Verden blir galere og galere parallelt med at menneskeheten later til å bli dummere og dummere. 

Evnen til å lære av sine feil er blant de mest primitive formene for bevisst tenkning blant jordens arter, hvorav det er jævlig frustrerende å oppleve at denne egenskapen er ikke-eksisterende hos brorparten av planetens selverklærte overlegne intelligens; Mennesket

Gud velsigne faenskapen! 

Så alt for stor del av befolkningen stiller ikke spørsmål om etablerte sannheter, men lar seg istedet passivt føre med flokken. Dette er ikke bare irriterende, men kan fort bli vår undergang, da varsler om ukjente trusler o.l ikke når igjennom.

Jeg er altså så jævla lei av den folkebølingen som dilter etter den metaforiske bjellekua uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og langt mindre stille et eneste kritisk spørsmål rundt de angivelige fakta som blir oss servert. Jeg er bare så drittlei at den ene siden i anliggender får tilranet seg meningsmonopol, og at de selvutnevnte ‘rettroende’ tillates og i beste fall underminere- og i verste fall ‘trashe’ enhver som måtte våge å motsi de til taushet.

Videre er jeg piss lei all verdens trangsynthet, uvitenhet og generell menneskelig lavpannethet, for tro det eller ei; Dette er faktisk like fucking irriterende som det stadig økende antallet krenkede som følger den stadig lavere terskelen for hva som folk kommer unna med å la seg krenkes av!

Forvrig, er jeg like avsindig lei av ‘woke’- som jeg er av ‘anti-woke’, av den enkle grunn at det er like mye av det hinsidige idioti på begge sider. For én ting er å ta til motmæle ovenfor de som krever samfunnets ubetingede aksept av det plutselige oppkommet av 100 kjønnsidentiteter som en sannhet/realitet, med den medfølgende språkendring bestående av at ens pronomen brått er blitt et individuelt valg, og at enkeltmennesker kan avkreve å bli tiltalt i flertallsform. Samtidig er jeg like lei av de som kjemper for å forby det å leve som transseksuell! Det må da for faen gå an å se at det er et rimelig drøyt stykke mellom det å kreve at en hel verden etterfølger deres ønsker om språkendringer og sannhetserklæring av de 98 kjønnstilhørigheter som poppet opp i løpet av pandemiperioden, og det å forby folk å leve sine liv i en sådan virkelighet der en identifiserer seg selv- og hverandre etter eget forgodtbefinbende! Om du skulle ha problemer med å se denne forskjellen, kan jeg røpe at den består av at man på den ene siden vil diktere hele forbannede verdenssamfunnet til å danse etter denne lille grupperingens pipe, mens det på den andre siden går på å legge seg opp i hver enkelt rett til å få leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. Jeg er bare pokker så lei av at brorparten av individene innenfor denne selvopphøyde primaten ikke engang evner å fatte såpass! Når sant skal sies, må det antas at eget idioti kom til uttrykk ved å avgi denne forklaringen, da de som ikke evnet å fatte såpass på egen hånd heller ikke vil skjønne ‘greia’ ved at de får det forklart. For som menneske, er jeg dessverre akkurat like korket som alle andre. Eneste som måtte skille i så måte, er at jeg kan unngå å falle i en del av disse idiotfellene fordi jeg er klar over egen idioti.

Dernest kommer vi ei heller utenom hvor forbannet lei jeg er av all verdens dommedagsprofeter som enda ikke har gitt seg med å tyne de siste dråper ut av C19, som skremmer livskiten av folk ved å krinkaste at den skakkjørte Vladimir Putin kun er måneder fra å innta Europa, og at det råder “hungersnød” i Norge i en ‘dyrtiden’ der man også har kunnet slå fast at fattig er den som ikke har råd til å sørge for at avkommet stiller på skolen i ransel merket Gucci, Louis Vuitton eller D&G. Forøvrig er jeg ikke et spor mindre lei av ‘The Donald’, alt som følger hans presidentskap, og kanskje aller mest av amerikanerne som sørget for at dette vandrende helvetet kom til den respektive makten. – Enten ved å gi ham sin stemme- eller ikke gidde å stemme i det hele tatt.

Jeg er nemlig så fucking lei av at det på hver eneste merkedag for Holocost hvert eneste år runger et unisont ‘NEVER AGAIN!!’, mens verdens gater fylles av masjerende menneskehorder med flagg og faner med samme budskap, samtidig som Donald Trump fosser frem i en valgkamp hvis taler er en BLÅKOPI av de Adolf Hitler brukte for å vinne det tyske folkets ukritiske support i mellomkrigstiden. ALDRI IGJEN hyles ut over verden paralellt med at historien gjentar seg ned til minste detalj forran øynene deres.. Bortsett fra det som måtte være av fullstendig ubetydelig ‘bakgrunnsstøy’, som f.eks denne bloggen, er det ikke en jævla kjeft som reagerer i tråd med en intelligent livsforms forventede reaksjon på at Hitler 2.0 har klart å vinne makten i verdens fremste stormakt. – Og det etter en valgkamp som kun skiller seg fra originalutgaven ved at ‘jøder og kommunister’ er byttet ut med mexikanere og muslimer.

Dette føyer seg kort og godt inn i den rekken av religiøst triggede/begrunnede kriger, hersking og i det hele tatt stort sett den rekken av menneskelig faenskap som har blitt begåt i løpet av de siste 2000 år. Jeg får ikke engang sagt hvor satans lei jeg er av at religionene fremdeles har samfunnets fulle aksept i hht å betraktes som realiteter. Om mennesket var den intelligente livsform som det hevder å være, ville selvsagt dette våset gått inn i historien med middelalderen. Det evner ikke engang å se den totale urimeligheten som avstedkommer at denne primaten hvor vi har vår tilhørighet blir gitt å være selve kronen på skaperverket! – Altså et skaperverk som minst er bestående av hele forbannede universet, og som jeg er tilbøyelig til å tro toppes av et uendelig multivers..

Det endrer imidlertid intet med hensyn til hvor uendelig lei jeg er issuet ang. hvorvidt det er rasisme å f.ks flette håret, og å betegne kvakksalveri for kvakksalveri når den respektive kvakksalveren er farget, stakkarsliggjøringen av de som er lavpannede nok til å kjøpe de healende plastdingser de selger.

I det hele tatt er jeg faen så lei av det stadig utvidede rasismebegrepet; Det som til nå har strukket seg over alt fra rasisterklærte kjøttboller og godterier til iskremreklamer og komediefigurer. – For ikke snakke om den rasistiske merkelappen som benyttes for å kneble selv det minste tilløp til innvandrerkritiske ytringer, og ikke minst vegringen mot å kalle en spade for en spade i denne debatten. – Uansett hvor en står i dette anliggendet, så vet man da for faen at begrepet ‘innvandrer’ i denne sammenhengen er å betrakte som et synonym for de av fremmedkulturell opprinnelse, fortrinnsvis muslimer med sine etniske/kulturelle opphav i Nord-Afrika og midt-østen. Selv den mest menneskelig idiot skjønner jo at innvandrerdebatten- liksom det å være innvandrerkritisk ikke dreier seg om Svensker og Engelskmenn!!

