Nettstedet ‘Faktisk.no’ er per def. et upartisk og politisk uavhengig faktasjekkingsorgan, og er en del av IFCN (The International fact checking network). 

Denne angivelige upartiskheten og politiske uavhengigheten eksisterer imidlertid kun på papiret, da realiteten ‘Faktisk’ er en ganske annen..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helgenen fra helvete

Intet ville vel vært bedre enn om Faktisk hadde vært et slikt oppslagsverk for hhv bekreftelse og/eller avkreftelse av dette og hint som de utgis for å være. Det ville iallefall forenklet mitt ‘gravearbeid’ etter informasjon i forbindelse med de tema som tas opp i denne utgivelsen betraktelig, liksom det ville vært til stor hjelp for svært mange andre over det ganske land.

Selv husker jeg godt hvordan gleden over dette nye ‘oppslagsverket’ varte i ca. 5 minutter, hvilket var den tid det tok fra nyheten om åpningen kom meg for øret til jeg fant ut det var eid av de nyhetsformidlerne hvis informasjon dets angivelige hensikt var å gå nærmere etter i sømmene; NRK, TV2, VG, Dagbladet, Fritt ord, m.fl. Dessuten øker det jo ikke akkurat tilliten til den uavhengigheten når vi også kan legge til at de er en del av METAs 3rd party fact checking program, hvilket bla.a innebærer at de får sine verktøy som benyttes i dette arbeidet derfra, for vi har vel alle fått med oss hvor velfungerende deres teknologi er!..

Denne informasjonen var nok for meg til rett og slett å ignorere hele greia. Jeg har m.a.o ikke forholdt meg til dette konseptet inntil jeg nylig klikket inn på ren måfå, med den følge at haken smalt rett ned i parketten mens øynene holdt på å sprette ut. Det viste seg nemlig at dette her var mer politisk og partisk enn jeg kunne sett for meg i min villeste fantasi:

Kort oppsummert, er de generelt særdeles venstreorientert, mens de later til å ha opparbeidet seg et spesielt agg ovenfor innvandrerkritiske røster. ‘Faktisk’ går de så til de grader langt at de i flere av sine oppslag den senere tiden har trukket direkte paraleller mellom innvandrerkritiske utgivelser/utsagn og  nazismen. – Med flere referanser til Adolf Hitler.

– Og da må vel selv de mest innvandrerpositive blant oss klare å se såpass ut av egen navle at de blir på det rene med absurditeten, for ikke snakke om den klare ideologiske dreiningen i dette her. Herav tas det hele så til et helt nytt nivå i det de går all in i hht å ‘faktasjekke’ om det virkelig er såpass med unger som ikke flagger norsk i 17.mai-toget at den årlige diskusjonen ang. dette er nødvendig. Her sikter de seg rakt innpå Youtube- og Tiktok -kontoene til gjengen som kaller seg ‘Gutta’, hvis spesialitet er humor og samfunnsrelatert satire. De la nemlig ut en video i forbindelse med 17.mai som altså brakte denne flaggingen på bane. I den forbindelse, kan jeg først bistå dette internasjonale faktasjekkingsorgan som har følgende å si om opphavet til den respektive videoen:

«Hvem som står bak kontoen er ikke kjent. Den har rundt 4000 følgere, og 400 000 likes.» 

Jeg sitter nemlig på 100% sikker informasjon om at ‘h*n’ som står bak denne videoen er ‘de’, som hver for seg er å tiltale med pronomenet han. Og ‘de’ er den rimelig godt kjente influencergjengen med Oscar Westerlin og Sebastian “Barisbrevik” Brevik i spissen. – Og hvordan kan så jeg, en enkel spirrevipp fra østlandet egenhendig anskaffe sikker informasjon når dette, ut i fra ordlyden, syntes å ha vært for meget for den internasjonale faktasjekkeren?
– Svaret på det er ‘Faktisk’ så enkelt og banalt som at DET FREMGÅR AV BILDENE SOM KOMMER OPP VED ET BILDESØK PÅ ‘GUTTA’!! Midt i dette gnålet om disse ‘Gutta’ og alle følgerne deres, -hvilket de er i overmåte upartiske i sin omtale av, kommer de med en lengre utredning, ned til minste detalj, av teknologien som er benyttet til å avregne disse flaggene som figurerte i barnetoget i Oslo 17.mai. Samlet sett blir det hele ei smørje av META-teknologi og antipati mot mannlige influencere/content creators som ligger helt på grensen til det absurde.

Og (selvsagt) stopper ikke galskapen her, for i kjent stil spenster vi fra ille til verre. – Og det som er ‘verre’ i denne konteksten, er at den nevnte Hitler- og naziforbindelsen som ble de mange innvandrerkritiske her til lands til del, også blir merkelappen som benyttes i deres omtale av borgervernsaksjonistene som kaller seg ‘Pedojegerne’. For de som ev. ikke er klar over hva som denne gruppen sysler med, så er det en gjeng menn som utgir seg for å være mindreårige på nett i den hensikt å få pedofile til å bite på kroken. De går til det skritt å avtale møte, for så at den respektive pervoen møter noe ganske annet enn den ungen han (eller hun, for all del) så for seg. Standard prosedyre er så at vedkommende publiseres med navn, bilde og bostedsadresse i storstilt skala til skrekk, advarsel, spott og spe, -i tillegg til en betydelig risiko for å utsettes for fysisk vold.

Nå kan man selvsagt mene mye om slike metoder. Jeg forstår utmerket godt de som tar avstand fra slikt, selv om jeg selv støtter opp om det når de kun går etter de som villig vekk traver rett i fella for egen maskin. Det vi uansett må kunne enes om, er at det å direktelinke borgervern av denne typen til nazisme, for lengst har passert grensen til det absurde. Årsaken som Faktisk oppgir, er at de har funnet videoer som er lagt ut av personer med tilknytning til denne borgerverngruppen som innholder elementer som kan tolkes som tegn og symboler for nazisme og høyreekstremisme. Absurditeten ligger først og fremst i at selv om vi, for argumentasjonens skyld, forutsetter at det ‘Faktisk’ er ett og annet medlem av disse ‘Pedojegerne’ hvis politiske ideologi dreier hakket mer til høyre enn hva som omfattes av den politisk korrekte kutyme, så må en da for pokker klare å skille mellom de ulike rollene her!

