Vel vitende om hvor latterlig- for ikke snakke om borderline mentalt tilbakestående jeg vil fremstå ved å innrømme det, har jeg faktisk kviet meg skikkelig for å skrive dette innlegget, da denne publiseringen på ett eller annet forskrudd vis gjør det endelig..
Det har seg nemlig så at Bunny-Blue ikke lenger er i blant oss. Fredag kveld, mens jeg var på jobb, ble den lille blå nemlig bokstavelig talt kastet til ulven av hva som må sies å være det reneste tøydyrfientlige mannfolket, med det uungåelige utkommet at det endte i det reneste bomullsbad..
Det verste er at da jeg omsider lot merke til at den lille blå ikke lenger satt på sin vante plass, var det allerede gått flere dager. Følgelig får jeg riktignok en mer eller umiddelbar tilståelse av hovedmistenkte, men dog med et totalt fravær av uttrykt skyldsfølelse over det han hadde gjort. I følge avhørsforklaringen insisterte han nemlig på at så visst ikke kunne vite at akkurat denne leksaken ikke var plassert der på vent, som siste del av et lager, for å bli overlevert Lea.. *ehh* -ulven etterhvert som de allerede overleverte plushlekene ble massakrert..
Den uttrykte kynismen sjokkerte meg helt inn i beinmargen, for hvordan kan det ha seg at et menneske er så til de grader avstumpeyt at h*n ikke evner å skille mellom de tøydyr som er reinspikkede leksaker og høyst levende tøykaniner!??
Jeg må understreke at den respektive ‘ülven’ overhodet ikke kan klandres for det inntrufne
Og det skal faktisk vise seg at det enda verre skal bli.. For i det plush-badet var et faktum, og det dermed, i følge siktedes forklaring, fløt av hvite bomullsdott.. *ehh..* bomullsinnvoller over hele leiligheten, så har siktede rett og slett gått hen og kastet levningene.. -KASTET, folkens! – KASTET!! – I SØPLA!!! Rubb og rake, fra bomullsinnvoller til den blå tøyfillen som nå, i sin sønderrevne tilstand var tett opptil flat som ei fregne, var på det mest kaldblodige vis blitt feid opp og pælmet ut, for så at jeg adder til elendigheten ved ikke å oppdage bortfallet før søppelbilen har vært her, hvis arbeidere dermed intetanende gjort seg skyldig i å besørge at det siste leddet i elendigheten er et faktum, ved å frakte levningene av det som altså inntil nylig var en tøykanin til søppeldyngen som hans endelige hvilested..
La oss avslutningsvis avholde en 5-6 sekunders tilnærmet stillhet for den avlidende..
~ Pårørende mottar skamløst alt av blomster og gaver som måtte tilkomme i anledning tølykaninen Bunny-Blue’s bortgang med takksigelser og glede ~
(- ei heller pengegaver er å forakte for de som eventuelt måtte føle for dét..)
Her kvekker vi videre på den vårlige vei etter å ha blitt ‘moonet’ av en gruppe særs ufine ender.. Gudsjelov var det en langt større samarbeidsvilje å hente under forevigelsen av dagens vårblomster, -hvilke utkommer i fargene gult, hvitt og blått..
Ikke sånn å forstå at hestehoven som sådan ikke er severdig nok, eller er interessant nok som fotoobjekt, men av en eller annen grunn har jeg en spesiell sans for det uperfekte hva blomster og planter angår, hvilket gjør disse to her til de reneste perler i mine øyne.
Nå er disse vårblomstene ganske så severdige uten å være ‘shabby’ også, da..
Til tross for at denne blomsten med den vakre blåfargen dukker opp i bøtter og spann hakk i hel med hestehov og snøklokker hver eneste vår, har jeg fremdeles ikke den ringeste anelse av hva den heter. Den har rett og slett forblitt ‘den blå blomsten som kan se ut som blåveis men som ikke er det’. – Og det er jo unektelig et noe langt og tungvint navn for en blomst!
Det er imidlertid ikke bare villblomster som er ville, da det dann og vann dukker opp hageplanter som har forplantet seg ut i villskapen slik som disse påskeliljene som brått åpenbarte seg langt pokker-i-vold ute i bushen.
