Irritasjon fra A til Å

I følge tidens trend og politisk korrekthet, er det positivitet som gjelder. Vi skal ha klokketro på oss selv, og omfavne alle livets sider. Men like forbannet, gir irritasjonsmomenter blaffen i hva som er den rette innstilling å ha i disse tider, og av den grunn, velger jeg å kalle en spade for en spade, og dele av min irritasjon, fra A til Å.

 

 

Aldersbegrensninger. Samfunnet har en rekke skrevne og uskrevne regler og normer som følger alder: Du er gjennom hele livet for gammel til ditt eller for ung til datt uten det minste hensyn til individuelle forskjeller og personligheter, hvilket jeg finner grenseløst irriterende.

Byråkrati. Jeg har rett og slett angst for å bli fanget i en eller annen byråkratisk tredemølle i møte med offentlige instanser.

COVID-19. – Need I say more!?

Donald Trumps presidentskap generelt, og at de ikke engang greide å få utysket avsatt da de hadde muligheten spesielt.

Edderkopper og andre kryp.

Flått. Motbydelige skapninger som hver eneste dag må fjernes fra kattene mine.

Gressklippere. Btråket de lager, er knapt til å utstå!

Haters. De som på død og liv skal forsure kommentarfelt og diskusjonsforum med å rakke ned på andre.

Insekter. Har syklig fobi mot en rekke av disse.

Jassmusikk. Helt grusomt, rett og slett.

Karantene. Igjen.. -Need I say more!?

Lovbestemmelser som begrenser den enkeltes grunnlovsgitte rett til fullt eierskap og råderett over eget liv og legeme, såfremt dette ikke kommer andre til skade/utsetter andre for en uforholdsmessig risiko.

Morgentimer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å stå opp tidlig, og evner ikke å funke optimalt før klokken har passert 12:00.

Nedlatenhet. Folk som ter seg som om de skulle være mer betydningsfulle enn andre, er rett og slett grenseløst irriterende.

 

 

Ondskap. Ondskapen finnes i mange former, og en del av de får passere fritt i dagens samfunn.

Pertentlighet. Finnes det noe mer irriterende enn selvgode folk som skal pirke på alt som ikke er 100% perfekt!?

Qatar og andre diktaturer hvor en som kvinne har tilsvarende nada rettssikkerhet.

Religion. Intet er engang i nærheten av å ha forårsaket så mye krig, maktovergrep, osv som nettopp religion.

Smittevernstiltakene. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er noen tilhenger av måten coronapandemien er blitt håndtert her til lands…

Tap. Jeg hater å tape! Det være seg om det dreier seg om et slag ‘vri åtter’, en idrettskonkurransje, eller hva det ellers måtte være.

Urettferdighet. Blir grenseløst provosert og frustrert når jeg ser/opplever noe som urettferdig.

Vrangvillighet. Folk som ‘setter seg på bakbeina’ uten vettig grunn, er hinsides irriterende i mine øyne.

Wanna-be’s. De som påberoper seg å være av en høyere rang/klasse enn andre.

X – En bokstav jeg overhodet ikke fatter poenget med å ha i alfabetet.

Ynkelighet. Når noen gjør seg stakkarslige, er det ikke mye sympati å hente fra denne kanten!

Zippers. Uansett om plagget er dyrt eller billig, om det er en jakke eller ei bukse, kan jeg aldri få en glidelås som funker optimalt!

Ærekjærhet. Rett og slett et himla usjarmerende personlighetstrekk.

Ønskerepriser. Disse konseptene får meg alltid til å undres over hvem i heiteste sine ønsker det er de oppfyller!? Jeg kan nemmelig ikke tenke meg et eneste menneske som har noe ønske om å se igjen en situasjonskomedie fra 1968 med Leif Juster, eller et gammelt radio-opptak med en masse skurring over Elvis som lirer av seg ‘Love me tender’ i bakgrunnen.

Å istedet for ‘og’ igjennom en hel tekst, er for meg en ‘deal-breaker’ som gjør at jeg ikke gidder  å lese, uansett emne og innhold. Jeg kan fint leve med en og annen stavefeil og gramatisk glipp, men når ordet ‘og’, som bindeord, er fullstendig utradert, og erstattet med infinitivsmerket, da blir det for mye, -selv for meg.

 

 

  

Kvinneguidens 3 på topp!

Jammen herregud da folkens, her har jo kåringen vår av kvinneguidens topp tre galeste blitt regelrett forsømt den siste tiden! Da har en jo bare å trå til med en umiddelbar runde! 

 

 

→  ‘Feil og logiske brister i Thorbjørn Egners univers’ 

Førstemann ut, er en som tydeligvis ikke har kommet ut av isolasjonsboblen enda, og som jeg er stygt redd vil forbli der ut i fra den følgende tråden å dømme.

