Siste helgen i mars, og det er rukket å bli såpass med dagslys at det ikke er nødvendig med den ekstra timen som vi får når vi i natt atter igjen skal stille klokken. Den timen har ikke en dritt å si før den blir fjernet i form av høstens tilbakestilling. Siden dette bare er en dråpe i det havet av hakkende galskap som råder, er det godt å få koblet av med en aldri så liten Ut(fordring) i Friluft. Og denne gang, lyder oppgaven kort og godt:
Det første som slo meg i det bokstaven M kom på banen, var, naturlig nok, siden jeg nettopp er kommet hjem fra jobb; Mat. Om så jeg står i baren den respektive dagen, gir denne arbeidsplassen matassosiasjoner.
Mamma, Mum, Morsjan, Mummy, Mutter’n, Modern.. Det er ikke bare kjære barn som har mange navn, for det har jaggu mødrene deres også! Mange navn som alle begynner på M på de språkene jeg snakker (hvilke strengt tatt begrenser seg til norsk [/dansk], svensk og engelsk, men non the less, altså). – Og til høyre har vi altså Meg.
I friluften, er det imidlertid Mosen som står frem med den største M-faktoren (- uten sammenligning forøvrig *hehe*).
Det er fredag, hvilket betyr at det som vanlig er utfordringsdags.
Det som imidlertid er uvanlig i så måte, er at ukens oppgave er temmelig vrien å få utført med kun et av tre påkrevde elementer tilgjengelig her. Men det som ikke lar seg gjøre på autentisk vis, lar seg gjerne gjøre på kreativt vis, så her er altså min fortolkning av oppgaven:..
Det er riktignok jeg som tar meg et bad i det solen er i ferd med å gå ned, men sannheten er at dette badet fant sted uten den blide båten. Så her har vi m.a.o jukset litt..
Men når vi får slike uløselige oppgaver, så kommer redningen i form av en ‘Donald-båt’. *hehe*
Den umiddelbare assosiasjonen til ‘noe som kan fly, er jo gjerne fugler. Det er imidlertid begrenset hvor mange fugler som lar seg avfotografere når man kommer ‘elgende’ i flokk og følge med både hund og katter. Men blant endene i Askimparken er det en generelt oppsiktsvekkende godvilje i så måte, takket være at de assosierer mennesket med reinspikkede foringsmaskiner som besørger en jevn strøm av brød, boller og andre bakevarer/kornprodukter 24/7.
Forøvrig kan også denne kråken føye seg inn i den temmelig korte rekken av fugjer som ikke lar seg affisere av dette regelrett brautende følget.
Men nå er jo ikke fuglene de eneste flygerne på denne planeten. Flygeinsektene flyr dog hakket lavere enn fuglene, men like forbannet så flyr de. Her representert av en av få insektarter jeg kan sies å ha et godt forhold til.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi de flyvedyktige farkoster som til min absurd latterlige fornøyelse gjør at også du og jeg får oppleve å sveve høyt der oppe over skyene og beskue verden fra himmelen. Men selv om mange liker å fly, har jeg tatt det til et helt nytt nivå ved at flyturen er det absolutte høydepunkt ved enhver reise. På den flighten fra London til Oslo som man ser oppstarten på her, skulle det kun gå noen munutter fra bildet ble tatt til vi havnet i skikkelig turbulens. – Det var såpass at det fra min plass lot til å være utilpass til livredsel blant passasjerene, -bortsett fra en; Meg. Jeg var nemlig intet mindre enn euforisk, da dette også gav en fysisk følelse av å fly i tillegg til det visuelle fra å se ut vinduet.
Så var det helg igjen, da, folkens! Og med helgen kommer jo også en ut(fordring) i friluft her på plattformen. Denne uken er oppgaven som skal løses:..
For min del, blir denne oppgaven selvsagt først og fremst assosiert til ‘the pels’ angels’, her representert ved Leah, Knert og Rusken.
Men det er nå så langt i fra bare søtt det som faller inn under rammene for denne oppgaveteksten! Her sees iallefall et grelt eksempel på det motsatte, for å si det sånn!
Nå behøver det jo nødvendigvis ikke være flere bein enn to! Plantevekster står jo beinløse på stedet hvil, men like forbannet er de jo en del av livet de også!