Dette blir vel det fjerde forsøket på å utforme den uttalelsen som syntes påkrevd etter at jeg i forrige uke opplevde å bli (forsøkt) dratt inn i den bloggerkrigen som ved dette siste utbruddet har favnet bredere enn noen sinne. De tidligere utkastene er blitt kassert av den enkle grunn at jeg ikke har noen intensjoner om å la meg synke så mye som en tøddel ned i retning av å la meg involvere i de respektive stridigheter, men kun eliminere enhver tenkelig tvil- og/eller misforståelse i hht hva som står og gjelder fra min side.
Intensjonen var å gi uttrykk for det jeg nå skal si i et utelukkende sobert ordlag; Korrekt, tydelig og forretningsmessig- uten anstrøk av de verbale virkemidler og sarkastiske vendinger jeg til vanlig benytter meg av i hht ¨å få frem poenget i det jeg ønsker å formidle. Dette har jeg vel i bunn og grunn bare måttet innse var i overkant ambisiøst i anledning dette her, så det beste jeg kan utlove i så måte, er å bestrebe meg på å begrense de verbale nålestikkene etter beste evne..
Altså.. Jeg vil med dette bare gjøre det klinkende klart at jeg IKKE har- eller kommer til å ta side i strider, krangler, ‘kriger’ og konflikter som ikke angår meg. De uttalelsene som eventuelt måtte forekomme i så måte, vil UTELUKKENDE være rettet mot spesifikke utspill/handlinger, og kun ha det som formål å bistå til en forsoning partene i mellom. Følgelig vil en potensiell kommentar i forbindelse med en konflikt fra min side ALDRI være et uttrykk på valgt side (og herav fiendeerklært den andre) i konflikten som sådan.
Dette innebærer også at jeg ikke under noen omstendigheter vil finne meg i å bli forsøkt lagt føringer for i hht hvem jeg kan omgås, og herav betinge en fortsatt relasjon med vedkommende med at disse påleggene om at motparten i den respektive konflikt erklæres persona non grata. Dersom dette skulle komme til å vedrøre noen som innehar det ståsted at vennskapelig lojalitet utelukker nøytralitet i hverandres konflikter, og derav at en har en relasjon til motparten, respekteres dette uten omsvøp. I så tilfelle avkreves så en tilsvarende respekt for at jeg ikke godtar de betingelser det her er snakk om, med den følge at vår relasjon dermed er å anse for avsluttet utover de krav til normal høflig fremferd som forutsettes der en opererer innenfor samme miljø. For å holde ord i hht klar tale der kortene skal på bordet, vil jeg i anledning dette bare anmode til å sørge for at det valget en eventuelt vil stå ovenfor i dette anliggendet er gjennomtenkt, der en er inneforstått med den prisen en eventuelt vil måtte betale ved å fastholde disse betingelsene, er en venn hvis lojalitet er grenseløs i betydningen av å bistå maksimalt i hht å få løst opp i den respektive konflikten slik at det uttrykte behovet for å få fred kan skje fyllest. Det vil bare ikke skje i form av å fiendeerklære motparten eller på annet vis involvere meg i selve konflikten. Med dette sagt, er valget helt opp til den/de det måtte gjelde.
Avslutningsvis vil jeg på tilsvarende vis sette all tvil til side i hht potensielle krigsinvitasjoner av vinnings hensikt. Jeg er helt på det rene med den økonomiske vinning som ligger i å være del av en krig generelt, og mellom aktører med tilhørighet i topplistens øvre sjikt spesielt. Videre ser jeg også hvordan jeg, som uredd- og kompromissløs samfunnsdebattant som så topper det hele i form av en udelt feminin ytre fremtoning, kan betraktes som særs innbringende krigsmotstander i så måte. – Jeg har jo selv sett differansen i antall sidevisninger hos de involverte dagen etter et ‘slag’, og følgelig foretatt et kjapt anslag i hht hva denne økningen er verdt i kroner og øre, -og da selvsagt tatt det i betraktning at jeg faktisk ville hatt det i meg å gjennomføre dette her uten å la meg affisere det minste. Men å gå hit ville imidlertid ha kostet meg verdigheten, for ikke snakke om at jeg ville risikert å tape hele- eller store deler av den troverdighet og respekt som meningsytrer og samfunnskritiker jeg mangt om møye har klart å få skrapet i hopes etter å har jobbet utrettelig med dette for øyet i seks år til ende. – Og det er en pris det er fullstendig utelukket at jeg noensinne vil være villig til å betale for noen skarve tusenlapper ekstra i måneden! – Så du som ev. måtte tenke på å provosere frem en krig; Glem det, for det skjer ikke uansett hva du måtte finne på å trigge med. Jeg kunne uansett ikjke gitt mer faen i hva du måtte ha å komme med i så måte..
