Som noen av dere etter alt å dømme fikk med dere, så utkom jeg med et innlegg i går hvis handling var sentrert rundt Birgitte Tengs-saken i påvente av den domsavsigelsen som altså falt tidligere i dag.  

Gårsdagens innlegg var imidlertid et meningsuttrykk fra ende til annen vedrørende de pårørende i drapssakers angivelige ‘green-card’ i hht å motsette seg at feiltagelser blir rettet opp i, slik at sannheten kommer for en dag. Dette er et tema jeg brenner for, hvorav de foreliggende fakta er klare som dagen. 

I det dagens innlegg er vinklet inn på selve rettegangen, og herav saken som sådan, kunne det umulig vært mer uklarhet rundt de foreliggende fakta…

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Ja, det er jo unektelig en første gang for alt, og for mitt vedkommende, er dette etter alt å dømme første gang jeg har ‘issues’ det er verdt å skrive hjem om i forbindelse med en frifinnelse..

Opplevelsen av at noe skurrer i forbindelse med en domsavsigelse, har i mitt tilfelle fortont seg som et regelrett synonym til å dreie seg om en tvilsom domsfellelse, hvilket vel har gjort sitt til å gjøre opplevelsen av dagens frifinnelse enda mer surrealistisk. Men nå er det engang så at det er de foreliggende fakta og derav håndfaste bevis i denne saken som har relevans, og ikke mine følelsesmessige reaksjoner på nyheten. Ikke at det hadde vært plass til å innkludere det om så det hadde hatt en relevans, da det som er fremkommet m,h.t grunnlaget for den respektive frifinnelsen av tiltalte Johny Vassmo har ført til at jeg nå sitter her som et levende spørsmålstegn.

I bunn og grunn har altså påtalemakten i vesentlig grad basert seg på at et DNA-funn på Birgitte Tengs’ strømpebukse matcher Vassmo. Her fylles så nyhetsartiklene til randen av hva som i mine øyne er en tilnærmet ugjennomtrengelig haug med svadauttalelser der alskens påstått ekspertise går ut med ansiktene i de rette selvgode folder i det de nå i etterpåklokskapens lys overgår hverandre i sine kritikker av hvordan ting er blitt gjort. – Om det virkelig var en så bort i hampen bevisførsel og sakføring som de nå går ut og påstår i reinspikket harnisk, så burde da dette her vitterlig blitt tatt tak i for lenge og vel siden! – Fortrinnsvis før saken i det hele tatt ble tatt til retten, og IALLEFALL før det ble for sent å gjøre noe som helst med det!

Men ‘non the less’, altså.. Vi har altså et scenario som hovedsakelig er grunnet i at det DNA’et som ble funnet på den drepte jentas strømpebukse matcher DNA-profilen til mannen på tiltalebenken.

Siden en sådan match er ‘bankers’ i form av å være et 100% sikkert foreliggende. I et sådant scenario, har en altså ingen annen utvei enn å komme opp med en høyst plausibel forklaring på hvordan i heiteste dette DNA-materialet har kunnet finne veien til et drapsoffers legeme. – Og det er de respektive nmulighetene for at så kunne skje som nå blir fremlagt som utgjør selve roten til at hele min tankevirksomhet, så vel som følelsesregister i skrivende stund er redusert til et eneste stort ?
Forsvaret går nemlig all in i en argumentasjon for at DNA faktisk har en smittbarhet som ville fått det mest suksessrike av verdens virus til å grine av misunnelse. Når sant skal sies, føler jeg faktisk på en GRYende mistanke om at det kan ha vært oppdagelsen av egen tilkortkommenhet ovenfor dette DNA’ets suverenitet på eget dommene som faktisk var det som sørget for C19-virusets ‘fall from grace’.. – Men nok om det.. – Altså, det som er greia er at DNA-analyse i løpet av en eneste setning ble tatt fra å være ansett for et særdeles sterkt bevis i en rettergang- til noe som fyker rundt i hytt og pine for så å kunne ende opp hvor som helst. Slik det ble fremstilt, er luften fylt til randen av alt fra hudceller- til dråper fra utånding, osv, osv inneholdende DNA-profiler i alt fra tusen- til flerfoldig hundretusentalls individer i skjønn forening. At den godeste herr Vassmo’s DNA så blir påvist fra den mengden som det angitte scenarie indikerer er festet til hver og en av oss etter å ha oppholdt oss på et offentlig sted i våre artsfellers selskap. Og det stopper ikke her, må vite! For DNA-funn kan da angivelig avstedkomme alt fra håndhilsninger til å ha åpnet ei felles dør til å ha sittet på en eller annen offentlig sitteanretning..

