Topp-blogger vs. Listeplasseringer

Forvirret?.. Isåfall er det fullt forstålig, da betegnelsen ‘topp-blogger’ er jo gitt de med flest sidevisninger, og som dermed innehar de beste listeplasseringene! Videre, er det lett å tenke seg at det foreligger en klar sammenheng mellom høye besøkstall og kvalitet på den respektive utgivelsen. – Men ER det virkelig slik at et betydelig høyere antall ‘klikk’ pr. dag tilsier at den respektive bloggen innehar en høyere kvalitet enn den hvis antallet daglige sidevisninger ligger under med flerfoldige tusen? – Eller er bloggtopplisten mer eller mindre ubruklig som verktøy når det kommer til å finne frem til de beste utgivelsene hva angår kvaliteten på det som legges ut??

 

 

Først og fremst, må det sies at det store flertallet av blogger med høye besøkstall, og ditto listeplasseringer, er gjennomgående solide håndtverk. Hvorvidt de respektive utgivelsene fenger meg og mine interessefelt, er overhodet ikke tilskrevet noen relevans i så måte! Det finnes eksempelvis fantastisk utførte temablogger innen slikt som strikking, søm og interiør som fortjener all heder og ære for arbeid av høy kvalitet, -også av meg, som grunnet en ikke-eksisterende interesse for de respektive temaer ikke føyer meg inn i rekken av besøkende.

Men for mitt vedkommende, er den uforholdsmessig lave oddsen for å finne frem til de ‘rette’ bloggene via topplisten bunnet i at en uforholdsmessig stor andel av de som figurerer på denne opererer innenfor samme genre, såvel som å henvende seg til samme målgruppe; Personlige- og livsstilsblogger (såkaldte ‘rosablogger’) som retter seg inn mot ungdom under 25 (max 30). Med de negative assosiasjoner som vel må kunne sies å ha heftet seg ved samlebetegnelsen ‘rosablogger’, må jeg bare gjøre det helt klart at kvaliteten på det arbeidet som legges ned av de bloggerne det her er snakk om, er, med få unntak, upåklagelig. Det er ikke her skoen trykker, doe å si det slik..

Problemet er snarere grunnet i at bloggkonseptet rett og slett syntes for vidtspennende, m.h.t alt fra genre, aldersrelaterte målgrupper, utforming, for ikke å glemme ren skjær form, og mere til. Eksempelvis, består en vesentlig del av de såkaldte ‘rosabloggenes’ arbeid i å fremlegge bilder av høy estetisk kvalitet, mens det blandt de politikk- og nyhetsrelaterete bloggene kun foreligger bilder som er relatert til den respektive saken/emnet.

Videre, innehar ‘kjendisbloggere’ en rekke topplisteplasseringer, hvor bloggen er en del av den merkevarennavnet deres har blitt etter en TV-opptreden som stort sett dreier seg om et reality-konsept som Paradise Hotel og Ex on the beach. Denne oppnådde interessen rundt deres person, følger blogger som lar seerne følge de videre på deres vei, slik at de på denne måten i vesentlig grad opprettholder sin markedsverdi.  De bloggene som er dedikert til en spesiell sak og/eller tema, som f.eks ‘Min istid’ her på blogg.no, og barnevernskritikeren Tonje Omdahl, som opererte under brukernavnet Toonje her på portalen før hun ved årsskiftet valgte å operere under det selveide dommene, tonjeomdahl.blogg er nærmest blottet for personopplysninger og dagligdagse hendelser og gjøremål som ikke er relatert til den respektive fanesaken.

 

 

Det hele koker rett og slett ned til at de samfunns- og samtidsrelaterte bloggene syntes å skille seg ut fra de øvrige genre innen bloggkonseptet, både i måten de utformes, at bilder (av privat karakter) er gitt minimal eller ingen betydning, m.m. Følgen er at disse bloggene dermed retter seg mot et annet publikum enn de øvrige.  – Og ‘øvrige’, innebærer i det store og hele et eldre publikum med et utpreget samfunnsengasjement. – Et publikum som (pr. i dag) i antall teller langt færre enn den nevnte ungdomsgruppen som ligger til grunn for at bloggene hvor deres målgruppe er hjemmehørende leder an i aantall sidevisninger. For dette publikumet, blir dermed topplisten et regelrett hinder i hht å finne frem til de utgivelser som er i tråd med hva de anser for å inneha den høyeste kvaliteten! I deres øyne, fastsettes graden av kvalitet på bakgrunn av innhold, språklig fremførelse og evne til å skape engasjement, mens bilder av bloggeren er de revnende likegyldig.