Kort oppsummert, er jeg min egen herre i denne boblen. – Jeg er m.a.o blogg-Norges svar på Vidar Magnussen i dette spillet som råder i vår forkvaklede lille verden 😉
Den 2. juli 2022, kjører en personbil (heretter ‘bil1′) ut på E6, for så at en kvinne haster hals over hode til sin egen bil (hvilken da blir ‘bil2′) for å følge etter. Ved et lite tettsted, eller hva en skal kalle det, like utenfor Oslo som har fått navnet Mortensrud, er det, som seg hør og bør når en kommer frem til de steder som ligger langs E6, en rundkjøring. Og en trenger vitterlig ikke å ha ‘lappen’ for å vite at i det en er på vei inn i en sådan, så innebærer det at en er nødt til å bremse betydelig ned på farten. Dette viser seg nå å være anledningen føreren av bil2 har ventet på; For mens bil1 bremser ned på forskriftsmessig vis, klamper kvinnen i bil2 gassen i bånn, for så å dundre inn i førstnevnte med all kraft. Følgelig fører selvsagt dette sammenstøtet til at bil1 med alt av menneskelig innhold feies kjepprett ut av veibanen, hvor den tilslutt ender opp med hjulene i været og taket i bakken. Til alt hell, var det ‘kun’ en rygg som ble brukket, i tillegg til x-antall øvrige personskader, og ingen liv som gikk tapt. Men at så ikke skjedde, kan da så visst ikke bilisten som (med fullt overlegg) meide de ned, for så å stikke av fra åstedet, krediteres for!
Svaret på det spørsmålet burde jo vitterlig vært en ‘no-brainer’, da det jo er snakk om et åpenbart drapsforsøk. Siden det også skulle befinne seg et kamera som fikk fanget opp det hele, er det jo følgelig heller ingen tvil rundt hverken hendelsesforløpet- eller hvem som begikk forbrytelsen.
Ergo er det altså fastslått med 100% sikkerhet at bil2 satte klampen i bånn, for så å brase inn i bil1 med vitende og vilje. – Og en beslutning om å brase inn i/på noen i full fart, innebærer at en faktisk har tatt høyde for at dette avstedkommer med en reell sjanse for at liv kan gå tapt. Dermed burde vi altså sittet igjen med konklusjonen at det vi her sto ovenfor, var et åpenbart drapsforsøk, hvilket ifølge den allmenne rettsoppfatning er gitt å bli straffet deretter. M.a.o er dette en ‘slam-dunk case’, hvorav det jo syntes i overmåte lang behandlingstid når dommen først falt i forrige uke. Men en 21 mnd. lang behandlingstid renner raka vegen ut i sanden i møte med det VIRKELIGE sjokket i dette anliggendet; Nemlig en idømt straff på skarve 1 ½ års fengsel!
18 måneder, -hvilket vil si at hun er ute etter max 15, -FOR MORDFORSØK!!!
