Etter å ha tilbragt dagen på badeplassen, er jeg nå endelig hjemme for å ta fatt på ukens utfordring! Og oppgaven denne gang, er:..
GUL!
Klikk her for forrige ukesutfordring
Gult er en flott farge for blomster, både til lands..
..og til vanns.
Og pollensankerne liker ihvertfall denne fargen!
Vitenskapen har etter hvert klart å avdekke så mangt, innkludert fakta om oss mennesker. Noen av disse er imidlertid langt mer creepy enn andre, og det er altså et knippe av disse som du er like ved å få en innføring i nå..
Blekkspruten kan ha utenomjordisk opphav!
→ Det er faktisk langt flere tomme hus her i verden enn det er hjemløse mennesker!
→ Et lik kan gjerne røre på seg i opp til flere timer etter dødsfallet!
→ Du kan verken lese, se på klokken eller speile deg i drømme!
→ En uforholdsmessig høy andel av de mennesker som har en eller annen psykisk diagose, -fra schizofreni til psykopati, har blått som sin favorittfarge.
→ To dager i ens liv består av mindre enn 24 timer; Den dagen en fødes og den dagen en dør.
→ Gjennomsnittlig passerer en 14 mordere uten å vite om det i løpet av livet!
→ Hjernen vår kan faktisk konstruere falske minner som vi lever i hellig overbevisning er reelle!
→ Hjernen forblir ved bevissthet i 4-6 minutter etter at hjertet har sluttet å slå.
→ Flertallet av de en passerer på ens vei hver eneste dag går rundt og later som om de er OK mens de i realiteten sliter.
→ Dersom en fikk samtlige bakterier som befinner seg i en helt vanlig ost til å gå i samme retning, ville denne osten ha forflyttet seg flerfoldige meter i løpet av en dag!
Innimellom kommer det frem sider ved ‘the pels angels’ som for meg er fullstendig ubegripelige, og en av disse, er hvordan de nyter sommervarmen til fulle, – iført heldekkende PELS!! Katten Pepsi er antagelig galest av de alle, da hun, selv med sin langhårede, brunsorte pelsdrakt, legger seg til midt i solsteken! Ikke for at de andre er så mye bedre..
Jack-Russell -terrieren Leah kjøles riktignok ned i hhv plaskebasseng og dusj med jevne mellomrom, men også hun er lysår utenfor hva jeg vil plassere innenfor det normale.
Fotograferingssommel er vitterlig ikke populært når det er turdags! Tolmodigheten har nemlig ikke latt seg påvirke et grann av varmen.
..-Eller.. Rusken sin har vel forsåvidt det, da den syntes å ha minsket ytterligere et hakk. – Iallefall når det kommer til tolleransegrensen ovenfor ‘mick-mack’ fra sine firbeinte brødre og søstre.
De to solbaderne på steroider, Pepsi og Tufsa, kjenner tilsynelatende ingen grenser for hvilke temperaturer de anser for behagelig. Dagene tilbringes liggende midt i solsteken, hvilket fra mitt ståsted er så hinsides at jeg måtte ut å sjekke om de to skinnfellene faktisk var OK- og ikke halvdøde der de lå.
Leah er jo ikke helt god hun heller, for jo varmere det blir, dess mindre villig er hun til å kjøle seg ned i hhv dusj og plaskebasseng. Som hund, er jo Leah temmelig lett å lese, både i hht når hun trenger å kjøles ned, og ikke minst hvor godt det gjør henne i etterkant. Men dette syntes imidlertid fullstendig irrelevant i forhold til at hun like forbannet surner som et melkeglass i solsteken etter å ha blitt dusjet eller plassert i bassenget.
Dollys galskap, består kort og godt i at aktivitetsnivået hennes er tilnærmet uendret om så gradestokken viser +30 eller -30ºC, om det regner eller snør.. Hun oppfører seg rett og slett uaffisert av vær og temperaturforhold.
