Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det har i skrivende stund gått fem dager siden lille Leah ankom ‘casa Henriksen’, og en kan vel trygt kunne slå fast at hun allerede er så husvarm som det lar seg gjøre å få blitt. Kort oppsummert er hun som en Duracell-kanin på speed, i det hun fyker rundt i ‘nitro-speed’ med kattemafiaen som målløse tilskuere til denne nyankomne galningen.
Men om de så syntes hun er et aldri så merkverdig- og tidvis regelrett irriterende vesen, har de nok en gang forbløffet ‘big-time’, da de umiddelbart visste at hun hørte til her fra det øyeblikket hun satte poten innenfor dørterskelen for første gang. Mens Knert ble bestekompis fra første sniff, har Tufsa tatt på seg en oppdragerrolle hinsides det hun utviste ovenfor sine egne unger, mens Rusken vokter sin flokk med tilsvarende ekstrem omhu som den gang det var Knert som tok sine første steg ut i den store verden. – Og Dolly kjefter og smeller som seg hør og bør i det hun har fått en Knert nummer to å hanskes med.
Kort oppsummert, har altså konseptet galehus blitt tatt til et helt nytt nivå.
Jeg vil tro samtlige kjenner til saken om de to søstrene som ble hentet ‘hjem’ i mars i fjor etter å ha tilbragt de siste 10 år i IS tjeneste i Syria. – Og det er vel også all grunn til å gå ut i fra at de fleste kjenner til hvordan det nå baller på seg med anklager om at de skal ha vært en del av en gruppering like ekstrem som den etter sigende skal være ekstremt voldelig mens de var internert i de respektive leirene. M.a.o er anklagene mot disse to trolig til å eskallere fra ‘helt for jævlig’ til jævlig mye verre as we speak..
De to søstrene som i dag er 29 og 26 år gamle. (foto: Gunnar Bratthammer / NRK)
Nå skal vi selvsagt være varsomme med å forhåndsdømme her, men hva det iallefall ikke finnes den minste tvil om at de to ‘Bærumsøstrene’, som store deler av pressen så fint og misvisende flott betegner de som, har gjort seg skyldig i å bistå den muslimske terrororganisasjonen IS i den såkaldte krigen mot terror. At de (etter alt å dømme) ikke har vært delaktig på selve slagmarken, er ikke noen formildende omstendighet, så langt jeg evner å se. Deres innsats har like forbannet vært nødvendig for at de to krigerne de giftet seg med var i stand til å utføre dette djevelens verk som det å kjempe for en terroristorganisasjon unektelig er. e har hatt tilhold på militærbasen. Ut i fra hvordan jeg har forstått det, har dette hovedsakelig gått ut på å tilrettelegge med sånt som proviant og utstyr, tatt seg av sårede, samt å fungere som en rugemaskin for den kommende generasjon krigere i terrorens tjeneste.
I 2019 har det imidlertid utviklet seg dithen at IS mer eller mindre er kjørt, hvorav det så valfarter kvinner fra de inntil da IS-kontrollerte områdene til diverse flyktningleire nord i landet. – Og det er altså dette tidsrommet, fra ‘våre’ jenter, -som nå i aller høyeste grad er rukket å bli voksne kvinner, slutter seg til sine respektive leire- og til de så hentes hjem i regi av UD for ca 10 mnd. siden disse nye beskyldningene er knyttet opp i mot.
Som nevnt innledningsvis, finnes det enda ikke håndfaste bevis for at de faktisk er skyldig i det de her er anklaget for, men jeg kan jo ikke si annet enn at jeg anser sannsynligheten for at så er tilfelle til å ligge et godt stykke over 50%, for å si det sånn. Jeg kan nemlig ikke se noen som helst grunn til at x-antall kvinner skal angi disse for å operere som et moralpoliti i hht muslimsk fundamentalistisk religiøs korrekthet med all den voldelighet dette innebærer uten å ha grunnlag for det. Ikke minst fordi de åpenbart er livredde, hvorav de dermed er besørget anonymisert til fulle i ethvert presseorgan der saken er omtalt.
