Fun-Facts om hunden min, Ferrari

Jeg har til dags dato til gode å møte- så vel som i det hele tatt å høre om en hund som har så mange merkelige ting for seg som min Ferrari.. 

 

 

  • Ferrari nekter å spise av skål/tallerken, og er livredd hvite papptalerkner. Han må derfor få maten sin servert på gladpack, slik at det ligger flatt på gulvet uten at det beveger seg fremover når han spiser. Alle forsøk på å venne ham av det, har endt med at han piper non-stop til han får det slik han vil, for det er grenser hvor mange timer en klarer å høre på konstant piping..
  • Det eneste unntaket han gjør m.h.t å spise av skål/tallerken, er når han stjeler fra kattene, og dermed må forte seg å skuffe innpå.
  • Videre nekter Ferrari å tråkke over selv den minste ting som måtte ligge i hans vei. Da blir han stående å pipe helt til jeg kommer å fjerner det. Dette er forresten noe enkelte av kattene vet å benytte seg av..
  • Når det kommer til andre dyr generelt og hunder spesielt, er imidlertid Ferrari like blottet for synlig redsel som terrieren er kjent for. Det værste han har gjort i så måte, er å hoppe rett i synet på to(!) dobberman -hunder. En ironiens lille herremann dette her, altså..

 

 

  • Ferrari er ekstremt god til å kommunisere eksakt hva han måtte ønske å formidle, uten at jeg har den ringeste anelse om hvordan han får ‘sagt’ det. Han sitter nemmelig tilsynelatende bare forran meg og piper på et vis hvor jeg enda ikke har klart å finne noe som skiller det ene fra det andre. Men det er definnitivt noe han gjør som taler tii underbevisstheten, for jeg bommer aldri på hva han vil. Jeg imidlertid forsøkt å late som jeg tar feil, ved f.eks å gå til kjøleskapet når han vil ut ved et par anledninger, og da gir han høylytt uttrykk for sin irritasjon, for å si det slik.
  • Ferrari lærer jaktteknikker og annet fra kattene, og omvendt, og adferdsmessig, beveger de alle seg stadig i retning av diverse snodige blandinger av katter og hunder. De er nemmelig ikke spesielt pirkete på sånt som artstypisk adferd disse ‘pelsdottene’ mine.
  • Ferrari fikser overhodet ikke postbud. Han klikker fullstendig ved synet av disse elmotorsyklene de kjører rundt med.
  • Videre har Ferrari’n min visse rasistiske tendenser. Dette går hovedsakelig ut på mørkhudede i mørket, og jenter/kvinner kledd i niqab fikser han ikke uansett når på døgnet de måtte åpenbare seg.

 

 

  • Ferrari bygger seg opp i troen på at det er han som er ‘sjefen’ blandt de firbeinte, en tro han lever godt på inntil han trår over streken med Rusken, slik at han må vise hvem som egentlig bestemmer. Dette skjer via et rapp over snuten, hvorpå det tar lang tid før Ferrari har kommet såpass over ydmykelsen at historien gjentar seg.
  • Ferrari elsker å bli kaldt ‘mammas lille lømmel’. – Da går han rett i kosemodus,
  • Ferrari er latterlig bortskjemt, og forventer bla.a godteri hver gang han kommer inn etter å ha vært ute og gjort fra seg. -Og han nøyer seg ikke med en godbit, for å si det sånn!..
  • Ferrari elsker kattene Dolly og Knerten (selv om de holder på å kvele ham med kosingen sin), og Dolly og Knerten elsker Ferrari. Men Dolly og Knerten er derimot som hund og katt..

 

Fornærmet for alt!

I mine øyne, er det alt for mange mennesker her i landet som lar seg fornærme av så alt for lite, og generelt skal det stadig mindre til for at folk skal la seg fornærme.  I tillegg har det i løpet av de siste par tiårene dukket opp ting som samfunnet har satt seg fore at de det gjelder skal la seg fornærme av… 

 

 

Spesielt ømtålige er folk når det kommer til religion/livssyn, utseende, seksualitet, foreldrerollen, og for ikke snakke om medisinske tilstander/sykdommer og deres trygderettigheter. Her er det faktisk gått så langt som til at vi nærmest er blitt programforpliktet til å la oss fornærme om noen (gud forby) skulle komme med en slengbemerkning som går på et eller annet ved oss innen et av disse områdene.