Men ut i fra fortsettelsen, er dette tydeligvis for mye forlangt. For de klarer nemlig å få presset hele aksjonistgruppen inn i ‘rasismeboksen’ i forbindelse med at de i et tilfelle gikk fysisk til verks ved å dra en av de fremmøtte pedoer inn i en dusj, hvor han så skal ha blitt sprutet vann på mens de tvang ham til å spise en vannmelon. Om dette hadde vært en etnisk nordmann, ville jo dette glatt ha fått passere i stillhet. Men ‘pedojegerne’ går jo like forbannet etter overgripere av alle farger og fasonger, og i dette tilfellet, dreide det seg altså om en farget. Og let’s face it.. Det er jo ikke mye brunfarge som skal til for at det kun er fantasien som setter grenser for hva som kan knyttes til rasisme, facisme, antisemittisme, og gud-vet-hva. Følgelig, ble vannmelonen linket til de første frigitte amerikanske slavene, da dette var frukten mange av de skal ha livnært seg på å dyrke, og vipps hadde den internasjonalt anerkjente ‘Faktisk.no’ erklært hele bevegelsen en white surpremecy-hyllende nazigruppering på steroider, no questions asked.

Og dette er den (alt annet enn) upartiske og politisk nøytrale faktasjekkerens generelle policy i hht de såkalte undersøkelsene som foretas fra den kanten. Jeg klarer ‘Faktisk’ ikke bestemme meg for hvorvidt det er helt for jævlig- eller fullstendig latterlig..

Mor Theresa.. Denne spede nonnen som har tattovert seg inn i en hel verdens bevissthet som selve symbolet på selvoppofrelse og gjennomført godhet, og derav ble slått til helgen etter sin død i 1997. Aldri noensinne har det vel vært en slik unison enighet i hht en fredspris som det var da den gikk til Mor Theresa i 1979.

Men VAR hun virkelig denne inkarnasjonen av det gode som hun er utgitt for å være, eller hefter det også mørke sider ved den godeste Mother Theresa som det har blitt lagt et solid lokk over?

Forbudt stolthet

I det jeg tilfeldigvis kom over et hint som pekte i retning av at denne helligerklærte nonnen så langt fra var fri for mørke sider, var selvsagt nysgjerrigheten vekket såpass at jeg begynte å gå henne nærmere etter i sømmene. Og det som kom for en dag, overgikk faktisk hva jeg kunne sett for meg i min villeste fantasi. Selv i min familie, hvor det ikke er så mye som en religiøs celle og spore, var jo denne elgamle utseende nonnen ansett for å være godheten selv, liksom hun er i verden forøvrig.

Men for å begynne med begynnelsen:

Mor Theresa, eller Anjezë Gonxhe Bojaxhiu, som var hennes døpenavn, ble født i hva som i dag er kjent som Makedonia den 26. August 1910. Hun finner trøst i kirken da hun mister sin far som åtteåring, for så at hun bestemte seg for å bli nonne allerede da hun var 12. Hun reiser så til Dublin som attenåring for å ta del i søsterordenen der, for så at hun flytter videre til Kalkota for å bli lærer året etter. I 1943 var hun vitne til utkommet av den bengalske tragedien i forbindelse med den pågående krigen, hvilket gjorde et uslettelig inntrykk på henne. Tre år senere, hevdet hun å ha fått sitt kall av selveste herr Kristus under en togreise, av alle steder (hvilket i såfall skulle tilsi at herrens veier ikke bare er uransakelige, men også pokker så komiske). Den respektive beskeden hun får, er da at det er på tide for henne å forlate klostret, og istedet vie sin tid til de fattige. Kirken gir henne så tillatelse til å starte sin egen orden, The missionaries of charity (veldedighetsmisjonærene), hvorpå hun også velger seg ut den hvite kjortelen med blått i kantene som hun bærer i det bildet hun har etterlatt i verdens bevissthet.

Ingen kan ta fra henne at hun gjorde mye godt; Hun stanset kriger ved å få de respektive lederne til å snakke sammen, hun startet barnehjem for foreldreløse i fattige strøk og fikk løslatt syke- og urettmessig arresterte fra fengsler. ‘Words travel fast’, og i 1969 lager BBC en dokumentar om denne nonnen som sees som en reddende engel blant spedalske, sultrammede og gud vet hva av kriseområder. Og folk gir seg ende over, pengene tar til å renne inn, og det hele kulminerer altså med Fredsprisutmerkelse i 1979.

Greia er bare at dette gode så langt i fra er det eneste hun forårsaket.. Nå står nemlig en ny dokumentar på trappene, og de som produserer denne for Sky, driter langflatt i om de banner i kirken så det ljomer etter, for å si det på godt norsk.

Den første pletten på den kvinnelige helgnens glorie, kommer da den britiske legen Jack Preger var hyret til å bistå i veldedighetsarbeidet. Han ble nemlig sjokkert over hva han så, for disse nonnenes pleie viste seg nemlig ytterst kritikkverdig: Her ble f.eks brukte sprøytespisser brukt omatt og omatt, uten engang å steriliseres mellom hver gang, og legen var nødt til å smugle smertestillende til en forbrent kvinne, da nonnene nektet henne dette. Det var rett og slett et uhygenisk- og særs mangelfullt kaos, til tross for at nonneordenen hadde mer enn nok penger til å opprette skikkelige sykehus. ‘Vi ber for at smertene vil forsvinne uten behandling’, var omkvedet. – Og pengene? På 80 -tallet, hvor hennes popularitet var på sitt høyeste fikk de inn rundt 100 millioner dollar prlig, men brorparten av disse, gikk rett og slett rett i foret på den katolske kirken.

I det hele tatt, skulle det vise seg at den godeste mother Theresa hadde et fullstendig forkvaklet forhold til dette med smerte. Ikke bare forårsaket hun det ved feilbehandlinger- og manglende behandling, men det var så galt at det var en integrert del av hele konseptet! Kort fotralt, ble smerten forhærliget. – Og det så til de grader at de respektive nonnene i ordenen ble beordret til å piske seg selv, og å ha på seg kjettinger med nagler. Mary Johnson, som jobbet med Mor Theresa i 20 år, kan så fortelle at hun identifiserte seg spirituelt med Jesus på korset. Følgelig, levde- og virket hun ut i fra et mind-set som gikk ut på at siden Jesus gav sitt liv i smerte, var det å overgi seg til smerten det nobleste man kunne gjøre. I smerten lå frelsen, og fattigdom var et gode, i og med Jesus var fattig under sitt liv på jorden. Mary Johnson går faktisk så langt som til å betegne det hele som schizofrent. Mens verden altså så henne som hun antagelig så seg selv; Som den som utførte guds gjerninger på jorden, så dyrket hun snarere fattigdommen og smerten hos de kriserammede hun angivelig var satt til å hjelpe.

Hennes siste tiår skal så bli hennes mest utfordrende. Ikke bare begynner hun å dra på årene, men hun blir kalt opp av kirken for å redde den fra de skandaløse avsløringene om at det blant dens tilhørende munker og prester ble bedrevet storstilt seksuell mishandling av smågutter.

