Selv om det kanskje ikke fremkommer i en så alt for stor grad her på bloggen, er parfymerier de utsalgsstedene jeg har det med å parkere. Det er nemlig noe så til de grader forlokkende med alle disse flaskene og krukkene hvorav den enes design er mer delikat- og forlokkende enn den andres. – Og det hele ender så alt for ofte med impulskjøp av ett eller annet jeg allerede har mer enn nok av fra før, hvilket bla.a gir seg utslag i et, mildt sagt, bredt utvalg av dufter.
Når sant skal sies, så er de som pryder baderomshyllen på dette bildet bare de som blir brukt. Det er imidlertid flere enn som så, for det er også en god del reinspikkede bomkjøp som slenger rundt i skuffer og skap som bare venter på å gis bort..
Det er i dette øyeblikk kun drøyt fem timer igjen til vinteren offisielt er gått over til å bli vår, hvilket bla.a gir seg utslag i en riktig så fascinerende issmelting, om en bare gidder å gi skuet hakket mer oppmerksomhet enn kun et overfladisk blikk i det en haster av sted…
Det som først og fremst definerer den frie delen av verden, er at enhver står fritt til å velge hvordan en velger å leve livet sitt, hvilke prioriteringer en gjør, og derav gjøre seg opp sine egne meninger og oppfatninger. Men i realiteten kan dessverre ikkle dette sies å være stort mer enn en illusjon, da denne friheten strengt tatt kun gjelder innenfor visse rammer. – Rammer som bare blir snevrere og snevrere..
For noen dager siden, kom jeg over en kronikk av en psykolog der det ble gitt kred til de som har det i seg å bryte med norm hva livsløp angår, og jeg har vel knapt kommet over en ytring som føltes så spot on som denne her i mine levedager. – Og når sant skal sies, var det unektelig en aldri så liten ego-boost involvert her også, da jeg unektelig tilhører det bitte lille mindretallet det ble referert til; De hvis ønsker for livet sitt bryter med norm pålydende egen bolig, solid økonomi, 1,7 barn, og stasjonsvogn som faktisk evner å gjennomføre det…
Nå ER det imidlertid unektelig slik at det store flertallet av oss faktisk ønsker det såkalte A4 -livet med ekteskap, enebolig, barn, og karriære. Men et flertall, uansett hvor stort, inkluderer jo ikke alle. Med andre ord, innebærer det at det finnes et flertall at det også finnes et mindretall, og i denne sammenhengen, består altså dette mindretallet av de hvis ønsker i livet bryter med norm på et eller flere punkter.
Det som imidlertid er spesielt når det kommer til det å ha tilhørighet i dette mindretallet hva livsvalg angår, er at denne psykologen grep fatt i min overbevisning om at det mindretall som ønsker å leve annerledes så langt i fra er like lite som de som faktisk har vist seg i stand til å gjennomføre det..
Saken er nemlig slik at uansett hvor fritt enhver norsk borger står til å foreta egne valg etter loven, er det i realiteten langt i fra like fritt frem for det å bryte med norm hva de sentrale livsvalg, som f.eks barn og egen bolig angår. Når visse rammer er så til de grader etablert som ‘must’ for nær sagt å kunne defineres som et liv verdt å leve, er presset fra omverdenen gjerne ditto massivt. – Og i takt med at denne psykologen la ut om hvilken prestasjon det faktisk er å ha ‘baller nok’ til å gjennomføre ens ønskede brudd med norm, desto sterkere vokste min stolthet over å tilhøre denne ‘edle del’ av menneskeheten.
(illustrasjon; Eldbjørg Ribe) Annerledeshet er noe som kun eksisterer i andre personers øyne..
Men så har det seg sånn, da, at ting gjerne sees i et hakket bredere perspektiv i det de får sunket inn, -og så også denne omgangen med selvgodhet.. – Ikke sånn å forstå at jeg ikke har min tilhørighet i det lille mindretallet som har brutt med norm hva livsløp angår, for det har jeg vitterlig gjort så til de grader. Det som imidlertid begrenser min nobelhet i så måte, er at gjennomføringen av denne annerledesheten for mitt vedkommende har vært så alt for lett i forhold til hva andre opplever. F.eks er jeg i den unike situasjon at jeg er velsignet med et sett foreldre der ingen av de, en eneste gang har så mye som ymtet frempå om barnebarn. Det eneste som har vært sagt i så måte, er at eventuell reproduksjon, er helt og holdent opp til oss, -altså min bror og meg. At de så har stått standfast i dette på tross av at vi begge har valgt å forbli barnløse, gjør så deres standhaftighet på dette området enda mer beundringsverdig i forhold til hva andre som ikke har noe ønske om å bli forelder opplever av guilt tripping og press.. Hva valget om å avstå fra det store karriærekjøret angår, har det imidlertid vært uttrykt en viss undring over manglende utnyttelse av evner, men det er også alt. Noe press eller uttrykt skuffelse eller misnøye har det imidlertid ikke vært snakk om. Videre, har hverken dette med ikke å ville gifte meg, eller ikke å ville inn på boligmarkedet med mindre det brått skulle skylle manna fra oven ned over meg slik at et boligkjøp kunne gjennomføres uten banklån..
