For de som har vært innom denne utgivelsen tidligere, kommer det vel neppe som noen overraskelse at den nye paveutnevnelsen fra mitt ståsted ikke har hatt noen betydning utover det at det er en pinlig påminnelse om at den hebraiske mytologien lever i beste velgående, stikk i strid med all fornuft. Hvorvidt den utkåredes navnevalg skulle bli Leo, Theo eller Knut, for den saks skyld, var meg derfor knekkende likegyldig. Jeg merket meg bare i forbifarten at denne her utgaven i utgangspunktet så like creepy ut som de foregående.
Men i det jeg ved en tilfeldighet får med meg at han åpner ballet ved å banne i kirken, nærmest like grovt og høylydt som om jeg skulle gjort det selv, var det brått slutt på likegyldigheten..
USAs president, Donald J. Trump (t.v) og pave Leo XlV. [foto: Getty]
Kan verden virkelig ha gått så til de grader av hengslene at den ihugede motstanderen av etablert religion har fått en pave av sin smak!??
Tro det eller ei, men denne nyutnevnelsen som har valgt pavenavnet Leos debut på den internasjonale arena peker vitterlig i den retning. – Ikke sånn å forstå at jeg har blitt noe mildere stemt i hht dette med at religionen er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått i løpet av de siste to tusen år, for all del! Og det er vel nettopp derfor en pave som benytter sin debut til å ‘banne i kirken’ så det ljomer etter er en pave ‘right up my alley;
Om Elon Musk:
«I think it’s time for the church to reexamen its stand on contraception. In the case of mr. Musk, I think we should have done it when his father decided to have children.»
Vatikanet kuppet min fulle oppmerksomhet allerede her, men dette var faktisk bare begynnelsen! Min personlige favoritt, må vel være følgende..
Om Donald Trump:
«All people are seen as equal in the eyes of god, but not everyone reads at the level of a 4th grader!»
Og sånn fortsetter han med den ene perlen etter den andre; Om Cash Patel:
«Rash Patel?»
«No, Cash..»
«Oh well.. Calling him Rash is not a very christian thing to do, despite the fact that he’s irritating, annoying and looks like he itches. It’s not a christian thing to call that man Rash, as his name is Rash.. – No, I mean Cash..»
Og sist, men så avgjort ikke minst, må vi ta med denne!..
Om Howard Nutlick:
«As a christian, I’d say that’s how I think we should respond to people like that (med referanse til Jesus), but as a Chicagoan, the only way to define Howard Nutlick is with the words Jack off!»
..- Og dette er bare et lite utvalg av de perler denne paven allerede har rukket å avlevere. Jeg mener.. Hvor episk er ikke dette her! Dessuten tas det jo til et helt nytt nivå når det er gjort i kjølvannet av at den vandrende katastrofen av en president gikk ut med brask og bram med påstanden om at det var han som hadde sørget for at valget av ny pave altså falt på denne amerikaneren. – Hvilket selvsagt er løgn fra ende til annen, da dette foretas av disse kardinalene bak dører så lukkede og låste at de får selveste Fort Knox til å fremstå åpent og imøtekommende i forhold.
Ut i fra dette her, tror jeg det trygt kan slås fast at ringen er sluttet i hht all verdens galskap ved at den har klart kunststykket å oppdrive en pave etter min smak. Mer skrudd enn det, har jeg vanskelig for å se for meg at det lar seg gjøre å kunne bli..
I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.
At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..
‘Aldri’ viste seg denne gang å ha en varighet på snaue 80 år før historien skulle gjenta seg..
Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..
Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..
Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.
I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..
For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.
– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!
Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??
Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.
Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..
Til stadighet dukker det opp nyheter og forskningsartikler som omhandler kampen for menneskehetens overlevelse som art. Som regel presenteres dette ved at det er en eller annen naturskapt apokalypse som legges til grunn, som f.eks kollisjon med en asteroide, at en supervulkan bryter ut, e.l. Men mest sannsynlig er det vel at vi eventuelt utrydder oss selv. Uansett foreligger det en kamp mot tiden for at vi skal kunne overleve til tross for at moderplaneten er blitt ubeboelig, hvorav det er underforstått at vår art er høyst verneverdig.
Om menneskeheten forduftet i dag, ville det tatt forsvinnende kort tid før alle spor etter vår eksistens var slettet. [foto: Shutterstock]
Her gidder jeg ikke engang å gå rundt grøten ved å resonere meg frem til konklusjonen, da svaret på spørsmålet om det virkelig ville vært av det onde om menneskeheten forsvant ut av virkeligheten er så åpenbart det kan få blitt; Menneskehetens sorti ville vært et ubestridt gode.
Hvorfor?
Fordi vi gjør ikke stort annet enn å ødelegge! Vi har tatt et eierskap over en planet som faktisk ikke har større rettigheter til enn noen av planetens øvrige arter. Men i vår egen opphøyde forestilling av egen art, driter vi langflatt i jordens øvrige livsformer, hvilket vi ynder å begrunne med vår selverklærte interlektuelle overlegenhet. Ironisk nok, innebærer denne angivelige ‘intelligensen’ at vi herper det eneste stedet vi er i stand til å overleve per i dag. Hadde vi bare hatt et snev av den intelligensen vi skryter på oss, ville vi handlet ut i fra det faktum at vår overlevelse er betinget av at livet består helt ned til det mest primitive.
Ironisk nok, må det vel være lov å si, vil de synlige sporene etter vår eksistens forsvinbne faderlig fort. Storbyer som f.eks London og New-York vil faktisk være fullstendig oversvømt etter bare noen få skarve timer uten mennesker som opererer vannpumper o.l som fordeler regnvann- og stigende grunnvann. Undergrunnsbanene skal i følge ledende ingeniører være historie i løpet av en 36 timers tid pga oversvømmelse. Samtidig vil det oppstå talløse branninfernoer og kjernefysiske strålebølger når det ikke lenger er noen som styrer oljepumper, kjernekraftverk og den slags som vil vedvare en god stund, og ikke minst prege hvordan livet vil fortsette på de respektive områder en god stund fremover.
