Du traver målrettet ut døren i solskinn som i regnvær som i snøstorm i den hensikt å få knipset noen blinkskudd av norsk natur så til de grader fremdragende av folk, gispende av beundring undres hvordan i granskauen det kan ha seg at den dama har passert under radaren hos National Geographic..
Problemet er bare at det også er en sabortør med på den respektive utfarten. – En logrende gladsabortør som rykker i båndet slik at det sylskarpe bildet i linsen istedet blir en eneste smørje, som tramper ut i de glassklare vann, og skremmer livskiten av alt fra insekt- til fugle- og dyremotiv..
Meeen.. Nå er imidlertid den respektive fotosabortøren lykkelig uvitende om at hun er så til de grader underskjønn at hun i det minste ikke får forringet de bilder hun braser inn i!
Operasjon ‘herp mutter’n sin photo-session’ lykkes så vesentlig bedre når hun istedet går for å grumse til vann..
Rykke til i armen i det øyeblikk en trykker på utløseren..
..- Eller rett og slett skremmer vettet av det som i utgangspunktet var de perfekte dyeremotiv, som f.eks dette pinnsvinet vi møtte på i sommer.
Kan ikke hun bare bli værende hjemme når du er ute for å ta bilder, vil jeg vel tro den logisk tenkende vil undres over nå..
..- Men det har seg nå en gang slik at min lille sabortør også er verdens vakreste- og fineste turkammerat, så slike uhyrligheter kommer selvsagt ikke på tale.
Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen..
At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien..
Den norske kongefamilien, minus prinsesse Martha Louises ektemann, Durek Verret, samlet på slottsbalkongen. (foto: slottet)
– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.
Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.
Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.
Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.
I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene. Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.
Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.
Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.
‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.
Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??
Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!
Årets tyngste måned er godt i gang med alt av mørke, tunge gråværsskyer og det tilsynelatende uendelige regnværet som hører med.
Gudsjelov er det aldri så galt at det ikke er godt for NOE, og i Novembers tilfelle, medfører i det minste drittværet ypperlige muligheter for vannmotiv..
Nå har det riktignok gått noen dager siden Halloween, men ikke desto mindre var det dagens gjensyn med shaman Dureks Joker-utkledning jeg brått ble bevisst på den finurlige kuriositet som følger dette kostymet:
Ut fra det jeg har fått med meg i sakens anledning, har nemlig prinsesse Martha Louises angivelige rasismeutsatte ektemann figurert i tett innpå samtlige av publikasjoner som en kritthvit fyr uten at det har avstedkommet et pip i retning ‘ethnical appropriation’. Kanskje enda mer påfallende må det vel sies å være at den godeste shamanen holder helt kjeft når det kommer til de privilegier som avstedkommer det å være farget i Norge..
Prinsesse Martha Louise og Durek Verret (foto: The royal watcher)
Nå driter selvsagt jeg langflatt i hva både shaman Durek, prinsessen og alle andre i dette landet måtte ha ikledd seg av kostymer på Halloween. Like forbannet viser kostymevalget til en finurlig kuriositet som på noen få år har utviklet seg til å bli en regel blottet for unntak både i Norge og i vesten forøvrig:
Nemlig ‘black-face’.
Av en eller annen for meg ubegripelig grunn, har selv de mest anerkjente og avholdte komiserier, filmer, forestillinger og TV-program der en etnisk hvit spiller en eller annen karikatur av sort, brun eller asiatisk herkomst blitt tatt av alt av plakater, nettsteder, tegneserier og gud vet hva. Her finnes en rekke komiske perler av landets beste karikatører, som f.eks Espen Echbo, Robert Stoltenberg, osv, osv. I tillegg er det altså, som antydet over, blitt like forbannet totalforbud mot å utgi tegneserier der enhver annen etnisitet enn den nord-europeiske figurerer med de utseendemessige karakteristikker som følger den respektive etnisitet.
Dette er altså helt i tråd med det om mulig enda mer ubegripelige tabuet vi nord-europeere er blitt underlagt i hht å foreta utseendemessige endringer som slumper til å være blant de typiske etniske trekkene- eller tradisjonelle stylingmetodene hos fargede. En risikerer å få hele ‘krenkelsespolitiet på nakken for alt fra hårfletter til spray-tan. Så gnagende irriterende er dette her at jeg seriøst har vurdert å få flettet håret i småfletter mer enn en gang, for å si det sånn.
