Begrepet ‘snikislamisering’ har vært forsøkt undergravd og fjernet fra det øyeblikk det ble lansert av daværende partileder for FrP, Siv Jensen, men har istedet etablert seg som et allment begrep. Årsaken til at styresmaktene har feilet så totalt i sine forsøk på å få eliminert dette ordet, kan vi etter alt å dømme gå ut i fra skyldes at det er vanskelig å benekte at noe er reelt når dette forsøkes gjort av de samme som sørger for at det faktisk er så.. 

Fordommer på godt og ondt‘

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Statsminister Jonas Gahr Støre, forsøker helt enkelt å feie alt av varsku- og uttrykt motstand av ‘snikislamisering’ til side som en ‘konspirasjonsteori’. Om vi går ut i fra den betydning jeg legger i ‘konspirasjonsteori’, hvilket er uttrykte ‘heads-up’ angående korrupsjon, fortielse, løgn, og hva det ellers måtte være av angivelig snusk som begås bak kulissene i maktens korridorer som enten ikke har rot i virkeligheten, kan ha rot i virkeligheten (slik at det bør undersøkes) eller er en realitet, er Støre og jeg forsåvidt enige. Men ifølge flertallsoppfatningen, hvilket så avgjort innkluderer den godeste ministeren, er dette ordet kun dekkende for de reinspikkede oppspinn. Følgelig, forsøker Støre å fordumme og latterliggjøre det som måtte fremkomme av ytringer relatert til fenomenet snikislamisering ved å benytte seg av den merkelappen som i skrivende stund er aller mest effektiv i hht å få folk kneblet.

Det er vitterlig nok av eksempler på at myndigheter og makthavere kan manipulere frem meninger, oppfatninger, og hele virkelighetsoppfatninger for den saks skyld. Men i dette tilfellet, ble det rett og slett gapet over for stort, for ikke bare blir det årlig innført nye, håndfaste bevis på at det faktisk foregår en snikislamisering, det er på toppen av det hele hans egen regjering som besørger den igjennom sine innføringer av lover og vedtekter i så måte.

Fra mitt ståsted, er det ufattelig at noen kan benekte at det norske samfunn til stadighet blir ilagt nye muslimske elementer. Å innse at noe er en realitet, er jo så langt i fra synonymt med at en nødvendigvis er imot det! Det eneste motargumentet jeg evner å grave frem i så tilfelle, må være at det faktisk kan diskuteres om det ikke har passert grensen for hva som kan betegnes som en snikinnføring, og at det derav snarere er snakk om en reinspikket islamisering, i full åpenhet. Så for all del.. Såpass diplomatisk bør en være at den skal jeg alltids kunne gå med på. Men om en benekter at det foregår en islamisering av det norske samfunnet, er ikke lenger snakk om en mening, for dette er rett og slett en benektelse av faktiske forhold.

Av (talløse) eksempler kan nevnes at moskeer popper opp som paddehatter over det ganske land, hvorav det kun er et tidsspørsmål når vi får det første vedtaket som tillater at det jalles ‘Allahu akbar!!!’ i et øredøvende desibel, skoler innfører kjønnsdelt svømmeundervisning, liksom jeg selv har jobbet i en skolekantine der det var kjemisk renset for svinekjøtt av hensyn til de muslimske elevene, eid-høytiden er blitt et offisielt anliggende ved bla.a en maratonsending på NRK som er selveste 17.mai -sendingen verdig, for ikke glemme årets innføring av gatedekor og belysning i vaskeekte muslimsk ånd. Videre kan nevnes at pålegget om synlige ører på passbildet ble fjernet, da hensynet til krenkede muslimer brått ble ansett mer tingtveiende enn hensynet til å ha et av de mest identifiserbare ansiktsdeler innkludert i hht å kunne identifisere mennesker av hensyn til den allmenne sikkerhet, for ikke glemme innføringen av muslimske hodeplagg i arbeidsantrekk der en pålegges en form for uniformering. – Sånn for å nevne noe..

Her må i aller høyeste grad også nevnes hvordan de som i bunn og grunn står bak de krav som har avstedkommet med disse innføringene, er de som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Det vil også si at det er de samme som har kommet hit på falsk grunnlag, med den følge at en betydelig andel av de representerer det som de reelle flyktningene har sett serg nødt til å flykte hals over hode i fra! Spørsmålet blir da, om så man driter langflatt i hensynet til den etniske befolkningen her til lands, om en iallefall ikke burde sette hensynet til de reelle flyktningene fra de respektive landområder bør veie tyngre enn folk som Arfan Bhatti, Zaniar Matapour og deres likemenn og meningsfeller?? Altså hensynet til at de som har måttet legge ut på en hasardiøs flukt fra nettopp det denne religionen, i sin fundamentalistiske form, representerer av shariapraksis og undertrykkelse, faktisk kan oppleve denne stadige innføringen av nye muslimske elementer som traumatiserende påminnelser om det helvetet de flyktet fra!?

I en mindre dramatisk kontekst, har vi så de mange av muslimsk herkomst som vel ikke er stort mer religiose enn deg og meg som syntes dette her både er flaut, i tillegg til at de må leve med den belastningen å måtte bevise sin tilhørighet i møte med nye mennesker- og situasjoner. Men til syvende og sist, dreier det seg altså om å anerkjenne et faktisk forhold, for så at man overlater til flertallsviljen å avgjøre hvorvidt vi ønsker å ha det sånn eller slik her i landet, som seg hør og bør for et fungerende demokrati. For det er til syvende og sist dét det dreier seg om; Flertallsviljen, da det er denne enhver folkevalgt forsamling- og derav ethvert folkevalgt ministreri er satt til å sette ut i livet. – Hvilket også, så langt jeg kan se, innebefatter å moderere- og/eller gå på tvers av eget partiprogram i saker der den politikk som føres går på tvers av folkemeningen. Begrepet ‘demokrati’ betyr ‘folkestyre’, hvis eneste logiske konsekvens er at flertallsviljen skal ha forrang for alt annet. -Uansett.

Fordommer er unektelig et av de mest negativt ladede ord vi har. Men samtidig som fordommer sees på som forkastelig, er vi, alle som en, fylt til randen av nettopp fordommer. I utgangspunktet, var faktisk det å kunne gjøre seg opp en formening om en person eller en gruppe basert på det ytre- og/eller vedkommendes tilhørighet en absolutt nødvendighet for å kunne overleve. 

Selv om det langt i fra er like dramatisk i dag, ville det like forbannet vært nærmest umulig å skulle forholde seg til de krav som stilles til en i dagens samfunn uten denne evnen til å gjøre seg opp visse forhåndsoppfatninger i møte med mennesker og situasjoner.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Feminismen var den første positive bevegelsen som gikk for langt.

Alikevel er det jo hevet over all tvil at så langt i fra alle fordommer er av det gode. Av utallige eksempler kan nevnes fordommer mot homofile som promiskiøse ‘HIV-bomber’, blonde jenter/kvinner som dumme, skotter som gjerrige, rullestolbrukere som stakkarslige, osv, osv. I slike tilfelle er det simpelthen ikke grunnlag for å trekke de respektive konklusjonene. Selvsagt er det også lyshårede blant verdens idioter, liksom det finnes ‘homser’ som ‘knuller rundt’, for å si det på godt norsk, men det er imidlertid ikke noen høyere andel blant lyshårede som er ‘skyldig i IQ’, liksom det ei heller råder noe større grad av promiskuitet blandt homofile enn blant oss hetrofile, osv.

Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også finnes en rekke fordommer som er av det gode. Om det så bryter aldri så mye med dagens politisk korrekte kutyme å ta til orde for, så er realiteten like forbannet at en ytre fremtoning som den avbildede talibaneren over er langt mer trolig til å begå et terrorangrep enn hva f.eks en som ser ut som meg, eller en japansk forretningsmann, for den saks skyld. Følgelig sørger dette for at vi bla.a kan ha en fungerende lufttrafikk i tiden etter 11. september-angrepet, da sjansene for at de av f.eks mitt nordiske kvinneutseende- og den utad velstående japaneren skal ha planer om å bombe flyet er så forbannet mye mindre enn en iraker eller afghaner med helsjegg. Følgelig trenger en ikke å gjøre like nitidige sikkerhetssjekker av samtlige reisende. For mange er denne forskjellsbehandling ansett for forkastelig, mens det fra mitt ståsted er en ren, skjær nødvendighet for et fungerende samfunn. – Selvsagt under forutsetning av at det ikke er meislet i stein at en er sånn og slik selv om en har tilhørighet her eller der, og/eller fremstår på det ene eller det andre viset.

Kanskje det er lettere å se denne siden av saken om en istedet for det typisk talibanske utseendet istedet putter inn en etnisk vest-europeer, og forflytter lokaliteten til et av tigerstadens mer lugubre smug.. Dersom en så ser for seg en koloss av et mannfolk iført halvmøkkete klær, skin-head, hvis kroppsspråk oser av aggressivitet og øyne som buler på det viset iallefall jeg kun har sett hos menn som går på spritfylla fylt til randen av anabole steroider komme brasende mot en, så dropper en planen om å stoppe ved minibanken, for å si det sånn! Da løper en i sikkerhet, -uten å ofre det faktum at dette valget ene og alene er basert på de fordommer en ovenfor omverdenen gir så sterkt uttrykk for å ta avstand fra..

Å følge den politisk korrekte kutyme i dette tilfellet, vil jeg uten å nøle påstå ville vært regelrett idiotisk, så selve handlingen er obligatorisk selvoppholdelsesdrift. Problemet er bare at folk flest ikke later til å se denne siden av det å være forutinntatt, slik at de luller videre i den dobbelmoralske selvfornektelse/livsløgn at de tar fullstendig avstand fra enhver form for fordommer..

Ergo er konklusjonen at det er galt å klassifisere fordommer/forutinntatthet som dette ensidig negative som det gjøres i dagens samfunn. Så langt jeg kan se, er det snarere slik at det på den ene siden finnes gode/berettigede fordommer, mens vi har de uberettigede på den andre siden. I tillegg, er det nødvendig å være seg bevisst hva de faktisk er om de skal kunne være til gagn; Altså forhåndsantagelser, -og ikke ferdige, oppleste og vedtatte fakta, -som gir et utgangspunkt å jobbe ut i fra. M.a.o en slags kalkulert gjetting/hypotese man gjør seg opp om vedkommende pga gruppetilhørighet, og herav hva som er karakteristisk for denne gruppen.

Jeg har igjennom min tid som blogger dedikert en rekke innlegg til det som begynte som utelukkende positive, sårt tiltrengte bevegelser som endte med å dra sin fanesak så langt at det hele endte opp med å bli giftig i motsatt ende av det respektive spekteret istedet. Av eksempler kan nevnes alt fra #metoo- til de transseksuelles kamp for aksept- til en antirasisme som har endt opp som en kamp for å snu rasismen snarere enn å bekjempe den. Men den aller første i rekken, var feminismen..

Slik blir Norge et diktatur 

Om det ikke var for feminismen, ville vi nok verken hatt noe slikt som en lovbestemt rett til fri abort, eller at noe slikt som likelønn i det hele tatt ville blitt ansett for et reelt krav, for ikke å snakke om at bare tanken på noe slikt som en kvinnelig statsminister nok ville vært ansett som direkte latterlig, bare sånn for å nevne noe. Dessverre skulle altså denne bevegelsen bli den første i den etterhvert så lange rekken av bevegelser som i utgangspunktet har kjempet frem sårt tiltrengte endringer som endte med å dra saken sin ut av proposjoner, slik at de endte med å bli mer eller mindre like giftig på motsatt side som det de kjempet mot i utgangspunktet. For feminismen, som altså i utgangspunktet kjempet for likestilling mellom kjønnene, endte altså opp som de reneste mannehaterne.

De har rett og slett tatt formen av et (særs) lettkrenket hylekor som fullstendig har mistet perspektivet..

I utgangspunktet, hadde jeg ikke giddet å la meg affisere nevneverdig av disse, da de verste av skjevheter i mannens dissfavør i hht barnefordeling gikk taktfast i retning av å jevnes ut. Men så skal det altså klikke fullstendig for verden, hvorav en i løpet av de siste par årene kunnet være en tendens til en antifeminisme som rett og slett tar til orde for rett og slett å ta oss tilbake til tiden før feminismen oppsto. Og da blir det brått noe ganske annet som står på spill her! For selv om dette her først og fremst tenderer blant ‘right-winged’/konservative amerikanere (altså blant republikanerne), så vet vi av erfaring at det som begynner i USA finner veien hit på ett eller annet tidspunkt dersom vi ikke er føre var (-hvilket vi har en lei tendens til ikke å være).

I den anledning, syntes det nødvendig at også jeg gjør mitt i hht å øke bevisstheten angående det faktum at de rettigheter vi i dag tar som en selvfølge, kan bli røsket vekk, ‘just like that’, da de fleste får ‘hakeslepp’ ved påminnelsen om hvor kort tilbake i tid vi skal for å finne innføringen av disse. Her følger så et aldri så lite knippe hårreisende nære milepæler i vestlig kvinnehistorie:

->>  1913:  Året også kvinner får stemme ved norske stortingsvalg, mens sveitsiske kvinner faktisk må vente helt til 1971(!) før de får denne (selvsagte) rettigheten.

->>  1976:  Året irske kvinner får tilgang til boligmarkedet. Før dette året, fikk altså ikke kvinner i Irland eie egen bolig.

->>  1981:  Norge får sin første kvinnelige statsminister ved Gro Halem Bruntland.

->>  1987:  Året det blir tillatt for australske kvinner å lære geometri på skolen.

->>  1991:  Året Storbritania innfører forbud for menn å voldta sine ektefeller.

->>  2006:  For første gang i (verdens)historien blir en nøyaktig beskrivelse av klitoris innført i anatomipensum på skolen.

->>  2016:  Året det angivelige foregangslandet USA får sin første kvinnelige presidentkandidat ved Hillary Clinton, mens vi altså må helt til det herrens år 2021 før de i det hele tatt får sin første kvinnelige visepresident ved Kamela Harris.

Dette er altså kun et ørlite knippe av de områder det er regelrett urovekkende kort tid soden kvinner fikk tilgang til. Så når det nå dukker opp amerikanske influensere som tar til orde for å gå tilbake til de tradisjonelle kjønnsrollene, med alt hva dette innebærer, er det all grunn til å ta dette på alvor, og være bevisst på å forhindre at lignende strømninger får gjort skade på det norske samfunnet.

Helt frem til Donald Trumps eskapader i hht å få tilranet seg makten i det ‘forjettede land’, levde jeg (som de fleste andre) i den naive tro at det vestlige demokratiske styreform praktisk talt var urokkelig. Når sant skal sies, hadde ikke engang en potensiell mulighet for at demokratiet kanskje ikke var så bunnsolid gjennomsikret igjennom tradisjon, grunlov og konstitusjonell sedvane allikevel engang streifet tanken før det i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020 fremkom hvor skjørt det faktisk er ‘over there’. Nå som vi atter igjen går mot et presidentvalg der det (utrolig nok, 2020 -valgets hårreisende eskapader tatt i betraktning) pr. d.d peker i retning at det vil dreie seg om de samme hovedpersonene som sto i sentrum for den galskapen som utspant seg ved siste korsvei, kommer de tanker og følelser som avstedkom dette her nå tilbake.. 

På bakgrunn av dette, har jeg (mot eget forgodtbefinnende) gravd meg frem til hvordan en av våre folkevalgte statsministere kan få veltet hele forbannede folkestyret, og innsette seg selv som diktator i kongeriket Norge.. 