Rashid Omar leder leiren Roj, hvor de to søstrene var internert. Han hevder informasjonen om søstrene stammer fra kvinner som bodde i samme leiravdeling som de to. (foto: Najef Ali / NRK)
Det er vel igrunnen unødvendig å påpeke at jeg har min tilhørighet blant de som fikk spasmeanfall av nyheten om at også disse skulle hjemhentes i UDs regi. – Og det var forresten ikke bare UD som var involvert heller, da hjemhentingen ble besørget av Norge og USA(!) i fellesskap, der farkosten som ble benyttet var intet mindre enn et amerikansk militærhelikopter av ypperste merke. – Dernest topper så den nå avsatte utenriksminister Aniken Huitfeldt det hele med å påstå den respektive hentingen finansieres av de respektive landssvikernes egen lomme.
– Ja, jøss!.. Sannsynligheten for at disse to i det hele tatt var bemidlet nok til å finansiere en restplass med Norwegian fra Oslo til Bergen etter å ha tilbragt et tiår til ende i en Syrisk sandhaug, er jo praktisk talt ikke-eksisterende, og langt mindre en amerikansk krigsmaskin med ditto personell! Her må også presiseres at den valgte terminologien ‘landssvikere’ var så bevisst den kan få blitt. For i kraft av å være en del av NATO, er altså et angrep på et av medlemslandene ensbetydende med et angrep på vårt eget. I denne forbindelsen, dreide det seg, som kjent, om terrorangrepet i USA den 11 september 2001, med den følge at Norge var like forbannet delaktig i denne krigen som vi var ved 2 verdenskrig. Eneste forskjellen i så måte, er at denne her ikke ble utkjempet på egen jord. På bakgrunn av dette, kan jeg ikke unngå å stille spølrsmålstegn rundt den grandiose forskjellsbehandlingen som blir landssvikerne i IS-krigen, slik som de respektive søtrene og deres likemenn- og kvinner til del, og de som gjorde seg skyldig i en tilsvarende forbrytelse under 2.verdenskrig. Jeg mener.. Det er jo vitterlig ikke til å stikke under en stol at f.eks en mann som Henry Rinnan fikk en betydelig hardere medfart for sin innsats for tyskerne under okupasjonstiden enn de som har bistått fienden under denne siste bruduljen Norge var delaktig i har blitt til del! Og når sant skal sies, ser jeg vitterlig ikke hvorfor det skal være noen forskjell i så måte. Landssvik er landssvik, og bør da vitterlig dømmes deretter, spør du meg.
Jeg var på det rene med at kongehusets medlemmer var unntatt fra bestemmelsen om offentlighetens innsyn hva skattelistene angår, men trodde dette kun gjaldt konge- og kronprinsfamilien -og muligens prinsesse Martha-Louise før hun sa fra seg sin HKH -status. At dette også skulle være gjeldende for prinsessens avkom, hadde jeg imidlertid ikke den ringeste anelse om, før jeg i går leste nyhetsartikkelen om at Maud Angelica Behn har benyttet seg av denne retten.
Og siden det nå en gang er slik her til lands at det ikke tilfaller noen kongelighet til andre enn barn av den regjerende monark- og de av hans/hennes etterkommere som er hhv arveprinser/prinsesser, så skjønner jeg faktisk ikke hva som kan ligge til grunn for at det gjøres forskjell på Maud og meg, -og deg i dette anliggendet..
Om jeg så er aldri så sjanseløs i hht å få noen offisiell kongelig tittel, er jeg nå like forbannet (i aller høyeste grad) uoffisielt utnevnt til ghettodronning av Askim!
Greit nok at jeg mener Maud Angelica (heretter MA) og hennes søstre burde hatt kongelige titler som direkte etterkommere av en regjerende monark av rent konstitusjonelle årsaker liksom i Europas øvrige kongehus. For det første, skal det jo strengt tatt bare noe slikt som en innsovning bak rattet under en familietur til for at det brått blir Martha som overtar tronen etter sin far, hvorav MA så vil fyke opp på en kronprinsesseplass i arverekken. Følgelig befinner hun seg hele tre plasser over kongens søster, prinsesse Astrid, -som jo HAR prinsessetittel, -noe som dermed gjør at det på toppen av det hele blir temmelig rart, for ikke snakke om ulogisk å forholde seg til.
