Barne-TV = Syre-TV!?

Jeg hadde knapt rukket å bli voksen i det jeg befinner meg i en setting hvor de involverte var i besittelse av såpass med galskap at et klipp av de kjente barne-TV figurene Teletubbies trigger spørsmålet som har dukket opp med jevne mellomrom i all den tid som har gått siden; Hva faen er det opphavspersonene til de verdenene i filmer og litteratur er ruset på!? For jeg nekter rett og slett å gå med på at et fullvoksent, oppegående menneske er i stand til å koke sammen noe sånt som de nevnte Teletubbies i nykter tilstand! 

 

Jeg mener.. Når den fremtoningen du ser på bildet over, er å betrakte som relativt normal i forhold til hvordan omgivelsene deres faktisk fortoner seg, så burde vel det si det meste.. For her finnes nemlig alt fra snakkende soler til et temmelig ‘spaca’ plante- og dyreliv, m.m.  Ingen kan da i fullt alvor mene at bildet av noe sånt som dette her bare kan dukke opp i en fullvoksen og rasjonelt tenkende menneskehjerne bare sånn helt ut av det blå!..

Ikke for det.. De kjente og kjære figurene bosatt i Andeby taler jo i grunnen sitt tydelige språk hva den godeste Walt Disney angår også. Jeg mener.. Om en ser objektivt på disse endene, musene, osv som figurerer her, så er også disse av en slik karakter at ideen er betinget av en syretripp av det legendariske slaget, det er sikkert og visst!

Utformingen av disse verdenene og vesenene er i seg selv det fullkomne, ultimate bevis på at de er utkommet av en hinsides trip på ett eller annet jeg må ærlig innrømme jeg er meget nysgjerrig på hva består av. Men at det er ett eller annet psykadelisk på et eget nivå, det er iallfall hevet over enhver tvil! – Og eksemplene er blitt temmelig mange etterhvert. Her kan f.eks nevnes sånt som:..

..både de ‘små og blå’ Smurfene-..

..og disse to her hvor jeg mener han til høyre bærer navnet Fantorangen, eller noe lignende..

Men hvor artig det enn måtte se ut med en tripp inn i en tilstand som får figurer som dette til å utformes i hodet, så er jeg imidlertid mitt såkalte influencer-ansvar bevisst, og fraråder å gi etter for denne fristelsen. Haken ved slike tripper, er nemlig at det ikke følger noen garanti om at det vil være morsomt og søtt det som måtte dukke opp i det startknappen slås på for at de 80-90% av hjernen som normalt ikke er en del av bevisstheten får får fritt leide i den tiden tilstanden varer. Eksempelvis, kan en i stedet for fantasiverdener tilsvarende de tilhørende Teletubbyene og Fantorangen ende opp med noe sånt som hva jeg mener å huske bar tittelen Snøbarna!..

Hvilke er mer traumefremkallende enn det meste verden har å by på!  Av fullstendig uforståelige grunner, finner utrolig nok også disse veien til Barne-TV bransjen, før de (selvsagt) tas av plakaten etter kort tid av den åpenbare grunn at de skremte livskiten ut av ungene!..

Men ikke desto mindre, har også disse creepy baby-zombiene fra helvete en utforming som tilsier at de ikke kan ha blitt klekket ut i annet enn en tilstand så langt fra nykter som det vel er mulig å komme..

Verdens beste stemmer!

Jeg regner med at jeg er langt fra den eneste som har latt seg imponere av nivået i den pågående sesongen av The Voice (TV2) for tiden. – For årets utgave av sangkonkurransen imponerer faktisk ikke bare oss nordmenn, og som seg hør og bør, forbigås ubemerket i verden forøvrig! Det viser seg nemlig at kvaliteten på det som leveres her har spredd seg som ild i tørt gress over det som måtte finnes av landegrenser, da YouTube flommer over av superlativer til The Voice Norway, hvorav folk formelig kappes om å titteluere vår versjon den beste av alle.. 

 

 

Under, har vi Maria Marzano’s fantastiske versjon av sangen Liability (Lorde) som sikret henne en plass i finalerundene.

 

Her har vi altså et utsnitt av kommentarfeltet til den vedlagte prestasjonen. 

 

Av den uendelige mengden av stjerneopptredener vårens sesong har bydd på frem til nå, må jeg vel si den største overraskelsen i positiv forstand, ble besørget av en 17 år gammel jentunge som stilte på blind audition (altså første runde i konkurransen, hvor dommerne ikke får se deltagerne før de eventuelt har gitt uttrykk for at dette er en de ønsker å inkludere i teamet sitt kun basert på det de hører) med sin egenkomponerte låt.