Hva Knert angår, kan jeg bare takke min skaper for at vi lever i en tid der det finnes noe som heter flåttmiddel. Han ELSKER å ligge i gresset, og ville dermed blitt fullstendig oppspist dersom det ikke var for disse ampullene som påføres et par ganger i løpet av sesongen.
Regelverket som skal besørge ungers sikkerhet på nett, øker i omfang ‘as we speak’. Nå er det blitt forbud mot all reklame rettet mot barn, i tillegg til alt det andre av verdens uhumskheter de skal skjermes for. I utgangspunktet lyder dette så fornuftig og ansvarsfullt det kan få blitt, men når vi tar med i betraktningen at barndommen, fra naturens side, er ment å være den nødvendige opptreningsperioden som kreves for at de en dag skal kunne klare seg i verden på egen hånd, blir jeg imidlertid langt mer usikker..
Hva angår barns nettsikkerhet, kommer det utelukkende vinklet i vendinger som dette:
En 12 år gammel jente som sitter og spiller typ Virtual family på nett, for så at det popper opp en annonse for ett eller annet slankeprodukt med svært så unge aktører. Eller en 14 år gammel guttunge som lar seg påvirke av influencere a-la brødrene Andrew og Tristan Tate. Eller det kan være en liten tass i barneskole- eller barnehagealder som bestiller varer, boostere i ett eller annet spill, etc for en formue, da det bare er å trykke en tast. – Eller det kan rett og slett være utrygge nettsamfunn der de kan la seg lure av pedofile og den slags.
Det er jo ingen tvil om at det er mange farer og feller unger meget lett kan utsettes for på nett, og derfor er det også et udiskutabelt faktum at de ikke kan få fritt leide. Unger må m.a.o beskyttes for ikke å utsette seg selv eller familieøkonomien for skade. Greia er bare at jeg ikke skjønner hvordan det å plassere de i en beskyttet boble der de totalskjermes for alt av verdens uggenskap i tråd med dagens policy kan være formålstjenelig på sikt!
For mitt vedkommende, ville tileldighetene det slik at internettet ble allemannseie i det jeg nådde den alderen hvor de respektive farer er størst. Jeg tilhører m.a.o den aller første nettgenerasjonen; Altså den som gjorde de erfaringer som viste at det å møte nettbekjentskaper sånn uten videre brått kunne koste en livet, og den slags. Greia er imidlertid at alt som behøvdes for å banke nettvett inn i de purunge hodene våre, var å bli fortalt hva vi ikke skulle gjøre- og hvorfor. Og det argumentet med kroppspress holder heller ikke, da idealet faktisk var langt snevrere den gang, samt at vi også var de første som fikk dette med kosmetiske inngrep i fleisen. Jeg skal ikke si at kropps- og utseendekomplekser ikke finnes hos generasjon X, men vi var nå i det minste gitt et såpass fundament fra småbarnsalderen av at vi klarte å ta til oss dette med at det perfekte en ser på TV og reklame ikke gjenspeiler virkeligheten i en såpass grad at vi ikke falt fullstendig i staver slik som unge i dag.
Kort oppsummert, ble vi introdusert for faenskapen, for så å beskyttes ved at de voksne rundt oss lærte oss hvordan vi skulle hanskes med det, liksom hvordan vi skulle beskytte oss selv. Når foreldre flest heller ikke brukte lange tiden på å forstå nødvendigheten av å følge med på nettaktiviteten vår, og derav at vi faktisk gjorde som vi var blitt instruert til, så var vi også på dette området så godt rustet et ungt sinn kan få blitt i det vi inntok voksentilværelsen.