Ellers kan nevnes at jeg er tilsvarende møkklei av at det er folk som har virket innen underholdningsbransjen som tilkjennes heltestatusen de som sørger for at det produseres nok av mat til folket og de som redder liv skulle hatt. Mens selv de som står bak de mest banebrytende fremskritt innen medisin ikke går ut av sin legemlige tilværelse med noen æresbevilling som strekker seg utover en godt gjemt kronikk i Aftenposten, beæres de mest unyttige livsverk med gedigne bronsestatuer i byens midte i god tid før vedkommende er stedt til hvile. Når sånt som f.eks et artistliv bestående av en serie sanger med banale tekster, med x-antall jumboplasser i Eurovision som høydepunkt, hedres med landesorg, statsfinansierte gigantbegravelser og grelle statuer som om de egenhendig fant kuren mot både kreft, ALS, Alzheimer og faen hakke hans oldemor, er det jo fullstendig forkvaklet. – Likeså vil de reelle helter som har ofret sitt egen liv for landet, de tapreste av krigsfanger og de som har reddet dødsdømte på nivå med Oscar Schindler forsvinne ut av minnet hos alle og enhver med potensielt unntak av noen ytterst få spesielt interesserte. Men på den annen side, er jeg så visst ikke noe mindre lei av å se hvordan verdenspressen uhindret får ‘trashe’ de som måtte falle offer for det 21 århundrets heksejakter som f.eks britiske prins Harry. Her pøses det på med en mengde av hets som kun overgås av den som blir hans kone til del.

Og forøvrig må nevnes at alt fra flyskam til mamma-politiets blodskam, generell lavterskel jrenkelsesskam, og hva som ellers måtte være av dets like føyer seg til det menneskelige crap jeg er så jævla lei av å måtte forholde meg til at det ikke lar seg beskrive med ord.

Kort oppsummert, er jeg i det hele tatt luta lei av den dummheten som ligger til grunn for at vi i mer eller mindre stilletiende passivitet lar oss føre med metaforiske dragsuget i det menneskeheten går ‘down the drain’ for med det å bli der. For planeten som sådan, ville nå imidlertid en snarlig menneskelig sorti vært et ubestridt gode, så med det får vi i det minste slått fast at det virkelig ALDRI får blitt så galt at det ikke er godt for NOE. – Og når sant skal sies, er det ikke så rent lite irriterende det heller..

Mens religionskritikk i våre dager stort sett rettes mot islam, da det er innenfor denne det er åpent for- og derav begås mest terror og overgrep per i dag, har jeg ved gjentatte anledninger tatt til orde for at kristendommen ikke er et døyt bedre. At vi opplever at faenskapen hovedsakelig er lokalisert til muslimsk fundamentalisme er grunnet i tiden, og ikke religionen. Om tar en titt på verdenshistorien, blir det klart som dagen at religion som sådan er roten til tett innpå alt av mellommenneskelig faenskap som er blitt begått de siste årtusner. Og nå begynner kristendommen å rasle med sablene igjen også..

Tenk selv! – Men hvordan??   

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Etter å ha ligget rimelig lavt i terrenget hva forårsaket ondskap angår de siste årtier, mens islam vel må sies å ha hatt- og fremdeles har sin storhetstid i hht å få frem det aller verste i mennesket, er jeg stygt redd kristendommen har begynt å ruste opp til en ny æra. Dette er grunnet i hvordan USAs president Donald Trump, visepresident JD Vance og deres støttespillere bruker kristendommen som fundament for å vinne frem med en politikk som fører nasjonen i retning av en gjeninnføring av patriarkiet, opprettelsen av en ørliten elite som besitter en uforholdsmessig stor andel av den samlede sum av penger som er i omløp, osv, osv.

Trump har nå, som jeg antar de fleste kjenner til, besluttet å kutte et uhorvelig antall milliarder fra skole og utdanningsbudsjettet i dette landet der det vel trygt må kunne slås fast at han har kommet til makten takket være den allerede rådende amerikanske ignoransen. – Og siden uvitenhet er ubetalelig i hht å få folket ‘hektet’ på religion, syntes dette kuttet å være den naturligste ting i verden for Trump-administrasjonen. For jo mindre kunnskap som råder blant flertallsbefolkningen, desto større gjennomslagskraft har religiøst begrunnet irrasjonalitet. Så ved å svekke skolevesnet, forhindrer de at kunnskapsbasert tenkning får stukket kjepper i hjulene for at de selv skal få ture frem som de ønsker, samt at de tilrettelegger for at deres etterkommere skal få vunnet frem for å ta over ødeleggelsen når deres tid er omme.

Verdenshistorienistorien er en gjennomgående demonstrasjon i hht hvordan allmennheten lar seg forme til hva som helst av en leder som står med den hellige skriften i hånd. Det nærmeste vi kommer et unntak i så måte, er Nord-Koreas diktator Kim Jong-un, som er den tredje i det grusomme Kim-dynastiet. Her blir all gudedyrkelse som sådan straffet med døden. Men de har imidlertid satt seg selv inn i guds sted, og evner faktisk å kjøre enda hardere på tilbedelsen av de selv som guder enn talibanerne i tjukkeste Afghanistan. Dermed ender vi altså opp med den samme visa også her.

At det på de ulike sosiale medier råder et gjennomgående betydelige restriksjoner i hht hva som tillates av religionskritikk, er jo hinsides all fornuft, men fra mitt ståsted, er det tatt til et helt nytt nivå når også Norges lover er bestemmelser som verner om disse forkvaklede virkelighetsoppfatningene. Med tanke på at vitenskapen for lengst har kommet dithen at religionene må ansees motbevist en gang for alle, skjønner en at det må ligge særdeles sterke krefter bak opprettholdelsen av disse som akseptert sannhet. Og årsaken er selvsagt penger.

Krig avler mer penger til profittørene enn noe annet, og det som får folk til å gjennomføre disse krigene, er og blir religion. Fjerner en religion fra ligningen, fjerner en brorparten av krigene på planeten. Uten en  religion i ryggen, strippes verdens diktatorer og religiøse despoter for makten. Religion er m.a.o roten til menneskelig ondskap, og det verktøyet som gjør lederne i stand til å få utløp for sin grådighet. Et bortfall av religion innebærer rett og slett at vi får fred i verden, og lidelser vil bli redusert til et minimum, og slikt kan vi ikke ha noe av, kan vi vel?..

En av de tingene som frustrerer meg aller mest her i verden, er den menneskelige bølingens tendens til å følge bjellekua. – En frustrasjon jeg tilsynelatende deler med mang en samfunnsdebattant generelt, og blant oss som opererer på uavhengige plattformer spesielt. 