De utenkelige horder av søppel vi vil etterlate oss, vil være et kapittel for seg. Plastikk lar seg ikke nedbryte i en håndvending, for å si det sånn!
Ved menneskehetens sorti, ville vegetasjonen nærmest umiddelbart trengt igjennom, for så å igjengro alt av asfaltveier og menneskeskapte bygg og anlegg. [foto: Aron Katz / Unsplash]]
Så om vi fordufter i morgen, vil det, på bakgrunn av de nevnte faktirer, riktignok være en periode hvor planeten som sådan kan sies å gjennomgå en ‘set-back’. Men totalt sett er det ikke tvil; Vi er noe destruktivt faenskap naturen utvilsomt er best tjent med å bli kvitt. – Helst fortere enn svint, da vi allerede har begynt å utvide vår sfære for forsøpling og ødeleggelse. Å sende avfallet vårt ut i verdensrommet er påbegynt, det står vrak av ubemannede romfartøy og romsonder både på Mars og Saturnmånen Titan, for ikke snakke om at stormaktene har begynt å rasle med sablene ang. opprettelse av militærbaser på månen.
At menneskehjernen har sin forse når det kommer til kreativitet, og kan virkeliggjøre denne kreativiteten ved hjelp av finmotorikken i hendene, liksom lydarsenalet har muliggjort detaljert kommunikasjon. Tragedien i så måte, er at vi av natur er narsissistiske med en selvopphøyelse ut av denne verden, samtidig som vi er i total mangel av evne til å ta inn over oss at våre handlinger har konsekvenser. Vi er rett og slett den eneste arten på planeten som er dum nok til å sage over greinen vi sitter på.
Mennesket er m.a.o gitt å herpe hvert eneste sted- og hver eneste verden vi måtte få tilgang til. Om vi forsvant, ville en annen intelligens overtatt. – Hvilken etter alle solemerker er av en annen natur enn den giftige menneskenaturen. Ved menneskets bortfall, ville naturen gjenopprette sin ballanse, evolusjonen fikk atter igjen gå sin gang uforstyrret, og alt ville ligge tilrette for et jordisk paradis.
Det oppsiktsvekkende med ytterligheter/ekstremiteter, er at når de tas til max-grensen på hver sin side, så ender de opp på eksakt samme helvete av et sted!
I utgangspunktet lyder nok den innledningen som noe meningsløst vrøvel for de fleste, men jeg kan faktisk garantere at det kun vil ta et par setninger før du er fullstendig om bord m.h.t hva dette dreier seg om..
Hvordan kan det ha seg at denne ‘bromance’n mellom høyreekstreme Donald Trump og venstreekstreme Vladimir Putin har kunnet oppstå?
Ut i fra ren logikk skulle jo ikke de tilørende disse politiske ytterligheter ha noen ting til felles, og derav være like forenlig som olje og vann! Denne oppfatningen er imidlertid utkommet av aldri å ha levd under noe som i det hele tatt er i nærheten av slike ekstremiteter vi her snakker om. Greia er nemlig at dersom en drar det helt til yttergrensen i begge retninger, ender man til slutt opp der hvor ringen er sluttet. – Altså på samme sted!
Altså.. Om A og B starter å gå rett frem i hver sin retning fra samme utgangspunkt, – la oss si fra nord-polen, så vil de til slutt ende opp side om side på sydpolen! – På ekvator ville de hatt halve jordkloden mellom seg, men til slutt hadde de altså dratt det helt ut dit hvor de altså endte opp på samme sted. (Nå vil det vel vanskelig la seg gjøre å følge en rett linje jorden rundt i praksis, men jeg regner dog med at poenget kommer igjennom allikevel). På samme vis møtes man altså til slutt på det samme helvetet av et sted når en drar de politiske ekstremiteter til yttergrensen. Eksempelvis, har vi den høyreekstreme nazismen frontet av Adolf Hitler- og den venstreradikale satan av en diktator, Josef Stalin. Pga at russerne var en del av de allierte under krigen, har de fleste av oss fått et forskrudd bilde av Stalin i hht at vi ikke har tatt inn over oss hvor grusom denne mannen faktisk var! – Og iallefall ikke at han var minst like ond som Hitler, og med enda flere liv på samvittigheten. Vi må jo ikke glemme at de to gikk riktig så godt overrens i utgangspunktet, og dersom Hitler ikke hadde gått fra vettet i hht å la grådigheten ta fullstendig overhånd, og istedet holdt seg til avtalene mellom de to, ville vi etter alt å dømme flagget gult, sort og rødt i dag.
For det verken var eller er noen nevneverdig forskjell på livet under et høyre- og venstreekstremt terrorvelde. I begge tilfeller har vi en tyrann av en leder der vedkimmende selv og hans regjeringsmedlemmer grafser til seg det meste av landets rikdom og ressurser mens folket er nødlidende. I begge regimer er man garantert å tortureres til døde om en skulle finne på å ytre seg negativt om regimet, og i det hele tatt all den faenskap som følger det å være stuck i et terrorregime.
Om vi så flytter blikket til dagens supermakter, har vi altså kommunistlederen Vladimir Putin på den ene siden, og USAs president, Donald J. Trump fra republikanernes ytre høyre fløy som ikke bare har gitt uttrykk for en stor beundring av Putin og hans lederskap ved en rekke anledninger, men også har gått ut med et ønske om å forbli ved makten. De to er av personlighet like som to dråper vann: Begge anser seg hevet over de lover som gjelder for alle andre, for ikke snakke om at de føler eierskap over planeten som sådan. – M.a.o andre nasjoners landeområder så vel som ressurser, i tillegg til at de ikke har så mye som et minstemål av respekt hverken for andres liv eller levekår. Kort oppsummert, har Trump funnet sitt forbilde i den russiske kommunistlederen, og deres ekstreme personkjemi skyldes helt enkelt at Trump nå er i ferd med å dra sitt lederskap like langt ut på høyresiden som Putin har dratt det til venstre, at de nå er like ved å nå det punkt der de møtes der hvor ringen er sluttet.
