Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Om du ikke kan fatte og begripe hva det er du ser på dette bildet, så er det fullt forståelig. Greia er bare at settingen er så nydelig at det bare måtte legges ut uansett..
Det du ser, er nemlig Leah som har lagt sin elsk på å bruke langhårskattenes pels som snutevarmer! Her har hun altså boret snute og ansikt så til de grader inn i pelsen til Pepsi at det kun er et øre som stikker frem øverst i bildet.
For Rusken sin del, blir den varme pusten litt i overkant etterhvert, og en ikke-eksisterende respekt for Tufsas kinnpels over tid har gjort henne en anelse knepen mht å la Leah få ‘bruke’ pelsen hennes etter eget forgodtbefinnende. Men Pepsi elsker å få varm luft pustet inn i pelsen, så de to kan bli liggende slik i evigheter. .
Verdens befolkning har, som kjent, forlengst passert 8 milliarder, og øker hvert eneste forbannede sekund hver eneste av årets 365 dager. Siden vi kun har jordens ressurser å ta av, sier det seg selv at denne økningen må stanses på ett eller annet vis innen kort tid, da vi er farlig nærme maksgrensen for det antall planeten jorden er i stand til å huse.
Problemet er bare at det ikke finnes en eneste måte å løse dette på som ikke strider mot absolutt alt det vi anser for menneskelig! Kort og brutalt koker det nemlig ned til at noen må ofres for både egen- og en serie andre arters overlevelse..
Vissheten om at vi nærmer oss faretruende maksgrensen for det antallet mennesker planeten er i stand til å huse lurer bak i underbevisstheten som et obskurt paradoks til denne ubetalelige verdien vi tilkjennegir et menneskeliv. – Iallefall utad.
Likeså paradoksalt er det at det avsettes enorme ressurser til hhv forskning på- og behandling av fertilitetsproblemer samtidig som vi både har overbefolkningsspøkelset som rykker stadig nærmere hver eneste dag, og det faktum at verden som sådan er fylt til randen av foreldreløse barn. Den enkeltes “behov” for egne barn gis altså høyere prioritet enn begge disse to graverende problemene, forstå det den som kan.
Altså: Befolkningsveksten MÅ stanses. Det finnes overhodet ingen vei utenom dette problemet, og vi er, som sagt, faretruende nær grensen for hvor hvor lenge vi kan fortsette å skjyve det forran oss, og beholde tabuet som ligger over de valgmuligheter som foreligger iht å få dette gjort. Valgmuligheter som alle går stikkl i strid med absolutt alt av etikk, moral, og i det hele tatt det vi ynder å definere som selve kjernen i det å være et menneske.
Av eksempler kan nevnes:
– Å nedprioritere medisinsk behandling til de som har passert en viss alder for med det å øke dødeligheten ved å forkorte levealderen.
– Tvangssterilisering.
– Sørge for massiv økonomisk og øvrig support ved første barnefødsel, for så å avskrekke/umuliggjøre flere barnefødsler ved at all støtte frafaller om de velger å få barn nummer to (osv).
– Lure i folk sykdomsfremkallende stoffer i mat, luften, vaksiner eller vannet for med det å luke ut en god ‘chunk’.
– Osv, osv.
Det skorter m.a.o ikke på metoder å få gjennomført et sådan kutt i befolkningen på, samtidig som det ikke finnes ikke et eneste ett som ikke er fullstendig forkastelig.
Som om det ikke dette valget mellom pest og kolera på steroider var mer enn galt nok, så kan jeg vel ikke si annet enn at helvetet tas til et helt nytt nivå med spørsmålet om HVEM som eventuelt skal foreta denne avgjørelsen, -som altså innebærer hvem som skal få leve og hvem som må ofres.
Slik jeg ser det, har vi allerede passert maksgrensen for hva verden er i stand til å huse av menneskelige individer.
(illustrasjon: weforum.com)
Ugjevnheten i fordelingen av ressurser dekker selvsagt opp for en del av den nød og lidelse som råder over store deler av verden. Samtidig er dette en forbannet ‘enkel’ hvilepute, da det uansett koker ned til at for mange munner å mette innenfor et område utarmer den i utgangspunktet dyrkbare jorden og/eller reduserer antallet byttedyr der jakt står for en del av forsyningen, for så at det tas av skogsområdene for nye jordbruksområder, hvilket igjen fører til en ytterligere reduksjon av jaktmuligheter, etc, etc. Husdyrdrift er innkludert i denne sirkelen fra helvete, da de er avhengig av å ha beitemarker. Og liksom 1+1=2 blir sluttsummen av utarmet jordsmonn + nedhugget skog ørken.