Men ei heller innenfor eget dommene, om en kan kalle det dét, har en klart å unngå å gå i den fellen bestående i at en i utgangspunktet god sak dras ut av alle proposjoner, slik at vi ender opp med en tilsvarende giftighet som det i utgangspunktet var, bare i motsatt ytterkant. Og i dette anliggendet, vil det si at man har dratt dette med ‘å tenke selv’ dithen at det opererer som et synonym til å motsi bare for å motsi.. 

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Hvordan kan økt rikdom føre til mindre penger til rådighet?

Det er nemlig så at en betydelig andel av de som erklærer seg ‘selvstendig tenkende’ i realiteten følger den berømmelige bjellekua i nøyaktig samme grad som den flertallsbefolkningen de går ut mot. Eneste forskjellen er at de går til motsatt side. – Konsekvent.

Og gjeninnsettelsen av Donald Trump i det amerikanske presidentembetet, med alt det som følger, er et an de anliggende som virkelig får synliggjort dette her. «Er du ikke pro Trump & Musk, er du som en forbannet glassmanet som bare lar deg føre med strømmen» er hovedargumentet i så måte.

Dette vil jo si at en har misforstått fullstendig. ‘Selvstendig tenkende’ vil nemlig si at en etterprøver de sannheter en får servert, at en tar seg brydderiet med å grave etter faktorer relevante til de respektive anliggende, for så at en veier de som taler for- og de som taler mot opp i mot verandre på selvstendig grunnlag. – Hvilket altså vil si at en foretar den respektive evalueringen uten å la seg forme av flertallsoppfatningen. Følgelig, kan det like gjerne være at en ender på samme side som flertallet som på den motsatte.

I anledning COVID-19, var jeg blant de som gikk i mot flertallsoppfatningen på de fleste punkter. Ikke sånn å forstå at jeg bestred de oppgitte fakta i hht alvorlig sykdom og død ut i fra totalen av registrerte smittetilfeller. Det var m.a.o de samme fakta som ble lagt til grunn av flertallet som av meg, hvor så forskjellen gikk på at jeg ikke syntes andelen av alvorlige sykdomstilfeller på 2% kunne forsvare de omfattende tiltakene vi ble underlagt. I dette anliggendet, var jeg svært frustrert over mengden som fulgte strømmen.

Men hvorvidt en var å regne som en som fulgte strømmen eller tenkte selv sto selvsagt ikke og falt på hvorvidt man var enig med meg! Det som var- og er relevant i så måte, er hvorvidt en har foretatt den respektive avveiningen av for- og imot, for så å komme til en konklusjon ut i fra hvilken side en mener har de mest tungtveiende argumenter.

I tilfellet Trump, landet jeg imidlertid på flertallssiden. Men denne oppfatningen er jo like forbannet et utkomme av å ha innhentet så mange relevante opplysninger som råd er, for så å veie disse opp i mot hverandre! Det nærmeste jeg kommer noe som kan minne om ‘biased’ i den evalueringen, må så være at jeg hadde et genuint håp/ønske om at det skulle fremkomme et eller annet som satte Trump & co i et annet lys enn den høyst ukvalifiserte narsissisten med alt for mye arvepenger fra pappa som vi var blitt servert.

Nå er imidlertid for/imot Trump kun ment for å illustrere et eksempel i dette anliggendet. Jeg kunne like gjerne ha benyttet min sympati med Ukraina vs. Putin som eksempel, eller at jeg, i likhet med flertallsbefolkningen, tar avstand fra Israels nedslakting av palestinere, for den saks skyld. Greia er bare at intet kunne tenkes å få frem poenget bedre enn for/imot duoen Trump/Musk.

Jeg mener.. Når et betydelig antall av disse såkalte selvstendig tenkere som går ‘all in’ i sin støtte til den nevnte duoen på ytre høyre fløy er fucking trygdemottakere, så sier vel det vitterlig sitt; Da er ‘greia’ å gå mot flertallet. Hadde de utvist et minstemål av tenkeevne i så måte, ville de iallefall ikke landet på den siden hvis politikk de selv ikke ville kunne overleve under! Vi snakker faktisk ikke norsk FrP her! Norsk FrP befinner seg nemlig et sted på midten innenfor den demokratiske fløy ‘over there’. Om du ikke tror meg, så spør deg selv hvor langt til høyre en må gå i Norge for å finne et parti som i det hele tatt ville kunne leve med den grad av selvfinansierte helsetjenester osv som Demokratene faktisk tollererer i USA..

Jepp, du leste riktig..

Dagens spørsmål er faktisk akkurat så inn i hampen ulogisk/paradoksalt som det fremkommer i overskriften. For jeg kan nemlig ikke fatte og begripe hvordan det kan ha seg at AS Norge angivelig må se seg nødt til å stramme inn på stadig flere områder, paralellt med at landets rikdom stadig øker!.. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Belønning for svindel og bedrag

Nå er dette så langt i fra et spørsmål som poppet inn i hodet i går, for å si det sånn, for dette har jeg gått og grublet over i både vinter og vår. Greia er at det har sittet litt langt inne å stille det, da det er noe så banalt barnslig over det respektive paradokset her at det å legge det frem for offentligheten gir inntrykk av å ha to alternative utkomme:

A) At forklaringen er så enkel og banal at jeg fremstår som en uvitende hottentott som stiller det respektive spørsmålet, eller

B) At spørsmålet faktisk er akkurat like ubesvart som jeg opplever at det er, med den følge at det er særs urovekkende at vi, som folk, tillater at det forblir ubesvart mens vi lever med konsekvensene av denne paradoksets politikk.

Men nå har vi nådd det punkt at det rett og slett bare får stå til, da jeg bare ikke evner å finne noen logisk forklaring på hvordan det kan ha seg at vi angivelig må stramme inn på stadig flere velferds- og serviceordninger her i landet paralellt med at vår rikdom bare øker mer og mer.

Av konkrete eksempler kan nevnes slikt som hvordan kan det ha seg at vi kunne drifte lokalsykehus over hele landet på 60- og 70 -tallet, da den Norske rikdommen fremdeles “bare” var som et hvilket som helst annet vestlig i-land, mens vi overhodet ikke kan finansiere noe slikt når vi har slått oss opp som et av verdens desidert mest formuende nasjoner?

Tilsvarende ubegripelig er det at vi, som de norske borgere vi er, må leve med ‘dyrtid’ som følge av en krig når det faktisk er få, om noen, land på planeten som er større krigsprofittører enn kongeriket Norge??

For ikke å glemme strømmen! Her har vi jo faktisk fått et andre paradoks på toppen! Nemlig hvordan i granskauen det kan ha seg at strømprisene fortsetter å være skyhøye etter et år med rekordstore nedbørsmengder?

Jada, jada.,. Det er nå den forbannede strømkabelen som i praksis innebærer at våre styresmakter har tatt seg frigeten av å ta energi tilhørende det norske folk, og selge den ut til Europa forøvrig, uten at en eneste krone av denne fortjenesten kommer oss til gode. Istedet tvinges vi å betale regningen for at det som følge av denne strømeksporten blir mindre energi igjen på oss selv. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, tilsier allikevel min logikk at det skal være langt mer å ta av nå, hvor det har vært godt over gjenomsnittet med nedbør enn det som var greia under den strømkrisen som kom som følge av at det hadde vært lite nedbør.