Jeg siterer:  

Sikter ikke til opplagte «feil» som er gjort med vilje, som at det bor en løve med røverne utenfor Kardemomme by, men derimot feil som Egner i hvert fall tilsynelatende ikke visste var feil. Finnes sikkert veldig mye, tar et par eksempler:

1. «Alle mus i alle land ligger nå og sover». Ja, sikkert logisk rent pedagogisk å synge dette, for å motivere den vesle til å sove, men i og med at planeter er runde, så er det ikke naturlig at mus i land på andre siden av kloden sover samtidig, da det er dag der når det er natt her. Minner litt om islam, hvor man ikke kan spise og drikke før sola går ned under Ramadan, her tenkte ikke Allah på at solen aldri går ned om sommeren i perioder i Nord-Norge..

2. [..tar man først en stekegryte og en kg margarin. Oppi gryta smelter smøret og det neste man må gjøre[..]

Her har plutselig margarinet blitt byttet ut med smør! Det er jo to helt ulike produkter, men Egner virker å tro at det er synonymer på samme måte som sukker og farin! At selve «oppskriften» aldri blir en skikkelig deig er nok «med vilje», så det blir en annen sak.

Flere eksempler?”

Tja.. Flere eksempler sa du? Hva med at bjørner ikke feirer fødselsdager, hverken mus eller andre dyr hverken kan synge eller snakke, Kardemommeby er et tilnærmet utopisk samfunn som er urealistisk i virkelighetens verden, liksom det ikke vil kunne la seg gjøre å ha ei løve som kjeledyr, for ikke snakke om at hele naturen ville gått lukt til helvete dersom rovdyrene ble ‘snille’ vegitarianere!

 

 

‘Karma og atomvåpen’. 

Tror du ikke det dukket opp en som har klart å reflektere seg frem til at universets lover og derav meningen med alt er hakket mer komplisert enn hva som måtte syntes passende for den menneskelige hjernen!

Jeg siterer:  

Karma er jo i følge troen det at man får igjen for lidelsen man har påført andre i dette livet og tidligere liv. Det er ganske mange menneskser tror på det i østen. Men hvordan fungerer det med atomvåpen egentlig? Atomvåpen kan ramme millioner av mennesker med utrolige lidelser selv etter at personen ansvarlig for bruket av dem er død. Karmaen rundt det er uklar. Hvis noen bygger seg opp så mye dårlig karma så kan de umulig bøte det godt igjen. De er vel praktisk karmatisk konkurs for noe sånt. Slipper de unna med mesteparten eller hvordan er det?

Karma er en fin ide, men det virker ikke særlig realistisk.

‘No shit’, liksom!

 

 

‘6 åringen hevder han så en struts utenfor’. 

For ordens skyld: Vi befinner oss i Norge her..

Jeg siterer:  

“Ferierer på en hytte ved havet på Vestlandet. 6-åringen kom entusiastisk inn og sa «jeg vet dere kanskje ikke kommer til å tro meg, men jeg så akkurat en struts like utenfor!»

Vi var i dyreparken i fjor, så han vet hva en struts er.

Nå er det selvsagt ingen strutser her, men når vi forsøker å fortelle dette til ham så blir han fortvilet over at vi ikke tror ham, og han har ikke for vane å fortelle skrøner.

Hvordan håndtere dette? Og hva er det han kan ha sett?”

Jeg, liksom jeg kan garantere gjelder for alle som måtte lese dette innlegget, har ikke den ringeste anelse om hva guttungen kan ha sett, og feiltolket for å være en struts. Likeså kan jeg på vegne av både meg selv og alle andre forsikre om at det han eventuelt har sett, iallefall IKKE er en struts!!

Du skulle aldri blitt født!..

Nei, jeg refererer ikke til en krangel og/eller sinneutbrudd hvor dette er blitt benyttet i form av et uttrykk ment for å såre. – Jeg snakker om at din, -og min blotte eksistens i utgangspunktet er å betrakte som en umulighet på et tilnærmet nivå som at griser skulle bli flyvedyktige over natten.. – At akkurat du, – og jeg skulle komme til verden, er faktisk et mirakel større enn den menneskelige hjerne er i stand til å forstå omfanget av! 

Og nei, jeg har ikke fått noe religiøst kall i løpet av det siste døgnet (det ville jeg ikke en gang hatt tid til, om så skulle være). Dette dreier seg rett og slett om de milliarder(!) av år med ufattbare mirakler på løpende bånd som har måttet til for at akkurat DU, – og jeg skulle se dagens lys!..  

 

 

For å få formidlet dette, er en faktisk nødt til å begynne der historien ender, for å si det sånn;  Altså, ved at dine foreldre til slutt møttes, for så å ‘hooke’ med det utkomme at din mor ble gravid med deg..