Realiteten er at det er MENN som forfaller.. 

Tatt i betraktning at jeg, som jeg bestandig gjør i forbindelse med slike ‘graveprosjekt’ der målet er å finne ut av hvorvidt en gitt/etablert sannhet faktisk holder vann, nullstiller meg i hht å anse det ene utkommet for like sannsynlig som det andre, kan jeg ikke si at utkommet i dette tilfellet ble langt bedre enn fryktet, for å si det sånn. Dette vil i praksis si at så langt jeg har evnet å finne ut av, så later det norske demokratiet til å være en langt verre nøtt å knekke enn hva som ikke syntes å ha vært særlig mye lenger unna enn et hakket bedre organisert ‘January 6th’, i tillegg til å ha brukt det siste året eller så til å få foretatt de nødvendige utskiftninger hva de ledende generaler og  militære toppkommanderende forøvrig angår. Bare det at makten her på berget er fordelt på en serie politiske partier, hvorav ingen av de per i dag er så mye som i nærheten av store nok til å kunne overgå en samlet opposisjon i hht det antall stortingsplasser de besitter. Følgelig, blir det å kunne forme en regjering avhengig av støtte fra andre partier. Til sammenligning, består hele det amerikanske demokratiet kun av to(!) partier (som har noen relevans, that is). Rubb og rake av makt er dermed fordelt mellom disse to svært gjevnstående sidene; The Democratic- og The Republican party, der førstnevnte utgjør den politiske venstresiden, mens den republikanske høyresiden får selv FrP til å fremstå som venstreradikale til sammenligning. Ergo får en jo ikke den maktfordelingen som innebærer at ethvert regjerende ministeri som måtte ha skjært ut i en giftig retning kan veltes ved en simpel stortingsavstemning, i motsetning til hvordan ståa er i et topartisystem der  makten går til det partiet som vinner de fleste stemmene, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det amerikanske systemet i denne omgang.

Men ikke desto mindre er det norske demokratiet allikevel ikke så ubrytelig som det innledningsvis nevnte pinlig naive ‘pre-Trump’ -virkelighetsbildet mitt skulle tilsi heller. ‘Solid forankret/sterkt’ er faktisk ikke synonymt med ubrytelig/uknuselig, slik at det derav kan tas som en selvfølge, og ikke ofres en tanke for all forestillbar fremtid. Slik jeg ser det, er det nettopp den tryggheten som avstedkommer den solide forankringen som i utgangspunktet gjør vårt folkestyre så mye sterkere enn i tett innpå all verdens øvrige nasjoner, det jeg vil det anse mest sannsynlig at en dag vil kunne bli vår bane, for å si det sånn. – Ikke direkte- men indirekte, da den respektive tryggheten gjør oss sårbare for gradvise endringer, i form av at de rådende faktorer som utgjør dagens demokrati her på berget, blir gradvis ‘spist opp’ ved at det tas en ‘musebit’ om gangen, for så at det til slutt ender opp med at hele ‘kaken’ er spist opp, uten at vi lot oss merke med en dritt underveis.

‘Konspirasjonsteoretisk vrøvl!’ er nå garantert den dominerende tanken hos x-antall av dere som vil lese dette. Og jeg skulle vitterlig ønske dere hadde hatt rett i så måte. Greia er bare at det i norsk samtidshistorie kun finnes prosesser og hendelser som taler for det motsatte! Nemlig at den første biten blir solgt inn i form av å stenge døren for en eller annen vederstyggelighet av verste merke som enhver som er noenlunde ved sans og samling kan enes om, som f.eks den første jafsen av ytringsfriheten som ble tatt ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. Det var nemlig nøyaktig slik den prosessen som førte til at grunnlovens beskyttelse mot statlig/offentlig overvåkning er redusert til ikke å være stort mer enn en papirbestemmelse startet; Den første biten ble gitt folkets fulle aksept, da den gikk på bekjempelse av kriminalitet. – Først svært så alvorlig kriminalitet, for så at denne alvorlighetsgraden sakte men sikkert ble redusert ned til det punkt hvor altså hele den respektive beskyttelsen må sies å være fullstendig rent ut i sanden. Nå skal det sies at dette vernet viste seg like enkelt å inndra som å rappe godteriet til en 5-åring ved å benytte trumfkortet ‘kun de med urent mel i poisen har grunn til å bry seg med statlig innsyn i deres gjøren og laden’, men oppskriften som er benyttet her, vil funke like forbannet i hht demokrati og ytringsfrihet. Eneste forskjellen er at det etter alt å dømme vil kreve litt mer tid.

Så hva er så en plausibel fremgangsmåte for en norsk narsissist og høyst sannsynlig enten sosiopat eller psykopat av ‘the Donald’s kalliber som måtte sette seg fore å gjøre sin opprettede makt hakket sterkere, for ikke snakke om å få omgjort de rådende tidsbegrensninger til noe langt mer permanent?..

Vel.. Here we go:..

1. Ta styringen over pressen! Aviser, TV, internett, -you name it! Om du anser nettet som et problem i så henseende, så burde du få all den hjelp du måtte trenge av erfarne diktatorer som f.eks Putin, Xi Jinping, Kim Jong-un, etc, etc for å få knekt den nøtten.
2. Ta kontroll over vann/matvareforsyningene! Klarer du å få grafset til deg herredømmet over både matproduksjon/utvikling i eget rike, i tillegg til det som måtte være av relevante importvarer, så er dette synonymt med en ‘slam-dunk’ case i så måte, da den som kontrollerer mat/vannforsyningene, har de som da måtte bli hensatt til å leve under h*ns nåde i sin hule hånd.
3. Ta styringen over rettsvesnet/domsstolene! Du må m.a.o skifte ut den rådende dommerstand, -fortrinnsvis høysterett, med en utvalgt dommerstand som opererer under din ledelse.
4. Ta knekken på opposisjonen! Her bør du imidlertid utvise en viss snedighet, da du er avhengig av en viss internasjonal goodwill for å kunne gjøre suksess som diktator, -og dette er betinget av at du kan skilte med en opposisjon hvis mikroskopiske størrelse er verktøyet du trenger til å kunne påberope deg å være en demokratisk valgt leder som utgjør et så soleklart utopisk alternativ vs. dine opponenter at det fremviste politiske landskapet altså blir utkommet. I praksis innebærer dette for ditt norske diktatur in the making at du trygt kan la KrF og Rødt bli værende, mens AP, H og FrP selvsagt må knuses pronto.
5. Ta råderetten over innkomsten! Her bør så fokus først og fremst rettes mot olje/gassproduksjonen slikm ståa er i skrivende stund. I tillegg til å være hovedkilden til den pengefossen som flommer inn i kongerikets eie, så har det vist seg at diktatorer for oljeproduserende nasjoner slipper unna med alt mulig av faenskap! Se bare på hvordan den styrtrike oljenasjonen Saudi-Arabia, som i realiteten hadde en større del av skylden for fremveksten av Al-Quida generelt- og 9/11 -angrepet spesielt enn hva som kunne tilskrives Afghanistan, ikke ble sett skjevt på en gang. Det langt mindre bemidlede Afghanistan fikk jo (som kjent) ta hele den støyten.. Alternativt vil du etter alt å dømme måtte gå ‘all in’, Kim Jong-un, Kim Il Suk, og hva pokker nå det var den siste regjerende Kim på stammen het igjen -style.
6. Få løst opp de rådende trossamfunn, pronto, for så å få satt deg selv i sentrum for dette absurde behovet for meningsløs tilbedelse som av en eller annen grunn har fått festet seg i menneskenaturen. I dette anliggendet, briljerer den nevnte Kim-familien så ut av denne verden at selv ikke den mektigste romerkeiser rekker de til knærne engang. Til alt hell, har den siste- og så avgjort verste Kim’en i rekken, -altså den sittende Jong-un vist seg riktig så vennligstilt og velvillig anlagt i møte med verdens øvrige toppdiktatorer at en hyggelig henvendelse der det rettes en vennlig forespørsel om bistand i hht å få overtatt posisjonen som nasjonens gudeskikkelse, nok vil holde i rikt monn for at du bistås etter alle kunstens regler fra den ubestridte ener på området.
7. Utpek en minoritet for å være roten til alt av onder! Her går vi jo rett i hjertet på hva som i sin tid var Hitlers middel for å oppnå diktatormålet. I hans tilfelle, falt det seg som kjent naturlig å velge seg ut jødene som erkefiende nummer en, med hhv kommunister, sigøynere, mentalt syke- og handicappede på de påfølgende rangeringene. I ditt tilfelle, under de rådende forhold anno 2024, ville jeg vel etter alt å dømme gått i retning islam, da jeg vil tro det meste av jobben i hht å fremprovosere det nødvendige hatet som kreves for å kunne maxe den påfølgende massesuggersjonen allerede er utført.. Parolen her, er at de er roten til alt tenkelig og utenkelig av faenskap, mens du trer frem som dette reinspikkede mannaet fra himmelen som skal redde folket fra det respektive utysket.