Nå har det seg imidlertid sånn at jeg har jo selvsagt gjort hjemmeleksen min også i forkant av dette innlegget, og derav fått det svart på hvitt at dette her er en realitet. -I tillegg innehar jeg nå en gang en utdannelse med en ditto 12-13 års yrkespraksis en kjennskap til de anliggende som er relatert til de øvre hudlag som selv ikke en hudlege er i stand til å matche (deres fagfelt er sentrert rundt de nedre hudlags anliggende), at jeg jo har førstehånds viten om de uhorvelige antal døde hudceller vi strør om oss med hver eneste dag. Så at disse mikroskopiske DNA-etterlatenskapers føres med luften- så vel som alt av kontaktflater så vil feste seg rundt på tilfeldige mennesker i hytt og pine er det ingen tvil om.

Det som imidlertid utgjør den respektive tvilen, er at jeg har særdeles vanskelig for å se for meg at aktoratet i en av de aller mest profilerte drapssaker i norsk etterkrigshistorie i bunn og grunn skal ha basert hele forbannede tiltalen sin på en DNA-funn av et slikt hinsides lite kvanta som det i de ovenfor nevnte tilfeller er snakk om! Jeg mener.. En må jo ha en hjernekapasitet på nivå med den ikke-eksisterende en finner hos en gjennomsnitts glassmanet for ikke å kunne trekke den slutning at sådanne mikrofunn kun er relevant i forhold til å backe opp om det som er gjort av reelle funn i en sak. Altså for å sette den siste spikeren i kista, for å si det sånn.

Birgitte tengs (f.v) og Tina Jørgensen hadde begge DNA-funn som matchet den tiltalte da de ble funnet drept.

Nå skal det imidlertid sies at den respektive aktoren som var satt til å føre denne saken fremsto så sjokkerende ung at hun etter alt å dømme fremdeles føler på en anelse av fyllesyken etter russetiden, men never the less.. Et kjapt dykk ned til grunnfagsversjonen av yours truely avstedkommer med klare indikasjoner på at her ville kombinasjonen av den medfødte styrken i hht å trekke logiske slutninger basert på nyervervet lærdom bestående av rykende ferske faktaopplysninger tilsier at hun iallefall ikke ville kommet et grann til kort vs. dagens utgave. Følgelig, anser jeg dermed at en kan gå ut i fra at et tilsvarende resonnement kan tilskrives pikebarnet i aktorkappen.

Ut i fra dette resonnementet, peker det altså i retning av at forsvaret her har gått all-in for en alternativ forklaring som til syvende og sist blir like idiotisk far fetched som det fremsto i utgangspunktet. Dermed er jeg altså like forbannet svar skyldig i hht hvordan i hakke helvete dette her kunne gå hjem hos en samlet jury..

Og som et siste tillegg som bistår i å gjøre ubegripelig til regelrett obskurt, så er det jo viden kjent at dette her såvisst ikke er første gang den godeste Johny Vassmo sine DNA-etterlatenskaper finner veien til et drapsoffers legeme! For tilfeldighetenes spill har jaggu satt seg fore å få ‘kukket det til’ så til de grader også i forhold til den her angivelig uskyldsrene fyren at det også hadde funnet veien til det tett opp til like profilerte drapet på Tina Jørgensen!

Her kan jeg bare beklage til alle de som definerer en rettslig kjennelse som synonymt med sannheten. For jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg faktisk opplever at dette her overgår den grad av tilfeldighet som jeg i det hele tatt evner å betrakte som en teoretisk mulighet.

KUNNGJØRING: 

VIKTIG MELDING TIL ALLE GRYXEN-NOMINERTE!!

Etter at de to første GRYXEN-utdelinger er vel overstått, har juryen merket seg en gjennomgående tendens til å overlate resultatet i de respektive valg til skjebnen. 

Men selv om det selvsagt er flertallet som avgjør i ethvert valg, er dette så langt i fra ensbetydende med at de respektive kandidater hensettes til å bli sittende på gjerdet som passive salstøtter med foldede hender!

Selv dette oppskrytte fesjå *hva var det nå det het igjen??..* som det på enkelte områder faktisk er naturlig å sammenligne oss med, opptrer jo vitterlig de respektive kandidatene alt annet enn passivt. Enhver valgkandidat i ethvert valg er jo aktivt ute å fremmer sine kandidatur i enhver anledning, og på hver en plattform de slipper til!

Det bedrives m.a.o

VALGKAMPANJER!! 

Det er jo intet nytt under solen i hht at det er slik man sanker stemmer!!

Og i denne anledning, er det på toppen av alt snakk om en gruppe innenfor det som har fått betegnelsen INFLUENCERE..

Så dersom du skulle være blant de GRYXEN-nominerte i en av de resterende ni kategorier, har du jo en hel forbannet plattform til din disposisjon der du kan fremme ditt kandidatur, i tillegg til i SoMe!

Annonse;

GRYENDE TIDER vil selvsagt holde dere løpende oppdatert igjennom hele den pågående GRYXEN-AWARDS ved å bestrebe oss på bestandig å være FØRST ute med det SISTE av nyheter!