Så det er m.a.o ikke tvil om at min annerledeshet har vært så hinsides lettere gjennomførbar enn hva tilfellet er for andre, at det knapt kan sies sammenlignbart. Men når det er sagt, er jeg imidlertid ikke fullstendig uberettiget for å kunne ta til meg noe av denne æren; For jeg har unektelig en sjelden evne til å ikke ta til meg ting som blir sagt, slik at når f.eks dette med den ønskede barnløsheten er blitt bragt på bane, har jeg i stedet for å føle press, snarere lagt ut om hvordan jeg mener det å få barn bør være det mest gjennomtenkte valg en foretar, osv. Min i overmåte velutviklede meningssterkhet har m.a.o ført til at hangen etter å uttrykke mitt syn på det å gi etter for press, eller på annen måte få barn uten å være 100% klar for foreldrerollen fullstendig har overskygget følelsen av å bli ‘alienated’ i så måte.
Det eneste området jeg har opplevd et viss ubehag i hht omverdens opplevelse av mine livsvalg, har faktisk vært på dette med å leie bolig fremfor å eie. For i et urovekkende stort antalls øyne, er det å ikke ha sitt eget navn oppført på boligen når en har kommet opp i en viss alder rett og slett synonymt med mislykkethet. Og når en da på toppen av det hele har valgt bosted ut i fra det å få de respektive utgifter presset så lavt som råd er innenfor det forsvarlige, så har en jo lagt listen, for å si det sånn. Men non the less, står jeg fullt og helt ved egne valg, vel vitende om at intet er sort/hvitt her i verden. En må m.a.o alltid ofre noe for å kunne oppnå noe annet, og for min del, har dette vært å kunne leve et behagelig liv med den reduksjon i inntekt som naturlig følger det å være herre over en større del av ens tid enn hva folk flest velger seg. Om jeg aldri blir for formuende å regne som restaurantarbeider og blogger, så har jeg imidlertid privilegiet av slikt som å få tilstrekkelig med søvn hver eneste dag, og betrakte den såkalte tidsklemma utenfra, med en lettelse over å få slippe.. Men non the less, så burde folk vitterlig holde seg for gode til å legge føringer for hvordan andre skal leve livene sine, for det er unektelig et ukjent antall skjebner der ute som har latt seg suge med at dragsuget inn i en tilværelse de selv ikke har ønsket…
Som om ikke de allerede etablerte begrepene [les; merkelappene] utgjorde en stor nok nok trussel mot ytringsfriheten, fikk vi i helgen innført to nye begreper, -to antonymer (altså motsetninger) som allerede har vist seg så til de grader giftige at jeg er redd vi med disse har blitt presentert for hva som skal utgjøre den berømmelige spikeren i kista…
Datoen har rukket å bikke fra lørdag 25 februar til søndag den 26 da jeg, fremdeles med skjerfet hengende om halsen, dumpet ned i sofaen etter endt arbeidsdag og gjenoppretter nyhetssiden som åpenbarer seg på PC -skjermen. Hvorvidt de respektive språklige nyinføringer allerede hadde rukket å sette sitt preg på utformingen av de aktuelle saksområdene allerede før jeg forlot heimen vites ikke, da jeg så vidt hadde rukket å klikke inn i det et kjapt blikk på klokken tilsier at det slettes ikke er tid for noen nyhetsoppdatering. Men det som iallefall er sikkert, er at det på ett eller annet tidspunkt i løpet av det snaut halvannet døgnet som antas å ha gått siden siste besøk på den respektive siden, var dukket opp to, iallefall for meg, totalt ukjente begrep som brått poppet opp left, right & center; ‘Woke” og “anti-woke”..
– Hva faen var dette her for noe??