På tilsvarende vis, kan også dette med alder fort føre til at de utgivelser en tilskriver den høyeste kvaliteten i en alt for liten grad samsvarer med de som figurerer på topplisten. For de av oss som befinner oss i gruppen 35+, følger naturlig nok et generelt krav om mer substans hva innhold/tematikk angår enn for de som i alder kunne vært både barn og barnebarn..

På bakgrunn av dette, blir konklusjonen at det i mine øyne ville vært svært gunstig dersom det (først og fremst) ble opprettet en egen liste for samfunns-, samtids-, og temabaserte blogger. Både for oss tilhørende denne gruppen i hht det å bli ‘sett’, men mest av alt fordi dette sannsynligvis ville fremskaffet flere lesere til portalen ved at det da blir praktisk mulig å finne frem til de ‘rette’ bloggene for de hvis interessefelt retter seg inn mot disse. I den anledning, må det jo så absolutt utropes en salutt til den nyankomne funksjonen med forsidekategorisering av de emner som legges ut av blogg.no’s bloggere! Med denne, har vi jo rykket en god bit i riktig retning!

 

What you see, is NOT what you get!..

Etter sigende, er førsteinntrykket fiks ferdig dannet i løpet av et par sekunder etter at vi fikk den respektive personen i øyesyn. Før så mye som et ord har blitt vekslet, og uten at engang noen gester som kan røpe det minste om vedkommende kan ha blitt sendt ut, har underbevisstheten vår for lengst rukket å ferdigstille et bilde av hva slags menneske det her er snakk om som viser seg å ha en oppsiktsvekkende høy treffprosent i et nærmest urovekkende antall tilfeller. 

Men så finnes det innimellom alle de hvis signaler som sendes ut til omverdnen stemmer godt overrens med de faktiske forhold enkelte unntak, hvis førsteinntrykk som regel er stikk i strid med hva som viser seg å være tilfellet for vedkommende. – Og jeg tilhører definitivt disse unntakene, noe som har ført til en god del artige tilståelser fra folk opp igjennom.. 

 

 

For som det i vesentlig grad fremgår av det etterhvert ganske så rikholdige antall bilder her på bloggen, fronter jeg en rimelig feminin fremtoning. – En som så absolutt liker å gjøre det beste ut av seg selv i møte med andre, og som for de med en viss innsikt også kan si velger klær ut i fra det formål å fremheve de beste sidene ved kropp og utseede mens skavankene skjules. En usedvanlig smal beinbygning i kombinasjon med en høyde som er målt til å rage 172 cm over bakkeplan, bidrar så absolutt til at fremtoningen får et viss særpreg. – Et særpreg som er feminint, og som i kombinasjon med utkommet av å ha vokst opp med en mor som var opptatt av det sunne i å inneha en rank kroppsholdning, og et ansikt med skarpe trekk, også har vist seg å sende ut signaler som henviser til overlegen og ‘fisefin’.. – Og når et slikt ‘skall’ åpner munnen, og røper noe som ikke kan tilskrives annet enn en fremmer av blodharry ‘guttastemning’, så blir jeg faktisk langt mer overrasket i de tilfeller der det ikke er noen nevneverdig splid mellom førsteinntrykk og fasit, for å si det sånn..

For mange, inntrer sjokkopplevelsen allerede ved introduksjonen, i det jeg avslører en stemme i det jeg sier ‘Gry’ som overhodet ikke har noe vevert over seg ‘what so ever’. Og i det mitt ‘friske’ ordforråd avsløres kort tid inn i det nye bekjentskapet, er paradoxet fullkomment. – Noen røper overraskelsen allerede ved den nevnte presentasjonen, mens det hos de fleste ramler ut rundt omkring her, og da nærmest uten unntak i form av ‘å herregud, jeg var driiitredd for at du var sånn skikkelig fin på det, liksom!..’

 

 

Men aller morsomst er alikevel de tilfellene hvor misforståelsen ikke fremkommer før det har gått en tid. – Og det var nettopp dette som skjedde da jeg troppet opp første arbeidsdag i resturanten en sommerdag i det herrens år 2017..

Dette var nemmelig ikke bare min første arbeidsdag i resturanten. Det var også den dagen hvor jeg opplevde det kraftigste regnværet på det jeg kan huske. – Og ved å ha det en trenger innen gangavstand, og dermed ikke har behov for bil, var det ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt, og håpe på det beste! Til alt hell, slapp jeg i det minste motvind, slik at det lot seg unngå å skjerme ansiktet for vannfallet i den grad at en unngikk full Drakula-look med mascara ned til neseroten. Men samtidig innebar også spaserturen å måtte gå igjennom en sånn liten tunell, og inne i denne tunellen hadde vannstanden nådd en høyde som tilsvarer liten innsjø.. Atter et hell i uhell viste seg å inntreffe ved at jeg hadde valgt et knelangt skjørt fremfor bukser, slik at dette unngikk dynking i det jeg var nødt til å ta av skoene og vasse ut i denne vanndammen fra helvete som skulle vise seg å nå helt opp til knærne..