– Bare her har vi nemmelig å gjøre med en hinsides seier til tilfeldighetenes spill over en tilnærmet ikke-eksisterende odds! – Bare ta for deg følgende:

For det første, kreves det at akkurat disse to menneskene, av alle de mennesker som eksisterte på dette tidspunktet, – din mor og din far, skulle møte hverandre, og ikke minst bli tilstrekkelig tiltrukket av hverandre til at de i det minste ‘hooket’ én gang (omstendighetene som råder rundt de ulike barnefødsler får vi eventuelt ta i et annet innlegg).

– Og det stopper ikke her! For at det nettopp skulle være DEG som utkom fra en forplantning mellom disse to individene, altså din mor og din far, har også denne ubeskyttede seksuelle akten (ev. den hvor kondomet sprakk, P-pillen var spydd opp i fylla, eller hva det måtte være av sviktende prevensjon) på akkurat det tidspunktet hvor den respektive befruktningen fant sted! For, som basic biology tilsier, er man her avhengig av at det er akkurat dette egget hos din mor som ikke menstrueres bort, men som istedet blir befruktet av akkurat denne ene sædcellen, som for å få dette til, har måttet vinne over et gudjammerlig antall millioner motstandere en svømmekonkurranse ut av helvete! Bare her er jo oddsene for at ting skal klaffe så mikroskopiske at de får en jackpot i lotto til å virke skyhøye i forhold.. – For det stopper jo ikke her. – Så langt derifra!!

 

 

For akkurat de samme halsbrekkende odds måtte jo faktisk også overvinnes i forbindelse med at akkurat hun som skulle bli din mor, og at akkurat han som skulle bli din far skulle fødes til et liv her på planeten, – og derav kreves den nevnte oddsen overvunnet hele fire ganger for utkommet av akkurat de fire menneskene, -to av hvert kjønn, som skulle bli dine besteforeldre. – Og slik fortsetter rekken bakover i tid; For dine oldeforeldre (som altså er påkrevd for dine besteforeldres eksistens, kreves miraklet inntruffet hele 8(!) ganger, osv, osv..

For å være sikker på å få med oss alle, kan vi først, etter beste evne, ta inn over oss hvordan denne rekken vil fortsette bakover i tid helt frem (eller tilbake, burde det vel strengt tatt hete seg) til aller første homo -‘ett-eller-annet’ -art forlot trærne til fordel for en to-beint tilværelse.. Jeg minner om at det eksakt samme miraklet som var påkrevd for din, dine foreldre og besteforeldres fødsel, har måttet skje fyllest for hver eneste generasjon over så lang tid.. – Hvorpå det i tidligere tider også var påkrevd å overleve alt fra rovdyr til sykdommer tilstrekkelig lenge til å ha kunnet fostre opp de nødvendige etterkommerne..

Og ei heller stopper det her.. – For dette nevnte tilfeldighetenes største mirakel har nemmelig måttet inntreffe helt tilbake til den dagen for minst 2,7 milliarder år siden, da den aller første kjønnede formering inntraff et sted i de salte, svært oksygenrike havene som skyllet over størsteparten av ‘the third rock from the sun’!

– I tillegg til miraklet rundt at akkurat de respektive individer fødes inn i den rekken som til nå ender ved din eksistens, i tillegg til den nevnte overlevelse av sykdommer, rovdyr, ulykker, og hva det ellers måtte være, har våre forfedre måttet være blandt den ørlille prosenten som klarte seg i igennom to(!) såkaldt totale ‘wipe-outs’ (hvor mer enn 95% av de eksisterende arter ble utslettet); Først den aller største, -med den følge at det var klar bane for de rundt to gjenværende prosent til å utvikle seg til store kjemper, mest kjent som dinosaurer, som hadde herredømmet over moderplaneten inntil en antatt koloss av en stein (meteoritt) kom susende ned fra verdensrommet, og braste ned i jordskorpen med det som følge at livet atter en gang kun var få prosent fra å totalutslettes..

Så de av mine likemenn som går rundt med en oppfatning av å være født under ‘an un-lucky star’, eller noe, anbefaller jeg å dreie tankene til dette. – Tro meg, det hjelper!

 

Instagram på godt og vondt!

Frem til nå, har Instagram for kun vært en plattform hvor jeg har delt fra livet mitt, uten tanke på hvordan bildene matcher i feeden. For dette med en vakker feed, er i utgangspunktet noe av det tåpeligste jeg vet om! Men så, slo det meg for en tid tilbake, viser det seg så jaggu at jeg er i ferd med å gå på akkort med meg selv, da jeg nærmest ubevisst har begynt å redigere bildene mine med tanke på at de skal passe inn i nettopp den forbannede feeden! Jeg mener.. Hva faen er dette her for noe kviss-kvass!?..  

