9 tegn på at en person misliker deg!

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

 

 

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

  • Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
  • Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
  • Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
  • Unngår øyenkontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
  • Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
  • Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
  • Kryssede armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
  • Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
  •  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

 

 

 

U-ærlig Talt!

En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei.. 

 

 

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.

Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

 

 

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)

 

 

En frihet som har sin pris..

Ved siden av sitt engasjement innen det spirituelle og paranormale, er Prinsesse Martha Louise og hennes amerikanske kjæreste, Durek Verret viden kjent for sin hyllest av den ‘frie spirit; Det å inneha evnen til å danne seg meninger og oppfatninger uavhengig av de verdier og syn som råder i samfunnet som sådan. Jeg innehar så absolutt denne evnen, men jeg anser den imidlertid like fullt for en forbannelse som en velsignelse..

 

df-foto

 

Altså.. Mens sjaman Durek Verret spør sine følgere om de er slaver eller fri, benytter prinsessen uttrykket ‘sheeple’ om det å la sine meninger og oppfatninger utformes av det store flertallet. Det de beskriver, er rett og slett en beskrivelse av min manglende evne til å ta til meg ‘gitte sannheter’, men mens de er enstemmige i sin hyllest, er min erfaring at også denne medaljen faktisk har sin bakside..

På den positive siden, har vi, kort fortalt, den utvidede kunnskap og viten om dette og hint som følger å være avhengig av å ‘grave’ frem alt som kan oppdrives av aspekter i forhold til det respektive emnet/fenomenet, for så å danne seg en mening gjennom å veie de oppsamlede positiver og negativer opp i mot hverandre. Her ligger også talløse ‘skjulte’ aspekter folk flest ikke er klar over, og som dermed vil slå grunnen vekk under beina på ‘mannen i gata’ i det de inntrer, mens jeg og mine likemenn vil stå langt bedre rustet til å takle det som måtte komme i kraft av at vi var beredt på muligheten. I denne sammenhengen, går tankene umiddelbart til ei dame jeg kom i kontakt med i jobbsammenheng for noen år tilbake. Hun var hva jeg vil tro i 50 -årene, og hadde hele veien levd i den hellige overbevisning om den norske rettsikkerhetens fortrefflighet i likhet med folk flest. Da denne illusjonen brast i forbindelse med at hun vitnet i en rettsak. Hun opplevde, kort fortalt, at dommen ble avsagt på helt gale premisser, hvilket førte henne rett inn i en krise. Grunnet en standfast oppfatning om at norske rettssaler får sannheten frem, og rettferdigheten skjer fyllest, raste en vesentlig del av virkelighetsbildet sammen rett for øynene hennes. – Ikke bare den delen som dreier seg om Norge som en rettsstat, for dette medførte at hun nå måtte forholde seg til at det kunne være langt flere ting som ikke stemte i forhold til hennes virkelighetsbilde. Hun måtte rett og slett stille spørsmålstegn ved alt som var i omgivelsene. Det hun hadde tatt for sannheter hevet over enhver tvil, var enten eliminert eller på usikker grunn, slik at hun risikerte å miste praktisk talt rubb og rake av den virkeligheten hun hadde levd i siden hun ankom planeten. – Og det er pokker ikke bare-bare å håndtere! Selv er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at jeg ville opplevd det like traumatisk som henne dersom jeg var i hennes sko, Men i og med at jeg har gravd frem skjelettene i skapet, for å si det sånn, ville det gjort meg beredt på at løgner ville bli trodd, og bsannheter vridd på til det ugjennkjennelige..

 

 

Selvsagt ville en gal dom vært provoserende og trist, men virkelighetsbildet mitt ville vært uforandret, rett og slett fordi disse negativene var en del av dette i utgangspunktet.

Videre, anser jeg det som et enormt pluss ved at jeg er gitt et videre perspektiv på ting, slik at for meg, er det ikke slik at f.eks politi=snill, forbryter=slem, osv. Men som sagt.. De gavene som følger det ikke å la sine meninger formes av samfunnet, har så avgjort sin pris. – En pris som kan oppsummeres i et eneste ord; Tryggheten..

