Toppbilder fra start til nå

For ca halvannen uke siden, foretok jeg atter en fornyelse av toppbildet, og i det jeg klikker meg inn i bloggarkivet for å plassere dette siste skuddet på stammen sammen med dets forgjengere. blir jeg bevisst på hvor mange sidetopper det faktisk er blitt etterhvert.. I den anledning, tenkte jeg det kunne være artig å ta dere med på en aldri så liten ‘trip down the memory lane..

Min aller første sidetopp.

 

Mens noen har blitt værende over tid, er det andre som ble fjernet og erstattet nærmest umiddelbart. Dette fordi det er noen jeg har vært vesentlig mer fornøyd med enn andre, men 100% fornøyd har jeg enda til gode å bli, da det bestandig syntes å være ett eller annet..

Hva angår min aller første sidetopp, er bildet et av mine absolutte favoritter. Hva i all verden jeg så for meg kunne være flatterende med den rammeinnretningen der, er imidlertid helt ubegripelig. Heldigvis går det ikke lenge før jeg innser at det sorte ‘rælet’ med disse hjørnene må vekk, slik at sidetoppen etter modereringen blir sende slik ut:

 

Den modererte versonen av denne første sidetoppen, ble stående ganske så lenge.

 

Den modererte versonen (over), er blandt de jeg har hatt minst å utsette på, for å si det på den måten, slik at dette ble stående riktig så lenge. Men til slutt går en jo alltid lei, og jeg begynner også å tenke som så at det kunne gjort seg med noe som både var litt lysere, og som hadde litt farge. Så etter noen måneder skrider jeg atter igjen til verket, hvorpå jeg presenterer dette:

 

Min andre sidetopp rakk knapt nok å bli publisert før den forsvant igjen..

 

..Tett fulgt av dette:

 

Heller ikke dette toppbildet ble værende..

 

Heller ikke denne gang var jeg det minste fornøyd med hvordan sidetoppen ble seende ut, slik at det bærer straka vegen tilbake til ‘tegnebordet’, hvorpå jeg ender opp med å bruke det samme bildet i to versoner som begge fikk bli værende en god stund:

 

Ett bilde, to toppbilder..

 

Dernest er det flytting på gang, og nytt sted, vekker lysten på fornyelse, hvorpå den neste toppen i rekken blir dette bildet tatt i bruk i en header som ikke lenger syntes å kunne oppdrives:

 

Bildet som ble benyttet i toppbildet som ikke lenger er å finne.

 

Dernest når jeg toppbilde-bunnen med dette makkverket:

 

Et aldeles skrekkelig innslag som ble værende til egen irritasjon så alt for lenge (hvilket jeg mener å huske dreide seg om ei snau uke)..

 

Etter fadesen over, graver jeg frem et bilde som dere kan se over er blitt benyttet tidligere i hva som må sies å ha være et mislykket verk, men som nå skal vise seg å bli det bildet som gar fått figurere desidert lengst her på bloggen:

Toppbildet som har figurert lengst her på siden

 

Bildet over ble faktisk benyttet i to omganger, da jeg en kort periode på forsommeren hadde den følgende sidetoppen:

 

Sommeridyllen til tross.. Dette toppbildet fikk vel kun et par ukers tid på siden før det ble byttet ut med sin forgjenger..

 

Og da er vi faktisk ved veis ende, hvorpå det neste bildet som står for tur, er det nåværende, som ble presentert for en halvannen til to uke siden:

 

Det siste skuddet på tippbilde-stammen, er jeg hittil så fornøyd med som det lar seg gjøre å få blitt for mitt vedkommende.

 

Er det noen her som kanskje burde ‘få en ny vår’ her på siden, eller er det siste det beste?..

 

 

 

 

 

Slik kan det ikke fortsette!..

I dag har jeg nok en gang latt meg sjokkere av en historie relatert til hvordan norske barne- og dyrevernsinstitusjoner rennes ned av såkaldte ‘bekymringsmeldinger’ jeg har vanskelig for å se kan være grunnet i annet enn ren & skjær ondskap.. 

 

df-foto 

 

Jeg kan enda huske den gangen den nåværende ordningen med bekymringsmeldinger ble igangsatt. Da var det Gro Halem Brundtland etterlyste ‘nabokjærringa’ som bryr seg med hva som skjer- og hvordan folk har det i nabolaget, hvorpå folk kappet om å lovprise ihverksettelsen av dette tiltaket.  Tenåringsversonen av ‘selv’ reagerte imidlertid sporenstreks med vanntro over at hun, som allerede var å betrakte som en verdenspolitiker, kunne være så forbannet naiv at hun genuint trodde dette ville bli en praksis i det godes tjeneste. ‘Dette kommer til å gå lukt til helvete grunnet sladrekjærringer uten annet livsinnhold enn å bry seg i andres saker’  tenkte jeg. – Og jeg tør påstå at jeg fikk helt rett..