Og med det så skulle det vel kun være en ting som gjenstår i så måte, nemlig å ønske du som ev. måtte ha et sådant stunt i tankene, all verdens ulykke på veien for å feile i hht å nå det respektive målet!..

I det moderne samfunn generelt og i den vestlige kulturen spesielt, har det vokst frem en vrangforestilling som har tatovert seg inn i folks bevissthet som en sannhet til tross for at vi har beviset for at det er det motsatte som faktisk er tilfelle rett foran øynene hver eneste dag..

Incest og pedofili i bibelen og koranen

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Og her kan jeg like gjerne ta tyren ved hornene først som sist ved å forsikre samtlige om at dette overhodet ikke er grunnet i noen form for krenkelser, aldrende kjerringer som nekter å se realiteter i øynene, eller tilsvarende. For realiteten er nemlig så at det er særdeles få menn forunt å eldes på den såkalte distingverte måten som verden av en eller annen grunn har fått for seg er en slags norm for menn. George Cloney og Brad Pitts aldring er ikke norm, for å si det sånn! Sannheten er vel snarere at det er et rimelig høyt antall tusen menn med hentesveis, ølvommer og ‘man-boobs’ på 40+ mellom hver av de som lever opp til illusjonen av den mannlige aldringsprosessen!

Nå skal det selvsagt, i all rettferdighet, presiseres at det visst pokker ikke er mange av oss jenter forunt å matche fremtoningen til Vendela Kirsebom heller, for all del! MEN det å matche nevnte fru Pilgaard i hht å ikke tape seg utseendemessig med alderen, er faktisk langt vanligere enn som så! Det er intet mindre enn absurd hvordan vi hver eneste dag facer ett eller annet presseskriv, hører snakk om- eller ser med egne øyne, for den saks skyld, en eller annen dame hvis alder og utseende bryter fullstendig med det bildet av den forfalne kvinnen på 40+ vi er blitt foret på med som en sannhet. På sett og vis er det så mange som bryter så til de grader med denne menneskeruinen av et bilde at jeg faktisk heller mot å tro det på sett og vis er nettopp dette fundamentale bruddet med hva samfunnet har satt seg fore som en sannhet som, paradoksalt nok, utgjør en stor del av forklaringen på at det respektive vrengebildet opprettholdes!

Greia er nemlig at ingen fungerende menneskehjerne ville plassert en av de mange ukjente ‘Vendela’er der ute i den aldersgruppen de er hjemmehørende! De som bare passerer oss på vår vei, med den følge at alderen deres forblir ukjent, plasserer seg jo selvsagt i langt lavere aldersgrupperinger, og blir jo dermed heller ikke å bistå til noe endring av oppfatningen av norm i den gruppen de HAR sin tilhørighet!

Ethvert menneske er selvsagt et blandingsprodukt av arv og miljø. Arven er jo grei; Det er utkommet av den genpakken vi har fått med oss fra fødselen. Miljøbiten, derimot, inkluderer derimot et ganske så bredt spekter av faktorer bestående av alt fra det rent fysiske miljøet, som klimaforhold, etc til livsstil til hvor mye av egenpleie den enkeltes økonomi har rom for.

Om jeg er aldri så mye en ihuget forkjemper for å bli kvitt dette aldersdiskriminerende stigma som råder ovenfor kvinner, og herav aldri så mye står fjellstøtt i min oppfatning om at skjønnhet ikke er gitt å forfalle- men snarere endres med alderen, så kommer en heller ikke utenom den realitet at den hvis genetikk har ført til den unges prinsesseaktige skjønnhet, så kommer jo denne (mer eller mindre) ‘gratis’ i så måte, mens det å få denne til å utvikle seg til skjønnheten av en ‘dronning’ krever en viss egeninnsats, om så forholdene ligger aldri så godt til rette genetisk. Og bare så det skal være klinkende klart; Her snakker jeg IKKE om hva som ev. kan oppnås ved inngrep, -det være seg kirurgiske- så vel som ved hjelp av fillers, men utelukkende om ‘egenpleie’ i form av ivaretagelse av kroppen med kosthold og trening, kombinert med gode hudpleierutiner. Dette er også grunnen til at jeg valgte å bruke nettopp Vendela Kirsebom som eksempel på den voksne skjønnhet, da hun er selve yppersterepresentanten på nettopp dette.

Nå gjelder jo selvsagt de samme prinsipper i stor grad for mannen. Saken er bare den at han møter flere hindringer på veien i hht å kunne eldes som den ‘fine vinen’ som illusjonen tilsier; Her kan nevnes alt fra hårtap til tidligere utvikling av dypere rynker på uflatterende steder som f.eks ‘sinnarynken’ i pannen, og sist, men så avgjort ikke minst; det økende magevolumet som for så mange menn syntes borderline umulig å unngå samme pokker hva de måtte gjøre. At så mange unge skjønnheter går for disse godt voksne menn som rent utseendemessig befinner seg hinsides under deres liga, har selvsagt sin enkle forklaring; Penger.

Realiteten er at det selv i 2024 er pinlig mange hunnkjønn som trakter etter økonomisk velstand uten å jobbe for det. (Her er dette med ‘å jobbe for’ selvsagt et definisjonsspørsmål, m.h.t at det å ‘gifte seg rik’ jo uunngåelig krever en viss omgang med den respektive finansmannen, direktøren, eller en eller annen stjerne i underholdningsbransjen, men ‘non the less, altså’..) For ‘let’s face it’.. En typ 26 år gammel modell, influencer e.l med en relativt begrenset suksess men med utseendet på stell som har ambisjoner om å klatre opp til den sosiale rangstigens toppetasje, tar den feite kjendisen med penger foran den hotte bonden, fabrikkarbeideren, eller whatever ‘every day of the week’. For ikke snakke om at det er jævlig langt mellom de tilsvarende utseende trailersjåfører som kan sees trekkende på en dame av tilsvarende utseendemessig kaliber, – det være seg ung eller eldre!

En voksen skjønnhet, hvorav denne ikke er grunnet i at hun er blant de som har giftet seg til penger, har gjerne ikke bare opparbeidet seg en høyst levbar økonomi på egen hånd, men er også innehaver av et mind-set som innebærer at det å skulle involvere seg i en de ikke var tiltrukket av, ansees lysår under hennes verdighet. Dann og vann, benytter hun seg imidlertid av muligheten for å inngå en relasjon som er hinsides mye sunnere m.h.t partenes alder; Nemlig at HUN er den eldste i forholdet!

