Klein som faen! – I virkeligheten!..

Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var gårsdagens bloggerparodi av den ikke helt ukjente Isabel Raad, hvis oppgave innebar å bite i det kleine eplet og gå ut og ta bikini-selfies. – Så når dette uansett måtte gjøres, så kunne jeg liksågodt gjøre et poeng ut av det i samme slengen.. 

 

 

For i tråd med policyen om at ethvert problem skal løses med mer eller mindre relevante forbud/påbud, så skal jo nå problemet med kroppskomplekser generelt og tenåringskomplekser spesielt ‘løses’ i form av et påbud om å oppgi alt av bilderedigering som er foretatt på det som legges ut for offentligheten. – Det være seg i reklameøyemed, i sosiale medier, på blogg, osv, osv.

Videre, så har jo de uskrevne lover som legaliserer mengde av bilder og grad av lettkleddhet som legges ut økt proposjonalt med vedkommendes BMI i en god stund allerede. Tanken bak, er at det tilsynelatende er ‘urealistisk’, for ikke snakke om ‘uoppnåelig’ å inneha et slankt og veltrent legeme. Ei heller skal damekropper over der det ikke er noe som ‘henger’ kunne la seg gjøre..

 

 

Vi alle har våre komplekser, hvilket (selvsagt) også gjelder meg. Men samtidig gidder jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er ved å benekte at jeg har fått med meg et par genetiske perler når det kommer til sånt som ‘alderstillegg’, eller hva det nå er folk kaller det, i tillegg til at jeg gjør det som kreves for å holde et viss nivå på formen, for å si det slik. Og når man så kan legge til de privilegier som følger barnløsheten i så måte, for ikke snakke om at tyngdekraften krever at det foreligger en masse (altså vekt) for at den skal kunne dra noe (les;pupper) nedover, så er utkommet en cellulitefri skrott fri for hengende/slappe deler i virkelighetens verden..

På bakgrunn av dette, så ble valget av lokalitet for å foreta den innledningsvis nevnte så kleine seanse lagt slik at bakgrunnen skulle bestå av mest mulig trær. For følgen av dette, vil være at selv den minste, bitte-lille dragning ut, inn, opp eller ned på det bildet, ville lyst opp som ei lommelykt i tussmørket i form av bøyde trestammer! Så når det ikke forekommer så mye som en eneste liten bulk på noen av de trestammene i disse bildene, vil selv Mads Hansen måtte erkjenne ektheten av de!

 

 

Poenget mitt med dette, er å vise at ‘mangfoldet’ faktisk består av et langt bredere spekter enn det som måtte befinne seg innenfor ‘litt ekstra på kroppen’ til smellfeit. Det er faktisk til og med så galt at selv det som må sies å være idealkroppen er å finne i dette mangfoldet, tro det eller ei!

Barbiedukker og Body-shaming..

Badesesongen er i gang, og som seg hør og bør, blir kropp et issue i det klærne skal av.. Mange føler seg ukomfortable med å vise seg i badetøy, hvilke gjerne representeres av de hvis årsak til denne sjenansen ligger i noen kilo for mye..

Jeg støtter 100% oppunder kroppspositivisme og alles rett til å nyte strandlivet med den kroppen de har, uten å bli møtt med så mye som et tilløp til body-shaming..

– MEN!…  

 

Jeg er generelt klein som person, så et filter med litt ilagt skog i miniatyrformat måtte til for at jeg skulle føle meg komfortabel med å legge ut et bikinibilde for offentligheten.. 

 

Hva overraskende få later til å koble i det de tar til orde mot body-shaming, der man tilsynelatende skal idealisere mangfoldet, er at det faktisk bedrives body-shaming over en lav sko!

Ikke at det nødvendigvis trenger å være vondt ment i de fleste av tilfellene, men samtidig må jeg jo ærlig innrømme at jeg tidvis lurer på hvor sneversynt det går an å bli. Så lenge det har vært ‘noen kilo for mye’ som har lagt til grunn for de fleste med komplekser i forhold til idealet, så har dette i realiteten blitt denne majoritetens kamp. Og i det det er ens egne interesser som fremmes igjennom en stor gruppe, så mister en raskt evnen til å se ut av eget hode, for å si  det sånn. Som representant for de som, i kroppspositivismens motivasjonstaler på sitt mest flatterende  omtales som  ‘anorektiske barbiedukker’ som er intet mindre enn feilvarer i forhold til hvordan damer er ment å se ut, så må jeg jo allikevel si det er påfallende få reaksjoner på hva som er body-shaming av groveste slag!

Jeg vet nemlig hvordan slike bemerkninger fører til at tynne/slanke vegrer seg for å gå på stranden o.l der man ikke får gjemt seg bak lagvis med klær. Hva kraftige/overvektige angår, så er det i det minste ikke sosialt akseptert å kommentere deres utseende. Er man derimot slank/undervektig, er det fritt frem for folk å si hva faen de vil rettet mot utseende!

