Jeg er blandt de heldige som ikke har noe å frykte fra en eventuell koronasmitte, og som derfor følger de gitte retningslinjer av hensyn til andre. Men om viruset i seg selv ikke vil kunne skade meg, er jeg ikke like skråsikker når det kommer til den ørkesløsheten som følger at nær sagt alt mulig enten er avlyst eller stengt, samtidig som en er avskåret fra det meste av sosial omgang. Jeg har nemmelig grunn til å frykte at kjedsommeligheten vil kunne føre til merkbar reduksjon av min mentale funksjonsevne etter at gårsdagen i sin helhet ble benyttet til å se den svenske sesongen av Ex on the beach, inkl. oppfølgingsprogrammene i serien ‘Exet berettar allt’..  

 

 

Den påførte fordummelsen er imidlertid enda værre enn som så; Det hele startet allerede kvelden før med et ‘mini-maraton’ bestående av de siste episoder av både norges tredje sesong av skandalerealityen Ex on the beach, samt gode, gamle Paradise hotel..

Da fredagen så opprandt med et samfunn og sosialt liv i samme stillstand som dagen før, hvorpå min første tanke var at jeg normalt skulle tilbragt ettermiddagen og kvelden i fri galopp rundt i en resturant smekkfull av glade og hyggelige mennesker, surnet jeg som et melkeglass i solsteken. Slikt som å skifte ut av pysjen, dusje og den slags aktiviteter som hører et liv i den oppegående tilværelsen til, syntes fullstendig meningsløst, så jeg subbet uit på kjøkkenet hvor jeg grep tak i ei sjokoladeplate, en pose ostepop og en halvannen liter brus, for så å velte ned i sofaen..

 

 

Jeg har abonnement på Viaplay, hvilket er et sikkert valg i de stunder ens mentale tilstand ikke er tjent med dommedagsvinklede nyhetsoppdateringer hva det satans viruset angår. Her har en et bredt tilbud av alle tenkelige former for underholdningsprogrammer. Om jeg hadde innehatt en viss selvdisiplin, for ikke snakke om selvoppholdelsesdrift, ville nøyd meg med den passivisering som følger norske underholdningsprogrammer og/eller amerikanske sit-coms, men den gang ei.. Her gikk man ‘all in’, med den totale fordummelsen for øyet, og tro til med en skandalerealityets mega-maraton med varighet hele dagen til ende, hvor jeg så hele den svenske versjonen av Ex on the beach, i tillegg til oppfølgingsserien Ex’et berettar allt. – Deretter satte jeg prikken over i’en ved å google deltagerne for å se hva de hadde foretatt seg i tiden etter..

Dette er lavmål på et helt nytt nivå, -selv for meg.. Av den grunn, frykter jeg at idiotiet vil ha satt varige spor dersom jeg ikke skal kunne klare å bryte ut av amøbementalitetens favntak uten et virke utenfor hjemmet, og denne koronaperioden vedvarer.

Ungdomsorganisasjonen PRESS har gitt årets Gullbarbie-utmerkelse til blogg.no for etter sigende å være den aktøren som i størst grad bidrar til press og usunne ideal for barn og unge. Å definere blogg.no som en utgivelse, gir like mye mening som å definere et forlag for en publikasjon. – Hvilket vil si ingen mening i det hele tatt!..  

 

 

Dersom blogg.no er en bedrift som retter seg spesielt mot barn og unge, blir den logiske konsekvens av dette at Hjemmet Mortensen må seile under samme flagg fordi de, blandt et gudjammerlig antall ukeblader, gir ut Donald Duck!

Blogg.no er, i likhet med et forlag, en utgiver; Altså en bedrift hvis virksomhet går ut på å gi ut x-antall publikasjoner som hvert og ett driftes av egne bedrifter. Dette betyr altså at akkurat som det er to vidt forskjellige redaksjoner som besørger den ukentlige publikasjon av Donald Duck & Co og ukebladet Hjemmet, er det vidt forskjellige aktører som, uavhengig av hverandre, står bak hver eneste blogg som opererer under blogg.no.

