Fredag var det dyrebutikkdag igjen, og denne gangen kom ‘casa Henriksens’ logrende ‘glad-fis enda bedre ut enn hva det ble betalt for, for å si det sånn! I tillegg til den nye tøyleken vi kjøpte, FIKK hun nemlig med seg en til fra butikkpersonalet!!
‘Dyrebutikken’ for oss er nemlig en sånn liten ‘Dogmann’ -filial der personalet kjenner oss igjen når vi kommer. – Altså en butikk med den gode, gamle nærbutikk-viben jeg husker fra mine tidlige barneår, hvor jeg fikk pølse av slakteren på hjørnet, og personalet kunne navnet på samtlige kunder.
Og i denne lille butikken får jeg altså oppleve denne nærbutikk-greia fra mutter’n sin side, om en kan si det på den måten, i form av at de god-bitene- og gaveremediene som vi fra tid til annen får med til Leah.
For Leah sin del, bød imidlertid den ekstra leken på et aldri så lite luksusproblem, for hvilken skulle hun selv velge å bære med seg hjem!??
Dette ble så elegant løst i form av at det ble foretatt et bytte underveis. Men ikke desto mindre bar vi en hver hele veien!
Til tross for at de ensidige resultatene på all verdens spørreundersøkelser/meningsmålinger som har vært relatert til USAs president Donald Trump har talt sitt tydelige språk i hht at hver eneste en av de ender med en Trump/MAGA -support på rundt 5%, så har betydningen av dette likevel ikke sunket helt inn. – Altså i betydningen av å ha forstått fullt ut at dette innebærer at det for hver hundrede nordmann er fem av de av et mentalt kalliber som ville glidd rett inn i enhver MAGA-rally.
Dvs. frem til drapet på Charlie Kirk. For av en eller annen grunn, skulle dette drapet vise seg å bli det som fikk det norske MAGA idiotiet til å sige opp til overflaten..
Avdøde Charlie Kirk (t.v) og president Donald J. Trump. (foto: Todd Anderson / New-York Times)
En kan vitterlig si både mye og mangt om den Trump-æraen som brått kan vise seg å bli langt lenger enn som så om ikke amerikanerne ser å få den mannen ut av det hvite hus med en riksrettdom asap: Tre valgkamper m/ to seire, et orkistrert forsøk på statskupp kombinert med å få tatt ‘rotta på’ tidligere visepresident Mike Pence, et (angivelig) drapsforsøk, tilbakeholdte Epsteindokumenter- og alt av fadeser dette presidenthelvetet har stelt i stand i mellomtiden. Men det var altså først da den ihugede MAGA-politikeren Charlie Kirk ble skutt og drept at det norske MAGA-idiotiet kom til overflaten i all sin glory.
– Og at disse nå står frem, i fullstendig autentiske utgaver, der den ene meningsytringen vitner om en enda større grad av blandingen uvitenhet og psykopati enn den andre, er faktisk ensidig positivt, spør du meg. For det første, betinger jo ytringsfriheten at selv de mest avskyelige meningsytringer fritt skal få ytres i offentligheten. Dernest, er det at det ikke underlegges noen form for sensur faktisk den eneste måten å få hindret at faenskapet får spredd seg: Dette fordi det er nemlig først når ting fritt får komme til overflaten at argumentene deres kan imøtegås. Tvinges de å gå under jorden, får de istedet foreta sine rekrutteringer uimotsagt!
Med dette som bakteppe, så snublet jeg over hva som må være kongerikets svar på selveste ‘Shamanen’ fra January 6th. Som seg hør og bør innebar dette selvsagt en lengre utredning om det urettmessige ‘hatet’ (les; logiske slutninger som trekkes ut fra hvordan han kjemper for å holde Epsteindokumentene skjult for offentligheten) som rettes mot Trump. (Språk og gramatikk er selvsagt uten sammenligning bedre, det være seg på både norsk og engelsk når det er skrevet av en nordmann. Det finnes jo tross alt grenser for hvor nære analfabetisme en unge tillates å bli etter 12 års skolegang her på berget).
– Og sånt kan jo selvsagt ikke jeg la passere, så det endte med følgende, tilsvarende lange, utredning fra meg:..
«Ja, at det er aldeles forkastelig hvordan folk driver på å sverter denne amerikanske hedersmannen! Jeg mener..
– At han er en dømt seksualforbryter etter å ha blitt kjent skyldig i 34 straffbare straffbare forhold er da fullstendig irrelevant i hht den fabelaktige jobben han gjør for landets hvite overklasse!