– Ja, nå glemte jeg tilfeldigvis å informere om HVEM som satt i den bilen som ble meid av veien, og det tar jeg virkelig selvkritikk for.. Slik det hele er fremstilt til nå, så sitter en jo unektelig igjen med et bilde av dette her som hinsides sjokkerende. Jeg mener.. Det er jo tross alt snakk om en så til de grader grov voldsutøvelse at det er nødt til å ha blitt gjort i den hensikt å drepe- og/eller invalidisere, også gis det kun en ‘klaps på lanken’ i form av at vedkommende knapt rekker å få snudd i celledøren før hun er ute igjen. Herregud, en straffes jo hardere for å besitte noen skarve hekto med ‘weed’ eller annet lettere narkotisk middel, som det så fint heter, enn å foreta et kalkulert blodbad!! Men denne sjokkreaksjonen nok betraktelig i det jeg altså kan legge til at de påkjørte var en liten gruppe samfunnsengasjerte medlemmer av den innvandringskritiske grupperingen som kaller seg SIAN.. -Og når det dernest kan tilføyes at den respektive påkjørselen skjedde i kjølvannet av at disse hadde deltatt på en demonstrasjon der de bla.a hadde markert sitt syn ved å pyre opp noen utrevne papirark fra ei bok, vil det etter alt å dømme ikke bare være slutt på opprørtheten over dommen, men også være et urovekkende antall tilfelle som med dette får snudd hele skyldsspm. på hodet; For hva SIANs medlemmer angår, er det en helt unik justis som gjelder, hvilket kort fortalt går ut på at det er DE, og ikke gjerningspersonen(e) som er skyldige, og derav i det minste sivilstrafferettslig ansvarlig for de voldsangrep de måtte utsettes for.
Nå er det dog enkelte av oss som ikke innehar den nødvendige mentale kapasitet i hht å forstå den logikken som åpenbart må ligge bak dette her med at det brått singles ut en gruppe mennesker som selv må bære ansvaret for de angrep og overfall de utsettes for. Følgelig, er det vel sannsynligvis jeg som er helt på bærtur m.h.t å uttrykke den reneste bestyrtelse over en 18-månedersdom for dette drapsforsøket når det, for alt jeg vet, sjokkerende her like godt kan være at det var HUN, altså gjerningskvinnen som ble straffet, og ikke de som tross alt hadde forbrutt seg ved å delta i en fullt lovlig demonstrasjon, siden de tross alt er fra SIAN..
– You tell me!.. Jeg falt ut ved første avstikker fra ‘likhet for loven’, jeg, så her er det jo åoenbart ikke stort å hente i så måte..
April må vel sies å være selve vårmåneden, og som overalt ellers over det ganske land, har det selvsagt blitt vår i andedammen også. Følgelig er det atter igjen kvakkende liv og røre i den så lenge bunnfryste vannfaciliteten..
Nå skulle det imidlertid vise seg at dette fjærkreet jeg vil tro er ender, men som min far heller mot at snarere er gjess (-hvilket så til de grader får frem hvor pinlig dårlig kunnskapsnivå som råder på fuglefronten i denne familien) skulle vise seg å være i det spøke-fugle hjørnet..
..- På forbløffende vis klarte de nemlig å få satt stjerten i været akkurat i det jeg trykket på kamerautløseren gang etter gang, etter gang..
Det kan virkelig ikke være mange som har kommet hjem med en tilsvarende mengde av forevigede anderumper som det som åpenbarte seg i bildemappen min etter denne turen.
Her måtte det virkelig jobbes for hvert eneste forevigede nebb. for å si det sånn!
Jeg har sterke mistanker om at hun her så finner ut at hun skal forlede meg til å tro jeg endelig har det perfekte blinkskuddet innen rekkevidde, for så at Eva atter igjen pælmes ut av paradis i løpet av noen få sekunder i det det viser seg at hun har plassert seg i den mest ugunstige lyssettingen som det i det hele tatt lot seg gjøre.
Men om jeg så ikke kan si jeg fikk det perfekte andebildet i denne ‘shooten’, så ble det i det minste flust av morsomheter festet til filmen!
‘Hvis jeg var deg’ er et parodikonsept i bloggs form, der plottet er å innta mitt respektive offers persona, for så å utforme et innlegg i deres ånd, so to speak.
Men som så gjerne er tilfelle med andreutgaver, har de en lei tendens til å ende opp som noe forringede kopier av sin original. Når en i tillegg tar det med i betraktningen at jeg jo bringer meg selv med i det jeg inntar disse personligheter, så er scenen m.a.o satt for et heidundrende kaos..
