Menn forfaller mens kvinner kan unngå det!

I det moderne samfunn generelt og i den vestlige kulturen spesielt, har det vokst frem en vrangforestilling som har tatovert seg inn i folks bevissthet som en sannhet til tross for at vi har beviset for at det er det motsatte som faktisk er tilfelle rett foran øynene hver eneste dag..

 

Incest og pedofili i bibelen og koranen

(fotomontasje: scemanticscholar.org)

 

Og her kan jeg like gjerne ta tyren ved hornene først som sist ved å forsikre samtlige om at dette overhodet ikke er grunnet i noen form for krenkelser, aldrende kjerringer som nekter å se realiteter i øynene, eller tilsvarende. For realiteten er nemlig så at det er særdeles få menn forunt å eldes på den såkalte distingverte måten som verden av en eller annen grunn har fått for seg er en slags norm for menn. George Cloney og Brad Pitts aldring er ikke norm, for å si det sånn! Sannheten er vel snarere at det er et rimelig høyt antall tusen menn med hentesveis, ølvommer og ‘man-boobs’ på 40+ mellom hver av de som lever opp til illusjonen av den mannlige aldringsprosessen!

Nå skal det selvsagt, i all rettferdighet, presiseres at det visst pokker ikke er mange av oss jenter forunt å matche fremtoningen til Vendela Kirsebom heller, for all del! MEN det å matche nevnte fru Pilgaard i hht å ikke tape seg utseendemessig med alderen, er faktisk langt vanligere enn som så! Det er intet mindre enn absurd hvordan vi hver eneste dag facer ett eller annet presseskriv, hører snakk om- eller ser med egne øyne, for den saks skyld, en eller annen dame hvis alder og utseende bryter fullstendig med det bildet av den forfalne kvinnen på 40+ vi er blitt foret på med som en sannhet. På sett og vis er det så mange som bryter så til de grader med denne menneskeruinen av et bilde at jeg faktisk heller mot å tro det på sett og vis er nettopp dette fundamentale bruddet med hva samfunnet har satt seg fore som en sannhet som, paradoksalt nok, utgjør en stor del av forklaringen på at det respektive vrengebildet opprettholdes!

 

Med Vendelas hudpleie vel i boks (bokstavelig talt), så får en bare krysse alt av fingre for at også mutter’n og fatter’n har levert varene i hht overlevert genmateriale!.. Nå fikk broder’n rubb og rake av det misunnelsesverdige kunstnertalentet, så om det i det hele tatt finnes et minstemål av rettferd i dette anliggende, så burde jeg vitterlig bli rikelig fordelt her for iallefall å demme opp for NOE av den respektive skjevfordelingen.

 

Greia er nemlig at ingen fungerende menneskehjerne ville plassert en av de mange ukjente ‘Vendela’er der ute i den aldersgruppen de er hjemmehørende! De som bare passerer oss på vår vei, med den følge at alderen deres forblir ukjent, plasserer seg jo selvsagt i langt lavere aldersgrupperinger, og blir jo dermed heller ikke å bistå til noe endring av oppfatningen av norm i den gruppen de HAR sin tilhørighet!

Ethvert menneske er selvsagt et blandingsprodukt av arv og miljø. Arven er jo grei; Det er utkommet av den genpakken vi har fått med oss fra fødselen. Miljøbiten, derimot, inkluderer derimot et ganske så bredt spekter av faktorer bestående av alt fra det rent fysiske miljøet, som klimaforhold, etc til livsstil til hvor mye av egenpleie den enkeltes økonomi har rom for.

Om jeg er aldri så mye en ihuget forkjemper for å bli kvitt dette aldersdiskriminerende stigma som råder ovenfor kvinner, og herav aldri så mye står fjellstøtt i min oppfatning om at skjønnhet ikke er gitt å forfalle- men snarere endres med alderen, så kommer en heller ikke utenom den realitet at den hvis genetikk har ført til den unges prinsesseaktige skjønnhet, så kommer jo denne (mer eller mindre) ‘gratis’ i så måte, mens det å få denne til å utvikle seg til skjønnheten av en ‘dronning’ krever en viss egeninnsats, om så forholdene ligger aldri så godt til rette genetisk. Og bare så det skal være klinkende klart; Her snakker jeg IKKE om hva som ev. kan oppnås ved inngrep, -det være seg kirurgiske- så vel som ved hjelp av fillers, men utelukkende om ‘egenpleie’ i form av ivaretagelse av kroppen med kosthold og trening, kombinert med gode hudpleierutiner. Dette er også grunnen til at jeg valgte å bruke nettopp Vendela Kirsebom som eksempel på den voksne skjønnhet, da hun er selve yppersterepresentanten på nettopp dette.

Nå gjelder jo selvsagt de samme prinsipper i stor grad for mannen. Saken er bare den at han møter flere hindringer på veien i hht å kunne eldes som den ‘fine vinen’ som illusjonen tilsier; Her kan nevnes alt fra hårtap til tidligere utvikling av dypere rynker på uflatterende steder som f.eks ‘sinnarynken’ i pannen, og sist, men så avgjort ikke minst; det økende magevolumet som for så mange menn syntes borderline umulig å unngå samme pokker hva de måtte gjøre. At så mange unge skjønnheter går for disse godt voksne menn som rent utseendemessig befinner seg hinsides under deres liga, har selvsagt sin enkle forklaring; Penger.