Hva hun satt på av konkret informasjon av hva som foregikk, får vi selvsagt aldri noe sikkert svar på. Men det som iallefall KAN berettes, er at hun reiste rundt til de steder hvor sådanne tilfeller hadde kommet for en dag, av den enkle grunn at hun var den personen som hadde det i seg å kunne få disse historiene eliminert. Av konkrete tilfeller, kan nevnes at da predikant Donald mcGuire ble avslørt- og derav anklaget for å ha tatt for seg av alterguttene, så skrev hun et brev til myndighetene der hun insisterte på at denne mannen hadde hennes fulle tillit. Dette førte til at mcGuire ble frikjent for å ha misbrukt flerfoldige hundretalls gutter over en tiårsperiode.

Mor Theresas engasjement for å hjelpe kirken i hht å få kvittet seg med/dysset ned disse anklagene, ble (selvsagt) lagt lokk over. Men slike metaforiske lokk fjerner jo ikke den dritten som det stenger inne, for å si det sånn. Ting har en lei tendens til å komme for en dag før eller siden, og for den godeste mother Theresa, later det til at den glorien hun er blitt tildelt er like ved å bli ‘pælmet’ ut i periferien som en forbannet frisbie as we speak..

Om en tar en titt utenfor egen ‘andedam’ på sosiale medier, finner man uttrykt stolthet over etnisitet og/eller nasjonalitet på profilene til folk over hele verden, med unntak av hvite nord-europeere. Om en med denne etnisiteten lagt til noe sånt som f.eks ‘proud caucatian’, ville vedkommende blitt utestengt før h*n i det hele tatt hadde rukket å trykke ‘send’. En skandinav ville neppe kunnet kommet unna med en referanse til vikingene en gang uten at det ville avstedkommet med rasiststempler og det som verre er. – Og de som i betydelig grad står bak dette ‘forbudet’ mot å uttrykke sådan stolthet og tilhørighet, er ironisk nok oss selv..

Var drapsforsøket på Donald Trump fake?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Altså.. Du og jeg trakk alle fødesteders jackpot. Vi ble født med borgerskap i et trygt, fritt land, med kjøttkaker, fisk, og brunost på skiva. Et land hvor vi har privilegiet av ¨å kunne ta goder som gratis skolegang, helsevesen, og et sosialt sikkerhetsnett som en selvfølge Jeg mener så langt i fra å si at Norge er perfekt, men selv med sine feil, mangler og tidvis betydelige forbedringspotensial, er og blir dette landet uansett forbannet mye bedre enn tett opptil ethvert annet land på planeten. Det er vel strengt tatt kun Sveits, og forsåvidt Luxenburg, som kan skilte med en såpass kjøpekraft kombinert med likeverd, trygghet og frihet som Norge.

Og dette har jo vitterlig ikke kommet rekende på ei fjøl..

Ikke bare har våre forfedre klart å snu oddsene, som i utgangspunktet ikke skulle ha levnet oss en sjanse hva naturressurser og selvforsyning angår, til å bli i rikdommens eliteklasse. De har også klart å unngå å falle i den samme fellen som praktisk talt ethvert annet rikt land på planeten: Nemlig at all rikdommen blir plassert hos en promille av befolkningen, og/eller at friheten til å nyte rikdommen har blitt kuppet av et religiøst fundamentalistisk regime.

Videre har vi ridd av den ene krigen etter den andre, vi er foregangsland i hht alt fra kvinners- til skeives rettigheter, osv, osv.

Våre forfedere har altså gjort det umulige mulig, og derfor er jeg dritt lei av at uskrevne lover skal nekte oss å uttrykke stolthet over det blodet som renner i årene våre, liksom jeg er dritt lei av at vi ikke skal kunne erkjenne faren ved at innflyttere tar med seg den dritten som gjorde deres egne land ubeboelig, og dermed forringe det som mine- og dine forfedere har bygget opp.

Vi må m.a.o kunne uttrykke patriotisme også når det ikke er 17.mai.

Det er ingen skam å føle slikt, det er faktisk sunt å være stolt av sin nasjon eller den nasjonen man har vært så heldig å få innpass i, for den saks skyld.

Og med patriotisme mener jeg ikke bare kjærlighet fedrelandet og stolthet over den etniske tilhørigheten, men også å rakrygget kunne forsvare land og folk uten å føle skam, og å bøye seg for anklager om rasisme og den slags. Det må faktisk være lov å være stolt av det vårt folk har bygget opp, også for oss, -som faktisk er det folk som har aller mest å være stolt av på planeten.

Stolthet er ikke synonymt med nedlatenhet. Når sant skal sies, har ikke stolthet nevneverdig med andre å gjøre i det hele tatt, da det går på hvor en selv har tilhørighet, og hva en selv, som folk, har oppnådd.

Ut i fra det vi har sett av USAs sittende president, Donald J. Trump, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at han var (-og er) fullt kapabel til å iscenesette et drapsforsøk på seg selv for å vinne sympati i forkant av valget. Når det så har vist seg å være flere ting rundt dette (angivelige) drapsforsøket som ikke adder opp, så har det bygget seg opp en stadig sterkere mistanke om at så faktisk kan være en realitet.

Hva pokker skal vi med oljefondet? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt siden meldingen om (det angivelige) drapsforsøket på Donald Trump 13 juli i fjor nådde våre breddegrader, har jeg hatt en sterk følelse av at det er noe som skurrer. Og jeg var så langt i fra den eneste som reagerte på dette viset. Men når det ikke ble noe mer snakk rundt denne muligheten for at han selv kunne ha iscenesatt det hele, har jeg latt det ligge. Jeg følte rett og slett ikke jeg hadde håndgripelige fakta som bygger opp om denne mistanken til at jeg så noe poeng i å gå ut med det. Men like forbannet har denne mistanken om at USAs sittende president fingerte dette drapsforsøket for å vinne sympati hos velgerne bare blitt sterkere i løpet av det snaue året som har gått..

– Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, for plutselig dukker det rette hintet opp i hht hvilken retning en skal gå for å søke etter de faktaopplysninger som bygger tilstrekkelig opp om denne mistanken til å gå ut med den i offentligheten. – Men for å ta det første først:

Det som i utgangspunktet avstedkom med følelsen av at det var noe som skurret med dette angivelige drapsforsøket, var Trumps umiddelbare reaksjon;

Et skudd kommer altså helt ut av det blå og treffer deg i øret. Et par skarve cm til høyre, og du ville vært ferdig..