Ikke sånn å forstå at jeg betviler at barn enten har blitt reddet ut fra uholbare forhold, så vel som at det er barn hvis dårlige kår har blitt snappet opp betydelig tidligere enn de ellers ville ha gjort uten at det ble ihverksatt tiltak på disse områdene. Men disse rettmessige tilfellene kunne like fullt vært oppnådd ved tiltak som istedet for å oppfordre til ‘kjærringkonspirering’. heller ble rettet inn mot skole/barnehage, og den slags, da jeg er skråsikker på at dette ville luket vekk nær sagt alt av den urettmessigheten som foreligger blandt dagens bekymringsmeldinger..

 

Tassen min <3

 

Desverre er det faktisk ikke ‘bare’ foreldre med barn som blir gjenstand for slike innrapporteringer, da det til stadighet er å høre om dyreeiere som får mattilsynet på døren som følge av grunnløse bekymringsmeldinger. – Dyreeiere hvis firbeinte åpenbart lever under de best tenkelige kår  Når det kommer til dyr, så har en jo faktisk ingen andre instanser å rette seg mot når det kommer til å få nyss om misslighold enn til innrapporterte observasjoner fra allmennheten. Men like fullt så sendes det falske/urettmessige anmeldelser også her i stor skala, slik at det ikke bare er dyreeiere som får den særs ubehagelige- og sjokkartede opplevelsen av å få kontrollører på døren, men også medfører bortsløsing av tid for mattilsynet, liksom for barnevernet, å måtte bruke tid på grunnløse henvendelser.

Hva som virkelig provoserer meg vedr. denne typen innrapportering, er at de det gjelder fritt kan holde frem med hva som i beste(!) fall er grunnet i fordommer av værste sort, mens de i værste fall har sitt utspring i ren ondskap, hevnlyst og/eller skadefrohet. I mine øyne, burde det vært åpnet for at slikt kunne bli straffeforfulgt. – At jeg, som generelt er en ihuget motstander av alt som blir lagt fram av lovforslag, kan jo fremstå som det reneste paradox, men det er faktisk kun lover som går på å innskrenke ens personlige frihet jeg er motstander av. Det som derimot går ut på å påføre andre skade, det være seg fysisk eller psykisk, er imidlertid noe helt annet. -Og å påføre andre skade, er i aller høyeste grad det som bedrives gjennom å sende inn urettsmessige bekymringsmeldinger slik det i dag gjøres fullstendig fritt for konselvenser..

Hva skal jeg gjøre?

Jeg har, som en del av dere sikkert kjenner til, hatt særs lite nett-troll aktivitet her på bloggen. At jeg praktisk talt har gått fri for denne utingen til nå, taler sterkt for at jeg også i fremtiden vil få fint lite av dette kastet min vei i forhold til normen blandet oss bloggere. Men noe vil det uungåelig bli, og i den siste tiden har det vært et par ‘drypp’ som har fått meg til for alvor å innse at et ‘evig’ fritak fra netthetsen er umulig ved en fortsatt gjevn vekst. For meg personlig, gjør det ikke noe fra eller til, men hva med familien?.. 

 

 

Som jeg har snakket om tidligere her på bloggen, var jeg vel så forberedt på det som måtte komme av netthets som det  kan være menneskelig mulig å få blitt da jeg tok steget inn i ‘bloggverdnen’. -Dvs.. Jeg personlig var beredt ‘to the T’. Det som imidlertid ikke har slått meg før nå, er at det som eventuelt måtte komme av ‘dritt’ også vil bli lest av min familie, og hvorvidt f.eks mamma er beredt på å få en mld. om at hennes datter er så stygg og blåst i hodet at hun ikke har livets rett slengt i fleisen..

Ikke for dèt.. Mutter’n er et rimelig tøft kvinnemenneske som både har bein i nesen, og er godt oppdatert på hva som foregår her i verden, men alikevel.. Som blogger mener jeg en er nødt til å være beredt på fenomenet i sin groveste utgave. -Og som dere som selv er bloggere vet, er dette såpass drøyt at det å være generelt godt skikket til ikke å la seg affisere, så langt fra er noen garanti for ikke å la seg offisere av dette, så..

