I det jeg aner konturene av en ny bloggerbrudulje, tenkte jeg at jeg i det minste skal gjøre mitt for å vri de anende tåpeligheter fra den dønn kjedelige gore-tex -tematikken til forrige bruduljes langt artigere krigspoesi. Fra sidelinjen bidro jeg den gang med en smått omskrevet nasjonalsang, -hvilket jeg nå anser tiden inne for å føye til et vers nummer to..
Mannen som, under hakket mer normale omstendigheter, kunne blitt en slags virkelighetens Espen Askeladd, har vist seg alt for gal til å vinne nevneverdig av kongeriket. Men prinsessen vant han nå iallefall, og i dag har den mye omtalte skandaledokumentaren om paret blitt sluppet på Nettflix..
Prinsesse Martha Louise og Durek Verret (foto: The royal watcher)
Som så mange andre over det ganske land, var jeg selvsagt nødt til å få med meg dette programmet etter å ha sett traileren der det første som vises er paret som sitter å ‘laller’, for så at de dundrer på med et par, mildt sagt, kontroversielle Durek-utsagn med prinsessen sittende ved siden av og nikke bifallende.
‘Dette blir juicy!!’, tenkte jeg, forventninsfull som et barn, i det jeg klikket inn på den respektive streaming-kanalen.
Men sett opp i mot den hasardiøse, hårreisende galskapen jeg, -godt hjulpet av en samlet norsk presse hadde hypet det opp til, kan jeg vel ikke si annet enn at det ikke nådde opp til den forventede sjokkfaktoren:
– Ja, Durek Verret var jo seg selv lik han, men bortsett fra underholdningsverdien av den åndssvake ‘lallingen’ nevnt innledningsvis, var det vel intet nytt under solen, for å si det sånn. For det meste fremsto de vel som et relativt normalt par med tre tenåringsdøtre, så langt jeg evnet å se. – Bortsett fra én ting..
Verrets ærlige berettelse om mottakelsen han fikk av kongen og dronningen. I følge tidligere uttalelser, har jo dette forholdet blitt omtalt som tett innpå utelukkende rosenrødt, med Harald og Sonja som milde rettledere som med kjærlig hånd har støttet og hjulpet den ‘stakkars’ intetanende amerikaneren på rett royalt korrekt spor etter hver skandale. Fra mitt ståsted, har jeg derfor lurt litt på hva disse to er laget av, da det i mine øyne syntes klin umulig å bevare fatningen og ‘a straight face’ i det den nye svigersønnen tropper opp til det første møtet iført en særs fargerik kimono..
Jeg flirte godt da det kom frem at Harald og Sonjas reaksjon på shamanen syntes å ha innehatt en langt mer normal grad av sjokk enn det bildet som er blitt malt av deres forhold til Durek Verret.
At Shaman Durek kunne gli knirkefritt inn i noen familie er jo borderline umulig å kunne se for seg, -for ikke snakke om i den kongelige. Så her etterlot den sjokkerende betroelsen om at innlemmelsen i den kongelige herd i realiteten syntes å ha gått langt i fra så knirkefritt som det ble gitt uttrykk for tidligere en nærmest absurd følelse av en 180 graders snuoperasjon av realiteten der kongeparet brått ble røsket tilbake til norm.
Forøvrig, har vi jo merksnodigheten ingen, av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, har nevnt med et ord; Maud Angelica. Altså prinsessens eldste datter, som drar konseptet ‘kunstner-freak’ så til de grader langt med de mest latterlige opptegninger i ansiktet og villeste hårfarger, at det får selveste familien Nerdrum til å fremstå som den reneste A4-flokken til sammenligning.
Selv syntes jo jeg sånn glad-galskap er artig.
Og glad-galskap er vel et gjennomgående god betegnelse på hele denne prinsessefamilien. For om Dureks shamanisme er aldri så hjemmehørende langt ute i ‘la-la-lamd’, og prinsessens englegreie følger hakk i hel, så er disse folka iallefall IKKE kjedelig!!