I det jeg ankom resturanten med denne strabasiøse gåturen i bagasjen i tillegg til de nerver som seg hør og bør følger i en slik setting, er jeg bevisst på at her gjelder det å iallefall forsøke å redde stumpene av verdighet i det jeg trer inn i lokalet.. Her viser det seg at vondt skal bli værre når jeg alikevel ikke blir møtt av han som sto for ansettelsen, men av hans bror, som ikke engang var klar over at dette var min oppmøtedag..

Og for å gjøre en lang historie kort, var det som for meg gikk på å bevare et snev av menneskelig verdighet etter bla.a å ha krysset en innsjø, en fremtoning som for ham ble reagert med det retoriske spørsmålet ‘Hva faen er det for ei fine-schmecker kind of bitch broder’n har dratt inn nå!?..” – Og med mitt vedvarende formål å fremstå så presentabel som råd var etter de gitte forholdene, og hva utfallet av mine bestrebelser etterlot seg av inntrykk hos denne her representanten for eierne av familieselskapet hvor jeg nå hadde påbegynt min første dag, så blir de signaler som sendes tilbake til meg heller ikke av den typen som letter på stemningen, for å si det sånn!..

Resultatet etter denne første tredagers helgeøkten, var så et ‘selv’ som var 100% innstilt på å gjøre dette arbeidsforholdet så kort som overhodet mulig ved å gyve løs på NAV’s stillingsutlysninger som om det var ‘no tomorrow’. Hadde noen fortalt meg, i det jeg spaserte hjem i lettelse over å ha kommet meg gjennom disse tre arbeidsdagene uten varige mén, at ikke bare kom jeg fremdeles til å jobbe der nær tre år senere, men at jeg også ville velge denne jobben fremfor den andre deltidsstillingen jeg innehadde det første halvannet året eller så da jeg var tvungen til å foreta et valg mellom disse to, og at jeg på toppen av alt skulle bygge opp et nært vennskap med nettopp denne mannen, ville jeg aldri i verden ha trodd det i det hele tatt var mulig. – Men miraklenes tid er jammen ikke forbi, har det vist seg, og med dette miraklet har det også fulgt en god posjon vitsing og latter med på kjøpet!

 

Influencer-kritiker og nettmobber med uthenging som spesialfelt!..

For to år siden, var Mads Hansen en uvurdelig pioner i hht å få bukt med den hurtig eskallerende normaliseringen av plastiske inngrep, hvilket har ført til at stadig fler får et positivt kroppsbilde. Den kritikken som falt i denne prosessen var såvisst beinhard, og i mine øyne hendte det også den gang at det enkelte ganger ble gått over streken. Men Hansen var ikke engang i nærheten av å kunne defineres som mobber på noen som helst måte i denne perioden.. – I dag, derimot, kan jeg desverre fortelle at mannen (bla.a) oppfordrer til uthenging av unge meningsmotstandere generelt, og i corona-tematikken spesielt, i tillegg til å foreta regelrette angrep på unge nettaktører for de latterligste ting. Mannen skulle rett og slett vært stanset, da det han nå foretar seg på sin Instagram, så visst ikke er greit! 

 

 

Et virkelig talende eksempel på den adferden jeg refererer til, var et utsnitt av et intervju Paradise hotel -deltakeren Sania Smestad gjorde med TV2-underholdning som ble lagt ut 1 april. Den stakkars jenta kom nemmelig i skade for å røpe at hun syntes det var litt kjipt at den pågående rundens deltagere går glipp av det rushet som normalt følger for realitydeltagere i kjølvannet av den respektive sesongen grunnet coronautbruddet. Smestad er ærlig om at hun håpet å kunne bruke den oppmerksomheten hun fikk gjennom programmet som et springbrett for en videre karriere innen underholdningsbransjen. – Altså; Sania Smestad oppfordrer hverken til skjødesløshet mht overholdelse av smittevernstiltakene eller insinuerer at hun har forbrutt seg, forbryter seg, eller vil forbryte seg mot de påleggene som til enhver tid er fastsatt av myndighetene. Hun gir ikke engang uttrykk for det minste lille snev av uenighet i måten pandemien er blitt/blir håndtert her til lands! Det eneste den stakkars jenta gir uttrykk for, er det forsmedelige i at P.H -casten hun selv er en del av, blir nødt til å avstå fra alt av eventer, hvilket reduserer deres muligheter til å ‘smi mens jernet er varmt’ betraktelig. – Og det må da for pokker være lov til å lette litt på sløret m.h.t tapte muligheter, liksom alle andre tap som lides rundt i det ganske land som følge av de hinsides stramme tiltakene som er blitt gjort i så henseende! Jeg mener.. Mads Hansen har da vitterlig selv måttet ha båret et brennende ønske om en fremtid i underholdningsbransjen, med tanke på hvordan han har evnet å kravle seg opp til en A-kjendisstadus i løpet av en skarve toårsperiode! Hvordan han da kan gyve løs med en forakt på elitenivå for en uttrykt skuffelse over reduserte muligheter, er over min fatteevne.