 

 

Vel.. Ikke sånn at det har gått på bekostning av det jeg ønsker å dele (enda, får man vel si), for konseptet har jeg i det minste vært tro mot. Men samtidig, har jeg begynt å redigere bildene lysere enn jeg ellers ville gjort, samt at jeg gjerne justerer fargene en anelse kaldere. – Kun med tanke på at det skal se bra ut i feeden, – hvilket jeg aldri ville funnet på å gjort tidligere, fordi det er så hinsides tåplig!

Er jeg rett og slett på randen til å bli schizofren!??..

 

 

En kan jo jammen begynne å lure, for å lure, det gjør iallefall jeg!

Men etter det værste sjokket etter erkjennelsen endelig var lagt seg, slik at jeg gjenvant normal tenkeevne, ble det i det minste på det rene at jeg nå driver en blogg, hvilken gesjeft vil være tjent med å legge litt effort i Insta-profilen, enten jeg liker det eller ikke.. – Og for ordens skyld; Jeg liker det ikke. Ideelt sett, ville Instagram forblitt den plattform den var ment å være; En plattform der folk delte autentiske bilder av seg selv og sitt liv.

 

 

Jeg har imidlertid måttet innse at dette er noe jeg vil være best tjent med å forholde meg til. -Men da kun hit og ikk lenger, for det SKAL være meg og min person som fremkommer av den instagrammen! – Så får det heller være med at bildene er blitt  lysere og fargene en anelse kjøligere enn de ellers ville vært..

Og med det sagt, gjenstår det bare å si at dersom det skulle være noen som kunne syntes det ville vært interessant å følge denne ‘gale-maya’ fra øsllandet i hennes gjøren og laden, så er dere selvsagt hjertelig velkommen! Jeg er å finne på http://instagram.com/henriksengry

 

 

 

 

 

   

Realitykjendiser som virkelig leverer på ‘utsiden’

I et par tiår nå, har kongeriket nærmest flommet over av deltagere fra ulike realitykonsept med en fremtid i underholdningsbransjen som det overordnede mål de har for øyet. Derav har det, som viden kjent, strømmet på med flaue plateutgivelser, malplasserte programledere, osv. Men innimellom all denne dritten, finnes det faktisk en og annen perle! Så her er det bare å rigge seg til for en presentasjon av realityprofiler som virkelig leverer på ‘utsiden’!  

 

 

Da det blir for omfattende å innkludere samtlige realitysuccesser, ser jeg meg nødt til å begrense meg til kun å ta for meg de siste par årenes realityprofiler. Men bare for å nevne det, har vi blandt disse folk som Christer Falck (Robinson), Petter Pilgaard (P.H), Stian ‘Staysman’ Thorbjornsen (P.H).

I løpet av tiden som har gått siden de første realitykonsepter kom på luften, har stadig fler meldt seg på med en fremtid i underholdningsbransjen som det overordnede målet. Følgen, er at vi, som publikum, har blitt presentert det ene makkverk etter det andre av aktører som (gudsjelov) forsvinner fra arenaen like fort som de kom. Men unntaksvis har vi altså enkelte som (tidvis særdeles uventet) viser seg virkelig å levere:

 

1)  Adrian Sellevold – Ex on the beach 

Adrian, som deltok i den første sesongen av den norske versjonen av ‘skandale-realityen’ Ex on the beach var allerede godt etablert som modell da serien kom på skjermen. Men at han også skulle vise seg å levere stort på musikkfronten, må det, når sant skal sies, innrømmes at jeg ikke ville satset penger på akkurat. Så way to go, Adrian!

 

2)  Karl-Fredrik Førli – Paradise hotel 

Siden jeg er gammel nok til å kjøpe sprit på polet, for å si det sånn, sier det seg vel i grunnen selv at jeg ikke følger med på det som skjer på Tik Tok. Men for de yngre, er Tik Tok huge! Karl var allerede en av landets største på plattformen da han entret stuene våre i P.H, og derifra har populariteten bare eksplodert.

[foto: tv3] Vinneren av vårens sesong av Paradise hotel, Karl-Fredrik Førli sammen med sin partner, Jasmine.  

 

3)  Henrik E. Borg – Ex on the beach. 

Jammen har det ikke vist seg at også Adrian Sellevolds ‘partner in crime’ fra EOTB også har vist seg å inneha en makeløs høy underholdningsverdi! – Dog ikke i musikkbransjen, for den utgivelsen var trøstesløse greier, men på YouTube leverer han derimot big time! Mannen er fantastisk morsom, og samspillet med sin svenske influencerkjæreste, Lisa Ankarmann (de opererer sammen vekselsvis på begges kanaler), er rett og slett ut av denne verden.

