Spørsmålsrunde??

Jeg fikk nylig spørsmål om hvorfor det ikke var en eneste spørsmålsrunde å spore på min blogg?.. Svaret er rett og slett så banalt som at selv om disse dukker opp på nesten alle mine medbloggeres utgivelser, så har jeg av en eller annen grunn ikke koblet dette opp i mot min egen.. I løpet av min fartstid, har jeg kun hatt et eneste innlegg tilegnet spørsmål og svar, og det innlegget er så langt tilbake, og flere av svarene antagelig så avleggs at jeg ikke engang gidder å begynne å lete det frem.. Samtidig, har jeg jo heller ikke hatt noe etterspørsel etter spørsmålsrunder (før nå), så da er jo den åpenbare måten å ta tak i dette på å legge avgjørelsen i DERES hender!.. 

 

 

Vi gidder jo ikke gjøre ting vanskeligere enn de er, så dersom du har spørsmål (ett eller fler), så fyr løs! Det samme gjelder for de som eventuelt vil si noe generelt om hvorvidt spørsmål og svar-innlegg appellerer til dere som følger akkurat denne bloggen eller ei. For det er jo ikke nødvendigvis sånn at de tingene som faller i smak blant leserne av andre blogger er av interesse hos dere som følger denne! Når sant skal sies, ville jeg vel i grunnen blitt rimelig overrasket dersom det ikke var et viss sprik m.h.t ønsket innhold kontra de som følger bloggere innen andre genre, da disse er mer sentrert rundt bloggeren personlig enn hva tilfellet er for oss samfunns- og aktualitetsbloggere.

Men som sagt.. Jeg har ingen anelse i den her sakens anledning, så syntes du det ville vert artig med en sånn runde, så fyr løs med så mange spørsmål du vil, om hva du vil! – Er man blogger, så er man blogger. Da får en pent være beredt på å bli avkrevd en og annen pinlig avsløring, for å si det sånn!

Spør så får du svar!

Barne-TV = Syre-TV!?

Jeg hadde knapt rukket å bli voksen i det jeg befinner meg i en setting hvor de involverte var i besittelse av såpass med galskap at et klipp av de kjente barne-TV figurene Teletubbies trigger spørsmålet som har dukket opp med jevne mellomrom i all den tid som har gått siden; Hva faen er det opphavspersonene til de verdenene i filmer og litteratur er ruset på!? For jeg nekter rett og slett å gå med på at et fullvoksent, oppegående menneske er i stand til å koke sammen noe sånt som de nevnte Teletubbies i nykter tilstand! 

 

Jeg mener.. Når den fremtoningen du ser på bildet over, er å betrakte som relativt normal i forhold til hvordan omgivelsene deres faktisk fortoner seg, så burde vel det si det meste.. For her finnes nemlig alt fra snakkende soler til et temmelig ‘spaca’ plante- og dyreliv, m.m.  Ingen kan da i fullt alvor mene at bildet av noe sånt som dette her bare kan dukke opp i en fullvoksen og rasjonelt tenkende menneskehjerne bare sånn helt ut av det blå!..

Ikke for det.. De kjente og kjære figurene bosatt i Andeby taler jo i grunnen sitt tydelige språk hva den godeste Walt Disney angår også. Jeg mener.. Om en ser objektivt på disse endene, musene, osv som figurerer her, så er også disse av en slik karakter at ideen er betinget av en syretripp av det legendariske slaget, det er sikkert og visst!

Utformingen av disse verdenene og vesenene er i seg selv det fullkomne, ultimate bevis på at de er utkommet av en hinsides trip på ett eller annet jeg må ærlig innrømme jeg er meget nysgjerrig på hva består av. Men at det er ett eller annet psykadelisk på et eget nivå, det er iallfall hevet over enhver tvil! – Og eksemplene er blitt temmelig mange etterhvert. Her kan f.eks nevnes sånt som:..

