Julen i bilder

Etter vel overstått julefeiring, har jeg satt sammen en aldri så liten bildekolleksjon fra begivenheten.

 

‘Driving home for Xmas’ – I drittvær!
Pyntet og klar på et rimelig uklart bilde..
Søskenkjærlighet

Her er vi ihugede motstandere av reduksjon av gavehaugen bare fordi en tilfeldigvis har føyd seg inn i de voksnes rekker..

Med ‘Morsan’

 

Etter å ha tilbragt julaften og 1 juledag hos mor,  er det juleselskap, inkl ny runde med pakkeåpning med far på 2 juledag..

 

 

Det skjedde i de dager..

Hei hå, nå er det jul igjen, folkens! – Og i den anledning, kom jeg på ideen om å leke meg med spørsmålet om hvordan et fremtidig juleevangelie ville tatt seg ut dersom den frelseren som etter sigende så dagens lys i Israel for drøye 2000 år siden, istedet gjorde sin entré i Norge anno 2019..  

 

 

[Med det som utgangspunkt at folk ble foreldre i en, for oss, rimelig ung alder, har jeg som seg hør og bør lagt fortellingen i ‘munnen’ til den respektive aldersgruppen en da må kunne gå ut i fra ville stått for gjenfortellingen av denne historien].

Dette her skjedde mens det var ho Erna som sjefa i landet, og ho bare forlangte at alle folka i hele forbanna landet skulle signe seg opp på ei sånn liste for at de skulle ha kåll på innvandringa. Denne ‘regginga’  skjedde ble altså innført mens det var han Harald V (bestefatter’n til ho Ingrid) som var kongen. – Og det gærneste var at det ikke gikk å regge på nettet, så folka måtte stille ‘in person’, med leg og alt, for å signe seg opp på denna lista! 

Dessuten var disse stakkars jævlene pokka nødt til å gjøre dette her i den kommunen de hadde adressen sin, så han Josef og kjærringa måtte faen meg dra fra Oslo og helt opp til fucking Ålesund for dette her! Ikke bare hadd’n smelt ho Maria på tjukka en gang på forsommer’n, men han hadde jo sef klart å glemme å booke hotell, så de måtte bo på ei sånn jævla campinghytte. -Og trur’u ikke at ho brått begynner å ‘kalve’ sånn ved tre-fire-tia på natta mens de var der, du el!? Ungen kom fort som faen, så de rakk jo’kke å få komme seg på sjukhuset, sånn at ho bare måtte få pakka det de hadde av soveposer og styr rundt guttungen, og legge’n i ei vaskebalje frem til de fikk kommet seg avgårde til sjukhuset..  

 

 

Dette kan vi da ikke finne oss i!

Sterke samfunnskrefter har langt på vei klart å tabubelegge begrepet ‘snikislamisering’ ved å benytte seg av det alltid-fungerende ‘rasisme-kortet’. Sett i sammenheng med den utvikling samfunnet syntes å ta, er jeg mildt sagt urolig for hvilke konsekvenser dette vil føre til hva angår våre verdier og den norske kulturarv..  

 

[foto: visitoslo.com]  Når det f.eks i norske skoler jobbes aktivt for å bytte ut ord som refererer til julen, slik som julemat og juleferie, med nøytrale betegnelser som tradisjonsmat og -ferie, har man, etter mitt skjønn, overgått grensen for hva vi kan finne oss i.

Det begynte med moskeer, med den følge at en ikke lenger måtte lenger enn til Oslo for å høre det jallende ‘Allahu akbar’ når det er bønnedags for de som bekjenner seg til den muslimske tro. Hvordan dette ble mottatt av en som fra før av irriterte seg over at ikke kirkeklokkene for lengst var passé, er vel neppe nødvendig å utdype..

Men så lenge jeg slipper å høre lurvelevenet, er disse gudshusene forsåvidt til å leve med, så fremt de utgår fra statsbudsjettet. Folk må jo få ha det livssyn de måtte føle for, uavhengig av hva jeg måtte syntes og mene om disse.

Den første endringen for å tekkes muslimene jeg imidlertid ikke evner å ‘svelge’, fikk jeg kastet i ansiktet da jeg i en kort periode jobbet som kantinemedarbeider på Stovner videregående. Her er det nemmelig kjemisk renset for svinekjøtt! At dette er en av de skoler med høyest prosentandel av elever med fremmedkulturell bakgrunn, er i mine øyne irrelevant, da det like fullt er en statlig drevet norsk skole, -og da skal det da for pokker kunne la seg gjøre å få kjøpt seg en baguett med ost og skinke! At det muslimske flertallet ved denne skolen (og lignende utdanningsinstitusjoner) skal få et rikelig tilbud av svinefrie matvarer, er jeg selvsagt fullstendig inneforstått med, men de må da vitterlig også tåle at det tilbys mat inneholdende svinekjøtt i et land hvor dette tross alt er gjeldende matkultur!