Her følger det aktuelle innlegget i all sin skrud: 

Photo by Mads Hansen on April 01, 2020. Image may contain: 1 person, text

Jeg kan da umulig være alene om å den opptreden Hansen utviser her som helt horribel, og derav fullstendig uakseptabel!?
Var det bare så vel at dette var et enkelttilfelle, hadde jeg glatt avskrevet den som en ‘menneskelig glipp’. Men beklageligvis, er dette bare et betimelig eksempel på hva det har blitt av den tidligere så positive virksomheten til Spårtsklubben-profilen..
Eksempelvis kan bla.a nevnes at fjordårssesongens Ex on the beach -profil Johanne Noreng fikk følgende skyllebøtte fra helvete kastet over seg da hun begikk den horibelt sjokkerende forbrytelsen å la offentligheten få vite at hun savner det å kunne få vippe-extensions!

Jeg siterer:  mads_hansen11
“Fucking corona! Kan ikke alle dere respiratorpasienter jekke ned maset om å få sympati noen hakk, så vi heller kan få fokusere de ekte ofrene i denne tiden: influencere og tidligere Ex on the Beach-deltakere som må gå rundt (hjemme) med slitte vipper”.

Johanne Nordeng må da for pokker kunne uttrykke savn etter skjønnhet- og velværetilbud akkurat som alle vi andre, uavhengig av deltagelsen i det kontroversielle TV -programmet! Vi alle savner de velferdstilbudene vi normalt benytter oss av, Mads!! – Og det er det overhodet ikke noe som helst klanderverdig med!

Neste post på programmet for meg nå, blir å sette sluttstrek for mitt følge av Mads Hansens Instagram, nå som innlegget er ferdigskrevet, og jeg dermed har innhentet de data som ble benyttet i så henseende. Takk for meg, og Goodbye with a grin from a girl named Gry!

 

Kvinneguidens 3 værste!

At coronapassiviteten gjør noe med oss, er sikkert og visst! – For her har jeg nå surret rundt i ørska, og fortvilt over hvordan jeg ikke har hatt noe å blogge om, også klarer jeg å glemme ‘Kvinneguidens tre på topp’ -spalten min!.. Men den som venter på noe godt galt, venter så absolutt ikke forgjeves! Ladies & Gents, her følger ‘la creme de la creme’ av den velsignede idioti som den norske stat har å by på! 

 

 

→  Tråden som får æren av å åpne ballet denne gang, røper enorme kunnskapsmangler hva angår grunnleggende/elementær norsk historie gjennom å presentere tidenes logiske resonnement under tittelen;

Teknisk sett. Om Quisling var foræder.. kan ikke det samme bli sagt av folk som er “pro Britannia?”  

Jeg siterer: 

“Hitler er definitivt en side jeg ikke er fan av.

Men landsforæder virker egentlig mer som 2 sider. Ene var aliansen med USA og de andre mot Axis kreftene. Det andre var Axis maktene.

Så er man egentlig en forræder om man bare velger noe som ikke er populært?”

Ja, hva skal man si?.. – Annet enn å påpeke at det er en viss forskjell på det å ha upopulære meninger, og det så til de grader å sette disse ut i livet at en kupper ministeriet for å tjene okupasjonsmakten i en krigssituasjon!!

 

 

Videre, har vi en fortvilt herremann som klager sin nød over følgende uoverstigelige problem, som jeg må være så ærlig å si at jeg ikke kan spesifisere hva går ut på;

“Når dama ikke raper over kuken..”

Jeg siterer:  “Jeg ønsker at damen min skal gjøre doktor raper på meg, men hun nekter å gjøre dette på meg, og det gjør at jeg ikke føler meg elsket. Jeg ville gjort hva som helst for henne, men for meg skal hun være selektiv og vanskelig. Det gjør at jeg mister all sexlyst med henne”

Om ikke annet, har denne mannspersonen i det minste etterlatt meg med en nyvunnen innsikt i hvordan en psykopat opplever det ikke å føle en dritt i møte med andres lidelse, da jeg faktisk sitter her fullstendig uberørt av at et medmenneske åpner opp om ikke å føle seg elsket!..