I morgen faller altså endelig dommen i Birgitte Tengs-saken drøyt 18 år etter at den bestialske ugjerningen ble begått. 18 samfulle år som vel må kunne sies å ha vært fylt til randen av smerte og prøvelser som en vel trygt må kunne anta selv ikke ofre for tilsvarende saker har vært i nærheten av å ha måttet gjennomgå. Men selv ikke den ufattelige belastning som disse årene utvilsomt har medført for Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs kan faktisk forsvare at førstnevnte uimotsagt får holde frem med sin vendetta mot den forlengst bevist uskyldige fetteren med uforminsket styrke..

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Offer eller overgriper??

I denne saken, ble jo den livbøylen en i de mest ekstreme av livskriser har å klamre seg til røsket ut av hendene på Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs i det fetteren ble siktet kort tid etter drapet. – En fetter som ettertiden uttrykkelig har bevist slettes ikke hadde noe med den respektive ugjerningen å gjøre, med den følge at vi i denne saken brått fikk to ofre med ditto pårørende istedet for et.

At ekteparet Tengs ikke endret sin oppfatning i skyldsspørsmålet som følge av at fetteren så frifinnes av juryen i  lagmannsretten, etter først å ha blitt kjent skyldig i tingretten på grunnlag av å ha avgitt en tilståelse i avhør, kan de overhodet ikke klandres for. Følgelig, blir også den påfølgende erstatningsdommen korrekt avsagt ut i fra de data som forelå i det aktuelle tidsrommet midt på 90 -tallet. Ut i fra det rådende virkelighetsbildet som rådet, vil jeg også avstå fra å redegjøre for hva jeg, fra min ytterst behagelige ‘fluen-på-veggen’ -posisjon objektivt vurderer av ‘shouldn’t have done’s i hht offentlige utspill fra disse særs hardt prøvede menneskene.

I det jeg har vært bevisst på å strekke min forståelse til den ytterste av yttergrenser i dette anliggende, evner jeg faktisk å tøye den respektive tolleransen helt frem til der de håndfaste bevisene for den respektive fetterens uskyld begynner å fosse inn. For når Karin og Torger Tengs i så henseende skal vise seg å stå like forbannet standfast i sin opprinnelige overbevisning om hvem som utførte det respektive drapet på datteren på tross av at den ene DNA-analysen etter den andre avstedkom med uomtvistelige svar på at opphavspersonen IKKE var den frifunnede fetteren, samtidig som årene går, og avstanden til det som skjedde strekkes deretter, så strander det for min del. For det kan faktisk ei heller tilskrives noen forståelig irrasjonalitet som følge av at de respektive analysene avstedkom med noen sjokkaavsløringer, da det vitterlig innkom plenty av bevis for denne først antatte gjerningsmannens uskyld i mellomtiden. DNA-analysene var snarere den endelige, uimotsigbare bekreftelsen i så måte; Altså det som satte den berømmelige sistespikeren i den metaforiske kisten hva mannens beviste uskyld angår, og derav også til slutt også fører til at den ovenfor nevnte erstatningsdommen oppheves.

Birgittes far har som følge av disse håndfaste bevis, etterhvert måttet vedgå at han etter alt å dømme har tatt feil i all den tid som har gått siden siktelsen av fetteren i 1995. I dette ligger også anerkjennelsen av at det hele utviklet seg til å bli en livsløgn som var uimottagelig for fornuft. Men i det den respektive bevismengden går fra ikke ‘bare’ å frifinne- men også utgjøre grunnlaget for siktelsen av Johny Vassbakk, overgår det hva selv den sterkeste livsløgn evner å stå i mot.. Mannen som altså i skrivende stund sitter i påvente av den dommen som altså vil avgjøre det strafferettslige skyldsspørsmålet om hvorvidt sannsynligheten for at det var ham som utførte udåden ansees å være hevet over rimelig tvil.

Hva Karin Tengs angår, er imidlertid saken en ganske annen.. For hennes del, vil det nemlig neppe ha noen nevneverdig betydning hva som vil avstedkomme i morgendagens domfellelse. For fru Tengs er nemlig urokkelig i sin overbevisning om sin brorsønns skyld i drapet på datteren.

At dette kvinnemennesket velger å låse seg fullstendig fast i hva som nå trygt på kunne sies å være ‘full blown’ vrangforestillinger, -av hvilket en også må kunne gå ut i fra innebærer at hun har motsatt seg alt av hjelp til å sortere tanker og følelser rundt det traumet hun tross alt har gjennomgått, får så være. Om enn aldri så gale, er vi faktisk bare pokka nødt til å forsone oss med enhvers frihet til å forme ens eget virkelighetsbildet, om dette så måtte være stikk i strid med bevislige fakta. Det som imidlertid IKKE er akseptabelt, er at det tillates at slike fastlåste livsløgner/selvbedrag blir tatt utover dette rent subjektive- og fremlagt offentligheten i form av slikt som hhv ‘fake news’- eller da i verste fall å forbli en regelrett ødeleggende faktor for en uskyldig tredjeperson, slik som i dette tilfellet.