Og det er her vi kommer til selve kjernen i dette anliggendet. For dagens unge inntar jo også voksentilværelsen på ett eller annet tidspunkt, hvor så all den gørra de har blitt skjermet for etter alle kunstens regler gjennom de 18-20 første årene av deres levetid vil åpenbare seg i all sin gru. Mitt spørsmål blir da hvordan i granskauen disse skal kunne klare å navigere seg trygt imellom denne tsunamien av farer som slår imot de fra det øyeblikk de forlater foreldreheimen når de ikke stiller vel forberedt!?
Det verste er jo at det første møtet med voksenilværelsen for en betydelig andel av de skjer i forbindelse med at de drar til en av landets største byer for å studere! Hvordan det går når en som har levd i en forbannet kongkong fylt av pastellfargede bomullsskyer og ferrie-dust, hvor alle er snille- og kriminelle er meislet inn i Kasper, Jesper og Jonatans bilde, i tillegg til en og annen superversting av en gjengkriminell o.l a-la kaptein Sortebill facer virkeligheten på østkanten, har vi allerede begynt å få opptegnet; Det går selvsagt som det er nødt til å gå, med sovevoldtekter, ran og speed i pilleform for å komme seg igjennom eksamen. Av de unge jeg kjenner, tror jeg samtlige på ett eller annet tidspunkt har fortalt om folk som strømmer hjem igjen innen et år er gått fordi de har blitt utsatt for noe- eller rett og slett bare ikke er i stand til å greie seg på egen hånd. Når sant skal sies, er det et fuckings mirakel at det er noen som klarer seg i det hele tatt, da det å kunne klare seg her i livet som et selvstendig individ, krever årelang trening, og når den treningen i stadig økende grad tas fra de, så går det jo bare som det er nødt til å gå; Kjepprett til helvete.
Her viser det seg at vi så visst ikke har landet etter den forrige fotorundens flyvende perspektiv. Når sant skal sies, skal vi faktisk heve oss enda lenger opp mot skyene..
Eller..
Vi linsen har nå i det minste vært rettet mot de som KAN fly høyt mot sky; Nemlig kråka.
Jeg levde faktisk inntil ganske så nylig i den tro at fugler knapt nok hadde hjernekapasitet til å romme det minstemål av bevissthet som kreves til å være klar over sin egen eksistens, men så feil kan man altså ta!
Det viser seg nemlig at det finnes plenty av fuglearter som kan skilte med en forbløffende hjernekapasitet, og blant de aller, aller mest imponerende i så måte, har vi kråken.
TV og streamingselskapene har så smått begynt å annonsere høstens program, hvorav mange av disse er de gode, gamle realitykonseptene. En genre jeg ærlig må innrømme er min guilty pleasure.
Samtidig har jeg i årevis irritert meg til spasmeanfall over hvordan en mildt sagt uforholdsmessig høy andel av disse konseptene kun caster deltagere i 20 årene, og da helst i begynelsen, slik at de ikke er stort mer enn en gjeng drittunger. Én ting er at det er så forbannet snevert det kan få blitt i forhold til bredden på befolkningen. Enda mer irriterende er det at jeg ikke kan skjønne annet enn at de fleste av de konseptene som retter seg inn mot 20-somethings ville blitt boostet til himmels om de i stedet hadde gått for en voksen cast..
Å kreve rettigheter på en nasjonalsang..
Eksempelvis, har vi et konsept som heter Ex on the beach. Her snakker vi virkelig trash-TV reality i ordets fulle betydning; Her drikkes, krangles og knulles det etter alle kunstens regler fra de første 10 deltagerne ankommer huset til rulleteksten dukker opp etter siste episode.
Greia er imidlertid at vi mennesker blir veldig fort herdet, for å si det sånn. Jeg mener.. Let’s face it; Når vi tenker tilbake, hadde jo det vi lot oss sjokkere til hjertestans av den første sesongen allerede mistet en god del av stingen i brodden allerede ved første gangs gjentagelse! For hvem glemmer vel det unisone hakesleppet som inntraff da Melina Johnsen, fullstendig blottet for alt fra et minstemål av oppdragelse til de sosiale antenner som er så inngrodd at vi inntil dette TV-øyeblikket trodde de var medfødt, brølte «Du er stygg, du er bleik, du er feit. – Bitch, hør her!..» i ukontrollert raseri til en meddeltager!?