Jeg sier på ingen måte at det er greit å bedrive hersketeknikker for å få folk til å føle seg underlegne, eller i værste fall verbal sjikane og/eller mobbing. Men jeg mener nå bestemt at det er en vesensforskjell mellom det å utføre verbal sjilane og trakasering på den ene siden, og det å lire av seg en slengbemerkning. Jeg mener.. Noe må vi ta for pokker kunne tåle! Det er faktisk ikke slik at nær sagt enhver anerkjennelse av at en person er farget/er av utenlandsk opprinnelse er rasistisk betinget, da det gjerne er nøyaktig like lite vondt ment som en bemerkning til meg om at jeg ikke veier mer enn en halvliter pils e.l. Det samme gjelder seksuell legning. På disse områdene er vi så opptatt av å være innkluderende, aksepterende og frie for fordommer at den minste lille spøk om noe slikt i de det gjelders nærvær, sjokkerer tilhørerne som om det skulle ha slått ned ei bombe 20m bortenfor. Ironisk nok, virker dette mot sin hensikt, da aksept i mine øyne, ikke bare dreier seg om å godta, men også å forholde seg naturlig til den respektive faktoren. -Og en vesentlig del av det å forholde seg naturlig til noe, er å kunne forholde seg til dette på samme vis som en forholder seg til alt annet, -hvilket innkluderer sporadisk fleip på samme nivå som det fleipes med hva det måtte være hos andre.

En kan si så mangt om realityserien Ex on the beach, men årets deltagere skal jammen ha cred for en ting; Nemmelig den naturlige måten de frholder seg til de homofile deltagerne på, for ikke snakke om hvordan disse selv legger opp til måten de andre forholder seg til dem og deres seksualitet på. Spesielt befriende er det å se hvor naturlig guttene ter seg ovenfor disse, da majoriteten av hetrofile gutter og menn unektelig har problemer med å håndtere homofile på en naturlig og avslappet måte. Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd en hetro gutt/mann sette pris på et kompliment fra en homofil før jeg begynte å følge årets verson av denne ‘guilty pleasur’en av en skandalereality..

 

dn.no

 

Videre har en jo også de utsagn og handlinger som faller inn under betegnelsen fornærmende. En skal ikke finne seg i alt. Eksempelvis, syntes jeg det er uakseptabelt å påpeke at jeg selv eller andre er ‘for tynne’, på samme måte som det ikke er greit å komme med bemerkninger den andre veien. Men når det er sagt, har en også et valg som går på hvor mye vi faktisk skal legge i det. Selv har jeg gjort det til vane å slå tilbake med at de som kommenterer min tynnhet har lagt på seg, e.l, for så å gå uanfektet fra episoden. Da har vedkommende både fått klar beskjed om at slike bemerkninger ikke er greit samt at slike hersketeknikker ikke virker på meg, samtidig som jeg ikke tillater det å forsure så mye som et minutt av min tilværelse. Det samme gjelder det som kommer fra såkaldte ‘nettroll’. Hva enhver blogger trenger å vite, er at de som virkelig ikke har sansen for hvordan en person ser ut, vil aldri finne på slenge det i ansiktet på vedkommende! Hvorfor? Fordi det har de ingen grunn til!

All dritt som slenges på nett hva utseendet o.l angår munner nemmelig ut i en eneste ting; Misunnelse. -Og hva er det å misunne et utseende en ikke har sansen for? -Ingenting! – Så derfor heller ingen grunn til å disse vedkommende for det.. Om folk klarte å la være å la seg affisere av slike ‘oppgulp’, tror jeg faktisk vi vil kunne ha et lønnlig håp om å få bukt med utysket. At folk lar seg såre og fornærme er nemmelig selve drivkraften til disse menneskene, så tar vi fra de dette, tar vi også fra de poenget med å drive på som de gjør.. Det er iallefall verdt å tenke på, eller hva?..