Følgen av å være inneforstått med slikt som de negativer som følger det som blir lagt frem for oss i ‘rosa innpakning’, såvel som samfunnsgoder som demokrati, ytringsfrihet, osv, er nemmelig at en betydelig del av den tryggheten folk flest innehar i vårt samfunn går tapt. Som eksempel kan nevnes hvordan det i de senere årene er blitt gitt et stadig større rom for overvåkning. Formålet som blir oss presentert, er å bekjempe kriminalitet, og folket stemmer i ved å slå fast at de som ikke har noe å skjule har heller ikke noe å frykte. Ergo: Allmennheten sitter igjen med en økt trygghetsfølelse, til tross for at det er snakk om at en grunnlovsgitt rettighet krenkes.

Jeg blir derimot livredd alt sånt, da de i mine øyne, tar litt og litt fra en slik rettighet, inntil det knapt finnes noe igjen. -Og dette med store deler av folkets fulle bifall!

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har ønsket at jeg kunne leve i denne trygghetens kokong av et virkelighetsbilde.. Det ville unektelig ha vært særdeles behagelig! – Forutsatt at en da, som i historien over, slipper å oppleve noe som knuser denne illusjonen, og en ledes rett inn i en form for eksistensiell krise..

 

 

Nordmenn er sære!

Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er det per i dag ca en halv million aleneboere her til lands, hvilket vil si en av ti. -Og dette tallet gjelder kun de som bor alene i ordets fulle betydning, dvs uten hjemmeboende barn. Hvor mange som lever uten en partner, måtte dermed gudene  vite, og hovedårsaken til dette, er rett og slett bagatellmessige tåpligheter som vi lar vokse fullstendig ut av sine proposjoner i vår bortskjemte bevissthet.. 

 

 

Saken er nemmelig den at nordmenn pr. i dag, ikke fikser å leve med andres uvaner, hvor bagatellmessige disse enn måtte syntes å være, objektivt sett.

Her følger listen over de uvaner/uenigheter som vi har aller vanskeligst å forsone oss med:..

  1. At toalettsetet ikke legges ned etter bruk. Denne topplasseringen besørger vi kvinner altså mer eller mindre alene, bare sånn så det er sagt..
  2. At korten ikke settes på tannpastatuben etter bruk.
  3. At det er sminkerester i vasken, og hårspray på baderomsspeilet. Her har vi altså et mennenes sutre-domene..
  4. At rullen med toalettpapir plasseres ‘feil’ vei i holderen.
  5. Avklipte negler (tånegler spesielt) andre steder enn i søppelbøtta.
  6. Brødsmuler som blir liggende igjen på benken, bordet, eller gud forby, i smøret.
  7. At det drikkes rett fra juice-/melkekartongen og/eller brusflasken.
  8. Hvorvidt sengen skal res eller om dette er å anse som fullstendig unødvendig.
  9. At det ikke ryddes ut av oppvaskmaskin og/eller skittentøy legges i skittentøykurven.
  10. At det blir etterlatt hår i sluket i dusjen.
  11. Krangler om hva en skal se på TV.

Flaut pinlig, men gud så reelt! Her er det iallefall bare å krype til korset, og innrømme at det er flere enn ett punkt her som lett kan få meg til å gå fra vettet..

Slike mennesker er det ikke håp for..

Vi har alle våre feil, det er ikke dét.. Men for det første, er de som regel ikke av en slik karakter at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Men de fleste av oss har vel også hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforandelige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på et prosjekt som er dødfødt i utgangspunktet.. 

 

 

•  Offerne →  Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI!  All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.

•  De selvrettferdige  →  Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.

  De desperate  →  Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen,  rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjangse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.

 

 

•  De falske og illojale  →  Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid skjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da loyalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.