På bakgrunn av dette, var det altså så jeg regelrett frådet da jeg leste ekteparet Tengs’ bistandsadbvokat Erik Leas uforbeholdne støtte og totale ansvarsfraskrivelse i forhold til å påføre den tilsvarende hardt prøvede brorsønnen ytterligere belastning med ditto skader. Dette her begrunner han så med det regelrett hårreisende argumentet at Karin Tengs ikke kan klandres for noe som helst i hht alt det som har gått kjepprett til helvete i denne drapssaken frem til nå.

Og når ikke engang DETTE, hvilket har klare referanser til etterforsknings- og rettsapparat, lenger kan ansees for en uforbeholden sannhet, så burde vel det i seg selv si sitt.. – For i denne erklæringen ligger jo unektelig et godt lass som er relatert til den urett som ble begått mot fetteren, hvorav den godeste fru Tengs i aller høyeste grad har skyld i at denne biten trenheres hinsides utover hva jeg ved beste evne kan finne aksept for.

Fra mitt ståsted, har den, for meg, totalt ubegripelige motstanden Birgitte Tengs pårørende har utvist i hht å få de endelige fakta på bordet, tatt steget fra å være for et enkeltstående tilfelle å betrakte til å ta form av et fenomen i det de pårørende i Baneheiasaken viste seg å strande i en tilsvarende motstand ovenfor å få frem de nyervervede fakta som avstedkom i forbindelse med Viggo Kristiansens gjennomtagelsesbegjæring.

Greit nok at det selvsagt tar litt tid for å få fordøyd en beskjed som rokker ved det skyldsspm. de har ansett for å være en uomtvistelig sannhet siden domfellelsen. Men at de så etterhvert som denne sjokkbeskjeden med dens fulle begrunnelse får sunket inn, paralellt med at de respektive bevis som i stadig sterkere grad støtter opp om dette her begynner å trille inn, så ender vi altså strandet på den samme sandbanken som i Tengs’ tilfelle; Hvorfor i helvete setter de alle kluter til i hht å forhindre at de grep blir foretatt som vil besørge at sannheten om hvem som faktisk frarøvet ungene deres livet kommer for en dag??

Hva i granskauen kan de ha å vinne på at den opprinnelige dommen forblir stående, for ikke snakke om hva faen de kan mene gjør de berettiget til å kreve at en mann som etter oppsiktsvekkende kort tid må sies å være så godt som bevist uskyldig skal måtte bære denne børen utover det som etter alt å dømme allerede var å betrakte som alle justismords mor!?

At en selv har gjennomgått de grusomste av traume, er faktisk ikke synonymt med at de som følge av dette gis en uforbeholden rett til å påføre ytterligere traumeskader på de som uskyldig er blitt trukket inn i den respektive saken. Vi, som samfunn, kan m.a.o ikke være oss bekjent av å frita disse menneskene for de krav til anstendig- og ikke minst lovlydig adferd som gjelder i samfunnet forøvrig. Det må nemlig skilles mellom den sympati og forståelse som følger det de har gjennomgått, og det å stille krav til utvist adferd som urettmessig forvolder andre skade. At en selv er offer kan m.a.o ikke åpne døren for at en fritt kan gjøre andre til ofre, for å si det sånn.

Fra mitt ståsted, så kommer en faktisk til et punkt der en må kunne kreve en anerkjennelse av at de uskyldig anklagede også er ofre i saken. Det syntes jeg vitterlig ikke er for mye forlangt etter flere tiår til ende- og uomtvistelige DNA-bevis som er klare som dagen i forhold til hva som er sannheten om hva som skjedde med barna deres i sin tid.

Kjære Landsmenn..

Jeg har i dag den store glede av å kunne meddele dere.. – Vel.. I det minste de av dere som ikke er av de mest observante blant oss, at den globale oppvarmingen har tatt seg en pause på ubestemt tid. Dette fremgår av at den siste tidens sprengkulde på planetens nordlige gemakker rett og slett ikke er forenlig med en sådan pågående prosess. Siden denne oppvarmingen forutsettes å være av global karakter, og selv de nordligste landområder er og blir en del av den respektive globe, innebærer nemlig dette at det for å kunne bli en GLOBAL oppvarming under de rådende forhold, er temperaturen over hele kloden forøvrig er nødt til å øke med 9,472°( i gjennomsnitt.. 

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Iskald brobygging..

Varme farger på kalde dager!

Kulden har definitivt en skjønnhet som varmer!..

Fra en aldri så liten svipptur i  himmelriket faller vi rett ned til landjorden igjen i det det skal dreie seg om hvordan en bokstavelig talt kan se frosten komme innover det ganske land..

Som det fremgår av bildene, ser en altså isfrosten komme krypende over land og, om ikke sjø, så iallefall vanndammer..

Her hadde jeg faktisk glemt å gjøre om lyssettingen fra månefotograferingen, og ble derfor overrasket da jeg fikk se at de faktisk ble litt kule allikevel..

EKSTRA NYHETSINNLEGG!!