Igjen ser vi altså at samfunnets norm går på tvers av hva som er realiteten, og her går altså denne ‘realiteten’ på hva som er sunt- og usunt i hht forhold;

• Kvinners forventede levealder er betydelig høyere enn menns i utgangspunktet, så når han da har langt flere år på baken i utgangspunktet, tilsier dette at sannsynligheten for at hun ikke bare blir lengstlevende, men forblir enke over ganske så lang tid, er såpass høy at de faktisk konsekvent omtaler lengstlevende som ‘hun’ i forbindelse med utformingen av selveste lovverket! Da kan en jo trygt slå fast at det er en real ubalanse i regnskapet her, for å si det sånn!
• Mens menns potens jo raser nedover fra de når middagshøyden, har derimot kvinnen en tendens til å forbli like lystig- eller enda lystigere langt inn i alderedommen, hvilket jo unektelig tilrettelegger for en serie av skjær i sjøen.
• I mine øyne, er det aller sterkeste argumentet for at de sunneste relasjonene er de hvor hun er eldst at en får en utgjevning av maktbalansen i forholdet. For der han er eldst, så kommer han inn både med sitt medfødte testosteron- pluss den myndighet som ligger i økt livserfaring og høyere oppnådde trinn på karriærestigen. I motsatt fall, så veier imidlertid hennes livserfaring opp mot den myndighet som naturlig avstedkommer hans testosteron.

Konklusjonen her er altså det åpenbare; Det er vitterlig på tide at vi legger idiotiet til side, åpner øynene, og derav begynner forholde oss til de faktiske forhold her i verden.

Om ikke vitenskapelige fakta kombinert med ren, skjær logikk er nok i hht å få bukt med religionene som  aksepterte virkelighetsbilder å forholde seg til i det vi er godt inne i det 21. århundre, så får vi rett og slett flytte argumentasjonen over til religionene selv: – Altså å argumentere mot galskapen ut i fra religionenes egne skrifter, altså fortrinnsvis bibelen og koranen.. 

Identical Freaks  

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Tett opptil alt som har forekommet av menneskelig faenskap de siste 2000 år, er altså grunnet i den hebraiske mytologien, hvilken de siste 6-700 år har vært inndelt i hovedgrenene jødedom, kristendom og islam, der jødedommen danner grunnlaget for det hele.

Kristendommen har jo hele jødedommen innkludert i sin tro, da førstnevnte skiller seg fra ‘originalen’ ved at det nye testamentet er lagt til det gamle, som altså ikke har jesus inkludert i sin tro. Hva Islam angår, har denne, som sistereligion ut, både mye av det gammeltestamentlige i seg, samt at den anerkjenner Jesus, dog i den langt mer menneskelige profetrollen enn den gudesønnen som gjør ham til hovedpersonen i kristendommen.

Om vi så starter fra begynnelsen her, altså ved skapelsesberetningen: Her er det altså bred enighet om at Adam og Eva ble skapt ut av det blå en ukes tid etter jordens tilblivelse, og ikke tett opptil 4,5 milliarder år etter planeten så dagens lys, og 2-3 milliarder år etter de første livsformer dukket opp på planeten. Men, paradoksalt nok, har faktisk islam en likestilt versjon av både selve tilblivelsen og syndefallet, da de to ble skapt på likt, for så at de er gitt en 50/50% skylddeling for valget om å spise av det forbudte eplet i Edens hage.

Det er nå imidlertid bare en artig kuriositet som en innledning til den faenskapen som følger..

Her må en først legge seg på minnet at gud/Allah er gitt å være herre over tid og rom; Ergo skal gud altså ha full ‘kåll’ på hva som vil skje i fremtiden, hvilken han dermed også fritt kan endre etter eget forgodtbefinnende.

– Og allerede her kommer vi til første paradox i hht skapelsen og syndefallet. For som allmektig herre over alt av skapelse, tid og rom, så tilsier jo dette at han måtte ha vært vel vitende om hvordan det ville gå når han sendte Adam og Eva til  Edens hage (- Ellers vil han jo ikke være den allmektige styrer av både universet og beyond). Konfrontert med dette paradokset, argumenterer så de troende med at de to var forsynt med hver sin fri vilje. – Hvilket jo faller sammen som et korthus i det han like forbannet må ha visst hvor det ville bære i det han tok beslutningen om å plassere disse to førsteutgavene av det som angivelig skulle være selve kronen på skaperverket, i denne hagen utstyrt med hver sin frie vilje..

Dernest kommer vi til den store avskyeligheten i dette her.. For bibelen er jo vitterlig gitt å være guds ord, fra ende til annen, og denne angivelig syndefrie allmektigheten, kjemisk renset for absolutt alt som tenkes kan av uggenskap, urettferdighet og ondskap som vi her er gitt å ha med å gjøre, burde jo dermed stå i grell kontrast til slikt som voldtekt, incest og pedofili. – Men den gang ei!!

For i den boken (i boken) som på engelsk er tittulert Genisis, -som jeg ikke har peiling på hva heter på norsk, og som jeg rett og slett er for lat til å finne ut av, kapittel 19, vers 1-11, møter vi en fyr som heter Lot. Denne Lot oppsøkes her av en eller annen grunn av et par engler, forkledd som menn, som er ute etter å voldta ham. Den godeste Lot får så vridd seg ut av det respektive uføret ved å be på sine knær om at de tok hans to uskyldsrene døtre istedet.

– Jeg er riktignok underlagt mine menneskelige begrensninger i hht den allmektige innsikt og forståelse, men er dog ‘cocky’ nok til å påstå, uten omsvøp, at dette her er avskyelig adferd og så urett som det kan få blitt av både Lot og voldtektsmen.. *ehh..* – voldtektsenglene.

Og dette er bare begynnelsen! For videre ut i Genesis kapittel 19, nærmere bestemt vers 30-38, så har hjembyen til den godeste Lot og co, Sodoma, falt, med den følge at mannen har reist sin kos i følge med de nevnte døtrene, for så å skjule seg i en fjellhule. Følgelig går det opp for de to jentene at det vanskelig skal kunne gjøres å treffe noen å gifte seg- og få barn med når de er nødt til å leve i skjul for omverdenen, hvis problem de så løser ved å skjenke sin far dritings, for så å ha sex med ham for å få sine etterlengtede avkom..

Jeg mener.. Dette her skal altså være innkludert i vårherres ord til sitt angivelig ypperste av skaperverk!?

Videre har vi så flere masseutryddelser og annet globalt faenskap som iscenesettes av den angivelig tilgivelsens gud som elsker oss overralt, psykiske terrorhandlinger av verste sort i form av å kreve at folk ofrer ungene sine, og det som verre er, før vi kommer til at Maria altså besudles i form av å bli satt på ‘tjukka’ uten engang å ha hatt sex. Personlig, er jeg ikke et øyeblikk i tvil i hht å definere dette her som en voldtekt, for så at ille blir verre, -langt verre, i det Maria faktisk ikke skal ha vært mer enn 12 år gammel da resultatet av denne voldtekten altså fødes i en jævla stall for drøye 2000 år siden.

Dernest, følges så dette pedofiliet opp i muslimenes hellige blekke, Koranen, der hans ord altså føres i pennen av Muhammed, -som riktignok er menneske tvers igjennom, men som altså ikke desto mindre er den, av alle, som velges for denne jobben som vårherres, -som her har fått tilnavnet Allah, personlige talerør. At dette valget innebærer at mannen han har sett seg ut, uten omsvøp har tatt en niåring(!) til sin hustru, har iallefall for mitt vedkommende den følge at dersom så skulle være at jeg tar feil, og at det dermed faktisk er disse religionenes verdensbilde som er det korrekte, så takke faen for at jeg har sendt meg selv kjepprett til helvete ved ikke å tro istedet for opp i den der galskapen av et himmelrike!