Jeg vil, etter beste evne, forberede de muntlig på hva de kan risikere å komme over. Det jeg imidlertid er usikker på, har også med dere lesere å gjøre, da dette, kort fortalt, dreier seg om hvorvidt jeg skal gå inn og slette det som etter allmenn oppfatning er å regne som grovt og sjikanerende?..

Årsaken til at jeg føler dette som et dilemma, er at jeg hele veien har tatt avstand fra alle former for sensur. Kommentarfeltet mitt er så åpent som det kan få blitt, og for min del, mener jeg det bare får stå for sin egen dumhet, om en kan si det på den måten. Men som nevnt, har jeg vært så heldig å unngått dette problemet med unntak av ett og annet lite drypp. Den dagen det eventuelt måtte komme noe skikkelig grovt, er jeg også nødt til å ta i betraktning hvordan dette vil oppleves av dere lesere..

Så hva gjør jeg så den dagen dette kommer?..

 

Mine ondeste øyeblikk..

Er det noe jeg har tatt til meg i løpet av min tid som blogger, er det at ‘er man en blogger, så er man en blogger’. Det være seg om en definerer seg som en samfunns-/samtidsblogger eller ei.. – Og når en først gjør noe, så får en gå ‘all in’, ellers er det ingen vits.. Dette innebærer at det holder ikke bare å vise seg fra sin ‘rosenrøde’ side. De mørke sidene er like fullt en del av oss, og krever dermed også sin plass, og i dag er det mine ondeste gjerninger i kjæreste/datingøyemed som skal frem i lyset.. 

 

df-foto

 

De færreste av oss går jo i utgangspunktet ikke inn for å være bevisst slemme mot andre og/eller såre noen. Samtidig, er det også de øyeblikk hvor vi virkelig ‘er oss selv nær’, som det så fint heter, men som på godt norsk heter seg ‘hvor egoismen tar overhånd, hvor vi er de reneste drittsekker av værste sort. – Der vi driter langflatt i at det vi er i ferd med å gjøre/gjør vil ramme et eller flere andre mennesker, og kanskje til å med ramme de svært så hardt, og som dermed ikke er greit på noen som helst måte..

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke akkurat gleder meg til å publisere dette innlegget, for jeg har vel enda til gode å se noen andre som har vært ute med denne typen ’tilståelse’.. Vel.. Da er det vel ikke noe mer å vente på, så:..

 

 

→  Jeg har hatt flere episoder hvor jeg har trådd over den grensen for hva som av folk flest defineres som utroskap. Grunnen til at jeg ikke sier ‘utro’ rett ut, er at det ikke har dreid seg om sex som sådan, men det har i aller høyeste grad dreid seg om ‘klining’, for å si det sånn.. – Videre har disse episodene gjerne endt med at jeg har ‘dumpet’ den respektive kjæresten rimelig hensynsløst og kynisk.

→  Jeg dumpet en fyr jeg datet på stedet fordi han dukket opp i ei bukse jeg syntes var aldeles grusom.. – Og dersom du nå ser for deg at dette dreier seg om typ pinetrange slangeskinnsbukser med neonfargede frynser, så tror du nok (desverre) for godt om meg, for det var faktisk ei olabukse hvis snitt ikke falt meg i smak.

→  Jeg er av en eller annen grunn svært god på ‘lese’ andres følelser, hvilket også innebærer en evne til å ‘spotte’ folks svakheter/sårbare sider, og enda bedre på dette, blir jeg når jeg blir sint. Jeg har derfor et hardtslående ‘våpen’ i kjeften, for å si det sånn, og det er så avgjort tilfeller hvor jeg har gått alt for langt, for å si det sånn.. Et eksempel på dette, var da jeg i en verbal tirade slo inn ‘dødsstøtet’ med å fnyse at vedkommende, -som led av dysleksi og ADHD, var så jævla dum at han ikke engang greide å stave navnet sitt riktig. -Og det var ikke en ‘heat of the moment’ -greie, for jeg visste utmerket godt hva jeg sa, og ikke minst hvilken effekt vært eneste ord av det jeg sa ville ha på vedkommende. Det var imidlertid ikke en kjæreste i dette tilfellet, men jeg regner med at folket forstår tegningen..

→  Den av mine ‘toppsynder’ som i allefall ikke i utgangspunktet var bevisst ondskap i samme utstrekning som de øvrige, var å begynne å le fordi en som var i ferd med å bli en kjæreste viste seg å være svert så liten.. -For så å etterlate fyren ‘high & dry’ uten noengang å snakke med ham igjen.