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

GRYXEN-AWARDS RAMMET AV NOK EN SKANDALE!

Den fremmadstormende bloggerprisen GRYXEN-AWARDS hvis grunnlegger er ingen ringere enn den kontroversielle skandalebloggeren Gry Henriksen er altså nok en gang ute i hardt vær grunnet det faktum at den nevnte grunnleggeren rett og slett syntes ute av stand til å ‘passe kjeften’ sin.
Det inntrufne skal, etter det GT erfarer, ha funnet sted i forbindelse med gårsdagens oppdatering over de innkommende nominasjoner til årets utdeling, som seg hør og bør vil gå av stabelen i Desember.
I det Henriksen, som, grunnet sin stilling, valgte å publisere sine første nominasjoner for offentligheten i det første kommentarfeltet som fulgte årets GRYXEN -lansering, ønsket å føye til ytterligere et par bloggere, valgte hun å gjøre dette i denne siste oppdateringen. – Hvilket er helt og holdent i tråd med rådende policy og protokoll, hadde hun bare hatt vett nok [red.anm.] til å stoppe der, for ikke snakke om å være seg sin rolle bevisst, og derav fremstå med den seriøsitet som man må kunne forvente av en kvinne i hennes stilling.

Bloggerprisen GRYXEN har slått seg stort opp i løpet av få år.

I stedet velger Henriksen å gå helhjertet inn for et forsøk på å være morsom, og dette på toppen av det hele i den samme kommentaren som hun altså lanserte de respektive tilføyelsene til hennes nominasjoner. – Og dette på en slik en så plump måte at det grenser til nedrig måte som om hun med vitende og vilje går inn for å undergrave seriøsiteten til hva som etter sigende skal være hennes hjertebarn, -altså GRYXEN -bevegelsen. For det hun altså velger å tilføye ved siden av de respektive nominasjoner, er en fiktiv ‘rant’, -eller [pinlig] uttrykt misnøye over ikke å ha blitt nominert i de to kategorier hun vel må sies å være aller minst hjemmehørende i av samtlige; Nemlig de for årets DIY (‘do it yourself’)- og årets matblogger.

Skandalebloggeren slik hun fremstår fra sin aller beste side

GV vil faktisk gå så langt som å hevde hun er mer hjemmehørende i kategorien for mote & skjønnhetsbloggere i kraft av at hun tross alt er iført klær, i tillegg til å utvise en fremtoning som vitner om et viss forbruk av skjønnhetsprodukter på de bilder vi har sett av henne inneværende år. – Hvilket selvsagt ikke gjør henne til kandidat for prisen for årets bligger i den respektive kategorien, men snarere er tilføyd for å illustrere hvor lite hjemmehørende hun er i de kategorier hun altså har plassert seg selv i. Ut i fra hva GV erfarer, ville vel dette sannsynligvis ha kunnet passere uten å avstedkomme nevneverdige problematiske følger dersom hun bare hadde nøyd seg med å påpeke de manglende oppføringer i de respektive grupperinger i følge med de påfølgende latter-emoji’s. Men når hun istedet går for å til fulle å ta i bruk sin oppsiktsvekkende evne til å presentere saker fra en helt  annen vinkel enn slik de fremstår til vanlig, kombinert med sin evne til å overbevise, -hvilke to spesialiteter vel er de som må sies å være hennes varemerke som i vesentlig grad har ført henne dit hun er i dag, er imidlertid skandalen et faktum;

Det skal nemlig vise seg at det pga uttalelsens natur følger en rekke nominasjoner hvilke det er umulig å kunne fastslå hvorvidt er reelle, eller tilsvar fra lesere som er inneforstått med at den angivelige misnøyen Henriksen gav uttrykk for ikke var sannferdig, men en fleip fra ende til annen. Følgelig, står altså GRYXEN-administrasjonen på randen til at hele den, frem til den fatale kommentaren ble publisert, knirkefritt forløpende nominasjonsprosessen ender i et eneste kaos! Enkelte har til og med uttrykt uro for at dette faktisk kan ende i at man ser seg nødt til å avlyse hele utdelingen! – Og om så skulle skje, vil det etter alt å dømme bli kroken på døren for godt for bloggerutmerkelsen GRYXEN.

Basen for årets GRYXEN-utmerkelser, hvilken vil bli tilføyd et costum made design med henvisning til de respektive kategorier.

Når det er sagt, har GRYXEN-administrasjonen til alt hell innhentet førsteklasses administratorhjelp utenfra i forkant av årets utdeling i form av den særs anerkjente bloggkommentatoren som for offentligheten er kjent under navnet VERDANDE, hvilken er identisk med fjorårets vinner av spesialprisen for beste bidragsyter til blogg-Norge utenifra, I henne har altså GRYXEN-administrasjonen til alt hell en person i sine rekker som etter alt å dømme vil kunne rydde opp det kaoset hennes skandaløse makker har forårsaket.

GV vil holde dere løpende oppdatert ppå den videre utviklingen i denne saken.. 