Som hos Hjemmet Mortensen, eller William Nygaards forlag, har også de ulike aktørene her hos blogg.no et spenn mht målgrupper, genre, osv som favner hele befolkningen. Altså.. Et av kriteriene til denne vitsen av en utmerkelse, var altså at ‘blogg.no mangler retningslinjer.. Det lar seg med andre ord ikke gjøre å fastsette et felles sett av disse tilsiktede retningslinjer for ‘Paradise Hotel -bloggerne’ (og andre) hvis målgruppe er under 25, og voksne samfunnsbloggere som Torjus Dølo, Bunnytrash, eller meg selv, for den saks skyld! At barn/unge utgjør en betydelig andel av de som klikker seg inn på publikasjoner som utgis via blogg.no, utgis det like fullt blogger hvis målgrupper strekker seg fra pensjonister til håndtverkere og folk med diverse særinteresser, til ulike religiøse tilhørigheter og politisk engasjerte. Til tross for at jeg i bunn og grunn har det for øyet at bloggen skal være ‘aldersløs’, så kan jeg vitterlig ikke se for meg en 16-20 åring ved sine fulle fem utpeke meg til sitt idol. Jeg er og blir en voksen blogger, og utøver derav ingen inflydelse på de yngste. De unge som klikker innom, er samfunnsengasjerte ungdommer med interesse for det emnet som tas opp, og ikke for meg som person.

Fremstillingen av blogg.no som en utgivelse, tyder på at de ikke har fått med seg at dette dreier seg om en virksomhet som utgir et antall utvalgte blogger hvis genre og målgrupper spenner seg over hele befolkningen, liksom de ulike forlag står for utgivelsen avblader og bøker. Begrunnelsen for å belemre blogg.no med denne ‘utmerkelsen’, vitner om uvitenhet av den typen som irriterer meg grenseløst. Her har de gått ut med brask og bram for å sverte en virksomhet uten å ha gjort hjemmeleksen sin på forhånd, for å si det slik. For det har åpenbart gått de hus forbi at å pålegge samtlige av portalens bloggere å følge retningslinjer fastsatt av hensyn til en målgruppe, blir det samme som om samtlige av uke- og månedsmaghasinene som utgis av Hjemmet Mortensen skulle pålegges å følge et felles sett retningslinjer. Altså, ville (f.eks) Vi Menn redaksjonen da ha måttet innrette seg etter de retningslinjer som var utredet av hensynet til målgruppen for Donald Duck & Nasse Nøff!

 

 

Enhver hvis mentale kapasitet strekker seg til å kunne åpne ei dør ser jo det absurde i et slikt scenarie, – og det er faktisk akkurat like absurd hva en utgiver for bloggkonseptet angår.

Videre, har vi nå engang dette med ytringsfrihet i dette landet. Dersom en utgiver, -det være seg om denne gir ut ukeblader, aviser, bøker eller blogger, skal sette rammer for hva som kan ytres, vil det være ensbetydende med at vi ikke lenger kan sies å ha denne grunnlovsbestemte rettigheten. – For hva er en rett til fritt å kunne ytre seg verdt dersom de kanalene en har til rådighet for å kunne gjøre nettopp dette ikke tillater det!? – Ikke en dritt!

Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere, er det ingen ting her i verden som er sort/hvitt. Hva jeg mener med dette, er at det med absolutt alt følger både positive og negative konsekvenser. -Og dette gjelder også våre høyst verdsatte  rettigheter og verdier, som nettopp demokrati og ytringsfrihet. Hva som gir disse deres verdi, er imidlertid at fordelssidene ved de, veier så enormt mye tyngre enn bakdelene. Men det er ikke dermed sagt at de er frie for bakdeler!

Og en bakdel ved nettopp det å verne om ytringsfriheten, er at det også gir rom for de ytringer og utgivelser som er av en overveiende negativ karakter. – Som de av blogg.no’s bloggere som gjennom sine utgivelser bidrar til økt press blandt barn og unge. Men dette er faktisk prisen en må betale for å ha retten til fritt å kunne ytre seg her i landet! – Å klandre blogg.no for hva som er ansett å utkomme fra noen ytterst få av portalens bloggere, er dermed så uberettiget det får blitt. – Og utmerkelsen gullbarbie, kan jeg ikke se som annet enn et forsøk på å presse frem begrensninger i ytringsfriheten! En organisasjon som skal være så skinnhellig, burde nå iallefall kunne utvise et snev av respekt for landets grunnlov, spør du meg!