→  Det har vært noen ‘beundrere’ med stor ‘B’ opp igjennom årene, -hvilket vil si at det er nesegrust, og går over år, og dermed langt overgår ‘normale’ crush. Selv om jeg ikke har hatt den minste interesse for disse på ‘den’ måten, og de har vært verdens beste som mennesker, har jeg, i min egosentriske elsk for beundring, ved enkelte anledninger gitt de akkurat den nødvendige oppmerksomheten for å ‘reele’ de in i det jeg har ant at de kanskje kunne være på vei over denne forelskelsen, og endelig få kommet seg videre.

→  Jeg har flirtet skikkelig, og regelrett sjekket opp kjærestene til jenter jeg på en eller annen måte ikke har kommet overrens med og/eller ikke har likt kun for å ‘ta’ de..

 

Vel.. Da var iallefall den ‘katta ute av sekken’.. Ikke særlig sjarmerende dette her akkurat, men en får jo i det minste håpe jeg har lært noe av dette, og unngår fremtidige repetisjoner.

Frustrerende medisinering!

Dere som har vært innom i løpet av den siste uka, har antagelig fått med dere at hunden min, Ferrari, har pådratt seg en kraftig bronkitt, og han må i den anledning innta 3 tabletter daglig i min. 12 dgr til. I den forbindelse, føler jeg nå at vi er kommet dithen hvor det må være lov å spørre de som produserer medisin for dyr, såvel som vetrinæren som skriver de ut; Hva faen er greia med å gi ut medisiner i tablettform for dyr!?? 

 

Ferrari

 

Vi mennesker ynder jo å se på oss selv som så himla smarte. Jeg er imidlertid frarøvet det privilegiet, da ethvert medlem av den firbeinte Henriksen-klanen viser seg å være sin tobeinte adoptivmor fullstendig overlegen hver eneste dag. – Og nå i disse dager, er det Ferrari som virkelig får briljere, grunnet de hersens medisinene som jeg er pokka nødt til å påse at faktisk blir inntatt av pels-pøblen, og at jeg ikke bare blir forledet til å tro så inntil jeg tilfeldigvis kommer over utspyttede piller på steder som bak TV-benken, eller ‘gravd ned’ under noe rot på gulvet..

Det jeg lurer på, er hvorvidt de nevnte ‘bakmenn’ for denne formen for medisinering selv har forsøkt å gjennomføre en tablettkur på en hund eller en katt. -For det tror jeg nemmelig neppe, for da ville det aldri ha blitt gitt i fucking tablettform!! Da hadde det garantert blitt utskrevet i den eneste formen sikker medisinering lar seg gjøre, nemmelig som mixtur, hvis oppløsning en kyler ned halsen på de med ei sprøyte!!

 

 

Mine beste odds for å få i Ferrari disse pillene uten at for mange går til spille, er ved å gjemme de i pølsebiter. -Ja, gjemme og gjemme, fru Blom.. Han vet så indelig vel hva som følger disse pølsebitene, og hvor eksakt inne i disse den respektive pillen befinner seg.. Det tok jo derfor selvsagt ikke mange dagene før han boikottet hundemat ‘all together’, med et lite unntak for å terge Knerten i går kveld med å jafse i seg rubbel og bit rett forran ansiktet på husets ‘glad-tjukkas’. Men hundemat er pr. i dag noe som kun kan inntas for gøy, for som føde, er det nå kun pølser, burgere og kylling som kan aksepteres.

Forholdene tatt i betraktning, er imidlertid dette noe jeg fint kunne leve med, bare det betalte seg i 3 oppspiste piller pr. dag. Men i formiddag fikk jeg bevist hva jeg har vært fokusert på å forhindre hele veien; Nemmelig at han får et ubevoktet øyeblikk til å spytte, eventuelt hoste opp den pillen han har bevart, finrenset for godsakene som omgikk den. Her trengs såvisst ikke lange tiden; Et par sekunder er mer enn nok!

 

 

Mitt sterkeste kort i så måte, er at uten å få dette ubevoktede øyeblikk, er han nødt til å svelge unna til slutt. Han vet nem,melig også så indelig vel at i det jeg ikke lenger ser nytteverdien i disse pølsene (i kylling eller kalkun, takk!) og fileene, blir konsekvensen å få pillene manuelt dyttet ned i svelget, samtidig som godbitene hans, som for oss andre blir redusert til helger og høytidsdager igjen..

