At apotekene har tømmes for diverse legemidler som følge av coronakrisen, er gammelt nytt. Men at norske borgere ikke lenger har tilgang til et stadig økende antall livsviktige legemidler, hadde jeg ingen anelse om omfanget av før en av mine aller nærmeste fikk beskjed om at den livsviktige medisinen mot hjertesvikt ikke ville være tilgjengelig før i juli. – JULI!!.. – Og det skulle raskt vise seg at hans tilfelle bare er en dråpe i havet av det antallet liv som syntes å kunne ofres for en koronastatistikk som kvalifiserer stjernestatus på den globale arena.. 

 

 

Dette betyr selvsagt ikke at den pågående pandemien ikke skal tas på alvor. Selvsagt skal både menneskelige- og økonomiske ressurser ihverksettes i gedigen skala for å forhindre dødsfall, så vel som for å begrense smitteomfanget! En sykdom som kan ha døden til følge, skal åpenbart tas på det største alvor, det er ikke snakk om noe annet.

Men samtidig er det, som jeg har vært inne på ved flere tidligere anledninger, et stadig økende antakk faktorer rundt denne pandemien og i bekjempelsen av det aktuelle viruset som skurrer. – Og en del av det, skurrer noe veldig, for å si det sånn, hvilket er spesielt skremmende siden en stor del av befolkningen er for skrekklammet til å se ‘elefantene i rommet’, for å si det sånn..

Som nevnt, var det altså først i går jeg til fulle ble klar over det ekstreme omfanget og alvorlighetsgraden av medisinmanglen som har oppstått i kjølvannet av COVID-19. For her har det norske folk praktisk talt mistet all mulig tilgang til en rekke livsnødvendige medikamenter, og antallet eskallerer i en rasende fart. Eksempelvis kan nevnes en rekke hjerte- og blodtrykksrelaterte medikamenter, for ikke å snakke om insulin, og sist, men alt annet enn minst, så settes kreftpasienter på vent! Ellers er det vitterlig et elendig tidspunkt å pådra seg noe ‘snusk’ nedentil, da medikamenter for klamydia og andre kjønnssykdommer er ikke-eksisterende de fleste steder i landet. – Og listen bare fortsetter og fortsetter, og blir lenger og lenger..

 

 

I det døgnet som er gått siden jeg begynte å søke for å kunne lese meg opp på dette, er jeg blitt belemret med en ufyselig følelse av at koronapasienter er gitt å prioriteres fremfor andre pasientgrupper. – Og med tanke på hvordan en tilstadighet får høre om mennesker som nektes livreddende så vel som livsforlengende medisin grunnet at kostnadene for disse er anslått å være for høye, blir jeg rett og slett kvalm av angst.. For i det denne politikken (hvilken må sies å representerer normalen) addes til ligningen, får en opp et fullstendig uforståelig bilde, hvor det brytes med all logikk..

Jeg har nemmelig ikke tall på de gangene jeg har latt meg provosere at at slikt som en million eller to (hvilket er peanuts når det er snakk om pengebingen til AS Norge) blir vedtatt som for dyrt for slikt som noen års forlengelse av et liv, for å hindre utvikling av en invalidiserende sykdom hos pasienter over konfirmasjionsalder, osv. Så når de uten å nøle dedikerer et svimlende antall milliarder(!) til en sykdom som i går kl. 20;00 var oppført med 44 døde med en snittalder på 84 år, tilsier jo dette at en koronasyk persons liv er verdsatt til en uhørvelig høyere sum en slikt som en kronisk kreftpasient sitt!

Nå skal det for guds skyld påpekes at jeg er brennende opptatt av at kroner og øre ikke skal ha noen relevans når det kommer tgil noens liv, hvilket betyr at jeg ikke ønsker at så mye som ei krone kuttes i kampen for å redde coronapasientene. Det jeg imidlertid provoseres av, er hvordan alle disse andre, hvis liv ikke har noen relevans for våre styresmakters mulighet til å skinne på den globale arenaen med en forbilledlig coronastatistikk, ikke er i nærheten av å verdsettes like høyt.  Så hva faen er det egentlig som foregår!? – Uansett hva det måtte være som kan ligge til grunn, er det iallefall ikke noe jeg kan finne meg vi sånn uten videre!

 

APRILSNARR!

Jeg er såvisst urolig over hvordan styresmaktene fritt får gripe inn i våre grunnleggende rettigheter, såvel som over den angivermentaliteten som har vokst frem på rekordtid, hvilket ble bragt på bane i DETTE innlegget. Men det har gudsjelov ikke gått så langt som det fremgår av gårsdagens innlegg, Anmeldt for oppfordring til karantenebrudd. [- Iallefall ikke enda!..] 