Jeg er nemlig blant de som gjerne må høre en sang flere ganger for at jeg skal kunne gjøre meg opp en mening selv der det dreier seg om studioversjoner av etablerte artister. Når så folk som frem til det respektive øyeblikket ‘kun’ har vært typ ‘hobby-komponister’ for hjemmebruk annonserer at de skal prøvesynge med egne, og derav fullstendig uredigerte sanger, er jeg dermed ikke spesielt forventningsfull i utgangspunktet. Derfor ble også hakeslippet ut av denne verden i det Maria Petra åpner nebbet, og lanserer hva som er intet mindre enn et mesterverk:

 

– Og her må en også ta med i betraktningen at det er rock som virkelig skiller seg ut som min musikkgenre i utgangspunktet. Med andre ord, er jeg ekstra kresen hva denne genren angår. – Og superlativene lar da heller ikke vente på seg:..

 

Dette er unektelig en prestasjon som gjorde sitt for å gjøre verden oppmerksom på Norges utgave av The Voice..

Så, hva er deres bedømmelse av dette programmet generelt og årets utgave spesielt?

 

 

 

Selvinnsikt, Mads! SELVINNSIKT!!..

Mads Hansen.. Mannen jeg regelrett digget for sin kamp i det sunne samfunnets tjeneste i form av first class humor i 2018, har i løpet av tiden som har gått siden sommeren gikk over i høst dette året, endt opp i toppens ytterste tinde av folk (les;kjentfolk) som irriterer meg mest.. 

 

 

Som om det ikke var nært nok å koke over at hans høyst samfunnstjenlige kamp mot kroppspress og en normalisering av kosmetisk kirurgi som var i ferd med å ta helt av, har utviklet seg til å bli en vendetta med sikte på å forårsake størst mulig ødeleggelse av unge nettaktørers virksomhet! Nå viser han også, i det han kommenterer tapet av kampen mot Se og hør i pressens faglige utvalg, at han ikke eier det minste snev av ydmykhet ovenfor de utallige menneskene han har hengt ut mot sin vilje, da dette, sier han, ‘jo er noe heeelt annet’ enn det fryktelige overtramp Se og hør har gjort ovenfor meg ved å sitere meg, i tillegg til å ta biilde av huset mitt!..’

Her har vi i mine øyne, ikke mindre enn en demonstrasjon av manglende selvinnsikt, og hvordan dette igjen gjør en ute av stand til enhver form for selvkritikk. Samtidig, utvises, som seg hør og bør, en oppvisning i selvrettferdighet, for ikke snakke om selvgodhet som er intet mindre enn fysisk smertefull å bevitne.

Jeg anser meg for å være såpass storsinnet som menneske at jeg unner andre suksess, selv om jeg ikke nødvendigvis bifaller det de står for. Men greia er at de STÅR for noe! Når Mads Hansen derimot møter pressen etter tapt kamp mot nevnte ukeblad, så begynner fyren showet med å hevde han hele tiden har visst at det pressejuridiske var helt på stell hva den respektive artikkelen angår, men han valgte å saksøke alikevel fordi han ville understreke et poeng!..

 

(foto: tv2)

 

Bare her hadde jeg mitt første utbrudd med greit høylytte tilrop til bildet av Mads Hansen, så en kan jo bare begynne å forestille seg hvordan det fortonet seg i det han besvarer paralellen som ble dratt mellom det ubehaget han mener seg påført i det Se og hør skriver om ham uten hans samtykke, og det faktum at han selv faktisk har gjort karriære på hinsides mer negativt ladede omtaler av andre uten deres samtykke, og mannen svarer; ‘I motsetning til meg, tjener de respektive influencerne og nettaktørene (altså de han henger ut) penger på privatlivet sitt, og bør dermed forvente det..’

Men FOR FAEN DA, MADS! Artikkelen kom i forbindelse med boken du gav ut som i vesentlig grad omhandler PRIVATLIVET DITT!! – Og så vidt meg bekjent, var heller ikke denne boken, lik som alle andre bøker, gratis, og med inntekt fra en bestseller som omhandler PRIVATLIVET ditt, så har du LIKE FULLT som en hvilken som helst personlig blogger eller SoMe -profil TJENT PENGER PÅ PRIVATLIVET DITT!! – Give me a break!..

Du har valgt det selv!!