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Jammen står vi ikke ovenfor atter en helg, folkens! Og denne gangen innebærer dette at vi også tar fatt på den aller siste uken hvor dere kan nominere deres bloggfavoritter i de ønskede kategorier, før det brakes løs med stemmegivning for den første kategorien den første! 

Til deg som eventuelt måtte være ny- og ukjent med dette konseptet, vil jeg tro du får den nødvendige innføring ved å klikke på bildet under.

↓ ↓ ↓ ↓ ↓

Dette innebærer altså at det bare er å ruste seg opp for et nytt nomineringsraid, da de resterende kategorier står på trappene til å åpne slusene, for å si det sånn! M.a.o får dere benytte den kommende natten til å få tatt en velfortjent pust i bakken, for det er alt dere får før det altså braker løs med brask og bram atter en gang..

Og som seg hør og bør for en oppdatering, så har vi da selvsagt den oppdaterte listen, som altså viser de nominerte, sammen med antall nominasjoner i den respektive kategori pr. 23.11.2023, klokken 23:00

Som dere ser, så er det fremdeles plass til flere kandidater til de som måtte ha ‘unfinished business’ i så måte, så er er det bare å kjøre på mens dere fremdeles har muligheten!

Mvh GRYXEN-jury’en,

Gry & Verdande

Jeg er forvirret. – Og det noe så til de grader.. 

På den ene siden, maner nemlig nyhetsartikkelen jeg klikker inn på å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom i den hensikt å redusere smittefaren til et minimum. På den andre siden, inneholder så denne artikkelen en link til en artikkel som redegjør for årsakene til at noen i langt større grad unngår sykdomssmitte enn andre, hvor hovedvekten er lagt på det at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess raskere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det. – Hvilket herav innebærer en vesentlig faktor i hht alvorlighetsgrad av sykdommen. Og jeg evner ikke å se disse to faktorer som annet enn et gedigent paradoks..

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Feil mening kan koste deg jobben!

For mitt vedkommende, innhentes altså de daglige nyhetsoppdateringer stort sett via NRK og TV2 sine nettsider, og i den forbindelse klikket jeg inn på NRK’s artikkel om at det var anbefalt å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom pga. smittefaren. I det jeg selv jobber i restaurantbransjen var dette svært relevant, da dette bla.a ble satt opp i mot hensynet til å unngå underbemanning og den slags. Nå skulle det imidlertid vise seg ikke å følge noe nytt under solen med den artikkelen, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, var budskapet her at en altså manet til å bli hjemme ved begynnende luftveisinfeksjon, for med det å redusere den generelle smittefare så langt dette i det hele tatt lar seg gjøre.

Så langt er det m.a.o udiskutabelt grei skuring i hht å ha oppfattet den beskjeden som var formålet med artikkelen.

Problemet oppsto først i form av at en av de linker til relaterte saker som seg hør og bør er lagt til i denne artikkelen viste seg å vekke min interesse, med den følge at jeg etter å ha fullført den inneværende- klikker inn på den respektive overskriften.

Her var det nemlig snakk om en redegjørelse for årsaken til at noen blir langt oftere rammet av smittbare sykdommer enn andre- for ikke snakke om forskjellene som foreligger i hht alvorlighetsgraden av de respektive sykdommer. – Hvilket for mitt vedkommende ikke minst vekket interesse pga at jeg selv har vist meg å være blant de heldige som knapt opplever å bli lettere forkjølet i så måte.

I det man her så bort i fra det som avstedkommer underliggende sykdom og helseutfordringer, var hovedfokus lagt på det faktum at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess kjappere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det virus det nå står ovenfor. – Hvilket umiddelbart sendte meg tilbake til den gang jeg, i hva som må ha vært i barneskolealder en gang, først ble gjort kjent med dette fenomenet som forklaringen på hvorfor f.eks jungelbefolkningene ‘i Afrika’ (hvor det meste fremmedartede- og gjerne primitive ble plassert geografisk den gangen) ble dødssyke av virus som ikke avstedkommer mer enn en lettere forkjølelse hos oss. Dette var nemlig grunnet i at det ikke fantes forkjølelsesvirus i jungelen, slik at kroppen deres ikke hadde den ringeste anelse av hvordan den skulle gripe an den her formen for infeksjon. Når vi smittes av et virus eller en bakterie som er helt ulik noe en har vært utsatt for tidligere, vil dette rekke å få spredd seg mer, og derav gjort større skade (les; ført til en sterkere grad av sykdom) før immunforsvaret finner ut av hvordan det skal gripes an.

Nå skal det imidlertid ikke gå lenger enn den reduksjon i smitte som generelt avstedkom koronatiltakene (munnbind, en metersregler, håndsprit, osv, osv) for at det oppstår en svekkelse i denne gjenkjennelsesevnen. – Ikke sånn at vi stiller på bar bakke og dermed bvil sveve i livsfare ved et vanlig forkjølelsesvirus, -for all del! Men dog såpass at det i fjor vinter, -altså den første vinteren etter to år med tiltak, ble advart mot hhv økt mottakelighet for smitte, samt økt risiko for alvorlig sykdom av den enkle grunn at immunforsvaret rett og slett var litt ute av trening.

