Et av de aller mest fascinerende tankeeksperiment som er blitt meg bekjent, er spørsmålet om hvorvidt en ville tatt livet av ‘baby-Hitler’ om en med 100% sikkerhet visste at denne babyen ville vokse opp til å bli menneskehistoriens ondeste, dersom en var garantert å slippe unna med det?..
Selv om dette scenarioet er fullstendig umulig i virkelighetens verden, og derav aldri kan bli annet enn et tankeeksperiment, er det etiske dilemmaet som reises faktisk reelt! For det finnes nemlig mennesker i blant oss som en kan si vil foreta grusomme handlinger med en tilnærmet 100% sikkerhet dersom noe ikke gjøres! – Og et eksempel på dette, drepte for kort tid siden 5 personer i Kongsberg..

Vel.. Nå bør vel jeg være litt forsiktig i hht å begynne å diagnostisere folk her, så det blir i overkant drøyt å påstå at Espen Andersen Bøhler var gitt å ende opp som morder. Men ikke desto mindre, så trenger en ikke noen ekspertise innen psykologi for å kunne slå fast at fyren var en tikkende bombe!

Jeg mener.. Når en person opptrer på et vis som medfører at de får PST på døren, -og det ved flere anledninger, så er det faktisk mer enn nok for mitt vedkommende. Da har man lagt listen der den hører hjemme, det er ialle fall sikkert!

– Altså PST.. – Politiets sikkerhetstjeneste, -eller for å si det på godt norsk; Terrorpolitiet!.. Denne etaten utgjør motpolen av de karriæretaperne som de sender ut for et mulig beslag på halvannet gram speed og den slags fjas med illusjonen om at det de gjør skal ha noen betydning for samfunnet. – Her snakker vi the top of the pops her, i form av etaten som tar seg av selve rikets sikkerhet! Disse rykker ikke ut i anledning et potensielt beslag på en ‘hekker’ med hasj, for å si det sånn! Så når de dukker opp på husbesøk hos en enkeltperson slik som i dette tilfellet, så er det vitterlig alvor, og det i ordets fulle betydning! Hadde jeg fått vite at PST hadde vært på hjemmebesøk i nabolaget mitt, så ville det faktisk vært såpass alarmerende at jeg hadde valgt å flytte fra området..

Og som om dette ikke var nok, så er de psykologisk sakkyndige skjønt enige om at her var det en eller annen form for faenskap i vente!

Nå mener jeg selvsagt ikke at en skal ta stilling til hvorvidt man burde tatt livet av Andersen Bøhler før han fikk forvoldt det forventede skadeverk! Når det kommer til virkelighetens verden, blir det i stedet et spørsmål om hvorvidt det bør åpnes for tvungen/idømt psykiatrisk behandling der det foreligger diagnoser og da gjerne kombinert med utvist adferd som innebærer en tilnærmet garanti for fremtidige voldsforbrytelser?

Det samme spørsmålet gjør deg så om mulig i enda sterkere grad gjeldende der det er påvist alvorlige personlighetsforstyrrelser, altså psykopater, for å si det på godt norsk! Her er en i tillegg nødt til å forholde seg til at det iallfall per i dag er bred uenighet, -og dermed usikkert om det lar seg gjøre å behandle personlighetsforstyrrelser av dette kalibret! – For ikke snakke om at de med høyest score på den skalaen som utgjør graden av psykopati, er de jeg refererte til innledningsvis hvor det var snakk om å kunne forutsi med tilnærmet 100% sikkerhet at de vil gjøre seg skyldig i grove voldsforbrytelser dersom de får bevege seg fritt i samfunnet på lik linje med resten av befolkningen.

Altså; På den ene siden, vet man at det kun er et tidsspørsmål før vedkommende enten vil påføre noen alvorlig skade- og/eller i verste fall drepe noen.

På den andre siden, har vi det vi anser for å være grunnleggende prinsipper hva rettssikkerhet angår, i form av at ingen skal kunne straffes uten at det foreligger en rettskraftig dom der beviskravet er så strengt det får blitt!

Så det vi står ovenfor, er med andre ord spørsmålet om hvorvidt;

A) Man skal åpne for en form for forhåndsdømming for fremtidige forbrytelser en mener å kunne forutsi med nær 100% sikkerhet vil bli begått dersom vedkommende ikke underlegges en eller annen form for vakthold eller innskrenkning av bevegelsesfrihet?

eller

B) Må se seg nødt til å ‘sitte på gjerdet’, da det motsatte innebærer et brudd på det mest grunnleggende av prinsipper for hva som definerer rettssikkerhet, og dermed er noe vi ikke kan gjøre oss bekjent av. – Uansett?

– Så.. Hva ville du ha valgt?..

[Avslutningsvis kan det dessuten nevnes er det mer galskap å lese i innlegget Psykopat søkes!]

W.A.F!??

Nå har jo jeg plassert bedre enn fortjent ut i fra besøkstall i flere dager, senest i går så at jeg i dag endte opp med å bli underbetalt jmf det sjikt besøkstallet normalt tilsvarer, ville jeg bare ha måtte akseptere..

Men som den observante leser muligens har lagt merke til, så tilsier ordvalget at her er det forhold rundt denne 23 plassen som skurrer..