Ikke bare er dette er hinsides tåpelig, for ikke snakke om at det sannsynligvis har en svært så bnegativ innvirkning på rasismeproblemet ved at det øker avstanden mellom ‘oss’ og ‘dem’. Her finner en også selve lærebokeksemplet på ulikhet for loven ved at en rekke ting altså er strengt forbudt for en gruppe i samfunnet, samtidig som det er fritt frem for andre. Om vi f.eks tar for oss styling av hår, så går jo de fargede ut av sine gode skinn for både å få slettet- og farget håret lysere, men gud forby hvis en etnisk hvit viser seg med hårfletter!
Og det er her vi altså kommer tilbake til dette totalforbudet mot ‘black-face’, mens det, helt i tråd med tidens forkvaklede ånd, er fritt frem for ‘white face’. – Ikke sånn å forstå at jeg, på noe vis, ønsker verken noe forbud eller tabu, da det fra mitt ståsted er lite som kan måle seg med å bli parodiert. Men like forbannet er det altså særdeles påfallende hvordan de samme menneskene som lar seg krenke inn i beinmargen for alt som faller inn under det som her er omtalt, enten er fullstendig ute av stand til å se det som måtte gå andre veien, eller rett og slett gir flatt faen da krenkelseseffekten nok vil være svært laber fra denne siden..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
‘The pels’ angels’ og det manglende størrelsesbegrepet
Mens det vel må kunne sies å være allment kjent at hunders evne til gradering av størrelser generelt- og vurdering av egen størrelse opp i mot alt mulig annet spesielt er rimelig mangelfull, kan jeg imidlertid føye til at det later ikke akkurat til å være blant katters sterkeste sider heller.
Kattene er imidlertid generelt bedre på å skjule den respektive svikten i vurderingsevne da de har en smidighet som gjør de i stand til å skvise seg gjennom de smaleste åpninger og den slags, slik at de unngår pinlige episoder som der de blir som melonen som forsøkes sklvises gjennom nøkkelhullet. Kattenes mangler i hht størrelsesvurdering ville etter alt å dømme fått passere ubemerket her på berget om det ikke var for de to særs røslige herremenn, Rusken og Knert, og hvordan det kappes om å få ligge på fanget.
Det er nemlig her det kommer for en dag at både Rusken og Knert stiller seg akkurat like uforstående til at de er nødt til å ligge sammenkrøllet som en ball om de skal ha plass med hele seg som det Leah gjør. Det bildet som syntes å ha brent seg inn i bevisstheten til alle tre, er hvordan de hadde rikelig med plass å boltre seg på som hhv kattunger og valp. Forvirringen er dermed tydelig hver eneste gang de ramler ned etter å ha forsøkt seg på merutbredte stillinger. Men intet er i nærheten av så komisk som når de edsvorne partners in pranks, Leah og Knert kommer med det mål for øyet å dele på fanget. Det er selvsagt klin hakke umulig. Men de skal imidlertid prøve ut en rekke særdeles kreative innfallsvinkler før de til slutt bare flater ut med hodet og forlabber i fanget, mens resten blir liggende utenfor på hver sin side.
Nå har jeg hatt et rimelig anstrengt forhold (for å si det mildt) til Kristlig folkepartis politikk siden ungdommen, men jeg hadde faktisk aldri sett for meg at det skulle komme en dag der det skulle vise seg at ungdommen i KrFU skulle gå pietistene i moderpartiet en høy gang!..
KrFUs Ingrid Oline Hovland har altså, som jeg går ut i fra at samtlige har fått med seg, gått ut og tatt til orde mot abort ved graviditet som følge av voldtekt. Og sånt gjør en, gudsjelov, må det være lov å si, ikke i vår del av verden uten å møte massiv motstand. Såpass oppstandelse at det ikke en gang gikk en dag før det oppsto spinn-off diskusjoner angående hvorvidt hun burde fratre sine politiske verv, så vel som hvorvidt den massive motstanden hun har møtt er for mobbing å regne.
Sistnevnte burde være en ‘no-brainer’ så langt jeg evner å se; Så lenge folk går til motangrep på i form av argumenter, er det helt innenfor. En må faktisk belage seg på en storm når en velger å gå ut med et så kontroversielt utspill. Ren, skjær hets og personangerep bør en holde seg for god til.