•  Tvilerne/konspirasjonsteoretikerne  →  Her har vi de paranoide. De som ikke evner å i det hele tatt se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning, liksom både venner og familie konstant konspirerer mot de, forsøker og lure de, osv.

•  ‘Quitters’  →  Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefor fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.

 

 

 

 

 

 

Kunsten å tilgi det utilgivelige..

Hvor langt kunne du strukket deg m.h.t tilgivelse for grove svik fra dine nærmeste? Ville du ha kunnet tilgi en som feilaktig utpekte deg som seksualforbryter eller morder? – Eller en som har myrdet eller på annen måte forbrutt seg grovt mot deg selv eller noen av dine nærmeste, for den saks skyld?.. Vel.. Det finnes faktisk mennesker hvis evne til å tilgi rett og slett er umenneskelig..  

 

df-foto

 

Jeg så akkurat et klipp fra et britisk talkshow hvor to kjente kvinner, deriblandt 80-tallsikonet Samantha Fox, var invitert for å snakke om grove svik fra sine aller nærmeste. Hun fortalte et for meg så grovt svik fra sin egen far at jeg slettes ikke er sikker på om jeg ville sagt et eneste ord til mannen igjen..

For de som ikke kjenner til Samantha Fox, var dette dama hvis plakater tapeserte de fleste gutterom på 80 -tallet. Hun var imidlertid ikke mer enn 16 år gammel da hun slo igjennom, og overlot dermed naturlig nok styringen av det økonomiske til sin far. Etter noen år blir hun imidlertid kontaktet av skatteetaten etter at det var oppdaget ganske så grove urettmessigheter. I følge de skulle hun være blandt øyrikets aller rikeste kvinner, hvis formue var hinsides over hva hun hadde oppført i sine papirer. Forklaringen, viste det seg, var at faren systematisk hadde tappet sin datter for penger, -store penger. På toppen av det hele, slår mannen seg vrang og hyrer advokater for i størst mulig grad å komme unna konsekvensene av hva han har gjort. På tross av dette, forsøkte alikevel Fox å rekke ut ei hand for forsoning helt frem til han døde in år 2000.  Greit nok at det faktum at det var hennes eget opphav det var snakk om, men i mine øyne er dette alikevel enormt storsinnet. Jeg er slettes ikke sikker på at jeg ville klart å gjennoppta forholdet etter et slikt svik, -og jeg ville iallefall ikke hatt det i meg å ta initiativet til denne forsoningen, det er sikkert og visst..

Men den ultimate tilgivelsen i mine øyne, er den som den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk høysikkerhetsfengsel. Dommen som falt i 1985 var i bunn og grunn basert på det ene av offrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen. Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann inntil dna-analysen ble innført, og derav fikk utelukket mannen fra forbrytelsen.

[foto: godlessmum,com] Ronald Cotton (t.h) ble uskyldig dømt for voldtekt grunnet sin likhet med gjerningsmannen (t.v)
[foto: mintpressnews.com] Ronald Cotton sammen med Jennifer Thomson-Cannino; Kvinnen han tilga hva mange av oss vil karakterisere som det utilgivelige, og som i dag er en av hans aller nærmeste..

 

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde mannen tilbragt 10(!) lange år som sexualovergriper i et helvete av et fengsel.. At han allikevel tilga sin ‘bøddel’ uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne. -Og ikke nok med at han tilga henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro, men på toppen av alt, båndet disse to så til de grader at de i ettertid ble som den nærmeste familie å regne, og reiser den dag i dag rundt hele USA for å opplyse om risikoen for feilaktige vitneutvelgelser og ditto domfellelser!.. Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring..

8 varselstegn på en sykelig sjalu partner!

Å leve med en sykelig sjalu partner, er rett og slett ødeleggende. Vissheten om at selv den minste ting vil føre til et tredjegradsforhør, kjeft, ‘silent treatement’, eller hva det måtte være, for ikke snakke om stadige kontroller av mobil, PC, o.l er særdeles anstrengende og uholdbart i lengden.  Problemet er at sjalusi ofte er vanskelig å avsløre, da vedkommende vet å sjule hva som ligger til grunn for disse handlingene. Her følger imidlertid åtte tegn som tyder på at problemadferden er bunnet i en giftig eiesyke, og derav at du bør reagere deretter.. 