..både de ‘små og blå’ Smurfene-..

..og disse to her hvor jeg mener han til høyre bærer navnet Fantorangen, eller noe lignende..

Men hvor artig det enn måtte se ut med en tripp inn i en tilstand som får figurer som dette til å utformes i hodet, så er jeg imidlertid mitt såkalte influencer-ansvar bevisst, og fraråder å gi etter for denne fristelsen. Haken ved slike tripper, er nemlig at det ikke følger noen garanti om at det vil være morsomt og søtt det som måtte dukke opp i det startknappen slås på for at de 80-90% av hjernen som normalt ikke er en del av bevisstheten får får fritt leide i den tiden tilstanden varer. Eksempelvis, kan en i stedet for fantasiverdener tilsvarende de tilhørende Teletubbyene og Fantorangen ende opp med noe sånt som hva jeg mener å huske bar tittelen Snøbarna!..

Hvilke er mer traumefremkallende enn det meste verden har å by på!  Av fullstendig uforståelige grunner, finner utrolig nok også disse veien til Barne-TV bransjen, før de (selvsagt) tas av plakaten etter kort tid av den åpenbare grunn at de skremte livskiten ut av ungene!..

Men ikke desto mindre, har også disse creepy baby-zombiene fra helvete en utforming som tilsier at de ikke kan ha blitt klekket ut i annet enn en tilstand så langt fra nykter som det vel er mulig å komme..

Dagens blogg!

Den siste tiden, har jeg gått og vridd hjernen for ideer til et nytt fast innslag her på bloggen, og i går kom jeg på at det kunne vært morsomt å trekke ut en blogg blant de 100 topplistede, for så å gi et resumé av denne! På det viset, vil både dere og jeg bli gjort kjent med nye bloggkonsept, samt det positive som ligger i fremsnakk av bloggkolleger. Det må imidlertid ha vært blogget i løpet av den siste uken (dersom ikke utgivelsen har en rutine på mindre hyppige utgivelser), min egen blogg er selvsagt utelukket, og den blogg kan kun vinne en gang i løpet av ei uke.. 

So, enough with the chit-chat; Den aller første Dagens Blogg er nummer:…

47!

 

 

MORS MIDDAG!

Og med den trekningen, så kommer ønsket om å bevege meg ut i nytt og (for meg) ukjent terreng umiddelbart til sin rett.. Når ‘en god dag på kjøkkenet’ innebærer at en har klart kunststykket å få Grandiosa’en passe stekt, mens en normal dag tilsier at Fjordland-retten er gjennomvarmet uten at en må vente en time før den kan spises uten å pådra seg brannsår over hele nebbet, så er liksom ikke matblogger de en frekventerer mest, for å si det sånn (hehe)..

Men nå som nummeret på denne første lappen som ble trukket opp av boksen sendte meg straka vegen til matfatet, så ble jeg faktisk værende etter endt oppdrag, hvilket i dette tilfellet altså vil si gårsdagens innlegg, hvorpå jeg scrollet meg videre nedover hva som fortoner seg som et utømmelig hav av matoppskrifter. Greia var nemlig at jeg til min relativt store overraskelse tror jeg faktisk kunne ha klare å få snekret sammen denne gryteretten som sto på menyen I det aktuelle innlegget! Nå var dette innlegget åpenbart ment å skulle referere til de dagene det er ett eller annet som gjør at en ikke får tid- eller rett og slett ønsker å bruke tiden på noe annet enn matlaging. Med andre ord; En middag blandt de mest lettvinte av sitt slag. Dette er imidlertid en opplysning jeg velger å ignorere til fulle, da det relevante her er at jeg, -altså JEG(!) anser for å være gjennomførbar.