– Og mange orker bare ikke tanken på å sette seg i en situasjon der de stiller seg lagelig for hugg. For om en til stadighet blir fortalt at de er hakket for tynn, og at de burde legge på seg x antall kilo, osv, er det nemlig fort gjort å pådra seg en viss sjenanse i hht å kle seg i badetøy.
Dette med kroppspositivisme og avstandstakende fra body-shaming er jo ment å ha et mål der idealet ligger i mangfoldet. Problemet er at folk glemmer at også vi som tilhører det mindretall som tilsynelatende matcher idealene også er en del av dette mangfoldet! Så bemerkninger som ‘sulteforede barbiedukker’, o.l føles faktisk tilsvarende hva en med noen kulo for mye ville følt om de ble betegnet som flodhest, hval eller elefant!
Selv tar jeg i bruk bikinien nå, dog etter at valget av sådan har blitt til en ren vitenskap m.h.t push-up og visuelle effekter for formenes skyld. Dessuten vet jeg hvordan man adder til inntrykket gjennom å overføre kunsten fra kroppssminke til selvbruning.. Men oss du ser, tilhører faktisk et mindretall, og vi er langt fra så kjepphøye som folk later til å tro. For min del, hadde jeg jævlig flaks, og kom utfor et menneske som i løpet av en 5-10 minutters do-kø klarte å si de tingene som tok brodden av kommentarer på utseendet som tynn for all fremtid. I tillegg, var jeg så heldig å få den bekreftelsen som ligger i en henvendelse fra en modellagent. Så selv om jeg, som nær sagt alle andre, aldri kan fri fri meg helt fra egne komplekser, så har jeg i det minste blitt meg bevisst på de fordeler som kommer med min bygning. Men om så dette slanke mindretall så seg selv som feilfrie fra topp til tå, så ville det fremdeles ikke vært greit å body-shame! – Og ihvertfall ikke i den hensikt å trykke andre ned for å føle seg bedre selv!

Er dette pent??

Nå later det gudsjelov til at denne trenden fra helvete med å la seg operere ut av alt som kan minne om symmetri, er på god vei til å ebbe ut. Men det er så visst ikke over enda! For selv om den kretsen der det fremdeles tviholdes på illusjonen at utseendemessige trekk så ut av proposjoner at de gir assosiasjoner til de tidligere tiders sirkusattraksjoner er vakre, er relativt liten, så er den ikke ubetydelig i hht å kunne påvirke trendbildet!.. 

Jeg ble akkurat minnet på et innlegg som ble lagt ut for et par år siden, der jeg photoshoppet meg selv i tråd med normen for de mest ihugede plastikk- og fillers-fantastene, -hvilket jeg anså verdig en re-post til skrekk og advarsel. – I tillegg, inneholder denne versjonen en tilsvarende moderering av kroppen som ble utført i anledning dette innlegget.. 

 

 [Repost]

 

[Nytt bilde hvor det er kroppen som har vært lagt under den metaforiske kniven i Photoshop.. – Og jeg ser meg nødt til å presisere at jeg ikke har hatt fore å fremstille en overdrivelse. Jeg har faktisk gått inn for å gjøre endringene i tråd med hva som er blitt å anse som vanlig i løpet av de siste 5 årene..] 

 

[Repost]  Jeg tenkte først å benytte et bilde hvor jeg var usminket, men kom frem til at jeg heller ville ta utgangspunkt i slik jeg gjerne fremstår til daglig (på jobb o.l), hvilket innebærer en helt normal, lett dagmake-up. Årsaken er rett & slett at det ikke er noen grunn til å gå ‘all in’ for å gjøre forskjellen  så dramatisk som mulig, -fordi den er mer enn nok drastisk med det den er, uten noen som helst virkemidler!

Hva jeg har gjort, er rett & slett å benytte Photoshop til å endre utseendet mitt i hht den siste tidens trend med filling, løshår, osv tilsvarende det de mange ‘moteslavene’ har gjort i denne tiden. – Og resultatet.. – Ja, hva skal jeg si?..

Som svoren forkjemper for folks rett til full bestemmelsesrett over eget liv & kropp, vil jeg selvsagt støtte folks rettigheter også på dette punktet. Men når det er sagt, sitter jeg med en sterk fornemmelse av at folk, og da spesielt ungdom, lar tidens trend ta styringen over deres egen, subjektive formening av hva som er vakkert og hva som er mindre flatterende, for å si det slik. Ofte er det imidlertid lettere å se realiteten presentert av- oh på en tredjeperson, og dette fører oss dermed til formålet med dette innlegget..

Så.. Hva er så DIN ærlige mening i sakens anledning?

Mitt Liv som Modell! [del 3]

Da var det dags for 3. og siste del av historien der jeg deler de erfaringer jeg har gjort i løpet av årene jeg har tatt modelloppdrag. De to foregående delene vil åpenbare seg ved å klikke henholdsvis DEL 1 og DEL 2.

 

“Miss Dreamy”.. Dette ble tatt i skumringen en dag i begynnelsen av september for å få frem den rette stemningen. Morsomt å tenke på hvordan reaksjonen ville vært om noen tilfeldig forbipasserende hadde sett et kvinnemenneske gå sakte utover i elven iført kjole og sminket som om hun skulle på ball eller noe! Spørs vel om det ikke brått ville dukket opp noen hvite frakker i så tilfelle..

 

Om det er én ting jeg angrer på i løpet av livet, er det at jeg ikke i det minste tok den lille svippturen det tross alt ville vært å ta seg en tur til Storbritania for å sjekke mulighetene, i det minste.. Dessverre var jeg for uselvstendig og derav tafatt på denne tiden, og dermed så ble det ingen karriære ut av dette her for meg, kun sporadiske oppdrad dann og vann. Det jeg imidlertid er sjeleglad for, er at opplevelsen av å bli oppdaget, og irritasjonen over å ha latt en potensiell mulighet glippe har lagt seg som to separate ting i minnet, slik at den førstnevnte opplevelsen ikke er blitt forringet av den påfølgende tafattheten..