 

 

Sist, men ikke minst, har vi perleeksemplet på den hinsidige dumskapen som COVID-19 bringer frem hos folk i det en av de mange som velger å poste under ‘anonym’ brenner inne med følgende spørsmål;

“Innafor å kalle sønn Covid?” 

Jeg siterer:  “Når han har 19 års dag så er han Covid 19 og det hadde jo vært en pussig raritet.

Hadde sikkert havnet i lokalavisa eller Norge rundt på 19 års dagen sin da”.

Dersom dette er ment som det idiotiske forsøket på å være morsom jeg så indelig håper det er, burde det da vitterlig vært tilført et aldri så lite ‘haha’ eller et smilefjes, burde det ikke!?..

YouTube-videoen du ALDRI vil glemme!

Her er jeg nødt til å åpne med en advarsel til kvinner med øyensminke, og menn med et viss macho-image de ønsker å beholde: Her blir det nemmelig grining! – Og det på et helt nytt nivå!.. (Den eneste muligheten for å unngå dette, er en betydelig grad av psychopati, så..) Dette fordi det dreier seg om hva jeg tør påstå er den desidert fineste, sterkeste, mest rørende, gripende og samtidig morsomme historien som noensinne er lagt ut..

 

 

Det jeg snakker om, er den britiske komikeren Russel Howard som forteller om sitt unike vennskap med en 14 år gammel gutt som var gitt 3(!) dager igjen å leve.. Han har på dette tidspunktet planlagt sin egen begravelse ned til minste detalj, og i dette tilfellet vil det si et kostymeshow ut av den annen verden.. Han har gitt samtlige av de inviterte et spesifikt kostyme de skal ikle seg, hvilket bla.a innebærer at hans far var satt til å opptre som ‘the grim reaper’, hvorpå han på toppen av alt er beordret til å reise seg opp, og peke på den skyldige med staven sin hver gang det hostes i løpet av seremonien! – Og Howard slipper ikke det minste billigere unna, for å si det sånn..

– Og dette er bare for barnemat å regne i forhold til hva du har i vente i det historien går mot slutten.. Kort fortalt; Du vil etter alt å dømme ikke være helt den samme etter å ha sett denne videoen. Du vil rett og slett være beriket som menneske, hvor klisjée -aktig dumt dette enn måtte lyde..

Som sagt, er dette den destdert mest gripende historien jeg har blitt fortalt i mitt liv, så da opphavsmannen, Russel Howard oppfordret sine følgere å dele for at folk skulle få noe skikkelig ‘feel-good’ i disse coronatider, så var dette blogginnlegget en umiddelbar realitet, for å si det sånn! – ENJOY! –

 

Russel Howard feat. Deryn Blackwell

 

 

 

 

 

Kreativ oppdatering! (til innlegget ‘Raid i hobbybutikken)

For et par dager siden, fortalte jeg om min berserkgang i den lokale hobbybutikken for (om mulig) å kunne redde de siste rester av forstand i innlegget Raid i hobbybutikken! Tatt i betraktning at jeg er dørgende lat, var det imidlertid en reell fare for at den anonserte produktiviteten ville la vente på seg, slik at jeg la rett og slett ut dette innlegget i den hensikt å tvinge meg selv til handling.. – Og det har i det minste avstedkommet med en kreasjon, dog uten å ga tatt i bruk annet fra det anskaffede varelasset enn en liten stump av lærsnoren.. 

 

Fra to øredobber til et anheng!
(Beklageligvis har jeg ingen anelse om hvordan kamerainnstillingene for slikt som å unngå gjenskinn fungerer, slik at det ble det så som så med bildekvaliteten.. Her får en bare satse på å komme sterkere tilbake!)

 

I tillegg til de nyervervede varene, har jeg også et lager ødelagte smykker og smykker som aldri brukes i ‘hobbyskuffen’, av den hensikt at jeg en dag skal kunne lage noe nytt ut av de. – Og det var her jeg fant to ensomme øredobber som uansett var for store til at jeg ville tatt de i bruk. Men nå hadde de imidlertid posisjonert seg på et vis som gav meg ideen om et anheng der oppe på toppen av det lagrede lasset.

Dermed var det bare å skride til verket, og etter en del fikling, fikk jeg da (etter å ha frest fra meg den påkrevde dosen av bannskap) både festet den runde kule-saken i spiralen, såvel som gjemt unna enden på festenålen til slutt..