Da var det på høy tid med ukens identitetstyveri her! Og etter å ha rørt rundt i grytene som matblogger, går turen nordover for å innta en persona som aldri før har vært inntatt av andre enn den O’du store, prominente toppbloggeren- og bloggerkonge in the making selv; Nemlig GRYXEN-vinneren for årets mote- og skjønnhetsblogger, 2023. – Jeg skal m.a.o innta rollen som the one & only…
Bruk bloggkoden GH og få gratis tilgang til bloggen!
Det er lillalørdag! Hvilket egentlig bare er en helt vanlig, jævla onsdag, hvis plassering som dag nummer 3 i uken har fått fargen lilla for halvgått løp fra blåmandag til rødglad helgedag (selv om ikke lørdag er rødfarget i kalenderen, men blåmandagen er jo ikke blåarget heller, så). Hvorfor den da ikke er kalt lillaonsdag??
Fordi onsdag er lillelørdag, og lilla er lille på svensk, et språk som er så nærme norsk som et språk som ikke er norsk vel får blitt. Så ved å kalle denne tredje av ukas bedritne slavedager lillalørdag, får en jo hele spekteret i en smekk, ikke sant! For lillalørdag lyder jo veldig mye mer oppløftende med tanke på tid igjen til helga enn om en bare kalte den en vanlig, forbanna jævla onsdag. Det syntes iallefall jeg, O’ store, prominente toppblogger og bloggerkonge in the making med oppnådd 2.plass på bloggtopplisten!
Nå har jeg jo røpet hva O’store prominente toggblopper drikker på en blåmandag, så da er det vel bare rett og rimelig at dere også får innblikk i hva denne O’ store potente syntes at det sømmer seg å spise på en sånn helt vanlig jævla lillalørdag i april. – Og herav følger selvsagt også hva det IKKE sømmer seg for en lillalørdag, -som ved å være lilla altså ikke er mer enn et halvgått løp av denne forbannet slitsomme og utgrunnelig gørrgjedelige hverdagsuka, -hvilket m.a.o vil si at det bare er snakk om en jævla onsdag.
Og siden det er så mye som to ordinære faensdager igjen til taco-fredag med fredagspils, og enda en dag, -altså tre ordinære drittkjedelige blææh-dager til vi snakker indrefilet, rødvin, champis og hurra meg rundt med bobil, fjellstøvler og O’du store potens av en toppblogglede, sømmer ikke slikt seg. Samtidig har en jo dærsken meg holdt ut to dager slit med jobb og GRYtidlige møkkamorgner, så dermed er det jo bare halvparten så galt som på blåmandagen, hvis elende tilsier at det eneste som sømmer seg er tørt brød og lunkent vann.
Det vil altså si at det som sømmer seg å spise på en lilla-lørdag, er midt imellom det grusomme helvetesforet som gjelder for blåmandag- og gladmaten som gjelder for gladhelgedager og feriedager, og det vil si fersk brød med pålegg, saft eller juice til drikke, og kjøttkaker eller fiskeboller til middag. – Helt vanlig mat altså, som da er midt imellom drittvondt og matporno. Så sånn er det med den saken!
Så enkelt og greit er det altså. Så da får dere ha en fortsatt forjævlig lillalørdag! – O akk o ve, og velkommen tilbake til bloggen i morgen, som altså er grønn(jævlig)-torsdag, og som forhåpentligvis er en noe lystigere dag…
Den o store prominente toppbloggeren som har vært nr. 2 på topplista til blogg.no kan treffes både her og der: https://allansverden.no/page-38/
Er du kommersiell aktør og nysgjerrig på et samarbeid med allansverden der jeg kan promotere ditt produkt? Les mer her: https://allansverden.no/page-41/
I kjølvannet av å ha lest meg opp på at det er funnet nedlastede noveller med barnepornografisk innhold på PC’en og nettbrettet til Baneheiadømte Jan-Helge Andersen, syntes det nødvendig å gå inn på hvorvidt enkele forbrytelser er såpass graverende- kombinert med at det foreligger en såpass stor gjentagelsesfare at den skyldige rett og slett burde holdes innelåst livet ut..