 

[foto: dagbladet] På Stovner V.G.S er f.eks den tradisjonelle baguetten med ost og skinke bannlyst av hensyn til den store andelen av elever med muslimsk bakgrunn.

Og nå har vi altså kommet dithen hvor det arbeides aktivt for å fjerne julen fra det norske språk, ved at skoler har ihverksatt tiltak for at et ord som f.eks ‘tradisjonsmat’ skal erstatte ‘julemat’, hvilket virkelig får alarmklokkene til å kime hos meg. At jeg, som kjent, ikke har stort mer til overs for kristendommen som religion enn det jeg har for islam, er ikke ensbetydende med at jeg ikke anerkjenner den rollen denne trosretningen tross alt har hatt for vår kultur. -Og julen har en særs stor rolle i den norske kulturarven, da den er vår desidert mest feterte høytid, om en så er aldri så lite troende. Jeg tilhører selv en familie hvor det ikke er så mye som ei religiøs celle å oppdrive, men hvor julen alikevel er en kjempegreie. – Så når de ‘kødder med julen’, da er faktisk et gedigent skritt tatt i retning av å eliminere det ‘norske’ her til lands, og da har det allerede gått alt for langt. Dette kan vi helt enkelt ikke finne oss i!

Det paradoksale oppe i det hele, er at det er så absolutt ikke muslimene som gruppe som harskylden i dette her. De uttalelser som har kommet fra den kanten, er faktisk at ting må få være som de er, -at folk må få ha sine tradisjoner i fred! I forbindelse med ordendringene i forbindelse med de kristne høytider, var det eksempelvis en stakkars imam som lettere forferdet uttalte at ‘folk må da få kalle julemat for julemat!’

For at dette landet skal forbli det godet som det tross alt fremdeles er, er vi faktisk avhengig av å sette foten ned, og slutte å la oss skremme av at noen hyler rasisme når det er snakk om å bevare det norske. Det er faktisk ikke noe motsetningsforhold mellom det å være innkluderende og åpen for nye landsmenn fra en fremmed kultur, og det å ville bevare våre egne verdier og egen kultur i eget land.

 

 

Beholder jobben uansett..

Liksom ‘alle andre’ bloggere, har også jeg som overordnet mål om å nå ut til flest mulig, og derav også kunne leve av inntekten fra denne alene. Langt mer atypisk er det imidlertid at jeg etter alt å dømme vil fortsette som resturantmedarbeider uansett hvor høy inntjening bloggen måtte gi.. 

 

Da den portretterte personen til venstre nektet å la seg avbilde grunnet at det utlovede innlegget ikke ble rukket ferdigstilt til dagen etter, har vi her min artistiske debut i så måte.. Om talentet er diskutabelt, syntes jeg i det minste å ha catchet sjargongen rimelig greit..

 

At dette kan oppfattes som et paradox, er fullt forståelig; Målet er altså å kunne leve av bloggen alene, men uten at jeg faktisk kommer til å handle deretter.. – Så hva er nå dette for noe tull!?

Vel.. Tro det eller ei, men dette lar seg faktisk forklare;

For å begynne med ambisjonene for bloggen, dreier dette seg først og fremst om at jeg har et markant behov for å bli ‘hørt’. Jeg har ikke tall på de gangene jeg er blitt fortalt at jeg burde gå inn i politikken. – Hvilket er fullt forstålig. Hva som stopper meg her, er at en slik rolle også innebærer å måtte argumentere for de partipolitiske sakene jeg måtte være uenig i, hvilket jeg ikke ser for meg å kunne gjøre. Der en imidlertid står ganske så fritt til å ytre seg fullstendig etter eget forgodtbefinnende, er imidlertid gjennom en blogg, så..

Hva det økonomiske aspektet angår, ønsker vi vel alle en høyere inntekt, gjør vi ikke? Dessuten er bloggen det fora hvor jeg i størst grad vil kunne oppnå selvrealisering.