– At han orkistrerte dette aldri så lille forsøket på statskupp i forbindelse med sin sorti i 2021 viser jo bare at han er villig til å gjøre alt for å få fortsette sitt virke i hht å styre sitt land i ønsket retning!
– At primærmålet med denne stormingen av kongressen var å få tatt rotta på den svikeren Mike Pence er jo for en leders plikt å regne når vedkommende faktisk ikke utfører ordre!
– At mine medsøstre kan drive å rotte seg sammen mot presidenten på dette vederstyggelige viset, er jo (beklager uttrykket) fullstendig idiotisk! Her har de altså en leder som er villig til å kjempe for at vi skal få en gjeninnføring til vår gudegitte rett til å slippe å jobbe, slippe å være delaktig i alle disse avgjørelsene rundt egne liv og legeme, for med det å atter igjen ha gleden av å bare lulle rundt hjemme som vår makes eiendom.
Disse voldtektsofferne og gud vet hva som det til stadighet hyles om i dette abortanliggendet har da vel seg selv å takke for den uløkka de har havnet i!
Å bevare det ufødte liv er jo alfa og omega. Så mye bråk for ingenting, i grunnen, for det er jo ikke sånn at dette livsvernet vedvarer etter fødselen! Så snart ungen er født, er det jo bare å gi faen, for ‘pro-life’ gjelder jo tross alt kun for det ufødte liv.
– Og sånn som de holder på angående den våpenloven som Trump jobber så hardt for å beholde, -uselvisk står han på for at det amerikanske folk fremdeles skal få beholde sin gudegitte rett til et våpenarsenal å forsvare seg med. Så henger denne venstresiden seg selvsagt opp i at det går med noen hundretalls småunger pr. år.. Snakker om ikke å fatte sitt eget beste! Men en leder som Trump lar seg ikke vippe av pinnen. – En standhaftighet som han har fått vist til fulle i det han, i edsvoren troskap til Charlie Kirks ånd, står last og brast ved den våpenfriheten som faktisk også koster ett og annet politikerliv dann og vann. Selv ikke at folk faktisk blir drept for å ytre sin mening får m.a.o rokket ved presidentens troskap mot ‘the 2nd amendment’.
Dette er noe annet enn de demokratiske bleikingene vi har her på berget! Donald Trump fortjener vitterlig hele verdens hyllest, så om jeg ikke kan vende en hel verden av venstrevridde demokratiforkjemperes respektløshet ovenfor etterkrigstidens største leder, så kan jeg nå fremdeles (takket være de nevnte forkjempere av alskens menneskeretter) styre mine egne holdninger og handlinger, slik at også jeg kan strekke min strake arm skrått oppover mens jeg av hjertens lyst utroper et rungende
‘Heil Shitler!!’»
Og dette såkalte politiske synet som altså refereres til her; – Hvilket altså får meg til å gå ut med denne uttalelsen i en udelt seriøs kontekst, får altså passere under ‘flagget’ intelligent liv fullstendig uimotsagt.. Det sier vel det meste om denne artens reelle mentale kapasitet, spør du meg.
I dag er det 8 år siden et bitte lite knøtt av en pusegutt ble funnet- og bragt hit, anslagsvis 3 uker gammel..
– I dag, åtte år senere, er det borderline umulig å koble den velvokste glad-pøblen til denne vesle saken som ikke var større enn at han fikk lagt seg godt tilrette i en håndflate. Men det viste seg imidlertid umiddelbart at det fantes en enorm personlighet iboende den knøttlille skikkelsen!
Jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen av hvordan de andre kattene umiddelbart omfavnet den bitte lille nykommeren. Om så kvaliteten er aldri så shabby, er dette bildet av Rusken som sørger for varme og trygghet for den knøttlille karen like forbannet et av de fineste jeg har sett.
Det skulle imidlertid ikke gå lange tiden fra dette skjøre, sarte livet en slett ikke kunne være sikker på ville klare seg- til den lettere brautende ‘glad-tjukken’ som vi kjenner! Dessuten bærer han jo preg av å ha fått en ganske så annerledes oppdragelse enn den som normalt besørges av kattemor.