 

 

 

Høsten i bilder!

Et aldri så lite bildedryss til ære for det naturens fargeshow som karakteriserer denne årstiden, for ikke snakke om frukten og bærene.. 

 

 

 

 

Gjør som vi sier, ellers henger vi deg ut!!

Tro det eller ei, men dette ble faktisk lagt frem i ramme alvor av et nytt utvalg som har som oppgave å ‘ta’ bloggere og sosiale media -profiler dersom de ‘bidrar til å fremme kroppspress’. I spissen for dette utvalget, finner vi (selvsagt) blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik. – Et utvalg som allerede fra neste måned sitter klare til å ta i mot klager på innlegg folk måtte mene ‘fremmer kroppspress’, hvorpå straffereaksjonen bestående av å henge ut de som blir erklært skyldig for det ganske land vil tre i kraft fra januar 2020.. 

 

 

Nå har de faen meg gått langt over streken! Jeg mener.. Når ble det greit å true folk med mobbing dersom de ikke gjør som de får beskjed om!? -For det er jo akkurat det de gjør, da det å henge ut folk på nett, er og blir mobbing pr. definisjon!

Uansett hvor enig en måtte være i saken som sådan, -om en er aldri så mye i mot at det legges ut sponsede innlegg som bidrar til kropps- og utseendepress generelt, og hos unge under 24 (alderen er hentet fra utvalget selv) spesielt, så kan da virkelig ikke dette være akseptabelt?

Ikke sånn og forstå at uthenging ville vært greit uansett, men jeg syntes alikevel det må nevnes er ingen lovforbud mot ‘sponsede innlegg på blogg og i sosiale medier som bidrar til kroppspress, slik at det til fulle fremkommer hvor hinsides galt dette er. Her gis det altså ‘carte blanc’ for å henge ut lovlydige mennesker i typ gapestokken fra helvete (ydmykelsen som fulgte den middelalderske forløperen, begrenset seg tross alt kun til lokalmiljøet) fordi et knippe høyrøstede kjendisprofiler misliker måten de driver businissen sin på! De kan forsøke bortforklare det i det vide og brede med at det kun dreier seg om sponsede innlegg, osv, men det er uansett akkurat hva det er, samme hvordan en vrir og vrenger på det. -For teknisk sett er stort sett ethvert innlegg fra bloggere og sosiale media-aktører sponsede, det være seg private sponsoravtaler og/eller fra kanalen de opererer på.

 

Slikt utyske som sees her, vil nok brått havne på bordet hos Gjeldsvik co i det innlegget inneholder reklame fra private sponsorer i tillegg til de som følger selve portalen.. -Eller vent litt! Det vil antagelig ikke gjelde meg!..

 

Om ikke dette var galt nok, kan du ‘trøste’ deg med dét at værre skal det bli!.. For det har seg nemmelig slik at ei heller prinsippet om likhet for loven er planlagt fulgt i denne sammenhengen. – Her skal de i all rettferdighet ha cred for å ha fått med seg, og tatt med i betraktningen at det faktisk også finnes aktører innen de gjeldende bransjer som retter seg inn mot et eldre publikum enn de (under 24) det her er snakk om, hvis gruppe jeg selv tilhører. -Og ved første ‘øyekast’ syntes det bare rett og rimelig at jeg og mine likemenn ikke skal behøve ta hensyn til en gruppe lesere vi ikke har.  Basert på begrunnelsen for tiltaket er det jo ikke til å stikke under en stol at det ikke tjener noe som helst, og dermed ikke kan forsvares å sette de samme rammebetingelsene for det som legges ut av de som henvender seg til voksne.. Men..