Selv støtter jeg selvsagt helhjertet opp om å overlate avgjørelsen i hht å fullføre graviditet til kvinnen. Men det er imidlertid en faktor som er like interessant som den er tabubelagt som følger abortmotstand generelt, hvis berøringsangst blir ekstra påfallende i forbindelse med Ingrid Oline Hovlands uttalelser:
Saken er nemlig så at dersom en ser abortspørsmålet ut i fra motstandernes perspektiv, hvis oppfatning begrunnes med at livet starter ved unnfangelsen, så innebærer dette faktisk at de er nødt til å innkludere graviditet som følge av overgrep for at argumentasjonen deres skal kunne holde vann. Altså: Går en ut og argumenterer for at livet starter ved unnfangelsen, med den følge av svangerskapsavbrudd derav sidestilles med drap, ramler dette faktisk sammen som et korthus dersom dette ikke skal gjelde like fullt uansett hvordan det respektive livet er skapt. Om ikke annet, så skal Ingrid O. Hovland i det minste ha kred for å unngå å ende opp i det sedvanlige paradokset der det gjøres unntak for de svangersap som måtte avstedkomme voldtekt.
Det er nå i det minste noe..
Unge frk. Hovland går nemlig på den samme smellen som praktisk talt alt som kan krype og gå av trosfeller når det kommer til det å synkronisere ens liv og lære med det som faktisk står nedfelt, sort på hvitt, i den hellige blekka. Her burde de også skamme seg så langt inn i helvete i det det viser seg at jeg, en religionsmotstander på min hals, faktisk HAR peiling på hva DERES helligdom har å si i abortspørsmålet:
* Da jeg har lest meg opp på verdens religioner på engelske nettutgaver, vet jeg kun de engelske navn/titler på en betydelig andel av de bibelske bøker. Følgelig blir så kildehenvisningene referert til med sine engelske titler. Av samme årsak, er de gjengitte sitater egne oversettelser og dermed ikke ordrette gjengivelser fra norske bibelutgaver, men ikke desto mindre vil betydningen være den eksakt samme.
Som et fundament for de øvrige bibelske berøringer av forhold ang. svangerskap og fødsel, kan vi starte med Mark 5:25, hvor det presiseres at kvinner, i samme grad som menn, tar sine egne valg.
I 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’, hvilket gjentas i Genesis 2:7
Exodus 21:22 skal så sette spikeren i kista for den unge KrF -pietisten og hennes like. Her får nemlig de kristenkonservative rene ord for pengene, da det her står skrevet, svart på hvitt, at morens liv skal prioriteres over fosterets.
Jeg mener.. Det er jo mer enn forrykt nok at de får vedkjenne seg dette religiøse virkelighetsbildet uimotsagt i den opplyste delen av verden når vi er godt inne i det 21.århundre, om de ikke på toppen av det hele viser seg å måtte få en innføring i den mytologiske blekka de sverger til fra meg, -av alle mennesker. Det er jo intet mindre enn absurd!
De kristne fundamentalistene vil opptre like forrykte i guds og Jesu’ navn som det som pr. d.d begås i Allahs med en gang anledningen måtte by seg.
Når vi først er inne på denne saken, har jeg også bitt meg merke i at det faktisk syntes å være en overvekt av menn som både går ut med sterke meninger i abortspørsmålet generelt, liksom i dette anliggendet spesielt..
For all del.. Alle har selvsagt rett til å ytre seg, også i dette anliggendet. Samtidig kommer jeg bare ikke utenom at menn faktisk burde kunne utvise en såpass grad av forståelse for egne begrensninger slik at de av ren anstendighet avstår fra å mene så himla mye angående et saksområde de aldri vil kunne sette seg inn i. Menn som mener seg berettiget til å gå ut mot svangerskapsavbrudd er jo like forkvaklet som at jeg skulle stått for en offentlig gradering avsmerten ved ‘ballespreng’, -eller avfeid slikt som peniskompleks, håravfall og ‘man-boobs’ som fjas vi ikke kan tillate at helsevesnet bryr seg med, for den saks skyld.
