I det jeg satt her og ‘lallet’ i mine egne tanker, var det at det brått slo meg at jeg faktisk fikk kastet en dose poetiske makkverk og herping av nasjonens kjæreste- og/eller høyest aktede sanger utover internettet opp igjennom min tid som blogger. Dermed er så agendaen for de kommende minutter satt i det jeg setter i å finne frem de jeg husker tid og anledning for. 

De respektive gjensyn med egen ‘poesi’ gjør det dernest klart at jeg med disse har ‘pisset’ på kongerikets kunstneriske elige generelt, og dikterne spesielt i enda større grad enn først antatt. På bakgrunn av dette, tenker jeg så det rett og slett er på sin plass med en aldri så liten ‘best of’ -samling..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ang. påstått manipulasjon av blogglisten

Vi åpner rett og slett ballet med en bønn! – En bønn som ble skrevet i forbindelse med at COVID-19 i sin tid inntok herredømmet over både himmel og jord fra 2020-22:

FADER COVID..

Fader COVID,

du som spres i luften.

Helliget harkes din hoste.

Skje din smitte via hånden som fra munnen.

Gi oss i dag vår daglige sprit,

og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.

Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.

For lock-down med masker og dritt,

I maktmisbruket og vanæren,

Forhåpentligvis ikke i all evighet.

AMEN! 

Dernest, går turen helt tilbake til min aller første tid som blogger. Året er 2018, og anledningen er en event som gikk under betegnelsen ‘Blogging mot mobbing, og bidraget er det klart beste poetiske verk på min merittliste, liksom det også er det desidert mest meningsfulle:

Blogging mot mobbing

Der går en liten stakkar,

og gråter for seg selv. 

Han blir bestandig mobbet, 

og gruer seg hver en kveld. 

Alt vondt som venter neste dag, 

av skjellsord, hån, av spark og slag.  

Det går ei lita jente, 

og grubler på vei hjem.  

For hun kan ikke skjønne

hva galt hun gjort mot dem, 

som sier hun er for stygg og sær, 

for å elsket bli på jorden her.  

Om du møter en langs veien, 

som kan være en av dem.

Så må du bare vite, 

å gi trøst og en god klem. 

For med godhet velte den plan de har;   

om adjø til jorden og den bør de bar. 

Det siste året, viser det seg imidlertid at jeg umerkelig har foretatt en overgang fra ren diktningtil sang, forstå det den som kan. Like underlig er det i grunnen at melodien jeg satte til min musikalske oppsummering av sommerens tulmulter i amerikansk politikk var julesangen Musevisa..

(det hvite..)

HUSEVISA!

Mel: Musevisa (Trad.) / Tekst: Gry Henriksen

Når dagene blir lange,

litt kjedelig kan det bli,

med agurktidens tullenytt

som ‘vi driter langflatt i.

Men Donald reddet juli,

da et øre ble skutt av,

og så gikk Biden ut og sa

“Jeg skal gå av”.

**

Heisann & hoppsann,

de ‘over there’ tar av,

like galt som Moxnes,

det bare må bli riktig bra!

Heisann & hoppsann,

de ‘over there’ tar av,

like galt som Moxnes,

det blir å’ så bra.

Da den store poesikrigen raste i blogg-Norge i mai, falt valget på en melodi som var langt mer i tråd med det a\respektive tidsrommet for utgivelsen..

JA, VI ELSKER NORGES BLOGGERE

Tekst: Gry Henriksen / Melodi: ‘Ja, vi elsker’ av Rikard Nordraak

Ja, vi elsker Norges bloggere, 

om for verden de står frem,

fra sin aller beste side,

i det de gir ut fra sitt hjem! 

Men pinlig er det når det kriges, 

om snø’n som falt i fjor. 

||: Om hvem den onde er det strides, bevæpnede med ord :||  

Dernest skal kongesangen omskrives i intet mindre enn to versjoner. Først ut har vi mitt bidrag til en oppdatering til hhv kongesang og nasjonalsang for det norske- og det britiske kongehus.

To fluer i en smekk, her, altså..

God save our transgressed king

melody: John Bull / text: Gry Henriksen

God save our transgressed king,

For long a wanted king,

God save that king.

Stepson’s notorious,

Sister’s mischievous,

Enabling the malicious,

God save that king.

∞

Så har vi selve kronen på verket (bokstavelig talt) til slutt i form av min egenkomponerte hyllest til vår alles kjære o’prominente eksellense, bloggerkongen Allan I..

GUD SIGN VÅR BLOGGERKONG

melodi: God save our king  tekst: Gry Henriksen

Gud sign vår blogger-kong, 

Sign ham med store ord, 

sign blogg og slott.

Lys for ham med din lykt, 

sørg for å fjern all frykt

for krenkelser når det blir trykt, 

han er blogger-kong.  

Vi skulle altså ikke langt inn i 2025 før det atter igjen oppstår uro i rekkene i blogg-Norge. Siden denne bloggen har folk generelt som målgruppe, og derav ikke er en eller annen småsær bloggerpublikasjon, sitter det relativt langt inne og foreta denne uttalelsen i bloggs form. Samtidig er det ikke til å komme utenom at noe må gjøres for å forhindre at de påstandene som nå er fremlagt ang. manipulasjon av antallet sidevisninger for høyere plassering på blogglisten får forgifte miljøet her på plattformen.  

De sykeste reality-konsept på norsk TV

Dette innlegget er i all hovedsak en gjengivelse av det jeg uttalte på pensjonistgunna sitt innlegg om saken, som svar til Bunny-blogg som dedikerte hele forrige uke til å demonstrere muligheten for å manipulere blogglisten. Årsaken til at jeg så velger å gjengi det som ble sagt i eget dommene, er simpelthen viktigheten at det når ut til flest mulig, og dette er selvsagt umulig å oppnå via et kommentarfelt. 