Rusken er nok f.eks neppe klar over sin egen rolle i hht å ha frembragt den oppsnasigheten og manglende respekten for de eldre og høyere rangerte som han sliter med å få prentet inn i den godeste Knertegutten den dag i dag. Da Knert var med på en av sine aller første turer, møtte vi nemlig på han som etter alle solemerker er nr. 2 i området etter Rusken. Den knøttlille Knert blåser seg så opp, intetanende om at Rusken befant seg rett bak med et ‘ikke tenk på det en gang’ -blikk som dermed får den svært så røslige katten til å rygge. Dermed var jo det reneste monster født! Knert strente så avgårde, kjepphøy som en general.
Det skulle imidlertid gå noen år før Knertepusen vår fikk sin sjelevenn i hus; Jack Russell-terrieren Leah. Her har vi et urovekkende sterkt power-couple, med den følge at Knert nå har kunnet ta sin oppsnasighet til nye høyder så fremt han har Leah i nærheten. En annen firbeint trenger nemlig bare se litt skjeivt på ham, så er hun på pletten pronto, for kødder du med Knert, kødder du med de begge!
Forøvrig har Knert, -som jo så visst ikke er noen ‘knert’ lenger bortsett fra i navnet, et regelrett religiøst forhold til mat. Det har faktisk vært et par anledninger hvor han har måttet legge seg rett ut i strak stilling fordi han ikke har klart å få i seg mer i vanlig spisestilling. Da snakker vi at magen blir mett før øynene, liksom!
Kort oppsummert, kan jeg ikke engang se for meg et liv uten min skyhøyt elskede sort-hvite pelsdott.
Som det vel er umulig ikke å ha fått med seg, er altså ligningen for de næringsdrivende blitt ferdigstilt, med den følge at enhver nyhetsformidler/kanal har sine førstesider regelrett tapesert av overskrifter om hvem av landets rikeste som tjener hva. I den forbindelse, kommer en selvsagt ikke utenom at de tall som fremgår av disse listene har en tendens til å bli mindre sannferdige proposjonalt med hvor rik vedkommende i realiteten er. Å benytte seg av de ulike smutthull og avskrivninger loven tillater, og gjerne i en mer eller mindre vidstrukket fortolkning er nå en ting. Når de aller rikeste, hvis formuer er pålydende så til de grader mange milliarder at det ikke engang er menneskelig mulig å få gjort nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, går mann av huse, bokstavelig talt, i kampen for å unngå å bidra til fellesskapet, blir for meg noe ganske annet..
Skipsreder John Fredriksen, her med døtre og svigersønn, står registrert med en formue pålydende svimlende 18 milliarder US DOLLAR, hvilket grovt regnet vil si ca 180 milliarder norske kr. (foto: Dave M. Benett / Getty images)
For all del.. Jeg unner virkelig folk både å tjene penger- og ikke minst kunne unne seg å bruke disse pengene uten å måtte forsvare det å nyte godt av egne, selvtjente midler.
Videre vil jeg så gjøre det klinkende klart at det å kunne opprette- og drifte småbedrifter for norske statsborgere med det skatte- og avgiftstrykket som er i dag, faktisk er klin avhengig av å kunne unndra en viss andel av omsetningen.. Jeg har jo selv vært selvstendig næringsdrivende i en årrekke med en avkastning tilsvarende en helt grei årslønn etter norske forhold. – Hvilket jeg hadde kunnet se langt etter dersom jeg ikke hadde hatt selvoppholdelsesdrift nok til å gå all in for å lære meg hvor de aktuelle smutthullene fantes, for ikke snakke om hvilke regler som rett og slett kunne brytes- og hvordan uten å kunne tas for noe. (- Hvilket jeg ærlig kan innrømme nå, ettersom tidsfristen for bokettersyn er utløpt).
Og om jeg i dag holder meg innenfor reglene, er jeg selvsagt ikke dummere enn at jeg benytter enkeltmannsforetaket for bloggen til å skrive av det som avskrives kan (PC-kjøp, programvare, telefoner, kamera, osv, som jeg altså benytter meg av i dette virket). – Noe annet ville jo vært idiotisk, -jeg ‘driter’ jo vitterlig ikke penger!
Det gjør jo forsåvidt ikke en mangemilliardær heller, men ikke desto mindre er det en vesensforskjell på det jeg og mine likemenn faktisk er pokka nødt til å gjøre for å kunne leve av våre virksomheter- og de at folk som f.eks skipsreder John Fredriksen, som står oppført med en formue på svimlende 18 milliarder US dollar, -hvilket vil si ca 180 milliarder NKR flytter både adresse og penger til såkalte skatteparadis for å unngå å bidra til det norske fellesskapet.