Videre, må det også sies at jeg i utgangspunktet er ihuget motstander av denne offentliggjøringen av inntekt, skatt og formue, da dette i mine øyne er høyst private forhold. Jeg stiller meg m.a.o fullstendig uforstående til argumentet om at denne åpenheten har noen relevans i hht demokratiet og dets prinsipper. Ironisk nok, kan jeg ikke si annet enn at kongehusets medlemmer faktisk er de eneste hvis økonomiske forhold jeg KUNNE forsvart at offentligheten fikk innsyn i! Dette er jo tross alt en statelig institusjon som derav finansieres av oss skattebetalere, med den følge at det kan argumenteres for et slikt innsyn med et krav på innsikt i hva pengene våre går til.
For all del.. Jeg klandrer overhodet ikke MA på noen som helst måte for å benytte seg av denne rettigheten hun er blitt til del. – Når sant skal sies, ville jeg grepet denne muligheten selv om jeg fikk sjansen. Det er jo de som står bak denne særretten som er problemet her, og ikke MA selv!
Maud Angelica Behn (foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten)
Men her får vi altså begrense oss til de forhold som foreligger i så måte. For når det først er slik som det er, -altså at MA, pr. d.d ikke innehar noen kongelig status what so ever, og Norges borgere forøvrig har fritt innsyn til hverandres økonomiske forhold, så kan jeg vitterlig ikke se noen som helst grunn til at MA (og hennes søstre), som datter av en prinsesse som på toppen av alt har sagt fra seg sin HKH -status skal stå noe annerledes i forhold til denne bestemmelsen enn hva du og jeg gjør. Jeg mener.. Enten ER man rojal, eller så er en IKKE rojal, og bortsett fra det å inneha en plass i arverekken som innebærer en reell mulighet for en statusendring i så måte, er MA, i følge gjeldende praksis, ikke mer rojal enn deg og meg. Så hva i heiteste er det da som kan begrunne at hun er gitt en mulighet (som hun nå altså har benyttet seg av) til å få undratt sine økonomiske anliggende fra offentligheten som ikke vi andre har (med mindre en er blant de med hemmelig adresse etc av sikkerhetsmessige grunner)?? – Jeg har i skrivende stund ikke den ringeste anelse, men kjenner at jeg (til tross for ikke-eksisterende relevans for eget liv og levend) er nysgjerrig på å finne ut av det. For om dette argumentet med opprettholdelsen av de demokratiske prinsipper som er den angivelige grunn for at du og jeg er påtvunget å ha disse, i mine øyne private anliggende, åpent for innsyn skal ha den minste mulighet for å holde vann, er de jo like forbannet nødt til å omfatte MA som oss andre. – Prinsippet om at vi alle stiller ‘likt ovenfor loven’ er nå tross alt et av de fundament kongeriket Norge er bygget på!
Resultatene fra den årlige elevundersøkelsen har kommet for en dag, hvorav nyhetsformidlernes overskrifter er unisone; Mobbingen i grunnskolen har økt i omfang!
Samtidig fremkommer det imidlertid at halvparten av de som svarer at de er utsatt for mobbing trives godt på skolen allikevel, hvilket så langt jeg evner å se er et rent paradoks..
Mobbingdefineres av at det er en uforholdsmessig ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber- og mobbeofret. Denne ubalansen består som oftest i at det er mange mot en, men forekommer også i form av at mobberen innehar en eller annen form for maktposisjon som vedkommende misbruker på det groveste (som f.eks lærer vs. elev, sjef vs. ansatt, osv).
La oss så begynne å slå fast det grunnleggende her: Mobbing er et problem vi som samfunn må legge ubegrensede ressurser i å bekjempe så lenge det faktisk forekommer. Dernest, har digitaliseringen av samfunnet unektelig ført til innføringen av en ny form for mobbing som byr på problemer i hht både å oppdage- og å få bekjempet. Disse sidene av saken er udiskutable realiteter.
Dernest er vi nødt til å stadfeste hva mobbing faktisk er for noe, -altså per definisjon:
«Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg.»
Mobbing kan m.a.o like fullt være fysisk- som psykisk. Men for å kunne defineres som mobbing, betinger det altså at følgende faktorer foreligger:
A) At den negative (plagsomme)/ondsinnede adferden foregår regelmessigover lengre tid,
B) At det er en såpass ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber og den som blir mobbet at det i realiteten umuliggjør muligheten for ofret å forsvare seg.