«Nå er der vel strengt tatt intet holdbart som tilsier at det er noen som faktisk manipulerer den listen verken i den ene eller andre retningen, -bortsett fra deg i forbindelse med dette konseptet. Å henvise til antall medlemmer i bloggens FB -gruppe, er jo regelrett absurd. For mitt vedkommende har jeg ikke engang vært streifet av tanken på å opprette en FB -gruppe for bloggen (-hva faen er poenget med det, egentlig?) Følgelig innebærer altså dette at jeg kan skilte med 0 medlemmer i en ikke-eksisterende gruppe. Allikevel vil jeg jo si jeg får en grei respons på bloggen, i det jeg i det minste kan forvente at sidevisningene bikker tusentallet når jeg en sjelden gang har anledning til å gi ut 3+ innleg i løpet av en dag. I dette ligger også at jeg har benyttet det meste av tiden til faktisk å forberede- og å skrive de respektive innleggene, og det dermed ikke er tid igjen for å bedrive noen omfattende klikkevirksomhet..
En trenger vitterlig ikke være et geni for å være på det rene med at et klikkraid det her er snakk om, -altså 2-3000, ikke akkurat er gjort i en håndvending. Dernest forstår jeg det slik at dette her da bedrives på daglig basis for å kunne holde seg på topp hver eneste dag. Dette vil altså si at du seriøst mistenker folk for å klikke flerfoldige tusen klikk i egen blogg, i tillegg til faktisk å blogge, 7 fucking dager i uken, 365 dager i året?? – Jeg mener.. Get real..
– Dersom så skulle være at jeg tar feil, og at det altså finnes en eller annen skrullik som lever på dette viset, så kan nå ingen si at vedkommende ikke har jobbet for den respektive listeplasseringen! Jeg ville vel nesten applaudert de for standhaftigheten dersom det ikke var for at all den tid som da vil gå med til denne klikkingen er uforebnlig med å være i lønnet arbeid (døgnet har tross alt kun 24 timer, for så at en står igjen med 16-18 timer som en er våken). Ergo vil vi da ha og gjøremed en trygdet som ved denne fulltids blogge- og klikkegesjeften 7 dgr i uken, 365 dgr i året beviser uten skygge av tvil, at de er så arbeidsføre de kan få blitt. Dermed ville jeg sørget for å få pælmet vedkommende ‘under bussen’ så snart jeg fikk muligheten, siden jeg tross alt bidrar til trygdekassen gjennom lønnet arbeid, og derav overhodet ikke er interessert i å fø på folk som er kapable til å fø seg selv.
M.a.o er det å ta til orde for at slikt forekommer direkte latterlig, da det rett og slett ikke syntes gjennomførbart i praksis for et noenlunde normalt oppegående individ. Men samtidig er det å gå skråsikkert ut med at denne listemanipulasjonen bedrives giftig som faen, da det gjør at folk begynner å tvile på tverandre/mistenke hverandre. Og når slik ‘gift’ først er plantet, så sprer den seg som ild i tørt gress. – Iallefall dersom det får passere uimotsagt.
– På bakgrunn av dette, har jeg virkelig problemer med å forstå motivet bak dette her. Du hevder selv å ta avstand fra den listen, -at den ikke bryr deg, men det er jo ingen som er i nærheten av å snakke så mye om den forbannede listen som deg! Jeg mener.. Du har jo smurt skjermbilder av topplasseingene dine over hele toppsidebildet ditt!! Det er jo særdeles vrient å få dette til å adde opp med en påstått likegyldighet ovenfor disse plasseringene. Om jeg skal være djevelens advokat her, så vet vi jo strengt tatt ikke engang om dette fraværet er frivillig, da vi jo kun har ditt eget ord som sier at så er..
Jeg håper virkelig intensjonen bak dette her har vært av det gode, og at det ikke har vært gjort i den hensikt å ‘forgifte’ miljøet på plattformen. Om så var, ville det iallefall vært tragisk..»

Det er jo galt nok som det er, spør du meg, når du selv går ut og foretar den handlingen du angivelig tar så sterk avstand fra, og med det fratar de etter alt å dømme var de rettmessige innehavere av topplasseringene de respektive døgn. Og det stanser jo ikke ved 1.plassen, da alle de som under rettmessige forhold hadde plassert over din utvalgte rykker en plass ned.

Dette dreier seg altså om virkelige mennesker som det er all grunn til å gå ut i fra har jobbet som beist over flerfoldige år for å komme dit de er i dag. Det som her er gjort, er så jævla frekt og ‘entitled’ at jeg har ikke ord. Om du ikke liker hvordan andre jobber, hva som er viktig for de, osv, så er det faktisk DITT problem og ikke deres. Nøkkelen her er rett og slett å passe sine egne saker, og sørge for å feie sin egen dør før en begynner å legge seg ut med andre, og generelt spre piss

Avslutningsvis, vil jeg bare uttrykke et håp- og en tro på at vi som er en del av miljøet her på plattformen ikke tillater at dette her får feste seg ingivelig ta form av mistanker å tvil. En må aldri glemme kravet til holdbare bevis dersom en skal fremme beskyldninger om noe- mot noen. Videre er det også av avgjørende betydning at en holder hodet kaldt når en mottar sjokerende info/påstander, og at en derav stiller kritiske spørsmål, etterprøver hvorvidt det som påstås er gjennomførbart og/eller tjener til noe i praksis, og ikke minst tar for seg sannsynligheten for at det faktisk ER slik det påstås.

Med dette mener jeg overhodet ikke å antyde at man ikke skal ta alle varsler om pågående lyssky aktivitet på alvor. Det jeg imidlertid ønsker å få ut, er at en bør gjøre en innsats for å finne ut av hvorvidt det er hold i det som fremkommer eller ikke.

De ble antatt å kun være et kort blaff da de kom på begynnelsen av 2000 -tallet, men reality-TV har vist seg å gjøre alle spådommer til skamme. Istedet later det ikke bare som om de er kommet for å bli, men de blir også stadig mer ekstreme. De følgende konsept er de sykeste jeg har sett vist på norsk TV.. 

Bloggministerens tale

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ex on the beach:

Konsepet Ex on the beach kjenner vel de fleste til, vil jeg tro, slik at ytterligere intro ansees for overflødig.

Love never lies:

Netflix er riktignok ikke en norsk kanal som sådan, men er allikevel en del av det norske TV-tilbudet, så..

Det er nemlig her du finner konseptet ‘Love never lies’, hvor etablerte par deles i to grupper sammen med x-antall single på sjekker’n. for så at de stilles de mest intime spm. med en løgndetektor: Snakker de sant, addes 10.000 til premiepotten, mens tilsvarende trekkes fra om de lyver.