Men om jeg så skulle nå aldri så langt i hht bloggen, har jeg altså alikevel som utgangspunkt å fortsette mitt virke i resturanten. Dette er rett og slett bunnet i ren trivsel, samt at det er en bedrift jeg er genuint stolt av å kunne representere.  Dessuten har jeg unektelig båndet med eierne. I løpet av den tiden jeg har jobbet der, har jeg utviklet en egen ‘greie’ med hver og en av de fire, samt mine kolleger, så dette er ikke lenger bare for en jobb å regne, men en kjærkommen del av hverdagen. Jeg har det i meg å opparbeide en grenseløs loyalitet til arbeidsplassen, og det har unektelig skjedd i hht dette stedet.

Videre, er jeg blandt de som er fullstendig avhengig av variasjon i hverdagen, samtidig som jeg så absolutt er blandt de som fort kunne blitt isolert dersom jeg kun hadde hatt et virke i eget hjem. Samlet sett, innebærer dette at jeg ikke bare avhengig av resturanten i hht min egen trivsel isolert sett, men er også hellig overbevist om at resturantjobben, direkte såvel som indirekte, gjør meg til en bedre blogger.

Så når dere leser dette, Tuan og Tu, så vit at jeg er gald i dere, -tross alt (haha), og ikke minst at jeg etter alt å dømme vil fortsette å utfordre din mentale helse i overskuelig fremtid, Tuan.. xx

 

 

En skremmende erkjennelse

Praktisk talt ethvert menneske lever i den overbevisning at intet ville gagnet samfunnet mer enn å kunne bekjempe kriminaliteten. Tanken på dette utopiske scenario gir umiddelbare assosiasjoner til et nasjonalt Kardemommeby; Et sted der alle, selv de skarve tre vinningsforbryterne som kan sies å utgjøre unntaketsom bekrefter regelen, i realiteten er godmodige ‘teddybjørner’ som kun gjør det de må for å overleve.

Desverre er denne forestillingen like fullt en illusjon som den at kriminaliteten skal kunne la seg bekjempe. Sannheten er nemmelig den at dersom dette miraklet skulle inntreffe, ville samfunnet som sådan rett og slett gått lukt til helvete.. 

 

 

Det er vel unødvendig å si at dette er en av de erkjennelser som virkelig har fått meg til å innse hvilken riv ruskende gal verden vi lever i.. Men hvor utrolig det enn måtte syntes å være, er det faktisk slik fatt at samfunnet ville klappet sammen dersom kriminaliteten ble, eller langt på vei ble eliminert. Med andre ord; Samfunnet er rett og slett avhengig av en viss dose kriminalitet for å fungere!

– Forvirret, og/eller frykter at jeg har tatt et endelig forvel med den allmenne virkelighetsoppfatning?..

Det vil iallefall være fullt forståelig. Men saken som sådan, er faktisk svært så lett å forstå, da det kun dreioer seg om å se det hele fra en litt annen vinkel.  For dersom kriminaliteten [langt på vei] opphørte, ville dette medført følgende konsekvenser:

  • Dagens politistyrke og fengselsvesen ville blitt overflødig, med den følge at et gudjammerlig antall stillinger innen politiet ville blitt kuttet.
  • Det ville også blitt et betraktelig mindre behov for rettslige aktører innen strafferett.
  • Disse kuttene, ville igjen dratt med seg en serie av indirekte aktører innenfor disse virker, som f.eks de som står for mat-, vedlikehold, renhold osv, osv i fengsler så vel som i de øvrige yrkesgruppenes lokaliteter. Her har vi også de som arbeider med rehabilitering og etterhvern.
  • Og som om ikke dette var mer enn nok, topper det hele seg med at den andelen av befolkningen som i dag står for stort og smått av all den kriminalitet som utføres over det ganske land også vil føye seg inn i rekken av mennesker som skal bosettes, skal inn på arbeidsmarkedet/ta plass i utdanningsinstitusjonene, osv, osv!

 

W.Disney

 

Det vil såvisst føre til en betydelig økning av presset hos NAV og andre offentlige tjenester, men de nyopprettelser av stillinger som vil oppstå på denne arenaen, vil alikevel bare være for en dråpe i havet å regne sammenlignet med alle de som nå enten må omskoleres eller rett og slett skoleres. -Og på hvilke områder skal vi så finne dette behovet for arbeidskraft!? For ikke å glemme; Hva vil ikke et slikt scenarie koste i kroner og øre!?