Som nevnt innledningsvis, har jeg overhodet ingen problem med å unne Fredriksen og hans likemenn suksessen- og rikdommen som følger. I tillegg er jo disse grunderne ubetalelige for samfunnet i hht at de skaper både verdier og arbeidsplasser. Så om den godeste herr Fredriksen kjøper seg en stillehavsøy eller to, i tillegg til et riktig så luksuriøst flyfartøy for å frakte ham både hit og dit og overalt en fyr av hans kalliber måtte ønske, så har han min fulle velsignelse, for å si det sånn. Det er m.a.o ikke HER skoen trykker, sett fra mitt ståsted..
Der det strander for mitt vedkommende, er når grådigheten bikker over dit hvor jeg ikke lenger evner å se det kan ha et reelt formål: Altså der hvor det dreier seg om så til de grader enorme formuer at det faktisk ikke vil være menneskelig mulig for innehaveren å gjøre nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, og man allikevel går ‘all in’ for å unngå at en brøkdel av denne formuen går til det norske fellesskapet. Da klarer jeg bare ikke lenger å se på det som sånt som ivaretagelse av egne midler og den slags. Da bikker det rett og slett over i den reinspikkede psykopati i form av at de faktisk går til enorme anstrengelser for å tviholde på penger som vil bli liggende brakk på hhv bankkontoer og investeringsfond av den hensikt å unngå at de kommer mindre heldigstilte til gode. Og enda verre må det vel sies å være at de ei heller føler noen moralsk forpliktelse i hht å gi så mye som en dråpe i det enorme pengehavet tilbake til det samfunnet som faktisk har muliggjort- og derav tilrettelagt for den enorme suksessen de har oppnådd.
Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som har valgt å forbli i landet, med de skattesatser som følger. (foto: Åre businessforum)
Nå sjekket jeg riktignok ikke oppføringene på en mann som den kjente hotellkongen Petter Stordalen. Men det anser jeg vel heller ikke for nødvendig i hht å kunne konstantere at også han er mer enn godt nok bemidlet til å kunne enhver ting som kjøpes kan, selv om han faktisk har et godt stykke igjen til Fredriksens 180 milliarder (altså kr. 180 000 000 000,-). Selv om Stordalen ville ha kunnet tatt godt innpå ved å følge i Fredriksens spor raka vegen til hhv Sveits og Monaco, så har Stordalen i mine øyne noe som faktisk gjør ham til en langt større- og ikke minst mer verdifull som forretningsmann; Nemlig anstendighet, kombinert med det overordnede målet å skape noe hvis verdi går utover ham selv. Stordalen har aldri latt grådigheten ta overhånd, og har dermed også beholdt forståelsen av både verdien og viktigheten av det å bidra til en opprettholdelse av det norske samfunnet og dets goder. Dette betyr jo ikke at Petter Stordalen ikke vet å nyte godt av sin rikdom! Men selv han har nå til syvende og sist mer penger enn det lar seg gjøre å få svidd av, hvilket har ført til at han dermed kan si med hånden på hjertet at han betaler sin skatt med glede. – Hvilket er en posisjon jeg skulle likt svært så godt å vært i selv!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Om en snau måned fyller ‘mammas lille go’pudding’ to år. Det vil ikke bare si at hun ikke lenger er for valp å regne, men at hun har doblet alderen sin siden denne tiden i fjor betyr at hun også har hatt dobbelt så lang tid på å opparbeide seg nye prinsessenykker. – Og den siste nykken i så måte, er at det høstregnet som var helt problemfritt i fjor, brått er synonymt med pottesur, tilnærmet turnekt i år.
Men det er ikke dermed sagt at hennes forhold til det våte element på noen måte følger noe logisk mønster! Er det opphold og bakken generelt sett ikke er mer våt enn at det er til å leve med, så hender det både titt og ofte at hun går ‘all in’ for å finne den største vanndammen/bekken som hun kan ta ‘rennafart’ og hive seg uti. – Forstå det den som kan, for her må jeg bare melde pass..
Mannen som, under hakket mer normale omstendigheter, kunne blitt en slags virkelighetens Espen Askeladd, har vist seg alt for gal til å vinne nevneverdig av kongeriket. Men prinsessen vant han nå iallefall, og i dag har den mye omtalte skandaledokumentaren om paret blitt sluppet på Nettflix..