Temptation Island:

Liksom Love never lies, går også Temptation Island ut på at parforhold settes på prøve i form av å plasseres sammen med x-antall fristelser. Her er det riktignok ingen løgndetektor involvert, men produksjonen går derimot desto hardere inn for at forbindelser skal oppstå, med den følge at forholdene ryker.

Couple to trouple:

Jeg trodde seriøst det vanskelig skulle la seg gjøre å få inn noe sykere enn Temptation Island på en norsk TV-kanal, men atter igjen ble altså mine grenser for mulig galskap gjort til skamme. Couple to trouple er nemlig ikke et sjekkekonsept der single skal finne seg en partner, men hvor etablerte par skal sjekke opp en singel å etablere et trekantforhold med!

Da snakker vi, liksom!!

Nå har jo imidlertid ikke jeg sett ALLE realitykonsept, så om noen har noen konsept som hører hjemme på denne Syeste reality-listen, så bring them on!

Kjære landsmenn- og kvinner..

Vi har nu lagt et år bak oss. Et år med særs høy bloggkvalitet, men også et år som har bydd på betydelige utfordringer. Utfordringer vi tar med oss inn i det nye året. 

I tillegg til å regelrett bli motarbeidet av plattformens eiere, har 2024 også vært preget av indre stridigheter her på blogg.no. En av de tingene som har skapt noe av den uroen vi har opplevd den senere tiden, dreier seg om hvem som rettmessig kan kalle seg hhv bloggkonge og dronning. Selv ser jeg igrunnen ingen poeng med disse royale titler. Jeg ønsker nu langt mere en tittel hvorav følger at en faktisk har noe å si. Og siden ingen, av for meg ubegripelige grunner, har gjort krav på bloggminister-tittelen; Ja, her er vi, altså..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvordan mennesker blir det av de som ikke må jobbe for suksess!?

Kjære medbloggere..

Bloggen som konsept, står og faller på oss. Hvorvidt det vil finnes noe ‘blogg-Norge’ om 5-10 år, beror m.a.o på om vi, altså du og jeg, gjør den jobben som må til for å snu den negative utviklingen som har rådet de siste årene. Og for å kunne klare det, er vi faktisk nødt til å kunne finne det i oss å legge de patetiske horn vi har i siden ovenfor hverandre til side, dele innlegg og backe hverandre, både som enkeltbloggere, og plattformen som en helhet.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt dette ønsket er realistisk hva oss bloggere angår..

For blogg-året 2024 går også inn i historien som et år preget av interne stridigheter. Stridigheter som med jevne mellomrom blusser opp til reinspikkede kriger der ordene er våpen. Ord dreper riktignok ikke fysisk, – iallefall ikke direkte. Samtidig kan ord drepe vel så effektivt som ethvert krigsmaskineri, da de har det i seg å kunne drepe innenfra. Når folk som tidligere var personligheter med meninger og ønske om å dele trekker seg inn i usynlige skall, er dette et drap av det indre; Altså det som gjør en person til det unike han/hun er.

Og dette gjøres og/eller forsøkes gjort for hva??

Svaret på dette spørsmålet er i vårt tilfelle ingen verdens ting.

Og med ‘ingenting’ i denne sammenhengen, menes ubetydelige, hinsides patetiske ting en anser seg krenket av. På forsommeren tok galskapen fullstendig overhånd ved at det brøt ut den reneste bloggverdenskrig der skjeldsdikt ble introdusert som et verbalt våpen. Vi fikk da en situasjon hvor poesien fløy vegg-i-mellom ved at stadig nye dikt ble skutt ut mot sine respektive mål fra alle hold.

Stort mindre absurd er ikke det som grunner det anliggende jeg nu i den senere tid har observert bygger seg opp i retning krigsutbrudd. Vi snakker her om hvem som rettmessig skal kunne titluere seg bloggerkonge og dronning. Altså to titler som ikke har hatt noen reell politisk innflydelse siden inngangen til 1900 -tallet. Selv har jeg ingen interesse av å delta i noen ordkløverier om disse royale titler, grunnet nettopp dette at jeg jo unektelig er en bloggerpersonlighet hvis utgivelse er grunnet i behovet for nettopp det å ha noe å si for utviklingen av det samfunnet jeg er en del av.

Min bønn til dere, kjære medbloggere, er at vi i 2025 kan reise oss fra denne patetiske asken som den fuglen Phoenix vi har potensial til å kunne bli. Innholdsmessig er blogg-Norge av i dag klart bedre enn det noensinne har vært, i tillegg til at konseptet favner ubeskrivelig mye bredere enn det noensinne har gjort. Men for at det norske folk skal kunne bli klar over vår eksistens og den endringen bloggkonseptet har gjennomgått de siste årene, må det markedsføres. Og uten at Egmont løfter en finger for å backe egen plattform, liksom de ei heller viser tegn på å ville selge til noen som faktisk bryr seg om å utnytte plattformens potensiale, står- og faller det på oss selv. – Altså at vi evner å legge våre patetiske motsetninger til side, oppføre oss som voksne, og ta grep om egen situasjon. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at vi vil klare å reise bloggkjerringa med ‘flying colors’ dersom vi bare finner det i oss å kunne jobbe sammen, mot et felles mål istedet for å jobbe imot hverandre på et vis samtlige taper på.

Med dette sagt, er det som kjent ALDRI noe som er så galt at det ikke er godt for NOE. Og i denne sammenhengen, vil dette potensielt gode dreie seg om den blogg-versjonen av nasjonalsangen som skulle bli undertegnedes bidrag i den nevnte poesikrigen som herjet blogg-Norge i mai-juni.

Og med dette, foreslår jeg at vi reiser oss, og lar oss rive med i allsang i det jeg nu re-introduserer mitt nasjonale makkverk i det jeg takker for meg:..

~  JA, VI ELSKER NORGES BLOGGERE ~

Tekst: Gry Henriksen / Melodi: ‘Ja, vi elsker’ av Rikard Nordraak

Ja, vi elsker Norges bloggere, 

for verden de står frem,

fra sin aller beste side,

i det de gir ut fra sitt hjem! 

