med seg en til fra butikkpersonalet!!
‘Dyrebutikken’ for oss er nemlig en sånn liten ‘Dogmann’ -filial der personalet kjenner oss igjen når vi kommer. – Altså en butikk med den gode, gamle nærbutikk-viben jeg husker fra mine tidlige barneår, hvor jeg fikk pølse av slakteren på hjørnet, og personalet kunne navnet på samtlige kunder.
Og i denne lille butikken får jeg altså oppleve denne nærbutikk-greia fra mutter’n sin side, om en kan si det på den måten, i form av at de god-bitene- og gaveremediene som vi fra tid til annen får med til Leah.
For Leah sin del, bød imidlertid den ekstra leken på et aldri så lite luksusproblem, for hvilken skulle hun selv velge å bære med seg hjem!??
Dette ble så elegant løst i form av at det ble foretatt et bytte underveis. Men ikke desto mindre bar vi en hver hele veien!
I dag er det 8 år siden et bitte lite knøtt av en pusegutt ble funnet- og bragt hit, anslagsvis 3 uker gammel..
– I dag, åtte år senere, er det borderline umulig å koble den velvokste glad-pøblen til denne vesle saken som ikke var større enn at han fikk lagt seg godt tilrette i en håndflate. Men det viste seg imidlertid umiddelbart at det fantes en enorm personlighet iboende den knøttlille skikkelsen!
Jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen av hvordan de andre kattene umiddelbart omfavnet den bitte lille nykommeren. Om så kvaliteten er aldri så shabby, er dette bildet av Rusken som sørger for varme og trygghet for den knøttlille karen like forbannet et av de fineste jeg har sett.
Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden fra dette skjøre, sarte livet en slett ikke kunne være sikker på ville klare seg- til den lettere brautende ‘glad-tjukken’ som vi kjenner! Dessuten bærer han jo preg av å ha fått en ganske så annerledes oppdragelse enn den som normalt besørges av kattemor.
Rusken er nok f.eks neppe klar over sin egen rolle i hht å ha frembragt den oppsnasigheten og manglende respekten for de eldre og høyere rangerte som han sliter med å få prentet inn i den godeste Knertegutten den dag i dag. Da Knert var med på en av sine aller første turer, møtte vi nemlig på han som etter alle solemerker er nr. 2 i området etter Rusken. Den knøttlille Knert blåser seg så opp, intetanende om at Rusken befant seg rett bak med et ‘ikke tenk på det en gang’ -blikk som dermed får den svært så røslige katten til å rygge. Dermed var jo det reneste monster født! Knert strente så avgårde, kjepphøy som en general.
Det skulle imidlertid gå noen år før Knertepusen vår fikk sin sjelevenn i hus; Jack Russell-terrieren Leah. Her har vi et urovekkende sterkt power-couple, med den følge at Knert nå har kunnet ta sin oppsnasighet til nye høyder så fremt han har Leah i nærheten. En annen firbeint trenger nemlig bare se litt skjeivt på ham, så er hun på pletten pronto, for kødder du med Knert, kødder du med de begge!
Forøvrig har Knert, -som jo så visst ikke er noen ‘knert’ lenger bortsett fra i navnet, et regelrett religiøst forhold til mat. Det har faktisk vært et par anledninger hvor han har måttet legge seg rett ut i strak stilling fordi han ikke har klart å få i seg mer i vanlig spisestilling. Da snakker vi at magen blir mett før øynene, liksom!
Kort oppsummert, kan jeg ikke engang se for meg et liv uten min skyhøyt elskede sort-hvite pelsdott.
‘The pels’ angels’ er vidt forskjellige i lynne, hvilket selvsagt gir seg til kjenne i hht hvor lett de lar seg irritere, liksom hva- og/eller hvem de irriterer seg over..
Dolly, aka frk.Fres, må vel sies å ha en generelt begrenset terskel i hht hva som kan tolereres av firbeint fjas, men hun har også en riktig så kjærlig side som utvises til samtlige med unntak av hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert.
..- Og det hjelper nok neppe på denne svært så begrensede ‘Knerte-tolleransen’ at det eneste som kan få frem så mye som en antydning til irritasjon fra hans side, er båndet til hans BFF og edsvorne partner in pranks, Jack Russel-terrieren Leah.