At vi uansett betaler mer enn vi skulle ha gjort fordi vi finner oss i at myndighetene har gått bak vår rygg og undertegnet binmdende energiavtaler med utlandet, er greit nok, men det endrer nå uansett intet på det faktum at perioder med store vannmengder skal føre til lavere energipriser enn i perioder med små.

Videre er vitterlig ikke jeg noen økonom. Min økonomiske ‘utdannelse’ strekker seg nemlig ikke så mye som en tomme utover sos.øk på videregående. Men ikke desto mindre er jeg cockey nok til å påstå jeg har et solid grep på sunn fornuft og grunnleggende logikk. Og denne logiske evnen tilsier at det å måtte ty til økte innstramninger samtidig som vi får en stadig større formue å bruke av, er et reinspikket paradoks. Det er rett og slett en logisk brist her som simpelthen gjør det umulig å forene økt rikdom med å måtte redusere forbruket.

Om ikke annet, er det én ting jeg fikk med meg fra den nevnte sos.øk’en fra skolen; Nemlig at alt fra privatøkonomi- til bedriftsøkonomi til den nasjonale økonomiske styringen består av akkurat de samme elementene, det er bare summene det opereres med som er forskjellig. Faktisk klarte jeg å klore til meg en 5’er i dette, den gang, totalt uinteressante faget på grunn av denne ene grunnsetningen. Disse enkle ordene tok nemlig brodden fra alle de begrepene som hører sosialøkonomien til; Gangen i et statsbudjett blir brått ikke så komplisert lenger i det jeg kunne sidestille det med budsjettet for fellespotten til vinterens planlagte fjelltur med gjengen, eller hvordan få hhv ukelønnen- som etterhvert ble erstattet av lønnen fra min første helgejobb som burgerflipper på et gatekjøkken til å kunne vare perioden ut. – Og som den kvikke leser etter alt å dømme allerede har oppfattet, fulgte så en særdeles inngående forståelse av fenomenet budsjettoverskridelse, og hvilke følger dette fikk i tilfeller der det hhv fantes reserver å ta av- og der det ikke fantes noen utenforliggende midler å ta av..

Poenget jeg vil frem til her, er rett og slett at en ikke behøver noen økonomisk ekspertise for å være helt på det rene med grunnleggende økonomiske prinsipp som at jo mer penger som kommer en i hende, dess mer penger har en til disposisjon. Følgelig innebærer det å ha mer penger at en kan finansiere flere- og bedre varer og tjenester, mens mindre penger derav har motsatt utkomme.

Følgelig mener jeg det er på høy tid vi folket planeter foten i bakken og forlanger at de som har påtatt seg oppgaven å forvalte VÅRE penger på det vis som skal tjene OSS best legger såpass med penger inn i det statlige budsjett at det dekker både prisøkning grunnet dyrtid, økte strømpriser grunnet deres shady avtaleinngåelser, det som måtte være av behov innen helsevesnet, osv, osv. For selv jeg skjønner nemlig såpass at budsjett kan økes etter hva en har penger på kontoen til å kunne dekke, og AS Norge har vitterlig mer enn nok penger til å finansiere dette her.

Og dette her er åpenbart folkeviljen, så da er det da vitterlig ikke mer enn rett og rimelig at vi forlanger å få bruke disse pengene, som faktisk tilhører oss, slik som VI ønsker.

Vi som er født mellom 1969/70 og 1981/82 er faktisk ‘the true syrvivors’. På den ene siden var barneoppdragelsen fremdeles basert på de gamle gode prinsipper, mens på den andre, var bilen blitt allemannseie, teknologien var begynt å fosse fremover, og det ble en kjensgjerning at det lå en reell fare i å snakke med fremmede (primært menn). Ergo har vi overlevd en oppfostring basert på de trygge tiders prinsipper i en verden tilnærmet like utrygg som den er i dag. 

Men vi mennesker har nå en lei tendens til å glemme, så derfor har jeg sikret fotobevis for å røske opp i hukommelsen..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Utvidelsen av voldtektsbegrepet svekker alvolighetsgraden.

Det som huskes, er gjerne sånt som at vi selvsagt syklet uten hjelm, og at vi klatret i trær uten verken hjelm eller annen sikring.

Big deal, liksom, sier nå jeg! Her er nemlig hva Gen X virkelig er laget av!

Hvor mange av dere husker f.eks sånt som de uendelige mulighetene som fantes i liftslangen til et traktor/lastebilhjul?? Vinterstid kunne den trekkes i heidundrende hastigheter over isen som vist av bildet, eller nedover de bratteste fjellskrenter. Det som var faen, var jo at disse gedigne luftballongene spratt noe grassalt ved selv den minste hump, med det resultat at enhver slik ferd ned en bakke endte med den akkende kastet av- og himmelhøyt opp. Vi som var tilskuere visste når vedkommende var ferdig med sin raid i det h*n ble sett sprellende oppe i luften. Sommerstid fungerte de tilsvarende ved at vi hang etter båter på vannet, hvorav vi så ble kastet til værs i det en bølge traff når farten var høy nok. En unge i dag ville jo aldri overlevd den mildeste av disse hjulraidene..

Hvem har vel ikke blitt slynget av en slik en, for så å ‘skrelle’ flerfoldige meter bort over asfalten i løpet av oppveksten!? Jeg kjenner svien i den oppskrubbede landingssiden bare ved synet av en slik en den dag i dag. Men aldri var det at vi ble liggende hjelpeløse. Selv pysene, -altså de som begynte å grine for noen skarve skrubbsår karet seg faktisk opp- og hjem til plastring på egen hånd! Selv var jeg blant de som ikke grein på tørre møkka. Og en stor del av grunnen til at jeg var så beintøff i forhold til det å slå meg, var at fatter’n hadde sagt at det å blø var en god ting, for det fikk skyldt ‘dritten’ ut av såret. Følgelig var den ene gangen jeg ‘sprakk’ den gang jeg gikk på hodet inn i jakkeknaggen og fikk kul, -som derav IKKE blødde. Da først fikk unge Henriksen panikk.

Hva klatretårnene/stativene våre angikk, rådet jo de samme prinsipper som for huskene, karusellen (over), etc. Her var det snakk om blodsikring om de var satt opp med grusunderlag og ikke asfalt. Ramlet vi de 2-3 meterne det var ned, ja, så knakk vi vel en arm og/eller pådro oss en liten hjernerystelse, of sånt laget en da ikke noe ‘fuzz’ om!

..- Og selvsagt hadde vi våre egne kniver!! Og da snakker vi selvsagt ikke om ubrukelige kjøkkenkniver e.l, men skikkelige spikkekniver, hvilke vi lærte å slipe selv etterhvert som de ble sløve. ‘Sløv kniv glipper, og kan være farlig’, lød parolen under oppfostringen av Gen. sunn og sterk. Hendte det vi skar oss? – Selvsagt! Men et kutt i en finger/hånd er det da ingen som døde av, -den gang, ‘that is’.