Men nå har det seg nå en gang slik at jeg pr. definisjon er det stikk motsatte av velstrukturert. Denne gangen, gav denne utingen ved min person seg utslag i at jeg hadde all min fokus på de kule varene som butikken hadde å tilby, og ingen fokus ‘what so ever’ på nødvendigheter for det å kunne få satt sammen noe som helst. Av den grunn, kom jeg altså hjem med en pose full av ‘stæsj’, men som var fullstendig foruten slikt som lim, endefester og standard låser (jeg hadde imidlertid fått med meg ringer, så hvordan jeg da har klart å unngå å få med meg slikt som endefestene som kobler de til snoren/lenken, måtte gudene vite).. Nå fant jeg da til slutt et par låser i det allerede eksisterende lagret, og lim skulle det også vise seg å være nok av rundt om i skuffer og skap. Men uten bindeleddet mellom snor og ringer/lås, er jeg altså avhengig av en ny tur til butikken før kreasjonen er klar til bruk..

– Jaja, sånn kan det gå!

Alle dere som opplever at ‘alle andre’ bryter corona-reglementet..

Hvor en enn snur seg i disse pandemitider, blir en møtt av folk som klager sin nød over hvordan de er omgitt av egoistiske slabbedasker som tilsynelatende ikke bryr seg et døyt om myndighetenes anbefalinger og pålegg. I hysteriske vendinger roper de ut sin fortvilelse over hvordan ‘alle andre’ (enn de selv) later til å gi fullstendig blaffen i om de forårsaker all verdens død og fordervelse gjennom sin opptreden.. Til dere, kan jeg opplyse at denne konstante kjeften og misnøyen for det minste lille feiltrinn, er alt annet enn motiverende for de av oss som ikke har noen større grunn til å frykte dette viruset enn den som foreligger ved å gå ned trappen eller ta seg en spasertur. – De av oss som går med på disse tiltakene for DERES skyld, til tross for de konsekvensene som følger.. 

 

 

Ja, hvor ufattelig det enn måtte høres, er det faktisk så.. For en del av befolkningen, er det faktisk så at hverken de selv eller noen av deres nærmeste befinner seg så mye som i nærheten av noen risikogruppe. Desverre, må det jo så absolutt være lov å si, er menneskehjernen skrudd sammen på et vis som gjør det langt vanskeligere å ta innover seg den ulykken som rammer når en ikke har noen ansikter å forholde seg til. Et velkjent eksempel på dette, er hvordan vi faktisk evner å sitte å stappe innpå ‘fredagstaco’en mens nyhetsoppdateringer fra krig, nød, naturkatastrofer og elendighet ruller over skjermen. Synet av utsultede barn fra Sierra Leone får faktisk ikke frem mer empati i oss enn at vi fint evner å beholde nattesøvnen, -hvilket er urovekkende som faen med tanke på hva det faktisk er vi nettopp har vært vitne til.. Men selv om fenomenet i seg selv ikke er til å bli klok på, er det uansett ikke til å komme fra at det er blitt en livsnødvendighet. For om vi skulle ta inn over oss all verdens elendighet som om den rammet oss selv og våre, ville vi bukket under.. Når en ikke vet om noen kjente som befinner seg i faresonen hva COVID-19 angår, og en dermed ikke har et/flere spesifikke mennesker å relatere til, er det ikke til å unngå at denne hjernefunksjonen kicker inn i større eller mindre grad.

Dette er alikevel ikke værre i hht den elendighet som foregår i ens egne rekker at det ville etter alt å dømme ikke hatt så veldig mye å si dersom det ikke var for at mange av oss faktyisk føler en like sterk redsel for følgene av tiltakene som dere gjør for selve viruset.. Dette er det nok en del som har problemer med både å tro så vel som å forstå seg på, men like fullt er det en realitet.. For de hardest rammede, har- eller vil hele livsverket deres gå dukken. Enkeltmannsforetak og små aksjeselskap har allerede gått dukken, og flere skal det bli. For andre igjen, er prisen de må betale tapet av hus og hjem, mens jeg er blandt de som slipper såpass billig at jeg kun bærer med meg en eskallerende redsel for at vi skal nå det punkt hvor heller ikke jeg vil ha en jobb å vende tilbake til når dette er over..