Av normal reaksjoner ville, så langt jeg evner å se, da være enten:

A) Den korrekte, bestående av å kaste deg rett ned i liggende med hendene over hodet,

B) Få totalt panikk med eventuelle hyl og skrik, for så å dekke deg bak den første og beste, altså røske til deg et levende skjold. (-Lysår fra nobelt, men panikkreaksjoner er instinktive, så en sådan reaksjon er uansett fullt forståelig),

C) Freeze. – Altså at man stivner fullstendig, og derav blir stående urørlig som en statue.

Hva som imidlertid IKKE er en normal måte å reagere på når en treffes av et skudd, er å gjøre seg MER SYNLIG, slik som Donald Trump! For Trumps umiddelbare reaksjon er nemlig ingen av de ovenfor nevnte alternativ; Han retter seg opp for tilsynelatende å gjøre seg så stor som han bare kan mens han hever armen med knyttet neve som for å mane til kamp! – Og på toppen av det hele, lot den horden av secret service-agenter i full beredskap han har flokket rundt seg 24/7 ham holde denne posituren lenge nok til at de tilstedeværende fotografene fikk tatt bilder av ham som var klare som dagen!

Og det er her vi kommer til hva jeg har kunnet lese meg opp på i etterkant som backer opp om dette umiddelbare inntrykket;

Nemlig hvordan drap/drapsforsøk på presidenter og presidentkandidater har forløpt tidligere! Her finner vi nemlig det ultimate sammenligningsgrunnlaget; Drapsforsøket på daværende president Ronald Reagan utenfor Hilton hotel i Warshington i 1981.

Reagan ble truffet i brystet under det respektive angrepet, der også det hvite hus’ pressesekretær og en secret service agent fikk betydelige skuddskader. I det skuddene falt, var han omringet av talløse secret serviceagenter, som nærmest kaster ham inn i en ventende Limosine, for så å kjøres til sykehuset med ‘klampen i bånn’.

Ironisk nok, må det vel være lov å si, er også eagan avbildet med hånden i været i forbindelse med angrepet. Forskjellen er bare at hans arm var hevet for vinket til de fremmøtte i det skuddene falt, og ikke reist i etterkant!

Selv var jeg jo bare et lite barn i 1981, og alt for ung til å befatte meg med nyheter om det som skjedde rundt om i verden. Allikevel, har jeg bestandig visst at mannen som avfyrte de respektive skuddene var en hakkende gal fyr ved navn John Hinkley Jr. – Liksom jeg i all den tid jeg kan huske har visst at navnet på John F. Kennedy’s drapsmann (et drap som altså skjedde i god tid før jeg i det hele tatt var født!), het Lee Harvey Oswald, og at mannen som tok hans bror, Robert, ut av tiden het Sirhan Sirhan. Disse navnene har regelrett blitt tattovert inn i hukommelsen av den enkle grunn at drap/drapsforsøk på hhv sittende presidenter og presidentkandidater et historiske hendelser i et globalt perspektiv.

På bakgrunn av dette, reises dermed spørsmålet om hvor mange av dere som kan navngi Trumps attentatmann!? Selv må jeg ærlig innrømme at jeg var nødt til å google for å få på plass navnet Thomas Crooks. – Et navn som, ut i fra hvordan navnene på de øvrige menn bak attentat på presidenter/presidentkandidater har meislet seg inn i bevisstheten til alle og enhver, iallefall burde vært klart som dagen kun 11 måneder i etterkant!

Årsaken til forglemmelsen er jo i og for seg grei nok: Det har knapt blitt skrevet eller sagt et kløyva ord om Crooks i etterkant! – Og det er HER jeg, og etter alle solemerker, alle andre med meg, blir svar skyldig, for dette henger jo vitterlig ikke på greip!

I løpet av den første uken etter attentatet mot Trump, -altså den tid det ble snakket nevneverdig om det inntrufne, kom det frem at motivet for skytingen var ukjent. – Også skal de liksom la det bli med det!? I de andre tilfellene, har jo hver forbannede stein på planeten blitt snudd, i det de skulle ha ALLE fakta rundt hendelsene på bordet. Hva drapet på John F. Kennedy angår, er det jo FREMDELES et issue rundt motivet til Oswald, mens de i de øvrige tilfeller har klart å få full klarhet i alt fra hvem til hvorfor.

– Donald Trump treffes så med et særdeles velplassert skudd i øret av en snaut 20 år gammel guttunge. Ingen andre i den horden av tilstedeværende lot til å ha vært så mye som i nærheten av å bli rammet (en publikummer skal visstnok ha mistet livet i bruduljen, men den kulen kom fra en Secret service -agent), også hører vi ikke en dritt om saken etter at den første oppstandelsen har gitt seg!?

Spørsmål som hvem VAR egentlig Thomas Crook?

Hva kan ha vært foranledningen til at gutten, som var kjent for å være republikaner, brått finner det for godt å ofre livet for å kvitte seg med presidentkandidaten til eget parti?

Altså hva var motivet?

Hvor i helvete har han lært å skyte så til de grader treffsikkert fra avstand?

Hvordan har han, som fremdeles bodde hjemme med foreldrene, kunnet planlegge, -og trene seg opp til å foreta dette her ubemerket?

Greit nok at det er USA, og at skytetrening praktisk talt er en del av barneoppdragelsen, men allikevel.. Her er det blitt skutt fra avstand, liggende i skjul på et tak, og med tusner av mennesker som svirrer omkring, i tillegg til nerver, puls og gud vet hva som gjør denne operasjonen vannvittig mye vanskeligere enn å treffe en blink..

Og Donald Trump selv reagerer altså på dette her ved å gjøre seg MER synlig mens Secret service-agentene praktisk talt lar ham posere for fotografene før de får ham utenfor skuddhold. Dernest, er det intet spor av traumer å spore i etterkant, -og friheten til å bære våpen, står han ved som en påle..

Altså.. Det er jo ett eller annet som ikke stemmer her, og det er neppe meg, for det har jeg altså sjekket.

Den første oljefunnet på norsk sokkel var ‘Balder’ i 1967, for så at oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket med ‘Ecofisk’ to år senere. 

At oljen så fører til enorm rikdom for Norge, mens britenes utkomme fra de funn som ble gjort på deres side i havområdet mellom vestlandet og østsiden av de britiske øyer, skyldes unektelig at innkomsten ble forvaltet på et ansvarlig og fremtidsrettet vis. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt vi, med oljefondet har tatt det ‘ansvarlige og fremtidsrettede’ såpass ut av alle proposjoner at det er ensbetydende med å kaste böttevis av trilliarder kroner ut vinduet.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Varsling, sladring og reinspikket løgn

Storbritania gjorde altså i sin tid, som nevnt innledningsvis, tilsvarende funn som Norge. Men dårlig ressursforvaltning, førte til at Storbritania aldri kom så mye som i nærheten av den fortjenesten Norge har hatt- og fremdeles har som følge av nordsjøoljen. Årsaken er rett og slett at britene, med Tatcher-regjeringen i spissen, ‘fyrte av’ stort sett det som kom inn fra de første funnene, mens det her ble ført en fornuftig og fremtidsrettet politikk hva den nyervervede rikdommen angår. Følgelig, ble en del av pengene fra de første funnene brukt til en oppgradering av utstyr, slik at vi kunne gjøre nye funn, dypere ned. Vi brukte m.a.o en del av pengene for å kunne tjene mer penger. Så langt er jeg 100% med på notene.