Men pinlig er det når det kriges, 

om snø’n som falt i fjor. 

||: Om hvem den onde er det strides, bevæpnede med ord :||  

Takk for oppmerksomheten, og

GODT NYTT ÅR 

ønskes dere alle.

Det totalt manglende perspektivet, grunnheten, selvrettferdigheten og de narsissistiske oppvisningene syntes nå å spre seg som ild i tørt gress blant medlemmene i den norske kongefamilien. Som om ikke det var mer enn nok at prinsesse Martha Louises englehallusinasjoner er supplert av shamanisme på steroider, de daglige avsløringene som tegner opp et progressivt forverret bilde av Marius Borg-Høiby, og kronprinsparets tilretteleggelse- og aktive dekkoperasjoner av fyrens regelrette ondskap, så kommer nå også prinsessedatteren Leah Behn på banen som en selvopphøyd og ditto uspiselig primadonna.. 

Forkvaklet heltedyrking

En god del av dere har sikkert fått med dere at rapperen Kevin Laurent for noen måneder siden slapp en redigert versjon av Erik & Kris’ gamle hit-låt, ‘Pen som prinsesse Madeleine’, der han, for å ha et treffende referansepunkt til dagens tenåringer og unge voksne har byttet ut prinsesse Madeleine med Leah Behn, -og at dette overhodet ikke falt i god jord hos den unge influenseren som neppe ville gjort en tilsvarende kometkarriære om hun ikke tilfeldigvis var kongens barnebarn, og derav slapp å jobbe for å bli ‘sett’.

Behns respondering på å få sitt navn nevnt i låten som usmakelig, og det som verre er, falt i en relativt dårlig jord hos meg fra det første ymt som fremkom i den retning, men det var først etter å ha hørt det intervjuet hun gjorde med podcasten 730, og derav får hele oppgulpet samlet- og ikke minst i kontekst at det bikket over til direkte avsmak.

Blant annet, går den godeste prinsessedatteren knallhardt ut mot at en 37 år gammel mann (Laurent var imidlertid ikke engang fylt 36 da låten ble sluppet, men non the less, altså) kunne tillate seg noe så uhyrlig som å referere til henne som ‘pen’ i låten sin. «Det er det ekleste noen har gjort med mitt navn», syter hun, hvorpå hun presiserer at hun selv kun er 19. Videre uttrykker hun lettelse og takknemmelighet over endelig å få uttryke hva hun føler ang den respektive utgivelsen, da hun (av en eller annen grunn) anså det ufordelaktig å ta det opp i sine egne kanaler. – Og sånn holder hun det altså gående, ilagt en sånn der erketypisk bortskjemt drittunges tonefall, krydret med et knippe graverende gramatiske feil som gjør det hele pinlig å bevitne med tanke på at det dreier seg om eget morsmål, hvorav en i god tid før nådd myndighetsalder bør ha lagt fra deg språkelige unoter som f.eks den hjemmesnekrede flertallsformen av moral, ‘moraler’.

Men det pinligste av alt, er dog at hun altså gnåler i vei om at det er blitt utgitt ei låt om henne uten hennes samtykke når låten ikke handler om henne i det hele tatt! Sangen handler nemlig om rapperens nye kjæreste, Oda Rikheim, som altså den forelskede herremannen beskriver for sitt publikum som like ‘pen som prinsesse Leah Behn’. – Til og med bruken av den prinsessetittelen unge frk.Behn strengt tatt ikke innehar ble dratt inn i den respektive klagesangen.

Altså.. Første bud om en anser navnet sitt misbrukt e.l i en eller annen utgivelse/publikasjon, er å hhv lese, se eller høre produktet før en uttaler seg, slik at man har et minstemål av peiling på hva en faktisk uttaler seg om! Men her er det imidlertid mer graverende elementer å ta tak i enn en dose uvitenhet..

For det er nå en gang så at Leah Behn ikke lenger er et barn. Hun er inne i sitt 20. år, og har, med vitende og vilje utnyttet den gyldne muligheten hun ble tildelt ved fødselen til å få skutt seg rett til topps innen sin valgte bransje, hvilket altså er mote- og skjønnhetsinfluenser. Ikke sånn å forstå at jenta ikke har noe å bidra med innen sitt virke, for hun kan vitterlig legge en make-up ‘like nobody’s business’. Ut i fra det jeg har sett, utfører hun de reneste kunstverk i eget- og andres ansikt. MEN.. Det er særdeles mange om beinet når det kommer til å skape seg et navn som influenser innen nettopp mote og skjønnhet, med den følge at at det for en vanlig dødelig krever knallhard, systematisk jobbing over lang tid for å få folk til å klikke inn, slik at en får vist de hvor dyktig en er. For Behn holdt det med å åpne Instagramkontoen sin, så strømmet det på med folk. Hun har m.a.o ikke behøvd å gjøre en dritt for å bli sett, hvilket andre altså må jobbe livet av seg for.

I tillegg til at fødestatusen hennes innebar at hun føyk rett opp til kjendistoppens ypperste tinde i det hun tok steget ut i offentlgheten som utgiver, innebar Leah Behn sin medfødte status at hun like forbannet kunne velge bort alt av kjendiseri! Ergo er den oppmerksomheten hun nå blir til del 100% selvvalgt. Og når en foretar et valg, så er man faktisk pokka nødt til å ta de negative følgene av dette valget med på lasset. Har man valgt rampelyset slik Behn har gjort, velger man også alt fra uønsket pressedekning til at ens navn ikke lenger er ens eget slik det er for de av oss som ikke faller inn under betegnelsen offentlige personer. Selv jeg, som i beste fall (-eller verste, -alt etter som) kun kan tilskrives en viss gjenkjennlighet i lokalsamfunnet, har faktisk fått oppleve et par episoder som har sneiet borti dette her grunnet denne utgivelsen, og dermed har måttet innse at det å nå dit jeg ønsker med bloggen innebærer at det kan oppstå situasjoner der navnet mitt dukker opp i sammenhenger jeg ikke nødvendigvis har samtykket til. Nå begrenser selvsagt lovligheten av dette seg i hht hvorvidt det respektive anliggendet er innenfor det akseptable generelt sett, men nå er det jo så avgjort intet uakseptabelt ved å bli benyttet som referanse for Kevin Laurents beskrivelse av kjærestens skjønnhet.