Det har seg nemlig slik at det er dukket opp flere forlengst døde blogger med lesertall som ikke har rot i virkeligheten på dagens liste (hvilken jeg dessverre ikke får lagt ved i det jeg blogger fra telefonen, hvorpå jeg enda ikke har funnet ut av hvordan skjermbilder tas). – Og dette er ikke bare noe jeg tror, men derimot noe jeg kan si med 100% sikkerhet. Eksempelvis, er det ikke en gang er en snøballs sjanse i helvete for at bloggen ‘Strikkepiken’, som hadde sitt siste innlegg omtrent på samme tid jeg hadde mitt første en gang i 2018, ble lest av flere enn min i løpet av det foregående døgnet..

– Og dette er slett ikke den eneste.. Jeg kunne telle hele fire(!) blogger på høyere plasseringer enn meg på den listen som det ikke finnes den minste lille mulighet for at skulle plassert på topplisten i det hele tatt, for ikke snakke om blant de topp 20 med et antall sidevisninger som overgår mine åttehundere-og-ett-eller-annet!

Dessuten så jeg at det også fantes slike for lengst døde ‘oppkomlinger’ under meg på listen, hvilket innebærer at det er andre som følgelig har flere ufortjente foran seg på dagens liste enn de fire det dreier seg om i mitt tilfelle.

Dette har jo ikke all verden å si for de som uansett ville plassert innenfor samme sjikt (1-20, 21-40 & 41-100), men for de av oss som er henvist til et lavere sjikt som følge av dette, så har det faktisk konsekvenser utover det lettere irriterende som ligger i å stå oppført på en lavere passering enn den rettmessige; Lavere sjikt innebærer nemlig en reduksjon i promotering på hjemmesiden, hvilket igjen gir færre klikk. .

Og hvorfor gjøre så stort nummer ut av dette? Det finnes da viktigere ting i verden!

– Ja, det er riktig det! – Akkurat som det finnes viktigere ting i verden enn at du blir forbigått på jobben mht den forfremmelsen du har rettmessig krav på, eller at noen går inn og fullfører salgene dine, for så å høste din rettmessige provisjon!

For de av oss hvor bloggen enten helt eller delvis utgjør ens inntektskilde, samt de med ambisjoner i den retning, jobber nemlig som faen for å nå de mål vi har satt oss. – Både langsiktig, og fra dag til dag. Det har f.eks tatt meg drøye 3 1/2 år fra den spede begynnelse til å komme dit jeg er i dag, og det samme gjelder samtlige av de som utgjør dagens aktive bloggere. Enkelte har riktignok gjort grunnarbeidet på SoMe i forkant, men poenget er at det å plassere i de øvre gemakker krever at en legger ned en masse arbeid over tid.

Hva denne spesifikke dagen, så innebar det å ferdigstille de to omfattende innleggene som skulle avstedkomme med et sted mellom 8 og 900 sidevisninger, i tillegg til timene tilbragt i restauranten, en drøye 11 timers arbeidsdag. Nå er jo ikke blogging en arena der det er noen automatikk i retning av å lønnes etter innsats, så dersom det var 20+ blogger med høyere besøkstall enn meg det foregående døgnet, så ville det selvsagt ikke vært noe å si på det! Men nå er det derimot IKKE 20 blogger som har overgått mine sidevisninger det respektive døgnet, og jeg har lagt ned alt for mye innsats i den topp 20, og derav story-plasseringen som rettmessig er min til bare å kunne la det passere uimotsagt!

For noen dager siden, kom det meg for øre at den norske stat, via oljefondet, skal ha slått til med et durabelig oppkjøp av bitcoins i løpet av det siste halvannet året, i det kursen har vært rekordlav i  koronaperioden. Utkommet skal være at AS Norge nå er i besittelse av bitcoins hvis verdi etter sigende skal ha passert selveste oljefondet!.. Hvorvidt dette faktisk stemmer eller er en sannhet med visse modifikasjoner, kan jeg ikke gi noe sikkert svar på. Men det er i det minste på det rene at Oljefondet sitter på en ganske så anselig sum i form av denne kryptovalutaen! – Likeså er det en kjensgjerning at det i vesentlig grad dreier seg om en indirekte investering, i det denne er lagt til et selskap der staten er eier av et stort flertall av aksjene; Ergo er det åpenbart at de ikke ønsker å flagge disse midlene ut i allmennheten for innsyn, for å si det sånn! På bakgrunn av dette, så slo det meg at det ville være artig å foreta et aldri så lite tankeeksperiment.. For det er så absolutt mulig, og ei heller usannsynlig! Tankeeksperiment har vitterlig gått troll i ord mer enn en gang, hvilket det bla.a er gitt eksempler på i DETTE innlegget..  

Samtidig er jo jeg hellig overbevist om at ting og tang har forgått i det skjulte i forbindelse med pandemien. – Hvilket er grunnet i de talløse selvmotsigelser, logiske brister og absurde tilfeldigheter som har fulgt de opplysninger og formaninger som er blitt oss servert i løpet av denne perioden. – Hvilke er redegjort for i stor skala her på bloggen plassert i kategorien ‘Samfunn’. Men om det syntes aldri så opplagt at det er NOE som er blitt bedrevet i det skjulte under dekke av C19, så har jeg imidlertid få holdepunkter for å kunne si noe om HVA dette kan bestå av..