 

‘Honorable mentions; 

Melina Johnsen (Så til de grader utagerende under sin deltagelse i EOTB at hun huskes i god tid etterpå. I tillegg gjorde hun seg bemerket under årets sesong av 71° Nord, kjendis, samt gjennom sitt come-back i siste sesong av EOTB).

Rikke Isaksen (Nok en deltager fra første sesong av EOTB som gjennom sitt come-back i sesong to av samme serie, pluss begge sesongene i oppfølgingsserien Ex in the city, i tillegg til å vise helt andre sider av seg selv i DPlay-serien Camp 71, har klart å holde på kjendisstatusen).

 

 

 

 

Årsdagen for 22 juli-massakren

I dag er det 9 år siden døgnet vi satt med sjokkerte blikk fastlåst i TV-skjermen. Ni år har passert siden den dagen vi alle husker som om den var i går, -og dermed føles det nærmest som om det var i går også.. Samtidig, føltes det som om datobegrepet 22 juli har fulgt oss i en hel evighet. – En evighet som i realiteten dreier seg om ni år. Ni år av det livet som ble frarøvet 79 mennesker den 22 juli, 2011.. 

 

[foto: arkivverket]

Ni år har altså passert siden Oslomannen Anders Behring Breivik realiserte sine forkvaklede drømmer om å begå verdens største massemord utført av en enkeltperson noensinne, med friheten som pris. – Og det stopper heller ikke med det svimlende drapstallet på 79 mennesker. For x-antall mennesker ble også varig invalidisert som følge av skuddskader denne dagen, hvorav et y-antall av disse ble påført såpass graverende skader at de i realiteten mistet livet like fullt..

I mine øyne, har det vært så alt for liten oppmerksomhet rettet mot det faktum at 22 juli-massakeren også etterlot seg svært mange skadde mennesker, hvorav en ukjent andel i en såpass alvorlig grad at de aldri vil kunne få noe i nærheten av et fullverdig liv.. Andre igjen, fungerer, men dog med ulike funksjonshemninger, hjerneskader og/eller konstante smertelidelser.

I mine øyne, er burde disse menneskene få en tilsvarende plass i tankene våre i det vi minnes ofrene for denne etterkrigshistoriens største udåd, da de i aller høyeste grad også er ofre..

 

 

Er det samsvar mellom kvalitet og listeplassering?

Rangeringslister finnes for nær sagt alle former for utgivelser. Alt fra filmer, musikk, Tv-program såvel som kanaler, ukeblader, aviser, – og ikke minst blogger rangeres fortløpende etter salgstall, antall sidevisninger, seere og/eller lyttere. Ut i fra dette, skulle ren skjær logikk tilsi at det å bekle topplasseringene i de respektive grupperinger er ensbetydende med å inneha den høyeste kvaliteten. At mange går ut i fra dette, er derfor intet nytt under solen. Det som imidlertid er interessant, er jo om det faktisk ER slik at kvaliteten/underholdningsverdien på bloggene øker etterhvert som en beveger seg høyere og høyere oppover listen?..  

 

 

.. – Eller kan en like gjerne finne de gode bloggene blandt de som enda har til gode å oppnå en listeplassering blandt det siste døgns topp 100 som blandt de som innehar topplasseringene?

Hvor ulogisk det enn syntes å være, opplever jeg at det hva blogger angår er mildt sagt oppsiktsvekkende hvor lite samsvar det er mellom antallet lesere og kvaliteten på det som gis ut. Av de blogger jeg leser enten fast eller sporadisk, er bloggene som frekventerer blandt topp 25-30 i klart i mindretall i forhold til de lenger ned på listen, eller ikke har oppnådd listeplassering i det hele tatt! Det skal ikke fornektes at det kan godt være jeg er litt sær i hht hva jeg finner interessant å lese, men det forklarer alikevel på langt nær alt, for å si det slik..

For jeg har vært litt nysgjerrig på dette fenomenet her en stund, og da jeg mener meg ganske god på å bedømme kvalitet også på de genrene som faller utenfor interessefeltet hva lesestoff angår, så anså jeg meg i stand til å bedømme dette her på et bredt grunnlag.

 

 

For å ta min egen kategori, samfunn-/samtidsbloggerne (meningsytrerne), så er det så vidt jeg kan se faktisk så hoppende galt at en generelt finner de mest lesverdige langt nede eller utenfor listen. Blandt topp 25 er det kun et par-tre i denne genren. Hvis vi derimot ser på mote/skjønnhet og livsstilbloggerne, -altså de som tradisjonelt blir forbunnet med bloggkonseptet, har disse virkelig inntatt tronen for høye besøkstall. Men når det er sagt, er det også den desidert største gruppen med ditto rekruttering, hvilket kan gjøre det særs vanskelig å ‘bli sett’ i mengden dersom en starter fra scratch uten å være kjent for noen på forhånd. Av den grunn, er det ei heller her noe manko på gode blogger med moderate til lave lesertall.