Inntil denne natten til søndag den 26 februar i dette herrens år, 2023, hadde ordet ‘woke’ for mitt vedkommende kun hatt betydning som den engelske preteritumsformen for å våkne (opp). Og ut i fra det som fremgikk av sammenhengen, lot også denne bruken til å ha en referanse til det å være våken, dog i en metaforisk betydning. Men hva som måtte gå inn under det å være blant de ‘woke’, og hva som eventuelt plasserte en i den motsatte boksen med det negativt klingende tilnavnet ‘anti-woke’, klarte jeg ikke å få grep om for mitt bare liv. – Dessuten syntes det merkelig dersom ordet ‘woke’ i denne sammenhengen faktisk var i den betydningen jeg kjente det, da det jo er gramatisk ‘helt på trynet’ i den adjektivsformen det her fremkom, da det eneste logiske begrepet i så måte ville vært ‘awake’, -altså å være våken.
Ergo; Her måtte det googles!
At det var noe særdeles giftig jeg sto ovenfor, hadde jeg allerede begynt å ane konturene av. . Men hvor forbannet giftig denne begrepsinnføringen nå fremkommer i det jeg har definisjonene foran meg, sort på hvitt, hadde jeg på langt nær rukket å stålsette meg for. De merkelapper som over natten hadde kommet feiende inn fra venstre, er så til de grader stigmatiserende at de med stor sannsynlighet vil utgjøre den berømmelige sistespikeren i den metaforiske kisten for ytringsfriheten, -og dermed demokratiet som sådan, slik vi kjenner det..
For betegnelsen ‘woke’ skulle nemlig vise seg å ha den gramatisk skrudde referansen til det å være våken; Og ‘våken’ i denne metaforiske betydningen, er definert som det å være et opplyst- og oppegående individ som har evnen til å skille godt fra ondt, liksom til det å kunne skille fiksjon fra fakta. – Og det som faller inn under de to positiver ‘godt’ og ‘fakta’, innebærer helt enkelt å fronte de politisk korrekte sider i tidens allerede så betente emneområder som fremmedkulturell innvandring og rasisme, likestilling, religionsspørsmål, og ikke minst det i hastigheter eskalerende antallet kjønnsbetegnelser og seksuelle legninger innenfor det som inntil nylig gikk under begrepet ‘biseksuell’, Følgelig, blir da de hvis meninger bryter med de som ansees for å være de ‘riktige’ på et- eller flere emneområder påsatt den så til de grader negative merkelappen ‘anti-woke’, -altså en som ikke er våken for den gitte sannhet, den rette tro- og den ditto rette vei. En er med andre ord ansett for å være en bakstrebersk feilinformert ‘kvise på samfunnets rompe’ som motarbeider sannheten, fremskritt, og i det hele tatt..
Altså.. For å gjøre det klinkende klart hva vi står ovenfor her, vil f.eks en som uttrykker seg innvandringskritisk ikke lenger lenger ‘bare’ vil kunne forsøkes kneblet med merkelappen ‘rasist’, men med et begrep som rommer alt fra kjønnsdiskriminerende homofob til klimafornekter! Med andre ord, innebærer innføringen av disse to antonymer ‘woke’ og ‘anti-woke’ at en ved å fronte meninger som bryter med det politisk korrekte at en reduseres til en uvitende/uopplyst konspirasjonsteoretisk tulling QAnon -style. – En intolerant ‘low-life’ hvis uvitenhet og trangsynthet ansees intet mindre enn samfunnsfientlig. Så om det ikke den pågående kneblingen av folk var mer enn nok for å true ytringsfrihetenm, så får vi altså dette her..
[foto: Wikipedia]
– Jeg er m.a.o stygt redd for at søndag 26.02 2023 for meg vil tatovere seg inn i bevisstheten som dagen da jeg ble presentert for hva som viser seg å bli ytringsfrihetens endelikt.. Den eneste tenkelige motgiften jeg kan se i så måte, er i såfall om de ekstreme innen den såkalte ‘anti-woke’ -boksen faktisk klarer å gjøre et så stort nummer ut av det å våge gå på tvers av det politisk korrekte at de får ‘woke’ fremstilt som statlige nikkedukker på den politiske venstresiden. – Følgelig innebærer dette at det er så til de grader galt fatt at den eneste redningen later til å være typer a-la Andrew Tate, -og det sier jo vitterlig sitt..