For de av oss som har bevandret planeten lenge nok til å kunne minnes den gang Russlands leder Michail Gorbachev rakte ut en hånd til USAs president Ronald Reagan, hvorpå jernteppet falt mens en hel verden jublet Glasnost og perestroika, er det som skjer nå fullstendig absurd. For atter igjen opplever vi at øst forenes med vest, bare at de denne gang møtes i galskapen og tyranniet istedet for i ønsket om fred og forsoning. Vi facer m.a.o Glasnost fra helvete.
Bromance’n fra helvete. [foto: Michail Klimentyev /AFP/ Getty Images]
Med sin manglende tradisjon hva demokrati og individuell frihet angår, kan vi neppe forvente at redningen vil kunne komme fra russisk side. Håpet om at menneskeheten skal kunne komme seg noenlunde helskinnet igjennom dette her, står dermed og faller på om Trump klarer å få fucket opp så til de grader i løpet av den påbegynte firersperiode at selv hans mest ihugede MAGA -tilhengere blir nødt til å innse hva, – eller snarere hvem som har skylden for elendigheten. Vel.. Nå tok jeg vel kanskje munnen litt for full, da de som utgjør kjernen av Trumps MAGA-tilhengere beviselig går rundt i hellig overbevisning om at jorden er flat, og er mangeårige medlemmer av QAnon. Det vi må satse på, er m.a.o at mange nok av de amerikanere hvis uvitenhet er såpass graverende at de gav sin stemme til Trump ved 2024 -valget får kjenne på såpass konsekvenser at de etterhvert må innse at den elendigheten de opplever ikke kan forklares på annen måte enn den politikken de har stemt frem.
Og sett fra den vinkelen, ser det hele brått svært så mye lysere ut, for er det noe selv jeg er overbevist om at Donald Trump kan klare bedre enn noen andre, -og da snakker vi bedre enn noen andre i hele verden, så er det å fucke opp så mye som det fuckes opp kan..
Det som imidlertid uroer meg, er at den likheten- og felles galskapen som oppstår i det det ekstreme høyre møter det ekstreme venstre ikke adresseres i det hele tatt, liksom det kun er litt ‘murring’ i hht at Trump kom til makten som en blåkopi av det Adolf Hitler i sin tid vant frem med. Eneste forskjellen mellom de to, er at Hitlers jøder og kommunister er byttet ut med muslimer og mexikanere fra Trumps side. Jeg mener.. Jeg er jo garantert ikke den eneste som har klart å trekke disse paralellene her, så da sitter en jo igjen med spørsmålet hva som ligger til grunn for at dette ikke er bragt på bane- og tatt tak i fra verdenssamfunnet.. Og dermed kan det ei heller ikke utelukkes at det foregår ett eller annet i kulissene her, og at dette dermed er noe vi, befolkningen, ikke er ment å skulle være klar over, uten at jeg skal begynne å spekulere noe mer i det før det eventuelt har latt seg gjøre å få noen holdepunkter.
At ‘tiden går så alt for fort’ er jo omkvedet som går igjen i det uendelige; Et minne dukker opp, og vipps så legger vi ut om hvor nærmere i tid dette virker å være enn det faktisk er.
Men at opplevelsen av tid også ‘kladder seg til’ den andre veien, har ikke vært nevnt med et ord for det jeg kan huske. Jeg tenkte derfor å trekke frem en del ting som har rukket å bli en del av vår hverdag, men som var oss fullstendig fremmed på denne tiden i fjor. For vår opplevelse av disse tingene, er nemlig at det er mye lenger siden de inntraff en hva som er realiteten..
Trump var riktignok presidentkandidat, men dog var denne trioen fra helvete ikke-eksisterende for bare ett år tilbake.
For ett år siden, altså den 16 april, 2024, var et scenarie bestående av at Trump faktisk skulle klare å vinne tilbake det amerikanske presidentembetet fullstendig absurd. Den gang levde vi i trygg vestlig stabilitet med den gomodige Jo Biden som leder av den frie verden, der den store ‘bekymringen’ dreide seg om at han vitterlig begynte å dra på årene.
Om vi skrur klokken ett år tilbake, var fremdeles trioen fra helvete, bestående av Donald Trump, videpresident JD Vance- og skyggepresident Elon Musk ikke-eksisterende. Det er borderline absurd å tenke på at for kun et år siden, hadde den godeste skyggepresidenten fremdeles en temmelig høy stjerne hos meg som den som endelig skulle få ‘skippet’ oss til Mars..
Dette er allikevel ingenting i forhold til at vi faktisk kun skal et drøyt halvår tilbake hvor vi levde i en virkelighet der Marius Borg Høiby fremdeles var kronprinsessesønnen kronprinsen betraktet som sin egen- og kongeparet anser som sitt eldste barnebarn. MBH var, den 16 april 2024, i vår kollektive bevissthet ‘lille Marius’ som var blitt stor; Et fullverdig medlem av kongefamilien uten noen opphøyd tittel, men som ved hjelp av den statusen som følger kombinert med et godt over gjennomsnittelig utseende var en ‘damemagnet’ av rang, men som forøvrig ble fremstilt som en diskret fyr med upåklagelig adferd og presentabel fremtoning. For skarve ett år siden, levde vi altså i den hellige overbevisning om at han vitterlig kunne lære sin ‘bonustante’, Martha Louise, ett og annet om hvordan en ter seg som medlem av den kongelige familie. Det syntes temmelig fjernt nå, gjør det ikke!?
Den gang var det en selvsagthet at mitt ambivalente forhold til kongehuset skulle fortsette med Haakon; Altså at jeg prinsippielt er i mot at noen skal fødes til opphøyd status, men at kongen var så glimrende i sin kongegjerning at jeg lot det prinsippielle fare.. Nå, derimot, er den påtroppende monark en tilrettelegger for vold- og voldtektsforbrytelser ++..
Til tross for at det kun er halvannet år siden hun ankom planeten, kan jeg ikke en gang forestille meg et liv uten at hun er en del av det.