Dersom en ikke startet å blogge i løpet av konseptets første år, hvor det naturlig nok var langt færre utgivelser der ute og det derav var betydelig lettere å bli sett, er man i dag nesten nødt til å ha et navn som en god del er kjent med på forhånd for ikke å måtte bruke årevis på å nærme seg listetoppen. Den desidert største ‘boosteren’ i så måte, er en deltagelse i et realitykonsept e.l. Er en aktuell i enten PH eller Exon the beach, fyker en automatisk rett til himmels, no questions asked!

For en god del har også deres faste plass i toppsjiktet sin årsak i at det (iallefall per d.d) er at et klart flertall av bloggleserne er barn og ungdom, fortrinnsvis jenter. Og siden disse gjerne går for mote og skjønnhetsstoff samtidig som de idealiserer realitydeltagerne, så forklarer jo dette det meste..

Når det her er sagt, skal det i all rettferdighet presiseres at jeg har for det meste beveget meg rundt innenfor blogg.no, hvor vi alle har blitt evaluert for kvaliteten på våre utgivelser for å bli opptatt som blogger under dette flagget. Av den grunn, er det slett ikke usannsynlig den gjevnheten jeg opplever blandt mine medbloggere her på portalen ikke gjør seg like sterkt gjeldende for andre utgivere av denne typen. – Men et undelig fenomen, er det nå, åkke som..

 

 

Hva som er like irriterende som før COVID-19

Under coronaperioden, så en liksom bare den dritten en befant seg i, slik at normaltilstandens irritasjoner og frustrasjoner ble skjøvet ut på sidelinjen. Videre gjør det å måtte gi slipp på grunnleggende friheter/rettigheter at de fleste av oss har fått et videre perspektiv på ting, og derav blitt rundere i kantene enn hva tilfellet var før COVID-19. Men så er iallefall ikke jeg bedre enn at toppene på frustrasjonsfronten dukket opp igjen fra bevissthetens grennseland umiddelbart etter at isolasjonshatet hadde slakket litt på grepet medfølgende et like stort frustrasjonsnivå som før..  

 

 

  • Greta Tunberg.  Ikke for at jenta ikke har noe å bidra med i klimadebatten, men pga den uskrevne loven som sier at hun skal forbli uimotsagt. Tunbergs visjoner er rett og slett ikke bærekraftige, så for at noe av de endringene hun kjemper for i det hele tatt skal kunne gjennomføres i noen grad, er det en absolutt nødvendighet at hennes meningsmotstandere får forholde seg til henne som til enhver annen aktør på denne agendaen. Jeg mener.. Går du inn på de voksnes arena, så skal du også håndteres på samme vis som enhver annen aktør på denne arenaen!
  • Donald Trump.  Krisepresidenten som vant valget på åpenbar juks fortsetter i kjent stil med å spy ut den ene skandaløse uttalelsen etter den andre, -og det på en engelsk så inni granskauen elendig at det anslagsvis tilsvarer nivået til en greit skilled norsk barneskoleelev. Fyren er (- og dette mener jeg virkelig!) så totalt uskikket til den jobben han er satt til at jeg ville ‘gruset’ ham på samtlige fronter! – Og tro det eller ei, men dette er faktisk en påstand jeg har dekning for ved at jeg svarte rett på en rekke spm. hvor han var totalt blank under utspørringen i forkant av valget. – Ikke var det bagatellmessige spm. heller, da det eksempelvis dreide seg om størrelsen på nasjonens atompark og NATO’s oppgaver og funksjon. Og det sier virkelig sitt! For jeg er nemmelig overhodet ikke kvalifisert til jobben som leder av den frie verden!!!
  • Det amerikanske idiotiet.  Ikke bare gav hver annen innbygger stemmen sin til en mindre begavet narcissist som vil være direkte ødeleggende for deres økonomi, etc. Men da de endelig fikk ham stilt for riksrett, så klarte de pokker ta å frikjenne mannen i en dom like absurd som frifinnelsen av OJ Simpson var i sin tid! Coronakrisen evner han selvsagt ikke håndtere, med den følge at nasjonen er blitt en smittepøl, hvilket (bla.a) følger at landets økonomi i skrivende stund befinner seg i fritt fall i retning avgrunnen. – Alikevel viser meningsmålingene at han ikke har tapt mer enn 15% av velgerne! Nyhetskanalene refererer til dette tapet som massivt, men jeg mener.. Hvordan i hakke helvete er det mulig at hver 3 stemmeberettigede fremdeles vil gi sin stemme til denne vandrende krisen!?