Det som gnager i hht dette her, er at det viser hvor fullstendig uvitende Behn er i hht hvor priviligert hun er, i tillegg til at hun regelrett adler seg selv i forhold til rapperen ved rett ut å uttrykke at han ikke er verdig å referere til henne som ‘pen’. – Altså ikke ‘sexy’, ikke ‘hot’, eller noe som helst med så mye som et anstrøk av seksuell undertone. – Bare enkelt og greit som ‘pen’. Jeg mener.. Om skal følge den her logikken.. Man er da for pokker ikke pedo om en sier at den og den har et pent barn! -Og ei heller er man homofil om en gir uttrykk for at en av samme kjønn er pen!! ‘Pen’ er et  fullstendig stuerent kompliment uten undertoner what so ever, så hvis du ikke engang evner å kunne leve med at en noe eldre mann gir uttrykk for at du har et pent utseende, så er jeg redd du har gjort et karriæremessig feilvalg av episke proposjoner, unge dame!..

I det nyheten om at den kjente NRK-profilen Petter Nome har ‘tatt kvelden’, med alt det et kjendisdødsfall fører med seg, faller i samme momentet som det blir gjort kjent at artist Ingrid Bjørnov har blitt beæret med st.Olavs -orden for lang og tro tjeneste innen musikk og underholdning, slår paradokset meg; Det er, praktisk talt uten unntak, de vi trenger desidert minst som opphøyes til  helter! Hvor i granskauen skjente verden så til de grader ut over sidelinjen at sånt som en nullpoenger i Eurovision utkledt i et sjeletytkostyme kvalifiserer en til alt fra statuer til storslåtte statsfinansierte begravelser, mens sånt som f.eks å foreta reinspikkede medisinske mirakeloperasjoner- eller redde både folk og fe ut fra flammeinferno uten tanke på egen sikkerhet er uaktuelle for både statuer og ærespriser i beste sendetid?? 

Hva var det jeg sa!? 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For all del.. Dette har ingen ting å gjøre med den faglige dyktigheten som disse adlede og dyrkede hhv har utvist/utviser. Jeg har overhodet ingen problemer med å se folk som f.eks Jahn Teigen, Arve Opsahl, -eller Ingrid Bjørnovs betydning for norsk kultur og underholdning generelt og innen sine respektive bransjer spesielt. Det er ikke HER skoen trykker. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge i så måte, er hvordan- og på hvilket grunnlag utvelgelsen av de som blir gjenstand for heltedyrkelse i dagens samfunn foretas. Denne persondyrkelsen som per i dag nær sagt udelt blir de som har/har hatt sitt virke i en eller annen gren innenfor underholdningsbransjen der de eksponeres for et stort publikum.

Jobben deres er rett og slett å syntes og høres i en positiv kontekst, hvilket så fører til at en stor del av befolkningen har betydelig kjennskap til deres liv og virke. De blir m.a.o gjenkjent av folk grunnet at de har et yrke som synliggjør de.

Nå vil jeg absolutt ikke avfeie underholdning som verdiløst, men ikke desto mindre kommer en ei heller utenom at denne verdien så langt i fra er livsnødvendig, og blir dermed det første som kastes på båten den dagen katastrofen, i en eller annen form, og vi brutalt ‘pælmes’ back to the basics der tilværelsen dreier seg om å overleve.

Av en eller annen. for meg, ubegripelig grunn, syntes en nasjonal unntakstilstand her på berget å være et fullstendig utenkelig konsept, når en faktisk ikke må lenger tilbake i tid enn det som ligger innenfor den menneskelige levealder siden det var full krig med alt fra bomber og granater til matrasjoneringer. Følgelig er det fremdeles gjenlevende blant de som, gjennom sin krigsinnsats, har æren for at du og jeg sitter her i dag og velter oss i den velferd som tilfaller borgerne av et av verdens aller rikeste land, kjemisk renset for alt av redsel for at fare kan oppstå ut av det blå. Av de talløse heroiske stunt utført av nordmenn som i betydelig grad bidro til de alliertes seier over nazistene i sin tid, kan nevnes slikt som f.eks tungsvannsaksjonen, kokken som fyrte av kanonskuddet rett i ‘trynet’ på Blucher, hver og en av de som muliggjorde kommunikasjon med britene ved å gå kanossagang med kryptiske frem og tilbake over svenskegrensen, de som evnet å kvekke selv de mest intrikate av kodede beskjeder, etc, etc. – De som igjen og igjen og atter igjen utførte sine bragder med en cyanidkapsel på lur bak jekslene for umiddelbart å kunne ‘legge på røret’ dersom de skulle bli tatt..

Ikke sånn å forstå at det ikke er nok av heltedåder i fredstid også! Hver eneste dag utføres det medisinske mirakler i form av alt fra stjernekirurgi ut av denne verden, kreftkurer der folk reddes mot alle odds, osv, osv. Videre har vi de brannmenn som uten å nøle går inn og redder folk og dyr fra det mest groteske av flammeinferno, for ikke snakke om de mange sivilister som utfører de mest halsbrekkende stunt der krisen har oppstått, som f.eks de som overmannet Zaniar Matapour under masseskytingen i Oslo, og de som fullstendig ubeskyttet- og ikke minst utrent, dro ens ærend ut for å plukke unger opp av vannet under 22. juli massakeren..

Ei heller skal glemmes de som står for matvareproduksjonen! Uten fiskerne som drar ut på sine halsbrekkende havsferder ville det brått blitt et greit matvareproblem utover vinteren her på berget den dagen det ikke lenger bare er å importere etter eget forgodtbefinnende, med vår begrensede sesong for å kunne nyte av markens grøde!