Ørkenområder er som kjent i overmåte nedbørsfattig, og dermed er også vannmangelen et faktum.
Allerede har talløse av denne typen akopalyptiske scenarioer allerede inntruffet, liksom de vil fortsette å ramme befolkninger i fremtiden.
Om ikke befolkningsøkningen stanses, vil denne typen kriser imidlertid innta globale proposjoner. Om vi ikke sørger for å balansere ut populasjonen selv, vil altså naturen uansett sørge for at så skjer fyllest.
Men om den menneskelige lidelsen som følger dette her er ufatterlig, er det like forbannet en kjensgjerning at mennesket faktisk ikke har eierskap på denne planeten, selv om vi oppfører oss som om så skulle være. En økende befolkning krever stadig mer plass. – Plass som blir frarøvet jordens øvrige arter. Arter hvis liv vi har erklært å være av lavere verdi enn våre egne, gjerne pakket pent inn som de menneskeskapte guders vilje..
Fra et globalt perspektiv, vil jeg gå så langt som til å hevde at verden som sådan ville være klart best tjent med at mennesket, slik det opptrer per d.d, forsvant.
De aller siste som bør få avgjøre hvordan vi skal gripe an overbefolkningsproblematikken, er m.a.o de som sannsynligvis vil styre denne skuten. Vi snakker m.a.o om verdenslederne og de skjulte makthaverne som styrer verden i dag.
Videre er jeg også klokkeklar på at de som faktisk er født har fortrinnsrett i forhold til de som enda ikke er født. Når vi også mest sannsynlig blir nødt til å prioritere liv og derav tar steget inn i det som pr. i dag ansees for uetisk, er i allefall de som ikke er i stand til å klare seg på egen hånd de som må gå først.. – Hvilket tar oss frem til kjernen av hva som fra mitt ståsted står igjen som den eneste løsningen som faktisk til en viss grad kan forsvares; At avgjørelsen i hht hvem som skal få leve og hvem som skal få dø i denne utgjevningen av populasjonen rett og slett overlates til naturen, slik det er ment å skulle være; Nemlig at vi tar det hele back to the basics ved ‘survival of the fittest’. – Og for en art som, satt opp i mot artsmangfoldet forøvrig, ikke eier atletiske evner what so ever, så blir ‘the fittest’ i vårt tilfelle de med det sterkeste hodet; De smarteste, de som foretar de rette valgene som sikrer de et liv der deres underlegne ofres på naturens eget kyniske alter.
Med dette avstedkommer dessuten den ubetalelige bonusen i form av at Donald Trump vil være ute av denne verden før en rekker å få sagt MAGA!
Kun fem dager igjen, så kan vi glede oss over 11 novemberfrie måneder! November er vitterlig ikke min måned, da den er en eneste lang, mørk og grå gjørme. Bare litt rim på bakken gjør faktisk de reneste underverk, så jeg gleder meg stort over at vi den siste uken har fått kjenne på de første hintene av vinteren som er i anmarsj.
Den amerikanske maren av en president er, som jeg vil tro de flerte er kjent med, atter igjen i full sving med å få fred i Ukraina. I utgangspunktet lyder slikt selvsagt som den reneste englesang, men når det er Donald J. Trump det er snakk om, blir selv det å kunne glede seg over en fredsavtale temmelig vrient når utkastet i bunn og grunn består av å tekkes Vladimir Putin.
Utkastet til fredsavtalen Donald Trump vil ha Ukrainas president Valodymyr Zelenskyy til å signere, favoriserer Russland i en så stor grad at Ukrainerne ikke sitter igjen med så mye mer enn om de skulle ha tapt krigen. [foto: Reuters]
Etter noen punkter som stadfester noen grunnleggende prinsipper, som f.eks at Ukraina skal anerkjennes som en selvstendig nasjon og den slags, kjøres det på med punkter som går på alt fra at Ukraina holder seg utenfor NATO til betydelige kutt i forsvaret til at de må gi fra seg en rekke av de landområder det kriges om. Så langt jeg evner å forstå disse punktene, vil ikke ukrainerne sitte igjen med så mye mer enn om de hadde tapt krigen.
Og med det, får vi et interessant spørsmål: Hva ligger egentlig i begrepet fred? Er det at partene slutter å krige tilstrekkelig for å kunne erklære freden for gjenoppstått?
Altså.. Er det fred i det respektive området dersom krigshandlingene opphører som følge at krigen er tapt??
For å ta spørsmålet til en direkte relaterbar setting; Ville det vært fred dersom den 2.verdenskrig opphørte som følge av at nazistene vant krigen?