I de påfølgende år, dukker det imidlertid opp ett og annet oppdrag dann og vann, og det å få utspille disse rollene i samarbeid med fotografen, er uten tvil det jeg liker aller best å gjøre i hele verden, for å si det litt banalt. Eksempelvis, kan jeg nevne frisør/håroppdrag (vindusplakat o.l), make-up for sommer-paletten til Gloria Mundé, sengetøy og smykker for svenske Life 4 You, undertøy har blitt vist, samt at jeg faktisk har så vidt pirket borti glamourmodellenes arena i den tid wall-papers til mobilen var på det store på begynnelsen av 2000 -tallet. Det der er forresten litt artig, for det dreier seg om et bilde tatt bakfra der jeg går opp ei trapp iført et miniskjørt. Bildet var råkult, og det har faktisk dryppet inn en og snnen shilling på min forsømte PayPal -konto helt til nyere tid. Problemet er at jeg ikke for mitt bare liv er i stand til å huske hvor det forbannede bildet ligger, så jeg får ikke lastet det ned på nytt etter at det gikk dukken i et computer crash! Grasalt irriterende, for å si det mildt!

 

Her ser man faktisk en flott pose som i realiteten er fullstendig utilsiktet, da jeg bryter ut i latter av ett eller annet som blir sagt. Bildet er med andre ord helt ubrukelig i hht hva som skulle produseres; Her er det nemlig krig, hvor min jobb er å portrettere en kvinnelig Rambo, so to speak, og serien inneholder både bilder der jeg går til angrep med en Rambokniv, og poserer med en AG3. Anser det unødvendig å tilføye at det var et av de kuleste shootene ever. 

 

Vel.. Med tid og stunder sklir det hele liksom bare over. -En tid hvor enorme endringer skjer i hht modellverdenen; Glamormodellene fikk sin nisje, og dermed ble døren åpnet for en helt annen kroppstype. Vi tilhørende den tradisjonelle grenen så ikke noe mindre ned på de av den grunn, såpass ærlig må jeg være. Jeg er unektelig preget av de holdninger vi fikk med oss fra byrået, og i det hele tatt de som fulgte tiden. Bla.a kan jeg ikke forstå dette med big-size modeller ut i fra det bildet jeg har med meg av hva som faktisk er en modells jobb; Å vise et produkt! I dette, ligger det mer enn noe annet at en visning i det store og hele ikke handler om modellen selv. De er stylet og fikset for å fremme de signaler (eller hva nå man kan kalle det) designeren ønsker. Spesielle detaljer og effekter i stoff og design skal frem i lyset. Ergo; Det er snakk om å finne den beste kleshengeren for å få dette gjort. – Og de beste kleshengerne er og blir den høye og tynne kroppstypen. Det betyr ikke at den ene typen er finere enn den andre, men som kleshenger der hensikten er å vise frem tidvis rene kunstverk av noen kreasjoner i all sin detaljrikdom. Men dessverre er det nå engang så at supermodellenes inntog flyttet veldig mye av fokus på modellene, med det som følge at de utgjorde et rigid kroppsideal, og dermed var sirkuset i gang..

 

Her skal det lages en fotoserie som skal gi inntrykk av gamle dager..

 

Men det som virkelig var bedre før, var moralen. Når jeg ser folk vegre seg for ditt og datt, som f.eks på Top Model, så klikker jeg rett og slett forran skjermen. – En holdning forsåvidt Vendela virkelig lot komme til uttrukk det året hun ledet den skandinaviske utgaven, da hun sendte den første klagende jentungen rett hjem med en grei tirade om hvordan en IKKE skal te seg.. For oss, var det ikke noe annet alternativ enn å uttrykke begeistring og happy, happy, happy uansett hva du ble ikledd, og hvordan du ble stylet. Hadde det betydd å barbere av meg håret; Put on the happy-face and smile, så fikk man ta griningen når man var hjemme! Nå derimot.. Jeg kan ikke engang snakke om det uten at det koker innvendig..

På plussiden, derimot, så har det skjedd en snuopprasjon, der man sakte men sikkert er på vei vekk fra det giftige ungdomsfokuset som har rådet så alt for lenge, og dette er mye takket være 90-tallsmodellene, i det disse holder koken den dag i dag. Følgelig, er da aldersspennet allerede massivt utvidet fra den 30 årsgrensen (for når du var ‘ferdig’) som var. Fremdeles er det en LANG vei å gå, men å bevege seg med baby-steps er tross alt bedre enn å stå på stedet hvil, iallfall med de giftige holdningene som har rådet i både modellverdenen, filmbransjen og annet. Jeg mener.. Å betrakte alt over 30-35 år som passé hva skjønnhet og sex-appeal angår er fullstendig sprengt liksom det er ødeleggende for samfunnet. Herregud, å avskrive kvinner i det de har to tredjedeler igjen av livet, sier jo i grunnen alt!..

 

Magen inn, rompa ut, og innta en spesiell vridning på kroppen, så får man et uberkult bilde av den typen som ligger akkurat på grensen til det uvirkelige, litt sånn tegneseriefiguraktige.

 

For mitt vedkommende, skulle oppkommet av hva en refererer til som ‘seniormodeller’ bety en ny vår, so to speak. Plutselig fikk jeg nemlig en forespørsel om å gjøre markedsføringsmateriell for en fotograf, for så at det bare ballet på seg. Det er fra denne delen av modellivet bildene jeg har inkludert i denne storyem er hentet fra, rett og slett fordi det i den første perioden fremdeles var den fysiske mappen med bilder som rådet. De fleste av mine bilder fra ungdommen, er over alle hauger, uten at det igrunnen gjør særlig fra eller til da jeg har forsøkt meg noen ganger med å ta bilde av bildene, og det blir jo ikke akkurat glimrende resultat..