Jeg tror ikke mine egne øyne da jeg får øye på det første treet på vei til jobb; For så langt fremskredne knopper som dette her er hjemmehørende mot slutten av mars/begynnelsen av april, og vitterlig ikke midt i februar!
Men jaggu skulle det ikke vise seg at det respektive treet så langt i fra var det eneste hvis syklus later til å ha tatt et realt sleivspark ut til venstre, for å si det sånn, for dette her skulle vise seg å være unisont!..
Vi alle lever i den hellige overbevisning at ondskap er et ganske så universelt fenomen. Men er det virkelig slik? – Eller er det snarere så at iallefall en vesentlig del av det vi anser for ondt i realiteten er innlært i form av den tid- og kultur en er født inn i, og derav er et relativt begrep?..
Jeg mener.. – Bare se hvordan det selv de land- og kulturer vi anser for intet mindre enn legemliggjøringen av verdens ondskap råder en tilsvarende unison overbevisning om at det faktisk er DE som står på det godes side! For det er ikke så at f.eks IS -krigerne bedriver sin virksomhet av ondskap, men fordi de i følge deres virkelighetsbilde utkjemper sin kamp i det godes tjeneste. Tilsvarende, lever en, for oss, urovekkende stor andel russere i den tro at Putin er intet mindre enn ukrainernes frelser og beskytter, osv. – Med andre ord, er det vi, i vår del av verden, oppfatter som en terrorist en frihetsforkjemper i en annen.
– Og ut i fra dette, blir det jo da å spørre seg hvorvidt verdens befolkning i realiteten ikke er stort mer enn en gedigen gjeng gjennommanipulerte marionetter som opererer i sine respektive styresmakters tjeneste. – Hvilket igjen leder opp til spørsmålet om i hvilken grad de handler ut i fra det verdensbildet den respektive kulturen med ditto religiøs tilhørighet har innprentet de med, vs. egen grådighet og ambisjoner.
Konkret, står vi jo her ovenfor spørsmålet om f.eks Adolf Hitler var styrt av onde intensjoner, eller om han faktisk opererte ut i fra hva han oppfattet som det gode ut i fra de forholdene som rådet i Tyskland etter 1 verdenskrig generelt, og det som måtte ha avstedkommet av hat-, vrangforestillinger-, og ikke minst posttraumatiske ettervirkningene fra det han selv måtte ha sett og opplevd ute i felten. – Selv har jeg filosofert en del rundt akkurat dette, og heller faktisk mot det siste.. For det er vitterlig en forskjell på det mind-settet som syntes å avtegne seg for Hitler i det han tok fatt på den skjebnesvangre veien kontra en mann som f.eks den (mildt sagt) infamøse Auswitch -legen Josef Mengele, som sporenstreks meldte seg til tjeneste fordi han så dette her som at han fikk en unik mulighet til å forske på levende mennesker..
Her er vi nemlig nødt til å skille mellom det å stille spørsmål om hvorvidt dette med ondskap er mer eller mindre et relativt begrep som formes av det samfunn og omgivelser som omgir en, og det at enkelte mennesker er onde av natur. For et menneske som er ondt av natur, er det jo ikke et spørsmål om hva vedkommende legger i dette begrepet, men snarere at de begår de respektive handlinger med vitende og vilje nettopp fordi de er ansett for onde, eller fordi de rett og slett gir flatt faen i godt og ondt der det de ser sitt snitt til å tjene seg selv..
Men om vi så lar verdenskonfliktene ligge, og istedet retter søkelyset på det hverdagslige; – Altså de hverdagsanliggende som råder blant verdens land og folk..
Hva vi definerer som en terrorist, er en frihetsforkjemper for de med en annen kulturell tilhørighet..
Eksempelvis, fordømmes Kina på det groveste for å ha hatt slikt som kjøtt fra hunder og katter som en del av kostholdet, hvilket jeg selv er blant de som faktisk opplever det fysisk smertefullt å høre om.. Men like forbannet er jeg også blant de som gafler innpå svinekjøtt uten tanke på at grisen fakttisk er blant de mest intelligente livsformer vi har på planeten! Greit nok at jeg gjør mitt ytterste for å påse at det kjøttet jeg kjøper kommer fra gårder som har dyrevelferden på stell, men non the less.. Dette ville ikke hatt en dritt å si fra eller til i hht min avstandstagen fra det å spise kjøtt fra hund eller katt, av den enkle grunn at dette er for ondskap i sin reneste form å regne ut i fra det virkelighetsbildet min kulturelle- og familiære tilhørighet har besørget tatovert inn i bevisstheten.