Den viden kjente giftsprederen Sophie-Elise Isachsen slår til igjen..
Denne gang er det klesmerket hun lanserte som et miljøvennlig og bærekraftig alternativ med brask og bram tidligere i sommer som viser seg å inneholde de så langt i fra miljøvennlige matrialene polyester og polyamid, som formelig spyr ut mikroplast ved vask. Mikroplast som, selvsagt, ender opp i havet.
Det eneste spørsmålet i den anledning, er hva som blir det neste..
Gullbarbier, flashing av kokain, fronting av alt som finnes av kosmetiske operasjoner og inngrep, nakenbading, røyking og drikking i avstengt svømmehall, bare sånn for å nevne noe. Og nå altså ren, skjær løgn ang. materialene som benyttes i det nylanserte klesmerket..
Dama er kort fortalt helt oppe og nikker med Andrew og Tristan Tate hva giftige influencere angår. Allikevel får hun egne TV-programmer, podcaster og en tilnærmet ubegrenset PR og pressedekning. Hva faen er greia? Hvorfor i himmelens navn gir samfunnet folk som dette her den berømmelsen som muliggjør den negative innvirkningen de har på samfunnet!?
Det må da finnes andre, som ikke minst er langt mer kvalifiserte, som TV2 kan caste i TV-produksjoner som Bloggerne, Girls of Oslo, etc? Greit nok at det dreier seg om TV for dummies, men allikevel..
– Og hva med pressen!? Her kjører de denne ‘vær varsom’-plakaten sin hinsides all fornuft, hvor det knapt utgis en artikkel der mennesker omtales hvor det ikke er vedlagt detaljerte forklaringer på hvorfor de velger å navngi den og den; Hvorfor har Se og hør valgt å identifisere Marius? – Hvorfor velger TV2 å navngi Jakob og Gjert Ingebrigtsen? Jeg var faktisk overrasket over at en samlet norsk presse ikke kom ut med tilsvarende utredninger om hvorfor de valgte å navngi Jan Helge Andersen i Baneheiasaken, men hva det å fremme folk som er regelrett skadelige for publikum, har de tydeligvis ingen skrupler i forhold til.
Jeg er altså så dritt lei dette ufolignende oppsynet til Sophie-Elise.. Under normale omstendigheter er jeg en svoren tilhenger av å unngå irritasjon ved å slå av- eller bla over. Problemet er bare at det er klin, fette umulig å ‘slå av’ dette kvinnemennesket da hun dukker opp overalt! Hvorfor i helvete løftes slike regelrette giftbomber frem når enhver noenlunde oppegående borger får brekningsfornemmelser av absolutt alt hun og hennes like står for? Når sant skal sies, burde hun heller vært innlosjert i forsvaret som det masseødeleggelsesvåpnet hun er! Send henne inn bak fiendens linjer, så vil hun ha forgiftet hele forbannede okupasjonsmakten innen måneden var omme!
TV og streamingselskapene har så smått begynt å annonsere høstens program, hvorav mange av disse er de gode, gamle realitykonseptene. En genre jeg ærlig må innrømme er min guilty pleasure.
Samtidig har jeg i årevis irritert meg til spasmeanfall over hvordan en mildt sagt uforholdsmessig høy andel av disse konseptene kun caster deltagere i 20 årene, og da helst i begynelsen, slik at de ikke er stort mer enn en gjeng drittunger. Én ting er at det er så forbannet snevert det kan få blitt i forhold til bredden på befolkningen. Enda mer irriterende er det at jeg ikke kan skjønne annet enn at de fleste av de konseptene som retter seg inn mot 20-somethings ville blitt boostet til himmels om de i stedet hadde gått for en voksen cast..
Ex on the beach er definitivt blant de konseptene som ville fått en betydelig oppsving med voksne folk i casten. (foto: Toke Mathias Riskjær / Discovery)
Eksempelvis, har vi et konsept som heter Ex on the beach. Her snakker vi virkelig trash-TV reality i ordets fulle betydning; Her drikkes, krangles og knulles det etter alle kunstens regler fra de første 10 deltagerne ankommer huset til rulleteksten dukker opp etter siste episode.