I de fleste tilfellerer jeg faktisk tilbøyelig til å svare ‘nei’ på det spørsmålet. For oss nordmenn tror jeg vel ikke vi hadde lidd noe nevneverdig dersom tyskerne hadde gått seirende ut for 80 år siden. Vi ble jo tross alt dratt inn i dette her med begrunnelsen at vi ‘skulle reddes fra britisk innflydelse’.
Ja, det lyder nok for mange rimelig absurd når en ser isolert på det. Men om en istedet forestiller seg et scenario hvor vi ble innvadert av en muslimsk fundamentalistisk okupasjonsmakt der en seier i krigen innebar komplett sharia og religiøst undertrykkende helvete, så begynner nok de fleste å få en anelse om hvor jeg vil hen. Dersom en i tillegg føyer til at vi ble ansett for å være annenrangs mennesker grunnet etnisiteten, ville vi rett og slett endt opp i det reneste helvete.
Så selv om krigshandlingene opphørte i dette scenarioet; Vil det da være fred i det respektive området??
Nå er det ikke slike tilstander en frykter ukrainerne vil ende opp med dersom de går med på en fredsavtale med Russerne som går i klart favør av sistnevnte, men ikke desto mindre..
De vil måtte gi opp en betydelig del av det de har kjempet i årevis for å forsvare. På den andre siden, har vi så godet med at folket slipper å leve i et krigshelvete. Samtidig kan det så tenkes de vil ende opp med følelsen av at alt de har ofret og lidd seg igjennom nærmest vil være forgjeves om de ender med å gi for mye..
For en utenforstående er dette klin umulige spørsmål. Samtidig mener jeg det er viktig å ha de i tankene, for ikke snakke om å reflektere over de ved å sette seg selv i tilsvarende situasjoner for med det å få en utvidet perspektiv på ting.
Hva har den internasjonale toppdiplomaten Terje Rød Larsen, leder av Nobellkomiteen, Thorbjørn Jagland og USAs vandrende katastrofe av en president, Donald J. Trump til felles?
Svar: De har alle vært nære venner av den mildt sagt famøse sexualforbryteren med klare ‘pedotendenser’, Jeffrey Epstein..
Hvorfor er ikke disse da under nitid granskning- og fratatt sine prominente verv og fjernet fra sine toppstillinger??
Her ser vi den norske toppdiplomaten, Terje Rød Larsen (ringet inn) sammen med den human traffickingdømte forretningsmannen Jeffrey Epstein (i front) og skuespiller og produsent Woodey Allen (i midten), hvis karakter ble åpenbar da han giftet seg med sin egen adoptivdatter. (foto: Elder Ordonez / Splash News)
Terje Rød Larsen:
Internasjonal toppdiplomat og planleggingsminister under Jaglandregjeringen (1996-99). Dette er faktisk mannen bak den såkalte Oslo-avtalen (1993), hvilket vel er det desidert nærmeste en har kommet noen varig fred mellom Israel og Palestina siden den israelske stat ble opprettet. Så til de grader langt på vei kom de gjennom denne avtalen at Israels statsminister, Yitzhak Rabin og utenriksminister Simon Perez delte Nobels fredspris detteåret sammen med Palestinas president, Yasir Arafat.
Kort fortalt, skytes Rød Larsens stjerne kjepprett opp på den internasjonale stjernehimmelen med denne avtalen. Han tiltrer så stillingen som FNs visegeneralsekretær for Midt-østen fra 1999 til 2004, for så at han i 2005 innsettes som leder for the International Peace Institute (IPI) i New-York.
Videre, hedres han med å innlemmes i Æreslegionen av Jaques Chirac personlig i 2008, for så å bli utnevnt til Kommandør av Æreslegionen i 2017.
Det er m.a.o ikke måte på til hedersmann vi har med å gjøre. – Bare så innmari synd det etter alle solemerker kun er på papiret..
Faktisk ble Terje Rød Larsens omgang med den famøse forretningsmannen Jeffrey Epstein avslørt så langt tilbake som til 2023. – Altså da de første navnene med tilhørighet i Epsteins omgangskrets ble gjort kjent for offentligheten. I følge avisen Wall Street Journal skal den norske toppdiplomaten ha frekventert ‘casa Epstein’ så til de grader hyppig i perioden 2013 til 2017 at staben sørget for alltid å ha agurker tilgjengelig grunnet nordmannens smått sære preferanser for sin Gin-Tonic. Rød Larsen rapporteres også å ha vært til stede da Epstein planla at Woody Allen skulle undervise de i filmredigering.