Når det er sagt, vil jeg tro samtlige er inneforstått med hva som fikk denne husmoren fra helvete til å ta en titt på hva denne bloggeren ellers hadde å by på, og det er da jeg får se en av mine yndlingsretter to innlegg nedenfor: Kylling i karrisaus! Og her har vi åpenbart med ei dame å gjøre som har erfaring med kulinarisk tilbakestående individer, i det også denne retten var så godt forklart at det ville vært muligheter selv for meg!..

Selv om jeg (forhåpentligvis *bank, bank, bank*) ikke blir nødt til å ta oppstilling ved komfyren med det første, da jeg tross alt har to kokker med tilsammen 100 års erfaring i faget en drøyt 5 min sykkeltur unna, så har det siste året bragt frem såpass av min indre ‘doomsday prepper’ at jeg åpnet Words, og hamret inn denne oppskriften sånn i tilfelle verden skulle gå fullstendig av skaftet..

Jeg kjenner overhodet ikke dama (jeg går ut i fra at det er ei dame, da en mann neppe ville kalt utgivelsen sin Mors middag) som står bak denne bloggen, men det er heller ikke nødvendig for å kunne fastslå at det er et solid stykke arbeid hun leverer!

Mental styrke!

Det finnes syv sjekkpunkter som indikerer hvor godt rustet en er psykisk/mentalt. Dersom svaret er ‘ja’ på samtlige av disse, er du i besittelse av en mental styrke på toppnivå! For de fleste av oss, er listen en sikker veiviser mht hvor en har sine svakheter, slik at en lettere får klarlagt hva en må jobbe med for å nå denne toppen. 

 

 

  • Du kjenner igjen følelsene dine:  Du vet nøyaktig hva som må gjøres og hvorfor når du føler sånn eller slik. Videre vet du også hvordan du vil føle i bestemte situasjoner og/eller i møte med bestemte mennesker, og derav hvordan du skal håndtere det hele på best mulig måte.
  • Du klarer å legge feilsteg bak deg, samtidig som du legger de på minnet for å lære av de:  Du lar med andre ord ikke de feil du begår plage deg. Du mestrer kunsten i å legge ting du uansett ikke får endret på bak deg, for så å starte med blanke ark. Episoden vil dermed legges på minnet i læringsøyemed.
  • Du liker/er glad i deg selv, også når du er på ditt verste:  Dette punktet forutsetter på sett det foregående punktet med evnen til å legge ting bak seg. Du ser deg selv som en likendes person som du er glad i, selv i de stunder hvor du virkelig har ‘driti deg ut’. Du evner derav å skille den enkeltstående handlingen fra den du er som person. -Du lar den med andre ord ikke definere deg.
  • Du tror det er en mening med alt: Er du overbevist om at det er en mening med alt som skjer, vil du ha lettere for å gå videre etter å ha blitt rammet av en tragedie og/eller stor sorg enn de som ikke tror det er noen form for dypere mening bak hendelsene.
  • Du ser ting i perspektiv:  Du foretar valgene dine med tanke på hva som vil være mest fordelaktig i det lange løp. Dersom et alternativ vil gi flest fordeler i lengden, og/eller for de fleste, vil du enkelt kunne utstå et eventuelt ubehag der og da dersom dette tjener ‘the greater good’.
  • Du er motstandsdyktig:  (Da er vi forsåvidt kommet til min egen svakhet her..) Å mestre dette punktet innebærer at du innehar evnen å holde motet oppe, og kjempe deg igjennom dine vanskeligste perioder. Videre har du også lagt planer for hvordan du skal klare deg igjennom eventuelle tøffe tider så vel som akutte kriser/faresituasjoner.
  • Du er god til å kommunisere: Dvs at du er like dyktig på å lytte, for så å ta til deg den informasjonen som gis deg av andre som du er på å ordlegge deg selv. I tillegg mestrer du den ordløse kommunikasjonen, hvilket innebærer både det kroppsspråket som benyttes sammen med tale, og den lydløse kommunikasjonen (diskret tegn og/eller blikk).

Rasende sint!