Det skal også sies at en del av de bildene jeg har fra nyere tid heller ikke er helt strøkne i kvaliteten, da de ofte blir sendt meg i små størrelser (vanlig papirbildeformat og mindre), og er dermed kraftig forstørret i det jeg legger de inn her. Men de er iallfall såpass at en får med seg hva som er blitt gjort av forskjellige ting i fotokunstens ærend, for å si det sånn..

Da tror jeg iallfall at jeg skal ha fått med meg det vesentligste. Men lurer du på noe, så er det selvsagt bare å fyre løs!

Mitt liv som Modell! [del 2]

Etter ønske fra lesere, så deler jeg mine erfaringer fra den tid jeg har syslet litt med modelloppdrag ‘på si’  i hva som er blitt godt over halvparten av livet mitt. Første del, som ble lagt ut i går, åpenbarer seg sporenstreks om du klikker ->>>> HER <<<<-  

 

Her har vi et eksempel på hvordan bruk av lys kan gjøre hele bildet, Dette er et av de ‘foto-trynene’ jeg virkelig skulle likt å hatt i virkelighetens verden, i det jeg f.eks halser ned til stasjonen i duskregn og faenskap en alt for tidlig morgen så grinete at det er nummeret inntil det dukker opp en sånn tordensky i miniatyr over hodet mitt.. 

 

** Enkelte av disse bildene, hvilke er tatt på ulike oppdrag, har jeg måttet forstørre fra den for vanlige papirbilder og enda mindre, hvilket gjør at enkelte av de har pådratt seg litt ‘rusk’ hva bildekvaliteten angår. 

 

Da jeg kom hjem den natten etter møtet med agenten fra NTB, sov jeg ikke et sekund. Jeg var ruset inntil det hinsidige, men virkningen av alkoholen jeg hadde drukket forduftet som dugg for solen i det jeg innså at denne fyren var for real.. Den som har opplevd det at en av de største øyeblikkene i ens liv deiset ned i hodet helt ut av det blå vet nok av erfaring hva jeg vsnaker om når jeg sier at ingen substans i verden kan komme opp mot den coctailen kroppen selv varter opp med i forbindelse med gledessjokk.. Jeg satt rett og slett og nistirret på det kortet helt til jeg hørte foreldrene mine var i gang med å forberede frokosten. Jeg raser så euforisk opp for å fortelle om hva jeg opplevde som et eventyr ikke engang Askepott ville hatt noe å stille opp med, for så å bli kicket ned fra den metaforiske rosa skyen jeg svevde rundt på med et brak; For det første; De skjønte jo ikke betydningen av dette her, hvor enormt stort det var for en 18 åring å oppleve den gangen. Mammas i mine øyne lunkne respons var nå en ting, men pappa tok virkelig kaka! Han reagerte nemlig med å øse ut sine formaninger om at det ikke var snakk om at jeg fikk respondere på dette her før han hadde fått sine bekreftelser på at dette her ikke var noe lureri alias de kyniske utnytterne der ute som manipulerte ungdom som meg til å kle av meg forran kamera (les; den virksomheten vi i dag refererer til som glamour-modeller)..

 

Dette bildet stammer også fra en kul serie der vi skulle bringe eventyr, magi og trolldom inn i bildene. Her sees jeg som en fe-aktig sak, mens den aller kuleste atmosfæren, var fta den der filmserien om de der vampyrene jeg aldri husker navnet på. Som voksen, har det i grunnen blitt stadig fler slike bildeserier som som ble gjort for utstilling  (forokunst) og/eller for fotografen selv i markedsføringsøyemed.

 

Men jeg kom meg nå i vei til slutt, og full av forventning troppet jeg opp på byråets lokaler til første møte og start på opplæring. I det jeg blir vist inn i salen, så skal det vise seg at vi er en gruppe på 8-10 stk som skal delta i dette programmet. Men i det vi sitter der, og sjefen for virksomheten introduserer seg selv og hun som skal løre oss, så ber de meg og en av de andre i gruppen om å følge med sjefsdama, da vi var de som ‘var plukket ut’ av de. De øvrige, viste det seg, var betalende deltagere som ville lære gange og posering av ulike årsaker. Vi to ‘utvalgte’ blir så fulgt inn til et lite kontorrom for en egen briefing, og den åpningstalen som fulgte, vil jeg aldri glemme, da det står så vannvittig respekt av måten de la opp det der!.. De anerkjente det grandiose i det vi to hadde opplevd ved bli plukket ut på denne måten. Det var det all grunn til å være stolt av. – Men INGEN grunn til å hovere på grunn av! Ja, vi innehadde ei pakke utseendemessige trekk som byrået så etter i sin søken etter modeller, men det betød IKKE at vi var plukket ut fordi vi var penere enn andre. Vi ble plukket ut fordi vi var trolig til å ta oss ut på bilder, hvor vi også kunne transformeres til en rekke ulike typer. Det var det grunn til å være stolt av, og med det var vår bakkekontakt og vårt perspektv sikret!

 

Også her har vi et bilde med opphav i en photo-shoot som det muligenss vil være noen som kjenner igjen fra tidligere..