Til tross for at døren står på vid vegg i hht loven- liksom at jeg er den jeg er m.h.t å mene noe om det meste, har jeg såpass selvinnsikt og anstendighet at jeg holder kjeft i ethvert spørsmål ang. menns fysikk og psyke av den enkle grunn at det er et område jeg, som kvinne, aldri vil kunne relatere til. Ut i fra det jeg har fått med meg gjennom livet, later det til at kvinner gjengs over instinktivt følger den eksakt samme policy. Da burde det jo, i anstendighetens navn, ikke være for mye forlangt at også menn kan utvise såpass mental kapasitet at de innser sin tilkkortkommenhet i hht emneområder som svangerskap og abort.
Jeg har jo falt helt ut mht utfordringene de siste ukene, så her er det altså bare å få halt seg inn i normalt gjenge igjen. Og oppgaven som skal løses i det respektive utfordringscome-back’et, er:..
Med den fatale timen tilbakestilt på klokken, er vi atter igjen inne i det årlige marerittet av en periode. Siden det påbegynte novemberhelvetet vil vedvare frem til snøen kommer og lyser opp det grå, kan en ikke annet gjøre enn å trøste seg med at senhøsten gjør seg betydelig bedre på bilder enn i virkeligheten..
At plastmedaljonger har null, niks og nada helende effekt på noe som helst, kan vi vel trygt enes om. Ei heller finnes det, iallefall så vidt meg bekjent, noe som helst som så mye som indikerer at slikt som å sitte på gulvet med beina i kors og jalle gutterale lyder iført flagrende gevanter hvis design er best beskrevet som gardiner fra 70 -tallet, har noe for seg. Vi kan dermed konkludere med at Durek Verrets- og forsåvidt også prinsesse Marthas shaman og englevirksomhet er humbug fra ende til annen.
Der det imidlertid strander for mitt vedkommende, er at det er en allmen enighet hva dette og tilsvarende virksomhet angår, samtidig som en betydelig andel av denne allmenheten enten hengir seg til- eller fullt ut aksepterer at de religiøse budskap fremlegges som sannhet. De virkelighetsbilder som fremkommer her, er jo enda fjernere fra virkeligheten enn vår rojale shaman!
Hovedbygget for tilbedelse her på berget: Askim kirke. (foto: Smaalenene avis)
Vel vitende om risikoen for å ettetlate et inntrykk av å gå på repeat i dette anliggendet, er religionsmotstanden et område jeg brenner så til de grader sterkt for at det føles nærmest som en misjon å formidle galskapen i disse virkelighetsbildene. Dette er først og fremst grunnet i det faktum at tett innpå all den menneskelige faenskap som har blitt begått gjennom de siste 2000 år, for så at jeg overhodet ikke har noen interesse av å bidra til å finansiere institusjoner som formidler ren, skjær mytologi som sannhet. Dessuten kommer jeg ikke utenom at det rett og slett er flaut, i kraft av å være et menneske, at vi på den ene siden har dette oppblåste selvbildet m.h.t intelligens, samtidig som disse mytologiske historiene har samfunnets fulle aksept som sannhet ved siden av den vitenskapelig beviste- og derav aksepterte sannheten.
Her følger et knippe eksempler på hvor bort i hampen det virkelighetsbildet som serveres gjennom kristendommen er:
– I følge den viden kjente bibelske historien om Noah, ser de troende altså ingen logisk kollaps ved at slikt som f.eks et par isbjørn og et par pingviner plutselig skal ha sett seg nødt til å forlate sitt arktiske hjemmehørende til fordel for de arabiske ørkenområder i den hensikt å entre et skip som egenhendig skal ha blitt bygget av en 500 år gammel mann. Absurditeten dras så til et helt nytt nivå i det dette skipet skulle romme et mannlig og et kvinnelig eksemplar av alle jordens arter.
– Den kristne lære klapper jo sammen som et korthus allerede ved skapelsesberetningen. Her gidder jeg ikke engang å gå inn på det praktiske, som at hele den kosmiske historien skal ha vært unnagjort i løpet av en uke, og paradokset som avstedkommer dette med at Kain dro til byen for å få seg et kvinnfolk etter å ha kvittet seg med broren, Abel, osv, osv. Hva dette her angår, har den religiøse lære i det minste klart å oppdrive såpass med sans og samling at dette nok er en i overmåte forenklet fremstilling.
Men like forbannet, er altså omkvedet at denne allmektigheten på den ene siden er herre over rom og tid. Han har m.a.o full kåll på hva fremtiden bringer. Om dette legges til grunn, er det faktisk ingen vei utenom at vårherre har vært helt på det rene med at det å gi det som altså skal være selve rosinen i hele forbannede pølsa av et skaperverk, en fri vilje vil gå kjepprett til helvete.