“For all del, det er ikke sånn å forstå at jeg er en hissigpropp! Jeg har bare en godt under gjennomsnitts toleransegrense for bullshit!..” 

Og det er visse former for bullshit hvor nevnte toleransegrense er tilnærmet ikke-eksisterende, med det utkomme at jeg gjerne imøtekommer disse på et vis som fort kan forlede folk til å tro jeg har et iltert temperament.. 

 

 

->>  Gjerrighet og smålighet:  Når folk gjør et stort nummer ut av at noen er de skyldige sånt som en 50- eller en hundrelapp, får jeg fullstendig fnatt. Der det på toppen av alt utarter til en diskusjon hvorvidt det dreier seg om typ 70- eller 100 kroner, så er jeg fysisk ute av stand til å avstå fra å frese ut min oppgitthet.. Videre har vi så de som irriterer dritten ut av en ved sånt som å vri seg unna taxi-regningen hver bidige gang vennegjengen er ute, o.l. Satt opp imot hverandre, kan det fremstå rimelig paradoksalt, da den enkeltes andel på en maxi-taxi unektelig dreier seg om bagatellmessige småpenger i begrepets fulle betydning. Det som skiller den første formen for smålighet fra den andre, er imidlertid at det i den første formen dreier seg om enkeltstående tilfeller, mens det i den andre utvises et mønster av en velkalkulert sluhet som er en del av vedkommendes personlighet..

->>  Tysting/angiveri:  Allerede i god tid før skolepliktig alder, var min bror og jeg vel vitende om forskjellen på det ¨å sladre og det å si i fra. I praksis innebar dette at dersom min bror f.eks skulle finne på å tilsnike seg en sjokoladebit fra skapet, hvilket strengt tatt ikke var lov, så var en slik forseelse å betrakte som såpass liten og ubetydelig at dersom jeg satte av sted for å innrapportere dette til mine foreldre, ville det hele slå tilbake på meg, da det å angi en smugspist sjokoladebit var å betrakte som sladder.  Men om jeg derimot innrapporterte at broder’n i det respektive øyeblikk var på vei ut etter å ha hentet et balltre som skulle benyttes til å banke opp nabogutten, ville dette imidlertid fått bifall for å ha sagt i fra om et regelbrudd hvis utkomme med all sannsynlighet ville innebære personskade. Denne barnelærdommen har jeg tatt med meg i sin helhet inn i voksenlivet. Eneste forskjellen, er vel i grunnen at det som den gang ble referert til som å sladre og å si i fra, nå har blitt omdøpt til henholdsvis tysting og angiveri på den ene siden, og å melde i fra og anmeldelse på den andre. Like fullt er det å se forskjellen på det ene vs. det andre noe jeg regelrett forlanger av et menneske med respekt for seg selv. Til min massive frustrasjon, er det imidlertid uforskammet mange som ikke later til å inneha denne selvrespekten, og når dette kommer til uttrykk, så trykker de samtidig inn den metaforiske røde knappen hos meg..

 

Avbildet i julen med mannen som engang var objektet for det som måtte være av angiveri fra min side, og vice versa: Min bror Glenn.

 