Her fremgår det altså klart og tydelig at det så langt i fra er sånn at alt av ondsinnet adferd folk utsettes for er mobbing. Med andre ord kan person A være aldri så slem, og derav såre person B aldri så mye i en krangel de to imellom uten at det på noe vis faller inn under hva som er for mobbing å regne. Det er så langt i fra dermed sagt at det som er blitt sagt/gjort er akseptabelt på noe som helst slags vis, men mobbing er det altså ikke så fremt ikke de nevnte faktorer foreligger.
– Følgelig, evner jeg rett og slett ikke å se at det å være utsatt for mobbing kan være forenlig med trivsel på den skolen- eller arbeidsplassen hvor en utsettes for dette. Blir en mobbet, innebærer jo dette at en regelmessig plages i det miljøet en er hensatt til hver eneste hverdag, hvilket altså umuliggjør det å kunne oppleve noen som helst form for trivsel i dette miljøet paralellt med at dette her foregår.
Mobbing forekommer både i fysisk- og psykisk form. (foto: Ecole Globale International)
Selv kunnskapsminister Kari Nordtun har plukket opp såpass at her syntes det å være ugler i mosen, for å si det sånn. – Og med tanke på de ikke-eksisterende forventninger jeg har endt opp med å ha til den regjeringen hun har sin tilhørighet i, kan jeg ikke si annet enn at dette var oppsiktsvekkende observant av den godeste fru Nortun. Men det er selvsagt grenser for hva som kan forlanges i hht sånt som evne til å trekke logiske slutninger i denne gjengen, så hun er derav tilsynelatende fullstendig i det blå i hht årsaken til det foreliggende paradokset.
Derfor ser jeg det dermed som min borgelige plikt å bistå det respektive ministeriet i dette anliggendet, da jeg tross alt har evnet å klekke ut hva som med en overveiende sannsynlighet ligger til grunn for at halvparten av de som erklærer seg utsatt for mobbing i denne undersøkelsen samtidig kan berette at de trives godt på den skolen der de altså mobbes av sine medelever:
– De er i realiteten ikke utsatt for mobbing, men forveksler dette med annen plagsom/vond/slem adferd de har opplevd. Dette fremgår jo, som jeg vil tro de fleste for lengst har klart å klekke ut på egen hånd, først og fremst ut i fra ren, skjær logikk. Dernest understøttes dette unektelig av at mobbe-begrepet har blitt vannet så til de grader ut i det daglige løpet av de siste årene at det praktisk talt benyttes i forbindelse med alt som er av sårende, plagsom, eller på annen måte ondsinnet adferd. Dermed er det all grunn til å gå ut i fra at den oppvoksende slekt anno 2023/24 rett og slett ikke vet hva som definerer det fenomenet de får spørsmål om i dette anliggendet. Jeg mener.. Når alt som er av presse og øvrige informasjonskanaler, i tillegg til i dagligtalen benytter mobbebegrepet i hytt og pine, så fører jo dette selvsagt til at betydningen blir tilsvarende forkvaklet hos de som vokser opp med denne svært så utvidede betydningen av begrepet.
Derav kommer vi altså dithen hvor vi må spørre hvorvidt det er så galt med denne begrepsutvidelsen, da det jo utelukkende refererer til plagsom, uakseptabel og ikke minst urettmessige personangrep som på ingen måte er greit! – Og på det spørsmålet, vil jeg faktisk svare at det vitterlig har en relevant betydning at vi har begreper som skiller det ene fra det andre i dette anliggendet. I mine øyne syntes det nemlig nødvendig å ha et klart og presist bilde av den typen adferd/overgrep vi faktisk har med å gjøre i det enkelte tilfelle for på best mulig måte å kunne ta tak i det. For det er jo unektelig en vesensforskjell på sånt som f.eks å utsettes for et enkeltstående personangrep av det høyst uakseptable slaget- og det å utsettes for systematisk plaging i hverdagen i år til ende. – Og to ulike fenomen er en jo derav, iallefall så langt jeg evner å se, nødt til å håndtere på et tilsvarende ulikt vis for at det skal kunne ha noe for seg.
Som jeg antar en god del av dere har fått med dere, så har altså jeg drevet på i det mest irriterende influencer-vis som tenkes kan i en måneds tid nå, i form av å henvise til en major event som jeg så ikke vil røpe hva er (til Frodith’ens frustrasjon).
Saken er altså den at jeg har den ubeskrivelige gleden av å introdusere verdens vakreste..