Og slik kunne jeg vel ha fortsatt en god stund til, for å si det sånn.. For det finnes en god del mennesker i blant oss som rett og slett ofrer- og bidrar til fellesskapets overlevelser, -og dette tidvis igjennom å utføre de reneste mirakeldåder. I den forbindelse er det altså jeg for mitt bare liv ikke evner å se hvordan slikt som at Rolv Wesenlunds bidrag i rollen som Fleksnes avstedkommer alskens minnestatuer og erklært legendestatus mens slikt som f.eks det å ha vært en pionér innen kreftbehandling forbigår uten så mye som en notis. – At Teigens arv bestående av karaoke- og allsangslagere som Mil etter mil og min første kjærlighet kvalifiserer til statuer så vel som en statlig begravelse som direktesendes på riksdekkende fjærnsyn, mens sånt som å redde et utall unger opp av vannet i et regelrett kuleregn ikke engang kvaler til å bli oppført ved navn på en eller annen minnesoppføring. – Og dette her er tross alt de innen kjendis-Norge som har vunnet sin status igjennom en faglig dyktighet!

Om vi så enda har til gode å få en statue av en av disse såkalte influencerne, så er det like forbannet så at det å fremstå som regelrett mindre begavet på riksdekkende TV ofte er nøkkelen til en persondyrkelse uten sidestykke. – Og her er det ikke lenger bare snakk om en vurdering av ulike bransjers nytteverdier, men om det å ikke bidra med noe av verdi what so ever! Hvordan disse, hvis bidrag kun er å spre gift, like forbannet blir gjenstand for en reinspikket heltedyrkelse, -.og her snakker vi satt opp mot hvem som helst av oss som bidrar med noe relativt matnyttig, er hinsides min fatteevne. Hvor blåst må det ikke ha blitt i hht sånt som verdsetting av input når dagens ungdom, som vitterlig er sulteforet på input i hht hvordan overleve utenfor den kongkongen de er vokst opp i, klikker inn for å lære å oversminke seg som Martine Lunde fremfor slikt som hvordan en utfører førstehjelp, eller basic selvforsvar dersom en skulle utsettes for et overfall!?

Nei, fuck alt som bidrar til vekst og opprettholdelse av oss som samfunn, redding av liv, innsikt og dybde i menneskesinnet, naturen og den verden vi lever i, og i det hele tatt til fordel for å gi Isabel Raad ytterligere narsissistisk forsyning i form av å klikke inn på info omhandlende siste veskekjøp eller hvor mange tusen hun har svidd av i Dubai den siste uken. – Om du da ikke heller foretrekker Christian Brenhovds hinsidige overfladiskhet og allmennkunnskap så smertefullt mangelfull at jeg vil påstå det er godt over grensen til hva som burde vurderes i hht dette med beslutningsdyktighet..

Galskapen lenge leve, – for det er tydeligvis den som skal bli menneskehetens bane!

Sett med utelukkende norske øyne, kom jeg i det minste ut av gårsdagens Eurovision -finale med en ‘Hva var det jeg sa!?’ -triumf! 

Men allikevel.. Til alt hell, må det være lov å si, m.h.t den norske ESC -ære, var vi gudsjelov mer involvert enn som så igjennom andre nasjoners triumfer; Tross alt har Lasse M. Nyman og Linda Dale skrevet selveste vinnerlåten for Sveits, samt at Marcus & Martinus dro i land en 8.plass eller rundt der. Det demmer i det minste litt opp for den utviste idiotien i å sende en låt med norsk tekst til en internasjonal konkurranse..

Melodi Grand Kaos!

Det er jo ikke til å komme utenom at det oppleves en smule ironisk å se nordmenn ‘rule all over the place’ i den konkurransen, uten at noen av de faktisk representerte Norge! Med tanke på at selveste vinnerlåten hadde norske låtskrivere, samt at svenskenes norske representanter, tvillingduoen Marcus og Martinus Gunnarsen ente på en fin-fin plassering blant de topp 10, er det jo regelrett latterlig at nasjonen som sådan vil gå inn i historien med den desidert dårligste scoren i ESC 2024.

Jeg må også ærlig innrømme at selv jeg i det minste begynte å tro på en hakket bedre plassering enn den absolutte bunnplassering for Norges bidrag ut i fra forhåndsprognosene rundt om på sosiale medier, fortrinnsvis YouTube. Men det å sende en låt sunget på norsk endte altså som først forutsett av unge (- i allefall til sinns!) Henriksen her: Den klarte ikke engang å kreke seg foran en hårete, smålubben finne som hadde kastet den usexy underbuksa til (van)ære for finalen, og spratt rundt på scenen og viftet med ‘kølla’ mens han brølte ‘No rules!’ – Og selv om jeg personlig, som den ‘harry-tassen’ jeg er syntes sånt er underholdende som pokker, så er jo dette fullstendig krise ut i fra musikalsk kvalitet å bedømme. Men det viser jo vitterlig til fulle hvor lurt det er å sende en låt hvis tekst det ikke er en kjeft som skjønner bæret av! Selv for en nordmann født etter unionsoppløsningen så er det jo umulig å skjønne annet enn broker av denne teksten, og da hjelper det fint lite at låten i seg selv er knall, og dama synger som en gud.

En foreleser på universitetet lærte meg en gang i forkant av en eksamen at menneskehjerner fungerer oppsiktsvekkende likt fra individ til individ, hvilket er en lærdom jeg har tatt med meg videre i livet, da den har vist seg oppsiktsvekkende korrekt. Så når jeg til dags dato aldri en gang har vært inne på tanken på å stemme på en låt hvis tekst jeg ikke forstår bæret av, så er det all grunn til å gå ut i fra at tilsvarende gjelder for en i overmåte høy andel av den øvrige befolkning.

Nå har det riktignok vært en og annen ESC -vinner som har sunget på eget språk, -den siste var vel Italia for et par-tre år siden. Men italiensk har i det minste en sound som er relativt velkjent rundt om i Europa. For mitt vedkommende, er det like forbannet uaktuelt for stemmegivning, men dette gjør i det minste denne seieren forståelig.

Norsk derimot.. ‘Not so much’, for å si det mildt..

I realiteten har Norge vunnet en ESC -seier med norsk tekst; La det swinge med Bobbysocks i 1985. Den Secret garden -seieren med låten Nocturne 10 år senere, vred seg snedig unna det ubegripelige ved at det knapt ble sunget en eneste strofe. At La det swinge vant, er det all grunn til å anta har mye å gjøre med at den på engelsk lett ble oversatt til ‘Let it swing’, og med den i boks, hadde en jo i bunn og grunn tekstoversettelsen på stell. Spesielt om en så legger til at den var proppet med relaterbare ord som ‘Fra en radio’ – ‘From a radio’, ‘strømmer’ – ‘stream/streaming’, ‘melodier’ – ‘melodies’, osv. Det blir liksom noe ganske annet enn slikt som ‘fager ei møy’ – ‘beautiful girl/jomfru’, eller whatever!