 

Nedturen for min del, kommer definitivt i det dømmen faller; Jeg tar flotte bilder, men er ubrukelig på cat-walken (koordinasjon har aldri vært min sterkeste side, for å si det sånn), og med det gikk også utsiktene om å være blandt byråets håndplukkede deltagre i den kommende frøken Norge finalen (hvilket vil si arrangørens egne modeller som gikk direkte til finalen, for så at vinneren sannsynligvis ble en av disse.

Men verst var det at det norske markedet var for lite til å kunne gjøre karriære kun som fotomodell. Dessuten skulle det ikke gå lange tiden før det politisk korrekte Norge samlet seg til ramaskrik mot det som hadde brast inn og tatt modellverden med storm; Ypperste-trenden over alle, -og looken jeg rulet så til de grader; Heroine Chick.. – Looken som fikk sitt gjennombrudd med Kate Moss, samt to øvrige ved navn Mandy Smith og Jodie Kid, blir så mer eller mindre bannlyst i det den ‘glorifiserte heroinbruk’ og den førte til at ‘anoreksien gikk som en farsott i modellverdenen’, osv. – Påstander som først og fremst ble begrunnet av de to som slo igjennom på samme tid som Kate Moss..

Og det er her jeg skulle ha tatt tak i de ymt som ble sent min vei med hentydninger om å forsøke meg i utlandet, hvor det både var stort nok marked for rene bildemodeller, og ikke minst; Her var man ikke underlagt opinionens vendetta mot trendlooken Heroine chick,,

 

** Siste del av denne historien følger i morgen! ** 

Mitt liv som Modell! [del 1]

Jeg har riktignok vært inne på at jeg har syslet litt som modell opp igjennom årene ved en rekke anledninger. Men å gjøre et innlegg på dette har igrunnen aldri slått meg før jeg får øye på en ‘etterslenger’ i kommentarfeltet til spørsmålsrunden angående modell-meg, så here we go, altså.. Dette er jo en historie som strekker seg over godt over halvparten av mitt liv, slik at den må deles opp i to-tre deler (alt ettersom)..

 

Jeg fikk muligheten til å gjøre et come-back som modell i ‘voksen alder’, hvor jeg ofte fikk tilsendt et knippe bilder fra shooten, som bildet over. Hva dette bildet angår, kan det også tilføyes at det er mammas ‘all times-favorite’.

 

“Det skjedde i de dager da 90-tallets supermodeller rulet verden, og (jeg tror det må ha vært) Bondevik var statsminister i Norge..”

 

Historien kunne faktisk ha begynt slik, da det som skjer en helt normal utekveld på stamstedet Exit disco i Fredrikstad sommeren jeg akkurat var fylt 18 opplevdes som om det var et mirakel i ordets fulle og uvirkelige betydning,. Vel.. For å få det rette perspektivet på dette her, må en se det hele i sammenheng med den tiden det skjedde på..

Vi befinner oss altså på den tiden da 90-tallets supermodeller var det hotteste som fantes i kjendisverden; Cindy Crawford, Naomi Campbell, Claudia Schiffer, Vendela Kirsebom, Linda Evangelista, osv, osv. I tillegg til disse, hadde en ny storstjerne blitt tent på modellhimmelen; Kate Moss..

Dette skjer samtidig som de første glamourmodellene begynner å syntes litt hist og her i halvpornografiske magasiner, men disse var igrunnen kun ‘stakkars utnyttede jenter’ som ble brukt til skrekk og advarsel for ikke å la seg overtale til hva som helst. Det er de nevnte supre av sitt modellslag som er idealene, og kun de. Følgen av disse faktorene er A) Modellverden er fremdeles forbeholdt de høye og tynne kroppstypen, i tillegg til at en den gang som nå, var nødt til å inneha visse utseendemessige trekk. Nåløyet er forbi trangt, og rekrutteringen skjer i vesentlig grad igjennom agenter som fartet rundt på folksomme steder for så å ‘slå til’ i det de får øye på typene de er ute etter.

 

Om jeg skulle utpeke et all-time favorittbilde, ville det sannsynligvis bli dette (underkroppen er ‘kappet’  for ellers blir det rett og slett for langt for blogg og SoMe). Jeg bare elsker attituden i det..  

..- Ellers så blir det dette her. Sånn rent kunstnerisk sett, så er dette unektelig et blinkskudd. – Hvorpå jeg må tilføye at det er langt mindre vågalt enn det ser ut (De puppene der skal ikke ‘vårherre’ ha kred for, for å si det sånn! Den tilhører nemlig BH-produsenten, hvilken jeg selvsagt ikke husker hvem er).  

Fotografen jeg har jobbet mest med som ‘senior-modell’, kjenner den svært så kjente fotomannen Per Heimly, og hadde ved en anledning vist bildene fra de siste shootene av meg. Jeg ble så gitt et sekund eller så på den ‘rosa skyen’ i det jeg ble fortalt at denne kjendisfotografen hadde vært riktig så begeistret over kvaliteten på utført arbeid. Når så rapporten fortsetter med å informere meg om at ‘rosinen i pølsen’ utvilsomt var poseringen på dette bildet  -hvilket er fra en prøve-shoot hvor vi dro ‘ugly-pretty’  -konseptet helt ut til venstre, for å si det sånn.. Da sto jeg brått med begge beina godt plantet på jorda igjen, med blandede følelser i ordets fulle betydning.. Stor stas med anerkjennelse fra den kanten, – litt mer usikker når det kommer til at det er stein hakke sinnsyk jeg gjør best!.. 