Jan-Helge Andersen på vei til avhør i forbindelse med gjenopptagelsen av Baneheiasaken (foto: Frode Sunde / TV2)
At Baneheiadømte Jan-Helge Andersen i sin tid grep den gavepakken av en skyldsreduserende story han ble servert på et sølvfat i forbindelse med den opprinnelige rettssaken i 2001, kan han vel i og for seg ikke klandres for. Selv om det så langt i fra er nobelt å hive seg på en forklaring som medfører at ens beste venn blir dømt som hovedmann for en forbrytelse han ikke har hatt den minste innblanding i, er det ikke til å komme utenom at det Andersen her gjorde var for rent menneskelig å regne. Følgelig, anser jeg i bunn og grunn politi og påtalemakt for det justismord som her ble begått mot den nå frikjente Viggo Kristiansen.
Men her stopper også alt av ‘good-will’ jeg er i stand til å mane frem i hht Jan-Helge Andersen..
For med Kristiansen ute av bildet, for ikke snakke om avdekkingen av hans DNA ‘all over the place’, så står vi, i allefall så langt jeg evner å se, igjen med en mulig forklaring; At den gang 19 år gamle Jan-Helge Andersen egenhendig fant, oppsøkte, voldtok og drepte to småjenter på hhv 8 og 10 år på det mest bestialske vis som tenkes kan. Bare her er det i mine øyne all grunn til å stille spørsmålstegn ved at han deretter slippes ut i samfunnet som en fri mann i slutten av 30 -årene med nytt navn og hemmelig adresse. – M.a.o fullstendig anonymisert for omverdenen generelt- og det respektive lokalsamfunnet han plasseres spesielt.
Når det så avdekkes nedlastet barnepornografisk materiale på mannens PC og nettbrett i forbindelse med den utvidede etterforskningen som igangsettes i kjølvannet av innvilgelsen av Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring i 2020, peker jo dette klart i retning av at fyren er akkurat den samme som han var i det den grusomme ugjerningen ble begått den 19 mai i år 2000. – Forbrytelsen som innebar at Kristiansen, som antatt hovedmann, ble idømt en sikringsdom som følge av den risiko for gjentagelse som følger en slik udåd..
Burde ikke dette som nå er avdekket dermed, om ikke annet, åpne for en seriøs debatt i hht hvorvidt Andersen burde idømmes sikring på ubegrenset tid av rent samfunnsprevantive hensyn?
Selv jeg, som prinsipielt er av den oppfatning at sonet straff bør innebære å få starte på ny frisk, har en grense i så måte, og den grensen er så avgjort passert i dette tilfellet. Faren for at Andersen skal forgripe seg- og i verste fall drepe igjen er m.a.o såpass stor at det, fra mitt ståsted, eneste rette å gjøre er å bure mannen inne, for så å kaste nøkkelen..
I overimorgen, altså på Søndag den 14, -hvilket vil si 26 timer i skrivende stund, blir lille Leah 6 måneder. Følgelig bikker hun 3 måneder i ‘casa Henriksen’ noen få dager etter.
I tillegg til å ha rukket å bli med planeten en halv runde rundt solen, er hun altså like ved å ha tilbragt nøyaktig halve sitt liv under mine vinger som i fødeheimen..
..- Og i den anledning, er vi jo bare nødt til å kjøre en aldri så liten kavalkade her!
Vi kan vel like gjerne begynne med begynnelsen..
Det er jo mildt sagt talende at det aller første bildet som ble tatt på innflytningsdagen, var dette av henne og BFF Knert..
Etter å ha vært og besøkt henne et par ganger hos oppdretter, ble hun kjørt hit, til hva som altså skulle bli hennes permanente.. – Om ikke akkurat bolig som sådan, så iallefall husstand/familie!
Første gang med påkledning ble vitterlig ikke spesielt godt mottatt.
Hvor grenseløst mye moro det har vært med denne snøen!..
Men det var da ikke så ‘halv-gærnt’ når det begynte å våres såpass at vi kunne begynne å utforske skogen heller! – Og spesielt dersom hennes sort-hvite bror i ånden, BFF og ‘medpøbel’ in crime er blant turdeltagerne!