Ja, for ved nærmere ettertanke er det faktisk et ‘men’ her, -et ganske stort men også, når sant skal sies.. For om justerer litt på synsvinklen her, og ser for oss dette skjønnsmessige hensynet utført i praksis, så får vi et regelverk som gir aktører som meg ‘carte blanc’ til å legge ut sponsede innlegg og reklamer som en 22 år gammel medblogger vil måtte betale dyrt for i form av offentlig uthenging. -Altså; Hva som i praksis ikke kan kalles annet enn  å være straffbart for deg, vil altså være fullt lovlig for meg, og med dette erklærer jeg de norske rettsprinsipper for herpet ‘beyond repair’..

 

Jeg er et vandrende mirakel (i ordets fulle betydning!!)

..- Og det samme gjelder deg! Oddsene for at akkurat DU, -liksom jeg skulle bli født, er nemmelig beregnet til svimlende 1 av 4 trillioner! 

 

 

Om du, i likhet med meg selv, i dette øyeblikk sitter å stirrer fremfor deg med et lett forvirret blikk mens du vrir hjernen i forsøk på å huske hvor mye en trillion faktisk er, kan jeg (etter å ha googlet) fortelle at tallet i sin fulle form innehar følgende tallverdi: 1000 000 000 000 000 000, hvilket for enkelhets skyld forkortes ned til 1018. 

En trillion er så meget som en milliard milliarder! -Eller million billioner om du vil, eller kanskje du foretrekker å se det som tusen billiarder? – Ikke vet jeg, og det samme kan det vel egentlig være, da det uansett er hinsides forbi den menneskelige fatteevne. Men bare sånn for ordens skyld, kan jeg jo nevne at universets alder (altså antall år siden det som begynte som en endimensjonal ‘urpartikkel’, mindre enn den minste partikkel som er å oppdrive, eksploderte i det som har fått betegnelsen ‘the big bang) er “skarve” 13,7 -13,8 (de lærde strides) milliarder år..

 

 

For at akkurat DU, liksom jeg skulle bli født, har nemmelig akkurat DET individet vært nødt til å forplante seg med akkurat DET på akkurat DET tidspunktet siden livet tok steget fra celledeling til kjønnet forplantning. -Og når en først tar dette innover seg, innser en raskt at det er helt hinsides til odds at dette skulle treffe for hvert forbannede ledd gjennom samtlige av de ledd, via utallige arter, i hundretalls millioner av år helt frem til ens foreldre sto for det foreløpige siste leddet i denne rekken slik at akkurat DU, liksom jeg, skulle få æren av å fødes, og derav bli en del av jordens historie. – Faktisk så hinsides til odds som svimlende 1:1000 000 000 000 000 000..

Fun-facts fra min rare barndom!

Jeg er på sett og vis en særegen skrue i dag, men det voksne ‘selvs’ egenart er ingenting i forhold til det særdeles merkverdige barnet jeg engang var.. 

 

df-foto (moderert av meg)

 

  • Jeg lagret hele språket i hodet før jeg begynte å snakke:  En treffer nå og da på ‘lightversjoner’ av dette, men jeg dro den helt ut ved at jeg lagret praktisk talt hele språket før jeg sa et ord. Det eneste jeg sa, var etter som jeg har forstått ‘mamma’ og ‘pappa’, hvorpå jeg f.eks pekte på de forskjellige tingene rundt om i huset for at foreldrene mine skulle si ordet. Dersom de ikke var like keen på denne ordleken som meg, og ikke fulgte med slik at de sa feil ord, gav jeg iltert uttrykk for dette gjennom mine ‘mmmmmh’ i hissig tone. Da jeg en vakker dag var klar for å ta ord i min munn, kom det imidlertid ut i perfekt uttale, i hele, feilfrie setninger.  Familien fikk imidlertid oppleve en uventet ulempe ved denne plutselige overgangen fra å ha en unge som knapt sa et ord til å ha et fullt utviklet språk.. Det var jo en tid rett i forkant av denne språklige forløsningen at jeg har sittet inne med dette språket. -Men ingen av de voksne tenkte jo på å ta hensyn til den stumme ungen i rommet når de snakket fortrolig.. At jeg brått viste meg å være betydelig forrut for min alder hva talegaver angikk, er nemmelig ikke ensbetydende med at takt og tone fulgte med på lasset! Resultatet ble noen særs pinlige episoder hvor jeg i klare ordlag proklamerte både dette og hint til ører dette overhodet ikke var ment for..
  • Hadde usynlig baby:  Det er jo ikke uvanlig at unger har en fantasivenn, men jeg har enda til gode å høre om andre som har hatt en fantasibaby! Om noen skulle lure, hadde jeg da vitterlig både dukker og dukkevogn, men jeg foretrakk altså min usynlige baby.. Dette var på tiden da min bror ble født, så jeg og mamma gikk da og trillet på hver vår vogn; Hennes synlig, og min usynlig. Like fullt holdt jeg standfast i håndtaket på ‘vognen’ fra turens begynnelse til slutt, og skulle vi inn noe sted, f.eks i butikken, tok jeg møysommerlig og forsiktig opp min ikke-eksisterende baby, og bar den rundt. I nærbutikken var dessuten alle de ansatte 100% med på leken, hvorpå de beundret ‘den lille’, spurte hvordan det gikk osv. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette må ha tatt seg ut, og tenker som så at mamma har iallefall ikke brydd seg mye om folkesnakk siden hun lot meg holde dette gående uansett tid og sted!