Min empati for offentlige personer som klager sin nød etter å ha opplevd baksider ved kjendiseriet, er mildt sagt begrenset. Det være seg Mads Hansen som mener seg forulempet i det huset hans er blitt avbildet i media eller Sophie Elise som i dag klager sin nød over ‘Gullbarbie’ – utnevnelsen på TV2 sine nettsider. – En utnevnelse som strengt tatt ikke burde komme som noen bombe etter å gitt faen i all kritikk for å ha fremmet kroppspress i år til ende.. 

 

 

De to eksemplifisert innledningsvis, er ikke bare svært så forskjellige mennesker som begge har sine virksomheter solid forankret i sosiale media. De er også to motpoler med fint lite til overs for hverandre: Mads Hansen er selvutnevnt (rosa)blogger og SoMe -politi såvel som dommer hvis straff utmåles i offentlig uthenging,  og Sophie Elise Isaksen er yppersterepresentant for hans hakkekyllinger.

Motpoler til tross, har begge en utsøkt evne til å tilrane seg en mediedekning bred som ei låvedør i det de uunngåelige uønskede konsekvensene av handlingene deres inntreffer.

Etter å ha gjort seg til rikskjendis for å  gå i strupen på bloggere av den mer rosa valøren og sosiale mediaprofiler på stadig tynnere grunnlag i en drøy treårsperiode, lanserte han i fjord høst selvbiografien ‘Min instastory’ med brask og bram. Av ubegripelig grunner, hadde Hansen faktisk frem til dette verket kom på markedet unngått at så mye som et knyst hva privatlivet angår hadde sluppet ut i offentligheten. Når han så selv får åpne denne døren, med skyhøy fortjeneste, går han imidlertid ut av sitt gode skinn i fornærmelse over å ha blitt invadert i det pressen flagget et bilde av huset hans. Jeg mener.. Fyren skal ha en IQ som ligger lysår over snittet, og da burde han så langt jeg kan se, være fullstendig inneforstått med at konsekvensen av å gjøre seg til kjendis, er at dette ikke er forenlig med ‘hemmelig’ familie og bosted! Fyren burde jo vitterlig evne å se hvor ufattelig billig han har sluppet unna ved kun å få et uautorisert bilde av huset etter tre år som A kjendis!

 

Mads Hansen lanserte det selvbiografiske verket ‘Min insta-story med brask og bram i fjord høst.

 

Selv om Sophie Elise Isaksens issues med presse og kritikere neppe kunne vært mer forskjellig fra Mads Hansens, er de like forbannet idiotisk selvforskyldt. Nå skal det sies at hun kunne vært spart for den dritthaugen som hun fikk slengt i fleisen av Kristin Gjelsvik under fjorårets Vixen utdeling, men helhetlig, får også hun akkurat det som hun må forvente. Jeg mener.. I den tid samfunnet er så hypet på dette med kroppspress, for ikke snakke om påvirkning i retning av utseendemessige inngrep, så burde en jo være kjent med konsekvensene i det en fyller Instagram-feeden til randen av bikinibilder i mykpornografiske positurer til offentlig skue for ens purunge målgruppe! – Og da spesielt i det den kroppen som legges ut er operert og innsprøytet med remedier etter alle kunstens regler! Så når dette toppes med å kjøre bakenden opp i kameraet foran det norske slott med direkte seksuelle hentydninger til en 15 år gammel guttunge som ikke bare er under den seksuelle lavalder, men også er kongeparets sønnesønn, ja da er slikt som Gullbarbie-utnevnelser å betrakte som selvsagte utkomme av ens handlinger.

I kveld var det ikke lov å være hore!

Min absurde lettrørthet, kombinert med at jeg faktisk griner for alt (-og da mener jeg absolutt alt).. – At jeg skulle ende opp med å bli rørt til tårer, med påfølgende mascararenner, snørr og gørr av fyren som blastet ut at i kveld så var det lov å være hore (for ikke snakke om å drekke, spy og pule) ut i mainatten fra russebusser over det ganske land for få år siden, den så jeg faktisk ikke komme.. 

 

(foto: NRK)

 

Når min ubetingede favorittlåt, – den der hekselåta gikk fløyten ved første korsvei, så opplevdes det som om Tix, eller Andreas Haukeland som han egentlig heter, på en måte vokste jevnt og trutt i en slags helhetlig anseelse programmet igjennom.