Prinsesse Martha Louise og Durek Verret (foto: The royal watcher)
Som så mange andre over det ganske land, var jeg selvsagt nødt til å få med meg dette programmet etter å ha sett traileren der det første som vises er paret som sitter å ‘laller’, for så at de dundrer på med et par, mildt sagt, kontroversielle Durek-utsagn med prinsessen sittende ved siden av og nikke bifallende.
‘Dette blir juicy!!’, tenkte jeg, forventninsfull som et barn, i det jeg klikket inn på den respektive streaming-kanalen.
Men sett opp i mot den hasardiøse, hårreisende galskapen jeg, -godt hjulpet av en samlet norsk presse hadde hypet det opp til, kan jeg vel ikke si annet enn at det ikke nådde opp til den forventede sjokkfaktoren:
– Ja, Durek Verret var jo seg selv lik han, men bortsett fra underholdningsverdien av den åndssvake ‘lallingen’ nevnt innledningsvis, var det vel intet nytt under solen, for å si det sånn. For det meste fremsto de vel som et relativt normalt par med tre tenåringsdøtre, så langt jeg evnet å se. – Bortsett fra én ting..
Verrets ærlige berettelse om mottakelsen han fikk av kongen og dronningen. I følge tidligere uttalelser, har jo dette forholdet blitt omtalt som tett innpå utelukkende rosenrødt, med Harald og Sonja som milde rettledere som med kjærlig hånd har støttet og hjulpet den ‘stakkars’ intetanende amerikaneren på rett royalt korrekt spor etter hver skandale. Fra mitt ståsted, har jeg derfor lurt litt på hva disse to er laget av, da det i mine øyne syntes klin umulig å bevare fatningen og ‘a straight face’ i det den nye svigersønnen tropper opp til det første møtet iført en særs fargerik kimono..
Jeg flirte godt da det kom frem at Harald og Sonjas reaksjon på shamanen syntes å ha innehatt en langt mer normal grad av sjokk enn det bildet som er blitt malt av deres forhold til Durek Verret.
At Shaman Durek kunne gli knirkefritt inn i noen familie er jo borderline umulig å kunne se for seg, -for ikke snakke om i den kongelige. Så her etterlot den sjokkerende betroelsen om at innlemmelsen i den kongelige herd i realiteten syntes å ha gått langt i fra så knirkefritt som det ble gitt uttrykk for tidligere en nærmest absurd følelse av en 180 graders snuoperasjon av realiteten der kongeparet brått ble røsket tilbake til norm.
Forøvrig, har vi jo merksnodigheten ingen, av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, har nevnt med et ord; Maud Angelica. Altså prinsessens eldste datter, som drar konseptet ‘kunstner-freak’ så til de grader langt med de mest latterlige opptegninger i ansiktet og villeste hårfarger, at det får selveste familien Nerdrum til å fremstå som den reneste A4-flokken til sammenligning.
Selv syntes jo jeg sånn glad-galskap er artig.
Og glad-galskap er vel et gjennomgående god betegnelse på hele denne prinsessefamilien. For om Dureks shamanisme er aldri så hjemmehørende langt ute i ‘la-la-lamd’, og prinsessens englegreie følger hakk i hel, så er disse folka iallefall IKKE kjedelig!!
Tidligere denne uken ble altså Charlie Kirk, mannen som i full offentlighet mente at de årlige drapene var verdt det å kunne bevare den tryggheten han mente the 2nd amendment gav, selv offer for den våpenloven han var en edsvoren tilhenger av. Og som om ikke det var mer enn nok, kunne ikke timingen for dette drapet falt heldigere ut for verken president Donald J. Trump personlig eller det å få dysset ned en skoleskyting til det maksimale..
Først og fremst må det gjøres klinkende klart at politisk motivert vold- for ikke snakke om drap er fullstendig uakseptabelt, uansett hvem det dreier seg om og hvor avskyelig det de står for måtte være i omverdenens øyne. Å ha ytringsfrihet, innebærer at selv de hvis ståsted er det mest avskyelige ifølge den gjengse oppfaning, må tillates uttrykt i offentligheten.
Og Charlie Kirk føyde seg vitterlig inn blandt de mest ytterliggående representanter for menneskelig ondskap hvor vi finner folk som Hitler, Himler & resten av naziregimet, Napoleon, Stalin, Kim-familien i Nord-Korea, Taliban, etc. Ikke sånn å forstå at han utførte denne ondskapen rent fysisk, men det skyldes etter alle solemerker ikke annet enn at omstendighetene ikke tillot det. For når en, i fullt alvor, går ut og taler til fordel for gjeninnføring av offentlige henrettelser, hvor han på toppen av det hele så for seg det hele sponset av merker som Coca Cola, så har en vitterlig lagt listen. Og ellers kan jo f.eks nevnes at han var klinkende klar på at dersom hans 12 år gamle datter var blitt gravid som følge av voldtekt, ville det ikke vært snakk om abort der i gården selv om det sto om livet. – Så mye for ‘pro life’, m.a.o.
