Kalenderen forteller oss at det er søndag 11.mai, hvilket ikke bare er wnsbetydende med at 17.mai er rett rundt svingen, men at det også er på høy tid å ta fatt pä ukens utfordring.
Blant veldig mye annet, fikk Albert Einstein vitenskapelig bevist at alt er relativt. I denne konteksten kommer dette til uttrykk i form av at selv om humlen er en storvokst tjukkas til insekt å være, er den jo bitte liten i forhold til oss.
Tilsvarende er jo denne frøkna stor i forhold til humlen over, men like fullt er hun, med sine 8-9 kg bitte liten i forhold til de største hunderasene, som overgår min vekt med ‘flying colors’.
Selv en, fra menneskelig perspektiv, bitte liten vanndråpe er for en gigant å regne sett i forhold til mye annet, bla.a de vannmolekylene den består av.
Atter en uke har gått, og atter en utfordring står dermed for døren.
Hva rundens oppgave angår, kan jeg si såpass at det er best ingen tenker å besvare den med et bilde av meg *hehe*, for ordet som skal fortolkes denne gang, er nemlig..
I det jeg skrider til verket, trenger jeg ikke gå lenger enn ut i boden for å finne denne verktøysaken som har fått dratt på seg et rustlag på den øverste delen (- eller nederste, avhengig av hvilken vei den sees *hehe*).
På samme sted, finner jeg også denne angivelige delen til ett eller annet jeg heller ikke kan si noe sikkert om hvor hører hjemme. Men rustflekker har den iallefall fått dratt på seg her og der.
Når jeg så skal herifra og ut på tur med Leah, har jeg fått blod på tann..
..- For det er jo nok av rustne kumlokk bortetter også!
Og disse kumlokkene viste seg å være riktig så artige motiv som har ligget der uoppdaget frem til nå.
Da var vi allerede kommet til siste helgen i april; Påsken er unnagjort, 1.mai med påfølgende ‘himmelsprett’ står for døren, mens det her og nå er utfordringsdags. Og ukens oppgave er intet ringere enn..
Jeg har både en høyst urban side og en friluftsside, samt at jeg vel aldri har vokst fra klatring, så dette bildet fra en photoshoot hvor jeg sitter i et tre full ‘glam’ slo meg brått som svært så dekkende i så måte.
Men bare jeg er der ‘the pels’ angels’ er, er det rett sted uansett hvor det måtte være.
Denne helgen har rast av sted så til de grader at det var nesten så jeg glemte hele utfordringen, -og da har det vitterlig gått for langt. Vi lar dermed søndagsroen senke seg, og erklærer dermed at det er utfordringsdags!
Siden jeg aldri har hatt noe nevneverdig forhold til påskehøytiden, er det ei heller noen kyllinger spredt rundt i ‘casa Henriksen’. Synet av den første påskeliljen blir dermed det nærmeste jeg kommer en påskestemning, sammen med:..
..- Priskrigen på smågodt, selvsagt!!
Men at jeg ikke har påskedekorasjoner er ikke ensbetydende med at påskeutfordringen avleveres uten den obligatoriske kyllingen! Den blir bare til ved tegnebordet istedet! – Eller tegne-programmet/soft ware’n er vel strengt tatt den korrekte terminologi her.
Ikke desto mindre, vil jeg tro en tegnet kylling som er i ferd med å tømme egget for (egge)likør har det artigere enn en sober kyllingdekorasjon!..
Om jeg husker rett, var det vel Bjørnstjerne Bjørnson som skrev diktet om hvordan han ‘velger seg april’. Selv syntes jeg vel det er litt i overkant, selv om det er en fin måned…
Utfordringsmessig er jeg imidlertid litt mer usikker, da denne første ukens oppgave lyder:..
Når en kommer trekkende med slike umulige utfordringer, så må man bare ta til takke med de kunstneriske makkverk man får *hehe*.
Ikke har jeg bobil, og selv om jeg ikke har spurt, tror jeg vi trygt kan gå ut i fra at ‘bossen’ ikke anser det å gå ut for å finne en i det solnedgangen er i emning for akseptabel fraværsgrunn i fredagsrushen..
Solnedgangen er riktignok autentisk, men bobilen som flyr inn i den, er, mellom oss sagt, photoshop’et.