Realiteten er at det selv i 2024 er pinlig mange hunnkjønn som trakter etter økonomisk velstand uten å jobbe for det. (Her er dette med ‘å jobbe for’ selvsagt et definisjonsspørsmål, m.h.t at det å ‘gifte seg rik’ jo uunngåelig krever en viss omgang med den respektive finansmannen, direktøren, eller en eller annen stjerne i underholdningsbransjen, men ‘non the less, altså’..) For ‘let’s face it’.. En typ 26 år gammel modell, influencer e.l med en relativt begrenset suksess men med utseendet på stell som har ambisjoner om å klatre opp til den sosiale rangstigens toppetasje, tar den feite kjendisen med penger foran den hotte bonden, fabrikkarbeideren, eller whatever ‘every day of the week’. For ikke snakke om at det er jævlig langt mellom de tilsvarende utseende trailersjåfører som kan sees trekkende på en dame av tilsvarende utseendemessig kaliber, – det være seg ung eller eldre!

 

Vendela Kirsebom er et forbilde med stor ‘F’ både i hht å ivareta seg selv og sitt utseende på en sunn måte, og for å ha gått i den sunneste retningen som gåes kan i hht sin relasjon med den 13 år yngre Petter Pilgaard. (foto: Vidar Ruud, NTB)

 

En voksen skjønnhet, hvorav denne ikke er grunnet i at hun er blant de som har giftet seg til penger, har gjerne ikke bare opparbeidet seg en høyst levbar økonomi på egen hånd, men er også innehaver av et mind-set som innebærer at det å skulle involvere seg i en de ikke var tiltrukket av, ansees lysår under hennes verdighet. Dann og vann, benytter hun seg imidlertid av muligheten for å inngå en relasjon som er hinsides mye sunnere m.h.t partenes alder; Nemlig at HUN er den eldste i forholdet!

Igjen ser vi altså at samfunnets norm går på tvers av hva som er realiteten, og her går altså denne ‘realiteten’ på hva som er sunt- og usunt i hht forhold;

  • Kvinners forventede levealder er betydelig høyere enn menns i utgangspunktet, så når han da har langt flere år på baken i utgangspunktet, tilsier dette at sannsynligheten for at hun ikke bare blir lengstlevende, men forblir enke over ganske så lang tid, er såpass høy at de faktisk konsekvent omtaler lengstlevende som ‘hun’ i forbindelse med utformingen av selveste lovverket! Da kan en jo trygt slå fast at det er en real ubalanse i regnskapet her, for å si det sånn!
  • Mens menns potens jo raser nedover fra de når middagshøyden, har derimot kvinnen en tendens til å forbli like lystig- eller enda lystigere langt inn i alderedommen, hvilket jo unektelig tilrettelegger for en serie av skjær i sjøen.
  • I mine øyne, er det aller sterkeste argumentet for at de sunneste relasjonene er de hvor hun er eldst at en får en utgjevning av maktbalansen i forholdet. For der han er eldst, så kommer han inn både med sitt medfødte testosteron- pluss den myndighet som ligger i økt livserfaring og høyere oppnådde trinn på karriærestigen. I motsatt fall, så veier imidlertid hennes livserfaring opp mot den myndighet som naturlig avstedkommer hans testosteron.

Konklusjonen her er altså det åpenbare; Det er vitterlig på tide at vi legger idiotiet til side, åpner øynene, og derav begynner forholde oss til de faktiske forhold her i verden.

Den indre hulemannen i enhver mann!

I kjølvannet av innlegget Avslørt som ble utgitt for noen dager siden, hvor jenter/kvinners skjulte gjøren og laden av det usjarmerende slaget brutalt ble ført frem i lyset, er det i dag vårt mannlige motstykke som skal til pers! Her følger altså en serie smått pinlige ting og tang alle menn gjør, men som de heller ville gått i døden enn å innrømme..

Tro det eller ei, men dette er faktisk meg som har latt meg photoshoppe til en mannlig versjon av selv i anledning dette innlegget

 

→  Sammenligner egen penisstørrelse med andres. Dette er ikke et pubertetsfenomen, men vedvarer livet ut..

→  Klør eller retter på utstyret min. en gang hvert 5 minutt.

→  Sitter og tisser fra tid til annen.

→  Lukter i armhulene sine for å finne ut hvorvidt de trenger en dusj..

→  Lukter på sokkene sine (ev. øvrige klær/undertøy) for å sjekke om de må på vask..

→  Gråter i det skjulte.

→  Vrenge bokseren, for så å kunne bruke den en dag til..

→  Pøse på med parfyme/deo fordi de ikke gidder å dusje..

→  Etterlate restene etter barbering i- og rundt vasken.,

→  Klippe tåneglene i stuen, hvorpå disse las fyke i alle retninger, uten å lette en finger for å fjerne etterlatenskapen i etterkant..

→  Tisser i dusjen..

→  Dropper håndvasken etter ‘bare’ å ha tisset..

→  Tørker nesen med genserarmen når de er forkjølet..

→  Piller seg i nesen, for så å analysere ‘fangsten’ i hht konsistens, fasthet, og farge..

→  Slipper en fis, for så å ta seg tid til å sjekke lukten..

→  Promper under dynen, for så å stikke nesen under for å sjekke egen fiselukt i konsentrert form, godt oppvarmet..

→  Forlater baderommet/toalettet før de har rukket å få opp buksesmekken..

→  Napper/fikser på øyenbrynene sine.

→  Stalker eks’er og nåværende dater på nett.

→  Er langt mer opptatt av eget utseende enn de noensinne vil innrømme.

Avslørt!!

Det er den samme graden av ‘a-ha’ -opplevelse med ditto hakeslipp hver eneste gang en får snusen i at de pinlige-, tabubelagte- og generelt ytterst usexy og usjarmerende handlinger du begår i dypeste hemmelighet også begås av andre i en tilsvarende dyp hemmelighet.. 

For å spare oss for den fornedrende følelsen av å være den eneste med særs udelikate hemmeligheter, kan jeg avsløre at følgende skjulte usmakeligheter er usmakeligheter som praktisk talt begås av ethvert kvinnemenneske i den frie delen av verden..

 

Krisehjelp for festfolk i tidsnød!

 

→  Bruker samme BH hver dag, fordi den er den mest flatterende for frontpartiet.