 

  • En sterk rettferdighetssans førte til at farmor ble tvunget til å endre aftenbønn:  Jeg vokste opp i en generasjonsbolig med farmor i etasjen under, slik at det som regel var hun som passet meg ved behov. Farmor var, i motsetning til mine foreldre troende, så med henne fulgte aftenbønn med som en del av leggerutinen. -Og bønnen i dette tilfellet, var den kjente barnebønnen ‘Kjære gud, jeg har det godt’, hvis sluttstrofe lyder; ‘Gud bevare far og mor, og alle barn på jord’. At det var kun barna som skulle bevares i tillegg til mine foreldre, var imidlertid noe jeg overhodet ikke kunne stå inne for; For hva med alle de andre voksne, for ikke snakke om alle dyrene!? Dette provoserte meg så til de grader at jeg nektet å få denne bønnen opplest dersom vi ikke endret slutten, slik at vi endte opp med følgende: ‘Gud bevare far og mor, og alle her på jord’. At jeg evnet å se forbi meg selv på denne måten, er jeg når sant skal sies ganske stolt av..
  • Jeg var livredd samtlige gutter og menn fra egen alder og oppover unntatt pappa, bestefar og min barnepikes far:  Dette vedvarte til den dagen barnepiken min dukket opp sammen med ei venninne og den ett år eldre gutten hun var barnepike for, og ville ha meg med på sirkus. Jeg kan enda huske hvordan jeg led valgets kvaler, med sirkus og denne gutten jeg var livredd på den ene siden, og å måtte bli hjemme, dog uten denne ‘fryktinngytende’ skapningen på den andre.. Til slutt (antagelig med lovnader om at den nevnte faren ikke skulle få komme innenfor armlengdes avstand slik at han fikk løftet meg opp) endte det da med at fristelsen med å få møte elefantene osv gikk seirende ut. For virkelig å illustrere hvor skrudd jeg var, var jeg henrykt over å bli båret i snabelen og opp på ryggen til en gedigen elefant, men pissredd for at en ett år eldre guttunge skulle få løftet meg noen skarve cm over bakken.. Men på ett eller annet tidspunkt i løpet av alle opplevelsene denne dagen, gjorde iveren at redslen ble skjøvet i bakleksa, hvilket i bunn og grunn betydde slutten på min gutte- og mannfolkfobi en gang for alle.

 

Respektløs oppførsel av Skal vi danse -dommerne!

Jeg er blandt de mange som elsker å følge med på TV2s successen ‘Skal vi danse’.  Desverre var ikke lørdagens sending like hyggelig som vanlig, da jeg syntes dommernes tilbakemeldinger til Adrian Sellevold minnet faretruende om mobbing..  