Her kan jeg røpe at det var dette paradokset som i sin tid førte til at den kristne lære klappet sammen som et korthus da den purunge ‘selv’ i sin tid fanget opp motsetningsforholdet i dette her på søndagsskolen. Spørsmålet mitt om hvordan dette kunne henge sammen, altså hvorfor han skapte oss når han visste de ville spise av det forbudte eplet, ble besvart som det spørsmålet bestandig gjør: Nemlig at vi ble gitt den frie viljen. – Altså å besvare spørsmålet med nettopp det som er kjernen i spørsmålet: Hvorfor ble denne skapelsen gjennomført i full visshet om at det ville gå til helvete!
Videre er det jo blant de trioende en unison enighet om at bibelen er herrens egne ord, ført i penne.. *ehh* på steintavlen av et knippe utvalgte skribenter. Av dette følger faktisk noen avskyeligheter av mest motbydelige sort jeg har inntrykk av at de færreste er klar over. Og aller verst, må vel være historien om Abrahams nevø, Lot. Kort oppsummert, tilbyr han resolutt døtrene sine for selv å slippe å bli voldtatt i det ett eller annet djevelsk faenskap kommer på døren. Etter en tid blir så denne familien drevet på flukt, hvorav moren i huset ender sine dager som en saltstøtte i det hun gjør den fatale feilen å se seg tilbake. Lot blir så alenepappa i det de blir nødt til å leve i skjul i en fjellhule. Da denne eksiltilværelsen strekker ut i tid, og de biologiske klokkene tar til å ringe hos nå voksne døtrene, så innser de jo at fraværet av menn i passende alder innebærer at de, for å unngå å ende opp barnløse, blir nødt til å ‘tage hva man haver’. Følgelig sjenker de faren dritings på vin (hvordan i granskauen de skal ha klart å oppdrive nærmest ubegrensede mengder av drikkevarer i denne eremittilværelsen, er også en logisk kollaps som bare får passere for denne gang), og lar det stå til. – Og dette helvetet av en familie skal altså, i følge den beretning de troende er urokkelige i sin overbevisning, er diktert av vårherre selv, være blant hans utvalgte på planeten..
Det blir vitterlig ikke noe mindre forkvaklet når de troende beviselig legger inn egne regler etter eget forgodtbefinnende som faktisk strider mot de hellige skrifter de altså sverger til. Her er religionens policy i hht nulltolleranse for abort det mest graverende eksemplet. Eksempelvis har vi 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’.
Videre er den angivelige kjærlige guden som tilgir alt av synd og faenskap heller ikke forenlig med at han, for å kunne gjennomføre denne tilgivelsen, var avghengig av at noen tok straffen for dette her, hvorav han da, som kjent, skipper sønnen ned på planeten i dette ærend. Det her er faktisk ikke tilgivelse, men overføring av straff! Tilgivelse forutsetter nemlig at den skyldige går fri, og de begåtte ugjerninger får passere uten konsekvenser what so ever.
I den anledning, har vi så at dette frikortet betinger at en tror på det gitte virkelighetsbildet. Da kommer jeg bare ikke utenom alle de generasjoner som levde sine steinalderliv i total uvitenhet om både skaperen og det offer som så skal gjøres av den gudommelige arvingen tusenvis av år inn i fremtiden.
For meg personlig, er imidlertid det aller mest graverende ved de religiøse virkelighetsbilder edet som følger av at mennesket altså er gitt å være selve kronen på skaperverket. Dette er altså så bort i hampen knept at det med tiden har ført til at jeg ikke evner å forholde meg til troende i det hele tatt. I kortversjon, ville dette her innebære at den angivelige allmektigheten er fullstendig ubrukelig i sitt virke som ‘allmektig himmel og jordisk skaper: At hans ypperste prestasjon er gitt å være en undelig behåret- og atletisk ubrukelig og ytterst selvdestruktiv primat med lokalitet på en liten steinkule som kretser rundt en gjennomsnittsstjerne i galaksen Melkeveiens ytre gemakker?? – Get real..