– Og dette gjør det jo ekstra interessant å leke seg med tanken på at en av disse skjulte agendaer har vært bestående av å bistå skjebnen litt i hht å få presset prisene på denne kryptovalutaen til det ytterste, i den visshet at den respektive kursen vil regelrett eksplodere i det øyeblikket verdenssamfunnet gjenåpnes!

Jeg kan nemlig ikke fri meg fra tanken at dersom dette scenario skulle vise seg å ha rot i virkeligheten, så ville det vært genialt, og det i ordets fulle betydning!

En ting er at en ved å foreta en slik investering, vel må sies å ha sikret fremtiden en gang for alle. Men for å være helt ærlig, så er ikke jeg av noen nobel støpning som anser det å tilrettelegge for de kommende generasjoner med livet som innsats for å være selve meningen med livet. Når sant skal sies, er jeg så blottet for nobelhet at jeg i realiteten driter langflatt i verdenssituasjonen i typ år 2221, når samtlige av de som bebor planeten i dag er døde og begravet minst 100 år tidligere. Det blir rett og slett for fjernt for at jeg evner å relatere meg..

Jeg er en person som typisk lever i nuet, på godt og vondt, så derfor er den eneste fortiden for meg den håndgripelige; Altså den som ligger rett rundt neste sving! – Og det å sikre sine økonomiske interesser, er faktisk aldri feil. For om vi vil det eller ei, så er vi mennesker faktisk like fullt underlagt naturens prinsipp om den sterkestes rett som alle andre av jordens arter, liksom Darwins prinsipp er like gjeldende for det moderne mennesket som det var for hulemannen! Greia er imidlertid at utvelgelsen foregår i tråd med den retning arten har tatt mht det samfunnet som er bygget opp rundt arten; Ergo, så er den sterkestes rett betinget av sånt som f.eks å kunne leve i fred med de omkringliggende stammer (les; nasjoner), at det er en relativt jevn fordeling på livsmidler (les; unngå situasjoner med en rik ørliten elite mens det store flertall er nødlidende), for ikke snakke om det aller viktigste; At penger (les; å sikre seg slik at en sitter på den største mengden av livsmidler) er makt!

Situasjonen før C19, var bla.a at Kinas økonomi var i en tilnærmet eksplosiv vekst, og landet var allerede en supermakt å regne med, da de med sitt enorme folketall var oppe og nikket med selve supergigantene USA & Russland. For oss og våre samarbeidspartnere og allierte, er jo et Kina som kunne matche USA både i hht økonomi og som militærmakt særdeles ugunstig. – Og derfor er det jo en anelse besynderlig at akkurat i det de er i ferd med å krysse målstreken for å kunne kalle seg et i-land, for ikke snakke om en militærmakt å regne med, så skal det på uforklarlig vis klumses til så til de grader på et av nasjonens ledende laboratorier at verden aldri har sett maken! – Og dette skal så få fatale følger for den nevnte fremgang og økonomiske vekst at det er snakk om å ha blitt satt kraftig tilbake. – Så hva vil da ikke passe enda bedre enn at kongeriket gikk for å få full uttelling på det området vi fremdeles hadde et viss overtak på kommuniststaten som har fått tilnavnet ‘den gule mare’ av mang en dommedagsprofet: Nemlig penger..

Ved å sette Kineserne midlertidig ut av spill slik at vi får den økonomiske veksten deres under vår kontroll, så vil jo dette kunne se ut som en win-win situasjon; Kina får såvisst kvittet seg med u-landsstatusen, med en betraktelig høyning i levestandard, OSV, samtidig som vi har sørget for å sikre oss, slik at det er begrenset hvor mye penger det lar seg oppdrive for kineserne. – Ergo vi får befestet vår posisjon igjennom å ha kontroll på pengesekken! Penger er og blir makt, og har derfor tatt over for de fysiske styrkene som avgjorde den sterkestes rett ellers i dyreriket.

Men om mannen i gata skulle få innsyn i slikt som dette, ville selvsagt menneskets velsignelse og forbannelse; Nemlig empatien kicket inn, og stukket kjepper i hjulene på slikt som en slettes ikke kan se bort i fra simpelthen må gjøres..

Nå er som sagt dette kun et tankeeksperiment fra min side, kokt i hop av en serie ‘hvis-som-atte’, dersom-atte. Men like fullt er det et interessant tankeeksperiment, da det er spennende å følge tankerekken i hht å anslå sannsynligheter i hht hva som kan tenkes å vente rundt neste sving.,.

Sur & fornøyd..

Aller først skal det sies at dagens plassering er som et mirakel å regne, og trodde knapt mine egne øyne da jeg fikk øye på eget smått sleskt smilende åsyn i miniformat på plass nr.19.. – Om gårsdagens 15 plass var særs overraskende basert på de gjeldende besøkstall, så er dagens topp 20 -plassering regelrett absurd!..