 

df-foto

 

—->>>>  H*n misliker at du snakker om andre:  Vedkommende vil sørge for å få avbrutt fremsnakk av andre så fort det lar seg gjøre ved enten å komme opp med en legitim avbrytelse eller unnskyldning for å forlate rommet (toalettet, sjekke mat i ovnen, osv).

 

—>>>  H*n blir plutselig unormalt oppmerksom/oppofrende:  Er vedkommende særs oppmerksom og godhjertet av natur, er det selvsagt ikke noen grunn til uro. Det er når dette kommer i form av en plutselig adferdsforandring over natten etter at du f.eks har fått en ny jobb, har blitt kjent med noen nye mennesker du ønsker å tilbringe tid med, e.l at det er grunn til bekymring. Årsaken til den tilsynelatende positive endringen, er nemmelig at h*n føler disse nye aspektene i livet ditt som en konkurranse om deg, og av frykt for å ‘tape’, oppfører h*n seg på denne måten for å ‘vinne deg tilbake’.

 

–>>  H*n er snarsint:  I motsetning til det forrige punktet, er også det å plutselig fare opp i sinne for bagateller og/eller ubegripelige ting en adferd som er typisk for sykelig sjalu/eiesyke mennesker. Begge disse tilsynelatende motpoler har imidlertid sine røtter i vedkommendes behov for å sjule sin sjalusi og derav usikkerhet, og formålet deres med disse raseriutbruddene er kun å få din fulle oppmerksomhet over på seg.

 

->  H*n ignorerer deg:  Dette gjøres eksempelvis ved å plutselig å skulle late som om de er fryktelig opptatt med noe, og derav ‘lukker seg inn i et tilnærmet ugjennomtrengelig skall’. Her er atter igjen hensikten å få all din fokus over på seg, og da helst ved at du skal tigge og be om deres oppmerksomhet.

 

selvforvikling.no

 

->  H*n insisterer på å tilbringe mer tid med deg og/eller ringer deg konstant når du er utenfor synsvidde:  At partneren bestreber seg på å tilbringe så mye av sin tid med deg som mulig og/eller ringer deg med max en times mellomrom når dere er fra hverandre, er også noe som i aller høyeste grad gir grunn til uro for at det kan ha sitt utspring i eiesyke. Vedkommende søker i disse tilfellene å få ha deg for seg selv ut i fra sitt kontrollbehov.

 

–>>  H*n dukker plutselig opp på uventede/upassende steder:  Har du å gjøre med en partner som har det med plutselig å dukke opp på tilsynelatende uventede og/eller upassende steder og settinger, som f.eks jobb, venninnemøter/kompiskvelder, osv, er det stor grunn til uro. Er dette noe du kjenner deg igjen i, er det ikke engang et spørsmål om det foreligger et giftig kontrollbehov. Da er det bare å ta affære umiddelbart!

 

—>>>  H*n skal ‘vise’-/tøffe seg:  Et trekk som gjelder menn i særdeleshet, er at han føler konkurranse i enhver setting dere befinner dere i hvor det er andre av samme kjønn som vedkommende tilstede. H*n vil dermed gå ‘all in’ for å vinne det psykologiske overtaket.

 

—->>>>  H*n spør, graver og kontrollerer:  Opplever du ofte å bli utsatt for et ‘tredjegradsforhør’ i det du kommer inn døren, og som en sikker ting dersom du skulle være bare fem minutter senere enn avtalt, eller gud forby, at h*n ikke har fått tak i deg på tlf, har det allerede rukket å gå så alt for langt, og du er rett og slett nødt til å handle umiddelbart for å redde deg selv fra å slites i fillebiter. Det samme gjelder dersom du opplever kontrollsjekker av mobil, PC, o.l.