Som nevnt innledningsvis, var altså dette her en edsvoren tilhenger av å bevare ‘the 2nd amendment’, hvilket vil si bestemmelsen som gir USAs borgere tilnærmet fritt leide til å skaffe seg våpen. Men den godeste mr.Kirk skal i det minste ha cred for ærligheten i hht at han gav flatt faen i de nærmest talløse liv som årlig går tapt som følge av denne friheten i form av følgende uttalelse:
«I think it’s worth it to have a cost, unfortunately, of some gun deaths each year so that we can have the 2nd amendment to protect our other God-given rights.»
Selv om jeg aldri har ansett meg selv for å inneha nevneverdig med skills innen tankelesing, kan jeg allikevel ikke si annet enn at jeg er rimelig sikker på at Charlie Kirk aldri så for seg den minste lille mulighet for at en priviligert, hvit, såkalt kristen-konservativ mann som han selv kunne bli en av de drepte han mente det bare var å gi faen i.. I denne konteksten, kommer en jo ei heller utenom paradokset i denne edsvorne abortmotstanden under flagget ‘pro life’, da dette livet han hevdet å være en slik forkjemper for tydeligvis var begrenset til den tiden det enda ikke var født. For så snart ungene er født, kommer ikke verdien av livene deres ikke engang i nærheten av den verdien retten til å inneha allverdens skytevåpen, no questions asked, for Kirk, Trump og resten av MAGA -bevegelsen.
Og når vi først er inne på dette med skoleskytinger og generell amerikansk ‘gun violence’, så kunne jo ikke engang Satan selv ha orkistrert sin egen død mer i tråd med det livet som var levd enn slik det skulle forløpe seg med Charlie Kirk: For ikke bare har vi ironien i at mannen som var MAGA-bevegelsens talsperson for bagatelliseringen av liv tapt som følge av de talløse skoleskytingene ble skutt da han talte på et universitet. Hans død sørget også for å stille skoleskytingen som, da jeg sist sjekket, hadde kostet tre barns liv, fullstendig i skyggen. Følgelig sørget altså hans endelikt for å unngå at skoleskytingen fikk den oppmerksomheten fortjente, og derav at motstanderne av en av MAGAs hjertesaker fikk ytterligere ‘vann på møllen’..
Dermed har vi kommet frem til det punktet på programmet som omhandler det som umiddelbart slo meg da jeg fikk nyheten om Kirks død: Timingen for dette her kunne ikke vært mer ideell for MAGA-bevegelsens vandrende katastrofe av en president; Donald J. Trump.
President Donald Trump og Jeffrey Epstein var bestekompiser. Her sees de to sammen med hhv Melania Trump og ‘casa Epsteins’ ubestridte dronning, den nå trafficing-dømte Gislaine Maxwell. (foto: Davidiv studiores / Getty images)
At han brått kunne stå frem som den sørgende pårørende av et politisk drap, med all den sympati som dette (vanligvis) medfører i det ofrene for hans edsvorne BFF gjennom 90 og 2000 -tallet, Jeffrey Epstein, akkurat hadde rukket å gå ut med at de selv ville offentliggjøre listen over mannens nettverk av høytstående seksualforbrytere og pedofile som følge av at Trump for enhver pris vil unngå at Epsteins egen offentliggjøres, vekket min umiddelbare mistanke: Med tanke på hvordan Trump til fulle har vist hvordan han gir flatt faen i hvem- og hvor mange liv som må ofres for å kunne redde seg selv, må je ærlig innrømme det ikke ville forbauset meg så mye som en smule dersom det skulle komme frem at Trump hadde orkistrert hele driten. Når sant skal sies, var dette drapet så til de grader perfekt timet m.h.t å få vendt oppmerksomheten bort fra det møkkalasset som var i ferd med å treffe presidenten i fleisen med en styrke som potensielt kan få ham kastet ut av det hvite hus, at jeg bare ikke evner å svelge at det KAN være tilfeldig, sånn helt uten videre. All erfaring jeg har gjort i løpet av min tid på planeten tilsier nemlig at det er en grense for hvilke tilfeldigheter som faktisk ER tilfeldig, og drapet på Charlie Kirk i det eksakt samme momanget som the Epstein-files er i ferd med å jevne ham og hans presidentskap med jorden, er intet mindre enn yppersterepresentanten for slike tilfeldigheter. Følgelig, vil det faktisk overraske meg langt mer om det skulle bli ugjenkallelig bevist at verken Trump selv- eller noen av hans ihugede MAGA-tilhengere ikke har hatt en finger med i dette spillet enn jeg blir dersom det motsatte blir bevist. Men siden det så langt jeg har kunnet se ikke er en kjeft som har våget seg frempå med så mye som et spørsmål i den retningen, holder jeg vel ikke akkurat pusten i påvente av at FBI (eller hvem nå det er som er ansvarlig for etterforskningen i slike saker ‘over there’) vil gjøre det som må til for å komme til bunns i anliggendet.