Greia er imidlertid at vi mennesker blir veldig fort herdet, for å si det sånn. Jeg mener.. Let’s face it; Når vi tenker tilbake, hadde jo det vi lot oss sjokkere til hjertestans av den første sesongen allerede mistet en god del av stingen i brodden allerede ved første gangs gjentagelse! For hvem glemmer vel det unisone hakesleppet som inntraff da Melina Johnsen, fullstendig blottet for alt fra et minstemål av oppdragelse til de sosiale antenner som er så inngrodd at vi inntil dette TV-øyeblikket trodde de var medfødt, brølte «Du er stygg, du er bleik, du er feit. – Bitch, hør her!..» i ukontrollert raseri til en meddeltager!?
Men siden folket allerede var blitt godt herdet i hht TV-sex fra andre konsept, så var- og er den replikken det mest sjokkerende som kan oppdrives på lovlig vis innenfor dette konseptet med en cast mellom 20-24 år. Selv om så de påfølgende sesonger kan varte opp med langt flere episoder av tilsvarende kaliber, tappes like forbannet interessen gradvis etterhvert som seerne blir stadig mer herdet i hht slike utsagn. Selv når jeg sitter her å minnes tilbake mens jeg skriver, så slår det meg brått at jeg lurer på hva pokker den replikken var å ta sånn på vei for! Det var jo bare en jentunge som var villig til å ofre verdigheten for 15 minutes of fame, tenker dagens, godt herdede versjon av ‘selv’. – En erkjennelse som faktisk overgår den respektive tiraden som sådan med klar margin.
At Ex on the beach -konseptet strander her, mener jeg bestemt er grunnet i at disse eksene som jo hele konseptet er ment å skulle være bygget opp rundt i realiteten ikke kan sies å være ekser i det hele tatt. De nyankommerne som skrider frem på denne stranden, er i beste fall et ‘situationship’ som har pågått i noen få uker, mens brorparten faktisk ikke er mer enn et one-night stand etterfulgt av en brutt avtale om å ringes og/eller møtes. Forøvrig består også en solid andel av disse eksene av venner av deltagerne som de har slumpet til å havne i sengehalmen med en gang i grøftefylla. Greia er at disse deltagerne som såvidt har kommet seg ut av tenårene, -hvorav det også er de som ikke har dét en gang, rett og slett er så alt for unge til å kunne ha noen tidligere forhold!
Og det er her jeg er bombesikker på at foreldregenerasjonen til disse her ville tatt dette konseptet til et HELT nytt nivå; For den foreldregenerasjonen jeg her sikter til, er selvsagt the one and only generation X. – Den første milleniumgenerasjonen, -generasjonen som aldri tok dette siste steget inn i voksenlivet, men istedet strandet rundt det stadiet deres barn befinner seg nå, samtidig som de har høstet livserfaring som få; Generasjon X; Den fullstendig fucka generasjonen som ikke minst var de som introduserte TV-sex for verden. – Altså min generasjon..
Er det noe den her generasjonen har flust av, er det jo vitterlig ekser, der de fleste adskillelser så langt i fra er som venner. Hva ville vel ikke det ha gjort for et konsept som Ex on the beach, da!? – Tenk deg bare en seanse bestående av at herr Xs utro ekskone som tok med seg verdier tilsvarende statsbudsjettet til en middels stor vest-afrikansk republikk skrider opp fra bølgene! – Eller TV-øyeblikket som avstedkom frk. Ys første møte med sin tidligere livsledsager som byttet henne ut i en yngre modell så snart hun bikket 35 og hadde født deres tredje barn!!
Om ikke dette ikke innegar mer enn nok eksplosititet i seg selv, så skal jo så disse ekser innlosjeres i samme hus som både forsmådde partnere og hverandre, -i tillegg til en 7-8 tilsvarende eksplosive relasjoner som hospiterer under dette taket til enhver tid! Dette her vil jo selvsagt ende med at disse eksene hooker opp, -og da med den eiesyken som råder hos denne generasjonen som definerer seg som kjærester etter en ukes bekjentskap!..