For om du så tråler disse hellige skriftene, fra perm til perm, finner du faktisk ikke et eneste forbannet lik på samvittigheten til ‘han der nede’, mens han som altså skal elske oss overralt, og derav være tilgivenheten selv, i realiteten er alt annet enn tilgivende! Å tilgi innebærer nemlig at den respektive begåtte urett ‘strykes’, og derav ikke må bøtes for på noe vis, -for da er det ikke lenger snakk om tilgivelse, men å ha gjort opp for seg/sonet. – Og for guds vedkommende, lot det seg altså ikke gjøre å tilgi, da Jesus’ inntreden i det hele altså er ensbetydende med at  noen var nødt til å betale for de begåtte synder, så..

Så om ikke den unektelige kulturkrasjen i hht innvandring fra stater hvor det råder en muslimsk fundamentalisme ikke når inn som argument, så har vi i tillegg det at det er mer enn galt nok med den plassen- og ikke minst aksepten den kristne tro fremdeles har i vårt opplyste samfunn, om vi ikke skal gå i gang med å innføre enda en religion!

I anledning det ubestridelige faktum at verden har gått fullstendig fra vettet, i det en graverende forvridd virkelighetsoppfatning på ett eller annet uforklarlig vis har tatt over som den nye normalen, har jeg ved flere anledninger tatt opp anliggende i hht kjønnsidentitetsgalskapen, antirasismen som er blitt like giftig som den var den andre veien, krenkelsessamfunnet, m.m. 

Men det er et område den globale galskapen vitterlig har slått til ‘big time’ som (underlig nok) knapt er blitt bragt på dagsorden her på berget: Nemlig det (såkaldte) skjønnhetsidealet.. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Situasjoner som krever uærlighet!

På den ene siden, har vi denne såkaldte kroppspositivismen, som jeg HAR tatt opp ved et par anledninger; Altså denne angivelige hyllesten til mangfoldet som i realiteten er et monopol for de med usunn overvekt til å posere på lettkledde bilder i offentligheten, sammen med et forbud mot å gå offentlig ut med at en har andre preferanser i hht hva en tiltrekkes av enn det som omfattes av dette riktig så snevre mangfoldet. Siden dette emneområdet altså har blitt tatt opp tidligere, blir vi nødt til å la denne delen ligge i denne omgang.

Hva som står på dagens agenda, er imidlertid ansiktet.

Hva ansiktsideal angår, har det nemlig gått så til de grader av skaftet at hver del; Altså panne/hårfesre, øyne/øyenbryn, nese, munn, kinnbein, tenner og hakeparti, nå har en fastsatt ‘mal’, og alt(!) som avviker fra disse, er for ‘feil’ og regne. – Og helt i tråd med den unisone galskapen som har overtatt verden, går altså folk mann av huse for å alterere ansiktene sine i hht de respektive oppsett på hvordan den enkelte del skal se ut. Føkgelig, er dette selvsagt nødt til å gå på bekostning av egne særpreg, -altså de trekk som rett og slett gjør oss gjenkjennelig, slik at stadig flere blir stadig mer like. Den viden kjente Kardashian/Jenner-familien er jo, som vist på bildet over, prakteksempler på dette her. Et par av de har faktisk gått så til de grader av skaftet at det knapt er noe igjen som i det hele tatt kan minne om det utseendet de var gitt fra naturens side.

Den yngste av de fem, Kylie Jenner, er en av de som har totalrenovert hele ‘trynesnylta’. Det faktum at hun kun er i 25 årsalderen, tett opptil utelukker dermed at noen av de endringene vi her ser er avstedkommet som følge av at hun er blitt eldre.

Ei heller er det mye igjen av orginaldelene i Khloes ansikt. Fra å være den søte unge damen til venstre, er hun i dag en utseendemessig kloning av søstrene, -og da spesielt Kim og Kylie (i deres modererte utgaver).

Og om denne familien er et stjerneeksempel på denne tidens freakshow av en trend, er de så langt i fra de eneste, da en hel verden går all in, kun begrenset av finansene, for å joine denne identitetsløsheten som her råder.

For mitt vedkommende, var det å se at også Paris Hilton hadde fulgt bjellekua i dette anliggendet, det tilfellet jeg virkelig reagerte med en tristhet over. Hun hadde nemlig et vakkert ansikt med et helt unikt særpreg, for så at hun foretar den neseoperasjonen som fjerner alt..

Og slik bare fortsetter det, Her på berget, er jo Isabel Raad en foregangsperson i så måte. Hun debuterte i offentligheten med et totalt annerledes ansikt enn det hun har i dag.

Dette her er jo fullstendig absurd i seg selv. Men hadde det nå i det minste vært av det gode, ville det i det minste vært noe! I realiteten, er de respektive ‘malene’ den reneste oppskriften for hva vi for forholdsvis kort tid siden kategoriserte for sirkus.freaks! Jeg mener.. Brått slo det meg at intet er vel mer effektivt i hht å få frem poenget jeg nå vil frem til enn følgende bildemodifikasjon:

Jeg mener.. Dette tok max 5 minutter; Hår, vipper, bryn + leppestift, -og voila!!

Og sånn betaler folk villig vekk titusner for å se ut!?

For all del.. Folk må for guds skyld få gjøre hva faen de måtte ønske med sin egen kropp. De som evner å gå såpass i seg selv at de har grunn til å anta at de syntes dette her er pent uavhengig av de føringer tidens trend setter for oss, og derav har et genuint ønske om å endre utseendet i tråd med disse malene det opereres med, -bokstavelig talt, -so be my guest. Jeg er imidlertid stygt redd disse individene knapt finnes, da det later til at det knapt er en skygge igjen av det som kalles personlige smakspreferanser. Samfunnstuviklingen har dessverre gått dithen hvor et overhveldende flertall av oss bare dilter etter den velkjente ‘bjellekua’, hvor man lar seg passivt lede med flokken i hht både hva en skal syntes, mene og opptre på tett opptil alle områder. Og dette med smak er muligens et av de områder hvor dette er aller mest fremtredende, så..

Videre er det langt i fra sånn at alt av utseenderelaterte inngrep og justeringer er et onde. De som har noe ved seg som avviker såpass fra ‘norm’ at det blir påfallende i negativ forstand, slik at det forringer livskvaliteten deres, -og i verste fall begrenser mulighetene deres, vil jeg faktisk gå så langt som å anbefale det. Så for all del.. Gjør hva pokker dere vil, hvorav jeg verken kan- eller vil annet enn å anbefale dere å eventuelt tenke dere godt om, – jævlig godt om, slik at det forhåpentligvis vil være DERE som eventuelt ønsker å foreta de inngrep dere eventuelt måtte foreta, og ikke flokkmentaliteten.

Som jeg har vært inne på ved gjentatte anledninger, har de som så nobelt hevder alltid å være 100% sannferdige motbevist seg selv ved å fremme denne påstanden, eller så er de så sosialt mistilpasset at de neppe er i stand til å fungere i samfunnet på egen hånd. For ikke bare er det en rekke sosiale situasjoner som krever at en holder inne med sannheten dersom denne bryter med hva som er kutyme i hht våre sosiale spilleregler, da jeg også tør påstå det er nært opptil utelukkende er av det gode at det er så. Om du har vanskelig for å tro meg på mitt ord, følger et knippe situasjoner du vitterlig gjør klokt i å holde sannheten for deg selv.. 

Hvor shady er egentlig Norge?? 

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Selv er jeg belemret med et ansikt som har en sterk tendens til å ta sjeen i egen hånd i situasjoner der spørsmål der et ærlig svar ikke er ‘innafor’ kommer brått på.. Hadde jeg ikke hatt de ‘ro’-egenskapene jeg har, ville det blitt en god del fadeser på toppnivå opp igjennom, for å si det sånn! Så det er m.a,o langt i fra bestandig det faller like lett, men like forbannet er det noe en i det store og hele er nødt til å mestre for i det hele tatt å kunne fungere sosialt.

Vel.. Jeg vil vel tro at det vil klinge gjenkjennende bjeller etterhvert som de ulike settingene blir presentert, så..