Men siden folket allerede var blitt godt herdet i hht TV-sex fra andre konsept, så var- og er den replikken det mest sjokkerende som kan oppdrives på lovlig vis innenfor dette konseptet med en cast mellom 20-24 år. Selv om så de påfølgende sesonger kan varte opp med langt flere episoder av tilsvarende kaliber, tappes like forbannet interessen gradvis etterhvert som seerne blir stadig mer herdet i hht slike utsagn. Selv når jeg sitter her å minnes tilbake mens jeg skriver, så slår det meg brått at jeg lurer på hva pokker den replikken var å ta sånn på vei for! Det var jo bare en jentunge som var villig til å ofre verdigheten for 15 minutes of fame, tenker dagens, godt herdede versjon av ‘selv’. – En erkjennelse som faktisk overgår den respektive tiraden som sådan med klar margin.
At Ex on the beach -konseptet strander her, mener jeg bestemt er grunnet i at disse eksene som jo hele konseptet er ment å skulle være bygget opp rundt i realiteten ikke kan sies å være ekser i det hele tatt. De nyankommerne som skrider frem på denne stranden, er i beste fall et ‘situationship’ som har pågått i noen få uker, mens brorparten faktisk ikke er mer enn et one-night stand etterfulgt av en brutt avtale om å ringes og/eller møtes. Forøvrig består også en solid andel av disse eksene av venner av deltagerne som de har slumpet til å havne i sengehalmen med en gang i grøftefylla. Greia er at disse deltagerne som såvidt har kommet seg ut av tenårene, -hvorav det også er de som ikke har dét en gang, rett og slett er så alt for unge til å kunne ha noen tidligere forhold!
Og det er her jeg er bombesikker på at foreldregenerasjonen til disse her ville tatt dette konseptet til et HELT nytt nivå; For den foreldregenerasjonen jeg her sikter til, er selvsagt the one and only generation X. – Den første milleniumgenerasjonen, -generasjonen som aldri tok dette siste steget inn i voksenlivet, men istedet strandet rundt det stadiet deres barn befinner seg nå, samtidig som de har høstet livserfaring som få; Generasjon X; Den fullstendig fucka generasjonen som ikke minst var de som introduserte TV-sex for verden. – Altså min generasjon..
Er det noe den her generasjonen har flust av, er det jo vitterlig ekser, der de fleste adskillelser så langt i fra er som venner. Hva ville vel ikke det ha gjort for et konsept som Ex on the beach, da!? – Tenk deg bare en seanse bestående av at herr Xs utro ekskone som tok med seg verdier tilsvarende statsbudsjettet til en middels stor vest-afrikansk republikk skrider opp fra bølgene! – Eller TV-øyeblikket som avstedkom frk. Ys første møte med sin tidligere livsledsager som byttet henne ut i en yngre modell så snart hun bikket 35 og hadde født deres tredje barn!!
Om ikke dette ikke innegar mer enn nok eksplosititet i seg selv, så skal jo så disse ekser innlosjeres i samme hus som både forsmådde partnere og hverandre, -i tillegg til en 7-8 tilsvarende eksplosive relasjoner som hospiterer under dette taket til enhver tid! Dette her vil jo selvsagt ende med at disse eksene hooker opp, -og da med den eiesyken som råder hos denne generasjonen som definerer seg som kjærester etter en ukes bekjentskap!..