 

 

 

Som så mange ganger før, har ikke jeg giddet å bry meg med den norske MGP -finalen. Når sant skal sies, husket jeg ikke engang at begivenheten skulle finne sted i dag i det jeg klikket inn på TV2s nettside, hvor ordet ‘Skandale!’ breide seg over hele siden. ‘Herregud’, tenkte jeg. ‘Hva faen har skjedd? Personskader? Dødsfall??..’  

 

Krigstypene i overskriften, følges så, som seg hør og bør etter en sådan overskrift, opp med et påfølgende bilde av en gråtende Ulrikke Brandstorp, men det tar ikke mer enn en brøkdel av et sekund før det slår meg at her er det noe som skurrer..

For det hikstende kvinnemennesket til tross, er det alikevel noe så alt for lystig ved dette bildet i forhold til overskriften det er satt til å illustrere. – Og jeg, som først etter å ha lest billedteksten, blir klar over at dette dreier seg om MGP, får umiddelbart den skurrende magefølelsen bekreftet gjennom de påfølgende linkene. Den første av disse, tar en til et videoklipp hvor Tone Damlis manager, David Eriksen, slutter seg til den store delen av sitt folk som nå er i harnisk. ‘Hæ!? Hva faen er dette?’ tenker jeg i det nysgjerrigheten har tatt kvelertak på det jeg måtte ha av sans og samling. ‘Har Damli vunnet, og han joiner et hylekor som jaller om juks og bedrag, eller hva?..’

Og det er først nå jeg blir på det rene med hva oppstandelsen skyldes; NRK har klart å ‘fucke’ opp avstemmingen, og har gjort ille grasalt mye værre gjennom å ‘ta skjeen i egen hånd’, og kåre en vinner uten publikumsstemmene. Til tross for at jeg selv er blandt de som ikke lar seg affisere i nevneverdig grad av at MGP -finalisten avgjøres på et noe shady vis, har jeg ingen problem med å skjønne misnøyen blandt de som lar seg engasjere av denne konkurransen. Jeg mener.. Jeg ville jo selv vært rimelig irritert dersom dette gjaldt en avstemming for noe innenfor mine interessefelt!

 

Men hvor galt, om så er, er nå dette resultatet fra mitt ståsted? Av David Eriksen var det lite å hente i hht ‘clues’, da mannen var svært så diplomatisk i sine uttalelser om de respektive låtene, bortsett fra å la det skinne igjennom at Solli-Tangen -brødrene og Rein Alexander burde vært blandt topp 4. – Og i det jeg flytter over til NRKs nettsider for å høre den respektive vinneren, har dama knapt sunget en strofe før ‘om så er’ (gal vinner) kan utelukkes; For den begynner aldeles skrekkelig! Versmelodien låter rett og slett som om artisten synger falsk! Den tar seg visstnok greit opp etterhvert, men etter å ha hørt bidragene av henholdsvis Tone Damli, Rein Alexander & brødrene Solli-Tangen, er jeg alikevel ikke i tvil om at min mening er i samsvar med hylekorets; Norge vil etter alt å dømme såvisst ikke stille med det beste bidraget i Rotterdam!.

Når det er sagt, var imidlertid den respektive låten alikevel hinsides mye bedre enn det alternativet som sto igjen før siste avgjørelse skulle tas, og en vinner kåres, for denne var regelrett skrekkelig..

 

Tidligere Paradise hotel -deltager, nå blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik, benyttet takketalen (som kan sees her) etter å ha mottatt prisen for ‘årets sterke mening’ til å hudflette den nå avtroppede medblogger Sophie Elise Isaksen. Uansett hva en måtte mene om Isaksen og hennes virke, kan det da virkelig ikke være aksept for den opptreden hun her ble utsatt for! 

 

 

Nå skal det sies at det i mine øyne var Gjeldsvik som svertet seg selv, og ikke Sophie Elise med denne opptrednen, da seansen var så til de grader pinlig at det gjorde fysisk vondt å bevitne. Men dette gjør jo ikke noe fra eller til hva angår det faktum at en Vixen-vinner, som attpåtil har dette med nettmobbing som en av sine fanesaker, benytter anledningen til å ‘trashe’ en annen. – Og dette har hun tydeligvis fritt kunnet gjøre etter alt å dømme, til aksept fra både Vixen som sådan, presse og publikum. Dette er rett og slett ikke greit!  – Og årsakene er mange:

For det første, er Kristin Gjeldsviks angrep på Sophie Elise Isaksen uthenging av én blogger av de mange toppbloggere som faller inn under samme genre.