For Leahs del er det to ting som har det med å få henne til å gå fullstendig fra forstanden:
1) Å få ut ting fra sånt som ‘godteriballen’, stjålne pakker med hundegodis og, som demonstrert her, den forbannede ‘tute-saken’ som gjemmer seg inn i ‘Gakka’, av hvilken Gakka X nå har rukket å føye seg inn i rekken som har nådd sine endelikt som følge av utvist behandling.
2) Å bli utsatt for eldstemann- og ‘mafiaboss’ Ruskens firbeinte versjon av den famøse søskentergeteknikken ‘luften er for alle’. I tobeint utgave forløper jo denne seg ved at det veives rundt offeret mens man gjentar nevnte setning som et mantra. I katteform, foregår den så ved at den tergende legger seg på rygg og spreller med beina forran sitt offer.
Hva Rusken angår, kommer det helt an på dagsformen hvor lett han lar seg irritere- og ikke minst hva han lar seg irritere over. Er han i det grumpy hjørnet, faller sånt som det å få dette hersens kameraet opp i ansiktet skjelden i god jord, for å si det sånn. – Og er han først i det hjørnet, skal det også særs lite til fra de andres side før det vanker et velrettet potespark i de lodne bakender.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi Leahs ikke-eksisterende respekt for de langhåredes haler og kinnpels.. Selv om hun vet så indelig vel konsekvensen av å tøye strikken for langt hos spesielt Tufsa, rekker hun knapt å nå frem til ‘mutter’n for å få sladret etter å ha fått en rett venstrepote over nesen før hun beiner tilbake i den hensikt å få tatt nok et nyp i denne altoppslukende kinnpelsen..
Nå har også Tufsa og Dolly (katter) fått vært med til hundeparken for å leke! Men når sant skal sies, syntes vel i grunnen reaksjonen deres i hht dette stedet å være forbløffelse over at Leah (Jack Russell-terrier) brått ble sluppet løs til fri utfoldelse – Som om hun brått var blitt en katt med evne til å passe på seg selv. liksom! Og som om ikke det var nok, var hun jaggu freidig nok til å tro hun var blitt gjeteren deres også..
Å få til noen hundeaktiviteter med kattene til stede viste seg fort å være fullstendig fåfengt, da alt av fokus ble dedikert til den selvpålagte oppgaven å holde gjengen samlet.
Søstre i ånden, om så de aldri så mye har forskjellig artstilhørighet.
Verdens vakreste ‘vofs’, inside-out.
Tufsas unike tegninger og multifargede pels gjør henne til en pus man ikke kan unngå å legge merke til.
Liten pus, gigantisk personlighet.
Guess who!
Når så Leah møtes av sin edsvorne BFF, Knert, i det vi skal til å svinge inn på boligfeltet, fikk turen den perfekte avslutning for hennes del.
Selv om det fremdeles er sommerlig varmt, har temperaturen i det minste sunket såpass at det har blitt liv i ‘the pels’ angels’ igjen, og i dag har vi til og med fått med oss Pepsi ut på tur!
At dette tilskuddet blir like godt mottatt av alle, er vel imidlertid å ta litt hardt i, for når ‘Peps’en begynner å sprade i vei godt utenfor boligfeltet, så blir Rusken stresset..
Leah (Jack Russell -terrier) og Dolly (katt) har en felles lidenskap i den grenseløse nysgjerrigheten.
Rusken benytter muligheten til å renske poten mens han venter på at de trege jentene skal få halen i gir.
«Det var da pokker til mas på den katten!!»
I Ruskens øyne er Pepsi fremdeles et barn som må holdes konstant under oppsyn. At Pepsen faktisk har fylt 8 år anser han for å være fullstendig irrelevant.
Hun tillates imidlertid å ta sine utstikkere fra gruppen, men kun så langt som båndet til Leah rekker.
I motsetning til Rusken, har som regel ikke Leah noe imot å vente litt på treige katter dann og vann. Hun utnytter nemlig ventetiden til å foreta litt ekstra sniffing på dette og hint.
Det er igrunnen merkelig hvordan andre detaljer i et bilde brått kommer frem i det man fjerner fargen..
Nå som Rusken er blitt tenåring og dermed en godt voksen herremann, har han heldigvis lettet litt på jernpoten. Mens han tidligere hadde nulltolleranse for slikt som uautorisert gåing forbi hhv leilighet og boligfelt, har han i det minste roet ‘cella’ såpass at han kun slår ned på katter utenfra som måtte finne på å bevege seg inn på boligfeltet. – Også krever han selvsagt at alt av firbeint liv trekker til siden når han kommer spradende. En royal enehersker er nå tross alt en royal enehersker. Det er nå tross alt selveste ‘Kim Jong-pus’, vi snakker om her!.