Og Ex on the beach er vitterlig ikke det eneste av disse ungdomskonseptene som ville blitt boostet big-time av en voksen cast: Paradise hotel har faktisk det mest spektakulære spillet som tenkes kan. Dette er så gjennomført bra at det er høyst sebart selv med en cast der kun en begrenset andel kan sies å være aktivt med å forme dette spillet. Da kan en jo bare begynne å forestille seg hvor inni hampen god TV-underholdning det ville blitt dersom de hadde castet etter en tilsvarende filosofi som det gjøres i konsept som Spillet, Forreder, og forsåvidt også Farmen! P.H kan nemlig varte opp med et spill som ikke faller et grann tilbake for disse beste av de beste. Problemet er bare at de castingansvarlige for disse beste av de beste innen realitykonsept har skjønt verdien av en salig blanding av livserfaring og sluheten som en må ha levd en stund for å kunne oppnå blandet med ungdommelig pågangsmot. – Hvilket bla.a deres kolleger i TV3 altså viser til fulle at de ikke har skjønt bæret av til dags dato.
Den avskyen og den skammen jeg føler ovenfor den omdiskuterte bestemmelsen om at dyr ikke gis adgang til tilfluktsrom er ubeskrivelig. Men selv om dette er det følelsesmessig vanskeligste emnet jeg noensinne har tatt opp, gjør den rollen jeg har påtatt meg som meningsytrer det til en absolutt nødvendighet at det ikke får passere uadressert..
Fredsprisvinner Donald Trump!?
I anledning denne problemstillingen, kan jeg like godt meddele at sannsynligheten for at jeg vil gå fra ‘the pels’ angels’ dersom det skulle oppstå en situasjon der denne bestemmelsen gjør seg gjeldende i praksis, er tilsvarende den som råder for at en forelder/besteforelder skulle etterlatt sitt/sine barn. M.a.o er det ikke engang en sjanse i helvete for at så skulle skje. Hva andre måtte syntes, tro, tenke og mene, er min sannhet like forbannet den at dette er de individene på planeten jeg kunne ofret livet for. Det hele koker ned til noe så såre enkelt som at det har fint lite å si om en eventuelt skulle berge livet dersom prisen en må betale for dette ikke er til å leve med..
Men mine følelser og mine valg er forsåvidt ikke relevant for andre enn meg selv. Saken som sådan, angår imidlertid oss alle, som mennesker.
Altså..
I erstatningsretten, har vi et fenomen som går under betegnelsen ‘objektivt ansvar’. I motsetning til det felles ansvaret som en lett kan forledes til å tro faller inn under her grunnet ordlyden, så innebærer dette at en i gitte situasjoner stilles til ansvar for en hendelse en faktisk ikke er grunnet i uoppmerksomhet- eller på annet vis kan klandres for. Årsaken til at en allikevel sitter igjen med ‘smellen’ for det intrufne, er simpelthen at den som stilles til et slikt ansvar er den som er nærmest til å bære risikoen.
Om vi f.eks tenker oss et hus som er sikret og vedlikeholdt etter alle kunstens regler, men allikevel, -mot alle odds, så faller allikevel en takstein ned i hodet på en tilfeldig forbipasserende. Da er altså huseieren den som ansees nærmest til å bære ansvaret for den påførte skaden, selv om h*n overhodet ikke kan klandres. På samme vis er en ansvarlig for alt av skade som forårsakes av ens bil, og ikke minst ens barn og ens dyr.
Så hvor vil jeg med dette her??
Dersom (gud forby) Norge skulle angripes av en fremmed makt og alarmen uler i hht at tiden er inne for områdets befolkning å søke tilflukt grunnet bombeflyene som er på full fart inn mot området, så er jo dette vitterlig utenfor din og min kontroll. Ingen av oss kan dermed klandres for den skaden dette angrepet forvolder på noen som helst måte.
MEN..