På papiret har de tilhørighet i hver sin art, men ikke desto mindre er de like forbannet brødre i ånden, i begrepets fulle betydning!
Om jeg bare hadde fått frem kameraet tidligere i dag.. Da fant jeg de nemlig liggende ved siden av hverandre på gulvet og gnage på hver sin tyggepinne..
Men å være turbohelt tar på, om en så aldri så mye er helt propell! – Og rolige stunder er synonymt med at da er det kun ‘mamma-kos’ som gjelder.
..- Og da gjerne med en tyggepinne.
Avslutningsvis, har vi altså Leah, verdens fineste ‘vofs’, fra vi var ute på tur tidligere i dag.
To ministere, samme grad av politisk makt- og derav status, to forbrytelser som i bunn og grunn er identiske, for så at håndteringen av avsløringene ikke kunne vært mer forskjellig..
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (t.v) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er begge tatt for å ha jukset på sine respektive masteroppgaver i form av bruk av plagiat, men der Borch umiddelbart legger seg flat, for så å ta hatten sin å gå, går Kjerkol ‘all in’ for å bli sittende. (Foto: NTB)
Nemnden for studentsaker har altså enstemmig vedtatt at Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har jukset på sin masteroppgave, med den følge at hun fratas sin mastergrad i helseledelse fra 2021. Dermed har avsløringene av hennes bruk av plagiat offisielt plassert henne i samme båt som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister i samme ministeri (-altså regjeringen Støre), Sandra Borch.
Men måten de to har håndtert de respektive avsløringene- med de påfølgende fellelser, kunne altså ikke vært mer forskjellig; For mens Borch ubiddelbart la seg paddeflat, for så å ha tatt hatten sin- og gått i løpet av et kvarter etter nyheten sprakk, har helse- og omsorgsministeren istedet valgt å kjempe med nebb og klør ved å formelig klore seg fast i stillingen.
Og det som dermed selvsagt blir det store spørsmålet for meg, er hvilken av de to håndteringene som vil vise seg å falle heldigst ut, -eller minst uheldig ut, ettersom øyet som ser..
Om vi tar den først avslørte først, -altså Sandra Borch, så kommer jeg bare ikke utenom at hennes sak har et par sider som er ubetalelig komiske. For det første har vi hva som lå til grunn for avsløringen i utgangspunktet;
Som minister, hadde Borch nemlig anket en sak bestående av at BI -studenten Kristoffer Rytterager urettmessig ble utestengt fra studiet grunnet ‘gjenbruk av eget åndsverk’, hvilket på godt norsk vil si ‘selvplagiat’, på vegne av kunnskapsdepartementet. Denne anken setter så unge Rytterager på ideen om å gå Borchs egen masteroppgave i sømmene, hvorså han finner plagiat fra tidligere publiserte masteroppgaver, -og da fra andre personer enn Borch selv, og legger så utdrag av dette her ut på X (tidligere Twitter). Følgelig, falt altså Borch så til de grader for egen urimelighet at utkommet blir intet mindre enn episk å bevitne. Jeg mener.. Å sitere sin egen tegst/benytte seg av sitt egenproduserte materiale, er vitterlig ikke for urettmessig plagiat å regne, så å gå ‘all in’ med en anke på et vedtak som fastslår dette, blir det, iallefall så langt jeg kan se, ensbetydende med å skulle utestenge bare for å utestenge.
Følgelig, sitter en altså og flirer godt i skjegget med en sånn der ‘what goes around, comes around / karma is a bitch’ -følelse. Og som om dette ikke var nok, viser det seg altså at den godeste eks-ministerens oppgave ble belønnet med karakteren D, -altså laveste ståkarakter, tross juks, hvilket gjør det hele enda mer komisk fra mitt ståsted.
Det må vel også sies at statsminister Støre har bidratt med sitt for å muliggjøre at Kjerkol vil kunne ri av den respektive stormen som ikke ble Borch til del. (foto: Olav Olsen / Aftenposten)
I kjølvannet av dette her, setter så VG seg fore å finne ut av hvorvidt det kan skjule seg tilsvarende sjelett i skapene hos noen av regjeringen Støres øvrige ministere, -og dermed var også Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol blitt en plagiatsak ‘to be reckoned with’, for å si det sånn..