• Å takke nei til en invitasjon fordi du ikke har lyst krever at du kommer opp med en rent ut løgnaktig begrunnelse i dettes sted.
• Samme pokker hvor stygg du måtte syntes en baby er, er du intet mindre enn pålagt å gi uttrykk for det stikk motsatte. (- Her har vi antagelig den settingen som for meg er den mest krevende i hht å komme helskinnet ut av..)
• I tillegg til det absolutte kravet om å holde inne med at din venn har scoret over evne når den siste flammen blir introdusert, er det heller ikke sosialt akseptert å røpe en formening om at det motsatte er tilfelle. – Altså at kjæresteemnet er ‘under their league’).
• Respondere bekreftende på en venn/kollegas mindre heldige opptreden (det være seg på en scene, talestol, etc) i form av at det var akkurat så smertefullt å bevitne som de gir uttrykk for.
• Utseenderelaterte endringer som hårklipp, osv kever bifall om det så bryter aldri så mye med hva du egentlig mener. (Her finner du min andre akilleshel i så måte der jeg får direkte spørsmål om jeg syntes den mye looken er å foretrekke fremfor den gamle, pga det nevnte ansiktets svikefulle natur). Det samme gjelder slikt som innbo/oppussing, m.m

I denne tredje- og siste del i serien om hvordan det er penger som styrer verden, og hvem som så sitter på de respektive ‘kronasjene’, skal vi, ta for oss Norges rolle oppe i det hele. 

Da dette i betydelig grad bygger på de to foregående innleggene, anbefales derfor å lese all makt er kjøpt og betalt og krig er penger for fullt utbytte av dette. 

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

I motsetning til det topartisystemet som råder i USA, har jo vi i Norge et flerpartisystem, med den følge at vi på langt nær har de valgkampene innad i de respektive partier som de har. Uten at det er anledning til å gå de ulike demokratiske modeller nærmere etter i sømmene her, er følgen, kort fortalt, at vi unngår et tilsvarende problem med kjøp av politikere som de har ‘over there’.  Men er det dermed sagt vi er de uskyldsrene ‘fredsengler’ på den internasjonale arena som tilsvarer det bildet vi serveres av oss selv?

– Nope. Vi syntes bare å være hakket mer snedig..

For en ting må være klinkende klart; At en i utgangspunktet knøttliten ‘drittnasjon’ med skarve 5 millioner borgere har en så til de grader sterk stemme- og skyhøy profil på den internasjonale arena som det Norge har, skal i utgangspunktet ikke kunne gå an. Når det så beviselig lar seg gjøre, så er det pokka nødt til å være en grunn til det. – Og  det en forbannet god grunn også, – hvilket (selvsagt) er penger..

Om vi tar det åpenbare først, er jo Norges posisjon blant de topp tre rikeste nasjoner på planeten grunnet i oljen, kombinert med en håndtering av de respektive innkomster de øvrige av verdens oljeproduserende nasjoner ikke engang har vært i nærheten av. Vår suksess på dette området, fremgår jo spesielt tydelig når vi ser til Storbritania, som vi jo deler det respektive havområdet med, da Tacher-regjeringen i sin tid klarte å ‘blåse’ det meste av innkomsten der og da, uten tanke på morgendagen. Norge derimot, opprettet jo som kjent oljefondet, i tillegg til at penger ble dedikert til å kunne skaffe til veie utstyr som kunne finne- og hente olje som lå lengre ned. Nå skal det sies at vi bisto britene med en og annen nymoderne plattform/boreutstyr slik at også de fikk hentet ut mer fra sin sokkel, men ikke desto mindre er jo forskjellen i vår rikdom kontra deres åpenbar. Men det er nå ikke bare oljen alene som står for rikdommen her til lands. Og ei heller oljen sammen med laksenæringen og den våpenproduksjonen som vi var inne på i gårsdagens innlegg.

For deler av disse åpenbare pengemaskinerier har nemlg blitt benyttet til å kjøpe oss inn i de største innen finans på den globale arena forøvrig. Tro det eller ei, men kongeriket Norge og dets oljefond, er faktisk intet mindre enn  verdens aller største andelseier på det globale aksjemarkedet, spredt rundt på rundt 9000 selskaper! – Og blant disse, har vi ingen ringere enn den største av dem alle, -nemlig selskapet som har lagt selve fundamentet for denne trilogien; Blackrock.  I tillegg har staten sikret seg en solid andel av aksjene i globale storheter som f.eks Apple, Microsoft, Nestlé og Samsung, for ikke snakke om de største på det farmasautiske området som Pfizer, Johnson & Johnson og Moderna. Jeg var jo også før jeg startet research’en for denne serien klar over Norges posisjon som en av verdens aller mest pengesterke nasjoner, men at vi skulle være en investor av en slik størrelsesorden, var faktisk så til de grader hinsides at jeg så meg nødt til å få det bekreftet av både kilder (- hvorav hovedkilden er ingen ringere enn http://nbim.no – altså Norges banks invest management) og kilders kilder for å kunne ‘kjøpe’ det.

Og hva innebærer så dette i hht Norges potensielt shady sider?

Det man kan si med sikkerhet i så måte, er jo det som følger at vi er blant de største andelsinnehaverne i Blackrock, i tillegg til de øvrige av selskaper som topper det globale finansmarkedet, hvilke shady inntjeningsmetoder er bragt på bane i de to foregående innleggene. Ergo kan det trygt konkluderes at den innledningsvis nevnte fredsengelnasjonen ikke er reell ‘by a long shot’.

Spørsmålet blir så hvorvidt det kan foreligge sådan virksomhet utover det indirekte i form av at det begås av selskaper vi har betydelige eierandeler i?

– Å begynne å grave etter det spesifikke på dette området, innså jeg vel tett opp til umiddelbar ville bli i overkant m.h.t å få publisert den respektive trilogien innen rimelig tid. Først og fremst er dette grunnet i at dete i vesentlig grad dreier seg om svært så kortvarige investeringer, av den typen vi var inne på i gårsdagens innlegg, i tillegg til at det åpenbart enorme materialet som kreves hentet frem når det dreier seg om en oversikt over alt av smått og stort av kjøp- og salg som foretas av AS Norge i løpet av et år. Men først og fremst, er det grunnet i at jeg heller ikke kan se det er av avgjørende betydning å grave etter slike spesifikke korttidsinvesteringer det her er snakk om. For det første, ryker vår uskyld mer enn nok for å kunne trekke en konklusjon igjennom det som begås av de selskaper vi har våre eierandeler i. Dernest er vi alle istand til å legge sammen to pluss to, og derav komme frem til at det er særs tvilsomt om ikke den norske stat også har et viss ‘sugerør’ direkte inn i verdens kriger og konflikter utover det som avstedkommer fra virksomheten på Kongsberg. Men dette er altså kun basert på egne refleksjoner, og ikke håndfaste faktaopplysninger.

Avslutningsvis, koker så det hele ned til hva en skal syntes og mene om det som er fremkommet i denne trilogien som nå er i ferd med å nå sin ende..