Utsnitt fra dagens toppliste på Blogg.no

Da jeg klikket inn på blogg.no hadde jeg nemlig stålsatt meg i forkant av å få bekreftet omfanget av hva jeg ikke var et øyeblikk i tvil om ville være en regelrett katastrofe, grunnet gårsdagens horrible besøkstall! Greit nok at jeg rakk å komme ut med to innlegg, men i det jeg så at klokken nærmet seg 23.00 i det jeg hadde klikket ‘Send’, så innså jeg allerede da at jeg var for seint ute til at det ville kunne rette opp i den ødeleggelsen som avstedkommer fra ikke å ha kommet med noe i all den tid folk er på nett..

Nå får det imidlertid være måte på gnål og gnetete utgreinger om årsaker for gårsdagens elendige besøkstall! Et sted må grensen for uttrykt narsissisme gå selv i denne spalten!..

For som det antydes innledningsvis, så følger det faktisk ikke noen blidhet i kjølvannet av at jeg er fornøyd i denne omgang. Når sant skal sies, er det snarere den etter alt å dømme særs usedvanlige kombinasjonen sur og fornøyd som råder på humørfronten i skrivende stund.. – Hvorpå den negativt ladede halvdel av denne selsomme mixturen har sitt utspring i en irritasjon som har ligget og murret under overflaten i månedsvis selvsagt måtte få den triggeren den har ligget å ventet på ved at jeg, som seg hør og bør med min erkeflaks, måtte komme opp med en så til de grader ræva timing for å klikke inn på TV2 at jeg får Vixen i overdoseformat pælmet rett i fleisen. – Og som jeg går ut i fra at en god del av dere, om ikke de fleste, nå er vel vitende om, så falt alle mine edle forsetter om å slutte fred, og komme til forsoning med Vixen mens stemmenominasjonen pågikk, fullstendig i fisk..

Denne gjeninnførte avstandstagen hadde sin direkte årsak i ‘unreconcilable differences’ hva faktorer som bør vektlegges i kategorier som beste forretningsdrift, sterkeste mening, ‘gullpenn’, årets influencer m.fl. Men i det jeg intetanende fikk fesjået i fleisen, og det i all sin gru, så finner imidlertid ‘de små grå’ det for godt å foreta de siste resterende koblinger som kreves for at det nevnte murrende issue får sin trigger;

Det hele begynte med at jeg intetanende satt meg til for å se Harm & Hegseth for hva som iallfall må nærme seg et år tilbake, om ikke det er enda lenger, der den tilsiktede underholdningen skulle få en brå slutt, for så å ende opp i en salig miks av sjokk og provokasjon i det de presenterer hovedinnslaget i den respektive episoden; Det store frafallet av etablerte [rosa]bloggere som fant sted på den tiden, og som dermed ligger til grunn for den totalendringen av bloggen som genre som vokste frem i kjølvannet av dette. I seg selv, så var det jo i aller høyeste grad relevant for et program hvis konsept består av nyheter fra underholdningsbransjen, å gjøre et innslag på at det hadde forekommet et såpass stort frafall av aktører som tross alt utgjorde de mest erfarne og veletablerte på bloggfronten. Men det skulle imidlertid vise seg at disse kun ble viet en lynkjapp oppramsing før det ble klart at dette innslaget slettes ikke var dedikert til de frafalne og eventuelle årsaker til det inntrufne, men snarere en diskreditering borderline karakterdrap av oss som utgjør de resterende; Altså det blogg-Norge som på det tidspunktet står i startgropen til å vokse frem i kjølvannet av det som nå er passé i det de legger ut på en hinsides redegjørelse bestående av en demonstrasjon med ditto ‘bevisføring’ for at blogg-genren nå var å betrakte som død og begravet. Dette utføres hovedsakelig i form av en seanse hvor de blar seg nedover alle nyutgivelser i skjønn forening med opplistede blogger på en uttrykt fåfengt jakt på nettopp blogger på blogg.no’s hjemmeside, der TV-kameraene er siktet inn på skjermene deres, slik at seerne tas med på dette paradokset av en søken. På denne ferden nedover hjemmesiden, får jeg øye på både egen- så vel som kjente og ukjente medbloggere i den grad at både plassering den aktuelle dagen, så vel som hvilke innlegg som lå ute for promotering i tidsrommet for innspillingen! – Og det var nettopp det å se min egen- og venners opplistinger i tillegg til annonseringene av de tallrike innlegg hvorpå det bak hvert eneste ett av disse står et menneske som har lagt ned betydelig tid og innsats like tydelig som jeg selv skulle vært inne på siden som gjorde det hele til en fornærmelse jeg aldri har kjent maken til..

For jeg er nemlig alt annet enn en person som lar meg fornærme i tide og utide! For dette var faktisk min aller første opplevelse av å føle meg skikkelig tråkket på for det jeg kan huske!..