For det andre, syntes det i mine øyne å være regelrett ondsinnet å angripe på den måten det her ble gjort, og da spesielt siden Isaksen har gått åpent ut med at det å være gjenstand for konstant kritikk var hovedårsaken til at hun valgte å legge ned bloggen.

 

 

For det tredje, har vi tross alt fremdeles en viss ytringsfrihet her til lands, slik at hverken Gjeldsvik eller noen andre har noen rett til å kreve at det ilegges en sensur for hva som kan ytres i en blogg ut i fra egne meninger og standard.

At bloggere må tåle kritikkl, er jeg helt enig i, men kritikken i denne saken, ble gitt gjennom den videoen som var en sterk medvirker til Gjeldsviks pris i kategorien ‘sterk mening’. I anledning dennes utgivelse, hadde Isaksen  muligheten til å forsvare seg, hvilket hun vitterlig ikke hadde fra tilhørerplass under en annen vinners takketale! Når en tilstedeværende blir regelrett hengt ut til spott og spe forran et fullsatt publikum, mener jeg det er under enhver kritikk at arrangøren ikke tok grep, hverken under eller i etterkant. Likeså burde pressen ha vist seg sitt ansvar verdig ved å ta avstand fra denne typen oppførsel, og ikke bare referere til det inntrufne som om det var en hvilken som helst takketale. Og sist, men ikke minst, har vi alle et felles ansvar for å ta avstand fra mobbing og hets, uansett!

 

 

#vixen #vixenawards, #vixenawards2020

 

 

 

Kvinneguiden er ikke bare Norges største diskusjonsforum. Det er også fylt til randen av såkaldte ‘haters’, eller ‘nett-troll’, om du vil, samtidig som det vel må kunne sies å skorte litt på allmennkunnskapen sånn gjengs over.. Tro det eller ei, men når disse individene som praktisk talt livnærer seg på å lage kvalm på nett braker sammen med sine likesinnede, blir resultatet underholdning på et helt nytt nivå.. Derfor tenkte jeg å ta opp tråden fra dette innlegget, og lage en fast kåring av Kvinneguidens galeste.. 

 

 

Dette er altså emner, ordrett sitert, som voksne mennesker har bragt på bane i fullt alvor på kvinneguiden.no:..

 

 

 

 

 

Hvilken er din favoritt?..

Jeg er blandt de mange som elsker å følge med på TV2s successen ‘Skal vi danse’.  Desverre var ikke lørdagens sending like hyggelig som vanlig, da jeg syntes dommernes tilbakemeldinger til Adrian Sellevold minnet faretruende om mobbing..  

 

 

Den tidligere ‘Ex on the beach’ -deltageren, modellen og rapperen Adrian Sellevold og hans partner, Lillian hadde valgt beach party som tema for ukens opptreden, hvor de også hadde med seg fjordårsdeltageren Alexander Setersdøl. Personlig syntes jeg det var et riktig så underholdende nummer, selv om også jeg ser at det er andre blandt årets deltagere som har et bedre grep om teknikken enn Sellevold, om en kan si det slik. Men når Merete Lingjerdet åpner med å gi partneren Lillian sin dypeste medfølelse, hvorpå kameraet rekker å få med seg smilet slukne i ansiktet på den unge mannen, skjønte jeg umiddelbart at dette kom til å bære galt avsted..

Heldigvis, får en vel nesten si, følger jeg showet på Sumo, i og med jeg jobber på lørdasgskvelden, slik at jeg på sett og vis var forberedt av overskriftene på hva som ville komme. For jeg kan ikke annet si enn at denne tilbakemeldingsseansen var fysisk smertefull å være vitne til.