 

Med de rådende faktorer lagt til grunn, er det å bli oppdaget ALLE ungjenters ultimate drøm på denne tiden. – Og ansett for noe bort i mot like usannsynlig som at en hvit enhjørning skulle dukke opp ute i hagen din, hvorpå den strødde sitt tryllestøv over hodet ditt, for hell, lykke, rikdom og faen hakke og hans oldemor i evig tid. – Også skjer det!!.. I det jeg passerer dansegulvet, kommer henvendelsen jeg først tar for å være et av de patetiske sjekkereplikkene som gjør at en bare ikke gidder, så jeg svarer kort og flykter raskt ved skvise meg inn i menneskemyldret der passasjen smalner seg i det man går fra den store delen der dansegulvet befinner seg, og inn til den innerste baren. I det jeg nærmer meg slutten på innsnevringen i et hurtigere tempo enn øvrigheten pga min evne til å åle meg frem i de trangeste forsamlinger, da jeg registrerer ett eller annet bak meg; Jeg rekker akkurat å oppfatte at noen faktisk bare later til å rydde folk til side med bestemte “unnskyld!”, før jeg oppfatter at det er ‘nørden’ (rikmannsklyse som trodde jeg ville la meg imponere av å ‘flashe’ vestkant-kakse med glatt look) jeg hadde rømt fra et par minutter tidligere, ‘Hva faen..’ rekker keg å tenke i det jeg kjenner en hånd på skulderen. Jeg snur meg rundt, etter alt å dømme med et greit iltert kroppsspråk, men rekker ikke si noe før han leende, og med et visittkort av den eksklusive sorten, får beklaget seg med et ‘Jeg vet hvordan det der må ha hørtes ut, men det er ikke.. Jeg mener seriøst; Jobber du som modell?..’ Og nå avslører både stemmeleiet og kroppsspråk at dette her er noe ganske annet enn ei klyse på sjekker’n.. Han presenterer seg så som Rudi Rørstad, og representerer Norsk talentbyrå (byrået som sammen med Elite var de relevante av sitt slag på denne tiden), og om jeg kunne være interessert…’ Her går jeg i ‘flat-line’, og husker ikke en dritt før jeg plutselig befinner meg helt i andre enden av lokalet, der jeg får øye på venninnen min mens jeg tviholder på visittkortet jeg hadde fått utdelt med håp om at jeg ville ta kontakt, og at man gledes til å snakkes snart igjen..

 

Også header-bildet mitt er fra en photo-shoot fra ‘nyere tid..

 

Jeg ramler så ned i sittegruppen, og forteller hva som hadde skjedd, -åpenbart i en ganske flat tone, for det er først nå jeg igrunnen våkner av ‘koma’ av at hun begynner å hyle og skrike hva som kan kokes ned til ‘Er du klar over hva det her betyr!?? MODELL, Gry!!! MODELL!!!!..

 

** Fortsettelse følger i morgen 

Må fremsnakk reklamemerkes??

TV2 -nyhetene kan i dag opplyse om to navngitte ‘influencere’ er felt i FIM for brudd på bestemmelsene ang. annonsering i sine SoMe -kanaler. Det ene tilfellet er forsåvidt greit, da det her er et klart brudd på forbudet mot å reklamere for operative inngrep som går på utseendet. Hva det andre tilfellet angår, vil jeg faktisk gå så langt som å erklære dommen for feil.. 

 

 

Og her kan også nevnes at dersom jeg skulle være ‘biased’ i den ene eller den andre retningen hva angår sistnevnte tilfelle, så kan jeg iallfall forsikre om at min vurdering av dommen i så fall ble gjort på tross av personen det gjelder.. Personen er nemlig Melina Johnsen; Jenta som ble rikskjendis for sin legendariske utblåsning i første sesong av Ex on the beach; “Du er stygg, du er bleik, du er feit.. – Bitch, hør her!!” og som tidligere i år ble idømt fengselsstraff for råkjøring i fylla uten lappen. Med en sådan merittliste, klikker en seg jo inn med et mindset pålydende ‘Herregud, hva faen er det nå dette vesenet har gjort nå’, og ikke undrende på hvorvidt hun er rettmessig dømt! – Såpass ærlig må jeg nå være..

Men om tanken på at frk.Johnsen kunne være feilaktig dømt ikke var tilstedeværende i det jeg klikket inn på saken, tok det imidlertid ikke mange sekundene før den gjorde sitt inntog!

Saken er nemlig den at Melina Johnsen var svært godt fornøyd etter å ha foretatt en bleking av tennene sine hos en tyrkisk tannklinikk. Så fornøyd var hun med den utførte tjeneste at hun ville dele sin begeistring med en fremsnakk av denne tannlegen på Instagram. – Og med fremsnakk, så mener jeg skryt av en virksomhet uten noen form for kompensasjon (hvilket, for ordens skyld, også innebærer at Johnsen betalte full pris for utført arbeid).

Når den unge damen da, ut i fra hvordan saken er lagt frem på TV2’s nettsider, dømmes for manglende reklamemerking, så mister du meg.. For jeg er nemlig cocky nok til å påstå at det kun er skryt mot kompensasjon (i en eller annen form) som omfattes av den respektive opplysningsplikten! Betalt samarbeid, som det så fint kalles der de later til å foretrekke en litt mer sofistikert utgave av ordet ‘annonse’.

Samme faen er jo hvilket ordvalg som benyttes for å markere reklameinnleggene sine rundt om, for poenget er helt enkelt at man står fritt til å skryte i vilden sky uten å merke posten der ingen kompensasjon er gitt!