→ Smugspise de popcorn, smågodt, eller hva det måtte være som faller ned i BH’en..

→  Setter vannet i springen på full guffe når vi går på toalettet i samme etasje som det befinner seg andre mennesker for at ingen skal høre oss..

→  Panisk å sørge for å få ansiktsuttrykket i rett modus i det vi gir oss til å lovprise skjønnheten til stygge babyer med den sosialt påkrevde reaksjonen “Ahh, så søøøt!!”..

→  Driter langflatt i hvordan vi ser ut når vi ikke skal vise oss blant folk..

→  Vi spiller hjelpeløse for å få menn til å gjøre ting for oss fordi vi ikke gidder å prøve selv..

→  Minimum 1-2 ganger pr. år, rammes vi av akutte besettelser bestående av å ‘google’ ex-kjærester og/eller tidligere flirter og affærer. I noen tilfeller er besettelsen sentrert rundt en bestemt person, mens det andre ganger dreier seg om de reneste raid hvor vi fyker fra den ene til den neste..

→  Kvelder som er blitt alt for seine og det bare er snakk om noen få timer før vi må opp på jobb, løses med å la sminken bli værende, for så bare å gå over med løst pudder + leppestift og være ‘good to go’ neste morgen..

→  Brukte klær legges tilbake i klesskapet igjen etter bruk, for så at vi banner og bærer oss over at de er skitne ved neste korsvei..

→ Ta et utall selfies for om mulig at ett av de skal være brukbart, -for så at du saumfarer det med full fokus på feil og mangler slik at også dette slettes i det du brått fremstår som Cruela DeVille..

 

 

→  Sørger for uklanderlig hårfjerning og ifører oss det flotteste undertøy når vi skal på date eller på byen som single, sånn for sikkerhets skyld..

→  Inspiserer rumpa, så vel som at vi tester ut ulike ansiktsuttrykk- og poseringer i baderomsspeilet enten før- eller etter vi går i dusjen..

→  Bare skulle nappe bort den bittelille hudfliken på siden av neglen, for så å ende opp med et stort og sviende sår – gang på gang..

→  Kun renske hårbørsten for hår når den er så full at taggene knapt stikker ovenfor..

→  Evaluerer de andre jentene som måtte befinne seg i lokalet fra topp til tå..

→  Tar i bruk servietter, våtservietter og/eller bomullspads i det vi litt for seint oppdager at vi er tom for toalettpapir..

→  Om enn aldri så mye i et lykkelig forhold, reagerer vi umiddelbart med et ‘hvordan ser jeg ut!??’ i møte med en flott kar..

→  Når vi svarer det ‘ikke er noe galt/noe vi er sure for’, så er det som regel noe som er svært så galt, og at vi derav er sure som eddik..

→  Studerer porer og urenheter i opp til flere timer..

→  Nikker og smiler gjenkjennende av disse tingene, men det holder vi kun for oss selv, og røpes ikke til noen..

Krisehjelp for 17 mai!

Som seg hør og bør, vil jo min 17 mai tilbringes på jobb, men ikke desto mindre har en sensasjonelt dårlig planleggingsevne- og struktur ført til at jeg har lært meg en del ‘tjuvtriks’ når det kommer til å få gjort alt for mye på alt for kort tid. – Triks jeg antar vil kunne svært godt med for noen og enhver i forbindelse med 17 mai..

 

Unngå bomkjøp av klær og sminke!

 

  Stryk skjorter, dress/penbukser, kjoler, osv (-you name it) på noen få minutter ved at du legger klærne i tørketrommelen sammen med noen isbiter, for så å kjøre maskinen inntil isbitene er fordampet og plagget/plaggene er tørre.

For å få fjernet uungåelige flekker på klærne i løpet av dagen, ta med en liten flaske micellar rensevann  sammen med noen bomullsdotter e.l. Dette hudpleieproduktet har faktisk vist seg være svært så effektivt på de fleste flekker. (Produktet finnes i de fleste kosmetikkmerker, og kan derfor fås for en billig penge i dagligvarebutikken).

  Gnagsårplaster er jo noe en enten glemmer å kjøpe inn, eller ikke finner når en har behov for de. Heldigvis finnes en plan B i så måte bestående av å smøre fortrinnsvis babyolje (men slikt som f.eks mandelolje funker også) på innsiden av skoene der de gnager (fortrinnsvis rundt hælen).

Dersom du ikke har hatt tid/anledning til å få risket opp hårargen, kan du dempe/’fjerne’ etterveksten ved help av en øyenskygge eller annen puddermake-up som ligger så tett opp til det argede håret som mulig ved å påføre produktet i hårestet med en kost.

Om du er som meg, og gjerne går for korte skjørt/kjoler til festlige anledninger, så unngår du at kjolen sklir opp ved å påføre en ‘dæsj’ hårspray på lårene under kjolekanten, for så å klemme denne inntil. Kjolen vil sitte som støpt dagen igjennom!

Følgende hack har jeg faktisk fra ingen ringere enn prinsesse Kate av Wales; Dersom det er snakk om en ‘luftig’ skjørt/kjole, kan du redusere risikoen for at plagget skal blåse opp med vinden betraktelig ved å feste ett eller annet med litt vekt 2, 3, 4 steder på innsiden av skjørtet, så langt nede mot kanten som mulig for at det ikke skal syntes.

  Både neglelakkfjerner og ren alkohol (vodka) funker som erstatning for det skopusset du finner ut så alt for seint at du ikke har/ikke finner.

 Dersom du påfører vacillin under parfymen, så varer duften mye lenger.

Vi jenter føler jo gjerne for å friske opp make-up’en med jevne mellomrom, samtidig som en jo gjerne vil ha begrenset med ting og tang å drasse på. En svært så praktisk løsning i så måte, er at leppestiften fungerer helt ypperlig som rouge, mens masscaraen også fungerer som en ‘fix’ for eyelineren.