Herregud, jeg må innrømme jeg gruer meg til den tlf. til dyrlegen som er dømt til å måtte foretas i det vi vil ha tapt x-antall tabletter. og derfor må få utskrevet flere tabletter for å få fullført kuren.. Jeg liker jo såvisst ikke å innrømme nederlag, -i noen som helst form, og selv om det respektive ærendet er å betrakte som stein hakke umulig!..

 

 

 

Fint så lenge det varte!..

Bare et aldri så lite minne-innlegg om hvor fint og vakkert, lyst og lystig det var i de 3 dagene vi fikk før november fikk gjenerobret værkontrollen, og formlig ‘spydde’ sin grå og nitriste elendighet over den hvite idyllen som fikk sneket seg inn for en 3-4 dager..

 

 

Jeg hater virkelig november, og har gjort det så langt tilbake jeg kan huske. Årsaken er det plutselige og altoppslukende mørket som kjennetegner denne måneden. Årets desidert mørkeste, gråeste og begredligste måned klarer jo hvem-nå-det-er som bestemmer slikt som hvilken tidsangivelse som skal settes til når [på døgnet] å gjøre galt mye værre gjennom å kaste på oss en time tidligere kveldsmørke i det mørkemåneden setter inn! Det er jo helt utrolig at det går an å holde et system gående som faktisk vanskeliggjør så vel som forsurer hverdagen for etter hva jeg kan begripe, et betydelig flertall av oss nordmenn!..

Hadde vi bare kunnet fulgt den døgnrytmen/rutinen som følger den såkaldte sommertiden, ville det i det minste vært en reell mulighet for å kunne få med seg de siste strimene av dagslys etter endt arbeidsdag for en god del mennesker! For om så skal være at vi på ett eller annet vis er pålagt å følge denne vintertiden i en bestemt periode av året, så er det vel ikke værre enn å regulere start-, slutt-, og åpningstider deretter. -Det må da for faen være ett fett om et gitt tidspunkt på døgnet har tallangivelsen 07;00 eller 08;00!

 

 

Det som gjør selve måneden så tragisk i mine øyne, er at de få timene hvor det ikke er bekmørkt, er det så forbannet grått at det føles ut som om det var bekmørkt uansett! Jeg mener.. Selv de 5-10 minuttene med dagslys en på en god dag kan rekke å med seg i lunsjpausen, gir en jo bare en følelse av å være en typ lightverson av mørke! For i november er alle høstfarger blitt grå..

Men i år ble vi imidlertid velsignet med et par-tre dagers ‘pause’ midt i denne elendigheten. Den snøen som kom og lyset opp den evig-grå novembergjørmen, var som den reneste balsam for sjelen! Selvsagt var det tragisk å se den spises opp av novemberhelvetet, men for all del.. Jeg er takknemmelig for det jeg kan få i dette utyske av en måned..

 

 

 

 

Ukens galeste fra Kvinneguiden!

Da er det atter igjen tid for ukens kåring av det galeste fra ‘galehuset’ her på bloggen! Så da er det bare å holde seg fast, folkens, for Kvinneguiden skuffer aldri!..  

 

 

⇒  Hår på puppen! 

Ja, hva skal en si, bortsett fra ‘stakkars menneske’.. – Ikke pga det ikke-eksisterende problemet, men pga den avsindige ignoransen som må ligge til grunn for at en voksent menneske skal kunne uroe seg for noe slikt.

Jeg siterer:

“Har et par hår som vokser ut på puppen sånn plutselig.. napper det vekk en det kommer tilbake..

kan det være feil med hormoner?

Har snart prøvd ett år å bli gravid, men ikke vært til legen enda.. Har prøvd å Google litt men får ikke helt til..”

 

⇒  Vil det smelle i Norge til uken? 

Denne må jeg vel si taler mer enn tydelig nok for seg selv..

Jeg siterer:

“Har i lengre tid laget meg et system og en slags tabell over når det skjer store ulykker/uønskede hendelser og lignende i Norge. Dette har jeg puslet med over flere år og møysommelig satt sammen et system over det.

Denne baserer seg på avstander mellom tidligere hendelser, lignende hendelser i andre land, en utregnet tids/forsinkelsesfaktor og et par-tre andre faktorer jeg ikke går inn på her.

Ifølge denne smeller det på en eller annen måte i landet i uken som kommer. Dette kan være en større ulykke, terrorhendelse, naturkatastrofe eller lignende. Håper selvsagt ikke det skjer noe, men jeg må si jeg er spent på kommende uke”.