Siste helgen i mars, og det er rukket å bli såpass med dagslys at det ikke er nødvendig med den ekstra timen som vi får når vi i natt atter igjen skal stille klokken. Den timen har ikke en dritt å si før den blir fjernet i form av høstens tilbakestilling. Siden dette bare er en dråpe i det havet av hakkende galskap som råder, er det godt å få koblet av med en aldri så liten Ut(fordring) i Friluft. Og denne gang, lyder oppgaven kort og godt:
Det første som slo meg i det bokstaven M kom på banen, var, naturlig nok, siden jeg nettopp er kommet hjem fra jobb; Mat. Om så jeg står i baren den respektive dagen, gir denne arbeidsplassen matassosiasjoner.
Mamma, Mum, Morsjan, Mummy, Mutter’n, Modern.. Det er ikke bare kjære barn som har mange navn, for det har jaggu mødrene deres også! Mange navn som alle begynner på M på de språkene jeg snakker (hvilke strengt tatt begrenser seg til norsk [/dansk], svensk og engelsk, men non the less, altså). – Og til høyre har vi altså Meg.
I friluften, er det imidlertid Mosen som står frem med den største M-faktoren (- uten sammenligning forøvrig *hehe*).
Det er fredag, hvilket betyr at det som vanlig er utfordringsdags.
Det som imidlertid er uvanlig i så måte, er at ukens oppgave er temmelig vrien å få utført med kun et av tre påkrevde elementer tilgjengelig her. Men det som ikke lar seg gjøre på autentisk vis, lar seg gjerne gjøre på kreativt vis, så her er altså min fortolkning av oppgaven:..
Det er riktignok jeg som tar meg et bad i det solen er i ferd med å gå ned, men sannheten er at dette badet fant sted uten den blide båten. Så her har vi m.a.o jukset litt..
Men når vi får slike uløselige oppgaver, så kommer redningen i form av en ‘Donald-båt’. *hehe*
Den umiddelbare assosiasjonen til ‘noe som kan fly, er jo gjerne fugler. Det er imidlertid begrenset hvor mange fugler som lar seg avfotografere når man kommer ‘elgende’ i flokk og følge med både hund og katter. Men blant endene i Askimparken er det en generelt oppsiktsvekkende godvilje i så måte, takket være at de assosierer mennesket med reinspikkede foringsmaskiner som besørger en jevn strøm av brød, boller og andre bakevarer/kornprodukter 24/7.
Forøvrig kan også denne kråken føye seg inn i den temmelig korte rekken av fugjer som ikke lar seg affisere av dette regelrett brautende følget.
Men nå er jo ikke fuglene de eneste flygerne på denne planeten. Flygeinsektene flyr dog hakket lavere enn fuglene, men like forbannet så flyr de. Her representert av en av få insektarter jeg kan sies å ha et godt forhold til.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi de flyvedyktige farkoster som til min absurd latterlige fornøyelse gjør at også du og jeg får oppleve å sveve høyt der oppe over skyene og beskue verden fra himmelen. Men selv om mange liker å fly, har jeg tatt det til et helt nytt nivå ved at flyturen er det absolutte høydepunkt ved enhver reise. På den flighten fra London til Oslo som man ser oppstarten på her, skulle det kun gå noen munutter fra bildet ble tatt til vi havnet i skikkelig turbulens. – Det var såpass at det fra min plass lot til å være utilpass til livredsel blant passasjerene, -bortsett fra en; Meg. Jeg var nemlig intet mindre enn euforisk, da dette også gav en fysisk følelse av å fly i tillegg til det visuelle fra å se ut vinduet.
Så var det helg igjen, da, folkens! Og med helgen kommer jo også en ut(fordring) i friluft her på plattformen. Denne uken er oppgaven som skal løses:..
For min del, blir denne oppgaven selvsagt først og fremst assosiert til ‘the pels’ angels’, her representert ved Leah, Knert og Rusken.
Men det er nå så langt i fra bare søtt det som faller inn under rammene for denne oppgaveteksten! Her sees iallefall et grelt eksempel på det motsatte, for å si det sånn!
Nå behøver det jo nødvendigvis ikke være flere bein enn to! Plantevekster står jo beinløse på stedet hvil, men like forbannet er de jo en del av livet de også!