 

Skal jeg måtte betale for din fedme??

Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?.. 

 

Tidenes bagatellisering! 

 

Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..

Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.

 

[foto: reddit.com] Vi skal selvsagt holde på policyen om å verdsette mangfoldet i hht utseende og kropp, men samtidig er vi nødt til å erkjenne at overvekt (i medisinsk betydning) faktisk er livstruende.

Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..

Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.

Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv.  For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..

Unngå bomkjøp av klær og sminke!

Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd det å føle oss kjempefine i et nyinnkjøpt antrekk i det vi dro avgårde på fest eller annen form for ‘happening’, for så å oppleve å nærmest bli som en ‘veggpryd’ å regne kvelden igjennom. – Og siden dagens sosiale spilleregler ikke tillater å stille spørsmål rundt årsaken til et bortfall eller kraftig reduksjon av komplimenter i forhold til hva en vanligvis opplever, forblir det stilige antrekkets manglende ‘gjennomslagskraft’ et mysterium. Svaret på gåten, er imidlertid det samme i praktisk talt alle tilfeller; Fargen(e) er ukledelig.. 

 

Mine beste life-hacks!

 

..- Og dette gjelder like fullt for make-up og hårfarge som for klær. Med aldre ord; Alt som er opptil-, rundt- eller i ansiktet av gale farger er ugunstig for fremtoningen.

Problemet, er at det å se hvilke farger som er ukledelig gjerne er langt lettere sagt enn gjort av to årsaker:

  1.  Det er farger en gjerne tror er kledelig når en står forran speilet hjemme, kort fortalt fordi de kaster en skygge som lett kan misforståes som glød, men som i realiteten er ‘anything but’ for andre som ser helheten utenfra.
  2.  Det er ofte vanskelig å si om en farge tilhører det spektret en kler eller ei. Her er det lett å bli ‘lurt’, spesielt dersom en ikke vet hva en skal se etter.

Hvorvidt en farge er kledelig eller ei, avgjøres først og fremst av hudtonen. Videre spiller også hår- og øyenfarge inn, men siden disse (fra naturens side) er gitt å matche huden, så kan en trygt rette all fokus på hudtonen. Jeg vil tro mange av dere har fått med dere at en fargeanalyse med ditto fargekart, består av fire typer: Vår, sommer, høst og vinter, hvorpå vår og høst -typene består av varme farger, mens sommer og vinter -menneskene kler de kalde fargene. Videre, er vårfargene de sterke og klare innenfor de varme spektret, som f.eks aprikos, solgul og fersken, mens høstfargene består av de noe mørkere, duse fargene som er typiske for naturens egne denne årstiden, som sennepsgul, rustrød og brun. Hva de kalde kategoriene sommer og vinter angår, er de duse, ton-i-ton pastellfargene, som rosa, lyseblå og sitrongul, karakteristiske for sommerkartet, mens de kalde, sterke og klare fargene er vinterens fargetoner.

Men når sant skal sies, spiller ikke det å kunne plassere seg i en av disse kategoriene noen rolle. Det som står og gjelder, er hvorvidt en er av den kalde eller den varme typen. Dette lar seg best forklare ved et vist eksempel..

Her følger to opplastinger av hva som i utgangspunktet er det samme bildet, bare at jeg har ‘photoshop’et lebestift-fargen fra kald til varm på det nederste bildet:

 

 

Ingen av disse fargetonene befinner seg i utgangspunktet på mitt fargekart. Jeg tilhører nemmelig sommerkategorien, og lebestiften på det originale bildet, har en vinterfarge, mens denne er ‘varmet’ opp til en høstfarge på bildet under. Alikevel kan en trygt slå fast at den øverste fargen er ‘rett’ til min hudtone, i motsetning til fargen under. I virkelighetens verden ville forskjellen blitt enda tydeligere, da bildet i utgangspunktet er moderert i ‘Lightroom’, i tillegg til at jeg har passet på at lyset treffer riktig i utgangspunktet da bildet ble tatt.  Videre kan jeg røpe at de minst flatterende fargene jeg kan iføre meg, er de på vårkartet. – Får jeg typ fersken, aprikos, orange, e.l opp til ansiktet, er utkommet full krise. Uten å overdrive, gjør disse fargene at jeg ser askegrå ut i ansiktet, og derav fremstår som alt annet enn sunn  og frisk, for å si det sånn..

Og her finner vi de gruppene som er vanskeligst å kategorisere; Vår og varm vs. sommer og kald. Disse er nemmelig til forveksling like i den betydning at de har begge typiske nordiske farger; Blondt hår, lys hud og blå øyne..

Det eneste som for en ‘legperson’ skiller de to, sett med det blotte øyet, er øynene.. Mens den kalde har en isblå, gråblå eller mørkblå farge på iris, har den varme ofte en lysere blågrønn fargetone. Om sommeren, kan en dessuten skille de ved at den varme (vårtypen) får en gylden, varm bruntone, mens den kalde (sommeren) får en mer rødbrun, og ditto kald farge.

Aller enklest, er det å kategorisere høst-menneskene. Har en rødt i håret, er en høst, enkelt og greit. Det være seg alt fra den lyseste ‘ginger’ via ‘gulrot’ og ‘strawberry blonde’ til den dypeste kastanje. Vinterne er også forsåvidt greie, med sine karakteristiake mørke toner, alternativt kontrastfulle toner bestående av mørkt hår, vipper og bryn til en lys hud.