Men i forbindelse med at de enorme pengesummene tok til å fosse inn over landet som en forbannet tsunami, ble det også bestemt at det skulle settes enorme pengesummer for å sikre velstand for de fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig, bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg fremdeles har til gode å høre en eneste kritisk røst i dette anliggendet for det jeg kan huske. – Og da er min umiddelbare reaksjon at her syntes det å være ett eller annet som skurrer.

At det kan råde en regelrett unison enighet angående forvaltningen av godt over 2000 milliarder, -hvilket vel vil si 20 trilliarder kroner, er jo i seg selv mer enn galt nok. Men om jeg begynner å røre rundt dette spørsmålet, blir det på nåværende tidspunkt bare løse spekulasjoner, uten nevneverdig nytteverdi what so ever. Det jeg imidlertid KUNNE ta tak i på et faktabasert vis, var hvorvidt opprettelsen av dette fondet, hvis penger vi faktisk har klart å avskjære oss selv fra å få tilgang til, ER et slikt et ubestridt gode som denne unisone enigheten skulle tilsi.

Fullt klar over at det å begynne å røre i denne gryta som praktisk talt har fått stå urørt siden opprettelsen av fondet ble vedtatt, er sånt det meget vel kan bli bråk av, skrides det altså til verket. (Fra mitt ståsted, ville faktisk intet vært bedre enn at det endelig BLE bråk i dette anliggendet).

Altså.. Om vi skreller av den skinnende flotte yten, står vi faktisk igjen med en konto bestående av x-antall trilliarder kroner som vi, på ett eller annet vis, har klart å sperre tilgangen til. Og med ‘sperre tilgangen’, mener jeg at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at jeg mener det er fullstendig ufattelig at det verken var- eller er noen hørbar uenighet rundt opprettelsen- så vel som opprettholdelsen av dette fondet .

Men VIRKELIG interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi ser nærmere på hvorvidt det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’..

Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her.  – Og med ‘langt frem i tid’ snakker jeg ikke om en sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Dette dreier seg nemlig om en langt fjernere fremtid enn som så, for her snakker vi århundre, og det i flertall. – Og det er her det skjærer seg fullstendig for mitt vedkommende..

Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.

Med dette som grunnlag, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå.

– I praksis, vil dette si at det hele koker ned til et spørsmål om hvor lenge et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??

Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!

Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det kun er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.

I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Så skråsikre var man på at en bare ikke kunne røske et landområde fra nasjonen som var ervervet igjennom oppgjøret etter napoleonskrigen på fredsommelig vis at det avstedkom med et nasjonalt sjokk da svenskene viste seg å bare gi etter for kravet. Det vi i dag kjenner som Norge, var tross alt et landområde de var blitt tildelt fair and square. Ergo er de respektive 80 år som er gått siden okupasjonstiden det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.

Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan m.a.o trygt slå fast at hyppige endringer av landegrenser har vært regelen som helt uten unntak har rådet gjennom hele menneskehetens historie..

Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 80 årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, så skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal vil forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?

Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om menneskeheten som sådan vil eksistere om 1-400 år, for ikke snakke om nasjonen Norge!

Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at de altså har klart å gjeninnsette en dømt seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva i presidentembetet;  En tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer den sosiopatien han i følge et tyvetalls psykologer anser seg sikre på at han innehar. – En maktsyk faen som behersker sitt eget morsmål på et nivå som er å forvente hos en gjennomsnittelig 9 åring, som tar seg til rette der han så visst ikke har noen rett å ta, lyver så det renner,  Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som lever i den tro at Trumps politikk (hvis en kan kalle det dét) tilsvarer noe sånt som et amerikansk fremskrittsparti.

– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset, godt beskyttet av både politi og rojale foreldre, fritt har fått forgrepet seg seksuelt- og bedrevet storstilt voldsutøvelse i tillegg til å farte rundt i verden med diplomatpass.. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Videre skrumper ytringsfriheten inn as we speak fordi vi simpelthen ikke lenger evner å respektere uenighet, liksom det fremdeles tas inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her på berget ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.

Forøvrig kan nevnes at Putin har gått bananas på kontinentet, NATO lendene i Europa + Australia er på kollisjonskurs med Donald Trump ang. militær støtte til Ukraina grunnet Trumps nyetablerte ‘bromance’ med den russiske diktatoren. Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og de er vel ikke ubetinget begeistret for oss i Israel lenger heller. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, men gudene vet hvor lenge det vil vedvare, og tilliten til Afghanistan, og dets like i hht muslimsk fundamentaliststyre strekker seg ikke lenger enn jeg klarer å kaste en ball (-hvilket vitterlig ikke er lange biten). Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.

– Og Norge skal liksom være trolig til å stå standfast gjennom de fremtidige århundre oppe i denne røren her??

Jeg mener.. – Get real..

Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette til tross for at historien er klokkeklar i sin tale om at den nette sum av kr..

..- i realiteten vil bli spylt rett i dass ved å drive å ruge på de gjennom dette fondet.

Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.

Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.

Vi blir til stadighet oppfordret til å varsle om alt fra mistanke om kriminell virksomhet til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Lovverket er svært beskyttende ovenfor de respektive varslere, hvilket i utgangspunktet er av det gode, slik at folk trygt kan si i fra uten frykt for represalier (hevn) i så måte. 

Problemet er bare at de respektive lovverk dermed også går svært langt i hht å beskytte de som f.eks sender bekymringsmelding til barnevernet for å gjøre livet surt for noen de har et horn i siden til, eller går til ledelsen med at det lukter alkohol av avdelingssjefen etter en reprmande.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når sider i en sak får ta monopol på sannheten

At det norske samfunnet i en så stor grad er basert på tillit, fremgår særs tydelig i forbindelse med varsling. Av den uhorvelige mengden artikler, nyhetsreportasjer, debatter og gud vet hva som omhandler varsling i en eller annen form, er gjennomgangstonen så gjennomgående positiv at det ikke levnes tvil om at det råder en gjennomgående naivitet m.h.t de respektive varslernes motiv.