 

 

 

*

 

 

Slik får du Sex-Appeal!

På spørsmål om hva en er ute etter i en partner, vil svaret gjevnt over være en som er så attraktiv som mulig, kombinert med en personlighet som matcher vår egen. Men for å finne den rette, kreves det at en har en utstråling som blir lagt merke til. – Og i dette, ligger det at en må ha sex-appeal, -eller ‘draget’ som det heter seg på godt norsk.. 

 

df-foto

 

De fleste lever i den villfarelse at sex-appeal, eller ‘draget’ om du vil, er noe en enten har- eller ikke har, men dette er faktisk noe som kan læres! Og en minst like god nyhet, er at dette dreier seg i svært liten grad om utseendet, men om innstilling! Så ‘hold your horses, ladies & gents’, for her følger oppskriften på hvordan du får draget:

  • Jobb med kroppsbildet gjennom å velge antrekk som kler deg:  Det første bud, er at du må føle deg vel med deg selv. Vi alle har jo de kroppsdeler og utseendemessige trekk vi er fornøyd med, og de vi er (langt) mindre fornøyd med. Kunsten er dermed å velge klær som fremhever dine gode sider samtidig som de skjuler/flytter fokus fra dine dårlige. For mitt vedkommende, som er høy og tynn, vil dette si å ‘flashe’ lange bein og flat mage, samtidig som det skapes en illusjon av de formene jeg dermed har lite av. For å oppnå dette, velger jeg gjerne et  strutteskjørt med lengde til rett over kneet til hverdags, og gjerne litt kortere når jeg skal ut. Overdelen kan gjerne være relativt tettsittende, forutsatt at jeg har en bra push-up BH under, men må unngå dype utringninger generelt og runde utrigninger spesielt. Skoene foretrekkes å ha halvhøy hel på dagtid, og halvhøy til høy hel på kveldstid. Er det noe jeg til engver pris må unngå, er det tettsittende både oppe og nede, da dette vil få meg til å føle meg som en ‘bønnestengel’.
  • Bruk farger:  Nøytrale farger som grått, beige, osv er flott i profesjonelle settinger og der en helst vil blende inn. Men for å bli sett, kreves det farger!
  • Gå nærmere:  Dette gjelder spesielt for kvinner (i tillegg til homofile menn). -For når menn opplever at ei dame (eller en mann om vedkommende er homofil) nærmer seg, reagerer han på samme vis som magnetismen: Jo nærmefre du står, jo nærmere vil han være deg.
  • Bruk øynene:  Ikke stirr, men la øynene vandre over ansiktet til den du har sett deg ut i noen sekunder, hvor du begynner så vel som avslutter med øynene. Dette vil få vedkommende til å føle at noen liker det de ser, og vil derav svært ofte ende med å ta kontakt.
  • Ikke fremstå desperat:  Er det noe som virkelig er ‘turn-off’ for de fleste, er det desperasjon! Velg dermed dine ord med omhu i det du legger opp til at det skal avtales en date. -Og for all del, ikke kleng på vedkommende! Samtidig er berøring unektelig en nødvendighet for opprettelse av kontakt, så hva gjør man?.. Heldigvis, er dette faktisk lettere enn det høres ut. En sikker vinner, er typ; “Du bare MÅ se den filmen, ass!” mens du legger hånden på vedkommendes arm, rygg, kne, e.l. Da utstråler du entusiasme og positiv energi, samtidig som du inviterer til å sees igjen med verdigheten inntakt, mens du sørger for å ‘bånde’ med vedkommende på classy vis gjennom den flirtende berøringen.

 

Lykke til!  <333
 

Friends with benefits; Sex kun for sexens skyld. -Eller?..

Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å innkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..  