– Den lille jenta som kompletterer husholdningen for en hvis ‘American dream’ har byttet ut ‘standardmodellen’ bestående av tobeint jente og gutt med det firbeinte alternatigvet katt og hund.
Leah (4 mnd.) ankom altså ‘casa Henriksen’ i går, hvor hun så umiddelbart bønder med Knert (bilde nr.2 ovenfra), mens Tufsa går rett inn i en moderlig oppdragermodus. – Hvilket jeg ikke så komme i det hele tatt, da hun så langt i fra var noen ‘mother of the year’ -kandidat til sine egne unger i sin tid. Da gjorde hun nemlig kun det som var nødvendig i hht å holde de i live til de evnet å få i seg fast føde, for så å gi flatt faen..
Videre har Dolly overrasket ved å være oppsiktsvekkende imøtekommende i det hun ikke har avgitt et eneste fres i så måte. – Hvilket er for ren utopi å regne for hennes medkatter (med unntak av Tufsa), mens Pepsi har tilnærmet seg det hun i utgangspunktet syntes var et hinsides merksnodig vesen. Rusken derimot, er først nå begynt å komme litt på gli grunnet til dels saftige bestikkelser etter å ha furtet som et erketypisk storesøsken de siste 24 timene.
Det er altså ikke gått mer enn et par dager siden jeg stilte noen velrettede spørsmålstegn rundt folks tilsynelatende bunnløse tillit til en regjering og et storting der den ene etter den andre viser seg å ha bedrevet regelrett kriminell virksomhet, så droppes altså nyheten om at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch har bedrevet kopivirksomhet over en lav sko på sin masteroppgave. – Av alle ting!..
Tja.. Hva skal en si til dette her!? – Altså.. La denne her synke inn, folkens:..
Landets forsknings- og høyere utdanningsminister er altså tatt for å ha jukset på masteroppgaven sin på universitetet, – av alle ting! Jeg mener.. – Hvor ironisk er det egentlig mulig å få blitt!?? Jeg er faktisk fullstendig satt ut over det hinsides absurde i denne avsløringen. Når sant skal sies, er det intet mindre enn surrealistisk at den ministeren som rår over nettopp universitet og høyskoler viser seg å ha jukset på sin masteroppgave i det hun tok sin utdannelse ved nettopp den institusjonen hun så blir minister for!
Det er altså vitterlig ikke ofte jeg mister munn og mæle, så om det kan trekkes tvil om den avgangskarakteren som har vært det springbrettet som skulle føre frk. Borch helt til topps i maktens tinde, så kan iallefall ingen ta fra henne at hun har klart å målbinde ‘ghettoprinsessa’ fra harrylandet Indre Østfold!
Jeg trodde vitterlig ikke det kunne bli mer nedrig enn Moxnes’ tyveri-spree, men så feil viste det seg altså at man kan ta..
Spørsmålet nå er jo ikke hvorvidt det kommer flere avsløringer om lyssky virksomhet i maktens korridorer, men snarere hva som blir det neste- som er begått av hvem.. Min tillit til de styrende er altså så til de grader smadret at det hverken oppleves utrygt eller provoserende når nye forhold blir bragt på banen lenger. Nå er vi kommet dithen hvor det rett og slett bare er tragikomisk hele greia.. – Samtidig som jeg blir stadig mer nysgjerrig på hvorvidt vi rekker frem til selveste statsministeren før utgangen av stortingsperioden. Personlig holder jeg en knapp på at det for hans del vil vise seg å være noe økonomiske unndragelser av noe slag.. Mannen er jo såpass steinrik at jeg faktisk har stusset over hvordan hans formuende liksom ikke har addet opp med hans partitilhørighet helt siden han først kom på banen som utenriksminister i regjeringen Stoltenberg i sin tid, så..
Nå er imidlertid pelsmafiaens gaveandel allerede fortært i det bildet ble tatt, men sånn rent visuelt, så altså gaveinnholdet slik ut før altså tett opp til en halvpart ble slukt som seg hør og bør pelspøblen her i huset. Rasjonering er m.a.o ikke deres sterkeste side, for å si det sånn..
Det er vitterlig ikke noe å si på evnen til å catche ens persona her! *hehe*
Toget har definitivt forlatt stasjonen i hht å fremstå som et noenlunde normalt oppegående voksent menneske hos de som eventuelt måtte ha sett meg i løpet av formiddagstimene i dag, da det ærlig må innrømmes jeg har hatt uforholdsnmessig mye moro med den medfølgende ‘blåse-tuta’ *hehe*.