Her skal sies at også jeg er overbevist om at det store flertallet av de som varsler, det være seg til offentlige myndigheter så vel som til ledelsen på arbeidsplassen, er genuine. Også i de tilfeller der vedkommende viser seg å ha tatt feil i sine mistanker, velger jeg å tro at hensikten bak er gjennomgående nobel. Av den grunn, er det selvsagt viktig at en har et vern mot represalier, -eller gjengjeldelse, som det heter seg i lovverket, også i disse tilfellene, slik at folk ikke vegrer seg for å gå til de respektive instanser med sine mistanker i frykt for eventuelle konsekvenser dersom det skulle vise seg at de var grunnløse.

Samtidig har jeg bevandret denne planeten lenge nok til å vite at det også finnes de (angivelige) varslere som IKKE er genuine. Og selv om de, som nevnt, må antas å utgjøre et vesentlig mindretall, er de allikevel alt for mange til at den borderline totale ignoranse ovenfor deres eksistens kan forvares. For det er nå en gang så at en grunnløs varsling gjerne medfører betydelige- og ubehagelige konsekvenser for den som utsettes for dette. Blant det mest ekstreme i så måte, er de som urettmessig varsler barnevernet. I ‘beste’ fall, er det sladderkjerringer- og gubber som har det med å se spøkelser på høylys dag, mens det desverre også finnes nok av de som gjør dette for å skade/hevne seg på noen de har et horn i siden til, e.l.

Greit nok at slikt ikke er tillatt, men når man aldri vedkjenner seg disse tilfellene i debatten, uansett hvilken arena det gjelder, blir det jo heller ikke gjort noe i hht å kunne skille ut disse (forutsatt at de spiller kortene sine noenlunde riktig). Dette fordi vi i utgangspunktet har alt for få verktøy i hht å kunne motbevise påstander om at varslingen er gjort med edle hensikter. Samtidig sitter da den/de som f.eks har fått politi eller barnevern på døren, og derav i realiteten har måttet bevise sin uskyld, igjen med traumer og tapt trygghet. Siden de respektive varslerne er beskyttet av taushetsplikt på alle fronter, legges ytterligere stein til byrden ved at ofrene dermed heller ikke vet hvem som er ute etter å skade de. I brorparten av tilfellene må en vel kunne gå ut i fra at man klarer å resonere seg frem til hvem det dreier seg om, men samtidig er det slettes ikke alltid det er så.

Hvordan man best skulle kunne gå frem i slike anliggende, har jeg selvsagt ikke svarene på. Men jeg kan i det minste med sikkerhet si at disse tilfellene forekommer, og det i en såpass stor grad at det vitterlig bør legges ressurser i å hindre at slikt får skje- og derav utvikle metoder for i langt større grad å kunne avsløre falske/løgnaktige varslere.

Som vi har vært inne på ved flere anledninger i denne utgivelsen, er ytringsfriheten truet som den ikke har vært siden verifikasjonen av Grunnloven i 1814. En del av årsaken ligger hos våre styresmakter som har klart å innføre visse begrensninger gjennom å vri visse former for ytringer til ikke å omfattes av denne. Men hovedsakelig er det de uskrevne lover, sammen med de ulike plattformenes egne begrensninger som utgjør denne trusselen..

Hvorfor er ikke religionene offisielt avsannet?

Meta (altså selskapet som bla.a er eier av Facebook og Instagram) har et maskineri som, oversensitivt uten sidestykke, er programert til å sensurere først og behandle feilrapporteringen etterpå. Youtube er av det inkonsekvente slaget ved at de f.eks ikke har noe problem med innhold av typen som f.eks redegjørelser for at den engelske kongefamilien er en blanding av reptiler og mennesker, mens slikt som leger som uttrykte velbegrunnet uenighet i COVID-anliggende ble sensurert over en lav sko. Og slik fortsetter det. Selv her på norske Blogg.no er det bloggere som har sett seg nødt til å flytte over til et privat dommene utelukkende pga at plattformen ikke tillater ytringer, 100% lovlige sådan, som politi og/eller andre offentlige institusjoner med en viss ‘pondus’ ikke liker.

Dernest har vi de begrensninger som borgerne selv står for, hvilket kanskje utgjør den største trusselen av de alle; Nemlig der den ene siden i et anliggende får tilrevet seg monopol på sannheten, hvorav de som måtte våge å uttale seg på tvers av disse oppleste og vedtatte sannheter er fritt vilt. I enkelte tilfeller står denne ene siden så sterkt at det å uttrykke uenighet i de respektive anliggende glatt kan koste en jobben, ens karriæremuligheter, sosiale anseelse og i det hele tatt. Av eksempler fra eget dommene, altså nettutgivelser, kan nevnes sånt som at det å blogge om livet som småbarnsforeldre på nulltid gikk fra å være blant landets mest leste- til at man, bokstavelig talt, ble erklært persona non grata dersom en skulle komme i skade for å poste et bilde hvor ens mindreåriges ansikt kunne skimtes. – Og gud være nådig den som kunne finne på å omtale arvingen ved navn, og ikke sånt som ‘lillegull’, ‘prinsessen’, osv. Sånt som at unger er like forskjellige som personer som vi voksne, at foreldrene er de som kjenner de respektive ungene bedre enn noen annen og dermed er de mest skikkede til å kunne avgjøre hva som er til deres beste var- og er fullstendig irreleevant etter at det ble tatt monopol på sannheten i dette anliggendet. Om man som forelder i dag så mye som ymter frempå om at ungen faktisk såres av å være ekskludert fra mamma- eller pappas blogg, Instagram, eller whatever, kommer slakten i form av at ungen vil bli traumatisert i fremtiden.

Valget av å bruke nettopp dette som eksempel, er for at det vel er her jeg overhodet ikke kan sies å mele egen kake av den enkle grunn at ikke engang lock-down fikk meg til å kjede meg til den grad at jeg klikket inn på de (med unntak av Livet med Vesla, som er mammabloggen som bryter tvert med mamma/pappablogger forøvrig). Greia er imidlertid at hvorvidt jeg liker noe eller ikke er fullstendig irrelevant. Verden består ikke av sort-hvitt, og ytringsfriheten er helt avhengig av at det gis et tilsvarende rom for å ytre sin mening for de som går på tvers av flertallsoppfatningen som de som tar til orde for den allmene.

Men intet har vært- og til en viss grad fremdeles er så graverende i hht dette med sannhets- og meningsmonopol som C19 -anliggende. Å ytre seg på tvers av det som var opplest og vedtatt under pandemien, gjorde en til intet mindre enn en folkefiende. Sånt gjorde man bare ikke uten å være beredt på at det ville ha en pris..