Personlig, har jeg vel et ganske så ambivalent forhold til det hele. På den ene siden oppleves det både skremmende, og ikke minst udemokratisk, at verden så til de grader styres av de som sitter på de største pengesekkene, mens jeg på den andre siden ærlig må innrømme det oppleves betryggende at Norge innehar den abnorme posisjon landet har på det internasjonale finansmarkedet. – Hvilket altså ikke er til å komme utenom både er akkurat like paradoksalt, liksom akkurat like selvsentrert som det lyder.. For det er- og blir sånn her i verden at det til syvende og sist koker ned til naturens grunnprinsipp også for oss; Nemlig ‘den sterkestes rett’, -‘survival of the fittest’, altså å spise- eller bli spist. Vi er så til de grader arrogante av natur at vi innbiller oss at vi kan heve oss over den naturen vi er et produkt av, men det kan vi til syvende og sist bare glemme. I beste fall har vi klart å ‘fucke’ opp den naturlige utvelgelsen, slik at hvorvidt en blir blant de overlevende i en langt større grad enn hva det er ment å være beror på ren flaks, -hvilket i praksis vil si den flokken, -altså nasjonen en fødes inn i. Og her ligger det selvsagt enormt mye som ikke på noe vis kan ansees akseptabelt i rettferdighetsøyenmed. Samtidig anser jeg det nødvendig å erkjenne realiteten i tingenes tilstand; At det m.a.o ‘er som det er’, av hvilket følger at en til syvende og sist må kunne finne aksept for at den hver og en av oss først og fremst er ansvarlig for å holde i live, er en selv. Hvor politisk ukorrekt egosentrisk dette enn måtte være å ta til orde for, så er det nettopp dette prinsippet som f.eks ligger til grunn for at nødreglementet i luftfarten er klokkeklare på at hver og en prioriteter eget liv før alle andres. Om en i utgangspunktet har problemer med å akseptere dette, så bør det stilles i et litt annet lys i det en tar det med i betraktningen at det å holde seg i live faktisk er den absolutte forutsetning for å kunne hjelpe andre i så måte.

Og dette prinsippet anser jeg også for nødvendig å forholde seg til i dette anliggende. På den ene siden, skal en selvsagt gjøre sitt ytterste for å bedre forholdene i verden generelt, men samtidig er en avhengig av å forholde seg til realiteten slik den er, -hvor ens primære ansvar altså er å holde liv i seg selv.

Før helgen, ble det første innlegget om hvordan penger styrer verden, og derav hvem som sitter på de respekltive formuer som styrer den. Dette innlegget omhandlet hvordan det politiske topartisystemet i USA innebærer at både senatorene- i tillegg til de to som stiller til selve presidentvalget velges innad i partiene, hvorav de respektive kandidatene derav selv må stå for finansieringen av sine valgkampanjer. – Finanser som dermed er gitt å komme fra de største aktørene på finanmsmarkedet, -hvilke selvsagt ikke gir ut penger uten å få valuta for sine ‘hand-outs’.. 

I dette innlegget, fortsetter vi der vi slapp ved å se på hvordan krig er ‘big business’ for disse aktørene.. 

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Tanken om at det muligens kunne være utenforstående aktører som, helt eller delvis, fyrte opp til et krigsutbrudd, slo meg da de befolkningsgrupper som utgjorde det tidligere Jugoslavia brått braket sammen i et helvete av en krig etter å ha levd i fred og fordragelighet, side om side, i uminnelige tider. At disse befolkningsgruppene brått skulle ta opp tråden i en konflikt med utgangspunkt i en hendelse 500 år tidligere i det samme momanget Berlinmuren falt, og alt skulle ligge til rette for glede, frihet og vekst, addet bare ikke opp..

Hvorvidt jeg hadde rett i mine gryende mistanker fra den gang, har jeg (selvsagt) like forbannet nada håndfast til å kunne si noe ytterligere om i dag som det tilfellet var for denne tenåringsversjonen av ‘selv’ fra den gang. Men mistanken om at det er mektige aktører på banen som fyrer opp til krig er jo unektelig blitt ytterlig forsterket ettersom årene er gått, og livserfaringen økt. I beste fall, kan jeg nemlig ikke se annet enn at det iallefall finnes de aktører på den globale scene som har all interesse av at den respektive konflikten blir varig, for å si det sånn!

– Krig er, kort fortalt, en av de aller største pengemaskiner som finnes for de som leder an på finansmarkedet. For det første, har vi jo den åpenbare årsaken; Våpenindustrien, -hvilket en så kan følge videre til de som står for materialtilvirkningen som benyttes i denne produksjonen. Her har vi jo unektelig selve kjernepunktet for vår egen delaktighet som en av verdens ledende krigsprofittører i kraft av hva som er allment kjent under navnet Kongsberg våpenfabrikk, men som for noen år tilbake ble innlemmet under det langt mer ‘stuerene’ flagget ‘Kongsberggruppen’. For mens folk flest lever i den tro at det i bunn og grunn er oljen som står for kongerikets vannvittige inntjening, med en viss support fra laksenæringen, avstedkommer realiteten en betydelig andel av den respektive pengeflommen fra denne virksomheten, som er blant planetens absolutte ledere innen sitt felt.

Men krigsprofitten omfatter utrolig nok langt mer enn som så;

 Altså.. Om vi tar utgangspunkt i Ukrainakrigen, så har vi scenarier som f.eks at Putin har bombet de store siloene som inneholder store deler av landets kornlagre i fillebiter.. Siden korn, -fortrinnsvis hvete, er blant nasjonens store eksportvarer, vil dermed en slik ødeleggelse føre til en ditto reduksjon av dette produktet for det europeiske markedet, og hva skjer da?? Jo, kontinentes øvrige kornprodusenter vil selvsagt få en økning i pågangen ut av denne verden, kombinert med at prisene selvsagt vil fyke i været, som seg hør og bør i hht en redusert tilgjengelighet for en vare. Følgelig, vil selvsagt omsetningen bli deretter, -og siden økt omsetning/fortjeneste, er synonymt med at selskapets verdi vil øke deretter. – Og siden ‘selskap’ er inndelt i eierandeler som refereres til som aksjer, krever det vitterlig ingen ekspertise innen finans for å kunne forutse den avsindige fortjenesten som er i vente for de respektive andelseiere. I det nyheten om det inntrufne kommer de respektive aktører for øre, vil det knapt gå et sekund før de har tatt aksjehandel til et helt nytt nivå. Innen timen er omme, vil dette ha avstedkommet en fortjeneste av abnorme proposjoner i det de selger sine aksjeandeler til det mangedobbelte av den prisen de ble kjøpt for, for så at de gjentar prosedyren i hht hvilken industri som så blir skadeskutt..

Og som om ikke dette var mer enn nok, så har vi enda et område for massiv krigsprofitt; Nemlig gjenoppbyggingen av de herpede landområder..

Her utpeker atter igjen det ovenfor nevnte gigantkonsernet Blackrock seg som et regelrett lærebokeksempel i forbindelse med Ukrainakrigen..

Selskapet opprettet nemlig så sent som i juni i år hva som direkte oversatt fra engelsk tilsier en rekonstruksjonsbank i samarbeid med den Ukrainske regjeringen.  Det pikante her, er at denne avtalen består av noe så nobelt som at Blackrock har påtatt seg å gjøre jobben gratis dersom Ukraina skulle vinne denne bataljen!! Men som tidligere nevnt, så får en ikke lede an på det globale finansmarkedet ved å gi ved dørene, hvilket innebærer at selv noe så avsindig som å fullfinansiere gjenopprettelsen av hele forbannede nasjonen er til syvende og sist antatt å avstedkomme en massiv fortjeneste.

Kort fortalt, dreier dette seg om at en gjenoppbygging både krever produksjon av de respektive materialer og selskaper som står for selve utførelsen av jobben. Med tanke på hvordan USA (sammen med Europa) har pøst penger inn i denne krigen til støtte for Ukraina, kan nemlig selskapet trygt gå ut i fra at deres amerikanske herkomst vil føre til at de blir de første som får vite hvilke selskap som iverksettes, -for så å foreta sine investeringer deretter.

Som i tilfellet over, innebærer selvsagt det å skulle gjenoppbygge en nasjon som er bombet til grunnen vitterlig en økning det er verdt å skrive hjem om for de utvalgte aktører, hvorpå vi får en garantert verdiøkning av selskapet som sådan, og voila! Blackrock har sitt metaforiske sugerør plassert rett inn i intet mindre enn den amerikanske statskassen. Og når så denne profitten kan oppnås paralellt med at en får blankpolert imagen sin som de reneste humanutærer, så er utkommet den komplette jackpott.

I tredje- og siste del i denne serien, skal vi se på Norges rolle oppe i dette her, så her er det bare å følge med i neste episode!