For ordens skyld, så kan vi like greit ta for oss bestemmelsen som den andre felte influenceren; Nemlig den som forbyr å yppe til økt kroppspress (fortrinnsvis blant ungdom), og normalisering av kosmetiske inngrep. Det kan jo tenkes at noen er usikre på hvorvidt tannbleking omfattes av begrepet kosmetiske inngrep, og her kan jeg først og sist slå fast at svaret er et definitivt nei.

 

Meg avfotografert der tennene blottes i et smil, er mildt sagt en sjelden vare. Litt mindre ukomfortabel er jeg imidlertid blitt med dette ettersom ‘tyggerne’ er blitt hvitere, men jeg føler meg nå alikevel mest vel der jeg foreviges med lukket nebb.. 

 

Selv om bleking av tenner unektelig gjøres utelukkende av hensyn til utseende, er det for det første hverken noe som opereres eller noe som sprøytes inn i kroppen involvert. For det andre, er det tannblekingsett for hjemmebruk med tilsvarende resultat som tannbleking foretatt hos tannlege å få kjøpt i ethvert parfymeriutsalg med respekt for seg selv. Her kan tilføyes at jeg snakker av personlig erfaring i det jeg selv har foretatt et fargeskifte fra spygul til hvit ved hjelp av sett jeg fikk i julegave, så..

Konklusjonen er dermed nødt til å bli at her er faktisk unge Johnsen urettmessig felt! Jenta må ha lov å bedrive fremsnakk på samme vis som alle oss andre, liksom det å definere tannbleking som inngrep krever at ethvert tannkremmerke, tannskyll- og tyggisleverandør, tannbørsteprodusent osv pålegges å slutte med all markedsføring som går på å gi brukeren hvitere tenner!

 

Mine parfymefavoritter!

For mange av oss, holder det ikke bare å se bra ut for å få følelsen av å vise oss fra vår beste side; Vi må også lukte godt. Selv må jeg ærlig innrømme at det er lite som booster selvfølelsen like fortreffelig som det å lukte ‘like a million bucks’. Her følger parfymene som er mine favoritter i skrivende stund:..

 

DKNY – Be Delicous:  Forfriskende og ‘fruity’ duft med et ispedd av eksotiske blomster. En av mine absolutte favoritter som egner seg like godt på jobben som i selskapslivet.

 

Versace – Crystal noir:  En forførende og eksotisk krydderduft som iallefall for mitt vedkommende blir for tung for bruk på dagtid, men som derimot virkelig kommer til sin rett når det er snakk om fester og hotte dates.

 

Naomi Campbell:  Classy, sensuell og frisk blomsterduft med et ispedd av krydder som er den jeg bruker aller mest på dagtid, men som også egner seg helt fint ut i de små timer..

 

Burberry – My Burberry:  En ‘fruity’ blomsterduft som er classy som få. Den super-classy parfymen som får en til å føle seg som ‘a million bucks’ i olabukse og genser.

 

Dolche & Gabbana – The one:  D&G’s bestselger på parfymefronten, er en forfriskende duftblanding av blomster med et ispedd av sitruss. En forførende og classy odør jeg personlig foretrekker til kveldsbruk, men som jeg vil tro også er velegnet til bruk på dagtid dersom en ikke er blandt de lyseste, slik som meg.

Få lepper som Kylie Jenner – UTEN fillers!

Nå har det vært veldig alvorlig og seriøst her inne en stund, så da tenker jeg det må være greit å ta en aldri så liten ‘rosa’ avstikker her.. Helt uten en underliggende agenda er det dog ikke, da jeg ser muligheten for at folk kan avstå fra å fylle ‘dritt’ inn i leppene dersom de fikk vite at en kan gjøre svært så mye i hht å få de leppene en ønsker kun ved hjelp av sminke.. 

 

 

Om du ønsker fyldigere lepper, kan dette nemlig oppnås på følgende vis:

– Dette bør gjøres etter at du har påført ansikts-primer, hvorpå du også legger denne på leppene, og foundation.

– Dernest finner du frem til den mest dekkende concealeren du har, som du legger på og over leppene, slik at leppekonturene skjules, for så å ‘sette’ dette med settingspray eller løst pudder.

– Så finner du frem den ønskede lip-lineren, hvilken jeg vil anbefale ligger så nært opp til fargen på leppestiften du har tenkt å bruke spm mulig, og rett og slett tegner opp ‘nye’ leppekontur etter eget forgodtbefinnende, so to speak. Det er faktisk utrolig hvor ‘far off’ denne kan være vis-avis ens egentlige konturer forutsatt at forarbeidet (altså tildekkingen) er gjort grundig.

– Etter dine ‘nye’ lepper er opptegnet, fyller du på med leppestift.

– Avslutningsvis, ‘spikrer’ du sminken ved igjen å børste over med løst pudder og/eller settingspray (selv foretrekker jeg å bruke begge deler; Først pudder så spray for virkelig å sette looken).

 

 

Om du ønsker å virkelig maksimere inntrykket, som f.eks i forbindelse med photo-shoots o.l, påfører du litt gloss på midtpartiet (både oppe og nede). Jeg vil imidlertid mane til varsomhet hva dette angår dersom looken skal vare over tid, og det er drikking og eventuelt spising involvert, da gloss som kjent er noe oljete greier som har det med å dra både seg selv og den underliggende leppestiften utover, for å si det sånn..

 

På dette nærbildet av eget omgjorte nebb, kan du ane den reelle leppekonturen på overleppen, og dermed se hvordan dette tar seg ut i praksis.