->>  Offentlig utdriting og/eller utskjelling:  I det sånt som at den ene av partene i et parforhold driter ut den andre i hva som fortoner seg som en avskyelig hersketeknikk i en forkvaklet maktkamp, eller når man f.eks som kunde/gjest blir vitne til en sjef som står og hakker på- og/eller skjeller ut en ansatt for åpen scene, er det også duket for en irettesettelse a-la Gry.. Dette er faktisk kategorien for min aller første offentlige opptredner med den ‘verbale pisken’, for å si det sånn. Dette skjedde på min aller første sydentur uten familien, hvor jeg på info-møtet ved ankomst til hotellet hadde fått nok av en gruppe medpassasjerer som hadde irritert meg siden innsjekken på Gardemoen.. I det de her satte i gang å skjelle ut reiselederen pga at de var blitt nødt til å ombooke oss til et first class luksushotell i det ett eller annet gjorde at vi ikke kunne plasseres i den gjennomsnitts fasiliteten som var i den respektive pakken, så lar denne snaut 20 årige ‘selv’ de få full innsikt i hva jeg syntes om utvist oppførsel, utakknemmelighet, osv fra disse menneskene hvis alder tilsa at de kunne vært foreldrene mine..  – I plenum! Jeg skal ærlig innrømme det var ett øyeblikk da jeg hadde gjenvunnet sans og samling igjen etter endt tirade som jeg lurte på hvordan i heiteste det der ville bli mottatt. Men i det reiselederen returnerte fra sin ut av kroppen-opplevelse, var det første hun gjorde å takke for tiraden, så uroen forduftet uniddelbart. Hva jeg imidlertid ikke så komme, var det massive bifallet fra de øvrige i gruppen, som tydeligvis hadde irritert seg over det samme som meg. Denne episoden kan godt tenkes å ha sin del av æren for det kjeftamentet jeg har i dag..

->>  Kødannere:  Du vet.. De som brått finner ut at de har glemt noe i det de skal til å betale, for så at køen vokser seg til uante lengder i det vedkommende svimer rundt på søken etter den respektive varen.. – Eller han med de 17 proppfulle søppelsekkene som insisterer på å gjøre seg ferdig med sitt i ro og mak før han en stakkar med en Kiwi-pose inneholdende en 5-6 flasker slippe til med sitt 30-40 sekunder lange ærend.. – For ikke glemme de som ikke en gang later til å se muligheten for at de bilene som begynner å samles bak bilen din der de sitter og nyter pølsemenyen de unnet seg i det de loffet inn for å betale for bensinen kanskje kunne tenke seg å fått tilgang til den pumpen de forlengst er ferdig å bruke, men like fullt okuperer!.. Dette er vel området hvor jeg virkelig føler jeg har begrensninger i hht det å holde irritasjonen inne i forhold til normalen.. Selv på den beste av dager, vil denne typen oppførsel aldri kunne forbigås uten i det minste å la de få et innblikk i min mening om hva de bedriver gjennom et relativt talende kroppsspråk, for å si det sånn.. På en mindre god dag, blir det gjerne ilagt verbale uttrykk ut i fra forbrytelse og dagsform..

Ærlighet eller Lojalitet?

Ærlighet (sannferdighet) og lojalitet.. – De to faktorene som troner ubestridt på toppen av listen over de egenskaper som kjennetegner ekte venner og gode partnerskap.  – Iallfall per definisjon.. For i det en går disse to ærverdige egenskaper nærmere etter i sømmene, så blir en seg bevisst på at disse såvisst ikke utgjør denne tilnærmet ubrytelige duoen som nær sagt alle og enhver har dannet seg en forestilling av i eget hode. De opptrer nemlig uforskammet ofte som motpoler hvor vi faktisk blir nødt til å foreta valg av hva vi setter høyest: Ærlighet eller lojalitet?.. 

 

 

Altså.. Er den tilliten som er nødvendig for å kunne skape nære og gode relasjoner først og fremst avhengig av at du kan stole på at vedkommende bestandig vil si sin ærlige, ufiltrerte mening (på tross av at det tidvis kan ‘svi’ litt), det være seg i forholdet dere i mellom, og der en ‘tredjeperson’ er involvert, hvilket inkluderer situasjoner der vedkommendes sannhet går i mot deg i en diskusjon/konflikt?

Eller er du blant de hvor tillit først og fremst avhenger av en visshet om at vedkommende alltid vil ‘backe’ deg i møte med omverdenen, og stå ved din side i tykt og tynt, uansett, for så å eventuelt ‘irettesette’ deg/uttrykke sin skepsis/uenighet på tomannshånd?