Selv har jeg fremdeles synlig arr fra den gangen jeg klørte den smale spikkekniven på sløyden igjennom hånden, og ikke skjønte et skvatt av hva læreren lagde sånn oppstyr for. Det svidde litt, men so what, liksom! – Det blødde, så da ble jo såret renset, og alt var såre vel for min del.

Men intet var vel morsommere, -og mer hasardiøst enn den såkalte ‘kenglingen’ om vinteren! For de som ikke fikk med seg disse årene i sin barndom, besto dette i å henge seg på bussen slik som på bildet i det den stoppet på en stasjon, for så å bli trukket av denne mens man skled på de glatte veiene. Det var legendarisk moro!

Grunnen til at bussen var det valgte kjøretøyet, var helt enkelt at den aldri kom så langt av sted før neste gang noen skulle av eller på, men det hendte jo at vi grep fatt i en bil også, men det var kun når vi var ordentlig ‘gærne’.

Altså.. En Gen.Z ville virkelig ikke ha klart å overleve vår hverdag i oppveksten. Ja, vi fikk nå litt medfart, men se nå hva vi har blitt vs. den 20 år yngre generasjonen. Faktisk er jeg gellig overbevist om at dette vil bli første gang i historien der det blir vanlig at foreldrene overlever sine barn..

Du kan mislike det- og fornekte det, men like forbannet er det realiteten når en ’00’er som er så asmatisk at h*n knapt puster mellom april og oktober, samt lider av glutenallergi, laktoseintolleranse, lei hofte, og er migreneplaget møter Pippi, Emil og Saltkråkanungene hvis barndomsår har tjent ett eneste formål; Nemlig å vokse opp til å bli de mest blodtrente survivere!

I ‘de gode gamle dager’.. – Eller SÅ gamle er nå strengt tatt ikke disse dagene, da de ikke går lenger tilbake enn til min tid som ungdom og ung voksen, og dermed var inneforstått med verdens farer og uggne realiteter. Disse farene innkluderte selvsagt voldtekt. 

Og det som er snodig i dette anliggendet, er at den gang, var voldtektsbegrepet konkret; Den gang var nemlig betydningen av begrepet voldtekt at offret var blitt overfalt for så at et tvungent samleie ble foretatt. Voldtekt forutsatte m.a.o en brutalitet og en ditto penetrering. Slikt som ‘sovevoldtekt’, voldtekt uten samleie, osv. er selvsagt overhodet ikke greit, -det er bare ikke for en voldtekt å regne, ut i fra begrepets opprinnelige betydning. 

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Er kynisme en betingelse for suksess?

Som nevnt innledningsvis, er det å ha sex med et menneske som ikke er bevisst på hva som skjer- og/eller mentalt i stand til å gi sitt samtykke, o.l på ingen måte greit. Det samme gjelder selvsagt sexuelle overtramp forøvrig.

Samtidig er det her, -altså innenfor de utvidelsene av voldtektsbegrepet som har kommet til i løpet av de seneste årene, hvor det som regel er vanskeligst å komme til bunns i hva som faktisk har skjedd, -og ikke minst hvorvidt det i det hele tatt har skjedd noe ulovlig i så måte. Videre er det også innenfor disse utvidelsene det er tett innpå umulig å si noe spesifikt om hvor grensene går mellom det lovlige-, det tvilsomme-, og det ulovelige, -og da hvor grov forbrytelsen ansees for å være.

Men fra mitt ståsted, er det aller mest problematiske ved disse utvidelsene at de har ført til en utvanning av det begrepet som har medført at en anmeldt ‘voldtekt’ på langt nær tas på samme alvor som det ble gjort tidligere. For ‘let’s face it; Det er- og blir en vesensforskjell på det å frivillig bli med en fyr hjem, for så å være helt på G i hht det som skjer inntil de kalde føttene rammer hardt og brutalt innenfor det siste halvsekund før det hele skal besegles, og det å bli brutalt overfalt, for så at det hele tvinges igjennom med hele arsenalet av vold og trusler involvert. Såpass stort er dette gapet, så langt jeg evner å se, at de to scenariene vitterlig ikke burde falle inn under samme begrep.

I den anledning, kommer vi ei heller utenom den famøse kronprinsessesønnen, Marius Borg Høiby, som altså i tillegg til alt annet også har fått to tilfeller av ‘voldtekt uten samleie’ lagt til på den stadig lengre listen over tiltaler. Uten at jeg har noen intensjoner om å underminere Høibys angivelige ugjerninger, men voldtekt UTEN samleie!?? En voldtekt burde da i det minste forutsette at et samleie har funnet sted!! At det fyren hevdes å ha gjort bør straffes, er hevet over all tvil, men det er ikke dermed sagt det er snakk om en voldtekt!

Og følgen av denne utvidelsen av voldtektsbegrepet, får en til fulle bevitne ved å lese kronikker, kommentarfelt, og ikke minst i direkte tale fra folk; Dette er ikke lenger gitt å være den grove forbrytelsen det en gang var ansett for å være, og årsaken til dette, er helt enkelt at det er klin hakke umulig å vite hvorvidt det dreier seg om et voldsangrep av verste sort, eller hva som knapt bikker statusen bagatell. Ordet voldtekt forteller oss m.a.o ikke lenger hva det dreier seg om, og da er jo hele poenget med begrepet borte, spør du meg.

Igjennom hele menneskehetens historie, har våre håp og drømmer spunnet rundt en verden av godhet, ærlighet og generell medmenneskelighet. Paradoksalt nok, taler imidlertid den samme verdenshistorien sitt tydelige språk i hht at det å kunne nå toppen, -hvilket historisk sett er synonymt med lederskap, praktisk talt er betinget av en betydelig grad av kynisme og egoisme. 

Hva pokker er greia med dette her?? Hvorfor evner vi ikke å utnevne et lederskap hvis mål er å skape det samfunnet vi alle ønsker å leve i? – Eller for å si det på en annen måte; Hvorfor i helvete lar vi de mest egoistiske kynikerne blant oss, som derav vil skape et stikk motsatt samfunn av det ønskede, innta lederposisjonen igjen og igjen verden over? 

Den livsfarlige massepsykosen

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Det krever jo vitterlig ikke en IQ a-la Einstein for å skjønne at et mønster som har gjentatt seg over hele verden siden tidenes morgen er nødt til å ha sine røtter i menneskets natur. At det altså er nedarvede menneskelige egenskaper som ligger til grunn for at vi åpenbart ikke evner å skape det samfunn et så overveldende flertall av oss ønsker. Men dette forteller oss jo ikke et døyt utover at det er noe menneskelig som ligger til grunn for det som har gått som en rød tråd igjennom menneskets historie. ‘What else is new, Sherlock?..’