 

For de av dere som eventuelt måtte ønske å rette opp ujevne leppekonturer snarere enn å ‘pumpe’ størrelsen/fyldigheten, kan jeg imidlertid anbefale å påføre leppestiften før lip-lineren! Dette fordi det er så mye lettere å markere opp en jevn kontur i det ‘grovarbeidet’ kan sies å være gjort med leppestiften.

Og med det i boks, gjenstår det vel bare å ønske en ‘lip-smacking’ helg!

TRENING-HACKS!

Jeg mener å ha delt disse tidligere, men føler de har en ekstra relevans i disse koronatider, så jeg smeller de like greit opp en gang til..

Det påstås jo fra alle hold at det ikke finnes noen snarveier til god fysisk form og en veltrent kropp, men tro meg.. Det gjør faktisk det!! – Noe jeg personlig kan garantere gjennom det paradoksale i å ha en veltrent kropp uten å trene. – Og her får du vite hvordan det kan gjøres!.. 

 

 

En fortid som eliteutøver i tenårene, medfølgende et variabel av kursing innen treningledelse, idrettsskader, og den slags, har unektelig etterlatt seg en slags grunnleggende innsikt når det kommer til hvordan kropp og muskulatur fungerer. Videre har TV-Shop presentasjoner o.l av diverse treningapparatur, har deg dermed kunnet separere selve produktet hva som faktisk gjøres rent muskelært, og ikke minst hvordan (kred. til TV-Shop for uvurdelig bistand her, altså). Utkommet er at jeg har kommet opp med diverse metoder for å lirke trening mer eller mindre ubemerket inn i hverdagslivet, og her følger de grunnleggende metodene:

 Mage (inkl. nedre del) :  Det var her det hele startet; Da jeg ble sittende å se demonstrasjonen av apparatet ‘Abflex’ i forkant av et program, og det gikk opp for meg hva som fikk denne innretningen til å virke slik den gjorde, og at dette kunne oppnås ved langt mindre spektakulære hjelpemidler.. Du gjør følgende: 

Når du f.eks sitter foran TV-skjermen, så tar du noe sånt som en tom halvannenliterflaske, hvorpå du presser bunnen (hardt) inn mot den delen av magen som skal trenes i x-antall sekunder (hva som passer deg), for så å ta pause i x-antall sek. Gjenta det hele etter eget forgodtbefinnende. Når noe blir ‘skviset’ inn i mageregionen på denne måten, gjør musklaturen nemlig automatisk motstand. Derfor funker dette også på den nedre delen av mageregionen, hvis musklatur ellers er ‘umulig’  å få ordentlig ‘tak på’.

 

  Lår (innside & utside) + armer:  Også typisk ‘TV-trening’, da det gjøres ved å sitte med bøyde knær, hvorpå du bruker armene som motstand i det du presser beina fra hverandre (utsiden) og mot hverandre (innsiden) i intervaller som forklart over (magen).  Dette gir også god trening for armene i samme slengen.

 

  Rumpe:  Her har du noe så enkelt som å stramme/slippe i intervaller uansett hvor du måtte sitte. Dessuten strammes (og derav trenes) også rumpemusklaturen ved at du ‘bumper’ opp og ned på et sitteunderlag som ikke er så veldig mykt (f.eks en kjøkkenstol med ditto pute).

 

 

 Armer:  Bruk slikt som handleposene etter å ha vært i butikken, og foreta det ønskede antall repetisjoner og armøvelser med disse som vekt før ev. matvarene ryddes på plass.

 

  Legger:  Her er det rett og slett kun snakk om å sørge for å få stått eller gått på tærne i løpet av hverdagen. Eksempelvis, kan du gå på tærne når du sysler med ting rundt om i huset..

 

  Kondisjon/utholdenhet:  Denne ‘åpenbaringen’ fant sted da jeg for noen år tilbake på sedvanlig vis så meg nødt til å løpe hele- eller store deler av veien til jobben grunnet min uhelbredelige ‘greie’ med alltid å være ute i siste liten. I det jeg, som seg hør og bør, raste nedover gangveien langs E18, ble jeg plutselig slått av spørsmålet om hvordan i himmelens navn jeg, som tross alt ikke hadde trent løping på en ‘mannsalder’, kunne inneha den nødvendige styrke & kondisjon til å løpe den gitte distansen bærende på ei håndveske fylt med ei dames sedvanlige ‘crap’ iført sko/støvletter med hæl + yttertøy forøvrig!?.. Svaret gav seg overraskende fort; O2 -opptaket ditt, liksom musklaturen, driter faktisk langflatt i hvorvidt den løping (osv) som utføres gjøres i planlagt treningøyemed med ditto utstyr og påkledning, eller skjer som en naturlig konsekvens av en konstant tidsnød.. 

Ergo: Du får kondis av å gå/sykle hele- eller deler av veien til jobb, etc, ved å ta trappene istedet for å vente på heisen, osv, osv. Men først og fremst (mener jeg) får du like mye trening ut av lystbetont bevegelse: Sett f.eks musikken på full guffe og ‘dance your ass off’. – Om dette i tillegg kombineres med husarbeid (f.eks ved å ‘rocke’ med støvsugeren, ballett med moppen, osv, osv), får du samtidig trent flere muskler enn du aner!

 

Håper dette er tips du vil kunne dra nytte av i hverdagen, og dermed få dette orket som følger det å ‘komme i bedre form’ gjennomførbart. – LYKKE TIL!