 

 

Er en usikker, kan ens fargetilhørighet fastslås på følgende måte; Sett deg (usminket) forran et speil av en viss størrelse i fullt dagslys. Har du farget hår, kan det dessuten lønne seg å fjerne dette fra ansiktet etter beste evne for å unngå at det påvirker. Videre er dette aller best utført med hjelp av en venn. Med deg, har du et knippe håndklær e.l hvis farger inndeles i kategoriene kald og varm. Disse legger du opp til ansiktet der halsen begynner, som om det skulle være en genser/overdel. (legg de gjerne over skuldrene), og sett kalde og varme toner opp imot hverandre for sammenligning. Legg gjerne det ene over det andre, for så å dra det øverste opp/ned, slik at du får umiddelbare skifter fra kald til varm og vice versa. Se etter følgende:

  • Hvilke toner (kald eller varm) kaster skygge under haken slik at kjevebeinet blir mindre (overgangen ansikt/hals) blir mindre markant?
  • Hvilke toner gjør det en måtte ha av rynker og linjer mer fremtredende?
  • Hvilke toner later til å synliggjøre slikt som mørke ringer under øynene mest?
  • Hvilke toner står best til øyenfarge og ev. naturlig hårfarge?

Videre, kan mange også få en god pekepin ved å ta en titt i klesskapet og sminkesamlingen, for så å sjekke fargene på det av sminke og klær som har vært brukt i tilsvarende situasjoner som beskrevet i begynnelsen av dette innlegget, eventuelt ting som er blitt kjøpt, men av en eller annen frem til nå uforståelig grunn ikke er blitt brukt. Som oftest er disse tingene hensatt til å forbli fyllstoff i skuffer og skap fordi fargen er ‘feil’.

Kalde farger: Både sort, hvitt og grått er kalde. Videre er sølv kaldt mens gull er varmt. Av øvrige kalde farger, kan nevnes den rødfargen som finnes i det norske flagget (i motsetning til den i det danske som er varm), de fleste blåfarger, pasteller som denne, denne og denne, sjokkrosa og lilla.  

Varme farger: Mens sort, grått og hvitt er kaldt, befinner off-white, beige og nudes på den varme siden av spektret sammen med gull. Ellers kan nevnes rødfargen i det danske flagget, fersken, orange, brun, oliven og aprikos. 

Men å ta denne teorien ut i praksis er imidlertid lettere sagt enn gjort. Å skille varmt- fra kaldt når en står der i butikken, hvor en i tillegg må forholde seg til en lyssetting som påvirker både farger og synsinntrykk krever gjerne en lang tids trening. – Og i de mest vriene tilfeller, må selv jeg, til tross for å hatt dette for profesjon i en 15 års tid, finne ett eller annet å sammenligne med for å kunne plassere den respektive fargen.

Derfor har jeg snekret sammen et verktøy for å benytte deg av når du er ute og ‘shopper’, Printer du ut det hhv varme eller kalde kartet som er i tråd med hudtonen, har du nettopp det du trenger for å foreta sammenligningen mellom den respektive fargetonen i kartet og på produktet du vurderer å gå til innkjøp av. Alternativt kan du, ved hjelp av kartene, lære deg å se ‘den røde tråden’ som gjør at du med egne øyne greier å skille de kalde fargene fra de varme, men dette krever imidlertid som regel litt tid og fargetrening. Nå er det jo sikkert de som lurer på hvordan dette kan la seg gjøre, da farger jo ytterst sjelden er identiske! – Greia er at de som er tilhørende de respektive fargegrupper matcher, slik det også fremgår av kartene under.

Først, har vi de to fargegruppene satt opp mot hverandre, slik at du kan se hvordan blått ligger i bunnen som en base-farge for de kalde fargetonene, mens det er gult som ligger i bunnen for de varme:

 

Her følger altså det varme fargekartet (hvilket er de fargene som tilsvarer vår og høst -gruppene i en fargeanalyse) i full størrelse:

..- Og her er det kalde fargekartet (hvilket er fargene for de som utkommer som sommer- og vinter i en fargeanalyse):

 

Håper dette vil hjelpe deg til å unngå bomkjøp i fremtiden!

Seksualiseringskrise!

Som jeg vil tro de fleste av dere fikk med dere, ble det en uforholdsmessig stor ståhei ut av at en og annen fant det for godt å kommentere Aston Villa-spilleren Alisha Lehamanns kroppslige attributter  i forbindelse med målfeiringen hun foretok etter å ha truffet nettmaskene i den siste ligarunden mot Man.City.  Men mens den godeste frk. Lehamanns samboer, Douglas Luiz er i fullstendig harnisk med uforbeholden støtte fra en unison presse og et fullsatt hylekor bestående av vest-Europas kvinner i følge med de menn som har livet kjært, så tar jeg meg nok en gang i å undres over hvordan denne seksualiseringen kan oppleves som en negativ! For mitt vedkommende, innebærer det kommende opphøret av slikt som kommentarer ved passering av byggeplasser og at ethvert tilløp til skjening i veibanen i det en passeres på hhv sykkel- eller bil opphører  en kjensgjerning som antas å avstedkomme en livskrise, i større eller mindre grad. Og jeg har en sterk misstanke om at avviket mitt i forhold til hva som syntes å råde blant allmennheten faktisk ikke består i at vi opplever det å bli såkalt ‘seksualisert’ så veldig ulikt, men snarere i det at jeg er skamløs nok til å gå ut med dette her i offentligheten!..  

 

Så i dette mind-settet setter jeg meg altså ned ved tastaturet i den hensikt å komme med noen velvalgte ord i sakens anledning da jeg brått kommer på at jeg allerede har de respektive velvalgte ord nedfelt! For det har seg nemlig slik at jeg for halvannet års tid siden delte mine reaksjoner, tanker og refleksjoner etter mitt første møte med MILF -betegnelsen! – Og slik jeg mente å huske denne teksten, så ville jeg neppe finne noen bedre måte å uttrykke mitt ståsted i dette her anliggende enn hva som avstedkommer fra det respektive innlegget. Følgelig, så overlater jeg altså ordet til ingen ringere enn ‘vår 2021’ -utgaven av ‘yours truely;

“Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk.. For de av dere som kjenner til denne filmserien: Jeg er blitt ‘Stiflers mum’!