 

  • Menns toalettvaner.   På det personlige plan, er jeg sjeleglad for å være tilbake i jobb på resturanten, uten at dette har gjort meg det minste mildere stemt ovenfor de som er skyldige i den dammen av urin som må tørkes bort fra gulvet under pissoaret flere ganger daglig, samt den dog noe mindre urinansamlingen som er å finne inne på selve toalettavlukket. Jeg mener.. De målene en er gitt å treffe er da virkelig såpass store at det greit skulle la seg gjøre å få etterlatenskapen plassert der den skal! – Og dersom dette alikevel skulle gå galt, så burde en da i det minste ha såpass med skam i livet at en røsker ut en dæsj papir fra holderen og tørker vekk etterlatenskapen, -hvilket til og med kan gjøres med beinet om så skal være!
  • Folk som lager kø i kassen:  Altså de som typ begynner å telle opp småpenger i det samtlige varer er dratt igjennom for så å finne ut at de ikke har nok, og dermed må begynne letingen etter et gyldig bankkort. – Eller de som plutselig har glemt ditt og datt i det de skal til å betale, for derav å løpe rundt i halvannen evighet for å finne de gitte remedier.
  • Lovvedtak som begrenser vår grunnlovsgitte frihet m.m.  Det er jo langt fra noen hemmelighet at jeg er en svoren liberalist, hvilket innebærer en intens aversjon mot enhver statlig innblanding og inngripen i vår grunnlovsgitte individuelle frihet til fullt eierskap over eget liv og legeme så lenge en ikke skader andre/utsetter disse for uforholdsmessig risiko. Istedet for frihet under ansvar, holder jeg på å tippe over av frustrasjon over de stadig hyppigere eksemplene på frihetsbegrensende forbud for så å gi strafferabatt for alvorlige volds- og vinningskriminalitet når tiltalte begikk udåden etter å ha ruset seg fra sans og samling på agresjonsfremmende midler..

Delikatesser jeg nekter å smake på..

Godt oppdratt i et møblert hjem som jeg er, så er det å ta for seg av den maten en blir servert solid forankret. Det skal ekstremt mye til for at jeg ikke spiser noe av det som måtte komme på bordet, da voksne mennesker som ‘ikke liker’ tar seg grasalt dårlig ut. Men selv om det enda har til gode å skje, er det enkelte ting jeg bare ikke vil kunne klare å ta innenfor mine lepper dersom jeg noen gang skulle oppleve å få det servert.. 

 

 

→  Snegler:  Om dette aldri så mye regnes for en delikatesse, også blandt mange nordmenn, så er dette noe jeg aldri kunne klart å ta i min munn. Snegler er et av de krypene jeg har sykelig fobi mot (hvilket innebærer at fobien ‘har en begrensende effekt på ens livsutfoldelse), så når jeg ved flere anledninger faktisk ikke engang har vært i stand til å gå på gaten i det de trekker opp på overflaten (i forb. med regn, osv), og derav både har måttet bæres, hentes, eller svidd av en formue på taxi, er det iallefall ikke på tale å spise de!

→  Froskelår:  Årsaken er den samme som for sneglene, men mens det for disse ikke lar seg misforstå hva som ligger på fatet/talerknen, har jeg angst for at jeg en dag skal ha spist froskelår uten å være klar over hva det var før etter å ha svelget.. Dette er etter sigende ikke noe en er gitt å kjenne igjen, slik at noe slikt fort kan skje om en f.eks ikke er oppmerksom i utlandet, m.m, og da evner jeg virkelig ikke å se annet utfall enn at jeg vil gå i full krise med ditto oppkast og mere til..

→  Smalahove:  Her regner jeg en nærmere utdypning for overflødig, da jeg vil si smalahove-aversjon er selvforklarende!

 

 

→  Lutefisk:  Denne geléaktige fiskeanretningen med glassmanetkonsistens fremstår faktisk så ekstremt lite innbydende at det må i allefall særdeles spesielle omstendigheter til (typ middag på slottet) for at jeg skal kunne klare å mobilisere den nødvendige viljen for å føre denne guffa av en fisk inn imellom leppene.

→  Blodpudding/-klubb/-pølse:  Blodmat er det aller første jeg skjønte jeg aldri ville bli fysisk i stand til å innta grunnet sin hinsides uappetittlige fremtoning. Her kan jeg bare referere til Astrid Lindgren-serien Emil i Lønneberget, hvor disse produktene var faste utkomme ved siden av kjøttet etter hver slakt, hvorpå de ble vist i all sin (ekle) skrud. Gudsjelov kunne min mor berolige med at hun delte min oppfatning,fulgt av en forsikring om at dette var unntatt fra regelen om å måtte smake på alt før det var lov å si at en ikke likte.