 

df-foto

 

 

⇒  Hvorfor har sauer så dårlig rykte? 

Her har vi en som ville vært skikkelig søt dersom den var postet av et barn i barneskolealder eller under på en spørreside eller forum for nettopp barn. – Når det [etter alt å dømme] imidlertid er fremsatt av en voksen på et diskusjonsforum for voksne, går assosiasjonen rett til den noe enklere delen av befolkningen, for å si det sånn..

Jeg siterer: 

 

“Å være en del av saueflokken” er jo noe av det mest nedverdigende man kan bli kalt.

Men hva er det med sauer som gjør at de har så dårlig rykte? Oppfører sauer seg annerledes enn andre dyr i flokk?..”

 

⇒  Mannen tenner på å bruke hundens lekegris på fitta mi 

..- Lyder overskriften (som jeg, når sant skal sies, faktisk følte et snev av kleinhet ved å skulle taste i denne forbindelsen) fra denne trådstarteren, som fortsetter med følgende melding som hovedpost;

Jeg siterer:

“Overskriften sier alt”.

..- For så at det i den påfølgende post står følgende å lese;

Jeg siterer:

“Det har du skrevet her før og…”

– Og da bare døde jeg litt, rett og slett..

 

 

Nå er jeg så drittlei deg!

‘Kjære’ Stevloni.. 

Vet du, nå er jeg så jævla lei av deg og den dritten du forsøker å selge gjennom å ‘spamme’ ned kommentarfeltene mine at jeg holder på å spy!.. 

 

df-foto

 

For dette har vi da vitterlig snakket om før, Stevloni, og dersom det skulle være nødvendig med en påminnelse, er det bare å klikke her..

Jeg har for det første overhodet ikke noe utbytte av potenspillen du forsøker selge meg, av den enkle grunn at jeg, som kvinne, ikke er i besittelse av den penisen hvis stivhet besørges av dette legemidlet, og dersom jeg hadde hatt dette behovet, ville jeg aldri i livet ha kjøpt viagraen min av deg! For måten du ‘markedsfører’ bedriften din på, hvilket ikke er markedsføring i det hele tatt, men spamming av værste sort, er for meg, og nær sagt alle med meg, synonymt med manglende seriøsitet. -Og hvem vil da legge igjen pengene sine hos en tvers igjennom useriøs forhandler som er fullstendig blottet for tillit!? – Iallefall ikke mine lesere, det kan du ta deg faen på!

Om ikke dette tullet opphører nå, Stevloni, skal du faktisk ikke se bort i fra at jeg vil ta igjen med (tilnærmet) samme mynt, ved å pøse ut bestillingssjemaer for produktene dine hvis innehold kun består av linken til denne bloggen, og intet annet! Om du er for sosialt tilbakestående til å ta hintet, så vil du i det minste få kjenne et snev av den irritasjonen som frembringes over å misse reelle henvendelser grunnet at de drukner i dritt som er like irrelevant i hht det virket som bedrives som det er uønsket..

Om du [forståelig nok] ikke evner å forestille deg at jeg, manuelt, kan spamme din bedrift i den grad at det blir merkbart, så vil du snart få erfare hva det vil si å legge seg ut med en direkte etterkommer av de norske vikinger på krigsstien! -Og dette av den aller staeste sort!!..

 

Med [særdeles] uvennlig hilsen

Gry Henriksen.

 

 

Dette holder bare ikke mål!

Jeg er akkurat hjemkommet etter å ha vært en tur apoteket, der jeg ble ekspedert av et kvinnemenneske som vel må sies å være så uegnet for et serviceyrke som det er menneskelig mulig å få blitt.. 

 

 

Den respektive opplevelsen, skjedde i forbindelse med at jeg var nødt til å hente ut resten av medisinen som var foreskrevet for hunden min, Ferrari, som har pådratt seg en kraftig bronkitt.

– Og bare for å få dette fastslått en gang for alle; Jeg kan med hånden på hjertet si, og det fra et objektivt ståsted, at jeg overhodet ikke er storforlangende og/eller vanskelig som kunde. I utgangspunktet, er det eneste jeg forlanger en imøtekommende betjening med et stemmevolum som lar seg oppfatte av det menneskelige øret. På enkelte steder, som eksempelvis på et apotek, er det (selvsagt) også påkrevd en fagkunnskap, men her er jeg faktisk fornøyd bare de evner å fremskaffe den nødvendige informasjonen. Men når ikke disse beskjedne kravene innfris, slik som i dag, blir jeg imidlertid fort små-gretten..