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til full blown panikkalder. Det som skjedde, var at min ett år eldre kompis, ymtet frempå at vi ikke var SÅ unge lenger, da han kun var ett år unna å fylle 25..

Følgen er at jeg i all ettertid overhodet ikke har fikset bursdager og det ene året lagt til alderen som følger. Da kan man jo bare begynne å forestille seg hvordan det føles som om hele hodet , med hele det virkelighetsbildet en hat klart å stable på beina ved hjelp av hardt opparbeidedede fornektelser i det en får opplevelsen av av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – altså ‘Stifler’s mum’, folkens!! – STIFLERS MUM!!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet med en styrke som ville stilt selveste Mike Tyson i skyggen..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!?!..  Dette er krise! – Og da snakker vi full-blown eksistensiell- så vel
som identitetskrise, og hva det ellers måtte være av kriser, for den saks skyld!

 

 

Dette gav virkelig opplevelsen av å bli slått knock-out av en tungvektschampion, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudskjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemlig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i kanvasen med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn kom tilbake, og hadde inntatt såpass kontroll over legemet at jeg i det minste var meg selv bevisst..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen av å bli satt i MILF -kategorien, har det faktisk gjentatt seg flere ganger. Men mot alle odds har jeg imidlertid klart å bearbeide dette på forbløffende vis, om en sammenligner med den totale ‘melt-down’ som vanligvis inntrer i det jeg har fått ett eller annet alders-crap kastet i fleisen.

Det har seg nemlig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det kompliment det tross alt er ment å være. – For betegnelsen MILF, i følge med referansen til den berømte moren til karakteren Steven Stifler er og blir en bekreftelse på hotness holdt i hevd, hvilket igjen jo er ubetalelig lindring m.h.t aldersangsten; Altså; MILF er jo faktisk selve motstykket til ‘kjerringskvæl! – Hvilket jo er ensbetydende med; I’ve still got it! Jeg er m.a.o like pulbar som før!!..

Følgelig, tar jeg altså skamløst til meg den nesegruse beundringen som ble Stiflers hakke gale mor til del i det jeg med stolthet og ære takker på mitt aller nydeligste vis for enhver henvisning til MILF -betegnelsen som måtte bli sent i min retning.

Har mennesket tapt evnen til å skille mellom stygt og pent??

Jeg er jo vitterlig ingen moteblogger, men fra tid til annet har jo faktisk unntak blitt gjort også på dette området (bla.a i dette innlegget) – Og et par av disse unntakene, har dreid seg om en øyenbrynsmote som har gått fra å være så gjennomført stygg jeg trodde den kunne få blitt, til at  denne troen ble gjort til skamme et par år senere, for så at den nå har tatt konseptet ‘smakløshet’ til et helt nytt nivå.. 

 

En kjapp tur innom photoshop fikk fikset brynene mine i tråd med det hotteste på motefronten for tiden, for en snømann vil faktisk ha langt større sjanse til å overleve i helvete enn sjansen er for at jeg noensinne vil herpe eget utseende på dette viset.. 

 

Altså.. Først hadde vi ‘trønderbart-brynene; Hvilket vil si de brynene som var så til de grader tjukke, brede og sorte at de så ut som om en hadde fått plantet en trønderbart over hvert øye.

Da denne så skulle dabbe av, så klarte altså moteskaperne det kunststykket å faktisk dempe det til noe som var MINST like absurd; Nemlig ‘larve-brynsmoten, som fremdeles henger igjen i skrivende stund; Hvilket vil si de brynene som er børstet oppover med gele, for så, i sin mest ekstreme utgave, å fylles inn med streker i samme retning som da skal forestille hårstrå. – Non the less; Utkommet ser ut som om det er lagt et eksemplar av disse hårete larvene over hvert øye..

– Og nå som denne endelig var på vei ut, slik at vi atter igjen fikk en moteriktig smak av den stilrene, symmetriske gyldne middelvei, så tverrvendes det i disse dager til det sene 80-tall/tidlige 90 -talls blodnappede streke-bryn på steroider ved at de usynliggjøres fullstendig! – Med det gyselige utkommet du altså så på den bilde-bomben som møtte deg da siden åpenbarte seg.

Om så skulle være at du har vanskelig for å se at det kan være så til de grader stygt på et generelt grunnlag, så er det bare å klikke inn på en hvilken som helst nettside der kjendiser er avbildet (f.eks Kylie & Kendal Jenner, Nicola Peltz Beckham, eller rett og slett google ‘øyenbrynsmote’), mens jeg får holde meg for god til å pointe ut andres styggdom når jeg kan fronte min egen (dog photoshoppede, da jeg gudskjelov har klart å tviholde på denne evnen til selv å kunne skille det vakre fra det heslige) i form av et skrekkbilde nummer 2;

 


Jeg mener.. Ingen ved sine fulle fem ville da kunnet finne på å eliminere innrammingen av øynene på dette viset for et år siden, -og det er visst faen ikke blitt det spor mer flatterende med et skjønnhetsideal som minner om fiskeøyne etter at en eller annen fashion-skrulling med ALT for mye innflydelse fant på å innføre looken fra helvete på en eller annen fasjonabel visning! 

 

Nå mener jeg for all del ikke å si at det er negativt med nye impulser fra trendskaperne, og at det dermed blir til at ting enten oppdages eller sees på med nye øyne. Det jeg imidlertid mener, er at det vitterlig burde være en egen smak og formening om pent vs. stygt, kledelig vs. ukledelig liggende i bunn som et typ fundament som så blir blåst en liten smule i den ene- eller den andre retningen alt ettersom trender kommer og går. Selv er jeg iallefall ikke et øyeblikk i tvil om at jeg mye heller går igjennom livet fullstendig ‘ute’ i hht alt av tidens trender, om så skulle være, enn å ofre evnen til selv å avgjøre hvorvidt noe faller i smak eller eui. – For ikke snakke om det å beholde min egen identitet og et utseende som faktiisk er igjenkjennbart som meg!..