Så da har vi vel forhåpentligvis lært, da, at det å sende en norsksunget låt til Eurovision er tilnærmet garantert fiasko! – Men når sant skal sies, ville jeg vitterlig ikke satt penger på det, for å si det sånn!

Det er vel umulig ikke å ha fått med seg at årets Eurovision har vært bråk og kaos fra ende til annen; Vi har hatt artister som ikke har møtt opp til det ene og det andre, massiv buing etter sceneopptredener, folk som har trukket seg fra dette og hint left, right & center, -bla.a har fjorårets norske artist, Alessandra Mele trukket seg fra oppgaven om å lese opp de norske stemmene, og i går ble altså Nederland diskvalifisert fra hele driten. Og alt sammen er ene og alene grunnet i at Israel har fått lov å delta til tross for de grusomheter landet har på samvittigheten i forbindelse med krigen mot Hamaz.. 

Jeg vet jo så avgjort å verdsette engasjement, men samtidig kan jeg ikke hjelpe for at det å gå ‘all in’ i hht avstandstagen for Israels folkemord i forbindelse med en sangkonkurranse syntes en tanke malplassert, for å si det sånn.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvem har sviktet hvem??

Parolen for Eurovision Song Contest (heretter forkortet til ESC), er jo det idyllisk klingende ‘United by music’. Men slik det har utspilt seg i Malmø den inneværende uken, vil jeg vel snarere si er ‘anything but’. Folk er rett og slett i harnisk over at Israel får delta i årets konkurranse, og ille ble vitterlig til enda verre i det det ble klart at det respektive bidraget kvalifiserte seg til kveldens finale. Det hele toppet seg så i det Nederland ble utestengt fra deltagelse i finalen, grunnet et angivelig fysisk sammenstøt back-stage med et crew-medlem.

Generelt har disse opptøyene over denne deltagelsen gått så langt at det ut i fra hva jeg har forstått ikke er trygt å oppholde seg i byen i forbindelse med dette sirkuset. – Og da kan en jo ikke si annet enn at tingenes tilstand er stikk i strid med parolen ‘United by music’, for det vi nå er vitne til, er snarere ‘devided by music’.

For all del.. Jeg forstår utmerket godt at folk reagerer på dette her, og da spesielt sett i lys av at kroken umiddelbart ble satt på døren for Russland i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, liksom at den ene nasjonens ugjerninger så visst ikke er noe mindre graverende enn den andre, så er det allikevel en vesensforskjell i form av at det i Russlands tilfelle ble vektlagt at begge de involverte nasjoner var inkludert i ESC, mens det hva Israel angår, ikke inkluderer noen hensynstagen til noen palestinsk delegasjon som eventuelt hadde måttet stå ansikt til ansikt med den fra fienden.

Men altså.. Jeg både forstår- og støtter opp om at folk engasjerer seg- og ikke minst markerer sin avstandstagen til hva som har utviklet seg til å bli et reinspikket folkemord. Problemet for mitt vedkommende, er altså bare at settingen man utviser dette engasjementet og avstandstagen syntes både feil og ikke minst lite konstruktivt.

For det første, hører jo det å bue en ung jente som fremfører en låt ingen sted hjemme. En ting er at hun neppe har drept et menneske, men selve cluet her, er at hun så avgjort ikke er rett person å klandre for den respektive deltagelsen! Hun gjør jo ikke annet enn å benytte seg av et grønt lys hun har fått! De som er klanderverdige i så måte, er jo de som har GITT denne tillatelsen, -ikke hun som har fått den!

Dog er det valget av arena for å utvise dette engasjementet som hovedsakelig er der skoen trykker for min del. Jeg kan nemlig ikke skjønne hvordan dette kan ha noe annet utkomme enn at det blir brent en masse krefter og ressurser på en arena hvor dette etter alt å dømme vil ha null, niks og nada effekt. For å kunne nå inn til verdensledere av den typen det her er snakk om, -altså krigselskende psykopater, kreves organisert, målrettet arbeid i hht å pushe egne styresmakter til å agere/agere sterkere, samle inn penger og nødartikler til ofrene, osv, osv. En er m.a.o nødt til å samle troppene for i flokk å følge rette sine skyts direkte dit en vil treffe! -Ikke å fyre av alt kruttet på fåfengte tåpeligheter for å forsure en sangkonkurranse.

‘

Eurovision er i gang, i kveld får vi se om Norges bidrag kvalifiserer seg til lørdagens finale, og Sverige stiller på hjemmebane med hele Norges barnestjerner, tvillingene Marcus & Martinus Gunnarsen, som slettes ikke er barn lenger. Dette høres jo riktig så fint og flott ut, i hht skandinavisk forbrødring, og hele den pakken der. 

Men idyllen får imidlertid noen solide sprekker i det det kommer oss for øret at tvillingparet fra Trofors til stadighet møter utsagn om at de er landssvikere, og i det selveste Dagbladet drar sammenligninger til Vidkun Quisling, ble det, som Martinus Gunnarsen uttrykte, gått langt over streken. Når en ser på måten Marcus og Martinus’ er blitt behandlet i Norge de siste årene, er det dessuten all grunn til å spørre hvem som har sviktet hvem her..

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Årets melodi Grand Prix -seier er en Gåte..

Nå er det strengt tatt ikke noe svikefullt i å representere en annen nasjon enn moderlandet i Eurovision, ikke minst fordi dette er fullt lovlig. Men det er nå blitt en hyppig brukt betegnelse om de to siden det ble kjent at de hadde vunnet ‘Mello’n, eller ‘Melodifestivalen’ som det formelt heter, og dermed blir Sveriges representanter på hjemmebane i den internasjonale konkurransen, så da tenker jeg vi like godt kan ta utgangspunkt i den merkelappen. For det er vel snarere slik som Stian ‘Staysman’ Thorbjørnsen uttrykte det i NRK -serien ‘Veien til Malmø; «Det er ikke Marcus og Martinus som har sviktet Norge, det er vel heller Norge som har sviktet Marcus og Martinus!»