Svaret er helt enkelt at dette finnes ikke! – Og det stopper faktisk ikke her! For i tillegg til de nevnte følger, ville en seier over kriminaliteten fått økonomiske konsekvenser, da det faktisk er betydelige pengesummer i omløp i de lovløses verden. Eksempelvis, omsettes det ulovelige substanser for milliardbeløp hvert eneste år. Det samme gjelder omsetningen av smuglervarer og tyvgods, samt at det også finnes betalte tjenester av den lyssky typen, for å si det slik. – En milliard her og tre der, -det blir fort penger av slikt! -Penger hvis strøm nå vil opphøre!

Når en så tar med i betraktningen at det også må antas å foreligge et ukjent antall faktorer som jeg ikke har tenkt på og/eller har kunnskap om, vil jeg vel tro det er fler som kan si seg overveldet over omfanget av menneskehetens forskrudde galskap, eller hva?..

 

Kvalmt!!

Vi ynder å se på oss selv som et sivilisert, sosialt veltilpasset, og ikke minst hygenisk folkeferd. Men det er faktisk urovekkende mange vaner som går igjen hos store deler av befolkningen, -på tvers av alt som er av samfunnslag og grupperinger som i beste fall ‘bare’ er motbydelig å være vitne til. For det er også nok av de som er langt værre enn som så.. – Og dette kommer fra en som overhodet ikke er noen bakteriofob!.. 

 

foto: df-foto

 

Dette er, som antydet innledningsvis, et tema så omfattende at det kunne vært skrevet en hel bokserie. Men siden dette tross alt er en blogg, nøyer jeg meg med å ta for meg mine personlige bunnoteringer i hht doisse folkevaner

→  Føtter i fri flyt i det offentlige rom:  Jeg vil på ingen måte kalle det en fobi, men en kjensgjerning; Føtter er blandt de desidert minst flatterende delene på menneskekroppen, hvorpå tærne topper elendigheten. Her finnes ikke noe som heter vakkert. -De ulikheter som foreligger i hht folks føtter, dreier seg om ulike grader av usmakelighet..

Alikevel kappes folk om å ‘flashe’ mest mulig av dette legemlige makkverk så snart temperaturen tillater det ved å iføre seg sandaler i alskens varianter med kun det til felles at tærne skal tyte ut av tuppen. -Og det stopper ikke her! For på toppen av det hele, så er det nettopp dette tåblottende fottøyet som er kutymen når vi er antrukket på vårt flotteste! – Og som om ikke dette var mer enn nok, så skal disse legemlige misfostre fremheves til de maximale ved bruk av neglelakk, -og da gjerne rød, av alle ting!.. Det er når jeg ser slike blodrøde klonegler stikke ut av manglende skotupper i all sin skrud, akkopagnert av hornhud, torner, sopp, vorter og det som værre er at jeg bare må konstantere at folk er generelt blottet for skam..

Videre er ikke føtter bare ekkelt i min og mine likemenns private smakssfære. Hva som er absolutt ufattbart i mine øyne, er hvordan folk skal polstre selv det mest hygieniske toalettsete i toalettpapir før de kan sneie nedtil med rumpen, mens de ufortrødent tasser rundt barbeint i offentlige garderobeinnretninger og svømmehaller! For denne tildekkingen av toalettseter er for lengst bevist å ikke ha noe som helst for seg, da det ikke finnes den ting av utyske som kan smittes via et toalettsete, mens dette såvisst ikke kan sies om garderobegulvene bortetter! For det buirde jo være viden kjent for alle og enhver at både vorterog sopp smitter på denne måten!..

 

 

→  Tissing i dusjen:  Ja, tro det eller ei, men her råder virkelig dobbeltmoralen! For det har seg nemmelig slik at til tross for at vi alle vel kan enes om at dette er en hinsides ekkel vane, gjøres dette i en enorm skala rundt om i de tusen hjem.. I mine øyne, er dette fullstendig ubegripelig.. For som den latsabben jeg er, har jeg i nær sagt alle tilfeller av sluskete vaner, uansett om jeg henfaller til disse selv eller ei, en forståelse for hvorfor det gjøres. Men unntaket som bekrefter denne regelen, er altså dette med den utbredte urineringen i dusjen..

Jeg mener.. For det første, innebærer det jo overhodet ikke noe ekstra ‘jobb’¨å sette seg på toalettet for å få utført dette fornødende underveis i avkledningen for å gå i dusjen! -Og for det andre, har vel nær sagt alle voksne mennesker på ett eller annet tidspunkt måttet ta den ekle jobben å rense opp i sluket! -For om ikke råttent og forkalket vann sammen med hår, skitt og såperester var ikke nok, så skal en da ‘adde’ gammel urin til denne guggen på toppen av det hele!?!