Terje Rød Larsen beholder lederstillingen i IPI frem til 2020, hvor han faktisk må gå av i regelrett vanære etter at Dagens Næringsliv kunne avsløre at han hadde undertegnet et lån av Jeffrey Epstein pålydende 130.000 dollar (drøye 1,3 mill. kr.) i tillegg til å ha akseptert donasjoner fra samme utyske på til sammen 650.000 dollar (drøye 6.5 mill. kr.) til ideell virksomhet. IPI påstår å ha vært uvitende om begge deler, men det er det tydeligvis ingen som ‘kjøper’, da det glatt stås fast at det utviklet seg et langt tettere forhold mellom Epstein, Rød Larsen og IPI enn først antatt. Og på toppen av denne smørja, kommer også vårt eget UD feiende inn fra venstre ved at de skal ha overrakt den godeste Rød Larsen med den nette sum av kr.130.000.000,-.
Thorbjørn Jagland:
Også Jagland kan skilte med noen temmelig imponerende fjær i hatten på karriærefronten; Før han tiltrådte sin nåværende stilling som leder av Nobellkomiteen, har han vært Norges statsminister og Generalsekretær i Europarådet.
Den godeste herr Jaglands stjerne farer så kjepprett til helvete ved at han faktisk klarer å kuppe de Amerikanske nyhetsoverskriftene fra både Donald Trump og den tidligere britiske prinsen ved navn Andrew!
Dette er grunnet i en riktig så kammeratslig chatting via e-post. Videre antas Jagland å ha blitt innkludert i dette horrible selskap via hans og Epsteins felles venn, Terje Rød Larsen. Epstein skal bla.a ha spurt Jagland om å sette ham i kontakt med Russlands president Vladimir Putin (via utenriksminister Lavrov), hvilket Jagland uten omsvøp svarer han skal få ordnet asap.
For de som ikke kjenner hele historien, ble Jeffrey Epstein først pågrepet i 2006, for så å bli dømt for sex-kjøp av mindreårige to år senere. Takket være kobbelet av særdeles mektige venner og forbindelser, slippetr han imidlertid så billig unna denne straffedommen at det er regelrett absurd.
Hvordan i heiteste kan det så ha seg at selveste Thorbjørn Jagland chatter i vei med en straffedømt sexforbryter og finansmann med et særs shady renomé, hvor alt fra møter med Erdogan til Lavrov bringes på bane?
I USA har det jo i lengre tid blitt forsøkt å finne ut av hva i granskauen det kan være Putin har på Trump, -. for ikke snakke om hvorvidt vår egen Thorbjørn Jagland kan sitte på svaret!!
I det denne forbindelsen kom for en dag, blir det jo også Trumps klokketro på egen mulighet til å ta hjem årets fredspris! Nå fikk han riktignok ikke den prisen, men faen skal vite at det like gjerne kunne stått hans navn på den diplomen, da den går til lederen av opprørsstyrken i Venezuela, Maria Corina Machado, -hvilket er den organisasjonen Trump nå er villig til å gå i krigen for å få overtatt makten i landet.
Thorbjørn Jagland (foto: Grøtt Vidar Wivestad)
Min umiddelbare lettelse over at Trump ikke ble utnevnt som vinner av Nobels fredspris 2025 erstattes nærmest umiddelbart av en blanding av harme og undring i det jeg innser at beslutningen faktisk var en inndirekte heder av utysket over ‘dammen’. Når så jeg får gravd litt i kretsen rundt Jeffrey Epstein, begynner jo bitene å falle på plass i dette puslespillet, for å si det sånn!
Med dette på det rene, sitter vi altså igjen med det ultimate spørsmålet om hvordan i heiteste det kan ha seg at ikke både Terje Rød Larsen og Thorbjørn Jagland ikke er underlagt all verdens gransking- og til og med har fått bli værende i sine særdeles høytstående verv og stillinger! De pleide begge nær kontakt med Epstein i tiden mellom han ble pågrepet første gang i 2006 til han røk inn for godt i 2019 (hvorpå han dør som følge av et angivelig selvmord kort tid etter arrestasjonen). I denne perioden var det nemlig ikke bare å vite om den første dommen. Da var det nemlig Jeffrey Epsteins sanne jeg, innkludert hans menneskesalg og ufyselige eskapader viden kjent i forretningsverden. Dermed anser jeg det trygt å kunne slå fast at både Rød Larsen og Jagland må ha vært pokka nødt til å være helt på det rene med hva slags menneske de faktisk pleide omgang med. Dessuten er det hevet over all tvil at en ikke kunne frekventere Epsteins residens uten å legge merke til at det føyk en mengde purunge ‘jentunger’ rundt omkring og ut og inn..
Hva faen er det egentlig som foregår her? Og hvorfor later det til at de Norske Epstein-forbindelsene later til å slippe unna det hele uten nevneverdige konsekvenser?? Det skulle jeg jaggu likt å vite!!