Liksom dette paradokset har fulgt oss til alle tider, har man også vært det bevisst, -om ikke nødvendigvis til alle tider, så i det minste i flere hundre år. Under ‘gravingen’ for svar på de spørsmål som følger dette her, bet jeg meg spesielt merke til den italienske filosofen Niccoló Machiavelli. Denne fyren ankom planeten så langt tilbake som sent på 1400 -tallet, for så at han begynner å gjøre seg bemerket tidlig på 1500 -tallet.

Det som slo meg, var at Machiavelli beskrivelse av de faktiske forhold er like forbannet spot on i forhold til verden anno det 21. århindre som i forhold til verdenssamfunnet slik det var på hans egen tid. Machiavellis virke var sentrert rundt hvordan ting er ment/ønsket å skulle være i motsetning til hvordan de faktisk er.  

Og det han så går ut med i forbindelse med sitt virke, levner ingen tvil om at dette var en fyr med ‘baller’ ut av en annen verden..

Det springende punktet for Machiavelli, var at fremtoning = fasade. Utgangspunktet hans, var den kristendommen som domminerte i samfunnet i 1500 -tallets Europa. I middelalderen var jo kristendommen altoverskyggende. Bibelens budskap ble satt over alt annet, slik at en persons godhet og verdi ble fastslått basert på det som fremgår av de hellige skrifter, og da fortrinnsvis det nye testamentet med Kristus i spissen. Jesus var do den udiskutable kongen over alle konger, -selve gudesønnen som selv ikke døden klarte å beseire. M.a.o anså man Kristus som den ultimate seierherren, og dermed bibelhistorien som en ubetinget suksesshistorie.

Machiavelli var imidlertid av den stikk motsatte oppfatning. Fra hans ståsted, var nemlig bibelhistorien snarere en historie om nederlag, grunnet i at Jesus aldri oppnådde noen kongemakt, men i stedet endte opp med å bli torturert og drept. Videre, var han så spot on som det vel kan få blitt i det han kunne fastslå at den kristne etikken ble benyttet for alt den var verdt i hht å dekke over den ‘shady’ naturen til de som gikk sterkt ut i hht å fronte den. De som virkelig bestrebet seg på å leve opp til den kristne standarden var garantert å tape for de hvis nobelhet kun var en fasade.

Og sånt som dette falt jo vitterlig ikke i god jord i middelalderen.. Dermed gikk det jo som det måtte gå; Niccoló Machiavelli blir idømt fengselsstraff, og boken hans, ‘The prince’, som utkom i 1513, ble selvsagt forbudt grunnet ‘kynisme’. Men Machavelli lar seg ikke stoppe av å måtte tilbringe noen år bak lås og slå. Han var snarere riktig så produktiv under denne tiden.

Han fortsetter m.a.o arbeidet sitt uavbrutt, hvor han så kan fastslå at de ansett beste lederne, er de som forsvarer sitt rike og dets interesser med alle midler, i begrepets fulle betydning. Å lykkes som leder forutsetter m.a.o at en må være villig til å handle på tvers av alt av etikk og moral. Machiavelli er jo ubehagelig spot on i det han kan slå fast at det å kunne nå helt til topps er betinget av at en innehar den nødvendige kynismen. En er m.a.o nødt til å kunne valse over alt og alle som står i veien under ens ferd mot toppen uten å la seg affisere av empati og medmenneskelighet ovenfor de en så passerer.

Videre er han helt klar på at respekt er noe en oppnår igjennom en grad av fryktsomhet. Hva det å klare seg i verden, vurderer han det å bli fryktet høyere enn det å bli elsket, men å bli hatet er derimot det desidert minst gunstige i så måte.

Den legendariske russiske forfatteren, Dostroevski, hvis mest kjente verk, romanen ‘War and Punishment’, uttrykte det på en annen måte igjennom sitt forfatterskap. Kort oppsummert, verdsatte han godhet der dette var mulig. For i utgangspunktet forbinder en jo godhet med å ha det bra i et godt og velfungerende samfunn. Imidlertid gjorde han oppmerksom på at godhet faktisk slettes ikke er gitt å være av det gode i praksis! Og her tenker nok mest sannsynlig som meg at ‘hva faen er det her for noe vrøvl!?’

Men dette tilsynelatende absurde blir brått noe ganske annet så snart det blir satt i kontekst. For i et samfunn der det gode, snille, hensynsfulle og etisk korrekte råder, kreves det at alt av egne tanker, meninger og oppfatninger blir lagt lokk over, gjemt og fortiet for å unngå at noen skal bli fornærmet.

Hva som iallefall kan sies om den menneskelige natur, er at om så denne i utgangspunktet er god, ond, eller nøytral i så måte, så er den innstilt på at vi skal bestrebe oss på å oppnå en umiddelbar tilfredsstillelse av våre behov. Følgelig, er du ‘kjørt’ dersom du ikke er beredt på å forsvare deg og ditt mot andres kynisme/egoisme. Samtidig er det blant de respektive forståsegåpere en bred enighet om at det ikke dermed er sagt at en skal bli som disse kynikerne en må være beredt på å beskytte seg mot. Greia er altså at en bør unngå unødvendig kynisme, samtidig som en har det i seg å kunne være kynisk nok til forhindre å bli offer for andres kynisme.

I denne sammenhengen, kommer vi heller ikke utenom den britiske forfatteren George Owell (f.1903). -Hvilket er identisk med mannen som skrev den viden kjente Animal farm (1945) og 1984 (1949).

I førstnevnte bok, har vi altså disse gårsdyrene, hvilke representerer de menneskelige erketyper, som gjør opprør mot den onde bonden, og derav selv overtar styringen med grisene som deres nye lederskap. Det som skjer, er imidlertid at denne nyvunne makten fører til at grisene utvikler seg til å bli like kyniske i sitt lederskap som det menneskene i sin tid var. Dette scenarioet er jo spot on i hht den russiske revolusjonen, der de kvittet seg med tsar-regimet bare for å ende opp med Stalins ufattelige kynisme og ondskap kort tid senere. Og russerne er vitterlig ikke de eneste hvis revolusjon bare har endt opp med at situasjonen går fra ille til verre. Dette har nemlig gjentatt seg i enhver kultur til alle tider.

Dernest, rakk Orwell akkurat å få ferdigstilt 1984, hvilket er den boken som virkelig fenger for mitt vedkommende, før han døde i 1950. Her følger vi hovedpersonen Winston Smith som lever i det fiktive diktaturet Oceania, der partiet Big Brother råder på et vis som er nærmest spot on det som råder i Kim Jong-uns Nord-Korea. Her pøses det på med propaganda i vaskekte Jong-un-style, liksom det også i denne fiktive verden råder et totalforbud mot tanker som på noe vis innebærer skepsis til regimet. Fasinerende nok, har regimet i Orwells Oceania til og med innkludert de språkelige avkortninger som i Nord-Korea har ført til at det ikke finnes noen ord å benytte for å uttrykke sannheten menneskene imellom. I virkelighetens Nord-Korea, har de faktisk fått dratt det så til de grader langt at de ikke engang har et ord for ‘jeg’, -det eneste som dermed eksisterer i så måte, er et ‘vi’.