Dernest, så skal dette vise seg å bare være begynnelsen på en rekke hentydninger til at bloggen som genre er passé i riksdekkende medier. Følgelig så innebærer dette en regelrett motarbeidelse av det som unektelig er en betydelig kvalitativ oppgradering av konseptet som er i ferd med å vokse frem i kjølvannet av de rosa 20-somethings! Måten de avfeier genren i sin helhet, viser med all tydelighet at de respektive aktører har slått om seg med konklusjoner og stadfestelser uten så mye som å foreta en stikkprøve for å forsikre seg om korrektheten i påstandene som fremmes! – Og Vixen viste til fulle igjennom årets utdeling at dette med å være en organisasjon i de gode utgivelsers tjeneste, der kvaliteten skal stå i høysetet uavhengig av besøkstall overhodet ikke er i tråd med de faktiske forhold!

Dersom en skal forhindre at disse aktørene skal få rett i sine ‘dødsannonseringer’ av bloggen, med den følge at et utall utgivelser av ypperste kvalitet for enhver smak skal gå tapt, så er vi faktisk nødt til å synliggjøre oss, og ta til motmæle slik at det neste forsøket med å tråkke oss ned, forblir med forsøket! Folket har rett til å få vite om vår eksistens, liksom vårt arbeid har krav på sin rettmessige anerkjennelse!

På torsdag mistet filmfotografen Halyna Hutchins livet etter å ha blitt truffet av et skudd i brystet under innspillingen av westernfilmen Rust. I tillegg, ble regissør Joel Souza, som sto bak henne, skadet. Skuddet ble avfyrt av hovedrolleinnehaver og regissør, Alec Baldwin, etter å ha mottatt våpenet fra en regiassistent med klar melding om at det ikke var ladd. Jeg, i likhet med store deler av verden for øvrig, lurer dermed på hvordan det i hele tatt kan være mulig at et skarpladd våpen, som også må ha vært av et durabelig kaliber, mht at kulen først har gått tvers igjennom brystet på den drepte for så å skade personen som sto bak, havner på en filminnspilling? – Hvor avleveringen av dette på toppen av det hele avstedkommer med et klart og tydelig ‘cold!’ (hvilket betyr at det er tomt for ammunisjon) i et utall vitners påhør! 

Men nå er jo jeg like cocky som jeg alltid har vært, så det burde jo ikke komme som noe sjokk at jeg mener jeg kan bistå de amerikanske etterforskerne i hht fremgangsmåten for å kunne komme til bunns i denne saken..

Altså: Våpenet vi har med å gjøre, er altså kraftig nok til å skyte kulen igjennom både ribbein, ryggbein, og det som måtte finnes av organer i mellom, for så å ha nok power til å skade den neste personen den treffer etter å ha passert igjennom førstemann såpass at vedkommende må behandles på sykehus. I dette, ligger jo at dette så visst ikke er et leketøy, og dermed vitterlig bør behandles deretter.

Dernest, vet vi at dette våpenet må ha en eier, hvorpå enten vedkommende selv, dersom dette er en privatperson, eller en våpenansvarlig – og derav sakkyndig dersom det er utlånt fra en våpenhandler eller er et tjenestevåpen tilhørende enten politi eller forsvar.

Det tredje sentrale punktet, er at det ett eller annet sted på den etter alt å dømme temmelig korte veien fra avleveringen ble foretatt av eier/ansvarlig til grepet til Alec Baldwin, er blitt feilaktig informert om at våpenet er tomt. – Og det er her vi kommer til selve kjernepunktet i dette resonnementet..

En trenger jo ikke å være Sherlock Holmes for å komme frem til at den ansvarlige for hhv ulykken eller ugjerningen er et av følgende alternativer:

1)  Mannen som var ‘nest sistemann på ballen’, altså regiassistenten som i forkant av den respektive skytescenen kom ilende til med den fatale rekvisitten:   Så visst ikke det mest sannsynlige alternativet, men utvilsomt det mest dramatiske.. For dersom skylden skulle ligge her, innebærer dette at vedkommende har sett sitt snitt til å lade våpenet på bakrommet i forkant av avleveringen, hvilket jo er ensbetydende med forsett! Dernest ville det jo bli spørsmål om hvorvidt dette var grunnet i at vedkommende ‘bare’ er en syk faen som gjorde det på pur ‘bæsj’ for å se hva som ville skje, eller om vi sto ovenfor et særdeles velkalkulert drap grunnet i at vedkommende visste nøyaktig hvem som ville stå hvor i det skytescenen skulle filmes, og skuddet ble avfyrt..

2) Våpeninnehaver/våpenansvarlig har feilaktig opplyst at våpenet er tømt. Av mulige årsaker her, har vi enten det særs lite sannsynlige alternativet at vi her har med en syk faen av det ovenfor beskrevne kaliberet å gjøre, eller det overveiende sannsynlige alternativet; At vedkommende har tatt for gitt at våpenet har vært tomt, og dermed utvist en kyndighet med betydelige modifikasjoner i det h*n da ikke gidder så mye som å ofre det respektive drapsvåpenet et blikk fra det tas frem fra oppbevaringsstedet til det overleveres personen som henter det for filmselskapet med en bekreftelse på at det er tomt for både kuler og fragmenter.

Av dette, kan vi altså konkludere med at en bør gå rett til eier/ansvarlig for dette våpenet ut i fra en svært sannsynlig hypotese om at vedkommende har opptrådt så uaktsomt det er mulig å få blitt i det h*n bryter selve grunnregelen for våpenhåndtering ved ikke å forsikre seg om at våpenet befinner seg i den tilstand som det sies å gjøre ved avlevering!