På bakgrunn av dette her, så er da vi, rett og slett i kraft av å være mennesker, i det minste nærmere å bære ansvaret for det faenskapet det tross alt er menneskeheten som forvolder! Allikevel har altså våre ’emminente’ styresmakter hva som er best uttrykt med det engelske ordet impudence (hvis betydning er en blanding av arroganse, respektløshet, frekkhet og selvopphøydet i begrepenes mest ufyselige betydning) til å devaluere deres liv så til de grader at de ikke engang får innpass i beskyttelsesrommet for en livsfare det tross alt er mennesker som står bak!?
Det er så forbannet skammelig å forholde seg til at det er fysisk smertefullt. Og det blir vitterlig ikke noe bedre av at det ikke engang syntes å være i tråd med flertallsviljen!
Og her kommer garantert argumentet som går på de ‘stakkars’ allergikerne..
Her må jeg bare beklage til de som er like ved å tråkkes på tærne, -og det med høyhelte sko i tillegg; Tåler man ikke dyr, er man faktisk, når alt kommer til stykket, allergisk mot livet på planeten, da dette tross alt i stor grad består av pelsdyr. Om så er, er det allergikeren som er nærmest til å ta den smellen, og iallefall ikke den/de vedkommende er allergisk mot. Jeg er fullt klar over at dette er kontroversielt, men like fullt er det den sannheten som fremkommer i det en evner å få skviset hodet såpass ut av egen bakdel at en iallefall evner å få et minstemål av perspektiv i hht verden som en helhet.
Dersom det så er plassen det står på, sendes i såfall ‘the pels’ angels’ inn i mitt sted. Uansett er det iallefall ikke snakk om at jeg etterlater de for selv å søke tilflukt i et bomberom. Og om så en ikke har ansvar for dyr selv, så bør man i det minste kunne oppvise et såpass minstemål av verdighet. Ærlig talt..
Over fem år har gått siden Norge, liksom store deler av verden forøvrig, stengte ned. Pandemien hadde også nådd våre breddegrader, og innføringen av de mest inngripende tiltak siden krigen var et faktum. Selv var jeg blant de som stilte seg kritisk til disse tiltakene, da jeg rett og slett ikke fikk de til å adde opp med den risikoen for alvorlig sykdom som fremkom av de daglige rapportene om innleggelser og dødsfall i forhold til antallet registrerte smittetilfeller.
Nå vedgår FHI at tiltakene faktisk VAR for omfattende i en gjennomgang som langt på vei gir meg rett i den kritikken jeg fremmet den gang. Men til tross for at gleden ved ‘hva var det jeg sa’ -triumfer er en av mine uhelbredelige usjarmerende/nedrige sider, kom denne med en, for meg, bitter bismak..
Faktisk overhodet ikke upartisk
Bare sånn for å sette standarden for den grad FHI nå erkjenner begåtte feil i pandemihåndteringen; Da pandemihåndteringen var tema i stortingshøringen i desember, stilte saksordfører spørsmål om vi «i dag med trygghet kan si at den norske strategien var mer vellykket enn den svenske», -hvilket det jo har blitt hovert med i årevis. Nå kunne imidlertid både tidligere FHI-direktør Camilla Stoltenberg og tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog slå fast at vi kan så visst ikke si noe om hvorvidt vår koronapolitikk var noe bedre enn den svenske allikevel..
Forøvrig, konkluderer professor og fungerende smitteverndirektør Preben Aavitsland i dag at vi nok heller skulle gått for en gylden middelvei (hvilket ut i fra slik jeg forstår det refererer til en middelvei mellom det å gi flatt faen og bare la viruset gå sin gang, og dette nazi-regimet på steroider som ble innført). Videre trekkes frem det finurlige faktum at styresmaktene stilte borderline fullstendig uforberedt til tross for at det i lengre tid hadde vært kjent at pandemi var ansett for å være den klart mest sannsynlige nasjonale krisen som landet kunne rammes av. Og når vi her kan legge til at Obama-administrasjonen utarbeidet en kriseplan for hvordan en best skulle kunne gripe an en kommende pandemi i god tid før utbruddet, blir det virkelig pinlig; At dette arbeidet syntes å ha vært like lite kjent her som hos den jevne amerikaner, sidestiller i en smertelig høy grad gjengen på Løvebakken med den daværende Trump-administrasjonen. Vi valgte bare å gå til den motsatte ytterlighet.