 

Er dette en retusjert person??

På denne dag, den 01.07 i det herrens år 2022 trer altså den nye lovbestemmelsen som pålegger merking av retusjerte/modererte bilder lagt ut for offentligheten i kraft (hvilket jeg omtalte i dette innlegget). I den forbindelse, ønsker jeg, som den lovlydige borger jeg påberoper meg å være, å tre støttende til for de mange som vier sine liv til å besørge at lovbrudd blir rapportert inn til den håndhevende makt i form av et aldri så lite lynkurs. Samtidig, er dette noe jeg vitterlig skulle ha gjort for lenge siden, i den hensikt å videreformidle kunnskap i hht å kunne skille det modererte fra det ekte, slik at vi muligens kunne ha sluppet å måtte forholde oss til dette idiotiet i det hele tatt.. 

 

 

Det som nå vil skje, er at dere vil få fremlagt to versjoner av to bilder, hvorav det ene er originalversjonen, mens det andre er retusjert/moderert, slik at dere kan se om dere klarer å gjette dere frem til hvem som er hvem før jeg gir dere svaret under…

Det første, er et bilde i helfigur, der det ene er originalen, og følgelig viser hvordan jeg faktisk tar meg ut i helfigur fra den respektive vinkelen, mens det andre er fikset; Kan du se hvem som er hvem?..

Kan dette være den retusjerte versjonen av den respektive skrotten?..

…eller kan dette bildet være det som er tuklet med, slik at vi derav får et ‘urealistisk kroppsbilde’ spredt utover eteren??..

(Svaret følger senere i innlegget).

 

 

Ja, det trente øye kunne kanskje syntes den første utfordringen var såre enkel.. Men her følger en refusjon av ansiktet som jeg vil tro vil være en hardere nøtt å knekke!..

Så anser du det mest trolig at dette er et speilvendt replika av den respektive ‘trynesnylta’?..

…Eller vil du snarere holde en knapp på at dette portrettet er den tro forevigelse av ansiktet mitt slik jeg stilte til ankomst da bossen innbød til fest for en måneds tid tilbake?..

(Her er ‘ved ankomst’ presisert med forbehold om at noen kan ha sett den versjonen som opprant i motsatt ende av kvelden. Sistnevnte fremtoning aner nemlig ikke engang jeg hvordan har fremstått for det nyktre øye, bortsett fra all den erfaring som tilsier et solid avvik fra begge disse bildene..)

 

 

FASIT:

Kroppsbildet;

Hva helfiguren angår, er følgende versjon fikset:

Og hva avslører meg?..

Bortsett fra å vise de kvinnelige attributter byste, midje og rumpestump i en ekstremutgave som kun ved åpenbart massivt opererte tilfeller er å spotte i virkelighetens verden, avsløres jeg av omgivelsene; Selv omgitt av denne enkle og rene panelen som pryder soverommet mitt hos mitt kvinnelige opphav, -altså moder’n, er det en lett match å se at her er de kroppslige attributter dratt ut og inn alt ettersom. For om du sammenligner dette bildet med originalversjonen, så ser du nemlig tudelig hvordan panelet bukter seg i takt med det som er dratt ut- og inn av hhv byste, midje og bakende.

 

Portrettbildet:

Hva portrettbildet angår, er følgende av de to fikset:

Og hva er det nå her som avslører meg?..

Stående alene, uten noe å sammenligne med, er det vanskeligere å kunne slå fast at et portrett er retusjert da det ikke er noe utenforliggende å ‘ta’ en på. Men siden formålet med det hele er å kunne skille det realistiske i hht hvordan et menneske ser ut i virkelighetens verden, så viser dette et utseende som kun ville vært mulig ved hjelp av +/- 10 botoksinjeksjoner i tillegg til et øyelokksløft ut av helvete, kontaktlinser, samt mistanken om en riktig så godt utført ‘nose-job’, om jeg får si det selv. Videre kan jeg avsløre at jeg har gitt meg selv en flatterende leppe-korrektur i form av en moderat dose fillers (ja, for en vil da se naturlig ut, ikke sant!?..)

 

Konklusjon:

Kort oppsummert, vil en helt greit kunne skille det ekte fra det falske, om så falskneriet er gitt en i form av en bilderedigering eller i den virkelige fremtoning i form av inngrep, ved å sammenligne det utseendet en har fremfor seg med de fremtonionger som åpenbarer seg ute i virkelighetens verden. Er noe for ekstremt eller for vakkert til å kunne være sant, så kan du gå ut i fra at du har rett i dine antagelser.

– Verre er det ikke!

Klarte DU å avsløre den forfalskede utgaven av begge bildene??

MEN… – Ja, og da snakker vi faktisk et riktig så stort ‘men’ også… Når sant skal sies, er ethvert bilde du vll se av meg, liksom de du vil se av borderline samtlige personer som opererer på nett, forskjønnede utgaver av virkeligheten. For om et bilde jeg poster så er aldri så mye rett i fra kameraet, så befinner jeg meg ikke i den optimale lyssettingen 24/7, de øyenvippene jeg flasher er kjøpt og betalt, ingen look krever mer sminke enn der jeg ser mest naturlig ut, og so on. Selv om jeg aldri til dags dato har fikset et grann på kroppen, vet jeg hvordan jeg skal stå i forhold til kameraet for å si det sånn, så heller ikke der kan jeg sies å være 100% autentisk. – Så der er det sagt, det som burde vært åpenbart for ethvert individ som ferdes på nett. Når foreldre over det ganske land ikke har klart å videreformidle hva jeg vil si er grunnleggende innsikt, vil det selvsagt ikke gjøre en dritt fra eller til at vi får dette idiotiske påpakket av et storting som ser den enkle løsningen for å fremstå politisk korrekt. Skal de unge vokse opp med et positivt kroppsbilde, er dette en innlæring som må begynne fra de fremdeles befinner seg på bleiestadiet. Når ungen er 17 er det for sent!