Siden det var midt i helgen på denne dag for et år siden, var jeg på jobb store deler av dagen. Derfor ble det som vanlig ikke utgitt noe i bloggs form den 23.11.2024.
Men det ble nå i det minste tatt noen bilder da jeg var ute på lufteur med de to ‘erterisene’ Leah (Kjekstadmarkas Leah) og Knert!
Over halve november er passé, slik at dere blogglesere over det ganske land etter alle solemerker har begynt å få et bilde av hvilke blogger som har utmerket seg i de ulike kategorier i løpet av året.
Som i fjor, vil nommineringsprosessen starte i begynnelsen av Desember, for så at selve avstemmingen tar til i romjulen.
Slik blir altså basen for årets planketter seende ut (med forbehold om enkelte mindre modifikasjoner og justeringer).
• Hva er GRYXEN-awards??
Avhensyn til nye lesere så vel som bloggere, får vi begynne med en kjapp innføring av hva dette her er for noe:
GRYXEN er rett og slett grunnet i at undertegnede for alvor fikk den angivelige bloggerprisen, Vixen, fullstendig opp i halsen i forbindelse med lanseringen av sine nomminerte høsten 2021. Følgelig langer jeg selvsagt ut mot de, i kjent stil. Samtidig er en jo klar over at det ikke dreier seg om liv og død dette her, slik at jeg avslutter det hele med å si noe sånt som at ‘dette var alt fra Gryxen-admin. for denne gang’, -hvis benevnelse skulle vise seg å slå riktig så godt an hos publikum. (Innlegget kan i sin helhet leses her). Det hele kulminerer så i en slags salig miks av adventskalender, parodi og fremsnakk i desember samme år.
Dernest har det gradvis tatt mer og mer form av en reell prisutdeling, hvilket faktisk tegnet seg opp som det endelige målet allerede underveis i den første sesongen. (Du kan se samtlige utgitte GRYXEN-utgivelser i kategorien med samme navn). Årets utgave er tiltenkt å ta det hele et stort steg mot dette målet..
• Hva nytt vil bli innført i forbindelse med årets GRYXEN-awards?
I år er planen å ta steget fra en utdeling i bloggs form til en fysisk event som vil finne sted i slutten av februar/begynnelsen av mars 2026 (dato ikke fastsatt enda). Et forbehold er selvsagt at det meldes om et viss oppmøte, men dette er også det eneste.
Her ser dere et fiktivt utkast som viser hvordan de ferdige plankettene vil se ut.
• Hvordan foregår nommineringen?
I motsetning til tidligere, hvor det ikke har spilt noen rolle hvorvidt en kandidat er innsendt en eller flerfoldige ganger, vil det i år bli de med flest nominasjoner som vil stå igjen som kandidater under selve avstemmingen.
Nomineringslister vil,som nevnt, bli lagt ut i begynnelsen av neste måned, hvorav dere så kan sende inn deres ønskede kandidater for de respektive kategorier i hhv kommentarfelt (hvilket er tenkt å være lukket for innsyn frem til prosessen avsluttes i årets utgave) eller på email til [email protected].
• Hva så med selve avstemmingen?
Nommineringsrunden avgjør som sagt hvilke kandidater som vil kjempe om seieren i de ulike kategoriene. Hver kategori vil bli lagt ut for avstemming enkeltvis, men i motsetning til tidligere, vil vinnerne først annonseres under selve eventen.
Selve stemmegivningen vil så foregå på samme vis som nommineringen.
Her ser dere et fiktivt utkast som viser hvordan de ferdige plankettene vil se ut. (Det er selvsagt ingen kategori for ‘Årets Gry’).
• Hvilke kategorier er det snakk om?
Det er til sammen 12 kategorier:
ÅRETS:..
..- fotoblogger
..- livsstilblogger
..- matblogger
..- meningsytrer
..- DIY/hobbyblogger
..- business
..- mote/skjønnhetsblogger
..- mamma/pappablogger
..- gjennombrudd
..- gledesspreder
..- forbilde
..- æresgryxen
(Med forbehold om endringer ved ev. behov for justeringer iht bloggerlandskapet pr. d.d).
En samling bestående av de fleste av fjorårets GRYXEN-planketter.
Kort oppsummert;
Fuck Vixen, Join GRYXEN!
Sjansen for at Se og hør + store deler av det øvrige presse-Norge dukker opp er riktignok relativt beskjeden (iallefall i denne omgang), men til gjengjeld er du garantert å slippe å applaudere- og i verste fall konversere med individer med IQ på nivå med en gjennomsnitts glassmanet, no toxicity og sist, men så avgjort ikke minst: Langt mer smakfulle priser/planketter!! (Det skal nemlig forsvinnende lite til for å overgå det som gis ut på det nevnte fesjå).