Tufsa er heller ikke noe særlig begeistret for katter og hunder som ikke hører til husstanden. Hun lager imidlertid ikke noe ståhei ut av din ikke-eksisterende imøtekommenhet, da hun bare setter seg ned og skuler på den/de passerende med olmt blikk, ‘oppblåst’ til det maksimale.
Dolly er faktisk vennligsinnet forutsatt at de som måtte krysse hennes vei unngår å gjøre noe som irriterer henne. Problemet er bare at hun har en relativt lav terskel i hht hva hun definerer som irriterende. Og når så skjer, reageres det sporenstreks med et vellrettet fres hvorav tonen er like muggen som en gammelost utgått på dato. – Og ingenting på planeten irriterer henne som det Knert gjør, simpelthen ved bare å eksistere. Samtidig er hun en edsvoren ‘mamma-pus’, og vet dermed å kreve sin rett i hht fang etter hjemkomst, og maten servert på badet i fred for de andre.
Ut i fra vårt menneskelige vis å betrakte virkeligheten, er Leah ‘eneste hunden i kurven’. Men absolutt alt i den dynamikken hun har utviklet i forhold til hver av kattene peker i retning av at hun kun ser de som enkeltindivider uten noe mer artsfellesskap seg imellom enn hun anser det for å være mellom de og henne. Hun kan nemlig fyre opp Pepsi og Tufsa i nøyaktig samme grad som hun av en eller annen merkelig grunn lar seg erte av Rusken. Om hun skulle ha noen formening om artsfellesskap, vil hun iallefall plassere seg selv sammen med sin edsvorne BFF, Knert. Forholdet til Dolly svinger så mellom idyll og full fres, alt ettersom hvorvidt hun opererer alene eller i tospann med den sort-hvite gladtjukken.
Pepsi er imidlertid så ‘far off’ på en serie av typiske katteting at det også for meg er noe som skurrer i hht at hun, i allefall på papiret, har sin artstilhørighet blant kattene. Katter er jo, som kjent, i stand til å overleve på egen hånd.. – Vel.. Nå har vel neppe noen av mine katter vist seg spesielt oppegående i hht selvoppholdelsesdrift, , for all del, men ‘Pepsen’ ville neppe klart så mye som en halvtime på trappen en gang uten å gå i full krise. Om du hadde spurt Pepsi om hva som var det fremste byttedyret til katten fra naturens side, kunne jeg glatt veddet en milluon på at hun ville svart ‘bløtmat’..
Selv om Knert er like røff i kantene som Pepsi er pertentlig, har heller ikke denne karen vist et eneste tegn på å ha fått med seg at katten er en jeger fra naturens side. Hadde denne særdeles matglade karen blitt fortalt om ‘de fattige kattene i Afrika’ som må skaffe maten sin selv, ville jeg etter alt å dømme ha måttet hatt ham på ukentlig traumebehandling hos kattepsykolog livet ut. Mens selv Rusken er fornøyd med en porsjonspakke bløtmat om gangen, er det bare å kjøre på med tre stk. til denne karen, og se om det holder. Med tanke på Knerts regelrett religiøse forhold til mat, sier det vitterlig alt om hans kjærlighet til Leah at han faktisk gir henne fri tilgang til ‘middagsporsjonen’ sin..
Om det ikke er nevneverdig å rapportere på kattefronten om dagen, da de spiser, ‘driter’ og ligger rett ut i solsteken, så er det i det minste såpass med liv i Leah at hun gjør opp for samtlige!
En edsvoren badeløve! Å ta seg en svømmetur krever imidlertid at jeg er med, -hvilket unektelig vanskelig lar seg gjøre å kombinere med filming, men vi fikk da i det minste foreviget et vannløp!
Forøvrig kan det meldes at ‘Gakka VIII’ skulle vise seg å få en svært så kortvarig levetid i Leahs eie, med den følge at ‘Gakka IX’ allerede er i hus..
..- Og at ‘mutter’n ENDELIG har klart å finne hundeparken. Det har jo ikke tatt mer enn halvannet års tid, så ‘a big bark of hurray’ til den tobeinte stedsansen! Vi har vel ‘bare’ gått forbi skiltet opp dit en +/- 1000 ganger..