Videre kverker vi fluer, mygg, rotter og det som ellers måtte være av insekter og kryp over en lav sko uten at dette så mye som streifer samvittigheten, mens det blant buddhister- og hinduister er reinspikket ondskap å ta liv når det ikke er snakk om mat eller å redde seg selv- og sine uansett hva det måtte dreie seg om.
Avslutningsvis, er en også nødt til å ta det faktum at vi, når alt kommer til alt, faktisk ikke er annet enn en av planetens talløse arter som er- og blir underlagt prinsippet om artens overlevelse; Survival of the fittest, -eller den sterkestes rett, som det vel uttrykkes på landsmålet. Følgelig medfører dette at når det vi kaller sivilisasjonen står i fare for å bryte sammen, så tar urmennesket i oss over, -så enkelt og brutalt er det. – Og jo verre tilstander det er, jo sterkere grad tar overlevelsesinstinktet balletak på moralen, for å si det sånn, med den følge at de av oss som vil overleve dette her, er de som da vil kunne legge alt av sosialistisk tankegang og blødende hjerter til side, og gjøre det som gjøres må for å sikre oss selv og vår familie. – Altså at en handler fullstendig på tvers av det en ellers ville ansett oss kapable til å gjøre. Så om det finnes noe slikt som en universell ondskap?.. Nei, sannelig om jeg vet..
Ingen har vel kunnet unngå å få med seg det famøse bildet den godeste ex-blogger Sophie-Elise Isaksen “kom i skade for” å legge ut av seg selv og bestevenninnen, Nora Hauk…ehhh.. – den ukjente venninnen der sist(u)nevnte holder hva som ser ut til å være en klipspose inneholdende et hvitt (party)pulver. Men mens resten av nasjonen later til å være i regelrett sjokktilstand over at S-E kan befatte seg med slikt.. – (Eller.. Ut fra bildet å dømme, iallefall kan befatte seg med folk som befatter seg med slikt), så kan ikke jeg skjønne hvordan det er først nå.. -At det er DETTE som ‘gave her away’, for å si det sånn!..
Altså.. La meg røske litt opp i korttidsminnet her;
Så sent som i høst, -temmelig nøyaktig parallelt med at komiker Atle Antonsen tok fylleangst til et helt nytt nivå og Jørgine Vasstrands smertefullt pinlige utspill mot dommerne etter å ha tapt Skal vi danse -finalen, er også nevnte frøken Isaksen og hennes anonyme love island -vinnende bestevenninne på galeien hva klein opptreden på ypperstenivå angår i form av sin mildt sagt utagerende adferd på badeland. Jeg mener.. Det er jo vitterlig INGEN som ikke er hjemmehørende i toppetasjen på asylet som kunne funnet på å jumpe ut i et svømmebasseng splitter nakne, hvorpå de holdt hele kongeriket løpende oppdatert med pikante ‘kline-bilder’ av seg, ispedd sitt, etterhvert som tiden gikk, solide inntak av alkohol og sigaretter i nykter tilstand!
At de to hadde benyttet tiden i garderoben til å ta ‘cola’ i grevet fremfor badetøy på kroppen kunne jo like gjerne vært skrevet i pannen deres!
Her er altså det famøse bildet i fullt display.
Hva som imidlertid er oppsiktsvekkende her, -og derav gjør det interessant fra mitt ståsted, er hvor forbannet genialt dette her er i hht å skape blest om seg selv og sin persona, og derav øke/opprettholde egen markedsverdi. For at disse skandalene er blitt publiseret ved en glipp er faktisk like sannsynlig som at S-E og Nora Haukeland (- hennes persona var ikke “ukjent” i bassengepisoden) var nyktre i det de boltret seg i de metaforiske bølgene på badeland.
At en ved et uhell kunne slumpet til å få med slikt som en miniatyrpose med suspekt innhold på et bilde som var tatt i private gemakker, er én ting. -At kronprinsesse Mette-Marits [“ukjente”] svigerdatter skal vase fullstendig ubesværet rundt på en offentlig tilstelning med party-pulveret sitt i hånden til fullt display, for så å la seg fotografere med BFF’en Sophie-Elise, som med så til de grader lang fartstid i offentligheten allikevel skal slumpe til å få lagt ut til offentligheten, er imidlertid så far fetched at det må kunne karakteriseres som borderline umulig. Dette bildet her er m.a.o et PR-stunt av dimensjoner.