 

→  Å dra ned på toalettet med lokket oppe:  Sist, men så langt i fra minst har vi en hinsides uhygenisk allmenn uvane som jeg faktisk ikke ble bevisst på før i går; Nemmelig å dra ned i toalettet uten tanke på hvorvidt lokket er oppe eller nede..

For det har seg nemmelig slik at små mikrodråper, inneholdende etterlatenskapen med alle dens bakterier og faenskap spruter rundt over hele rommet og mer til dersom ikke lokket er nede når dette gjøres! Jeg skal være den første til å innrømme at ordet ‘mikrodråper’ umiddelbart fikk meg til å avfeie dette som hysterisk fjas. Men etter å ha fullført lesningen, innså selv jeg, -som er hellig overbevist om at vi er avhengige av å få i oss en real dose ‘dritt daglig for å holde immunforsvaret ‘up to speed’, nødt til å innse at dette faktisk var verdt å bite seg merke i. For disse ørsmå dråper er nemmelig store i antall, og, pga sin størrelse, blander de seg med luften. -Og når ekskrementer faktisk blir utgjørende en målbar andel av luften en puster inn når en befinner seg i dette rommet, da er vitterlig grensen for bakteriekontakt overskredet med rikt monn!..

 

 

Kvinneguidens topp 3!

Ja, nå skal galskapen atter igjen senke seg over bloggen i det vi foretar atter en kåring av Kvinneguidens aller galeste.. 

 

 

→  ‘Sitter og tisser’.

Til tross for at denne galskapens høyborg refererer til kvinner i navnet, er faktisk ikke denne galskapens høyborg så kvinnedominert som en skulle tro.  Det er nemmelig nok av mannlige ’tilfeller’ som også frekventerer nettstedet, hvorav en betydelig andel av disse benytter nettstedet til å fremme sine (må det være lov å si) noe spesielle spørsmål relatert til det motsatte kjønn. I denne utgaven av ‘Kvinneguidens galeste’, har vi en skikkelig perle i så måte, i form av en stakkar som er usikker på hvorvidt hans foretrukne sittende tissestilling går på manndommen hans løs..

Jeg siterer: 

“Jeg har for vane å sitte å tisse, det er mer hygienisk,  jeg føler jeg får tømt blæren mer og det er på en måte mer komfortabelt

Hva mener dere jenter – er det lite mandig og attraktivt?”

 

→  ‘Burde jeg kaste ut min egen far?’  

Her er det snakk om å spørre om det åpenbare!..

Jeg siterer:

“Faren min sliter mye med økonomien og hygiene/renhold. For fem år siden opplevde han nok en gang å miste leiligheten han leide, rett og slett fordi huseier syntes leiligheten var uakseptabel skitten. Huseier hadde da vært innom flere ganger med beskjed om at leiligheten måtte vaskes ned, noe faren min ikke tok på alvor. Selv mener han at han har det normalt rent når det rett og slett ikke ser ut.
Da han nok en gang mistet leiligheten og sleit med å finne ny pga null gode referanser så gjorde mannen og jeg han en bjørnetjeneste, vi kjøpte en liten leiligheten til han som han leier av oss. Han slapp depositum.
Jeg ga han tydelig beskjed om at leiligheten må holdes rent, ikke skinnende ren til enhver tid selvfølgelig, men at det vaskes regelmessig.
Nå har det gått 3 år og hver gang jeg er innom leiligheten så er den helt bedriten. Her snakker vi tykt belegg på flisene på gulvet, vann som har ligget på kjøkkenbenken og trukket inn ( og laget råte ) og leiligheten generelt lukter. Man merker lukta med en gang man går inn. Tidligere har det også vært en vannlekkasje på kjøkkenet som dessverre ifølge rørlegger var sannssynlig at var min fars skyld.
Jeg har gjentatte ganger gitt faren min beskjed om å vaske og leide til og med inn nedvask for flere tusen ( som mannen og jeg betalte ) for ett år siden. Etter nedvasking fulgte ikke faren min opp og leiligheten er like bedriten igjen.
Han hører rett og slett ikke etter, men beskylder heller meg for å klage. Mannen min også er forbannet pga dette og syntes vi skal kaste faren min ut og selge leiligheten. Problemet er at jeg vet faren min vil slite med å finne ny leilighet pga null referanser og ikke noe penger til depositum. Han har god pensjon, men flere hundre tusen i kredittkortgjeld som han betaler på.
Det som provoserer meg mest nå, samtidig som jeg syntes synd på faren min, er at broren min fortalte at faren min hadde sagt mannen min og jeg kun kjøpte leiligheten for å tjene penger på den?! Leiligheten min ble kun kjøpt av en grunn og det var å gi pappa tak over hodet. Det var bare mannen og jeg som var dumme nok til å tro han kom til å skjerpe seg.
Jeg syntes han er så utakknemlig og lurer på hva jeg burde gjøre videre. Jeg vet at han ikke kommer til å begynne med vasking selv ( tro meg, har snakket med han om dette utallige ganger ) og jeg vet også at han ikke kommer til å ha råd til penger til nedvask og fast vaskehjelp. Sistnevnte provoserer meg også, fordi han er faktisk nå bortreist i Thailand 1 mnd, dette har han jo penger til, så det har litt med hva han prioriterer også.
Mannen og jeg syntes også det er helt uakseptabelt å måtte ty til at VI betaler for vask hos han.
Mannen min mener vi burde hive han ut, men jeg er rådvill”.