 

 

Kort fortalt, er vi mange hvis frykt enten hovedsakelig eller fullstendig er rettet mot tiltakene snarere enn viruset som sådan, men av forståelige grunner, velger de fleste å gå relativt stille i dørene. Jeg, derimot, er belemret med ikke å evne det å holde kjeft, slik at jeg nå hamrer ned min hjertens mening i en 100% usensurert form til tross for at hjernen runger av en fornuftens stemme som lurer på hva i helvete som gjør at jeg på død og liv MÅ være den som skal være talsperson for de ‘ikke-politisk korrekte’ hver bidige gang det er noe.. Men når en først har kommet så langt, er det iallefall ingen vits i å begynne å trå varsomt nå! For hvorvidt det skulle bli aldri så mange påtråkkede tær som følge av denne utblåsningen, er den stadig økende provokasjonen jeg føler hver gang jeg kommer over syting over manglende forsiktighet noe jeg bare er nødt til å få ut. I stedet for å bare se de glipp som gjøres, så vis heller litt takknemmelighet for alt det mange av oss gjør hovedsakelig for DERES skyld! Hva med å uttrykke et snev av ydmykhet over alt det som er blitt, blir og vil bli ofret på dette alteret for å redde DERES nære og kjære! Om dere finner det i dere å kunne utvise et såpass storsinn, -og det på en dag hvor det både har vært brudd på avstandsregler i butikken, det har vært biler parkert på begge plassene ved siden av deres, og på toppen av alt, var dere vitne til et nys på åpen gate, at dere kan la dette passere til fordel for å rette en takk til naboen som sliter psykisk, men alikevel holder seg innendørs 90% av tiden.. – Ja, da tror jeg faktisk dere vil kunne oppleve at det blir mindre av den skjødesløsheten dere er så redd. Menneskehjernen har nemmelig også en egenskap ved seg som gjør oss nærmest patetisk lett påvirkelige av ros, skryt og uttrykt takknemmelighet, og da spesielt der den innehar en personlig form, så..

 

Raid i hobbybutikken!

En hel måned er nå passert siden jeg hadde min siste arbeidsdag utenfor hjemmet før corona-helvetet brøt løs. – En måned á 31 dgr. som mer eller mindre har vært dedikert til en fullstendig ørkesløs ‘couch potato’ tilværelse. Med andre ord; Noe måtte gjøres for ikke å ende opp som en ‘grønnsak’ på permanent basis! Dermed bar det avsted til hobbybutikken, da det jeg er mest trolig til å gjennomføre, er å friske opp gamle kunster fra tiden jeg selv jobbet i en tilsvarede forretning.. 

 

 

Jeg eier ikke talent innen tegning/maling, og har et temperament som har vist seg uforenlig med enhver form for håndarbeid. Men farger, derimot, det har jeg iallefall greie på! I kreativt øyemed, betyr det at jeg er god på å lage smykker, i tillegg til serviettmalerier. Det er imidlertid smykkelagingen som har den klart største nytteverdien her, og et område hvor jeg også krever en viss eksklusivitet over det som produseres.. – Her kan det røpes at jeg har funnet ut  at det er mye usmakelig accessories som legges ut på salg som består av flotte materialer! En kan faktisk spare riktig så mye i materialkostnader ved å saumfare butikkene for slike tilbudsartikler, for så å plukke de fra hverandre bestanddelene for eget bruk.

 

 

Ellers fører jo denne stillstanden til at det nærmest flommer over av salgsvarer med 50-75% prisavslag, så om ikke annet, kan en i det minste få gjort noen skikkelige kupp dersom en er seg dette bevisst! Kort fortalt, ble det kjøpt inn i et rimelig høyt kvanta, samtidig som jeg nektet å overgå mer enn f.eks en pose av sitt slag for å eliminere enhver mulighet for å bli hun der dama som hamstret..

 

 

Så da vil en vel allerede ved dagens slutt få den første pekepinnen på om det faktisk finnes noen restanse av tiltaksevne i denne skrotten, eller om hele/mesteparten av haugen blir værende i sin nåværende form på ubestemt (men etter alt å dømme lang) tid..(?)

Følg med i neste episode av ‘Prosjekt Kreativitet!

 

Forandring Fryder!

Mens noen kan beholde det samme toppsidebildet opp til flere år, er jeg blandt de som går lei etter noen måneder. – Dermed var det for en ren nødvendighet å regne at jeg fikk tatt grep og ‘snekret sammen’ et nytt, etter at det gamle har fått trone der oppe på toppen siden november.. 

 

 

Her har vi altså den flunkende nye sidetoppen (over) som nå tar over etter at den gamle (under) har fått trone der oppe siden november, hvilket gjør den til en av de ‘lengstlevende’ header’ne her på berget.

 

 

Hvor lang varighet denne fornyelsen vil få, vil jo først og fremst bero på hvorvidt den faller i smak hos dere leserne. Det kan med andre ord være byttet ut allerede i morgen, dersom stemningen tilsier at siden så bedre ut før, eller det kan ende opp med å være der i seks mnd, -ja kanskje til og med året til ende om stemningen taler for det.. – Så, hva syntes dere?..

Det som irriterer mest på nett!