Jeg mener.. Obama-rapporten hadde jo til og med klart å jobbe seg frem til at det overveiende sannsynlig ville være et SARS-virus! Da tilsier jo all foruft at man I DET MINSTE burde saumfare dette verket fra det øyeblikk den første rapporten om et nytt og ukjent SARS-virus har oppstått i Kina.
Videre erkjenner den respektive gjennomganen til en viss grad at det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for de skader som avstedkom to samfulle år med restriksjoner, både i hht enkeltmenneskers helse, tapte verdier og for samfunnet som sådan. Denne biten oppleves for meg som preget av en betydelig grad av feighet, da det som fremkommer syntes alt for vagt uttrykt i forhold til hva som er realiteten.
Men av det som fremkommer av denne gjennomgangen, er det eneste som for meg klapper fullstendig sammen rent logisk at man i ettertiden fremhever stengingen av barnehager og grunnskoler som en av de aller største feilene som ble begått. Altså: Er det en institusjon i Norges land som er det reneste virus- og bakterie-mekka så er det jo barnehager!! Unger drar jo på seg virusinfeksjoner, som så smittes til den øvrige familie over en lav sko, og selv om jeg så langt i fra innehar noen medisinsk ekspertise, er jeg dog rimelig sikker på at COVID-19 verken tok- eller tar det minste hensyn til hvorvidt en vertsorganisme (altså et menneske) er et barn som blir vriene å ha med å gjøre når de må holdes innendørs for lenge av gangen! Dette med å frita ungene for tiltak huskes jo også fra da det sto på, hvorav jeg stilte meg like uforstående til denne tankegangen som hinter mot at personer under en viss alder er ‘fritt’ i hht å kunne overføre viruset videre. Om de hadde tatt denne filosofien ut i praksis, ville det så langt jeg kan se være synonymt med at vi praktisk talt ikke ville fått noe som helst ut av disse tiltakene, som jeg altså allerede mente avstedkom med for lite i forhold til konsekvensene de førte med seg.
Når dette er sagt, har jeg imidlertid stor respekt for det å erkjenne sine feil. Feil er like menneskelig som uungåelig, så om det kun var her skoen trykket, så ville denne utredningen i det minste demmet opp for noe av den generelle mistilliten og frykten som satte seg hos meg som følge av pandemitiltakene. Men det som hele veien har vært det store issue i mine øyne, er at de tingene jeg påpekte gjennom pandemien så langt i fra krevde noen kvantefysiker å bli oppmerksom på. Så når en da opplever at det store flertall er fullstendig uimottakelig ovenfor de paradoksene som ble redegjort for, og dermed erklærte enhver kritisk røst vekselsvis for samfunnsfientlig kynisme og ren, skjær tilbakeståenhet i stedet for enten å stille tilsvarende spørsmål rundt de vedtak som ble tatt- eller å fylle igjen den logiske bristen, dersom det fantes de som kunne det. For gudene skal vite at iallefall jeg gikk ‘all the way’ i hht å forsøke å få tettet igjen de logiske bristene jeg avdekket i løpet av den tiden. Bla.a var standardprosedyren at jeg gikk helt til øverste hold, -altså helsedepartementet og FHI med mine spørsmål før de ble fremmet her i bloggs form.