Hvorvidt følgen av dette på det individuelle plan også i virkeligheten matcher den Orwell beskriver i 1984 vites jo ikke, da nord-koreanerne ikke får uttrykt noe som helst. Men jeg er tilbøyelig til å tro at de også i virkeligheten får en delt oppfatning av virkeligheten, der den ene består av deres egen sannhet; Altså den indre visshet om at dette her er ondskap satt i system, samtidig som det på den andre siden råder en aksept av det de får bombardert inn, og tvinges til å godta som sannhet.

Bokens tragiske slutt setter så kronen på verket. For mens den begynner med Winstons dagboknotat der han skriver ‘DOWN WITH THE BIG_BROTHER PARTY!!’, slutter den med at han, med tårer rennende ned over ansiktet, skriver følgende i dagboken; ‘I’ve finally won the victory against myself; I LOVE the Big-brother party’..

Formålet er ikke å frata folk håpet, men snarere å advare mot det som ligger til grunn for en potensiell håpløshet. Orwell beskriver m.a.o følgene av menneskenaturen slik som det faktisk er, liksom at veien å gå for å kunne forhindre slike helvete av noen samfunn, er å unngå at for mye penger og for stor makt blir sentrert hos for få personer.

Har du også undret deg over hvordan hele samfunn fra tid til annen har oppført seg som om de er rammet av en felles galskap? Der alt av fornuft, empatiske følelser og medmenneskelghet brått er fullstendig fraværende, og de rammede ter seg som fjernstyrte zombier, som f.eks heksejaktene i middelalderen og NAZI -tyskland på 1930- og 40 -tallet..

Kort fortalt, skyldes dette at den menneskelige hjernen har en fundamental svakhet hva ytre påvirkning angår, slik at vi er mottakelige for å kunne ledes inn i en såkalt massepsykose. Psykologer har lenge hevdet at den største trusselen mot menneskeheten er vår egen hjerne.. 

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Banan tapet fast på lerret; Pris kr. 10.000.000,-

Den anerkjente psykologen Gustav Le Bon uttalte i sin tid følgende:

«Massene har aldri higet etter sannheten. De ignorerer bevis de ikke liker eller ikke passer inn i det kollektive mind-set, liksom de ignorerer ‘errors’ av samme årsak. Dermed blir den/de som forer de med illusjoner fort deres ikoniske helt og læremester, og de som forsøker å ødelegge illusjonen blir deres ofre.»

Folk er definitivt mer sårbare for å utsettes for massepsykose i dårlige/usikre tider, hvor deres mentale tilstand er ganske så skranten i utgangspunktet, på samme vis som bakterie- og virusepidemier har større sjanse for å bryte ut når immunforsvaret ikke er på topp. Det er bare at når det kommer til de mentale epidemier, lar det seg ikke gjøre å komme opp med noen spesifikk kur.

En annen viden kjent psykolog, Carl Jong har uttalt følgende i sakens anledning:

«Når noe ved samfunnet går galt, blir folk mer irrasjonelle, og derav mottakelige. Handlinger som er fullstendig uakseptable når utført enkeltvis blir OK når de begås i fellesskap, men de som rammes av en massepsykose har selv ingen anelse om dette.»

For å forstå årsaken til at hele samfunn kan miste grepet om virkeligheten på dette viset, må vi først klargjøre hva som fremskaffer psykoser hos enkeltindividet: Og svaret på dette, er at noe trigger en regelrett tsunami av negative følelser, som redsel, sinne, sorg og ren panikk. Om så kilden til denne bølgen av panikk og negative følelser rammer et helt samfunn- og ikke bare et enkeltindivid, rammer det alle på samme måte. Samtlige søker så kollektivt en lindring for den indre smerten ved å finne en mening med det som skjer, -få en slags orden i kaoset.. Problemet er bare at panikken som følger med i denne ‘pakken’ er den reneste kryptonitten i forhold til det rasjonelle. Videre fyrer en hverandre opp, slik at det som oppleves som fornuftig og rasjonelt i realiteten er et stadig mer forvrengt virkelighetsbilde.

Og den aller verste- og farligste formen for massepsykose, er den som avstedkommer i et totalitært regime, hvilket i praksis vil si et fullstendig sentralisert styre, kombinert med en ignorering av menneskerettighetene. Her er det altså styresmaktene som forer på med illusjonen, og dermed stiger i gradene til noe ufeilbarlig, allvitende, mens folket blir deres offer i samlet flokk. Disse menneskene reduseres da til noe tilnærmet barn i det de har gitt fra seg styringen av eget liv, de gjør seg ikke lenger opp selvstendige meninger, og har m.a.o endt opp som kveget som passivt dilter etter bjellekua i følge med resten av flokken. Folket er rett og slett ikke lenger rasjonelt. Når en har kommet dithen hvor flokken følger bjellekua på dette viset, er de for den som styrer showet redusert til viljeløse ‘puppets’ som lydig og veldressert går med på- og vil kunne utføre hva som helst.

Den ovenfor nevnte Carl Jong definerte massepsykose som ‘Killing of the mind’, og å trigge det er bare et spørsmål om å moderere/manipulere den kollektive trygghetsfølelsen i rett tid og på rett sted. I praksis foregår dette med at det pøses på med dommedagsoverskrifter kombinert med ditto formuleringer. Etter å ha besørget panikken, roer en det litt ned, før en gjentar bombardementet av nyhetsoverskrifter. Når så denne ‘tsunami’ nummer to treffer, er jo folket fremdeles rystet til grunnen etter første runde, hvilket igjen fører til at moralen- og motstandsdyktigheten reduseres. Dernest sper man på med å spre forvirring i form av slikt som manipulasjon/morerering av virkeligheten, fortielser og ren løgn.

Har utviklingen kommet hit, er den borderline umulig å reversere, da logikk kan imøtegås med logikk, mens det ikke finnes noe tilsvarende våpen mot det irrasjonelle.

Dette her er imidlertid ikke bare Hitler-Tyskland i et nøtteskall. Det samme funker like forbannet i en mindre skala, slik som f.eks i den lille bygda Bjungn en gang på begynnelsen av 90 -tallet, da det brøt ut en pedofoli-panikk som igangsatte en heksejakt uten like hvor seksualforbrytere ble ‘utpekt’ over en lav sko med stadig villere begrunnelser. Verst gikk det ut over barnehagelæreren Ulf Hammern, som til slutt ikke bare endte med å ha forgrepet seg på unger to steder samtidig, men også skulle ha fylt hele rom med sæd, slik at man vasset i dette her til langt oppover beina.

Enhver idiot ser jo at dette er den totale galskap i ettertid, -hvilket var akkurat det det var også; Den totale galskap.Og en tilsvarende galskap er faktisk lettere og raskere og iscenesette i dag enn det noensinne har vært. Med telefoner, sosiale medier, TV, aviser og gud vet hva, får sansene åre en overdose av stimuli. Når en så adder en maktfaktor sterk nok til å styre, manipulere og sensurere den informasjonen som pøses ut, så har de den respektive befolkningen i sin hule hånd.