 

 

Den tidligere ‘Ex on the beach’ -deltageren, modellen og rapperen Adrian Sellevold og hans partner, Lillian hadde valgt beach party som tema for ukens opptreden, hvor de også hadde med seg fjordårsdeltageren Alexander Setersdøl. Personlig syntes jeg det var et riktig så underholdende nummer, selv om også jeg ser at det er andre blandt årets deltagere som har et bedre grep om teknikken enn Sellevold, om en kan si det slik. Men når Merete Lingjerdet åpner med å gi partneren Lillian sin dypeste medfølelse, hvorpå kameraet rekker å få med seg smilet slukne i ansiktet på den unge mannen, skjønte jeg umiddelbart at dette kom til å bære galt avsted..

Heldigvis, får en vel nesten si, følger jeg showet på Sumo, i og med jeg jobber på lørdasgskvelden, slik at jeg på sett og vis var forberedt av overskriftene på hva som ville komme. For jeg kan ikke annet si enn at denne tilbakemeldingsseansen var fysisk smertefull å være vitne til.

 

Adrian Sellevold og hans dansepartner Lillian under lørdagens direktesending.

 

Årsaken til at jeg reagerte som jeg gjorde, var at Adrian Sellevold kun få dager i forkant av lørdagens direktesending hadde gått ut og fortalt om sine ADHD -relaterte problemer, hvilke i hovedsak dreier seg om konsentrasjonsproblemer og å holde fokus på en ting om gangen. I den respektive intervjuseansen, som dommerne umulig kan ha unngått å ha fått med seg, gav Sellevold tydelig uttrykk for å være blandt de som er ganske så hardt rammet av denne tilstanden. Når årsaken til at kvaliteten på treningene til denne deltageren kan variere stort fra uke til uke er gjort klart for hele det norske folk er medisinsk, og vi i tillegg er vist klipp av en gråtende Sellevold få trøst av Isabel Raad for under to uker siden, var det regelrett forkastlig av Trine Dehli Kleve å hamre løs med at fyren ikke tok deltagelsen seriøst. Samlet sett opplevde jeg dommerne som så respektløse ovenfor denne deltageren og de problemene han har slitt med gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder, at det grenser til mobbing. De skal gi konstruktiv kritikk, og her var langt fra alt som ble sagt konstruktivt, det er iallefall sikkert! Men kreds til Egor Filipenko, iallefall, som gav den mest passende karakteren 5, men desverre ikke fikk uttale seg under tilbakemeldingsseansen.

10 tegn på at du blir manipulert

Enkelte mennesker ser på andre kun som ‘verktøy’ som kan brukes til å skaffe og/eller oppnå det de måtte ønske og behøve. Problemet er at de som regel er særdeles gode til å skjule sine intensjoner, slik at offret gjerne ikke har en anelse om hva de står ovenfor, og ender opp med å bli fullstendig knust. Heldigvis er det visse fellestrekk ved disse menneskenes oppførsel som avslører dem.. 

 

 