Stilte en spørsmålstegn ved noen av de logiske brister og reinspikke de paradoks som en ble seg bevisst i dette anliggendet, var en erklært konspirasjonsteoretiker QAnon-style. Her var det kun de med medisinsk ekspertise som var tillatt å ha en formening, hvorav de innenfor denne gruppen hvis uttalelser ikke var i tråd med den vedtatte oppfatning ble sensurert over en lav sko. – Og her refereres det selvsagt ikke til de som benektet de uomtvistelige faktiske forhold, men om de som opptrådte innenfor det som er selve kjernen av det norske; Nemlig å stille spørsmålstegn der en oppfattet logiske brister, og det å uttrykke uenighet i hht hvordan en forholdt seg til det som forelå.

Aldri har verden vært så skremmende som under den perioden. Ikke pga sykdommen som sådan for mitt vedkommende, men fordi det brått var straffbart å uttale seg imot styresmaktenes policy. Men selv om pandemitiden er passé, og verden tilsynelatende har gjeninntatt normalen, så fjerner ikke det den vissheten man fikk ang. hvor fort ens grunnlovfestede rettigheter kan feies til side ved neste korsvei.

Dessuten har det jo poppet opp saker hvor nye sannhetsmonopol har blitt kuppet; I en periode ble en slaktet om en lærte barna sine at det finnes to kjønn; gutt/mann og jente/kvinne, og en var forpliktet til å omtale folk med de pronomen de måtte ønske, om så disse var aldri så mye egenproduserte.

Ytringsfrihet er faktisk, per.def. at det gis rom- og aksept for alle å uttrykke sin mening, -selv de en selv måtte anse som regelrett forkastelige. For mitt vedkommende, innebærer det f.eks å respektere de som støtter politikken til Donald Trump, og i ytterste konsekvens de som tramper på dyrs rettigheter, for ikke snakke om de som taler for en reinspikket islamisme. Ingenting i denne verden kommer uten visse negativer, og disse negativer er vi faktisk nødt til å ta for å kunne nyte av det mye større godet som følger det å stå fritt til å ytre sin mening i det offentlige rom.

Lite, om noe, provoserer meg i samme grad som at det i vårt opplyste samfunn ikke gjøres en dritt for å få avsannet de etablerte religionene til tross for at de er vitenskapelig avsannet for lengst. Videre er den intelligensen vi mennesker brisker oss med å inneha uforenelig med slike virkelighetsbilder som presenteres gjennom religionene. 

Så hvordan kan det ha seg at selv ikke den vestlige verdens opplyste samfunn ikke er sitt ansvar bevisst i hht at det offisielt frontes et reelt virkelighetsbilde, og derav avviser det motsatte? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når paven banner i kirken!

Verden flirer overbærende av tidligere tiders mytologier, som f.eks den norrøne, den greske og den romerske, til tross for ar gudeskikkelsene som tilbes- liksom virkelighetsbildet som serveres i disse følger den samme oppskriften som dagens etablerte religioner. Og enda mer forkvaklet blir det når det som gaktisk dementeres er de paranormale fenomen og egenskaper som oppleves og dokumenteres av alt for mange mennesker med en for høy troverdighet til bare å kunne avvises! Jeg mener ikke å si at det som formidles her er reelt, for det har jeg ikke holdbare bevis for. Det jeg mener, er at de dokumentasjoner vi har.for disse fenomenene er såpass at de heller ikke kan avvises. Dessuten har man i det minste vitenskapelige ‘knagger’ å henge de på.

Men de etablerte religionene, derimot, er og blir vitenskapelig motbevist vås. For mitt vedkommende har det faktisk blitt noe tilnærmet et problem at det å respektere mennesker, og ta de på alvor er så godt som uforenelig med et religiøst virkelighetsbilde. Dette er nok også mye av grunnen til at jeg er så opptatt av å finne ut hva som ligger bak at så mange fremdeles hengir seg til dette her som strider mot all fornuft.

Kristendommen ble f.eks kokt i hop av den romerske keiseren Konstantinius da han var i akutt behov for å komme opp med en religion som kunne forene jødene på den ene siden, og de som tilba solguden på den andre. Han velger da å ta utgangspunkt i en av de selverklærte Messias-karakterene som hadde det med å poppe opp i Midt-Østen på Jesu tid, hvilket var et par århundre før den respektive keiseren. Valget falt på nettopp denne mannen av den enkle grunn at hans tilhengere hadde etterlatt seg svært mye nedskrevet dokumentasjon om hans liv og virke. Og siden det kun gjensto et ørlite knippe tilhengere av det som var i ferd med å bli kristendommens messias, var denne religiøse forgreiningen praktisk talt utdødd. Konstantinius sto dermed fritt til å velge og vrake blant de respektive nedtegnelser, samt å redigere det som måtte være etter eget forgodtbefinnende.

At keiseren gjorde ‘one hell’uv a job’ er en kraftig underdrivelse. Hans oppkok lever altså i beste velgående 18-1900 år senere. Men feilfritt var det respektive verket ikke. Det nye testamentet preges i samme grad av logiske kollaps som det gamle, hvilket i særdeleshet fremkommer i forbindelse med at gudeskikkelsene er herre over tiden. Dette har jeg imidlertid tatt opp tidligere, så det dermed blir å la dette ligge nå. Dog kommer jeg bare ikke utenom Maria Magdalena, som etter alle solemerker var Jesus’ kone. Noe så verdslig som en kone passet ikke inn i en religion, så selv om hun sto bak et massivt flertall av nedtegnelsene om Jesus’ liv og virke, ble hun glatt avspist med hva som ble fremstilt som et tilfeldig møte i forbindelse med den fristelseshistorien, hvor bibelforfatteren på toppen av alt er frekk nok til å presentere henne som en prostituert. Dette kunne sikkert ha passert dersom det ikke var for at det andre lille innhoppet hun er forunt, er i forbindelse med oppstandelsen, der hun altså følger moren til graven. – Hvilket jo er fullstendig uforenlig med et tilfeldig møte..

Islam er ikke et døyt ber holdbart, og jødedommen, som baserer seg på det gamle testamentet, går selvsagt kjepprett i samme retning. Og det som avskriver disse gudeskikkelsene for all tenkelig sannhetsgehalt, er fra mitt ståsted at de forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket. Et skaperverk som består av minimum hele universet. Et univers som ‘bare’ i den utstrekning det lar seg gjøre å se (hvilket vil si det som ikke ligger lenger unna enn at lyset har rukket hit i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som har gått siden the big bang) inneholder min. 2 000 000 000 000 galakser som i gjennomsnitt innehar 200 000 000 000 stjerner. Dette vil si et totalt antall pålydende 2 000 000 000 000 x 200 000 000 000 = 40 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Ut i fra dagens påviste planeter, tilsier det et snitt på ca 3 pr. stjerne, hvorav totalen dermed blir 3 x 40 000 000 000 000 000 000 000 = 120 000 000 000 000 000 000 000 planetverdner der ute (og da har vi ikke engang tatt måner med i beregningen). – Også skal altså en i overmåte narsissistisk primat som surrer rundt på hva som ikke engang er for et sandkorn å regne i dette altet være kronen på hele dette skaperverket!??