Dernest har vi det som avstedkommer ren, skjær logikk:
Galaksen Melkeveien, hvor altså vi har vår tilhørighet, er per i dag anslått å bestå av +/- 400 milliarder stjerner. – Altså 400.000.000.000 ‘soler’ bare i vår egen ‘andedam, mens det gjenomsnittstallet for antall stjerner per galakse skal likke på rundt hundre milliarder. – Altså 100.000.000.000 stjerner. Dernest er antallet galakser i det observerbare univers per d.d anslått å være nærmere 200.000.000.000 (hvilket altså vil si 200 milliarder), et antall som har økt som følge av det unike James Webb teleskopet som ble satt ut i livet for en 4-5 år siden. Følgelig får vi så det totale antallet stjerner som befinner seg i det observerbare univers ved å gange gjenomsnittsantallet stjerner pr. galakse med antallet galakser, hvilket vil si 100.000.000.000 x 200.000.000.000. Det totale antallet stjerner som er anslått å befinne seg innenfor den delen av universet det lar seg gjøre å observere fra vår lokalitet, blir da den nette sum av 20 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Basert på de planetfunn som er gjort til nå, tilsier disse at det rundt hver av disse stjernene skal kretse 2-3 planeter i gjennomsnitt. Om en da, for enkelhets skyld, legger seg på midten, og ganger 2,5 med antallet stjerner pålydende 20 000 000 000 000 000 000 000, så får vi altså anslagsvis antall planeter som befinner seg innenfor nevnte område.
– Og av dette avsindige antallet solsystemer mener de troende altså at av alt det som måtte befinne seg rundt om på disse talløse verdener, så er det altså intet som overgår den jordiske art med det offisielle navnet homo sapiens, hvis genetiske avvik fra sin nærmeste slektning innen den respektive artsgruppen, sjimpansen, har vist seg å være skarve 1,5%.
Avslutningsvis, kan jeg opplyse at vitenskapen (til min ubeskrivelige overraskelse) har avdekket faktorer innen kvantefysikken og hva som kan tenkes å befinne seg i de høyere dimensjoner som peker i retning av at det kan være hva som er best beskrevet som en bevissthet som står bak både skapelsen og universet/multiversets gang. Vi snakker selvsagt da om en bevissthet som opererer på et nivå hinsides menneskehjernens kapasitet, og derav ikke kan knyttes til det religiøse gudebildet. Men så langt jeg evner å se, burde vi jo snarere takke faen for det!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Etter nærmest å ha gått ut av mitt eget skinn av frustrasjon over at den ene astronomiske eventen etter den andre har blitt spolert pga. værforholdene de siste par årene, kunne ikke de himmelske forhold vært bedre timet og tilrettelagt m.h.t sensommerens måneformørkelse om jeg så hadde rigget den selv. Det eneste lille krysset i margen var at den, ideelt sett, godt kunne ha drøyet en times tid m.h.t at det fremdeles var for lyst til å kunne få med seg begynnelsen. – Men sammenlignet med at årets tyngste skylag kommer fykende ene og alene for å ‘crappe’ opp himmelen i de timene den respektive severdighet utspiller seg, bare for å åpne seg opp å forsvinne som dugg for solen typ et kvarter etter det hele er over, så var dette her som manna fra himmelen (bokstavelig talt).
Det jeg imidlertid IKKE hadde tatt høyde for, var de utfordringer som fulgte at denne formørkelsen fant sted mens månen befant seg lavt på himmelen. Du ser m.a.o ikke mye til en måne som befinner seg helt nede ved horisonten når det står en svær jævla granskog i veien!
Ergo var det bare å legge i vei for å finne et sted som lå høyt nok over forvokste bartrær, bebyggelse og annet faenskap som måtte sperre utsikten. Så med en rimelig forvirret Leah på slep, beinet vi oppover bakkene her som om det var Jakob fucking Ingebrigtsen som hadde lagt hardtreningen til harrystaden i øst.
Mangt om møye, får vi da til slutt karet oss opp til et sted der vi fikk et ‘kikkehull’ som var akkurat stort nok til å få med oss skyggen av moderplaneten dekke den siste delen av månen, med den spektakulære rødaktige fargen, ikke minst den storslagne følelsen som avstedkommer det å se skyggen av ens egen planet på sin bane rundt solen.
Mangt om møye lot det seg jaggu å få stablet på beina et noenlunde brukbart bilde av seansen også, så da må en jo bare si seg fornøyd!