  • De er ‘passive-aggressive:  Manipulatorene unngår åpen/direkte konfrontasjon etter beste evne. Istedet lar de gjerne sin frustrasjon komme til uttrykk gjennom en tredjeperson, som ved at en felles venn forteller deg at ‘X er ikke særlig fornøyd med deg for tiden. Du burde virkelig ta en prat med ham/henne’. Dette er manipulativt fordi X har alt ansvaret over på deg til å få skværet opp mellom dere.
  • De lytter aldri til det du har å si:  Samtalene dere har dreier seg skjelden om deg og ditt liv, og når de en skjelden gang gjør det, har du en sterk fornemmelse av at de ikke hører etter. De kan f.eks sitte å trykke på telefonen, eller så går de rett og slett inn og avbryter med noe som ikke har noe med saken å gjøre. Uansett forholder de seg til deg på et vis som tilsier at det du har å si er fullstendig uinteressant, -eller i allefall langt fra er langt fra så interessant som det de har å berette.
  • De er maktsyke og sørger for å ha overtaket:  De vil bestandig være den som har ‘øverste kommando’. Av den grunn sørger de gjerne for å be deg hjem til seg, og/eller gjøre ting hvor h*n føler seg på hjemmebane. Videre har de en tendens til å lure/presse deg med på ting som er utenfor din komfortsone for å sette seg i en sårbar posisjon, og derav måtte ty til ham/henne for veiledning/hjelp.
  • De går rett i forsvar om de konfronteres for sin oppførsel:  Når en konfronterer en manipulator med noe de har gjort eller noe ved deres oppførsel, går de rett i forsvar, og utviser ingen intensjoner om å høre din side av saken. De tyr imidlertid ofte til følelsesutbrudd i slike situasjoner for å dra fokus vekk fra det respektive problemet som tas opp til deres nåværende tilstand, eller så klandrer de gjerne en tredjeperson og/eller en spesiell hendelse e.l for at de har opptrådt sånn eller slik. Altså; Føler du at du ikke når igjennom når du tar opp ting med vedkommende, er det meget mulig at du blir manipulert.
  • De spør om en masse tjenester:  En skal bestandig gjøre sitt ytterste for å hjelpe sine venner, det er ikke dét, men dersom det bestandig kommer noe i veien/ikke passer når det er du som måtte trenge en hjelpende hånd, er det grunn til uro..
  • De trekkes mot folk med makt/posisjon til å hjelpe de opp/frem:  De enesta gangene en manipulator stiller opp for andre, er når de har noe å vinne på det på sikt. Å stille opp for deg passer aldri, men med en gang en som er i posisjon til å kunne hjelpe de opp og frem, er det ikke måte på hvor langt de kan strekke seg.
  • De ‘jatter’ med, og sier bare det du vil høre:  Om de ikke finner noen/noe å legge skylden på, og det heller ikke finnes noen andre utveier, ‘jatter’ de gjerne med, og sier akkurat det de vet du vil høre uten å ha noen intensjon om å endre sin oppførsel. Dette innebærer at dersom du har ‘fått snakket ut’ med en sannsynlig manipulator, og kommet frem til en løsning på problemet, bør du vente å se om de faktisk følger opp det dere er blitt enige om i praksis, slik at du ikke tar seieren på forskudd.
  • De benytter seg av kompliment og smiger for å få deg på gli:  Et av mankipulatorens beste våpen, er å ta i bruk noe flatterende om deg for å få deg på gli, som f.eks: ‘Du som er så engasjert i kampen mot fattigdom i u-land, hvordan kan du i det hele tatt vurdere ikke å hjelpe denne gutten som befinner seg i din egen bakgård!?’
  • De ‘guilt-tripper’ til den store gullmedaljen:  Manipulatoren er også ekspert i å spille på følelsene dine generelt og samvittigheten spesielt for å få deg til å danse etter deres pipe.
  • De spiller dumme og hjelpesløse:  Dette er et så vanlig triks hos den kvinnlige manipulatoren at det ofte ikke engang gjøres bevisst. Like fult er og blir det manipulasjon når de får deg til å gjøre ting for de ved å si slikt som f.eks: ‘Jeg er jo helt håpløs på slikt! -Jeg kommer jo bare til å rote til alt.. -Please, du må bare hjelpe meg!..’

5 trekk jeg er mest fornøyd med- og misfornøyd med ved eget utseende

En ting som aldri slutter å forundre meg når det kommer til folks vurdering av eget utseende, er hvor ofte det er slik at trekk den ene er mest misfornøyd med ved seg selv, er trekk andre kunne ‘drept’ for. – Ikke minst gjelder dette for meg, da det faktisk ikke følger noe færre komplekser ved det å være født inn I en tynn kropp enn det gjør for andre. Jeg håper dette innlegget vil kunne gjøre folk oppmerksom på at det er helt OK å beundre visse trekk ved andre, og samtidig være fornøyd med den kroppstypen en har selv.. 

 

 

5 PÅ TOPP:

  • Øynene, da de er klare, har en original blå-grønn farge, og utgjør en markant del av ansiktet. 
  • Håret, da det er passe tykt, sterkt, har litt bølger, og er svært medgjørlig. Slipper slikt som ‘bad hair -days’, og bruker skjelden stylingprodukter.
  • Magen, da den er flat med lett synlig muskelatur.
  • Beina, da de er lange og jeg er blandt det heldige mindretall som ikke har noen cellulitter (appelsinhud).
  • At jeg er symmetrisk både i ansikt og kropp.