Det hele begynte da han overrasket ‘big time’ med en låt som var totalt annerledes enn hva jeg har hørt fra ham tidligere. I motsetning til hva som gjengs over blir så alt for plumpt og regelrett fordummende for den voksne, oppegående delen av befolkningen, er jeg såpass enkel, for ikke snakke om så jævla harry at jeg lar meg rive med i partystemning av låter som den med at det er lov å være hore. Men det er jo ingen tvil om at jeg er ‘the odd one out’ her, liksom det er åpenbart hvordan denne låten vil være en booster ut av denne verden hva gjelder bredden på publikumet hans!

Dog opplevde jeg at det generelle nivået i årets Eurovision finale var betydelig høyere enn hva det pleier å være. Selvsagt var det låter jeg ikke kunne forstå kunne være brukende til noe som helst bortsett fra å føre med seg en viss risiko for å kjede det europeiske publikum til døde, men det var faktisk ikke mer enn et par-tre slike værstinger. Samtidig, var det så mange som en fem-seks av låtene som virkelig holdt en høy musikalsk kvalitet! Jeg var i utgangspunktet også udelt begeistret for Rein Alexander, Jorn, og Keiko, -i tillegg til den nevnte heksefavoritten..

Det som endte med å bli tungen på vektskålen til fordel for Tix så seint som ved siste ‘sing-off’, var at han faktisk valgte å legge inn en henvendelse til de som sliter mentalt for tiden i opptredenen sin. Jeg mener.. Å inneha en såpass evne til ‘å se ut av sitt eget hode’ i en sådan stund, og derav se rett inn i kameraet for å avsi en ektefølt støtteerklæring der han nådde ut til flest mulig mennesker over det ganske land.. Det viser en one of a kind person, det er i allefall sikkert!

Andreas ‘Tix’ Haukland utviste videre en ydmykhet, takknemmelighet, og ikke minst en rørende glede der han sto og mottok det ene svimlende stemmetallet etter det andre, iblandet en solid dose vantro over det scenariet han var en del av.. Det virket som selv sluttfinalemotstanderen Keiko nærmest glemte skuffelsen ved synet av russelåtsangeren som sto der med tårer som rant i strie strømmer..

Gratulerer med dette Andreas Haukland så mye med seieren i årets norske Eurovisionfinale, og ønsker all mulig lykke og success i den kommende internasjonale finalen!

TV-skam & chill!

Som de fleste antagelig ikke har unngått å få med seg, har ikke COVID klart å knekke ‘trash-TV’ n, da selve rosinen i den vidunderlige søppelpølsen, Ex on the Beach har flyttet konseptet til fjellheimen og afterski til en likeså høylytt forbannelse fra kommuneledelsen i Hemsedal som til jubel fra meg. – For ikke bare får jeg atter en gang gasset meg i min TV-skam, men jeg får gasset meg til hva som må være tidenes cast!.. 

 

[foto: discovery] Castingen til den kommende Ex on the beach; After-ski’ taler sitt tydelige språk; Dette blir intet mindre enn legendarisk!

 

Her viser det seg nemlig at de har greid kunststykket å skrape sammen nær sagt det som finnes av stjernedeltagere fra de siste sesonger av nevnte Ex on the Beach i tillegg til Paradise hotell! – Hvilket selvsagt inkluderer min personlige all time favorite: ‘Mocca-babe’. – Dama på 40-something med en gudegitt evne til å gi flatt faen i alt av normer i hht hva som sømmer seg og ikke i forhold til det tallet som er printet inn passet, -og ikke minst; Dama har stil med stor ‘S’!

Ellers rommer original-casten legendariske Mario Riera; Fyren som vet å skape like mye drama på TV som utenfor, -for så å slå til der ingen i sin villeste fantasi skulle tro; 2 plass i selveste 71° nord! – Og da snakker jeg ikke kjendisversjonen, men selveste 71! – En bedrift som selvsagt ikke forløp uten å stå for god TV underveis!

Videre har vi et par av de store profilene fra EOTB sesong 2, Victoria Hammer & Ulrik Giske, for ikke glemme paradise-profilene Johannes og fjorårsvinneren, Jasmine San Miguel, hvorpå sistnevntes annonserte innsjekk peker i retning av at vi vil få den selvutnevnte Paradise hotell direktøren, den legendarisk cocky Even Kvam brasende inn i denne allerede episke settingen som selveste rosinen i pølsa!

Jeg er fullt på det rene med at jeg skulle ha vokst fra slike programkonsept for lengst, men det driter jeg rett og slett langflatt i, for dette blir gøy!

Skikkelig Provosert!!