Forøvrig, er det kun 15 mnd siden Leah ble innlosjert i ‘casa Henriksen’, og jeg evner ikke engang å forestille meg et liv hun ikke er en del av.
For ett år siden, raste også Eurovision-krangelen, der folk var i harnisk over at Israel fikk delta til tross for folkemordet som ble- og forsåvidt fremdeles blir utført mot palestinerne. Det virker faktisk veldig fjernt, her jeg sitter i dag.. Tiden både er- og oppleves m.a.o relativ, der den ikke bare påvirkes av hhv fart og gravitasjon, men opplevelsen av den varierer også fra person til person- og fra minne til minne.
– Som vi har vært inne på ved flere tidligere anledninger i denne utgivelsen, har vi mennesker den svakheten at så lenge en utvikling går gradvis, er det nærmest grenseløst hvor langt grensen for hva vi kan tollerere kan strekkes. Om vi er bevisst på dette, og tenker igjennom hvor tolleransegrensen vår går i ulike senarioer, vil vi øke oddsen betraktelig i hht å kunne unngå å bli dratt med i dragsuget ned til avgrunnen når det respektive scenariet eventuelt blir virkelighet..
Vår aksept for statlig overvåkning er blitt strukket hinsides ut av proposjoner. (foto: Unite.ai)
Det ultimate eksemplet på hvordan vår tolleransegrense kan strekkes hinsides fatteevne gjennom en gradvis utvikling der det ‘trykkes på de rette knappene’, er den allmene aksept som har utviklet seg i hht statlig overvåkning. I Norges grunnlov står følgende:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Vår tolleransegrense hva dette angår, har de siste tiårene blitt strukket hinsides det som grunnloven åpner for gjennom at det gradvis er åpnet for mer og mer overvåkning. Parolen som har blitt brukt for å øke aksepten for sådan overvåkning; «Har du ikke noe å skjule [les; kriminalitet og/eller annen lyssky aktivitet] vil da ikke dette være noe problem.» har vist seg særs effektiv, slik at den grunnlovsgitte beskyttelsen har endt opp som ikke stort mer enn en papirregel. – Ingen vil jo risikere å bli assosiert med ‘de som har noe å skjule’ i den underliggende betydningen begrepet her er gitt. Følgelig er folk i dag villig til å gå med på det utroligste hva overvåkningsvirksomhet angår. Om en hadde spurt de samme menneskene om hvor de mente grensen gikk for slik virksomhet for f.eks 70 år siden, ville folkemeningen etter alt å dømme vært i tråd med grunnlovsbestemmelsen. Men når en først begynner å ‘spise’ innpå en rettighet, lar vi oss strekke med utviklingen som en forbannet gummistrikk.
COVID-19 fikk virkelig dratt den allmene tolleransegrense for hva vi finner oss i ut av alle proposjoner, og det i et heidundrende tempo. En ting som ble klart som dagen i denne perioden, er effekten av å skremme til lydighet. Eksempelvis, brukte de kun et drøyt halvår på å få konseptet vaksinepass til å gå fra ‘ondsinnet konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten’ til allmen aksept. Var det ikke for at det kom for en dag at hakket for mange ble hakket for syke av den vaksinen akkurat i det vaksinepasset var i ferd med å bli en betingelse for å delta i samfunnet, ville man definitivt blitt nektet alt fra å jobbe til å få adgang til butikker og offentlige faciliteter uten å kunne vise bevis for fullvaksinering. – Og dette til det samme folkets fulle aksept som det som kun måneder i forveien anså dette som en uhyrlighet som ikke ville bli akseptert her til lands.
USAs visepresident JD Vance (t.v) og president Donald Trump pusher på for tilbakeskritt og negativ utvikling på et utall områder. Får deres ideologi og verdisyn fotfeste, er den vestlige verden, slik vi kjenner den, historie. (foto: Stephen Maturen / Ghetty images)
Når verden så, som nevnt innledningsvis, har gått fullstendig fra både vett og forstand, kan jeg ikke skjønne annet enn at det perfekte grunnlag er lagt for at ytterligere negative utviklinger kan skyte fart. Bla.a er det tydelige signaler på at likestillingen- og derav jenters/kvinners rettigheter vil bli (forsøkt) trukket bakover i utvikling, og ytringsfriheten er allerede sterkere truet enn den har vært på hundrevis av år. Argumentene for å ta den første lille ‘biten’ av en rettighet/et gode, retter seg bestandig mot en uønsket ekstremitet som ‘alle’ vil til livs, og derfor blir det også så alt for lett å få gjennomslag for å få tatt denne første, lille biten. Men så snart denne barriæren er brutt, er utviklingen i gang. Ytringsfriheten er allerede fått sin første slike begrensning i form av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. I tillegg har de store plattformene innen sosiale media egne retningslinjer som i praksis vel må sies å utgjøre den største trusselen, da en ytringsfrihet uten noen plattform å kunne ytre seg på, ikke blir stort mer enn en papirbestemmelse.
Men om så mange som mulig av oss kunne tenke igjennom hvor grensen deres går i slike anliggende FØR snøballen begynner å rulle, vil disse bli det stoppskiltet en trenger den dagen den respektive utviklingen faktisk HAR begynt. For om nok personer har dannet seg slike mentale stoppskilt, vil det være nøkkelen til å stanse den negative spiralen. – Uten folkets medgjørlige samarbeid, stanser spiralen, og vi slipper å bli dratt med i dragsuget kjepprett til helvete.
Det er påske, og som seg hør og bør valfarter fremdeles horder av mennesker i vårt angivelig opplyste samfunn til kirken i de kommende høytidsdager. Her lovprises gudeskikkelsen fra den hebraiske mytologien som om dens eksistens var en ubetinget realitet til samfunnets fulle aksept. Samtidig ville man blitt ansett for gal dersom en skulle hengi seg til de gode, gamle norrøne guder, til tross for at konseptet er påfallende likt. Det hele er så dumt at det er gått langt over grensen til det absurde..