Jeg mener..  Ehh..

 

→  ‘Det er så veldig rart at folk med asperger klarer å ha ektefelle og barn’

Denne vitner om en mix av uvitenhet og fordommer av en slik skala at jeg blir så pinlig berørt på vedkommendes vegne at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg..

Jeg siterer: 

“Særlig kvinner med asperger har det. Hvordan klarer å skaffe seg dette. Det bryter helt mot diagnosens problemer. De fleste jeg vet om med asperger er ensomme og ulykkelige og trygda og føler seg utenfor samfunnet. Det gjelder flest menn”.

Ja, hva skal man si?..

Redningen i Julekrisa!

Atter en gang står julen, med all sin glede for døren, hvor det klappes i hender, synges og les. Det grønne. glitrende treet, som vi ser så gjerne mens vi gjør så når vi vasker vårt tøy mens stjernen sees over taket der a jordmor Matja bor. Idyllen fremstilles så grenseløs at den til og med inkluderer gulvvasken og musereiret som lever og spiser seg rundt inne i veggpanelet. Sannheten er imidlertid på langt nær like rosenrød, da juletid i realiteten er krisetid! 

Men fatt mot! For her følger førstehjelpsinstruksen for å kunne avverge gjengangerne innen julekrisene!..

 

 

¤ KRISE ¤  Du sitter i stuen iført joggebuksen og sipper deg gjennom Love actually med et glass gløgg i hånden i det det ringer på døren. Utenfor står ‘tante Gudrun’, som har kommet for å gi deg julegaven det lyder som en selvfølge dere skal utveksle. Du har imidlertid ikke fars gamle tante på gavelisten i år, – liksom hun ikke har vært inkludert de foregående år. – HVA GJØR DU??

Du sørger for å ha et par innpakkede ‘nødgaver’ i huset året rundt, da denne knipen like fullt kan oppstå i forbindelse med alt fra runde fødselsdager til vertinnegaver ved plutselige invitasjoner. Det bør være noe som passer seg å gi til alle, og til alle anledninger, som f.eks konfektesker & vinflasker.

~ ~ ~

¤ KRISE ¤ Det er skoleavslutning, og/eller julefest hos venner og du forventes å bidra til bevertningen,  det være seg med bakverk, salat/dressing, eller hva det måtte være av det hjemmelagede slaget. Du har imidlertid glemt hele driten, og må ofre nattesøvnen dersom du skal rekke å få dette gjort. – HVA GJØR DU??

Du kjøper ferdig, for så å dra på med noe pynt, ekstra smakstilsetning, eller hva det måtte være. Eksempelvis er slikt som løk, ketchup & sennep glimrende tilsetningsremedier i ferdigsauser og dressinger, mens en dæsj krem fulgt av bær, overstrødd med melis får desserter og kaker til å se ut som ‘a million bucks’.  

~ ~ ~

¤ KRISE ¤  Du er blakk som ei kirkerotte men langt fra i mål med gavene. – HVA GJØR DU??

Begyn å ta vare på slikt som bøker, o.l du ellers ville byttet, eller avse å inkludere sengesett nummer 28 i samlingen din for så å benytte disse tingene som gaver ved en senere anledning.   

 

df-foto

 

¤ KRISE ¤  Å brøyte deg frem i mengden som allerede sloss mot hverandre såvel som mot vrangvillig tape, ubrukelig papir & bånd som streiker mot påtvungen krøll ved pakkedisken var rett & slett mer enn du var i stand til å klare med sinnet i behold under gårsdagens helvete av en handletur etter jobb.  Desverre var ikke muligheten for at huset faktisk er rensket for innpakningspapir med tilbehør i dine tanker.. – HVA GJØR DU??