Her kan en selvsagt begynne å gnåle om at på papiret skal jo enhver som er i kontakt med et våpen sjekke ammunisjonslageret før det gjøres noe som helst annet. Men nå burde det jo være viden kjent at virkeligheten er ikke slik den er foreskrevet på papiret! Uten sammenligning for øvrig, så har jeg til dags dato enda til gode å kaste et kjapt blikk på en seddel i lyset for å forsikre meg om ektheten før jeg legger den i kassen på jobben, selv om dette er noe som en på papiret bør gjøre! – Hvilket er en form for ‘sløvhet/uansvarlighet jeg etter alt å dømme deler med folk flest! Så å klandre assistenten, og ikke minst Baldwin selv for å ha tatt opplysningen som ble gitt ved overleveringen for god fisk, blir regelrett urimelig i mine øyne.. Her må det skilles mellom det menneskelige- og det (hinsides) grovt uaktsomme!

PS: If someone involved in the investigation of this matter happens to come across this blog post, I’d be happy to send you an English version, free of charge. (Contact info’s in my bio, witch button is labelled ‘Om meg’).

Metaforisk overbetaling..

I og med jeg tilbragte en god del av gårsdagen i restauranten, i det vi jobbet på spreng for å ferdigstille 2 etg. til det første arrangementet huset i lokalet på drøye halvannet år, så rakk jeg kun å få gitt ut spalte-innlehhet i går. Og da dette i tillegg utkom lovlig seint, og det for 2 dag på rad, var jeg ikke akkurat kjempeoptimistisk i det jeg klikket inn på blogg.no for å sjekke status! Ikke for dét; Besøkstallet er slettes ikke verst for bare å ha utkommet med et spalteinnlegg, i motsetning til den likeså travle torsdagen, da jeg klarte å få skviset ut to. Kort oppsummert, så håpet jeg på det beste, mens jeg fryktet det verste.. Men at jeg skulle havne helt oppe på en 15 plass med gårsdagens sidevisninger, den så jeg virkelig ikke komme! Det føles litt sånn borderline ufortjent, når sant skal sies..

Utsnitt av topplisten på Blogg.no

Men på den annen side, så viser det jo at det kun er 14 blogger som oppnådde et høyere antall sidevisninger dette døgnet, av hvilket det jo følger at jeg plasserer som nr. 15.

I det jeg har vist meg riktig så observant den siste tiden, har jeg også merket meg at det er enkelte ukedager hvor det er generelt langt flere som både blogger- og leser blogg enn andre dager, og mens søndagene ligger på topp, ligger fredagene på bunnen. Så med tanke på de søndagene jeg har fått svi maksimalt for lav aktivitet på bloggfronten, så er det vel i grunnen på sin plass at jeg også får nyte godt av motpolen!

Uansett, så er det iallfall ingen tvil om at jeg at jeg i det minste er nødt til å innføre et minstemål av struktur dersom jeg skal kunne kombinere restaurantjobb med blogging på et akseptabelt nivå! For så her heldig vil jeg så visst ikke være hver dag, for å si det sånn! Nå skal jeg også jobbe i dag, men da med dette innlegget i boks før jeg drar, for så å kunne legge ut det neste når jeg er hjemme igjen! Det er jo en start, om ikke annet!

Intet nytt = Godt mytt!

Noe senere enn vanlig bekjennelsetid i dag, i det jeg ikke rakk å ferdigstille før jobb. Men det er nå i det minste bedre sent enn aldri!

I det jeg står standfast på den samme 18 plassen på dagens liste som den jeg innehadde på gårsdagens, kan jeg også bekrefte validiteten et annet ordtak; Nemlig ‘Intet nytt er godt nytt!’

– Dvs.. Det stemmer for min bloggstatus i dag! Men sånn generelt så er det jo ikke så veldig mye hold i dette ordtaket!

Utsnitt av dagens toppliste fra Blogg.no

Et ‘status squaw’ er jo unektelig kun av det gode dersom utgangspunktet er positivt! For meg er jo derfor en stillstand på denne 18 plassen på blogglisten positivt, i og med det innebærer en plass blant de topp 20 og derav det sjikt jeg sikter meg inn i mot! Men vi trenger ikke gå lenger tilbake til årets første kvartal for at situasjonen var en ganske annen!..  Da jeg gikk inn i mitt fjerde år som blogger, hvilket vil si i januar/februar en gang, var min beste plassering noensinne en 43 plass, mens jeg som regel lå rundt 60-70 plass med mellom 150 . 250 sidevisninger. – Og det verste var at jeg på det tidspunktet hadde hatt en større fremgang enn noensinne!

Da går det trådt, for å si det sånn!

– Og hadde det ikke vært for at jeg bokstavelig talt ble båret opp til dagens nivå, ville jeg i aller beste fall kunne hatt et realistisk mål om å komme blant topp 40 på de aller beste av dager.. Dette blir gjerne særs demotiverende i lengden, og jeg gikk igjennom en periode med minimalt med blogging både i fjor sommer og i vinteren som var..  – Men en står jo som kjent seg selv nærmest, så det har faktisk aldri slått meg at andre kunne føle på det samme før nå!