Liksom i tilværelsen forøvrig, er det også visse former for adferd på nett jeg opplever himla irriterende. Nå tenker jeg ikke på slikt som nettrollvirksomhet, som er motivert av misunnelse, selvhevdelsestrang og ren ondskap, men ting som gjøres innenfor allment akseptert internettvirksomhet..  

 

 

→  Rene faktafeil når det presenteres noe innenfor et bestemt emne, og da i særdeleshet der denne feilen så blir liggende til grunn for det som måtte komme videre. Om det dreier seg om en dokumentar, blogginnlegg, stand-up, TV eller film spiller ingen rolle. Oppdager jeg feil (altså rene, skjære faktafeil som ikke har med meninger/oppfatninger å gjøre), slik jeg f.eks gjorde i en YouTube video hvor ulike nasjoners forsvarsstyrker ble satt opp mot hverandre, er det tilfeller hvor jeg har ‘mistet det’ så til de grader at jeg har hylt, bannet og svertet ut min frustrasjon over at folk ikke kan sørge for å ha alle fakta på det rene før de utgir noe til lap-top’en..

→  Dårlig språk og gramatiske feil er en 100% garanti for at jeg ikke vil besøke en blogg igjen, uansett hva som måtte bli bragt på bane for ettertiden. Jeg har bla.a flere eksempler på bloggere som konsekvent benytter ‘å’, enten det dreier seg om et ‘og’ eller en ‘å’, bloggere som hverken benytter seg av stor bokstav i starten på nye setninger eller når det kommer til navn. Videre syntes det for mange å være slik at både ‘de-gang..’ og ‘hver-gang..’ følges av et ‘når’, for ikke snakke om et generelt dårlig variert og tidvis regelrett umodent språk. Spesielt irriterer dette når det dreier seg om de som får hele- eller deler av inntekten sin gjennom bloggingen, da dette gjør de til yrkesskribenter. – Og liksom jeg forlanger at en kokk faktisk skal beherske kunsten å lage mat til fingerspissne, forventer jeg at de som har skriving som profesjon faktisk behersker språket..

 

foto: df-foto

 

→  Private Instagramkontoer tilhørende folk hvis intensjoner for denne er alt annet enn at den skal være av en privat karakter hvor inneholdet kun er ment for familie og venner, men snarere gjør den privat for å gjøre seg selv ‘important’, er heller ikke noe som sees på med blide øyne fra min side. Har en person som oppfordrer så mange som mulig til å følge seg samtidig privatisert kontoen, har jeg enda til gode å klikke ‘follow’, hvilket også innkluderer tilfeller jeg i utgangspunktet har ansett som svært interessante å kunne følge. Her vinner den grenseløse irritasjonen en soleklar seier hver gang, da ingen til dags dato har vært interessante nok for å kunne gå på akkort med mine prinsipper!..

Hyppige ‘gråteinnlegg’ over netthets fra nedbrutte nettaktører er faktisk også blandt de tingene jeg virkelig irriterer meg over på nett. At nettroll er en uting en så indelig gjerne hadde kunnet få bukt med, er det ingen tvil om. Men like fullt, og hvor mye en enn skulle ønske det ikke var slik, er denne formen for oppførsel en del av det å operere på nett, og derfor noe som et voksent, oppegående menneske må ta stilling til på forhånd. Her funker heller ikke ung alder som noen unskyldning, da enhver vestlig borger over 15 bør være fullstendig inneforstått med de ulike faktorer relatert til internett. Av den grunn, blir det kun irritasjon, nada sympati og en stopper for framtidige besøk fra min side i det den respektive aktøren røper av h*n for det første ikke innehar den nødvendige psyken det kreves for å være en aktør på nett, og for det andre at h*n tar uvitenhet til et helt nytt nivå i det de åpenbart ikke har gitt de ulike aspektene ved det de har gitt seg utpå et eneste minutt av sin tid før de gikk i gang med krum hals. For meg, blir nettaktører som knekker fordi de ikke er forberedt på netthets like dumt som om jeg, under en storbyferie til New-York skulle finne på å ta turen for å sjekke ut ‘Bronx after dark’.. Jeg ville etter alt å dømme hært heldig om jeg kun var ranet til skinnet, og hverken gruppevoldtatt, lemlestet til det ugjenkjennelige eller drept i løpet av de første 5 minuttene etter å ha skredet ut av Taxien! Om jeg var så forbannet blåst for kunnskap om livets realiteter, vil vel de fleste enes om at jeg ville hatt meg selv å takke. For til tross for at overfall ++ er fullstendig uakseptabel adferd, i Bronx like fullt som alle andre steder, er det nå en gang slik at i områder av denne typen, er og blir vold en del av virkelighetsbildet en faktisk er pokka nødt til å forholde seg til! – Akkurat på samme vis som netthets er en del av virkeligheten på nett..