Og da er det jo, som seg hør og bør, nok en ny utfordring på gang her på berget. Ukens oppgave befinner seg i samme gate som den forrige, der det dreide seg om hvitt som ikke var snø. Denne helgen lyder oppgaven nemlig..
Som barn visste jeg faktisk navnet på denne blomsten. Som voksen, ville jeg imidlertid ikke klart å mane frem dette fra hukommelsen om så det sto om livet. – Men BLÅ er den nå iallefall!
Navnet på denne blomsten, -som jeg riktignok har kastet i vannet for anledningen, har jeg imidlertid aldri visst.
Men her har vi nå i det minste en i overmåte yndig-utseende forevigelse av ‘selv’ iført en lysblå genser!
Det er så langt i fra første gang det legges ut en Ut(fordring) i Friluft på fredag her på blogg.no, men det er imidlertid første gang den tas i pausen på jobb. Og om oppgaveordet kun var hvitt, ville det jo bare vært å ta et bilde ut av vinduet, men sånn dovenskap er det satt en stopper for ved at oppgaven snarere lyder..
Jaggu tror jeg vi kan rekke å få skviset inn en aldri så liten ukesutfordring inne helgen er omme også! Og oppgaven vi ha fått å bryne oss på denne gang, lyder:..
En skikelig vrien kombinasjon dette her, da min opplevelse av vintage, gamle hus, båter,osv, er at det er så sjarmerende det får blitt, men forfallet ha gjerne gått s langt at det er blottet for potensiale. – Iallefall for oss som ikke har noen form for skoleringekspertise innen restaurering, og her kommer nok dessverre selv en M i sløyd til kort, vil jeg tro.
Men denne dukken sm jeg fkk for en tid tilbake, er så absolutt sjarmerende, i tillegg til å ha et potensiale i hht en viss opp-shining så snart Leah får en leke som treffer så til de grader at hun kan oppholde seg innenfor rekkeviddes astand fra den uten å ville rive den i fillebiter ved første anlednig..
Tenkte å freshe litt på make-up’en ved å sette på vipper (istedet for de tegnede den har), få orden på håret, og bytte til et hakket finere antrekk, da det hun har er blitt ganske så falmet med tiden.
Det er ikke så ofte jeg fotograferer ovenfra og ned, da det sjelden blir noe bra resultat ut av det. Men noen unntak blir det jo, slik som dette som ble tatt av Leah da vi ventet på toget i julen.
Forøvrig, har vi jo utsiktsbilder, -som selvsagt ikke kan tas fra annen vinkel enn ovenfra. Dette er dog et regelrett elendig eksempel på et utsiktsbilde, men ‘non the less’, liksom..
Da var vi allerede kommet til den siste helgen i årets første måned. De fleste forsett om å bli nye og bedre mennesker i 2025 er i ferd med å renne ut i sanden, da nytt og bedre menneske på permanent basis viser seg å være en for utfordrende. Våre ukentlige utfordringer derimot, går sin gang, og oppgaveordet denne gang lyder:..
Herifra jorden opplever vi jo å se månen nedenfra. Det finurlige er imidlertid at i det vi kommer så langt opp at vi forlater planeten, så finnes det ikke lenger noe opp og ned, så månen befinner seg ikke over jorden, selv om det ser slik ut med det blotte øyet.
En slags illusjon av lilleputtland der jeg fotograferer bregnebladene nedenfra.
Jeg har jo ikke tatt vare på noen leker e.l fra barndommen, og det jeg måtte ha hatt av bamser o.l har blitt offer for ‘pelsbarna’. Men nå har det seg imidlertid så at jeg har en beinbygning som innebærer en armbåndstørrelse som tilsier 10 – 12 år, slik at dette sølvarmbåndet som har vært i mitt eie siden jeg var riktig så liten fremdeles pryder armen.
..- Hvilket altså sees her.
Men intet går lenger tilbake i tid og størrelse for mitt vedkommende enn kvinnen (t.v) hvis befruktede egg ligger til grunn for min ringe eksistens. – Altså Mamma-Henriksen!
Om jeg ikke var så veldig liten lenger da dette bildet ble tatt i det jeg akkurat hadde bikket 16, var jeg iallefall noen cm mindre enn jeg er i dag. Ansiktet har imidlertid fremdeles mye av barnet i seg da bildet ble tatt. Når jeg ser dette i dag, så skjønner jeg jo hvordan det kunne ha seg at jeg sleit med å passere som en attenåring..