Mens julen er en familiehøytid fylt til randen av kultur og tradisjoner som ikke er knyttet til religion, er påsken nærmest ensidig religiøs. – Iallefall for de av oss som ikke har noen tradisjoner i hht å dra til fjells. For meg personlig, har den ikke vært annet enn en drepende kjedelig serie av helligdager siden det gikk opp for meg at påskeegget ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet levert i et pappegg istedet for den sedvanlige papirposen.
Når en er vokst opp i et hjem kjemisk renset for kristentro, og selv har hatt en opplevelse av å ha slalomski på beina, og denne var borderline traumatisk, så sitter en bare igjen med en serie totalt meningsløse røde dager hvor jeg takker de høyere makter for at jeg har en jobb der man i vestentlig grad opererer mens flertallet har fri. For en uforholdsmessig stor del av den fritiden som blir igjen i denne høytiden, går med til å gremmes og skjemmes over at dette religiøse virkelighetsbildet fremdeles innehar en såpass stor plass i det norske samfunnet.
I påsken er det rett og slett flaut å være menneske; Å tilhøre en art som på den ene siden erklærer seg selv intellektuelt overlegen planetens øvrige arter, mens flertallet av verdens befolkning fremdeles dedikerer livene sine til en mytologi som burde vært gått inn i historien med middelalderen. Dette til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen hvor en trygt kan slå fast at disse hellige skriftene ikke har rot i virkeligheten, men kun er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått de siste 2000 år.
Om vi konsentrerer oss om kristendommen i denne omgang, er jo hele den forbannede hellige blekka gjennomsyret av ‘hull’, logiske brisyer og reinspikkede paradoks. Selv hovedbudskapet om den tilgivende gud faller jo fullstendig på steingrunn i det det ikke er snakk om tilgivelse så lenge noen er nødt til å ta straffen for de respektive ugjerninger som er begått. Videre har vi dette med Jesus’ syndefrihet som går på en del ‘smeller’ igjennom historien; Først bryter han budet om hedring av foreldre ved å stikke av som 12 pring, for så å svare temmelig opsnasig når foreldrene endelig fant ham i en synagoge. Dernest utnyttet han Judas på det groveste..
Jesus visste jo hva som var selve målet med hans jordiske tilværelse; Han skulle tortureres til døde, for med det altså å ta straffen for de menneskelige ugjerninger. Når han var ved full visshet om dette, må denne vissheten også ha innkludert hva som skal føre ham tid. – Hvilket altså innkluderer det berømmelige sviket fra disippelen ved navn Judas. At mannen får panikk i den settingen han befant seg i, og dermed angir Jesus, er jo fullt forståelig. Men om han så redder livet ved å gjøre så, blir prisen han må betale i form av livslange kvaler og traumer skyhøy. Det hele ender så med at han provoserer på deg en korsfestelse selv.. I tillegg må ettermælet hans trygt kunne sies å være det verste igjennom alle tider, -med Hitler som en god nummer to. Kort oppsummert, bruker Jesus altså Judas for å oppnå det han har til fore å oppnå, uten hensyn til hva fyren må gjennomgå som følge av dette her, og gjør man noe sånt, har toget i allefall for mitt vedkommende forlatt stasjonen hva syndefrihet angår.
Her befinner vi, altså kronen på universets skaperverk, i følge religionen, oss i galaksen Melkeveien, kretsende rundt en av dens anslagsvis 400 milliarder stjerner. (foto: NASA)
Men der denne aksepten av de religiøse budskap som sannhet skjærer seg desidert mest for mitt vedkommende, er faktisk ikke knyttet til det latterlige virkelighetsbildet som sådan. Om det hadde stoppet her, ville jeg etter alt å dømme klart meg med å smile overbærende akkopagnert av en lettere oppgitt hoderysting. Fysisk smertefullt å bevitne blir idiotiet først i form av at disse virkelighetsbildene forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket..
Jeg mener.. Om vi ‘kun’ tar for oss det synlige univers (den del av universet som ikke ligger lengre unna enn at lyset har rukket å nå oss i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som er gått siden ‘the big bang) så består altså det nevnte ‘skaperverket’ av følgende:
– I følge Det store norske leksikon datert til den 21 februar i år (altså 2025), har det nå blitt gjort oppdagelser som tilsier at det, i det synlige univers, finnes over en trilliard, – 1 000 000 000 000 galakser. Hvilket er ensbetydende med 1000 milliarder- eller en million millioner.
– I en galakse finnes det i gjennomsnitt ca 200 milliarder, – 200 000 000 000, stjerner med stort og smått.
– Om en så ganger antallet stjerner i en enkelt galakse med det totale antallet galakser, -altså 1 000 000 000 000 x 200 000 000 000, får vi det totale antallet stjerner i det synlige univers. – Hvilket er den nette sum av 200 000 000 000 000 000 000 000 stk. Hvilket jeg ikke har den ringeste anelse av tallordet på en gang.
– Og det stopper pokker ikke her heller, da det rundt hver av disse stjernene kretser et gjennomsnittsantall planeter, -hvilket bare ut i fra dagens oppdagelser ligger på rundt tre stk. for så at det er all grunn til å gå ut i fra at det rundt disse igjen kretser måner som vi ikke engang har begynt å oppdage enda. Antallet planeter i dette synlige universet får man da ved å gange antallet stjerner med tre (-hvilket er et tall som antagelig vil øke ettersom vi blir bedre på å påvise de), og du får 600 000 000 000 000 000 000 000.
– Og vi, en særs narsissistisk, selvgod og undelig behåret primat med en så til de grader ubrukelig fysikk at arten overlevde på ren slump, skal altså være selve rosinen i den pølsen bestående av alt dette her!?? Jeg mener.. Get real.. Å forholde seg til en så hinsides navlebeskuelse gjør det rett og slett så pinlig å være menneske at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg.
Verden blir galere og galere parallelt med at menneskeheten later til å bli dummere og dummere.