For et par dager siden vedtok EU å pålegge Norge toll for jernreguleringer. Vedtaket er gjort ut i fra de enkelte medlemslands ønske om å beskytte seg selv og sine egne interesser i en verden som har blitt mer ustabilde siste årene.
Fra mitt ståsted er dette fullt forståelig, -hvilket også tilsier at vi både kan- og bør gjøre det samme iht strømmen, oljen og annet livsnødvendig ‘snax’ de får fra oss!..
Som sagt, har jeg den fulle forståelse for både enkeltpersoner, bedrifter og nasjoner som sikrer at egne behov og interesser er dekket før en begynner å gi av de varer og ressurser en er i besittelse av til andre. Jeg har jo argumentert ut i fra denne filosofien ved utallige ulike anliggende, så noe annet ville jo vært direkte paradoksalt.
‘So far so good’, altså. Logikken må selvsagt følges uansett hvor- og av hvem de respektive vedtak foretas, og derav hvorvidt disse strider mot norske interesser: ‘Døren må gå begge veier’. – Så enkelt er det.
Hva som i utgangspunktet fremstår som en temlig endimensjonal vurdering; Altså sikre seg selv og sine interesser først, for så (eventuelt) å kunne bistå andre, får imidlertid en ekstra dimensjon når en sådan vurdering skal foretas iht relasjoner som er tosidig: – Altså at det ikke bare handler om å kunne gi til noen som ikke har noe å gi tilbake, for å uttrykke det litt banalt, men snarere en utveksling der man også får noe tilbake!
Følgelig dreier jo ikke det å ivareta egne interesser seg lenger kun om fordelingen av de ressurser en selv innehar, men også om å bevare tilstrømmingen av det en får tilbake. – Og det er her det strander for meg i dette anliggende..
Altså; Om så Norge er aldri så lite iht folketall- i tillegg til at landet også er forholdsvis lite hva geografisk utstrekning angår, så er kongeriket like forbannet en gigant når det kommer til både formue og livsnødvendige ressurser (fortrinnsvis olje, gass og vannkraft/strøm). Dette er ressurser EUs medlemsland har fått nyte godt av gjennom både EØS-avtalen- og avtaler inngått med de enkelte nasjoner. Eksempelvis, har vi påtatt oss, – eller rettere sagt, våre styresmakter har påtatt seg- og derav oss å eksportere enorme energimengder til Tyskland. Den respektive eksportavtalen er så blitt fulgt så til de grader til punkt og prikke at vi selv knapt kunne ta oss råd til å slå på nattbordslampen da den respektive energiproduksjonen brått ble kraftig redusert grunnet en lang periode med svært så begrensede nedbørsmengder. (Som seg hør og bør her altså; Styresmaktene ‘driter seg ut’ ved å inngå ugjennomtenkte avtaler bak folkets rygg, for så at folket sitter igjen med regningen når det viser seg at det er lovt bort mer enn vi i utgangspunktet kan avse).
Ikke desto mindre kan jeg ikke skjønne annet enn at den eneste logiske reaksjonen på EUs vedtak om å innføre toll på Norske jernlegeringer, hvilket vil få følger for norske bedrifter- og derav sette norske arbeidsplasser i fare at vi slår tilbake med samme mynt. – I praksis, vil det da si å øke prisene tilsvarende på den strømmen, oljen og ‘whatever’ importvarer de er klin avhengig av. Et annet alternativ er å svare med eksakt samme mynt iht å innføre tilsvarende tollsatser på varer vi importerer fra EU. For alt jeg vet, kunne vi vel også velge å trekke det vi er anslått å tape på deres beslutning i fra den pengesummen vi forer den Europeiske unionen med som følge av EØS -avtalen. Det vi betaler for her, er jo en sikring av egne interesser gjennom samarbeid med de øvrige stater på kontinentet. Når så de foretar vedtak som bryter med hva jeg vil påstå er selve fundamentet for denne avtalen, så er jo det synonymt med at vi ikke får hva vi betaler for; Ergo reduseres betalingssummen tilsvarende det vi ikke lenger får ut av avtalen.
Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v) og finansminister Jens Stoltenberg. (foto: Ismael Burak Akkan / NRK)
For all del.. Jeg har overhodet ingen ekspertise innenfor internasjonale avtaleinngåelser generelt og innen EU og EØS spesielt, men det er da vitterlig heller ikke nødvendig i dette tilfellet. Det hele koker jo ned til den grunnleggende barnelærdommen som går på dette med å gi- og ta. – At en rett og slett må gi for å kunne få.