En skal vitterlig ikke lete lenge for å finne noe fjas fra min side! Det være seg både i egen person..
..i form av blogginnlegg..
..og i form av ting og tang som har det med å dukke opp i min gale verden.
VANN:
Det er vel intet fotoemne som er mer ‘meg’ enn nettopp vann.
Store vann, så vel som små vann..
..så vel som vanndråper.
ENSOM:
Dette var en oppgave jeg trodde skulle bli av det mer vriene slaget å fortolke, men jaggu skulle det ikke vise seg at jeg hadde ett og annet på lur i arkivet som illustrerer ensomheten også!
..Her har vi jo faktisk slått to fluer, – i form av ensomhet i vann, i en smekk også!
Damnark, av alle land, har altså innført forbud mot brenning av hellige skrifter (les; koranen). Danmark!! – Vi snakker altså muhammedkarikaturens fødeland. – Nasjonen som besvarte alt som avstedkom fra krenkelser til reinspikkede trussler med et ‘fuck you’, for så å fordoble utvalget av karikaturer dagen etter, har altså gitt etter for de fremmedkulturelles krav om å holde krigshisseren deres hellig..
At jeg personlig ikke evner å se det store poenget i å pyre opp papirark for åpen scene, er faktisk fullstendig irrelevant i denne sammenhengen, da det å innføre et forbud mot å utføre demonstrative handlinger mot religion er et gigantsteg tilbake i retning middelalderske tilstander. Dessuten vil et tilsvarende forbud her til lands innebære nok et slag mot den allerede i overmåte hardt pressede ytringsfriheten.
De siste par tiårene, har utviklingen rast i retning av at ytringsfriheten om ikke så alt for lenge vil ende opp som ikke stort mer enn en papirbestemmelse. Alle vil tilsynelatende ha ytringsfrihet, -forutsatt at en ikke krenker noen, eller bryter med de stadig snevrere politisk korrekte rammer. – Hvilket faktisk innebærer at vi ikke lenger har noen ytringsfrihet. – Og uten ytringsfrihet, forsvinner faktisk det som utgjør selve fundamentet for kongeriket Norge.
Når vi så er inne på grunnloven, så inneholder jo denne også en paragraf som stadfester religionsfriheten her til lands. Enhver borger er altså i sin fulle rett til å dyrke-, for ikke snakke om å gå ut å forkynne det livssyn h*n måtte føle for. – Jeg kan ikke fatte annet enn at dette også må innkludere en avstandstagen til religion i samme grad som å predikere en spesifikk religion som den ‘eneste sanne’ i så måte! – Og vitenskapen har nå en gang kommet såpass langt at det må sies bevist at en avstandstagen til de etablerte religionene i det minste er nærmere sannheten enn de verdensbilder som serveres igjennom kristendommen, islam, hinduismen, og gudene vet hva!
Men det essensielle her er tross alt at religionen har stått for tett opp til alt av menneskelig ondskap, krig og faenskap de siste to tusen årene, og eneste grunnen til at de holdes i hevd, er åpenbart at det er særs sterke krefter som motsetter seg at sannheten skal slås i bordet en gang for alle av rene økonomiske årsaker. Krig er og blir ‘the biggest of all businesses’, og tar en religionen fra folk, tar en også krigsårsaken, -og det vil jo disse krigsprofittørene vitterlig ikke ha noe av! Men selv om veien ut av middelalderen synes uendelig lang, så blir den iallefall ikke noe kortere av at vi med tilhørighet i de deler av verden hvor vi i det minste i stor grad har tatt fornuften fanget begynner å gjeninnføre blasfemilover!
Og bare så det er sagt; Jeg er akkurat like pro bibelbrenning som jeg er av koranbrenning. Dette er poteto-potata i hht både idioti og giftighet. Kristendommen er ikke et spor bedre enn islam i så måte, det er bare så at vi tilfeldigvis lever i en tid der galskapen har hakket større spillerom i islam. I det en gir kristenfundamentalistene, -eller hvilken som helst annen religions fundamentalister lillefingeren, så har de røsket til seg hele armen pronto. – Det er ‘same shit, different book-title’.