Evnen til å lære av sine feil er blant de mest primitive formene for bevisst tenkning blant jordens arter, hvorav det er jævlig frustrerende å oppleve at denne egenskapen er ikke-eksisterende hos brorparten av planetens selverklærte overlegne intelligens; Mennesket
Så alt for stor del av befolkningen stiller ikke spørsmål om etablerte sannheter, men lar seg istedet passivt føre med flokken. Dette er ikke bare irriterende, men kan fort bli vår undergang, da varsler om ukjente trusler o.l ikke når igjennom.
Jeg er altså så jævla lei av den folkebølingen som dilter etter den metaforiske bjellekua uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og langt mindre stille et eneste kritisk spørsmål rundt de angivelige fakta som blir oss servert. Jeg er bare så drittlei at den ene siden i anliggender får tilranet seg meningsmonopol, og at de selvutnevnte ‘rettroende’ tillates og i beste fall underminere- og i verste fall ‘trashe’ enhver som måtte våge å motsi de til taushet.
Videre er jeg piss lei all verdens trangsynthet, uvitenhet og generell menneskelig lavpannethet, for tro det eller ei; Dette er faktisk like fucking irriterende som det stadig økende antallet krenkede som følger den stadig lavere terskelen for hva som folk kommer unna med å la seg krenkes av!
Forvrig, er jeg like avsindig lei av ‘woke’- som jeg er av ‘anti-woke’, av den enkle grunn at det er like mye av det hinsidige idioti på begge sider. For én ting er å ta til motmæle ovenfor de som krever samfunnets ubetingede aksept av det plutselige oppkommet av 100 kjønnsidentiteter som en sannhet/realitet, med den medfølgende språkendring bestående av at ens pronomen brått er blitt et individuelt valg, og at enkeltmennesker kan avkreve å bli tiltalt i flertallsform. Samtidig er jeg like lei av de som kjemper for å forby det å leve som transseksuell! Det må da for faen gå an å se at det er et rimelig drøyt stykke mellom det å kreve at en hel verden etterfølger deres ønsker om språkendringer og sannhetserklæring av de 98 kjønnstilhørigheter som poppet opp i løpet av pandemiperioden, og det å forby folk å leve sine liv i en sådan virkelighet der en identifiserer seg selv- og hverandre etter eget forgodtbefinbende! Om du skulle ha problemer med å se denne forskjellen, kan jeg røpe at den består av at man på den ene siden vil diktere hele forbannede verdenssamfunnet til å danse etter denne lille grupperingens pipe, mens det på den andre siden går på å legge seg opp i hver enkelt rett til å få leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. Jeg er bare pokker så lei av at brorparten av individene innenfor denne selvopphøyde primaten ikke engang evner å fatte såpass! Når sant skal sies, må det antas at eget idioti kom til uttrykk ved å avgi denne forklaringen, da de som ikke evnet å fatte såpass på egen hånd heller ikke vil skjønne ‘greia’ ved at de får det forklart. For som menneske, er jeg dessverre akkurat like korket som alle andre. Eneste som måtte skille i så måte, er at jeg kan unngå å falle i en del av disse idiotfellene fordi jeg er klar over egen idioti.
Dernest kommer vi ei heller utenom hvor forbannet lei jeg er av all verdens dommedagsprofeter som enda ikke har gitt seg med å tyne de siste dråper ut av C19, som skremmer livskiten av folk ved å krinkaste at den skakkjørte Vladimir Putin kun er måneder fra å innta Europa, og at det råder “hungersnød” i Norge i en ‘dyrtiden’ der man også har kunnet slå fast at fattig er den som ikke har råd til å sørge for at avkommet stiller på skolen i ransel merket Gucci, Louis Vuitton eller D&G. Forøvrig er jeg ikke et spor mindre lei av ‘The Donald’, alt som følger hans presidentskap, og kanskje aller mest av amerikanerne som sørget for at dette vandrende helvetet kom til den respektive makten. – Enten ved å gi ham sin stemme- eller ikke gidde å stemme i det hele tatt.
Jeg er nemlig så fucking lei av at det på hver eneste merkedag for Holocost hvert eneste år runger et unisont ‘NEVER AGAIN!!’, mens verdens gater fylles av masjerende menneskehorder med flagg og faner med samme budskap, samtidig som Donald Trump fosser frem i en valgkamp hvis taler er en BLÅKOPI av de Adolf Hitler brukte for å vinne det tyske folkets ukritiske support i mellomkrigstiden. ALDRI IGJEN hyles ut over verden paralellt med at historien gjentar seg ned til minste detalj forran øynene deres.. Bortsett fra det som måtte være av fullstendig ubetydelig ‘bakgrunnsstøy’, som f.eks denne bloggen, er det ikke en jævla kjeft som reagerer i tråd med en intelligent livsforms forventede reaksjon på at Hitler 2.0 har klart å vinne makten i verdens fremste stormakt. – Og det etter en valgkamp som kun skiller seg fra originalutgaven ved at ‘jøder og kommunister’ er byttet ut med mexikanere og muslimer.
(ill: Herald Team)
Dette føyer seg kort og godt inn i den rekken av religiøst triggede/begrunnede kriger, hersking og i det hele tatt stort sett den rekken av menneskelig faenskap som har blitt begåt i løpet av de siste 2000 år. Jeg får ikke engang sagt hvor satans lei jeg er av at religionene fremdeles har samfunnets fulle aksept i hht å betraktes som realiteter. Om mennesket var den intelligente livsform som det hevder å være, ville selvsagt dette våset gått inn i historien med middelalderen. Det evner ikke engang å se den totale urimeligheten som avstedkommer at denne primaten hvor vi har vår tilhørighet blir gitt å være selve kronen på skaperverket! – Altså et skaperverk som minst er bestående av hele forbannede universet, og som jeg er tilbøyelig til å tro toppes av et uendelig multivers..
Det endrer imidlertid intet med hensyn til hvor uendelig lei jeg er issuet ang. hvorvidt det er rasisme å f.ks flette håret, og å betegne kvakksalveri for kvakksalveri når den respektive kvakksalveren er farget, stakkarsliggjøringen av de som er lavpannede nok til å kjøpe de healende plastdingser de selger.