Ergo er det ikke de ovenfor nevnte eksempler som er poenget her, men snarere å få frem at Norge sitter på ressurser som gjør oss *ehh..* – burde gjøre oss meget sterkeved forhandlingsbordet. Så hvordan vår godeste statsminister og verdenskjente finansminister klarte å ‘fucke’ opp dette her, er rett og slett hinsides min fatteevne. Greit nok at jeg ikke med sikkerhet kan si noe konkret om hvilke mottiltak de skulle slått i bordet med, har jeg i det minste såpass innsikt iht hvilke ressurser Norge er i besittelse av til å vite de har hatt mottiltak å kunne slå i bordet med!
Greit nok; Land som den nevnte storimportøren av energi,altså Tyskland, Sverige og andre som er svært avhengig av våre eksportvarer hadde næringsvett nok til å stemme imot. Ikke desto mindre, vil jeg si det er all grunn til å tro de ville motsatt seg den respektive avgjørelsen dersom Jonas og Jens hadde satt hardt mot hardt, slik de, i mine øyne, burde ha gjort; ‘Vi øker importprisene på strøm, olje, og ‘whatever’, -eller ‘vi øker tollsatsene på dette og hint av det som importeres fra dere tilsvarende den tollen dere måtte finne på å innføre på disse jernlegeringene’.
Kongeriket er rikt som faen. AS Norge formelig flommer over av penger, og penger er makt. Det er i bunn og grunn det en trenger å vite for å bli svar skyldig iht spørsmålet hvorfor i himmelens navn denne makten ikke ble benyttet i det møtet som ble avholdt med EU i forkant av dette tollvedtaket. For hadde den makten som følger Norges rikdom blitt benyttet, så anser jeg sjansen for at vedtaket ville blitt fattet tilsvarende den jeg anser for en snømann å ha i helvete.
Samtidig som det å være ‘pelsbarnsforelder’ har oppsiktsvekkende mange fellestrekk med det jeg har observert hos småbarnsforeldre, hvilket primært går ut på å holde de søte små i live, og sekundært unngå at huset rives ned, er det også de tirader i en ‘pelsbarnfamilie’ som for andre må syntes å være tilhørende et galehus..
Mens en typisk panikksituasjon for en småbarnsforelder er grunnet i slikt som at arvingen brått sees sprintende som en fullsjømann med kjøkkensaksen- eller brødkniven for den saks skyld, i hånden, er jo det ganske så sammenlignbart med den panikken som oppstår i det hundevalpen har fått tak i en lighter e.l.
Pelsbarnsparalellen til det svært så gjenkjenbare utbruddet ‘Ikke dra søsteren din i håret! – Slipp den fletten!!’ som reaksjon på de sammenstøt som oppstår når det finnes to eller fler ‘minimennesker’ i en husstand, har imidlertid en langt merkeligere ordlyd for den uinvidde: ‘Slipp kinnpelsen til Pepsi med en eneste gang!’
Det er når det kommer til sånt som at de samme spilleregler må gjelde begge parter under lek, pelsbarnsversjonen virkelig tar form av et galehus i form av kommandoer tilsvarende ‘Rumpesniffing må gå begge veier, Leah!’
Jeg vil vel også tro det ville reist mangt et sett øyenbryn dersom en småbarnsforelder ble hørt i det h*n avsa irettesettelsen ‘Vi freser hverandre vel ikke opp i ansiktet på den måten sånn uten videre, gjør vi vel, Dolly!?’
Ei kan jeg vel se for meg det ville gått ubemerket hen om en storebrors erting av sine småsøsken hos de tobeinte ble avbrutt med kommandoen ‘Rusken! Slutt med den sprellingen forran Leah!!’
Den aller mest bisarre forskjellen mellom tobeint og firbeint oppdragelse, må dog være når de firbeinte tar mobbeofre (les; mus og andre byttedyr) med hjem, for så at den ansvarsfulle voksne nærmest går i fistel med kommandoen ‘Gi *byttedyret* til Leah (for umiddelbar avli8vning) pronto!!’
Utfordringen med pelsbarn kontra de tobeinte småbarn, er jo først og fremst grunnet i at førstnevntes atletiske kapasitet overgår selv den ypperste menneskelige verdenseliten fra en særdeles ung alder. En to-treåring med saks får en m.a.o fatt i nærmest umiddelbart etter faren er observert, mens kattunger og hundevalper er mennesket fullstendig overlegne kun et par måneder etter fødselen.