– Og om en så aldri så mye får sure oppstøt at dette kvinnemennesket og hennes pulverbærende BFF, er det bare ikke til å komme utenom at dette her er like gutsy som det er genialt.. Dama har ‘baller, det kan faktisk ingen ta fra henne! – Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at ‘all PR er god PR’ -policyen vil betale seg big-time også denne gang…
Det tynne islaget i bunnen av vanndammene gir faktisk en oppsiktsvekkende kul gjennomsiktighet jeg ikke har lagt merke til før! – Og da snakker vi såpass fotopotensial at det til og med var verdt å vase ut i et så til de grader elendig vær som det som utspiller seg utenfor stuevinduet i skrivende stund..
Nå vil jeg vel tro at enhver som innehar et minstemål av sunn skepsis har klikket inn på dette innlegget fordi de lurer på hva dette er for noe tull, snarere enn at de er genuint innstilt på å utfordre meg i forhold til om jeg faktisk VIL kunne lykkes med å lese tankene deres.
Vel.. Den eneste måten å finne ut av dette her på, er å besvare de følgende 10 spørsmål, for så at du skroller videre ned for å se hvorvidt jeg er den tankelesende guruen jeg påberoper meg å være i overskriften..
1. Du går i et vakkert skogsområde, mens solen skinner gjennom trærne og en mild bris flyter over hele kroppen din. Det er en vakker dag. Du går med noen.. – Hvem?
2. Mens du går gjennom skogen, ser du et dyr foran deg foran deg. – Hva slags dyr er det.
3. Hva skjer med deg og dyret / hvilken interaksjon finner sted mellom deg og dyret?
4. Når du går dypere inn i skogen, kommer du til en lysning, og midt i lysningen er et ditt perfekte hus. Hvordan er størrelsen på dette huset?
5. Er huset/tomten omgitt av et gjerde?
6. Du går bort til inngangsdøren til dette huset og går forsiktig inn da døren står litt på gløtt. Det første rommet du kommer til, er spisestuen, hvor det står et bord..Hva befinner seg på- og rundt dette bordet?
7. Når du er ferdig med å se deg rundt, går du ut av huset via bakdøren til hagen, som har et stort gressareal. I midten av hagen, i gresset, ser du en kopp. Hvilket materiale er koppen laget av (keramikk, glass, porselen osv.)
8. Hva gjør du med koppen?
9. Dernest går du til enden av hagen, hvilken grenser til en vannmasse. Hvilken type vann er det (elv, innsjø, dam osv.)?
10. Når du tenker på hvordan du kommer deg hjem igjen, må du krysse vannet. Hvordan har du tenkt å gjøre dette?
Nå som besvarelsen er unnagjort, gjenstår det altså bare å se hvorvidt telepatien har funket etter!
.Dette er en såkalt relasjonspsykologisk test. Svarene som er gitt på spørsmålene har vist seg å ha en relevans for verdier og idealer vi har i våre personlige liv.
Her følger altså analysen:
1. Personen du går med er den viktigste personen i livet ditt.
2. Størrelsen på dyret er representativ for din oppfatning av størrelsen på problemene dine.
3. Alvorlighetsgraden av interaksjonen du har med dyret er representativ for hvordan du takler problemene dine (passiv, aggressiv).
4. Størrelsen på drømmeboligen er representativ for størrelsen på ambisjonen din om å løse problemene dine.
5. Ingen gjerde indikerer en åpen personlighet. Folk er velkomne til enhver tid. Tilstedeværelsen av et gjerde er mer en indikasjon på en lukket personlighet. Du vil helst at folk ikke kommer innom uanmeldt.
6. Hvis svaret ditt ikke inkluderer mat, mennesker eller blomster, er du generelt misfornøyd.
7. Holdbarheten til materialet som koppen er laget av er representativ for den oppfattede holdbarheten til forholdet ditt til personen fra nummer 1. For eksempel er styrofoam, plast og papir alle engangsbruk, og du verdsetter ikke personen på lang sikt. . Glass og keramikk er litt mer verdifulle og betyr at du har et sterkt, men skjørt forhold; metall, tre og plast indikerer et sterkt, langvarig forhold.
8. Det du gjør med koppen er representativt for din holdning til personen i nummer 1.
9. Størrelsen på vannmassen er representativ for størrelsen på din seksuelle lyst.
10. Hvor våt du blir når du krysser vannet er en indikasjon på den relative betydningen av sexlivet ditt.