I det hele tatt er jeg faen så lei av det stadig utvidede rasismebegrepet; Det som til nå har strukket seg over alt fra rasisterklærte kjøttboller og godterier til iskremreklamer og komediefigurer. – For ikke snakke om den rasistiske merkelappen som benyttes for å kneble selv det minste tilløp til innvandrerkritiske ytringer, og ikke minst vegringen mot å kalle en spade for en spade i denne debatten. – Uansett hvor en står i dette anliggendet, så vet man da for faen at begrepet ‘innvandrer’ i denne sammenhengen er å betrakte som et synonym for de av fremmedkulturell opprinnelse, fortrinnsvis muslimer med sine etniske/kulturelle opphav i Nord-Afrika og midt-østen. Selv den mest menneskelig idiot skjønner jo at innvandrerdebatten- liksom det å være innvandrerkritisk ikke dreier seg om Svensker og Engelskmenn!!
Ellers kan nevnes at jeg er tilsvarende møkklei av at det er folk som har virket innen underholdningsbransjen som tilkjennes heltestatusen de som sørger for at det produseres nok av mat til folket og de som redder liv skulle hatt. Mens selv de som står bak de mest banebrytende fremskritt innen medisin ikke går ut av sin legemlige tilværelse med noen æresbevilling som strekker seg utover en godt gjemt kronikk i Aftenposten, beæres de mest unyttige livsverk med gedigne bronsestatuer i byens midte i god tid før vedkommende er stedt til hvile. Når sånt som f.eks et artistliv bestående av en serie sanger med banale tekster, med x-antall jumboplasser i Eurovision som høydepunkt, hedres med landesorg, statsfinansierte gigantbegravelser og grelle statuer som om de egenhendig fant kuren mot både kreft, ALS, Alzheimer og faen hakke hans oldemor, er det jo fullstendig forkvaklet. – Likeså vil de reelle helter som har ofret sitt egen liv for landet, de tapreste av krigsfanger og de som har reddet dødsdømte på nivå med Oscar Schindler forsvinne ut av minnet hos alle og enhver med potensielt unntak av noen ytterst få spesielt interesserte. Men på den annen side, er jeg så visst ikke noe mindre lei av å se hvordan verdenspressen uhindret får ‘trashe’ de som måtte falle offer for det 21 århundrets heksejakter som f.eks britiske prins Harry. Her pøses det på med en mengde av hets som kun overgås av den som blir hans kone til del.
Og forøvrig må nevnes at alt fra flyskam til mamma-politiets blodskam, generell lavterskel jrenkelsesskam, og hva som ellers måtte være av dets like føyer seg til det menneskelige crap jeg er så jævla lei av å måtte forholde meg til at det ikke lar seg beskrive med ord.
Kort oppsummert, er jeg i det hele tatt luta lei av den dummheten som ligger til grunn for at vi i mer eller mindre stilletiende passivitet lar oss føre med metaforiske dragsuget i det menneskeheten går ‘down the drain’ for med det å bli der. For planeten som sådan, ville nå imidlertid en snarlig menneskelig sorti vært et ubestridt gode, så med det får vi i det minste slått fast at det virkelig ALDRI får blitt så galt at det ikke er godt for NOE. – Og når sant skal sies, er det ikke så rent lite irriterende det heller..
Mens religionskritikk i våre dager stort sett rettes mot islam, da det er innenfor denne det er åpent for- og derav begås mest terror og overgrep per i dag, har jeg ved gjentatte anledninger tatt til orde for at kristendommen ikke er et døyt bedre. At vi opplever at faenskapen hovedsakelig er lokalisert til muslimsk fundamentalisme er grunnet i tiden, og ikke religionen. Om tar en titt på verdenshistorien, blir det klart som dagen at religion som sådan er roten til tett innpå alt av mellommenneskelig faenskap som er blitt begått de siste årtusner. Og nå begynner kristendommen å rasle med sablene igjen også..
Etter å ha ligget rimelig lavt i terrenget hva forårsaket ondskap angår de siste årtier, mens islam vel må sies å ha hatt- og fremdeles har sin storhetstid i hht å få frem det aller verste i mennesket, er jeg stygt redd kristendommen har begynt å ruste opp til en ny æra. Dette er grunnet i hvordan USAs president Donald Trump, visepresident JD Vance og deres støttespillere bruker kristendommen som fundament for å vinne frem med en politikk som fører nasjonen i retning av en gjeninnføring av patriarkiet, opprettelsen av en ørliten elite som besitter en uforholdsmessig stor andel av den samlede sum av penger som er i omløp, osv, osv.
Trump har nå, som jeg antar de fleste kjenner til, besluttet å kutte et uhorvelig antall milliarder fra skole og utdanningsbudsjettet i dette landet der det vel trygt må kunne slås fast at han har kommet til makten takket være den allerede rådende amerikanske ignoransen. – Og siden uvitenhet er ubetalelig i hht å få folket ‘hektet’ på religion, syntes dette kuttet å være den naturligste ting i verden for Trump-administrasjonen. For jo mindre kunnskap som råder blant flertallsbefolkningen, desto større gjennomslagskraft har religiøst begrunnet irrasjonalitet. Så ved å svekke skolevesnet, forhindrer de at kunnskapsbasert tenkning får stukket kjepper i hjulene for at de selv skal få ture frem som de ønsker, samt at de tilrettelegger for at deres etterkommere skal få vunnet frem for å ta over ødeleggelsen når deres tid er omme.
Verdenshistorienistorien er en gjennomgående demonstrasjon i hht hvordan allmennheten lar seg forme til hva som helst av en leder som står med den hellige skriften i hånd. Det nærmeste vi kommer et unntak i så måte, er Nord-Koreas diktator Kim Jong-un, som er den tredje i det grusomme Kim-dynastiet. Her blir all gudedyrkelse som sådan straffet med døden. Men de har imidlertid satt seg selv inn i guds sted, og evner faktisk å kjøre enda hardere på tilbedelsen av de selv som guder enn talibanerne i tjukkeste Afghanistan. Dermed ender vi altså opp med den samme visa også her.