→  Larver og insekter:  Det blir stadig mer vanlig og ikke minst utbredt å innkludere insekter i kostholdet. Spesielt i asiatiske land som Thailand, India, m.fl hives det innpå av alt fra gresshopper til biller og larver. Insektsspisingen ansees som forbilledlig av verden forøvrig fordi det både ansees for å være særs miljøbesparende og ditto bærekraftig. For mitt vedkommende, kan det beklageligvis følge all verdens positive sider uten gjør det ikke en tøddel fra eller til for at jeg skal kunne klare å innta noe slikt.. .

De mange som anser seg fritatt for hva de forlanger av andre!

Gjevnlig kommer jeg over enkle oppfordringer i hht orden, hygiene og/eller effektivitet/tidsbesparelse ute i det offentlige rom, slik som f.eks oppfordringen om å koste vekk smulene i butikkens brødskjærer etter bruk, om å ha betalingen/kortet klart ved påstigning på buss og andre offentlige transportmidler, om å ta av seg skoene i gangen på helsestasjonen, for ikke snakke om å benytte seg av håndspriten i det en entrer butikken.  – Dette er alle oppfordringer hvis brudd -eller som følge av brudd det store flertall irriterer seg hinsides over, men hvor urovekkende mange av de som skriker høyest, av en eller annen grunn mener seg berettiget til å snike seg unna!.. 

 

 

Det blir dermed så ironisk at det nærmer seg paradoksalt når man legger til at politisk ukorrekte, særs tilbakelente og tidvis kontroversielle individer som meg selv, som på toppen av alt utgjør selve inkarnasjonen av husmoremnet fra helvete følger nær sagt samtlige av disse oppfordringer. For i motsetning til de selverklærte moralens voktere, politisk korrektheter- og kulturelle prefekter som fronter et glødende engasjement for alt relatert til orden og blodhygienisk adferd, gir jeg for min egen del fullstendig faen i de fleste av disse tingene. Når det da alikevel er mennesker tilhørende den førstnevnte allmuen som (alle) later til å ha fått det fore at de innehar et unikt fritak fra disse allmennhensyn, så anser jeg det å ta hensyn til ens medmennesker i det offentlige rom som en del av det å være en sivilisert person. Derfor har jeg enda til gode å forlate brødskjæreren med smuler liggende igjen på platen (uansett hvordan den så ut ved ankomst) selv om jeg for egen del driter langflatt i hvorvidt maskinen er ren for smuler eller ei. Videre, er det jo vitterlig ingen hemmelighet at jeg er en edsvoren motstander av smittevernstiltakene som er blitt ført her til lands og kunne for egen del ikke gitt mer blaffen i dette influensaviruset. Men siden det offentlige rom jeg beveger meg i er fullt til randen av mer eller mindre livredde mennesker, trykker jeg konsekvent en dæsj sanitizer i hånden, og trosser lukten av gammel fyllik mens jeg smører guffen utøver håndflater og fingre.

 

 

Videre kunne det ikke engang falt meg inn å trosse et utesko-forbud, og tar dermed lydig av meg skoene, -selv i de tilfeller hvor kombinasjonen trøtthet, kronisk tidsnød og generell distréhet har ført til at det sokkeparet som nå åpenbarer seg slettes ikke er et sokkepar, men snarere to representanter fra hvert sitt!

Likeså, venter jeg trofast og tolmodig, -uansett vær og føreforhold, til avstigende passasjerer er vel ute før jeg entrer buss, tog og t-bane. At jeg alltid er parat med betalingen i hånden ved påstigning, samt så snarlig som råd er dumper ned på plass i første og beste ledige sete, faller imidlertid utenfor i den her sammenhengen, da det å besørge at det gitte fremkomstmiddel forblir i rute i aller høyeste grad er i egen interesse. Men særs mye av alt det andre hensynstagende det enten oppfordres til eller pålegges, syntes for mitt  vedkommende sånn rent personlig enten å være overdrevet eller rent frem noe jeg ikke kunne brydd meg mindre med. Men i motsetning til de som er glødende opptatt av disse henstillingene, følger jeg de til punkt og prikke fordi jeg er nå en gang et sivilisert menneske, hvilket innkluderer vissheten om at vi er mange som skal leve og virke innenfor det samme området, og for at dette skal forløpe seg noenlunde knirkefritt, er slike små hensynstagende en nødvendighet. – Og ei heller jeg, lik som alle andre, innehar noen form for opphøyet stilling som gjør oss berettiget til å heve oss over de sedvaner som eksisterer i det samfunnet vi er en del av!