 

 

Dette innlegget er inspirert av medblogger Ranja, som presenterte en del spørsmål rundt dette med uforpliktende sex mellom venner, hvorav det brått slo meg at dette har jeg langt bedre greie på enn jeg var klar over. Jeg har i det store og hele unngått denne typen relasjoner av den enkle grunn at jeg ikke evner å se hvordan noe slikt kan ende godt, forutsatt at begge parter ikke skulle finne ut at de elsker hverandre herfra til evigheten akkopagnert av spurvekvitter og kirkeklokker i det fjerne. Dette bunner igjen i at jeg rakk å se et par grelle eksempler i vennekretsen før det kan sies å ha blitt aktuelt for egen del, og jeg har bestandig hatt en kjærkommen evne til å lære like mye av å være vitne til andres feil som av å gjøre mine egne.

Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har da vært svært bevisst på hvordan det hele nærmest er programforpliktet til å ende, samtidig som jeg har vært bevisst på at jeg er like trolig til å reagere sånn eller slik som alle andre selv om jeg ikke ser for meg noe slikt der og da.  Disse erfaringer til tross, er og blir imidlertid dette et område hvor jeg i det store og hele har lært av andres feil. – Og som nevnt innledningsvis; har jeg åpenbart lært en god del mer enn jeg selv var klar over..

Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.

 

foto: heggen

Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt square overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det næreste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemmelig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår! I mine øyne, er det å være bevisst på muligheten for å reagere uventet nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere følelsesmessig på et irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den ut i fra mitt ståsted mest sannsynlig vil gjøre).

 

 

Tegn som viser at en person er til å stole på!

Om du er som meg, elsker du å stifte nye bekjentskaper med morsomme og interessante mennesker. Men denne åpenheten innebærer unektelig en risiko for at de du møter vil vise seg å ikke være den personen de har gitt seg ut for å være, men en du ikke kan stole på et sekund.. Heldigvis finnes det en rekke tegn å se etter som tilsier at vedkommende er en ‘keeper’..

 

 

⇒ De er seg selv, med et tilnærmet likt språk og uttryksform uansett setting og/eller hvem eller hvor mange som befinner seg i følget. Her er det ikke snakk om å ikle seg forskjellige ‘masker’ til de forskjellige situasjoner. Disse forblir de samme menneskene uansett hva eller hvem de måtte stå ovenfor.

⇒ De utviser ektefølt ydmykhet, omsorg og medfølelse. Disse egenskapene er klare bevis på at vedkommende syntes like godt om deg som h*n uttrykker, og de anser ikke seg selv som viktigere enn andre, men som likeverdige.

⇒ De respekterer andres grenser, og pusher overhodet ikke for å få deg med på noe de ønsker og/eller forsøker å tyne deg for pikante betroelser, da de ikke har noe behov for å styre menneskene de omgås.

⇒ De tyr til kompromisser som den naturlige løsning, og de forventer ikke godtgjørelser for bagateller.

⇒ De er klare på at de ikke er super-mennesker som mestrer alt på egen hånd, og både gir og mottar hjelp fra sine venner som den naturligste ting i verden.  Videre uttrykker de bestandig sin takknemmelighet, og er nøye med å plassere kreds der den hører hjemme.

⇒ De betror seg til deg, og åpner opp om sine svakheter.

⇒ De er fint lite matrialistiske, og ville aldri kunnet finne på å gi ‘døde’ ting en høyere prioritering enn de mennesker og dyr de omgir seg med.

⇒ De utviser en 100% genuin glede og entusiasme på dine vegne når du oppnår noe, uansett om dette er noe de indelig ønsker seg selv.

⇒ De snakker ikke negativt om folk som ikke er tilstede (med mindre de står 100% inne for det).

⇒ De stiller like fullt opp for deg når du trenger hjelp og/eller støtte som du gjør for dem.

⇒ De har stort sett rett i alt de sier. Dette fordi de er genuine og sannferdige, og dermed går ‘all in’ i sin søken etter de respektive opplysninger og svar uten forbehold.

⇒ De er konstant på søken etter lærdom, og derav å få utvidet horisonten sin som mennesker. De er fritt tenkende individer, og bestandig åpne for nye input og vinklinger.