 

 

Årsaken til at jeg reagerte som jeg gjorde, var at Adrian Sellevold kun få dager i forkant av lørdagens direktesending hadde gått ut og fortalt om sine ADHD -relaterte problemer, hvilke i hovedsak dreier seg om konsentrasjonsproblemer og å holde fokus på en ting om gangen. I den respektive intervjuseansen, som dommerne umulig kan ha unngått å ha fått med seg, gav Sellevold tydelig uttrykk for å være blandt de som er ganske så hardt rammet av denne tilstanden. Når årsaken til at kvaliteten på treningene til denne deltageren kan variere stort fra uke til uke er gjort klart for hele det norske folk er medisinsk, og vi i tillegg er vist klipp av en gråtende Sellevold få trøst av Isabel Raad for under to uker siden, var det regelrett forkastlig av Trine Dehli Kleve å hamre løs med at fyren ikke tok deltagelsen seriøst. Samlet sett opplevde jeg dommerne som så respektløse ovenfor denne deltageren og de problemene han har slitt med gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder, at det grenser til mobbing. De skal gi konstruktiv kritikk, og her var langt fra alt som ble sagt konstruktivt, det er iallefall sikkert! Men kreds til Egor Filipenko, iallefall, som gav den mest passende karakteren 5, men desverre ikke fikk uttale seg under tilbakemeldingsseansen.

I går kveld da jeg, noe forsinket, benket meg forran skjermen for å se annen episode av skandaleserien Ex on the beach, ble jeg nemmelig brått vitne til noe jeg overhodet ikke så komme.. Det skulle nemmelig vise seg at programansvarlig for nevnte skandalereality har fulgt det råd som ble gitt i denne bloggen (i DETTE innlegget) i hht å kunne gjøre serien enda drøyere; De har tatt inn sin første voksne deltager! -Og som forutsett; Dama leverer som faen!! 

 

 

Dette galskapens fyrverkeri av et menneske som skred opp av vannet i denne andre episoden av den norske versjonen av dette realitykonseptet fra helvete, viste seg nemmelig umiddelbart å være den reneste legemliggjøringen av mine tankespinn rundt hvordan det skulle kunne gjøres å få (skandale-)reality generelt og Ex on the beach spesielt, enda drøyere. Mine utgreininger i nevnte innlegg, og dama som skred opp på den stranden er faktisk så spot on at det faktisk blir litt spooky dersom det skulle vise seg at programansvarlig IKKE skulle ha tatt inn denne deltageren på info fra bloggen. – Og når sant skal sies, er det nå engang en enorm sannsynlighetsovervekt for at han IKKE har lest- og derav heller ikke hentet den gitte informasjonen fra bloggen..

Altså.. – For kjapt å sørge for at alle er inneforstått med hva dette faktisk dreier seg om; Dette mild sagt utagerende konseptet, som gjennom dets gud-vet-hvor-mange-sesonger -lange historie i gud-vet-hvor-mange land, har vært forbeholdt folk under 30, hvorpå spesielt jentene helst bør være under 25. – Og så, helt plutselig, skrider et 40 -år gammelt kvinnemenneske opp på denne stranden, hottere enn helvete og fylt til randen av bitchy attitude, som ikke la noe som helst. bånd på seg i det hun uttrykte sin avsky og anholdte nag til sin en-del.år-yngre fuck-boy av en ex. – Hvilket jo er nøyaktig hva jeg etterlyste i fjordårssesongen. For det som var spesielt her, var nemmelig at intet av det skandaløse vel kan sies å ha funnet sted rundt konseptet! Mens de kranglet, lo, pulte, spydde og grein left, right & center, var merkelig nok møtene med de (såkaldte) ex’ene noe de merkelig nok anså for å være et gode, i hht at disse ble ansett for å være en venn og aliert!

 

 

Men etter nærmere ettertanke, var det brått ikke så merkelig alikevel, da ingen av fjordårsdeltagerne faktisk var gamle nok til å kunne ha rukket å opparbeide seg noen ex’er av betydning. ‘Ex’ene ble da naturlig nok redusert til folk de hadde hooket med for en kort periode på max ei uke eller to. -Og det var i den forbindelse jeg la frem mitt forslag om å bytte ut kidsa med foreldregenerasjonen, da disse ex -relasjonene er av et helt annet kaliber! – Noe som viste seg å innfri til fulle gjennom 40 år gamle Monica! Men om det er aldri så ‘spooky’, er jeg sprellende fornøyd. Jeg aner nemmelig utviklingen av ‘en serie i serien’ som tilsvarer intet mindre enn min skadefro og skamløse sides drømmekonsept.. Nå kan jeg imidlertid bare krysse alt jeg har av fingre, og håpe så indelig jeg bare kan, at det skal vise seg å dukke opp ytterligere sjelett fra skapet til denne gudesendte deltageren fra helvete.. I’m on fire!