Love island er blant de konseptene som kun caster purunge deltagere. (foto: ITV)
Og Ex on the beach er vitterlig ikke det eneste av disse ungdomskonseptene som ville blitt boostet big-time av en voksen cast: Paradise hotel har faktisk det mest spektakulære spillet som tenkes kan. Dette er så gjennomført bra at det er høyst sebart selv med en cast der kun en begrenset andel kan sies å være aktivt med å forme dette spillet. Da kan en jo bare begynne å forestille seg hvor inni hampen god TV-underholdning det ville blitt dersom de hadde castet etter en tilsvarende filosofi som det gjøres i konsept som Spillet, Forreder, og forsåvidt også Farmen! P.H kan nemlig varte opp med et spill som ikke faller et grann tilbake for disse beste av de beste. Problemet er bare at de castingansvarlige for disse beste av de beste innen realitykonsept har skjønt verdien av en salig blanding av livserfaring og sluheten som en må ha levd en stund for å kunne oppnå blandet med ungdommelig pågangsmot. – Hvilket bla.a deres kolleger i TV3 altså viser til fulle at de ikke har skjønt bæret av til dags dato.
Artisten Astrid Smedplass gikk viralt med sin fantastiske fremførelse av ‘Ja, vi elsker’ før åpningskampen i fotball-EM for kvinner. Her hjemme har det imidlertid dundret inn anklager om plagiat til selskapet Tono, som forvalter fremføringsrettigheter for fremførelser av musikk her til lands.
Min reaksjon på dette her, er imidlertid hvordan i granskauen det i det hele tatt kan være åpent for å kreve rettigheter for en nasjonalsang..
I følge kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, kan man visstnok registrere egne versjoner av en sang som Ja, vi elsker, selv om det i utgangspunktet er et fritt verk. Fra mitt ståsted, lyder dette fullstendig absurd: For det første fordi ingen av de som står registrert har komponert sangen, og for det andre fordi dette på toppen av det hele er en nasjonalsang, og dermed tilhører folket som sådan.
Og når det først er så galt, så burde det da i det minste foreligge et krav om at det er gjort noe ekstraordinært med låten for at det skal kunne defineres som en versjon. At man har en sånn eller slik måte å synge på, holder bare ikke, spør du meg. Astrid S. har en lys, temmelig lavmeldt stemme, så selvsagt vil hennes fremførelse da ha visse likheter med andre artister som også har en lys, relativt lavmældt stemme! Det var jo vitterlig ingenting som var gjort med låten under denne fremførelsen, da den ble sunget nøyaktig slik Richard Nordraak komponerte den.
Dernest topper hele dette idiotiet seg for meg i det artist Helen Bøksle, som innehar den versjonen som det i følge pressen skal være flest referanser til, ser seg nødt til å gå ut å benekte at hun har gått ut med anklage om plagiat sammen med sin manager. For om ikke vedkommende som står registrert som rettighetshaver av den versjonen det er påberopt plagiat av har fremmet noen anklage, hvem er det da? – Og ikke minst hva er motivet??
Jeg er riktignok ingen tankeleser, men ut i fra det jeg har observert av menneskelig smålighet, kan en jo ikke annet enn å mistenke at disse anklagene er grunnet i at de respektive anmelderne rett og slett ikke tåler at noen gjør suksess, slik at de da bare er nødt til å sverte vedkommende etter beste evne. For at noen skal kunne høste en slik anerkjennelse uten videre, det kan vi jo vitterlig ikke ha noe av.
Nope, jeg er ingen godt skjult ‘milf’ som var artig så lenge det varte. Ei heller har Blogg.no’s kjeftesmelle latt seg krenke til tårer av den temmelig kontroversielle Tiktok og YouTube-profilen. Det respektive tårefall er nemlig grunnet i noe langt mer oppsiktsvekkende enn som så:
Tro det eller ei, men Oscar Westerlin (av alle mennesker) har nemlig klart å røre meg til tårer!..