 

Kroppspositivisme på steroider!..

Atter igjen føler jeg meg nødt til å ta opp et emne jeg har tatt opp ved flere tidligere anledninger, bla.a i innlegget Usunn kroppspositivisme for et snaut år siden; Nemlig den rådende kroppspositivismen. Som seg hør og bør, er også denne bølgen grunnet i et ønske om en endring av det gode; Nemlig å få bukt med idealiseringen av bestemte utseendemessige trekk, men som så dras ut av sine proposjoner, slik at det hele ender med å bli minst like giftig som det var i utgangspunktet, bare i motsatt retning. 

 

 

Triggeren for nok en gang å bringe dette på bane, var en artikkel på TV2.no, der den svært så veltrente Elisabeth Sletten tar opp et hykleri som råder på treningssenterne, i det veltrente jenter/kvinner ikke tillates å trene i sports-BH’er/topper som går over navlen grunnet at virksomheten ønsker å støtte opp under mangfoldet. Paradoksalt nok, så er det jo dessverre blitt slik at det kun er de med et viss omfang, for å si det på den måten, som omfattes av det såkalte ‘mangfoldet’..

Som Sletten så korrekt påpeker, er det å ekskludere/utestenge de som faktisk har en kropp som ligger tett opptil de såkalte idealene, vitterlig ikke å bidra til en idealisering av mangfoldet, snarere det motsatte! For slikt som flate mager, six-pack og bulende biceps, er faktisk i like stor grad omfattet av ‘mangfoldet’ som enhver annen kroppstype. Slik utviklingen har gått, er det snarere slik at idealet, i betydningen de som kan tillates vist i det offentlige rom, i realiteten har gått fra en viss fare for overdreven slanking og treningsnarkomani til et ‘fedme-slipp’, med alt det av helseskader som følger overvekt. – Altså; Ikke en risiko for, men som er og blir en realitet for samtlige hvor BMI’en krysser den magiske grensen mellom normal- og overvekt ut i fra vedkommendes høyde og benbygning.

Som Elisabeth Sletten uttaler videre, så burde folk heller la seg inspirere enn krenke av å se veltrente kropper, for med det selv å legge den nødvendige innsatsen ned i å trene seg opp til en sunn og sterk kropp i et friskt legeme!  For hva nytte er det å få ut av å påkreve alt som minner om det en selv har vært/er for lat og for skjødesløs med seg selv til å få blitt tildekket, slik at en kan holde frem med å late som om den spenstige kroppen ikke finnes!? – Absolutt ingenting!! Alt en oppnår ved å lulle seg inn i slike livsløgner, er å herpe egen helse i enten tilsvarende- eller i økende grad!

 

Når sant skal sies, så har vel Elisabeth Sletten et utseende som gjør at ‘de mest ytterliggående blant de krenkede’ helst ville sett at hun og hennes like var påkrevd full niqab i det de beveget seg ute blant folk (foto: @elisabethsletten via tv2.no).

 

Saken er nemlig slik at den by far største helseutfordringen i den vestlige verden (Norge selvsagt inkludert), er de helseproblemer og sykdommer som avstedkommer som følge av overvekt, som f.eks: Diabetes, hjerte/karsykdommer, problemer med åndedrettet/luftveissykdommer, belastningsskader på både ledd, så vel som skjelett, for ikke snakke om at det foreligger en klart større kreftrisiko ved å være overvektig enn ved å røyke! Dette er vitenskapelig grunnet, opplest og vedtatt i at fettvev er for det reneste Mekka å regne for cellemutasjoner. – Og når vi så kan legge til at en finner en solid prosent av andelen storrøykere nettopp blant de overvektige, så er det vel strengt tatt ikke noen vits i å utmale hva som utgjør sluttproduktet av denne miksen ytterligere..

Ting er som de er, uansett hvor krenket en måtte bli av den respektive kjensgjerningen. Om en så får sørget for å få dekket til de veltrente kropper på helsesentre o.l, vil de uansett dukke opp i lårkort, topper, for ikke snakke om i badetøy sommerstid! – Og om vi drar utviklingen ytterligere, og forestiller oss at det også tar til med å avkreves tildekking av legemlig sunnhet også på disse arenaer, så vil eksistensen av de som ikke har latt seg forfalle, og ser ut deretter, uansett gi seg til kjenne ved at de i hinsides mye større grad holder seg friske, og holder seg så ditto lenger! – For ikke glemme at de orker mer, og derav vil være langt å foretrekke både av arbeidsgivere- og i samfunnet forøvrig! Dessuten.. Det er grenser for hva selv de videste av over-sized klær kan skjule. – Ergo vil det neppe gå så alt for lenge, dersom denne kroppspositivismen fra helvete skal holde frem samme kurs i dagens tempo, før vi i realiteten er like forbannet langt; De ‘fitte’ er de hvis XXXL -sized plagg slenger rundt kroppen, mens de krenkede er de som fyller outfit’en til randen, so to speak.

 

 

Avslutningsvis, vil jeg så på det varmeste anbefale de som føler seg krenket av uttalelsene i dette innlegget om å bruke den energien som avstedkommer fra sinne/såret stolthet til gå inn for å endre sin egen livsstil, og derav både helsesituasjon og utseende istedet for å uttrykke sin harme i harnisk ovenfor en som gir flatt faen i både antall krenkede- så vel som grad av krenkelser de etterlater seg. *hehe*..