Ironisk nok, må en vel nesten si, tilhører jeg, som er kjent for å være hun som sier ting rett ut og til de det gjelder, den sistnevnte gruppen.. For selv om jeg bla.a har gått så langt som å si til folk innen kretsen hvis livsstil er garantert å føre til en (uforskammet) tidlig grav at dersom de ønsker å se den dagen (typ;) pandemien er over, så er de faktisk pokka nødt til å foreta noen skikkelige grep hva livsstilen deres angår. Som sant er, så levnes det liten tvil om at døden er rett rundt svingen i det ens kroppslige forfall har nådd dithen at de ikke makter å gå de (bokstavlig talt) 20-30 m. til nærmeste busstopp, og ser seg dermed nødt til å ta taxi. Det er vitterlig ikke mange som har det i seg å ta den samtalen som innebærer å gi den type oppstrammere som innebærer å uttrykke slikt som dette i klartekst (selvsagt med et ordvalg som viser at den gitte sannheten sies i beste mening).. Videre er det nærmest gitt at jeg er den som oppsøkes i det folk ønsker svar på den type spørsmål som folk flest vegrer seg å besvare rett fra leveren.

Dette lagt til grunn, så skulle en jo vitterlig tro jeg var solid plantet i det første alternativet; De som går for at sannheten overskygger alt. Men greia er imidlertid at jeg faktisk ikke går ut med mine berømmelige sannhetens ord for enhver pris! Dette er nemlig forbeholdt de tilfelle der folk har bedt om å få min ærlige mening (un cut), og i helt prekære tilfeller der livet, ev. funksjonsfriskheten til den respektive personen står på spill. Dette gjøres som regel heller ikke uten at den potensielle tiraden er lagt frem for andre som står vedkommende nær, da slikt avhenger av at disse støtter opp under en slik verbal overkjørsel..

 

 

I de tilfeller hvor sannheten ikke tjener til noe som helst bortsett fra å skape ødeleggelse og/eller å ramme noen psykisk, mener jeg imidlertid bestemt at en skal holde kjeft, hvilket jeg vil tro de fleste i det minste har forståelse for. Hakket mer kontroversielt er det nok at jeg har vist meg å kunne gå ufatterlig langt når det kommer til beskyttelse/forsvar av nære relasjoner. Typisk i slike tilfeller, er at jeg kan lyve så det renner og forsvare handlinger jeg anser for regelrett forkastelige ovenfor tredjepart, for så å ta for meg vedkommende i det vi kommer på tomannshånd. Jeg har det i meg å være noe tilnærmet grenseløst lojal. Og på bakgrunn av det som er sagt i den anledning, så hefter det unektelig noen, objektivt sett, temmelig shady sider ved dette ærbart ladede begrepet.

Igjen så kommer det faktum at intet i denne verden kommer i sort-hvitt. Jeg har med andre ord ingen problemer med å forstå de hvis moral gjør at grensen for deres lojalitet er nådd i forhold til at sannheten skal frem i absurde avstander fra min.

At jeg har klart å oppnå en såpass stor grad av forståelse og respekt for de hvis moralske kompass og samvittighet er annerledes skrudd sammen enn mitt, har gjort at jeg faktisk har kommet dit at til tross for at jeg er solid forankret i gruppen som har lojalitet som sin nummer 1, så har jeg en tilsvarende respekt for de tilhørende den andre gruppen, og det må jeg ærlig innrømme er noe jeg er stolt av..

Må fremsnakk reklamemerkes??

TV2 -nyhetene kan i dag opplyse om to navngitte ‘influencere’ er felt i FIM for brudd på bestemmelsene ang. annonsering i sine SoMe -kanaler. Det ene tilfellet er forsåvidt greit, da det her er et klart brudd på forbudet mot å reklamere for operative inngrep som går på utseendet. Hva det andre tilfellet angår, vil jeg faktisk gå så langt som å erklære dommen for feil.. 