 

Jeg har med andre ord ikke blitt anmeldt for å oppfordre til brudd på de gjeldende pålegg som er hjemlet i smittevernsloven, og takke faen for det!!

Samtidig skal det sies at jeg hadde en viss agenda med å konstruere nettopp en slik historie, da jeg så en aldri så liten mulighet til i det minste å kunne få en ørliten pekepinn på; A) Hvor langt denne stadig eskallerende ukulturen ser ut til å ha kommet i mine meningsfellers øyne, og B) Hvorvidt det vil dukke opp noen som ved å lese dette innlegget sammen med innlegget det var myntet på fra dagen før..

Mine medbloggere her på blogg.no, må en stå tidlig opp for å klare å lure, da de tross alt klikket seg inn fra en portal som formlig flommet over av aprilspøker. Men blandt de øvrige leserne derimot, var det flere tilfeller hvor overraskelsesmomentet gjorde at datoen havnet i glemmeboken, for å si det sånn, så det ble da noen opprørte bekymringsmeldinger på sosiale medier. – Og nettopp det, at representanter for den høyst oppegående delen av befolkningen ‘kjøpte’ at vi nå var kommet dithen hvor en anmeldelse på det grunnlaget som oppgis i innlegget blir gitt, for ikke snakke om blir tatt opp til behandling, sier jo virkelig sitt mht hvor alvorlig dette er!
Ikke for det.. Min bittelille eksperimentelle pekepinn blir bekreftet med neonlys, flagg og faner i det jeg klikker inn for å få med meg dagens nyheter, og det viser seg at skuespiller Henriette Stenstrup skjeller ut radio-programleder og tidligere skuespiller Henriette Lien på et svorent nett-trolls usakelige vis etter at sistnevnte ytret seg på tvers av de politisk korrekte ‘corona-rammer’. Jeg mener.. Det var overhodet ikke greit å ty til billige hersketeknikker for å forsøke å latterliggjøre så vel som å kneble ens meningsmotstandere før denne pandemien ankom kongeriket, og det er overhodet ikke greit nå. Selv i disse coronatider, må vi faktisk erkjenne at det finnes de hvis meninger er stikk i strid med våre egne, og at de har like mye rett til å fremme disse som en selv har. Det er ikke dermed sagt at en ikke skal få argumentert i mot, men det kreves faktisk at det argumenteres, på sakelig vis over de relevante faktorer i saken! Og den smørjen Stenstrup lirer av seg, er et reinspikket prakteksempel på hva som faktisk utgjør en reell trussel for vårt folks grunnleggende rettighet; Ytringsfriheten (jeg siterer):

“..- Jeg må si jeg er skuffet over at du bruker din påvirkning med så elendig dømmekraft. Hvis du selv leser kommentarene fra dine egne følgere, så består de av konspirasjonsteorielskere med helt ville henvisninger til tøv og tant..”

Fritt oversatt: Det er kun de som deler mine meninger og synspunkter som utviser den nødvendige dømmekraft for å kunne ansees som et godt forbilde, mens mine meningsmotstandere, derimot, burde bli avskåret alle muligheter for å påvirke andre! – Og den som skal fastsette den allmenne, allment godtatte folkemeningen, da frk.Stenstrup? – Du!?..

Men Henrietter i flertall til tross; Aprilspøken fikk corona-helvetet i det minste ikke fratatt oss gleden av!

 

‘Rett søkelyset mot angiveriet, og angitt du skal bli’.. 

Jeg var fullt forberedt på at gårsdagens innlegg, Corona-Politiet, ville føre til en viss stå-hei, for å si det sånn, men at det skulle føre til en anmeldelse for oppfordring til brudd på smittevernsloven, så jeg virkelig ikke komme!.. 

 

 

Jeg hadde såvidt fått kommet meg opp fra sengehalmen i det telefonen ringer, og ansvarlige for smittevernet innen Østfold fylkeskommune gjør meg oppmerksom på at det respektive blogginnlegg er angitt for etterprøvning i hht mulig brudd på Straffeloven § 183, som forbyr oppfordring til straffbar handling, jmf. Smittevernsloven. Gudsjelov, må det så absolutt være lov å si, kunne de videre opplyse om at saken ville bli behandlet fortløpende, slik at jeg ville få vite utfallet i løpet av dagen..

Det kommer vel neppe som noen overraskelse at de påfølgene timene forløp seg som i en slags transetilstand, hvor jeg var nærmest lammet av sjokk..