Ved første øyekast, syntes jeg faktisk litt synd på henne, da avsløringen av hennes plagiatbruk kom som en indirekte følge av Borchs i vesentlig grad selvforskyldte ‘fall from grace’. Men ved nærmere ettertanke, er det ikke til å komme utenom at hun faller dårligere ut enn sin ministerkollega i hht at hennes masteroppgave ble levert inn så sent som i 2021, hvor Kjerkol var 46 år gammel, og m.a.o godt voksen, mens Sandra Borchs master går så langt tilbake som til 2014, hvor hun kun var i 25 årsalderen. Ergo kan sistnevntes eskapader, i allefall til dels, settes under ‘paraplyen’ for ‘ung og dum’, hvilket overhodet ikke er aktuelt i Kjerkols tilfelle. Som 46 åring som attpåtil innehar sentrale verv, har en definitivt alt av konsekvensanalyse og vurderingsevne i forhold til de valg en tar på stell, med den følge at det altså ikke finnes noen unnskyldning for de regelbrudd som er begått.
Så alt i alt, vil jeg si stillingen mellom de to er 1-1 når det kommer til å ‘drite på draget’.
Så hvem av de to, med sine respektive vidt forskjellige imøtegåelser av dette her vil ende opp med å ha trukket det lengste strået ‘in the long run’??
Førstesiden av verket. – Iallefall det ene av de..
– Jeg har ikke den ringeste anelse! Det her kan slå begge veier med like stor sannsynlighet, så langt jeg evner å se. Men når det er sagt, er jeg nå så til de grader desillusjonert i hht korrupsjon og annet ‘snusk’ blant baktelitens ypperste tinde at det for lengst har sluttet å gå inn på meg. Jeg har nå kommet dithen hvor jeg betrakter det hele fra et slags ‘fluen på veggen’ -perspektiv der jeg mer enn noe annet følger det hele av nysgjerrighet på hvordan det hele vil utvikle seg. Og på bakgrunn av dette, må jeg ærlig innrømme at det har poppet opp en rimelig shady side hos meg som vinner stadig mer terreng som heier på Kjerkol i den betydning at det vil være spennende og interessant å se hvordan hun eventuelt vil kunne dra dette her i land. – Hvis side så dagens lys i forbindelse med at jeg brått oppdaget at jeg heiet på Erna, som håndterte insidehandelen hos ektemannen Sindre Finnes på Kjerkolsk vis, i motsetning til tidligere utenriksminister, Aniken Huitfeld, hvis håndtering var mer i Sandra Borchs gate. Det er liksom noe forlokkende shady over å stå som en påle i slike ras av noen ‘syndefall’ som det her er snakk om, og ikke bøye av før en eventuelt blir båret ut fra regjeringskvartalet/stortingsbygget i reimer iført tvangstrøye..
Om så det er aldri så politisk ukorrekt å mene- og føle, for ikke snakke om å vedkjenne seg i full offentlighet, ville jeg løyet dersom jeg så mye som hintet i annen retning enn at det er noe ved måten Solberg i sin tid resolutt ‘pælmet’ den stakkars smått ‘tufsete’ ektemannen under bussen for å redde seg selv uten å nøle et sekund som jeg bare ikke kommer utenom å heie på vil vinne frem til slutt. Dette her vil garantert vekke betydelig interesse hos eventuelle psykologer som måtte være blant leserne, men om jeg selv skulle satt pengene mine på en plausibel forklaring, ville det vært at jeg bestandig har hatt en ‘greie’ for det ikke å gi seg på ‘tørre møkka’. Dessuten heller jeg faktisk mot å tro at det er nettopp slike typer vi er best tjent med som makthavere i det lange løp; Altså de som vil gå rett ‘in your face’ på alt de måtte møte på sin vei; Putin, Xi Jinping, -you name it, istedet for de som slenger seg ned i det paddeflate ved første korsvei..