For dette damemennesket som betjente kasse to i det nummer 144 sto for tur, var akkurat like blottet for imøtekommenhet som hun var umulig å høre. – Altså:.. Når en som kunde ankommer disken, er det for obligatorisk å regne at en møtes med et blidt ‘hei’ (e.l), og iallefall ikke med et fullstendig utrykksløst ansikt som forblir like forbannet dødt, utrykksløst, og ikke minst lydløst som respons på ens eget ‘hei’. Det eneste hun ytret (-og det at hun faktisk sa noe, beviser jo faktisk at hun kunne om hun ville), var et spørsmål om det var for en hund (hvilket vel må sies å være grov sløsing med stemmebruken når resepten hun satt med var for hundemedisin, utskrevet av vetrinær Sylliåsen , tatt i betraktning at et ‘hei’ åpenbart ble ansett å være for meget), i tillegg til en gretten konstantering at kortautomaten ikke funket slik jeg var vant til.

 

 

I det jeg sto og ventet på at spetakkelet skulle gjøre seg ferdig med inntastingen på dataen, snappet jeg opp et par grynt, hvorav det ene viste seg å være rettet mot en (eller flere) kolleger. Hvordan de skulle kunne oppfatte at de i det hele tatt ble snakket til, er hinsides min fatteevne, da dette ble ytret gryntet med det samme tomme, uttrykksløse åsynet pekende i samme fremovervendte retning som gjennom hele denne seansen forøvrig. Dernest oppfattet jeg atter en rykning i underleppen i samhandling med at en ytterst vag og diffus lyd kunne anes å utkomme fra vesnet forran meg, og denne gangen, var det visstnok meg gryntet var rettet mot. Hva som ble sagt, -eller rettere sagt mumlet, må du imidlertid ikke spørre meg om en gang..

Jeg skjønner ikke engang hvordan det er menneskelig mulig å sitte med et fullstendig uttrykksløst ansikt, vendt i den nøyaktig samme retningen, med øynene rettet mot skjermen, samtidig som det så ut som hun så rett igjennom den. Når sant skal sies, var denne fremtoningen helt på grensen til det creepy. -Ikke en eneste gang så mye som lot hun som hun så på meg! – Ikke at jeg har noe å utsette på akkurat det, da det å få disse øynene rettet mot meg, samtidig som de så rett igjennom meg, etter alt å dømme ville ført henne over den nevnte grensen for creepy, slik at jeg meget vel kunne freaket helt ut der jeg sto..

Havner jeg i hennes kasse neste gang jeg befinner meg på dette apoteket, kommer jeg seriøst til å gi lappen min til en av de ventende, for selv å trekke meg en ny. Ikke pokker om jeg lar meg ekspedere av dette zombie-mennesket en gang til! Men så fremt jeg har mulighet til det, kommer jeg nok til å ta apotekeraffærene mine til forretningen som ligger utenfor sentret heretter. De stenger visstnok en god del tidligere på ettermiddagen, men dette kan jeg strekke meg rimelig langt for å rekke for å slippe å risikere et gjennsyn med denne ekspeditøren fra helvete!..

 

 

Upopulære meninger (3. utgave)

Politisk korrekthet har liksom aldri vært min greie, med det som følge at jeg har en del synspunkter som (virkelig!) strider mot allmennhetens oppfatning. -Og siden de to foregående innleggene med dette som tema, hvilke du finner HER og HER, har blitt svært så godt mottatt, følger jeg liksågodt opp med en tredje utgave:..

 

df-foto

 

⇒  Jeg mener at amming i det offentlige rom burde gjøres så diskret som omgivelsene tillater. Spesielt gjelder dette på resturanter, kafeer, o.l. da jeg faktisk syntes det bikker grensen til det usmakelige når dette gjøres midt i lokalet. For all del, jeg skjønner at ungen må ha mat! Jeg mener bare at det må kunne gå an finne seg en diskret plass som mulig for dette foretagende, da det slettes ikke er alle som syntes dette er spesielt appetittelig! Desverre er det så at mange ikke tør å stå for et slikt syn, da det eneste politisk korrekte er at dette skal være så himla ‘vakkert..