Selvsagt ikke. Når det allikevel er som det er, kan dette kun forklares med at det må ligge særdeles sterke krefter bak som forhindrer at disse religionene går inn i historien der de hører hjemme.

I utgangspunktet skulle en jo tro at det var en felles interesse i å få lempet disse religionene inn i historien så fort som råd er, da de ligger til grunn for stort sett det som er begått av menneskelig faenskap gjennom de siste 2000 år. Ergo står vi ovenfor hva som virker som et rent paradoks.

Dessverre har jeg lysår igjen før jeg har alle de svarene jeg søker i dette anliggendet. Men det jeg iallefall KAN si, er at religionen er det ultimate verktøy i hht å kunne kontrollere en befolkning. Med religion kan de som sitter på makten styre alt fra tankesett, etikk og moral til handlinger. Og med ‘handlinger’ i denne konteksten, snakker vi ekstreme handlinger som tjener den respektive toppen(e) på samme vis i dag som den gjorde for Konstantinius. Det er ikke grenser for hva folk er villig til å gjøre i guds navn. Verdens befolkning er fullstendig hjernevasket i troen på den religionen som de får prentet inn med morsmelken i foreldrehjemmet, og stusser derfor ikke engang over den geografiske tilfeldigheten som råder m.h.t hvilken trosretning en er overbevist om er den eneste sanne. For det gudebildet de altså har endt opp med pga hvor i verden de ble født, er man altså villig til å torturere, drepe og bli drept. Vi snakker altså alt fra heksebrenning til selvmordsbombing til krig. – Og krig er penger. Ingenting i denne verden gir større profitt enn krig. Fjerner vi religionene fra ligningen, vil det fjerne krigsgrunnlaget i tett opptil all krigføring, så her har vi åpenbart en betydelig faktor i hht årsaken til at de respektive krefter tviholder på de som en del av verdenssamfunnet.

Det store ubesvarte spørsmålet, blir dermed hvem pokker er ‘de’. – Altså de som er mektige nok til å overvinne alt fra ubestridelige vitenskapelige fakta til menneskets individuelle tenkeevne? NOEN er det simpelthen nødt til å være, men HVEM har jeg ikke den ringeste anelse om. Ei heller hvordan de opererer.

Videre kan en trygt slå fast at de så langt i fra har gode hensikter. Samtidig har jeg det bare ikke i meg å kunne unnskylde at man i et opplyst samfunn, som det norske, kan hengi seg til slike virkelighetsbilder. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si det å indoktrinere sine barn med dette her som en sannhet er en forsømmelse, der de får tattovert et vrengebilde av virkeligheten inn i sinnet av de menneskene som har deres fulle tillit så vel som oppmerksomhet i den tiden som legger grunnlaget for hvem de skal vokse opp til å bli.

For de som har vært innom denne utgivelsen tidligere, kommer det vel neppe som noen overraskelse at den nye paveutnevnelsen fra mitt ståsted ikke har hatt noen betydning utover det at det er en pinlig påminnelse om at den hebraiske mytologien lever i beste velgående, stikk i strid med all fornuft. Hvorvidt den utkåredes navnevalg skulle bli Leo, Theo eller Knut, for den saks skyld, var meg derfor knekkende likegyldig. Jeg merket meg bare i forbifarten at denne her utgaven i utgangspunktet så like creepy ut som de foregående. 

Men i det jeg ved en tilfeldighet får med meg at han åpner ballet ved å banne i kirken, nærmest like grovt og høylydt som om jeg skulle gjort det selv, var det brått slutt på likegyldigheten.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldri igjen varte ikke lenge!

Kan verden virkelig ha gått så til de grader av hengslene at den ihugede motstanderen av etablert religion har fått en pave av sin smak!??

Tro det eller ei, men denne nyutnevnelsen som har valgt pavenavnet Leos debut på den internasjonale arena peker vitterlig i den retning. – Ikke sånn å forstå at jeg har blitt noe mildere stemt i hht dette med at religionen er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått i løpet av de siste to tusen år, for all del! Og det er vel nettopp derfor en pave som benytter sin debut til å ‘banne i kirken’ så det ljomer etter er en pave ‘right up my alley;

Om Elon Musk:

«I think it’s time for the church to reexamen its stand on contraception. In the case of mr. Musk, I think we should have done it when his father decided to have children.»

Vatikanet kuppet min fulle oppmerksomhet allerede her, men dette var faktisk bare begynnelsen! Min personlige favoritt, må vel være følgende..

Om Donald Trump: 

«All people are seen as equal in the eyes of god, but not everyone reads at the level of a 4th grader!»

Og sånn fortsetter han med den ene perlen etter den andre;
Om Cash Patel:

«Rash Patel?»

«No, Cash..»

«Oh well.. Calling him Rash is not a very christian thing to do, despite the fact that he’s irritating, annoying and looks like he itches. It’s not a christian thing to call that man Rash, as his name is Rash.. – No, I mean Cash..»

Og sist, men så avgjort ikke minst, må vi ta med denne!..

Om Howard Nutlick: 

«As a christian, I’d say that’s how I think we should respond to people like that (med referanse til Jesus), but as a Chicagoan, the only way to define Howard Nutlick is with the words Jack off!»

..- Og dette er bare et lite utvalg av de perler denne paven allerede har rukket å avlevere.
Jeg mener.. Hvor episk er ikke dette her! Dessuten tas det jo til et helt nytt nivå når det er gjort i kjølvannet av at den vandrende katastrofen av en president gikk ut med brask og bram med påstanden om at det var han som hadde sørget for at valget av ny pave altså falt på denne amerikaneren. – Hvilket selvsagt er løgn fra ende til annen, da dette foretas av disse kardinalene bak dører så lukkede og låste at de får selveste Fort Knox til å fremstå åpent og imøtekommende i forhold.

Ut i fra dette her, tror jeg det trygt kan slås fast at ringen er sluttet i hht all verdens galskap ved at den har klart kunststykket å oppdrive en pave etter min smak. Mer skrudd enn det, har jeg vanskelig for å se for meg at det lar seg gjøre å kunne bli..

I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.

At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ville det vært en tragedie om menneskeheten forsvant?  

Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..

Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..

Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.

I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..

For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.

– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!

Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??

Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i  etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.

Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..