Og det er altså her det strander for mitt vedkommende;

For på den ene siden, ligger det altså en klokkeklar oppfordring til at enhver gjør sitt ytterste for å redusere smitte. Min personlige oppfatning av det vi her får foreskrevet, er at det går så langt som til at man ideelt sett vil finne frem både munnbind og desinfeksjonsmidlet så snart en blir gjort kjent med at en har vært i kontakt med en smittekilde i det tidsrommet vedkommende antas å ha vært en spreder. Om så det i praksis vil være langt i fra alle som går til slike skritt, innebærer nå dette her allikevel en vesensforskjell i hht det å redusere smittbarhet enn hva tilfellet var før pandemien. Og følgelig innebærer dette selvsagt en redusert risiko for å komme i kontakt med en smittekilde, og derav bli infisert. Men ut i fra det faktum at en reduksjon i hht den dosen av ‘dritt’ vi utsettes for i så måte øker risikoen for sykdom, -for ikke snakke om alvorlig sykdom for de som befinner seg i en eller annen risikogruppe, får jeg bare ikke dette her til å adde opp. Fra mitt ståsted, er- og blir disse to faktorer to uforenelige motpoler hvorav en ikke kan nyte godene fra det ene, uten å måtte face konsekvensen av det andre som følge av dette.

Ergo koker det hele ned til spørsmålet om hvilke av de to en til syvende og sist vil være best tjent med å gå for. – Personlig holder jeg utvilsomt en knapp på å holde immunforsvaret ‘up to speed’, da jeg heller tar en og annen småforkjølelse enn å til slutt ende opp med å bli skikkelig syk når den dagen kommer hvor ett eller annet utyske greier å finne veien inn i denne skrotten. Men samtidig vil jeg tro at svaret på dette beror på den enkeltes utgangspunkt og livssituasjon inntil det eventuelt foreligger et vitenskapelig grunnet fasitsvar.

I det den årlige nestekjærligheten ovenfor de som har ‘falt utenfor’ samfunnet er under opprulling får det norske folk servert den reneste prototypen av et offer av selveste Tore Strømøy på statskanalen; 

‘Bamsegutt’.. 

En fyr som ifølge fremstillingen er det ideelle offer, med det utkommet at folk går regelrett bananas i sin giverglede på den respektive spleisen til inntekt for denne stakkaren m/fam som er besørget igangsatt i forbindelse med at programmet sendes utover eteren.

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Så faller bomben, og ‘bamsegutten’ går rett fra nasjonal ‘god-gutt’ -status til ‘pedo-svin’.. 

Hva er man så i offentligheten om ikke en person!?..

I utgangspunktet var det for mitt vedkommende for en selvsagthet å regne at dette anliggendet skulle få passere i stillhet fra den her kanten. For det første, hadde jeg kun sett +/- 5 min av den respektive dokumentaren, hvorpå det som på toppen av det hele vekket min nysgjerrighet var at jeg leste feil. Jeg var nemlig i ferd med å begynne å gjøre meg i stand til jobb i det jeg i sidesynet fanger opp noe fra skjermen jeg misoppfatter som en stakkar hvis teddybjørn (altså en ‘bamse’) av en eller annen grunn har gått tapt på Filipinene..

Det blir så til at dette får rulle og gå noen minutter før jeg altså forlater stuen til fordel for baderommet. Hvorvidt jeg så ville tatt opp tråden og sett hele dokumentaren etter å ha returnert til hjemmets hule, kan jeg rett og slett ikke svare på, da nyheten om de utelatte opplysningene var sluppet- og derav det påfølgende bråket i full gang i løpet av den tiden jeg var fraværende. Da ble det jo uansett utelukket å bruke tid på dette programmet.

Men så har dette her altså eskallert så til de grader, og som seg hør og bør når det hersker en sådan lynsjestemning i et anliggende, blir jo jeg pokka nødt til å gå det hele nærmere etter i sømmene om så jeg vil eller ikke..

For her har vi jo på den ene siden en dom for overgrep på hele seks unger, mens en på den andre har det faktum at denne domsavsigelsen fant sted i på den tiden det rådet et sant hysteri i forhold til dette med overgrep mot barn. Følgelig rådet en heksejakt uten sidestykke der angivelige pedofile ble utpekt left, right & center, hvilket som kjent toppet seg i form av den velkjente Bjugn-saken. Følgelig flommet det nærmest over av grunnløse overgrepsanklager i det aktuelle tidsrommet, hvorav det selvsagt også var en del som ble dømt.