Oskar Westerlin (t.h) på Arsenal-kamp med Lexander Johansen Angelöv. (foto: Priv. / TV2)
Greit nok at jeg er lettrørt inntil det patetiske, og det dermed har vært mye rart som har ført til tårevåte øyne opp igjennom. Men at jeg skulle bli så til de grader rørt av en Westerlin-video at det var langt forbi konseptet ‘rørt til tårer’ og over i’full blown ugly-cry’ med klar margin, så jeg vitterlig ikke komme. – Jeg mener.. Det finnes jo grenser, tross alt. -Selv for meg. Oskar Westerlin er tross alt en profil jeg klikker inn på for. Har man en greie for humor som bryter med de politisk korrekte rammer, er Westerlin ‘your guy’, -enkelt og greit.
Men ved å bryte med de nevnte rammer, etterlater man seg også et realt etterslep av krenkede (-og da helst på andres vegne). Av eksempler kan nevnes krenkelsen av Vigerlandsmuseet og kultureliten ved å plassere en *ehh..* – velutstyrt statue av seg selv i den tilhørende parken, og ganske så nylig gikk ‘krenkelsespolitiet’ bersjerk på vegne av de skeive pga en video der Oskar og kompisen hans skulle forsøke å finne frem til hvem som var den homofile av en gruppe menn. Hvordan de klarer å vri dette her til å bli diskriminerende, er beyond me, men det får så være for denne gang.
For det viser seg nemlig at unge Westerlin også innehar noen helt andre sider enn det som til vanlig fremgår av nettinnholdet hans. Og det nevnte grineraidet kom som følge av at jeg så en video hvis innhold var noe helt annet enn det han legger ut til vanlig. Oskar Westerlin benyttet i dette tilfellet nemlig plattformen sin til å få realisert ‘bucket-list’en til 17 år gamle Lex som er rammet av uhelbredelig kreft.
Tro det eller ei, men utover det har jeg faktisk ikke mer å si, da jeg istedet overlater roret til Westerlin selv i form av den vedlagte videoen..
Jeg hadde fått med meg at Mestro06 skulle introdusere det nye konseptet i dag, men det streifet meg ikke en gang at den utvalgte faktisk kunne være meg. Ikke sånn å forstå at det var noen som var å anse som ‘favoritter’ heller (- en fyr som vet å holde kortene tett til brystet, det her altså). – Det var vel heller det at jeg klikket inn med det mind-settet at jeg skulle sjekke ut premiæren av et konsept, og that’s it. Og det en overhodet ikke har sett komme blir jo dermed de største overraskelsene, – de man husker.
Greit nok at jeg er generelt lettrørt til det latterlige, men her snakker vi faktisk ‘ugly cry’ på et oppsiktsvekkende nivå selv for meg å være, så denne vil m.a.o bli husket.
♥♥♥♥♥♥♥♥
Takker så mye til Mestro06 for heder, ære og nydelig omtale.
I det jeg satt her og ‘lallet’ i mine egne tanker, var det at det brått slo meg at jeg faktisk fikk kastet en dose poetiske makkverk og herping av nasjonens kjæreste- og/eller høyest aktede sanger utover internettet opp igjennom min tid som blogger. Dermed er så agendaen for de kommende minutter satt i det jeg setter i å finne frem de jeg husker tid og anledning for.
De respektive gjensyn med egen ‘poesi’ gjør det dernest klart at jeg med disse har ‘pisset’ på kongerikets kunstneriske elige generelt, og dikterne spesielt i enda større grad enn først antatt. På bakgrunn av dette, tenker jeg så det rett og slett er på sin plass med en aldri så liten ‘best of’ -samling..
Vi åpner rett og slett ballet med en bønn! – En bønn som ble skrevet i forbindelse med at COVID-19 i sin tid inntok herredømmet over både himmel og jord fra 2020-22:
FADER COVID..
Fader COVID,
du som spres i luften.
Helliget harkes din hoste.