Altså.. Jeg klikker meg inn på VG-TV for å se helgens episode av Panelet med Vegard Harm og Morten Hegseth, hvorpå jeg da, som seg hør og bør, forventer å bli underholdt. Det ble jeg imidlertid ikke denne gang. For i stedet for å bli underholdt med siste nytt fra TV, kultur og underholdning, ender jeg opp med å bli provosert på et nivå jeg aldri før kan huske å ha blitt av et TV-program. – Når sant skal sies, er jeg regelrett rasende, på vegne av alle oss som pr. d.d utgjør ‘blogg-Norge’, i tillegg til utgiveren jeg selv har fått æren av å blogge under; Blogg.no. 

 

[heggen foto].
Tro det eller ei, men en er faktisk ikke avhengig av glaserte bilder som dette for å kunne titteluere seg som blogger..

Hva som faktisk fikk det til å koke så til de grader at trangen til å ‘få det ut’ ikke bare fremdeles var der, men var like påtrengende etter den obligatoriske timen jeg har pålagt meg selv taushet etter å ha blitt provosert på nett, var kort fortalt måten bloggkonseptet generelt og blogg-Norge spesielt ble erklært passé som følge av et relativt stort frafall av profilerte bloggere i løpet av dette året. Dette ble så poengtert ved fortløpende å vise bilder etter hvert som de leste opp navnene til Sophie-Elise, Anna Rasmussen og hun ‘Pilotfruen’ jeg aldri evner å huske navnet på. Dernest, nærmest på innpust, holdt de frem ved å gjenta det undertegnede bragte på bane i innlegget ‘Bloggerne’ blogger jo ikke! i juli (den 19, for å være eksakt); Nemlig at det blandt casten til serien ‘Bloggerne’ kun er Caroline B. Eriksen som faktisk drifter en blogg pr i dag. I det Berg Eriksen ble nevnt som eneste blogger i nevnte TV2 Sumo -serie, ble en sammenligning av hennes sidevisninger fra 2013 (hvor det knapt fantes bloggere i forhold til dagens antall utgivelser) og de hun kan skilte med i dag.. Ikke bare syntes dette respektløst ovenfor Berg-Eriksen, men også en sammenligning som er ubrukelig i den sammenhengen den ble brukt; For det første, var C.B.E den gang barnløs og langt fra like kjent som i dag, slik at all den tid hun virket ble dedikert til bloggen. For det andre, er det en naturlig følge av det enorme oppkommet av nye bloggutgivelser at dette vil ha en reduserende effekt på besøkstallene hos de som (før denne oppblomstringen) opererte på en langt mindre konkurranseutsatt arena!

 

[foto: df-foto]
En bør nok heller ikke være ‘knipen’ på å kle av seg litt om ens utgivelse skal kunne passere det her frontede sneversynet av hva som faller inn under blogg-begrepet..

– Og om jeg var aldri så irritert på dette tidspunktet, så befant den allerede sydende provokasjonen seg nå på terskelen til å bli bragt til et helt nytt nivå i det det siste skjermbildet fra C.B.E sin blogg erstattes av blogg.no’s toppliste på innspillingsdagen..

Jeg syntes å få et glimt av en ‘Gryende’ oppføring rundt 70’ende plass i det de zoomer inn på de rundt 20 utgivelsene som i hht den utviste attituden kan tenkes å kvalifisere til betegnelsen blogger av de totalt utgivelsene som utgjør listen over portalens 100 mest besøkte inneværende døgn. Jeg syntes også å få et glimt av ansiktene til to av mine bloggvenner, Brit, hvis blogg går under navnet ‘Kjerringtanker og Mette Ask før det fykes videre opp til toppens tinde mens det reflekteres over hva man skal lese nå som bloggene er passé. Svaret lar imidlertid ikke vente på seg, da Hegseths indre vekkelsespredikant runger ut sin begeistring over at veien nå later til å ligge åpen for de mange velskrevne og innholdsrike bokutgivelser, hvis innhold både er meningsfullt og givende i en ‘halleluja’ -hoiende røst som en av de nevnte predikanter på randen til å tippe over i tungetale..

 

Her kan jeg bare håpe at den kleinhet som fikk meg til å legge et filter for å skape et typ drømmeaktig inntrykk veies opp av den Mads Hansen -vennlighet som utvises ved å la kroppsformen/fasongen som sådan forbli uredigert..