Til alt hell og den mentale torturen til tross, var marerittet til alt hell [endelig!!] over i det telefonen atter en gang kimet med det offentlige telefonnummeret lysende i displayet! ‘Intet straffbart forhold’ var begått gjennom offentliggjøringen av blogginnlegget! I retrospekt, og med sans og samling noenlunde gjenvunnet, har imidlertid den umiddelbare lettelsen fått selskap av en kraftig provokasjon.. For det som vitterlig  skulle blitt avfeid som reinspikket fjas, med et motsvar om sløsing med det respektive utvalgets tid, ble istedet omtalt med en urovekkende respekt, mens jeg fikk det som betegnes som ’tilsnakk’. Fritt oversatt, betyr dette at jeg herved er advart for å ha opptrådt helt på grensen, og at jeg herved vil bli holdt under oppsikt m.h.t ytterligere ‘oppvilgeri’, som fyren så fint kalte det..

Og nå som tingenes tilstand er bragt på det rene og sjokket er tilbakelagt, kjenner jeg at denne advarslen virker helt motsatt enn det skremmeskuddet til taushet den var ment å være: For nå har jeg virkelig fått blod på tann når det kommer til å bryte med de ilagte politisk korrekte rammer, myndigheter- og autoriteters skjulte agendaer og avsløringer av samfunnets skyggesider!

Mens det hyles i vei om stadig strengere smittevernstiltak fra alle kanter, føler jeg en stadig sterkere uro over konsekvensene av den stadige innføringen av nettopp nye og strengere smittevernstiltak. For i mine øyne, har det som for snaue tre uker siden begynte i en nasjonal solidaritetsånd, utviklet seg til å bli et overvåkningssamfunn bestående av selvgode angivere. Det føles rett og slett som om mamma-politiet har slått seg sammen med klima- og miljøpolitiet + KrF-moralistene og gjort statskupp!..   

 

 

For det som for snaue tre uker tilbake var et demokrati, i bunn og grunn bestående av et soledarisk folkeferd, minner stadig mer om et angiveri av en politistat, med et stadig mer hissig ‘Corona-politi’ i førersete. I løpet av de skarve 20 dagene som er gått siden de første påleggene ble innført, har slikt som den dypt forankrede retten til ‘privatlivets fred’ nærmest blitt eliminert, da det nå oppfordres til overvåkning med et ditto angiveri over en lav sko; Her kan nevnes befaring av hytteområder, tråling av gater og offentlige steder for å kontrollere at ingen følger overgår fem personer, osv, osv. Som om dette ikke var mer enn nok, er det også blitt åpnet for dør til dør-aksjoner for å etterfølge de eksisterende pålegg om max antall besøkende.

‘Alle’ later til å være av den oppfatning at de er omgitt av reinspikkede ‘virus-bomber’ som gir faen i alt og alle, fullstendig blinde for at vi har kommet dithen hvor det er oppstått en rekke paradox som gjør det umulig å innfri et pålegg uten å bryte et annet. Det best forklarende eks. på dette, er hvordan folk på den ene siden hyler ut sine forbannelser over hyttefolket, samtidig som det tilsynelatende er like galt å etterfølge dette kravet å bli hjemme. For da er det nemmelig galt at biler parkeres for  nære hverandre, for ikke snakke om at mennesker passerer hverandre med typ 90 cm avstand kontra en full meter på tur i de skarve fvriområdene det fremdeles er åpent for ferdsel! Videre kjeftes det av full hals over at folk holder seg til stier og merkede grusveier for å unngå å gå seg vill, mens de er rede til å lyse band over de 21 århunderets hekser som måtte begå dødssynden bestående av to familier sammen på tur..

Om en bare hadde kunnet rette fokus på hva som faktisk gjøres istedet for de feil som et menneske fra tid til annen tross alt er pokka nødt til å begå, tror jeg alt vil gå så mye bedre. – Og om en i tillegg sørger for å gjøre det å passe på seg selv til førsteprioritet, vil vi faktisk kunne se en ende på dette her innen overskuelig fremtid!

 

 

 

 

 

 

 

Ja, da var vi faktisk ved veis ende i denne omgangen av FRODITHs fargeutfordring, i det vi runder av med dette lilla innlegget.  

 

Lilla fra sin beste side!

..For så å runde av med en raritet i anledning situasjonen vi befinner oss i.. Som følge av at jeg nå unektelig har blitt sprø, dedikeres gjerne store deler av en dag nå til å produsere alskens rariteter hva bilderedigering angår 😛

 

Uten andre input enn virusoppdateringer med dommedagsvinkling og et liv som leves gjennom mer eller mindre hjernedøde TV-serier, har det mentale forfallet nådd dikternivå.. 

 

* Det advares herved om et fullstendig meningsløst innhold, poetisk fremstilt av en elendig poet.. 