Skje din smitte via hånden som fra munnen.
Gi oss i dag vår daglige sprit,
og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.
Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.
For lock-down med masker og dritt,
I maktmisbruket og vanæren,
Forhåpentligvis ikke i all evighet.
AMEN!
Dernest, går turen helt tilbake til min aller første tid som blogger. Året er 2018, og anledningen er en event som gikk under betegnelsen ‘Blogging mot mobbing, og bidraget er det klart beste poetiske verk på min merittliste, liksom det også er det desidert mest meningsfulle:
Blogging mot mobbing
Der går en liten stakkar,
og gråter for seg selv.
Han blir bestandig mobbet,
og gruer seg hver en kveld.
Alt vondt som venter neste dag,
av skjellsord, hån, av spark og slag.
Det går ei lita jente,
og grubler på vei hjem.
For hun kan ikke skjønne
hva galt hun gjort mot dem,
som sier hun er for stygg og sær,
for å elsket bli på jorden her.
Om du møter en langs veien,
som kan være en av dem.
Så må du bare vite,
å gi trøst og en god klem.
For med godhet velte den plan de har;
om adjø til jorden og den bør de bar.
Det siste året, viser det seg imidlertid at jeg umerkelig har foretatt en overgang fra ren diktningtil sang, forstå det den som kan. Like underlig er det i grunnen at melodien jeg satte til min musikalske oppsummering av sommerens tulmulter i amerikansk politikk var julesangen Musevisa..
(det hvite..)
HUSEVISA!
Mel: Musevisa (Trad.) / Tekst: Gry Henriksen
Når dagene blir lange,
litt kjedelig kan det bli,
med agurktidens tullenytt
som ‘vi driter langflatt i.
Men Donald reddet juli,
da et øre ble skutt av,
og så gikk Biden ut og sa
“Jeg skal gå av”.
**
Heisann & hoppsann,
de ‘over there’ tar av,
like galt som Moxnes,
det bare må bli riktig bra!
Heisann & hoppsann,
de ‘over there’ tar av,
like galt som Moxnes,
det blir å’ så bra.
Da den store poesikrigen raste i blogg-Norge i mai, falt valget på en melodi som var langt mer i tråd med det a\respektive tidsrommet for utgivelsen..
JA, VI ELSKER NORGES BLOGGERE
Tekst: Gry Henriksen / Melodi: ‘Ja, vi elsker’ av Rikard Nordraak
Ja, vi elsker Norges bloggere,
om for verden de står frem,
fra sin aller beste side,
i det de gir ut fra sitt hjem!
Men pinlig er det når det kriges,
om snø’n som falt i fjor.
||: Om hvem den onde er det strides, bevæpnede med ord :||
Dernest skal kongesangen omskrives i intet mindre enn to versjoner. Først ut har vi mitt bidrag til en oppdatering til hhv kongesang og nasjonalsang for det norske- og det britiske kongehus.
To fluer i en smekk, her, altså..
God save our transgressed king
melody: John Bull / text: Gry Henriksen
God save our transgressed king,
For long a wanted king,
God save that king.
Stepson’s notorious,
Sister’s mischievous,
Enabling the malicious,
God save that king.
∞
Så har vi selve kronen på verket (bokstavelig talt) til slutt i form av min egenkomponerte hyllest til vår alles kjære o’prominente eksellense, bloggerkongen Allan I..
Vi skulle altså ikke langt inn i 2025 før det atter igjen oppstår uro i rekkene i blogg-Norge. Siden denne bloggen har folk generelt som målgruppe, og derav ikke er en eller annen småsær bloggerpublikasjon, sitter det relativt langt inne og foreta denne uttalelsen i bloggs form. Samtidig er det ikke til å komme utenom at noe må gjøres for å forhindre at de påstandene som nå er fremlagt ang. manipulasjon av antallet sidevisninger for høyere plassering på blogglisten får forgifte miljøet her på plattformen.