På bakgrunn av dette, reagerte jeg på hvordan folk utelukkende lot til å ta den respektive dommen som synonym med skyld, og derav at fyren er en pervo, i ordets fulle betydning. For i forbindelse med dette her, fremgikk det jo opplysninger som pekte i retning at det kunne dreie seg om en sådan uriktig domsfellelse, ved at det dreide seg om at han hadde løftet på noen unger, hvorav det som heftet seg ved dette her var dette mildt sagt diffuse ang. manglende evne i hht dette med grenser.

Ergo var det brått blitt et spørsmål om hvorvidt denne ‘bamsegutten’, hvis navn er Jan-Egil Granfoss, kunne være i ferd med å bli offer for heksejakt nummer to som følge av dette her, eller om den respektive dommen i bunn og grunn må sies å være korrekt.. – Og da var det ikke annen råd enn å ty til egen tenkeboks med de data som følger, hvorav jeg i dette tilfellet endte opp på samme side som flertallsbefolkningen. – Bare at jeg har gått noen ekstra runder for å komme dit, hvilket jeg anser like forbannet nødvendig nå- som det jeg anså det for å være i utgangspunktet, selv om jeg altså skulle ende opp på samme side.. Det å tenke igjennom ting- og stille spørsmålstegn ved det en får forelagt, er ikke ensbetydende med å skulle mene på tvers av flertallet, men å ikke passivt følge flertallsoppfatningen ‘no questions asked’.

Det som ble det avgjørende i min vurdering, var rett og slett de valg Granfoss foretok i kjølvannet av den respektive domsavsigelsen..

For det første, har vi aksepten av dommen;

Om vi sammenligner med hhv Ulf Hammern fra Bjugn- og ikke minst justismordet over alle justismord; Viggo Kristiansens sikringsdom i Baneheiasaken, så fremkommer det med all tydelighet hvordan disse kjempet med nebb og klør. Nå fikk en jo forsåvidt stanset galskapen i Bjugn før det rakk å få kommet så langt som til en domsavsigelse, men det hersker allikevel ingen tvil om at Hammern ville ha fortsatt den respektive kampen til han så tok sin død av det om så skulle være. Ikke desto mindre, kommer jo dette her virkelig frem når en ser på hvordan Kristiansen tviholdt på sin uskyld i all den tid han faktisk var intet mindre enn Norges mest forhatte mann, hvorav INGEN(!) – selv ikke hans nærmeste familie, trodde ham. – Og det samme gjentar seg så over hele fjøla der det er snakk om feilaktige anklager- og domfellelser.

Granfoss, derimot, velger istedet å flagge raka vegen, one way ticket, til Filipinene, av alle steder! Ikke bare rømmer fyren fra både dommen som sådan, og barnevernets varslede ankomst som følge av dette, istedet for å gå all in for å revaske seg, som har vist seg som gjennomgående praksis for de urettmessig anklagede. – Han drar altså til Filipinene, -hvilket vil si midt i selveste Mekka hva pedovirksomhet angår..

Når så det hele topper seg 10 år etter avreise, hvorav ungen har rukket å bli voksen, og barbevernet derav ikke lenger utgjør noen trussel, setter igang en ‘pipekonsert’ så til de grader i hht å ville hjem igjen at det ender opp på riksdekkende fjernsyn, så er det kjørt for mitt vedkommende. Det eneste jeg ikke kan klandre ham for, er tilbakeholdelse av informasjon i så måte, da det tross alt er NRK og Strømøy som foretok det valget, og ikke Granfoss.

Tar en aldri så liten, men dog velfortjent pause fra den gråtunge novembertragedien som har holdt stand i uker til ende med å ta frem det ene bildet av de talløse forsøk som ble ‘keep-sake’n ved siste fullmåne.. 

Dessuten føltes det borderline nostalgisk å se dette her, hvorav de respektive sprekker i skylaget skal være det siste jeg så av himmelen før det tetnet seg til det blytunge grå skylaget som har klort seg fast i all den tid som er gått i etterkant.. 

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Å få ett eneste ‘verneverdig’ resultat ut av et uendelig antall knips lyder jo unektelig i overmåte stusslig i utgangspunktet. Men når en tar det med i betraktningen at det tok årevis med utelukkende mislykkede forsøk på et månebilde der jeg fikk med konturene, og ikke bare utkom som en lysende ‘klump’ som vist på bildet under, så er selv 1/1000 for braksuksess å regne..

..- Og dette er faktisk blant de månebildene som ble ansett for å være de mest ‘vellykkede’ i så måte, -og det sier jo sitt!

Det som skulle til for å i det hele tatt å ha muligheten til å lykkes, viste seg å være et sånt nedlastbart kamerateleskop. – Dessuten hjalp det vel også litt på at det dreide seg om supermånen som var tidlig på høsten.

Nå skal det imidlertid sies at jeg har optimalisert skarpheten, samt boostet tydeligheten ytterligere ved å bygge på med halvtransparente versjoner. Men ikke desto mindre, fikk jeg i det minste noe som kunne forsterkes! – Og det er iallefall hinsides mye mer enn en kan si om den lyskulen på bildet over, hvor det ikke var et skvatt som kunne gjøres hverken fra eller til..