 

Jeg, derimot, er i ferd med å tippe over av pur vrede. Ikke fordi Hegseth ikke har rett i at det burde leses mer bøker her til lands, og den kvaliteten som finnes blant disse utgivelsene, men fordi det blant disse 80-90 listeoppføringene som bare ble kostet forbi som om deres eksistens som en del av denne listen ble behandlet som om det var typ et irriterende massivt parti med annonser/reklame som må passeres for å komme til innholdet, finnes faen så mange velskrevne blogger med givende innhold! – Og med ‘givende innhold’ i denne sammenhengen, mener jeg nettopp den dybden, aktualiteten og det interlektuelle stimuli Hegseth henviste til; Utgivelser hvis innhold befinner seg lysår unna den mote- og skjønnhetsgenren som bloggkonseptet her begrenses ned til. For ‘bloggen er passé’, leve bøker og aktualitetsmagasiner’, utbasuneres det mens det på skjermbildet de har foran seg er listet x-antall utgivelser som innehar de eksakt samme kvaliteter som hylles i ‘halleluja’ -format i det de runder av med å ‘disse’ bloggeren som innehadde topplasseringen denne dagen at det faktisk var fysisk smertefullt å bevitne; For det at en godt voksen, normalt utseende familiemann som (jeg siterer) ‘tydeligvis er glad i å sove’ kunne inneha førsteplassen hos blogg.no, ble presentert som det avgjørende beviset for at bloggen i realiteten er ferdig som konsept. Her rundes det så av med å zoome inn på kokkejævlens sidevisninger etter å ha klikket seg igjennom en serie bilder fra den, i følge deres hinsides innsnevrede begrep, totalt mote- og skjønnhetsfraværende bloggen hans, med en siste, nedlatende antydning i retning de menneskene som utgjorde antallet sidevisninger oppført på den respektive bloggeren det siste døgnet..

 

[foto: df-foto]
Jeg elsker fotooppdrag så vel som arrangerte shoots for bloggen. Men likeså er dette et av de områdene jeg bevisst har valgt å kjøre en relativt moderat linje, da det ikke først og fremst er forskjønnede versjoner av virkelighetens ‘selv’ jeg først og fremst ønsker å fronte gjennom denne bloggen.. – For all del, ikke sånn å forstå at jeg ikke deler mine fotografiske ‘master-pieces’ både med stolthet og glede, men dog ikke på et narcissistisk nivå!..

Jeg mener.. Hvorvidt kokkens utgivelse er din greie eller ei, og likeså hva en måtte syntes og mene om mannen og det han står for som sådan, så er han og hans utgivelse like verdig betegnelsen ‘blogg’, ‘listetopp’, influencer, og hva nå enn det ellers måtte være av terminologi som en hvilken som helst ’20 -something’ som matcher det desverre så alt for vanlige bildet av en ‘blogger’; Blogger som hyller det vakre og luksuriøse, og hvor bloggeren selv figurerer i form av et bilderedigert forskjønnet alias av sitt virkelige ‘jeg’ har faktisk ikke monopol på betegnelsen ‘blogg’! Jeg  heller faktisk mot den tro at det ikke nødvendigvis er færre bloggolesere, men at konseptet er i ferd med å få et mer bevisst publikum; Et publikum som heller vet å sette pris på slikt som et hverdagsmenneskes helt normale gjøren og laden, en temablogger hvis konsept dreier seg om gripende, så vel som viktige tema, eller rett og slett en spirrevipp av en aktualitetsblogger med manglende respekt for de politisk korrekte kutymer?.. – Aktører  som på toppen av alt faktisk gidder ta seg bryet å svare folk som snakker (les; skriver) til de!?..

Vil ‘kjerringa’ få meg drept!?

Jeg, i likhet med flere av mine medbloggere her på blogg.no befinner oss nemlig i livsfare for tiden!..

– Nå snakker jeg heldigvis ikke om det virkelige liv, men i den særs besettende fiktive verden som vi ble gitt det første innblikk i for et par uker siden på bloggen Kjerringtanker, og som på rekortfart har blitt et høydepunkt i hverdagen. Her er vi altså revet løs fra vårt daglige virke med fingre klaprende på tastaturet, og ut i en skrekk-blogg-såpe hvis plot og velskrevenhet gjør det til en skam dersom det ikke blir bok av den.. 

 

 

Denne historien har absolutt alle ingredienser for en fryktinngytende perle på stell; En lokalitet og en atmosfære så creepy som tenkes kan, sektlignende religiøs dyrkelse- med en ditto dyrket yppersteprest i førersetet, nysgjerrige forbipasserende som aner ugler i mosen, og derav trår de dyrkende- og deres leder litt for nær, og en mystisk duo som i skrivende stund nettopp har forlatt toget på den respektive stasjonen.. – Og selv om det fra ‘kjerringhold’ hardnakket hevdes at ‘enhver likhet mellom de involverte karakterer og virkelige personer er helt tilfeldig og ditto utilsiktet’, er det ikke til å komme fra at jeg føler et godt utover det vanlige slektskap til en av disse karakterene i denne historien. – For ikke snakke om at jeg også syntes å dra kjensel på stadig flere av de andre involverte..