Riv ut dobbeltsider av blader [ev. aviser i mangel på noe annet], tape/lime sammen flere ved behov, og voila! Du har verdens kuleste innpakningspapir. Alternativt funker både gråpapir/matpapir med tegninger, klistremerker o.l og aliminiumsfolie glimrende. Er du tom for tape, bruker du papirlim, mens bånd erstattes glatt med garn og/eller hyssing. 

~ ~ ~ 

¤ KRISE ¤  Du er endelig hjemme etter overtidsstress fulgt av et shoppinghelvete for 5 dag på rad, og du er om mulig enda mer drit-sliten enn de foregående dagene. Husarbeid er uaktuelt, hvorpå du bare slenger deg ned i sofaen med ei pakke take-out, hvis emballasje havner i godt selskap med den fra ukens foregående take-out måltider i en leilighet som ser like herjet ut som du føler deg. I denne settingen ringer drømmemannen for å si han kun er ti min unna.. – HVA GJØR DU??

Stu rotet sammen [truser og bestikk skilles enkelt ad når du atter befinner deg i eget selskap], for derav å ‘pælme’ det hele inn i nærmeste bod, skap e.l.  Det er imidlertid langt fra alle som har ekstra plass av betydning, og da fordeles ‘lasset’ i stedet mellom følgende: A)  Oppvaskkum, hvorpå du dekker det hele med en kjøkkenduk/håndkle e.l. B) Vaskemaskin/tørketrummel. C) Under møbler, mens slikt som sand, smuler, osv rett & slett feies under teppet. Skitne bord og ev. benker kamufleres glatt med duker, mens håndkler og tepper, for ikke snakke om gardiner funker helt glimrende som erstatning dersom en mangler duker.  

Den uforklarlige Mandela-effekten!

Forekomsten av uforklarlige hendelser og fenomen, er jo så langt i fra noe nytt. Men at et fullstendig uforklarlig fenomen som [så til de grader] involverer oss alle som en skulle bli stadfestet så sent som i 2010, må jeg jo si tar det hele til et helt nytt nivå!.. 

 

 

I det herrens år, 2010, blir fenomenet ‘Mandela-effekten’ (the Mandela effect) for første gang definert som en egen ‘greie’ av (selv-erklært) paranormal consultant, Fiona Broome. Fenomenet består kort og godt i falske minner som av en eller annen uforståelig grunn går igjen hos en uforholdsmessig stor del av befolkningen. Navnet ‘Mandela-effekten’, som skulle gi fenomenet sitt internasjonale gjennombrudd, ble imidlertid ikke gitt før ytterligere år senere, stammer fra følgende universelle feilminne:

Den Sør-Afrikanske apartheid-aktivisten, Nelson Mandela, satt, som jeg vil tro de fleste kjenner til, fengslet fra 1962 til 1990. Dernest får han heldigvis oppleve friheten, hvor han ikke minst får se fruktene av sin innsats frem til han dør ved årsskiftet 2013/14, 95 år gammel.  Men det merkelige er at en betydelig andel av verdens befolkning ‘husker’ at mannen døde mens han fremdeles satt fengslet en gang på 80 -tallet! -Og med ‘husker’, mener jeg faktisk husker i ordets fulle betydning, for det er nemmelig langt mer omfattende enn  et feilminne som går på at han døde, og ikke med nød og neppe overlevde, det sykeleie som faktisk var alvorlig nok da det rammet. For her huskes faktisk både gravfølget, hvordan nyheten ble presentert, osv, osv, -og det huskes unisont, -over hele verden!

Selv er jeg imidlertid ikke ‘rammet’ av dette universelle feilminnet, men i kjølvannet av dette med Nelson Mandelas “død”, har det blitt konstantert en rekke andre feilminner av samme uforklarlige unisone rekkevidde, hvorav ganske så mange også involverer meg. -Likeså de ganske så sikkert involverer dere:..

Monopol-mannen:

Hvilken av disse versonene av ‘monopol-mannen’ mener du figurerer på esken til det berømte spillet?