(foto: Gleb Garanich / Reuters)
At det på de ulike sosiale medier råder et gjennomgående betydelige restriksjoner i hht hva som tillates av religionskritikk, er jo hinsides all fornuft, men fra mitt ståsted, er det tatt til et helt nytt nivå når også Norges lover er bestemmelser som verner om disse forkvaklede virkelighetsoppfatningene. Med tanke på at vitenskapen for lengst har kommet dithen at religionene må ansees motbevist en gang for alle, skjønner en at det må ligge særdeles sterke krefter bak opprettholdelsen av disse som akseptert sannhet. Og årsaken er selvsagt penger.
Krig avler mer penger til profittørene enn noe annet, og det som får folk til å gjennomføre disse krigene, er og blir religion. Fjerner en religion fra ligningen, fjerner en brorparten av krigene på planeten. Uten en religion i ryggen, strippes verdens diktatorer og religiøse despoter for makten. Religion er m.a.o roten til menneskelig ondskap, og det verktøyet som gjør lederne i stand til å få utløp for sin grådighet. Et bortfall av religion innebærer rett og slett at vi får fred i verden, og lidelser vil bli redusert til et minimum, og slikt kan vi ikke ha noe av, kan vi vel?..
En av de tingene som frustrerer meg aller mest her i verden, er den menneskelige bølingens tendens til å følge bjellekua. – En frustrasjon jeg tilsynelatende deler med mang en samfunnsdebattant generelt, og blant oss som opererer på uavhengige plattformer spesielt.
Men ei heller innenfor eget dommene, om en kan kalle det dét, har en klart å unngå å gå i den fellen bestående i at en i utgangspunktet god sak dras ut av alle proposjoner, slik at vi ender opp med en tilsvarende giftighet som det i utgangspunktet var, bare i motsatt ytterkant. Og i dette anliggendet, vil det si at man har dratt dette med ‘å tenke selv’ dithen at det opererer som et synonym til å motsi bare for å motsi..
Det er nemlig så at en betydelig andel av de som erklærer seg ‘selvstendig tenkende’ i realiteten følger den berømmelige bjellekua i nøyaktig samme grad som den flertallsbefolkningen de går ut mot. Eneste forskjellen er at de går til motsatt side. – Konsekvent.
Og gjeninnsettelsen av Donald Trump i det amerikanske presidentembetet, med alt det som følger, er et an de anliggende som virkelig får synliggjort dette her. «Er du ikke pro Trump & Musk, er du som en forbannet glassmanet som bare lar deg føre med strømmen» er hovedargumentet i så måte.
Dette vil jo si at en har misforstått fullstendig. ‘Selvstendig tenkende’ vil nemlig si at en etterprøver de sannheter en får servert, at en tar seg brydderiet med å grave etter faktorer relevante til de respektive anliggende, for så at en veier de som taler for- og de som taler mot opp i mot verandre på selvstendig grunnlag. – Hvilket altså vil si at en foretar den respektive evalueringen uten å la seg forme av flertallsoppfatningen. Følgelig, kan det like gjerne være at en ender på samme side som flertallet som på den motsatte.
I anledning COVID-19, var jeg blant de som gikk i mot flertallsoppfatningen på de fleste punkter. Ikke sånn å forstå at jeg bestred de oppgitte fakta i hht alvorlig sykdom og død ut i fra totalen av registrerte smittetilfeller. Det var m.a.o de samme fakta som ble lagt til grunn av flertallet som av meg, hvor så forskjellen gikk på at jeg ikke syntes andelen av alvorlige sykdomstilfeller på 2% kunne forsvare de omfattende tiltakene vi ble underlagt. I dette anliggendet, var jeg svært frustrert over mengden som fulgte strømmen.
Men hvorvidt en var å regne som en som fulgte strømmen eller tenkte selv sto selvsagt ikke og falt på hvorvidt man var enig med meg! Det som var- og er relevant i så måte, er hvorvidt en har foretatt den respektive avveiningen av for- og imot, for så å komme til en konklusjon ut i fra hvilken side en mener har de mest tungtveiende argumenter.
Gjør deg opp meninger på selvstendig grunnlag ved å veie de ulike faktorene opp i mot hverandre.
I tilfellet Trump, landet jeg imidlertid på flertallssiden. Men denne oppfatningen er jo like forbannet et utkomme av å ha innhentet så mange relevante opplysninger som råd er, for så å veie disse opp i mot hverandre! Det nærmeste jeg kommer noe som kan minne om ‘biased’ i den evalueringen, må så være at jeg hadde et genuint håp/ønske om at det skulle fremkomme et eller annet som satte Trump & co i et annet lys enn den høyst ukvalifiserte narsissisten med alt for mye arvepenger fra pappa som vi var blitt servert.
Nå er imidlertid for/imot Trump kun ment for å illustrere et eksempel i dette anliggendet. Jeg kunne like gjerne ha benyttet min sympati med Ukraina vs. Putin som eksempel, eller at jeg, i likhet med flertallsbefolkningen, tar avstand fra Israels nedslakting av palestinere, for den saks skyld. Greia er bare at intet kunne tenkes å få frem poenget bedre enn for/imot duoen Trump/Musk.
Jeg mener.. Når et betydelig antall av disse såkalte selvstendig tenkere som går ‘all in’ i sin støtte til den nevnte duoen på ytre høyre fløy er fucking trygdemottakere, så sier vel det vitterlig sitt; Da er ‘greia’ å gå mot flertallet. Hadde de utvist et minstemål av tenkeevne i så måte, ville de iallefall ikke landet på den siden hvis politikk de selv ikke ville kunne overleve under! Vi snakker faktisk ikke norsk FrP her! Norsk FrP befinner seg nemlig et sted på midten innenfor den demokratiske fløy ‘over there’. Om du ikke tror meg, så spør deg selv hvor langt til høyre en må gå i Norge for å finne et parti som i det hele tatt ville kunne leve med den grad av selvfinansierte helsetjenester osv som Demokratene faktisk tollererer i USA..