Eller rettere sagt;  I går!..

Min bloggvenninne Solveig aka Solliv etter å ha blitt ‘fotosminket’ av meg i forbindelse med en fargeanalyse for en tid tilbake.

Lettere treig i ‘sassen’ som jeg er, så må jeg gjerne ha ting svart på hvitt for at det skal gå opp et lys. – Og i går, så fikk jeg nettopp dette svart på hvitt i det min venninne og medblogger, Solliv la ut et innlegg som like gjerne kunne vært skrevet av meg for bare et drøyt halvår tilbake..

Selv om Solliv, eller Solveig, som hun egentlig heter, og jeg er vesensforskjellig som bloggere, så har vi begge bestrebet oss på en utgivelse av beste merke. For mitt vedkommende, er det språk og dagsaktuelt innhold som i all hovedsak bærer bloggen, mens Solliv sin blogg er i større grad bygget opp rundt fantastiske bilder. – Og det er nettopp denne variasjonen i konsept som har gjort blogg-genren a-la i dag så rikholdig! Men dessverre er det fremdeles forholdsvis vanskelig å bli ‘sett’ av ens respektive publikum som blogger. De eneste kanaler vi har å promotere oss på, er faktisk blogg.no sin hjemmeside, i tillegg til sosiale medier. Dessuten, får en jo, som jeg har vært inne på tidligere, bedre promotering hos blogg.no ut i fra hvilket sjikt en plasserer; Fra plass nr 41 – 100, føres man kun opp med navn, mens plass nr. 21-40 betyr at en oppføres med profilbilde i PC-modus, for så at de 20 øverste plassene også oppføres med bilde i mobilmodus (altså på mobil og nettbrett/iPad), i tillegg til å oppføres på sidetoppen med story. Disse gradene har iallfall jeg merket forskjellene av på mine besøkstall! – Og dette er selvsagt svært velkommen nå som jeg er der! Men samtidig, skal det ikke stikkes under en stol at de som har størst behov for å bli ‘sett’, får minst drahjelp i så måte..

– Og bloggere som Solliv fortjener vitterlig å bli sett! Spesielt om en har interesse for foto, er dette en aldeles eksepsjonell utgivelse, som dessverre ikke får kommet ut i den skala den fortjener.. Blogg-Norge ville unektelig blitt merkbart fattigere uten en aktiv Solliv i den! Så jeg både håper og tror det kun er et tidsspørsmål før også denne utgivelsen får sitt gjennombrudd.. Forhåpentligvis, så vil denne fotokunstneren fra Fredrikstad henge med til så skjer, for det har hun vitterlig fortjent..

Gjenåpningen av samfunnet har også gjort seg gjeldende i restaurantbransjen, -eller iallfall det som måtte være igjen av den, med den følge at jeg atter igjen har virkedager i uken, og ikke bare i helgene.

I dag og i morgen, jobbes det på spreng for å klargjøre lokaler til den første komplette åpningsdagen i restaurantkomplekset siden månedskiftet februar/mars i fjor! – Og her følger altså en bildekavalkade der dere får bli med å se hvordan arbeidsdagen min er de dagene jeg ikke serverer, men i stedet rigger til og organiserer!..  

2 etasje hadde ikke vært brukt siden lock-down, og i det både vedlikeholdsarbeid, omgjøringer og kollegial møtevirksomhet har funnet sted i dette lokalet uten at det har vært noen eventer å rydde opp for, så bar det absolutt preg av å ha ligget brakk i drøyt halvannet år til ende!

Dette var altså synet som møtte meg ved ankomst..

Gudskjelov skulle det vise seg å være en mindre tidkrevende jobb å rydde opp i enn førsteinntrykket skulle tilsi..

I det toalettene sto for tur, så viste det seg atter igjen å ha vært noen som har klart det utrolige kunststykket å herpe et toalettsete! – Og det så til de grader; Lokket var, som dere ser, av, knekt fra sine hengsler på begge sider, mens selve setet hang så vidt på i den ene skruen.. Dette er for meg ubegripelig; I all min tid på planeten, med all den galskap og festing som har foregått, så kan jeg med hånden på hjertet garantere at jeg har ALDRI forårsaket det minste lille skadeverk på et toalett i mitt liv..

Innerst i lokalet sto fremdeles esken med julepynt, inkludert kulene med stamgjester og ansattes navn eller alias påskrevet hver sin. I puben, går jeg under navnet Dorthe, hvis forklaring er å finne HER, med den følge at dette er navnet som er brukt på min kule..

Uteplassen måtte også shines opp! Her finner en hva som vel må være en av de mest originale dekorasjoner nord for Ekvator; Et tre pyntet med CD-plater av rockeklassikere og legender!

Det er imidlertid ikke bare utendørs en finner originalitet og kule rekvisitter her, da bordene er dekorert med gamle LP-plater av ulike rockeband og artister som er laminert på.

Og veggene er på ingen måte kjedelige de heller!..

En liten opp-shining, så er også dette glasskapet ‘oppe og nikker’, men det får vente til slutt..

Logoen må også skinne til gjenåpningen..