 

Klokken tikker, 

det klikker, 

Den tid isolasjonen vil forbli, 

desto galere blir vi. 

 

Klokken tikker, 

det bikker,

Dager fylt av reality på TV, sove og spise, 

fører oss hastig mot den fullstendige krise.  

 

Klokken tikker,

det bikker,

i det galskapen eskallerer i hjemme-asylet, 

er det bare meg du vil høre så hemningsløst hyle. 

 

Klokken tikker, 

det klikker, 

At jeg sitter her og skriver dette makkverk av et dikt, 

sier vel alt om forstandens eskallerende svikt.  

 

 

 

 

Reklame | Gina tricot, NA-KD shoes

Nå er årets utgave av FRODITHs fargeutfordring snart ved veis ende, da det kun gjenstår en farge etter slippet av dette gule innlegget. 

 

 

 

 

 

 

Gina Tricot//Gina Tricot//Gina Tricot//NA-KD Shoes//Gina Tricot//Gina Tricot

Ja, da er det nok noen og enhver som er spente på å høre hva denne frøkna har geskjeftiget seg med det siste døgnet! – Og det, mine damer og herrer; Det er den meningsløsheten på et helt nytt nivå som vil dere få se resultatet av nå:..

 

 

..- Jeg har nemmelig forsket på hvordan ansiktet mitt ville fremstått dersom jeg tilhørte en annen art!..

 

 

 

 

 

 

 

Ja, og slik går no dagan!..

 

Fra og med i morgen (tirsdag), trappes smittevernstiltakene ytterligere opp, samtidig som det etter alt og dømme vil bli erklært unntakstilstand. At omfattende tiltak ihverksettes, er selvsagt påkrevd når det dreier seg om en pandemi som for mange mennesker kan få fatale konsekvenser. Men på den annen side, mener jeg også det er på tide å finne ut av hvor langt vi er villig til å gå i anledning dette. Med andre ord; Hvor langt vil-og kan vi strekke oss mht tilsidesetting av grunnleggende demokratiske- og menneskerettslige prinsipper for å begrense denne smitten?..  

 

 

Desverre vil denne problemstillingen neppe bli bragt på bane fra offisielt hold, da den panikken som råder gjør det fåfengt å få folk til å forholde seg rasjonelt til en slik henstilling på det nåværende tidspunkt. Slik tilstanden er pr. i dag, er antagelig panikken gjevnt over oppe på et nivå hvor man er uimottagelig for alt av uttalelser som skiller seg ut fra ‘normen’. Etter alt å dømme, vil en slik henstilling bli misoppfattet som forsøk på å bagatellisere situasjonen, og en oppfordring til ikke å ta de nødvendige hensyn mht smittebegrensning.

– Og dette er i mine øyne like skremmende som pandemien i seg selv, om ikke mer. Det opprinnelige utkastet til den kriseloven som ble innført for et par dager siden, gikk jo faktisk til det skritt å gi kongen (-hvilket altså vil si regjeringen) en seks måneders fullmakt til å sette samtlige av nasjonens lover tilside. Fritt oversatt, er faktisk betydningen av dette intet mindre enn et tilnærmet diktatur!..

 

 

Nå ble gudsjelov det opprinnelige utkastet moderert, men at noe slikt i det hele tatt kunne bli lagt frem uten at det avstedkom antydning til reaksjoner, skremte meg, når sant skal sies, faktisk langt mer enn denne viruspandemien har evnet å gjøre.  Den samme reaksjonen har jeg følt på etter å ha lest om lovpålegg hvis ordlyd er rene sharia-bestemmelser.

Det jeg vil frem til, er at det er så alt for lett å få folk til å frasi seg stadig flere, og mer dyptgripende rettigheter når situasjonen er slik den er, slik at vi brått kan befinne oss i en situasjon hvor det har gått for langt. – Hvor denne grensen går, vil selvsagt variere fra person til person, og selvsagt ikke et spørsmål det lar seg gjøre å gi noen form for konkluderende svar på. At jeg alikevel anser det for å være så viktig at vi tar for oss denne problemstillingen som enkeltmennesker, er rett og slett forankret i de demokratiske grunnprinsipper nasjonen er bygget på; Vi tar jo alle stilling hver for oss, for så at avgjørelsen tas gjennom at alle får avgi sin stemme. – Og for at folkets stemme skal være autentisk, er vi nødt til å trekke disse grensene på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at vår rasjonelle tolleransegrense er mest mulig inntakt, for å si det sånn.

Nå begynner det virkelig å dra seg til i FRODITHs fargeutfordring! Denne gang, er det nemmelig burgunderrødt som skal farge innlegget:..