At firbeintes fysikk gjør de i stand til å hhv komme til- og å få fatt på ting der en tobeint smårolling ikke har sjanse, tar jo f.eks denne altoverskyggende faren for at de skal dytte noe i munnen som så settes i halsen til et helt nytt nivå hva hundevalper angår. Mens småbarnsforeldre ikke bør gå til større anstrengelser enn å plassere ting 20 cm innenfor bordkanten, eller en snau meter opp i høyden for at all fare skal være avverget, har valpetiden til Leah satt seg på minnet som en tid der man gikk konstant med hjertet i halsen for det neste hun fikk fatt i, klarte å rive ned, e.l. – Enten ved egen hjelp eller godt assistert av en gjeng enda mer atletiske ‘kattesøsken’.
Til tross for at det fremdeles gjenstår en drøy måned til julen ringes inn, er juletiden allerede godt i gang.
Høytiden over alle høytider, som altså har sitt kristne utspring i Jesu’ fødsel.
Og dermed kommer vi atter igjen inn på hvordan denne kristne mytologien frontkolliderer med virkelighetens verden uten at det bibelske virkelighetsbildet blir offisielt avsannet. Hva julens budskap angår, er det nevnte ublide møtet med den vitenskapelig beviste realiteten minst like ublidt som de øvrige sentrale bibelhistorier..
Juleevangeliet, altså historien om Jesu’ fødsel, er gjengitt i Matheus første kapittel- og Lucas’ andre, hvorav det forekommer en serie paradoks (tid, sted, besøkende, m.m) i de to berettelsene. Når det kommer til religion, kommer en imidlertid ingen vei med ‘normal’ bevisførsel; Her må det vitterlig sterkere skyts til enn som så for at realiteten i det hele tatt å ha den minste mulighet til å trenge inn..
Videre burde jo denne jomfrufødselen for lengst satt spikeren i den religiøse kisten dersom mennesket i det hele tatt var i nærheten av å være den overlegne intelligensen som selvbildet tilsier. Når det beviselig ikke er så, tenkte jeg rett og slett å ta argumentasjonen hit; Til selve fundamentet til den kristne tro; At jesus ble født av en jomfru.
– Jepp.. Her skal vi faktisk gå så langt som til å forutsette at en eggcelle altså har kunnet ta skjeen egen hånd, so to speak, og startet et svangerskap med det ene X -kromosomet den selv var innehaver av..
Problemet er bare at selv om vi går så til de grader langt som til å forutsette at dette faktisk kunne ha forekommet, så kræsjlander juleevangeliet med de faktiske forhold ved at dette i utgangspunktet klin umulige svangerskapet resulterte i et guttebarn..
Til tross for at min ‘ekspertise’ innen biologi begrenser seg til pensum på videregående, så har jeg i det minste fått med meg såpass som at kjønnet på avkommet avgjøres av hvorvidt det kjønnskromosomet den sædcellen som går seirende ut av kappløpet mot egget er et X eller et y -kromosom. Siden eggceller kun avstedkommer med et X -kromosom, avgjøres altså barnets kjønn av hvorvidt det er nok et X-kromosom eller et y -kromosom som legges til dette.
I Marias tilfelle, var det som kjent intet mannlig bidrag til forplantningen som kunne ha lagt det y-kromosomet til den X’en som finnes i den respektive eggcellen som kreves for at det skal kunne utvikles et guttebarn.
Greia er nemlig at ethvert embryo er kvinnelig ‘by default’. Om vi altså argumenterer saken fra det kristenkonservative ståsted at livet starter ved unnfangelsen, starter ethvert individ som avstedkommer fra en kjønnlig formering opp som kvinnlig. Celledelingen er faktisk riktig så godt i gang når det respektive y-kromosomet som avstedkommer ca 50% av sædcellene kicker inn, slik at det blir pøst inn den nødvendige hormonmiksen for at det i stedet utvikler seg til å bli et mannlig avkom.
Faktisk har fosterutviklingen kommet såpass langt når den mannlige hormoninnsprøytningen settes inn at den kvinnelige starten setter varige spor hos mannen i form av at han f.eks har brystvorter, og det arrlignende skillet mellom testiklene. Her har vi forøvrig også forklaringen på at det i særs skjeldne tilfeller forekommer kvinner med kjønnskromosomparet Xy, da den respektive hormoninnsprøytningen som y-kromosomet skal besørge rett og slett har uteblitt i disse tilfellene.
Det jeg vil frem til med dette, er at selv om en legger juleevangeliets jomfrufødsel til grunn, så ramler sannhetsgehalten sammen som et korthus, da dette utelukker tilførselen av det y-kromosomet som muliggjør et mannlig avkom! Så om ikke berettelsen om den respektive jomfrufødselen ikke har falt på steingrunn i seg selv, så ryker den ihvertfall i det guds barn så skulle bli en gutt. Følgelig kan en altså konkludere med at dersom en jomfrufødsel hadde kunnet forekomme, ville det umulig kunne resultere i et guttebarn.