Baren tilhørende puben i 1 etg. er klappet og klar for servering!

Både speilhyller og flasker er egenhendig vasket og polert, og er skinnende blanke og rene i det gjester atter en gang vil fylle lokalene med fest og moro!

New day, same shit..

Opp og ned viser seg atter igjen å være like langt, i det jeg nå atter igjen innehar plass nr. 18 på dagens liste. Men fremdeles i det ‘gode selskap’, og happy as a horse.

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

I kjølvannet av det siste halvårets durabelige opprykk på bloggfronten, har det dumpet inn et par spørsmål om hva som skal til for å lykkes som blogger. Første gangen spørsmålet dukket opp, var det jeg faktisk innså at ‘Jøsses! Jeg er jo brått ‘a blogger to be reckoned with’ blitt!’

Og med tanke på hvor kort tid siden gjennombruddet skjedde, skulle en jo vitterlig tro jeg skulle hatt oppskriften linet opp, men det har jeg faktisk ikke! For i teorien er det ikke stort mer jeg kan si om den saken i dag enn hva tilfellet var på nyåret, hvor jeg var super-happy over å komme blant topp 50, og helt på det jevne om jeg lå innenfor topp 70, for å si det sånn! For som jeg har vært inne på ved en rekke anledninger, ville jeg aldri ha kunnet foreta det hoppet om jeg ikke hadde fått hjelp..

Men når det er sagt, så er det i det minste min egen fortjeneste av jeg har klart å bli værende der, hvilket jo tilsier at jeg ikke er fullstendig clueless!

Det snodige med blogg, er at det overhodet ikke foreligger noen kvalitetsforskjell på de som ligger på topp med flest lesere- og ‘småbloggerne’ som gjerne har et sted mellom 80 og 150 som titter innom på en dag. Høy kvalitet er selvsagt en betingelse for å kunne lykkes, men Blogg.no har vist seg være riktig så selektive m.h.t nettopp dette når de foretar sine opptak til hovedplattformen (fra MiniBlogg). Så er en først kvalifisert seg som blogg.no -blogger, er en nødt til å synliggjøre seg med ett eller annet i tillegg til det rent kvalitative;

– Helst flere enn ett innlegg pr dag! Hvilket jeg har løst i form at et spalte-innlegg og et ‘hovedinnlegg’. For de fleste, vil det nok imidlertid være mest gjennomførbart med noe slikt som et temainnlegg og et bildeinnlegg, eller noe i den duren.

– Fengende overskrifter som trigger nysgjerrigheten!  Området hvor jeg vil tro jeg har mitt aller største forbedringspotensiale, for å si det mildt..

– Våg å sjokkere- og/eller provosere! Ikke sånn å forstå at en skal provosere bare for å provosere, og her må en også være bevisst hvordan en ordlegger seg slik at en greier å gi et sympatisk inntrykk okke som. Videre er det en absolutt betingelse at du genuint mener- og kan stå fullt og helt inne for det du sier. Dette er med ande ord et punkt for de av oss som har en del kontroversielle meninger, for å si det sånn.

– Networking!  For å bli sett, må du gjøre deg sett hos andre. Altså; Vær så aktiv som overhodet mulig på andre blogger; Kommenter innlegg, og sørg for å presentere deg på et sympatisk vis i kommentarfeltene.

– Ikke snakk nedsettende om andre bloggere!  Om du skal gå ut mot en medblogger, bør det være særskildte grunner. Om du blir angrepet, kan du selvsagt svare på tiltale, men bestreb deg på å fremstå som den siviliserte som ikke tyr til name-calling og drittslenging. For øvrig, er i allfall betingelsen for mitt vedkommende at vedkommende har opptrådt fullstendig uakseptabelt, som f.eks at de har svindlet folk ved hjelp av bloggen sin e.l.

– Korrekt gramatikk og begrenset med stavefeil!  For å kunne gjøre det bra som skribent, er en simpelthen nødt til å kunne skrive..

Imagine being diagnosed with a disease worse than even the most aggressive cancer a year after giving birth to your youngest child.. – A disease that will paralyze the one body part after the next until it finishes you off by shutting down your lungs.. But despise being the victim of a faith so cruel it’s impossible to comprehend, you manage to find a way to enjoy life regardless, – until the system that’s supposed to help you, appears to go out of its way to destroy you instead..

My friend and fellow blogger, Vivian, has ALS.
But not being able to move a limb, doesn’t stop her from neither pursuing paragliding, being a mum, a wife, a caring friend or whatever she puts her mind to. Even ALS didn’t manage to break this woman, so I’ll be damned to let Bergen municipality do so! This fundraising is put up for Vivian to be able to afford a top lawyer to handle the crap that’s being thrown her way so that she can use her strength to enjoy the time she has left instead of fighting an endless battle against a careless nightmare of a bureaucracy that doesn’t seem to give a rats ass about the people it’s supposed to help and protect.

This fundraiser is initiated by fellow blogger, Chanet (aka Min lille dagbok), and it appears within a split second by

CLICKING HERE!

So if you happen to have a few bucks to spare in order to help this wonder of a woman spending the time she’s got left making memories with her family, I can assure you it would be highly appreciated.

Thank you in advance!