Fra mitt ståsted, er faktisk det mest påfallende- og ikke minst skremmende som har fremkommet i kjølvannet av dette drapet, er antallet norske/skandinaviske støttespillere av den amerikanske idiotbevegelsen vi kjenner som MAGA som har blitt bragt til overflaten. At det finnes representanter for yttergrensene på både høyre og venstresiden her til lands var jeg selvsagt fullt klar over, men at det også popper opp representanter for den amerikanske ignoransen her til lands, må jeg ærlig innrømme satt meg litt ut et øyeblikk. Men vel vitende om at religion er religion, og dermed roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått gjennom de siste årtusner, så ble det nå bare med det lille øyeblikket før jeg gjenvant fornuften. Kristenkonservativ eller muslimsk fundamentalist er og blir poteto-potata når alt kommer til alt. Derav har vi m.a.o nok en situasjon som taler sitt tydelige språk i hht hvordan vi kan unngå å bli hentet inn av den amerikanske idiotutviklingen her til lands; Få religion til helvete ut av den norske offentligheten, liksom det må bli slutt på å la dette være et allment akseptert virkelighetsbilde. Religioner er skapt for- og av mektige menn med behov for det ultimate verktøy i hht å kunne kontrolere massene som puppet-dukker, og that’s it.
‘The pels’ angels’ er vidt forskjellige i lynne, hvilket selvsagt gir seg til kjenne i hht hvor lett de lar seg irritere, liksom hva- og/eller hvem de irriterer seg over..
Dolly, aka frk.Fres, må vel sies å ha en generelt begrenset terskel i hht hva som kan tolereres av firbeint fjas, men hun har også en riktig så kjærlig side som utvises til samtlige med unntak av hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert.
..- Og det hjelper nok neppe på denne svært så begrensede ‘Knerte-tolleransen’ at det eneste som kan få frem så mye som en antydning til irritasjon fra hans side, er båndet til hans BFF og edsvorne partner in pranks, Jack Russel-terrieren Leah.
For Leahs del er det to ting som har det med å få henne til å gå fullstendig fra forstanden:
1) Å få ut ting fra sånt som ‘godteriballen’, stjålne pakker med hundegodis og, som demonstrert her, den forbannede ‘tute-saken’ som gjemmer seg inn i ‘Gakka’, av hvilken Gakka X nå har rukket å føye seg inn i rekken som har nådd sine endelikt som følge av utvist behandling.
2) Å bli utsatt for eldstemann- og ‘mafiaboss’ Ruskens firbeinte versjon av den famøse søskentergeteknikken ‘luften er for alle’. I tobeint utgave forløper jo denne seg ved at det veives rundt offeret mens man gjentar nevnte setning som et mantra. I katteform, foregår den så ved at den tergende legger seg på rygg og spreller med beina forran sitt offer.
Hva Rusken angår, kommer det helt an på dagsformen hvor lett han lar seg irritere- og ikke minst hva han lar seg irritere over. Er han i det grumpy hjørnet, faller sånt som det å få dette hersens kameraet opp i ansiktet skjelden i god jord, for å si det sånn. – Og er han først i det hjørnet, skal det også særs lite til fra de andres side før det vanker et velrettet potespark i de lodne bakender.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi Leahs ikke-eksisterende respekt for de langhåredes haler og kinnpels.. Selv om hun vet så indelig vel konsekvensen av å tøye strikken for langt hos spesielt Tufsa, rekker hun knapt å nå frem til ‘mutter’n for å få sladret etter å ha fått en rett venstrepote over nesen før hun beiner tilbake i den hensikt å få tatt nok et nyp i denne altoppslukende kinnpelsen..