Men når det er sagt, og mine mistanker derav lagt frem, så er dette like fullt en krimfortelling av ypperste kvalitet vi her får servert i daglige ‘drypp’, og som jeg derfor vil anbefale for alle! Første kapittel i denne serien, finner du ved å klikke deg inn ->>> HER <<<-

Og med dette, legger jeg den hattekledde frøknas skjebne i ‘kjerringas’ (alias Brits) hender, for så å avvente hennes, såvel som de andre involvertes skjebner i spenning.. 

 

Slutte å blogge, eller “Slutte” å blogge?

Så sent som i juli, annonserte bloggeren kjent som ‘Villa Paprika’ at hun ville gi seg som blogger. Dama ilegger åpenbart en helt annen betydning i det ‘å gi seg med- og avlutte virksomhet enn hva jeg gjør, for i forrige uke (altså etter et par måneders tid) var hun tilbake i fullt driv.  I samme momanget, tok Anna Rasmussen sitt endelige forvel med bloggertilværelsen for gud vet hvilken gang.. – Og disse er slettes ikke alene om dette idiotiet.. 

 

 

Jeg har lagt merke til at bloggere, og da gjerne veletablerte bloggere, stadig oftere går ut med annonseringer om at de enten har ‘bestemt seg’ for å avslutte bloggen, eller de [etter sigende] vurderer/har vurdert å gjøre så. Det tar ikke mer enn toppen to uriktige meldinger om avslutting av viorksomheten før disse offentliggjøringene mister all troverdighet. Nøyaktig det samme gjelder de som skal ha vurdert å slutte grunnet ditt eller datt, for så at deres ‘kjærlighet for leserne så vel som virket som sådan’ blir tungen på vektskålen som får de til å bestemme seg for å holde frem allikevel..

– Vel.. Det er ikke bare at disse falske sluttannonseringene fører til tap av troverdighet for de respektive bloggerne, så vel som til en generell torpedering av troverdigheten til overskrifter av denne typen; For i tillegg er det er faktisk ekstremt irriterende! – Uforholdsmessig irriterende, må en vel faktisk kunne si, da det tross alt fremdeles finnes reell lidelse her i verden, men dog.. Her lar jeg rett og slett perspektiv være perspektiv, og tillater meg å gå til angrep på et fullblods ilandsproblem. For at det finnes langt mer prekære ting å henge seg opp i her på planeten gjør nemmelig ikke sånt som serieavslutning av virksomhet et døyt mindre irriterende for oss som er velsignet fattige på slike issues! Så her er jeg altså redd dere bare får bære over med meg..

Videre er det jo et argument at det både er frivillig å klikke seg inn på et blogginnlegg, for ikke snakke om at en kan klikke seg ut igjen fullstendig etter eget forgodtbefinnende. Dette er jeg fullt klar over, da jeg benytter meg av disse mulighetene for alt de er verdt. Men dette eliminerer faktisk ikke den gnagende irritasjonen, slik tilfellet som regel er ved andre ‘issues’ jeg måtte ha ang. ting og tang. Hvorfor?  Jo, fordi det i de fleste tilfeller er åpenbare ‘click-bates’.  – Dramatiske overskrifter for oppmerksomhet og sympati..

 

 

Selvsagt finnes det også de som er genuine i det de anonserer sin sorti, for så å ombestemme seg i det de innser at de kanskje har handlet i overkant overilt e.l. – Og dette må jeg forsåvidt finne det i meg å la passere, da det tross alt er menneskelig å feile! Men dette fripasset gjelder kun én gang. Fra gang nummer to og utover, hjelper det ikke hvor genuint annonseringen må ha vært ment, for her mener jeg en må kunne forlange at tilsynelatende oppegående mennesker høster erfaringer, og derav tar lærdom av tidligere feil. – Og når sant skal sies, burde mengden av disse feilaktige annonseringene etterhvert få det til å klinge ei bjelle eller to hos alle og enhver som tenker på å melde sin sorti, hvor de innser at det kanskje er lurt å avvente situasjonen litt, i fall en ombestemmer seg slik som tilfellet har vært for så mange andre..