Altså.. Jeg skjønner at disse ikke har mulighet til å svare på alt av henvendelser som måtte strømme inn. Men blant disse paradoksene jeg stilte spørsmål om, må en i det minste kunne gå ut i fra at vi har vært mange om å fremme de aller fleste av de. Eksempelvis kan jeg ikke skjønne annet enn at vi må ha vært ganske mange som stilte spørsmål rundt den påstanden som ble fremmet om at immunitet ved vaksine førte til at en nærmest ble eliminert som smittekilde i tillegg. Når så denne vaksinen besto av en DNA-kode som var utvunnet fra blodet til de som hadde naturlig immunitet, så krever det jo ingen Einstein for å se at vi sto ovenfor et reinspikket paradoks, da en kopi ALDRI kommer med andre egenskaper enn de som avstedkommer fra originalen. Det er faktisk klin, hakke umulig!! Om en tenker seg at en har kopiert et skriv, så blir det jo klart som dagen for enhver at det ikke finnes noen mulighet for at disse kopiene har fått tilført noe en typ glemte å ta med da man utformet originalen! På samme vis, vil en klonet, -altså kopiert, sau, bakterie, -eller genkode utkomme nøyaktig lik originalen. Eneste mulige unntak er at noe går galt under denne prosessen slik at enkelte elementer er utelatt, og at en dermed får en UFULLSTENDIG kopi, og dermed ikke innehar alt som følger av originalen. M.a.o vil kopien dermed bli dårligere enn originalen. – ALDRI bedre. Med dette hadde vi m.a.o et ganske prekært spørsmål i hht de formaninger som ble gitt. Men dog ble verken denne eller tilsvarende henvendelser NOENSINNE besvart, verken i et svarbrev til meg personlig eller i form av offisielle statements. – Dvs.. Ikke før vaksinepresset allikevel var over..
Når en så sitter på slike graverende, dog i aller høyeste grad lettfatterlige paradoks som ignoreres av myndighetene, så har intet i min livstid satt dypere spor enn at folk flest syntes like mottakelig for en så til de grader lettfatterlig og samtidig graverende problemstilling som lyktestolpene ute i gaten her..
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Du kødder ikke med Knert!!
Igjennom hele sitt liv har Rusken beskyttet Knert mot alt og alle uten tilhørighet i heimen. Han selv kan irritere seg til spasmer av den sort-hvite gladpøblen, men nåde den firbeinte utenom ham selv som måtte ha prøvd å sette ham på plass!
Dette har jo vitterlig gjort sitt til at den godeste Knert har levd i hellig overbevisning om at han er kongen på haugen siden kattungestadiet. Men som mål for både typ 70% av Dollys fresende irettesettelser, og Ruskens vrede når han ikke har vist den respekt kattekongen krever, så har de cocky taktene blitt holdt greit i sjakk innad i heimen. – Frem til Leah kom..
Knert er den første Leah så da hun ble båret over dørstokken første gang, for så at hun gikk rett bort og slikket ham i ansiktet, og dermed var det gjort: Katt og terrier båndet der og da, og har vært edsvorne BFFs siden. Og dette ‘siden’ har nå bikket halvannet år, og Leah har gått fra å være en tre mnd. gammel valp til den rabbagasten hun er i dag.
Det tok ikke mange dagene før jeg skjønte at det kun var et tidsspørsmål når disse to ville bli et skikkelig power-couple, og det første tegnet på hva som var i vente, var da Leah stilte seg mellom Knert og Dollys vrede. – En vrede som Leah hadde utvist den største respekt for når den var rettet mot henne selv. Og det som skulle få henne til å sette seg opp i mot ‘frk.Fres’ på krigsstien, var altså at den ble rettet mot Knert. Nå har vi faktisk kommet dithen hvor Knert faktisk freser Rusken rett opp i ansiktet når Leah er i nærheten. For med en gang hun værer den minste antydning til harme tilsiktet det sort-hvite bøllefrøet, er hun der som et olja lyn. Leah hadde ikke nølt et sekund med å gå i krigen for den pusen.
Atter en fredag betyr atter en utfordring. Og ordet som skal tolkes denne gang, er:..
ROSA!
Klikk her for forrige ukesutfordring
Roser er rosa..
..- Og det er på sett og vis jeg å’