⇒  Jeg mener at det må da kunne gå an for et land hvis folk ikke teller fler enn drøye fem millioner å kunne samles om ett offisielt skriftspråk! At ny-norsken er noe ubegripelig tull, vil jeg vel tro de færreste vil si seg uenig i, men langt mer kontroversielt er det nok at jeg faktisk mener at ei heller det samiske språket burde stått som et offisielt språk i Norge.. – For all del, at de tilhørende denne befolkningsgruppen ønsker å bevare sitt språk og sin kultur er supert! At  det samiske språket blir praktisert, og om så er, blir innført som valgfag på skolen, i allefall i de to nordligste fylkene, har jeg derfor ingen problemer med. Men hva offisielt språk angår, mener jeg virkelig at dette må kunne kuttes ned til norsk bokmål, og that’s it.

⇒  ..- Det eneste tillegget jeg ville akseptert i så måte, ville vært engelsk, da dette faktisk er det språket som åpner for kommunikasjon med noen som helst utenfor Skandinavia, og derfor er noe alle burde bestrebe seg på å kunne beherske flytende.

 

foto: df-foto

 

⇒  Jeg mener det overhodet ikke skulle blitt gitt statsstøtte til religion og religionsutøvelse. Hva livssyn angår, er i mine øyne et privat anliggende, og intet annet, og finansieringen av det som måtte følge den enkelte trosretning og livssyn dermed får stå for de respektive tilhengernes/utøvernes regning.

⇒  Jeg mener dagens ordning hva angår uønskede svangerskap og ditto bidragsplikt ved farskap, er urettferdig ovenfor mannen. For mens kvinnen har full bestemmelsesrett ang. hvorvidt svangerskapet skal avbrytes eller fullføres, har ikke mannen en dritt han skulle ha sagt. Kvinnen har med andre ord en uangripelig bestemmelsesrett ang. om hun ønsker/er klar for foreldrerollen eller ei, mens mannen bare har å akseptere dette valget, uansett hva det måtte være.. Her tenker nok de fleste automatisk at dette i bunn og grunn dreier seg om bidragsplikten han er pålagt for barn han ikke ønsker, -og fra tid til annen til og med er blitt lurt på (typ; lyver om bruk av p-piller, o.l). Men det er faktisk også en god del tilfeller hvor det er mannen som ønsker at svangerskapet skal fullføres, og derav er mer enn villig til å påta seg eneansvaret for ungen om så skal være. Når hun da alikevel velger å ta abort, blir dette gjerne en svært så traumatisk opplevelse for ham som ønsket å bli far..  Nå betyr dette så absolutt ikke at jeg ønsker noen innstramning i abortloven sånn uten videre, men jeg mener virkelig det er på høy tid at mannens medbestemmelsesrett, -eller fraværet av, sådan, virkelig blir satt på agendaen. -For her er det vitterlig ikke mye likestilling ute og går!..

⇒  Som et paradox til at den ultimate opplevelsen for meg ville vært å kunne forlate moderplaneten for en kortere eller lengre periode, og at en eventuell mulighet for å kunne reise til fjerne steder i universet, enten ved krumning av romtiden (betegnelsen på det [materialet] selve verdensrommet består av), eller ved såkaldte ‘loop-holes’ er den mest besnærende tanke som tenkes kan, mener jeg faktisk at det objektivt sett vil være svært uheldig om menneskeheten skulle overleve planetens undergang, for å si det sånn.. For er det en ting som er 100% sikkert, så er det at vi, som art, fra naturens side, kun er gitt en tilmålt tid før vi møter vårt endelikt. Dette kan enten skje i form av en naturkatastrofe (som enten kan være satt i scene av planeten selv, eller gjennom et nedslag fra rommet), i form av ‘alle pesters mor’, eller at vi ved en 3 verdenskrig eller herping av natur og miljø rett og slett utrydder oss selv.. -Og selv om vi så hadde hatt den minste reelle mulighet til å ungå noen av de nevnte scenarier, vil den dagen komme da solens dager er talte.. Denne vissheten gjør at det jobbes på spreng for at vi skal kunne redde oss selv fra den undergangen som art som er nødt til å komme gjennom å vinne en ny verden å kollonisere. For meg personlig, ville det å få blitrt med på en slik rømning, vært et typ drømmescenarie. På den annen side, mener jeg derimot at det vil være en katastrofe dersom menneskeheten vil vise seg å klare dette kunststykket, og dermed være i ‘fri flyt’ rundt i rommet med all sin ødeleggende natur. Overlever vi jorden, er det ‘no stopping’ for hvordan ‘vi’ vil farte rundt å herpe den ene verden etter den andre, og at det dermed vil være noe tilnærmet en katastrofe om vi får fortsette etter vår tilmålte tid på denne planeten er omme..