Dette innlegget er i all hovedsak en gjengivelse av det jeg uttalte på pensjonistgunna sitt innlegg om saken, som svar til Bunny-blogg som dedikerte hele forrige uke til å demonstrere muligheten for å manipulere blogglisten. Årsaken til at jeg så velger å gjengi det som ble sagt i eget dommene, er simpelthen viktigheten at det når ut til flest mulig, og dette er selvsagt umulig å oppnå via et kommentarfelt.
«Nå er der vel strengt tatt intet holdbart som tilsier at det er noen som faktisk manipulerer den listen verken i den ene eller andre retningen, -bortsett fra deg i forbindelse med dette konseptet. Å henvise til antall medlemmer i bloggens FB -gruppe, er jo regelrett absurd. For mitt vedkommende har jeg ikke engang vært streifet av tanken på å opprette en FB -gruppe for bloggen (-hva faen er poenget med det, egentlig?) Følgelig innebærer altså dette at jeg kan skilte med 0 medlemmer i en ikke-eksisterende gruppe. Allikevel vil jeg jo si jeg får en grei respons på bloggen, i det jeg i det minste kan forvente at sidevisningene bikker tusentallet når jeg en sjelden gang har anledning til å gi ut 3+ innleg i løpet av en dag. I dette ligger også at jeg har benyttet det meste av tiden til faktisk å forberede- og å skrive de respektive innleggene, og det dermed ikke er tid igjen for å bedrive noen omfattende klikkevirksomhet.. En trenger vitterlig ikke være et geni for å være på det rene med at et klikkraid det her er snakk om, -altså 2-3000, ikke akkurat er gjort i en håndvending. Dernest forstår jeg det slik at dette her da bedrives på daglig basis for å kunne holde seg på topp hver eneste dag. Dette vil altså si at du seriøst mistenker folk for å klikke flerfoldige tusen klikk i egen blogg, i tillegg til faktisk å blogge, 7 fucking dager i uken, 365 dager i året?? – Jeg mener.. Get real.. – Dersom så skulle være at jeg tar feil, og at det altså finnes en eller annen skrullik som lever på dette viset, så kan nå ingen si at vedkommende ikke har jobbet for den respektive listeplasseringen! Jeg ville vel nesten applaudert de for standhaftigheten dersom det ikke var for at all den tid som da vil gå med til denne klikkingen er uforebnlig med å være i lønnet arbeid (døgnet har tross alt kun 24 timer, for så at en står igjen med 16-18 timer som en er våken). Ergo vil vi da ha og gjøremed en trygdet som ved denne fulltids blogge- og klikkegesjeften 7 dgr i uken, 365 dgr i året beviser uten skygge av tvil, at de er så arbeidsføre de kan få blitt. Dermed ville jeg sørget for å få pælmet vedkommende ‘under bussen’ så snart jeg fikk muligheten, siden jeg tross alt bidrar til trygdekassen gjennom lønnet arbeid, og derav overhodet ikke er interessert i å fø på folk som er kapable til å fø seg selv. M.a.o er det å ta til orde for at slikt forekommer direkte latterlig, da det rett og slett ikke syntes gjennomførbart i praksis for et noenlunde normalt oppegående individ. Men samtidig er det å gå skråsikkert ut med at denne listemanipulasjonen bedrives giftig som faen, da det gjør at folk begynner å tvile på tverandre/mistenke hverandre. Og når slik ‘gift’ først er plantet, så sprer den seg som ild i tørt gress. – Iallefall dersom det får passere uimotsagt. – På bakgrunn av dette, har jeg virkelig problemer med å forstå motivet bak dette her. Du hevder selv å ta avstand fra den listen, -at den ikke bryr deg, men det er jo ingen som er i nærheten av å snakke så mye om den forbannede listen som deg! Jeg mener.. Du har jo smurt skjermbilder av topplasseingene dine over hele toppsidebildet ditt!! Det er jo særdeles vrient å få dette til å adde opp med en påstått likegyldighet ovenfor disse plasseringene. Om jeg skal være djevelens advokat her, så vet vi jo strengt tatt ikke engang om dette fraværet er frivillig, da vi jo kun har ditt eget ord som sier at så er.. Jeg håper virkelig intensjonen bak dette her har vært av det gode, og at det ikke har vært gjort i den hensikt å ‘forgifte’ miljøet på plattformen. Om så var, ville det iallefall vært tragisk..»