 

 

Og her kan også nevnes at dersom jeg skulle være ‘biased’ i den ene eller den andre retningen hva angår sistnevnte tilfelle, så kan jeg iallfall forsikre om at min vurdering av dommen i så fall ble gjort på tross av personen det gjelder.. Personen er nemlig Melina Johnsen; Jenta som ble rikskjendis for sin legendariske utblåsning i første sesong av Ex on the beach; “Du er stygg, du er bleik, du er feit.. – Bitch, hør her!!” og som tidligere i år ble idømt fengselsstraff for råkjøring i fylla uten lappen. Med en sådan merittliste, klikker en seg jo inn med et mindset pålydende ‘Herregud, hva faen er det nå dette vesenet har gjort nå’, og ikke undrende på hvorvidt hun er rettmessig dømt! – Såpass ærlig må jeg nå være..

Men om tanken på at frk.Johnsen kunne være feilaktig dømt ikke var tilstedeværende i det jeg klikket inn på saken, tok det imidlertid ikke mange sekundene før den gjorde sitt inntog!

Saken er nemlig den at Melina Johnsen var svært godt fornøyd etter å ha foretatt en bleking av tennene sine hos en tyrkisk tannklinikk. Så fornøyd var hun med den utførte tjeneste at hun ville dele sin begeistring med en fremsnakk av denne tannlegen på Instagram. – Og med fremsnakk, så mener jeg skryt av en virksomhet uten noen form for kompensasjon (hvilket, for ordens skyld, også innebærer at Johnsen betalte full pris for utført arbeid).

Når den unge damen da, ut i fra hvordan saken er lagt frem på TV2’s nettsider, dømmes for manglende reklamemerking, så mister du meg.. For jeg er nemlig cocky nok til å påstå at det kun er skryt mot kompensasjon (i en eller annen form) som omfattes av den respektive opplysningsplikten! Betalt samarbeid, som det så fint kalles der de later til å foretrekke en litt mer sofistikert utgave av ordet ‘annonse’.

Samme faen er jo hvilket ordvalg som benyttes for å markere reklameinnleggene sine rundt om, for poenget er helt enkelt at man står fritt til å skryte i vilden sky uten å merke posten der ingen kompensasjon er gitt!

For ordens skyld, så kan vi like greit ta for oss bestemmelsen som den andre felte influenceren; Nemlig den som forbyr å yppe til økt kroppspress (fortrinnsvis blant ungdom), og normalisering av kosmetiske inngrep. Det kan jo tenkes at noen er usikre på hvorvidt tannbleking omfattes av begrepet kosmetiske inngrep, og her kan jeg først og sist slå fast at svaret er et definitivt nei.

 

Meg avfotografert der tennene blottes i et smil, er mildt sagt en sjelden vare. Litt mindre ukomfortabel er jeg imidlertid blitt med dette ettersom ‘tyggerne’ er blitt hvitere, men jeg føler meg nå alikevel mest vel der jeg foreviges med lukket nebb.. 

 

Selv om bleking av tenner unektelig gjøres utelukkende av hensyn til utseende, er det for det første hverken noe som opereres eller noe som sprøytes inn i kroppen involvert. For det andre, er det tannblekingsett for hjemmebruk med tilsvarende resultat som tannbleking foretatt hos tannlege å få kjøpt i ethvert parfymeriutsalg med respekt for seg selv. Her kan tilføyes at jeg snakker av personlig erfaring i det jeg selv har foretatt et fargeskifte fra spygul til hvit ved hjelp av sett jeg fikk i julegave, så..

Konklusjonen er dermed nødt til å bli at her er faktisk unge Johnsen urettmessig felt! Jenta må ha lov å bedrive fremsnakk på samme vis som alle oss andre, liksom det å definere tannbleking som inngrep krever at ethvert tannkremmerke, tannskyll- og tyggisleverandør, tannbørsteprodusent osv pålegges å slutte med all markedsføring som går på å gi brukeren hvitere tenner!