Da har jeg atter en gang utført min borgerlige plikt ved å ta turen til angitt stemmelokale for så å få den valgte stemmeseddel registrert før jeg egenhendig sendte den inn gjennom postkasseåpningen i den boksen som refereres til som stemmeurnen. Atter en gang har jeg travet ens ærend til det angitte lokalet for å utøve demokratiet i praksis uten at det i det hele tatt streifet meg som en mulighet at denne stemmegivingen kunne innebære den minste risiko for verken liv eller helse. Som alle de andre valgene som er blitt avholdt siden jeg ble stemmeberettiget som 18 åring, var det utelukkende vennlighet, smil og imøtekommenhet å se, både hos stab og medborgere på stedet. Det var da det slo meg; Dette er faktisk ingen selvfølge i det hele tatt!..
Verdien av dette slo ned i meg som et lynnedslag i det jeg entret lokalet med den følge at dette faktisk ble utslagsgivende for hvilken stemmeseddel jeg endte med å ta med meg ut av avlukket under stortingsvalget 2025..
Jeg dro faktisk hjemmenfra med alle intensjoner om å stemme blankt, da de partiene jeg er enig med i klart flest saker, også er de partiene som står for de absolutte ‘deal-breaker’ne for mitt vedkommende. Men i det denne erkjennelsen av at den 100% tryggheten vi norske velgere har til fritt å kunne foreta våre valg som jeg i all min tid har tatt for å være den mest selvsagte ting i verden, faktisk er alt annet enn en selvfølge om en ser på verden i sin helhet slo ned ‘like a ton of bricks’, så kom jo denne selvsagt sammen med et tilsvarende ønske om å gjøre mitt for at vi også i fremtidens Norge vil kunne ta slike stemmeavgivninger som en selvfølge.
Fortrinnet med å være teoretisk- fremfor praktisk anlagt har jo, i bunn og grunn vist seg å være begrenset til skoleårene, men nå skulle det brått vise seg ubetalelig. Toppetasjen tok, i denne halvpaniske velgers plutselige åpenbaring, form av en ren, skjær scanner som raste igjennom alle de partiprogram jeg har lest, huket av med blått for enig og rødt for uenig, for så å forkaste igjennom de siste halvannen til to månedene for å rekke å spa frem partiet som jeg anså best skikket til å kunne ivareta et fritt og demokratisk Norge i løpet av den tiden det ville ta å gå fra inngangen til anvist avlukke.
Da jeg så fulgte de anviste piler ut av lokalet etter å ha funnet min fanesak i grevens tid, var det med en enda sterkere følelse av denne nasjonalromantiske erbødigheten som hører valgdagen til enn tidligere.
At jeg har foretatt mitt valg ut i fra mine verdier og prinsipper er nå en ting. Hva som faktisk er av reell betydning er at så mange som mulig av oss har foretatt tilsvarende subjektive valg basert på hvilke verdier som veier tyngst for den respektive velgeren i det valgseddelen slippes ned i boksen etter å ha fått sitt stempel. Det er DETTE som er demokratiet i praksis, med den følge at det å delta ved valg er en absolutt forutsetning for at denne styreformen lar seg gjennomføre. På bakgrunn av dette, er det lite som provoserer meg mer enn disse som avstår fra å delta med begrunnelser som at ‘deres stemme ikke gjør noe fra eller til uansett’, eller at de ikke holder med noen av partiene, for ikke snakke om den med ‘at det går til helvete uansett’.
– Dette til tross for at de, paradoksalt nok, faktisk har rett, for den innstillingen innebærer en 100% garanti for at det faktisk VIL gå til helvete! Har man ikke klart å finne frem til et parti en anser verdig ens stemme, neivel, så stemmer man blankt. Og dersom du lever i den villfarelse at en blank stemme er synonymt med ingen stemme, så kunne du ikke vært mer på ‘bærtur’. Det er nemlig ingen stemmealternativ som krever så få som den blanke i hht å kreve en generell endring i den rådende politiske policyen landet styres etter.
Om noen få timer får vi altså vite hva som blir utkommet i det vårt folk nå har talt, og med det vil jeg ønske samtlige valgdeltagere lykke til.
Selv om temperaturen fremdeles er høyst behagelig her på østlandet, er sommeren 2025 ugjenkallelig over. Og selv om høsten har aldri så mye flott å by på, er det allikevel litt trist og vemodig i det august glir over i september..