 

Dette er feilminnet som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for det ‘spooky’ ved dette fenomenet. Jeg kan nemmelig enda ikke begripe at den versonen av figuren over jeg så skråsikkert mente å huske som den som figurerer på esken til det berømte spillet ikke er den rette! – Om du også er en av de mange som er skråsikre i sin sak, så er det slettes ikke usannsynlig at du er i ferd med å få deg en real overraskelse i det jeg kan røpe at den rette versonen av ‘monopol-mannen’ er:…

…- versonen til venstre. -Altså uten monokkel!

Pikachu’s hale og ‘We are the champions’:  

Videre kan nevnes at fenomenet virkelig gjør seg gjeldende når det kommer til rockebandet Queen’s velkjente ‘We are the champions’, da ‘alle’ er skråsikre på at de siste ordene i denne låta lyder; ‘..of the world!’, mens den i realiteten faktisk ender med ‘We are the champions!’

Dernest forekommer det dessuten et massivt feilminne i hht hvorvidt haletuppen til denne karen er sort eller ei:

Så hvilken av disse to versonene husker du som den rette Pikachu? – Den med sort haletupp eller den uten?..  

 

Som i de to foregående eksemplene, tok jeg feil også her, da jeg var skråsikker på at denne særdeles velkjente Pokemonfiguren hadde sort haletupp, -hvilket den såvisst ikke har..

Så hva kan så ligge til grunn for disse unisone feilminnene!? Det er fremdeles en gåte, for å si det mildt. Det eneste kjente forslaget, er faktisk at det skal dreie seg om en kollisjon med paralelle univers, hvor forekomstene forsåvidt er de samme, men hvor det da foreligger enkelte slike relativt bagatellmessige (må det jo være lov å si) ulikheter hvis minne blandes som følge av dette. I utgangspunktet en forklaring som lyder i overkant søkt, spør du meg, men etter å ha googlet fenomenet, og derav innsett omfanget av det hele, tør jeg faktisk ikke å utelukke noe som helst. -Selv ikke minne-overføringer som følge av kollisjoner med paralelle univers, for så rart er det faktisk!..

 

Kvalmende godhet..

Liksom intet er så galt at det ikke er godt for noe, er det nok heller ikke noe som er så godt at det ikke er galt for noe, slik som julen. For samtidig som jeg gleder meg som et barn til denne høytiden hvert eneste år, så opplever jeg også juletiden som en regelrett oppvisning i falsk godhjertethet.. 

 

 

Det skjer i de dager da et stadig økende antall grelle julelys blinker epileptisk mot oss fra butikkenes utstillingsvinduer, og Cris Rea’s sang om kjøreturen hjem til jul blander seg inn i Live aid anno 1984’s spørsmål om de nødlidende i det hele tatt vet at det er jul. Det norske folk halser fra den ene fullstappede butikken til den neste med desperate blikk og svette panner i jakten på julegavene som deres verdighet ser ut til å avhenge av overgår fjordårets..

For liksom alt annet, er også julen preget av det alltidsnærværende statusjag: Huset må være mer dekorativt, for ikke snakke om mer eksklusivt dekorert enn naboens, og en bør helst sørge for å være den som er først ute med ei ferdigpyntet edelgran i stua.. Dette plager forsåvidt ikke meg, da enhver må få stå fritt til å gjøre hva pokker de måtte ønske. Men når også den givergleden som følger julen blir et statusjag, da blir det faktisk for meget, selv for meg..

At det gis voksne summer til både Frelsesarmeen, fattighuset, og hva det ellers måtte være av veldedige organisasjoner som bistår de svakeste her til lands, er i utgangspunktet selvsagt helt fantastisk. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge, er at denne voldsomme omtanken for de narkomane, fattige og bostedsløse kun later til å eksistere i forbindelse med juletiden! I det kjøpskonkurransen med naboen topper seg io desember, er det liksom ikke måte på hvordan det flagges giverglede, hvor den ene selvsagt skal toppe den andre. Men med en gang desember det ene året bikker over til januar det neste, utvises den samme nedlatende avvisningen ovenfor de som henvender seg med en forespørsel om ‘en tier til kaffe’ som alltid råder fra januar til slutten av november. Derfor har jeg et hva som må sies å være et rimelig ambivalent forhold til julens giverglede.

Av den grunn, er mitt juleønske for det herrens år, 2019, at folk ville legge dette behovet om avstandstagen til de som har falt utenfor i dette velferdssamfunnet til side også ellers i året. For tro det eller ei, så kan vi faktisk miste alt det vi har, alle som en, allerede i morgen. Og om så, gud forby, skulle skje, ville det så avgjort vært å foretrekke å slippe denne forrakten fra omverdnen oppå alt det andre, ville det ikke?..