Og det tok ikke mange sekundene før jeg innså at fyren faktisk har helt rett..

De to ble hauset opp som barnestjerner da de som 10 -åringer vant Melodi Grand Prix junior med den selvskrevne låten ‘To dråper vann’, for så at det bare gikk oppover. – Dvs. det gikk oppover her til lands frem til første låt der det ble klart at de var blitt hakket eldre, -altså tenåringer. Det har imidlertid fortsatt å gå oppover helt frem til i dag, med unntak av koronaperioden, men den oppturen de har hatt fra dette veiskillet, er på tross av en stadig eskallerende motbør i eget land. Allerede fra første utgivelse på engelsk, -hvilket jeg mener å huske må ha vært ‘Girls’, hvor selveste Madcom er medvirkende, så fikk de den første dosen av den surmagede kritikken som vel har rådet på alt de har gjort- og gitt ut siden. – Og hver eneste gang, har det slått meg hvor uenig jeg har vært i disse kritikerslaktene.

Episoden jeg husker aller best, var da de opptrådte for fullt hus i Oslo Spectrum to dager på rad. Ut i fra de klippene jeg så fra disse konsertene, gjorde de to en jobb så til de grader imponerende at de gikk sine fullvoksne artistkolleger med flerfoldige tiår på baken en full gang. Derfor ble det en temmelig surrealistisk opplevelse å lese kritikkene, der tett innpå alt de gjorde var noe galt med i følge en nærmest samlet norsk musikkpresse. Og slik har det fortsatt, for så at de så seg nødt til å skifte plateselskap i ettertkant av pandemien, -hvorav valget altså falt på et svensk selskap, hvilket igjen gir mesteparten av forklaringen på Sverigerepresentasjonen i Eurovision.

Videre, har også både det norske publikum og presse regelrett nektet å innse at de to med tiden har rukket å vokse opp, slik at de slettes ikke er to guttunger lenger, men unge menn på 22 år. Når en så får merke sannheten i ordtaket ‘En blir ikke profet i eget land’ i den grad som er blitt disse to til del, ville det snarere vært rart om de IKKE valgte Sverige i hht Eurovision-deltagelse. For let’s face it; Sjansene for at det norske publikum skulle stemt Marcus & Martinus frem til en seier i Melodi Grand Prix, tilsvarer en snøballs sjanse i helvete. Det ville ikke skjedd, uansett kvalitet på både låt og opptreden. I Sverige har de imidlertid visst å sette pris på de voksne utgaven av de to, så det ville vel heller vært et svik mot Sverige om de hadde stilt for Norge sånn som ståa er nå..

De siste årene har Norge reist kjerringa såpass på Eurovision-fronten at jeg faktisk har fått vekket til live en såpass interesse at jeg har fulgt den norske- og den internasjonale finalen. – Om jeg ikke får fulgt direktesendingen pga. jobben, så har jeg i det minste streamet det hele så snart jeg har kommet hjem. Men når sant skal sies, er jeg en typisk medgangssupporter, slik at den nevnte interesse forutsetter at jeg har en viss tro på det norske bidraget. – Og for å si det på godt norsk, gikk troen på årets bidrag rett i dass i det Marion Ravn proklamerte at det norske folk hadde klart å velge bort en garantert suksess til fordel for hva som står for meg som en ‘Gåte’.. 

Julekalender på steroider

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

For all del.. Dama har en stemmeprakt som få. Likeså er det unektelig et upåklagelig håndtverk musikalsk sett. Så langt, er det m.a.o ikke noe å si på avgjørelsen om å sende Gåte til Eurovision med låta ‘Ulveham’.

Problemet er bare at Melodi Grand Prix dreier seg om å kåre den låten som ansees mest sannsynlig å kunne lykkes i den internasjonale Eurovision-finalen. – Og siden ‘internasjonal’ er synonymt med et publikum som ikke kan et ord norsk, levner jeg ikke et bidrag med norsk tekst en større sjanse til å hevde seg enn en snømanns sjanse i helvete, for å si det sånn.

– Ja, norsk og norsk, fru Blom.. Om det bare var så vel, ville i det minste innholdet i teksten kunne forstås av det  svenske og danske publikum. Men her synges det på toppen av det hele på en sånn der erkeny-norsk som selv jeg, som vel er så urnorsk en kan få blitt, må melde pass på en betydelig andel av ordene i den her teksten. – Og da snakker vi at jeg leste teksten. – Når de synger, gaules det så til de grader at det er så vidt jeg evner å få med meg ett og annet ord innimellom på et vis som best kan beskrives som den forståelsen som avstedkommer i det jeg står ovenfor en tysk- eller nederlandsk tekst.

Nå skal det imidlertid i all rettferdighet påpekes at denne språkelige bedømmelsen fant sted før de endret på teksten, men ‘non the less’, altså.. Hva finaleopptrednen angår, fikk jeg iallefall ikke med meg noe mer av de uttrykte ord enn jeg gjorde ved første gjennomhøring, så da blir det vel i grunnen ett fett, spør du meg.

Hva som virkelig gnager i anledning dette valget, er at det altså er gjort på bekostning av KEiiNOs bidrag, som så langt jeg evner å se, var en garantert suksess. Ikke bare var låten akkurat så fengende som en Eurovision-suksess skal være. I tillegg ville så KEiiNO, med sin regelrett ekstreme anseelse i Eurovision-sammenheng, lagt enorm tyngde til det hele, med det utkommet at vi, ved å sende dette bidraget, praktisk talt ville vært sikret en topp 5 plassering, for ikke snakke om at vi ville hatt en reell mulighet til å vinne hele dritten.

Men den gang ei, altså.. Eneste reelle håpet å hevde seg slik ståa er nå, må være at ‘Gåte’ finner det for godt å trekke seg grunnet sin overbevisning om at Israel burde utestenges. – Men et slikt scenario, ville vel rett og slett være for godt til å være sant.. Hvordan det i det hele tatt er mulig å velge bort en sikret suksess til fordel for et bidrag som er fullstendig ubegripelig for det publikum som skal dømme det, står for meg som intet mindre enn en ‘Gåte’..