Det er jo galt nok som det er, spør du meg, når du selv går ut og foretar den handlingen du angivelig tar så sterk avstand fra, og med det fratar de etter alt å dømme var de rettmessige innehavere av topplasseringene de respektive døgn. Og det stanser jo ikke ved 1.plassen, da alle de som under rettmessige forhold hadde plassert over din utvalgte rykker en plass ned.
Dette dreier seg altså om virkelige mennesker som det er all grunn til å gå ut i fra har jobbet som beist over flerfoldige år for å komme dit de er i dag. Det som her er gjort, er så jævla frekt og ‘entitled’ at jeg har ikke ord. Om du ikke liker hvordan andre jobber, hva som er viktig for de, osv, så er det faktisk DITT problem og ikke deres. Nøkkelen her er rett og slett å passe sine egne saker, og sørge for å feie sin egen dør før en begynner å legge seg ut med andre, og generelt spre piss
Avslutningsvis, vil jeg bare uttrykke et håp- og en tro på at vi som er en del av miljøet her på plattformen ikke tillater at dette her får feste seg ingivelig ta form av mistanker å tvil. En må aldri glemme kravet til holdbare bevis dersom en skal fremme beskyldninger om noe- mot noen. Videre er det også av avgjørende betydning at en holder hodet kaldt når en mottar sjokerende info/påstander, og at en derav stiller kritiske spørsmål, etterprøver hvorvidt det som påstås er gjennomførbart og/eller tjener til noe i praksis, og ikke minst tar for seg sannsynligheten for at det faktisk ER slik det påstås.
Med dette mener jeg overhodet ikke å antyde at man ikke skal ta alle varsler om pågående lyssky aktivitet på alvor. Det jeg imidlertid ønsker å få ut, er at en bør gjøre en innsats for å finne ut av hvorvidt det er hold i det som fremkommer eller ikke.
De ble antatt å kun være et kort blaff da de kom på begynnelsen av 2000 -tallet, men reality-TV har vist seg å gjøre alle spådommer til skamme. Istedet later det ikke bare som om de er kommet for å bli, men de blir også stadig mer ekstreme. De følgende konsept er de sykeste jeg har sett vist på norsk TV..
Konsepet Ex on the beach kjenner vel de fleste til, vil jeg tro, slik at ytterligere intro ansees for overflødig.
Love never lies:
(Netflix)
Netflix er riktignok ikke en norsk kanal som sådan, men er allikevel en del av det norske TV-tilbudet, så..
Det er nemlig her du finner konseptet ‘Love never lies’, hvor etablerte par deles i to grupper sammen med x-antall single på sjekker’n. for så at de stilles de mest intime spm. med en løgndetektor: Snakker de sant, addes 10.000 til premiepotten, mens tilsvarende trekkes fra om de lyver.
Temptation Island:
(TV2)
Liksom Love never lies, går også Temptation Island ut på at parforhold settes på prøve i form av å plasseres sammen med x-antall fristelser. Her er det riktignok ingen løgndetektor involvert, men produksjonen går derimot desto hardere inn for at forbindelser skal oppstå, med den følge at forholdene ryker.
Couple to trouple:
(TV2)
Jeg trodde seriøst det vanskelig skulle la seg gjøre å få inn noe sykere enn Temptation Island på en norsk TV-kanal, men atter igjen ble altså mine grenser for mulig galskap gjort til skamme. Couple to trouple er nemlig ikke et sjekkekonsept der single skal finne seg en partner, men hvor etablerte par skal sjekke opp en singel å etablere et trekantforhold med!
Da snakker vi, liksom!!
Nå har jo imidlertid ikke jeg sett ALLE realitykonsept, så om noen har noen konsept som hører hjemme på denne Syeste reality-listen, så bring them on!