Da trenger de bare å bruke den gitte utløser av den rådende panikken til å isolere de. Som nevnt, søker man i sådanne stunder en lindring-, en gjenopprettelse av en slags orden, eller en vei ut av gjørmaa, om du vil. Den respektive myndigheten kan så gi de denne lindringen, det er bare at prisen de må betale er den totale underkastelse. En betaler m.a.o med å oppgi ens individuelle frihet og selvråderett, og blir med det passive marionetter som danser etter den styrendes pipe, fullstendig blottet for kritisk sans/tenkning. Videre toppes så gjerne det hele ved at man finner en syndebukk å pinne den rådende elendigheten til.

Når sant skal sies, så lyder vel dette her urovekkende kjent, gjør det ikke??

Som sagt, har jo ikke ofrene den ringeste anelse om det som skjer- og som de er en del av mens det pågår. En god del av de involverte vil heller ikke komme til å se det i ettertid. For utenforstående, er det imidlertid klart som dagen. Ergo er det enten at en kjenner seg igjen, eller så gjør en det ikke. Her er det lite poeng i å argumentere, da kapabiliteten til en slik erkjennelse ligger inne i den enkelte. – Hvilket også er tilfelle i hht det å ha evnen til å unngå å la seg rive med i slike massesuggersjoner. Her finnes det imidlertid ting en kan gjøre m.h.t å verne seg:

I det en får de første signalene om at noe skremmende er i emning, bør en sette grensene for hva en er villig til å gå med på allerede her, -før panikken eventuelt setter inn. Videre bør en så bestemme seg for hvordan en skal ta den faktiske informasjonen som blir en gitt ut av den konteksten den pakkes inn i, for med det å unngå aå la seg manipulere av denne. Dernest har en det aller viktigste våpnet; Nemlig å være kritisk og årvåken i forhold til autoriteter, uten at det bikker over til å bli paranoid og irrasjonelt den andre veien.

Det finkulturelle/kunstneriske uttrykk for at menneskeheten kollektivt har gått fullstendig fra vettet, er slikt som at en jævla banan tapet på en hvit bakgrunn med duct-tape blir kunsterklært og prissatt til en million dollar, -hvilket altså vil si et sted mellom 10- og 11 mill. kroner.. 

Hvorfor kvinnehelse??

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Om du tenker at det her bare er noe ‘kødd’, har du min fulle forståelse. Men surrealistisk nok, er dette faktisk det kunstverket som det antydes innledningsvis.

Verket, som bærer navnet ‘Comedian’, er bokstavelig talt tapet i hop av den italienske kunstneren, Maurizio Cattelan. Det ble presentert for verden som et av tre banankunstverk under Art Brasel i Miami i 2019. På denne messen, ble de tre bananene solgt for priser fra 120- til 150.000 dollar, for så at verdien på dette makkverket altså har regelrett eksplodert når det i disse dager atter igjen skal ‘under hammeren’, som det så fint heter.

Herregud, 120-150 tusen dollar er imidlertid så til de grader surrealistisk og hinsides absurd at den respektive prisøkningen iallefall ikke for min del gjør nevneverdig inntrykk. Sjokkeffekten ble liksom brukt opp allerede her, slik at den like fullt kunne ha gått opp til 100 mill kr.  Greia er jo at det eneste jeg evner å tilskrive et minstemål av verdi ved denne smørja, er de bananene som i utgangspunktet kunne spises, og. med max flaks, at duct-tapen kan dras av dette underlaget for gjenbruk den dagen en står der og rullen er tom. – Og nå, etter fem år, så tror jeg en trygt kan avskrive den bananen som næringskilde, for å si det sånn, slik at en i beste fall sitter igjen med en tape-bit for potensielt behov og et blankt lerret eller hva det nå er som ungene kan tegne på.

Jeg er fullt klar over at jeg rett og slett må være ‘kunstnerisk tilbakestående’, da det er fullstendig blottet for både interesse- og innsikt innen alt fra diktning til visuelle uttrykk i form av skulpturer og malerier. Jeg er en straight forward harrytass fra østlandet, så jeg skjønner meg jo selvsagt ikke på sånt ræl som visuelle uttrykk for indre smerte, uto, og gud vet hva. – Eller denne obskure utstillingen jeg fikk se noen eksempler fra i fjor en gang, hvor det som utgjorde toppen av kransekaken var maleriet ‘Fittekraft’, og skulle uttrykke noe opprørsk urkraft -greier..

Videre evner jeg ei heller å se noe av verdi i Picassos kubisme, hva faen som er så spesielt med DaVincis Mona-Lisa, og hvordan i heiteste det kan ha seg at Munchs Skrik, hvilket er det by far styggeste av de av maleriene hans som jeg har sett, er det som er verdsatt til den høyeste prisen, osv. osv.

Nå er jeg imidlertid bevisst på at mine finkulturelle begrensninger innebærer at det som for meg syntes meningsløst har en betydning- og derav verdi for andre. Jeg er jo lysår unna å bli noen kvinnelig Øde Nerdrum, for å si det sånn, -og dette går også langt utover det som er relatert til ren kunstforståelse. Det holder jo å høre måten vi uttrykker oss på for at det skal bli klart som dagen at Øde og jeg kunne tilhørt hver vår planet. Folk er forskjellig, og ‘who am I’ i hht å ‘disse’ ting som andre verdsetter, liksom!?

Derfor holder jeg også stort sett kjeft om de obskure verk jeg snubler over. Men når en jævla banan tapes på en hvit bakgrunn med duktape blir anerkjent som et kunstverk med en prislapp pålydende en million dollar (10-11 millioner kroner), så blir det faktisk for mye å svelge, -selv for meg…

I slike tilfeller, mistenker jeg de respektive imnteressenter rett og slett for å være overklasse med arvede penger il langt over hodet som har fått det for seg å skulle være særest mulig ene og alene for å være så sære at de får hevet seg over den ‘enkle allmennheten’ ved at de ikke begriper seg på slike reinspikkede makkverk de neppe skjønner noe mer av selv. Men for disse råder filosofien om at det som er lengst unna det generelle begrepet av smakfullt til en høyest tenkelig pris, er det som gjør de classy. -Noe galt må det iallefall være!

Samtidig må det ærlig innrømmes at det ligger en od dose ren misunnelse her også. For jeg kan da for pokker også klaske maling uvilkårlig utover et lerret, lage en uformelig leirklump og kalle det skulptur, sette plastbøtter ut i solskinnet, eller altså klistre ting på et lerret, så hva faen er det da enkelte gjør for å få slik smørje definert som kunst, for med det å håve inn kr?? Om jeg kommer trekkende med et verk bestående av ei kotelett med smultering-hode som jeg titluerer ‘Fettfanget’ inn på kunstgalleriet, vil jeg etter alt å dømme ‘betales’ med tur til Kalnes i ‘gulebilen’, og dermed bare kan skyte en hvit pil etter den millioninntekten!