 

5 PÅ BUNNEN: 

  • Puppene, da de ikke engang faller inn under definisjonen små, men ikke-eksisterende.
  • Tennene, da de ikke bare er stygge, men også dårlige.
  • Halsen, da jeg har en svært markant halsgrop slik at jeg føler det ser ut som et krater.
  • Neglene, da jeg var neglbiter gjennom hele oppveksten, og de dermed er ‘beyond repair’. Dessuten fikser jeg ikke kunstige..
  • Hudfargen, da jeg er så bleik at jeg kvier meg for slikt som å kle av meg om sommeren før jeg er såpass ‘innsauset’ med selvbruning at jeg ikke forårsaker skader på øynene til folk. (Sol er uaktuelt da jeg har noia for både hudkreft og rynker).

Mine mest kontroversielle meninger

Politisk korrekthet er ikke en faktor jeg tar hensyn til når jeg gjør meg opp en mening. Følgen er dermed at jeg har en del synspunkter som strider mot allmennhetens oppfatning, og her følger et knippe av mine største kontroverser vs den allmenne oppfatning.. 

 

 

→  For meg, er ikke et dyreliv (i betydningen de arter som innehar en bevissthet) noe mindre verdt enn et menneskeliv. I mine øyne, er vi kun en fingerferdig, nysgjerrig og meddelsom primat med et oppblåst selvbilde. -.Hverken mer eller mindre.

  Jeg ser ikke noe galt i at folk skal kunne velge seg ut visse egenskaper de ønsker nedarvet i sine barn, -altså et såkaldt segregeringssamfunn. Det er faktisk segregering som har fått oss dit vi er i dag gjennom evolusjonens ‘survival of the fittest’, og det er segregering som må til for at vi som art eventuelt skal kunne utvikle oss videre herfra.

→  Jeg mener ei dame som blir med en ukjent mann hjem alene, og gjerne råkliner med ham, faktisk må bære noe av skylden selv om hun blir voldtatt. Fra mitt ståsted, er og blir det en vesensforskjell mellom disse scenariene og det tilfeldige ofret som blir overfalt i oppgangen til leiligheten. Ikke sånn å forstå at det er greit å utøve utilbørlig press/tvinge seg til sex, men jeg mener det er en gradsforskjell her..

→  Jeg mener bestemt at foreldrene er de som kjenner sine barn best, og derav er de eneste som er skikket til å avgjøre om de har godt av å ‘eksponeres’ i blogg og på sosiale medier eller ikke. Jeg vet at dersom ansiktet til det barnet jeg engang var hadde blitt sladdet, ville jeg opplevd det som urettferdig eller i værste fall sårende..  Videre mener jeg det blir for dumt å snakke om barnearbeid om ungen blir fotografert når han/hun leker på gulvet e.l. I mine øyne er denne plutselige allmenne fordømmelsen av de som ‘eksponerer’ ungene sine en slags heksejakt hvor folk lar seg rive med så til de grader at de fleste som har innsigelser ikke våger å stå i mot presset.

→  I mine øyne, er det å anse det verdensbildet som gis gjennom religionene i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019 rett og slett for dumt. Jeg er dermed også sterk motstander av all statsstøtte til religion. Om folk skal hengi seg til den hebraiske mytologien, bør det gjøres for egen regning.

  Jeg mener det er feil å definere folk som fattige så lenge de har nok mat, klær, medisiner og tak over hodet (altså samtlige av de primære behov dekket). Fattig blir en først i det en f.eks må velge mellom mat og medisin, e.l. Å snakke om fattigdom hos velfødte nordmenn fordi de ikke har råd til å dra på ferie, syntes jeg blir for dumt, og ikke minst respektløst i forhold til de som virkelig lider nød. Å ha dårlig råd er en ting, men å være fattig, er noe helt annet, da dette i mine øyne innebærer at en ikke klarer å få de nødvendige behov dekket.