Er du keen på å slutte å blogge, så hvorfor ikke bare gå ut med at du tar deg en pause av uviss varighet!? Dersom du ikke har forandret mening i løpet av 6 mnd – et år, så er det jo bare å avslutte kontoen, og trekke seg rolig ut, – samtidig som du når som helst kan vende tilbake med alt av integritet intakt dersom det motsatte skulle være tilfelle!?..

 

 

 

Flomfare for oss som gråter for alt!

Når en er blandt de som griner for alt og spesielt når en blir rørt, kombinert med at en er hinsides lettrørt, ja da indikerer lørdagens premiære på årets ‘Skal vi danse’ -sesong en betydelig flomfare i de respektive hjem. For mitt vedkommende, startet det allerede i det Birgit Skarstein regelrett seilte ut på parketten for å foreta det som skulle bli den første rullestoldans i konseptets historie verden over, og med tanke på hvordan fortsettelsen av dansen forløp, skjønner man jo lett hvor dette bar.. 

[foto: tv2] Birgit Skarstein og Philip Raabe mottok stående applaus fra både publikum såvel som dommere for sin oppvisning på parketten.

 

Jepp.. Det ble ille på steroider, for å si det sånn, for her snakker vi ikke bedårende tårer rennende fra store tårevåte øyne (slik som hos den lille gutten på det bildet, vet dere..). Her snakker vi den totale ‘ugly-cry’ med alt hva dette innebærer av rennende grøten av mascara smurt utover store deler av ansiktet, rødsprengte øyne så hovne at en skulle tro en hadde innlagt vannballonger, snørr og mildt sagt uappetittelig guffe.

Og selv for en så hinsides lettrørt person som meg, og som attpåtil er blandt de som griner for alt (hvis eneste unntak dreier seg om de tilfeller gråt er å betrakte som normalen), kom dette her faktisk like overraskende som ‘kjærringa på julekvelden’.. For det første, er ‘Skal vi danse’ mer et program hvor jeg lar meg imponere, hvorpå grining kun har vært sporadisk og i det minste noe tilnærmet den nevnte bedårende typen forbeholdt scener som viser ‘båndingen’ mellom elev og danselærer, og da gjerne i sesongens sluttfase. Aldri tidligere (iallefall av hva jeg kan huske) har det vært så mye som antydninger til øyenlekasjer i program én!

[foto: tv2] Birgit Skarstein med sin svenske dansepartner, Philip Raabe.

 

Og for det andre, hadde det ikke så mye som streifet meg at denne rullestolens inntog i konkurransen skulle treffe på dette viset.. Ut over at jeg reagerte med å syntes dette var skikkelig kult da casten for årets sesong ble offentliggjort, så vet jo ikke jeg en skarve dritt om hva rullestoldans innebærer utover de særs sporadiske TV-klippene jeg har fått med meg hittil i livet. Om noe, så jeg vel i grunnen for meg at det ville være den funksjonsfriske som sto for det meste av bevegelsen over gulvet, mens rullestolbrukerens oppgaver i det vesentligste måtte dreie seg om overkropp i tillegg til svinging av rullestolen. – Her må det imidlertid påpekes at dette så visst ikke er ment som bagatellisering av rullestolbrukernes bidrag og prestasjon i dansen. -Det er bare så at dette var hva jeg evnet å forestille meg som menneskelig mulig!

Så feil kan en altså ta, hvis feilvurdering virkelig ble smurt inn i det dansen går inn i sluttfasen med et av kveldens mest spektakulære løft, hvorpå Skarstein, på et eller annet vis jeg ikke har den ringelse anelse om hvordan kan ha vært mulig, evner utføre med utstragte(!) bein..

 

[foto: tv2]  Birgit Skarstein er første rullestolbruker ‘Dancing with the stars’ -konseptets historie.

 

Her var den nevnte ‘ugly cry’ allerede et ufravikelig faktum, for så å eskallere til uante dimensjoner herifra og ut. Det kan med andre ord ikke ha vært så mye som et snev av utseendemessig likhet mellom det mennesket som et par minutter tidligere satt klar for å se sesongpremiærens siste dans, og det vraket som hadde overtatt sofaen i det kveldens høyeste dommer var overlevert. Jeg føler det dermed presserende med en henstilling til TV2 om å ta såpass hensyn til øyensminkebrukere av mitt kaliber at det advares mot muligheten for slike scener i forkant, og da spesielt siden programmet går på den store ‘utedagen’ (lørdag). Det er jo slettes ikke alle som ser programmet på Sumo etter jobb slik som meg, eller i ‘hang-over’ens vold på søndag..