Bli likt av dine motstandere!

Jeg er både for meningssterk, for kontroversiell og for frittalende for å kunne bli elsket av alle og enhver. Men samtidig så får jeg minimalt med hat, -langt mindre enn man skulle forvente ut i fra den typen blogger jeg er, og at jeg nå har vært i dette gamet en stund.. 

Greia er at grunnleggende uenighet ikke er ensbetydende med manglende respekt for personen bak. Så om jeg så langt i fra er elsket av alle, er jeg i det minste likt av de fleste, og dette er faktisk såre enkelt å oppnå..

 

 

10 sjeldne egenskaper som krever null talent!!

Kan du bevise at du innehar følgende 10 egenskaper, er du garantert å stige i gradene på jobben oftere enn du skifter undertøy, for ikke snakke om at de også kan føre til at du får drømmejobben du i utgangspunktet ikke er kvalifisert for.. De følgende 10 egenskaper, er nemlig de en arbeidsgiver setter aller høyest, fordi de er forbundet med stor lønnsomhet, – og det tilhører de ytterste sjeldenheter at en person innehar hele ‘pakken’. Klarer du å bevise at du innehar samtlige av disse 10, vil det rett og slett si at markedsverdien din vokser seg opp til uante proposjoner! – Og det som er så rart, er at ingen av de hverken krever et minstemål av utdanning, erfaring, eller et snev av talent!.. 

 

 

1)  Vær på plass til rett tid! Det være seg på jobb såvel som til private avtaler.

2)  God arbeidsmoral! Bestrebe deg på å være den flittigste/mest effektive arbeideren i lokalet. Kom tidlig, gå seint, og lær deg å mestre dine svake sider.

3)  Grundighet! Vis at du har yrkestolthet. – Ikke gjør ting halvveis og/eller slurvete, men gå ‘all in’ for enhver oppgave du settes til.

4)  Kroppsspråk! Bestrebe deg på en god kroppsholdning; Rett deg opp i ryggen! – Og ikke sitt som en ‘melsekk’ på stolen; Når du samtaler med noen, len deg innover, og lytt til det de sier. Sørg for øyekontakt, og vis interesse!

5)  Energi!  Sørg for at du stiller ‘up to speed’ ved hjelp av nok søvn, regelmessig mosjon/trening og et sunt kosthold. Vær i bevegelse, og sørg for at ting går fremover i hht det du driver med.

 

 

6)  Humør og innstilling!  Vær blid og positiv i møte med mennesker både på jobb og privat! Ike la deg knekke av kritikk eller at noe går deg i mot. Bestrebe deg heller på å se det som en erfaring som vil tjene deg i det lange løp. Om du har noe du vil ta opp/kritisere, legg frem dette på en saklig måte ovenfor den/de gjelder ved dagens begynnelse, slutt, eller i pausen.

7)  Lidenskap! Ved å utvikle en lidenskap for bedriften du jobber for/arbeidet ditt, gjør at ditt glødende engasjement både vil appellere til kundene, samt at det vil smitte over på de øvrige ansatte.

8)  Lærevillig!  Vis ydmykhet, og vilje til å utvikle deg. Ikke gå rundt i den overbevisning om at du kan alt og vet alt, men bestrebe deg heller på å lære noe nytt hver dag, slik at du ikke vil stagnere.

9)  Gjør det lille ekstra!  Mens den gjengse arbeider bestreber seg på å kunne leve opp til det som forventes av den respektive stillingen, så sett deg heller det mål for øyet at det som kreves og forventes av deg, er det aller minste du kan akseptere av deg selv i løpet av en arbeidsdag. Se etter ting som bør gjøres, og ta initiativ!

10)  Still forberedt! Sørg for at alt er klappet og klart i det arbeidsdagen begynner! – Gjør ‘hjemmeleksen’ din, og ikke still på møtet uten å ha lest deg opp på forhånd!

Nei, ikke i dag!..

Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender dermed opp med å påta oss mer enn hva godt er. Konsekvensene kan både være helserelaterte, ved at en rett og slett ‘møter veggen’, og/eller økonomiske ved at en ikke klarer å si ‘nei’ til lån, donasjoner, osv som en ikke har råd til. At folk opplever det som nær sagt umulig å avgi negativt svar, er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og i ytterste konsekvens, for å forhindre at en går til grunne, -det være seg helsemessig eller økonomisk.. 

 

 

Er du en av de mange som til stadighet ender opp med å si ‘ja’ til ting på bekostning av din egen trivsel og egne behov?  Her følger et knippe tips som kan være til stor hjelp dersom du ønsker å kvitte deg med dette evinnelige ‘flink pike -syndromet’..

 

⇒  Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har dessverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.

⇒  Hold fokus på saken, og ikke på personen:  Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørselen du avviser, og ikke personen bak.

⇒  Vær positiv:  Vi er nærmest programmert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men dessverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.

⇒  Vær ærlig:  Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unnskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.

⇒  Kom gjerne med alternativer (om du har):  Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.

⇒  Ikke ta ansvar for andres følelser:  Vi har denne hangen til å gå på akkord med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale mangelen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt.

Slik vet du at de ikke liker deg!

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

 

 

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

  • Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
  • Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
  • Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
  • Unngår øyekontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
  • Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
  • Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
  • Kryssende armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
  • Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
  •  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

Krig på hjemmefronten!

Stadig flere av oss bor alene, og i følge SSB er vi blitt nærmere 500 000 aleneboere her til lands. En betydelig årsak til dette, er rett og slett at ektepar og samboere braker sammen i full krig over de mest latterlige, og ikke minst barnslige bagateller, for så å ende opp med å få fullstendig avsmak for hverandre. – Og det sier seg vel i grunn selv at i det ikke er holdbart å være i et forhold der dette er baser på avsky istedet for kjærlighet, hvorpå bruddet er et faktum. Jeg har i den anledning tatt for meg de vanligste -og tåpeligste årsakene til at hjemmets lune rede forandres til ei krigssone på et blunk.. 

 

 

  • Menn som ikke legger ned toalettsetet: Herregud, jenter.. Hvor mye ‘pes’ er det å klaske det jævla setet ned i det du entrer rommet!? Det tar neppe mer enn 1/10 sek!..
  • Tannkremtuben som blir stående åpen: Seriøst, folkens.. Folk dør i sult, krig og det som værre er, og vi henger oss opp i noe som i verste fall krever at en halv cm tørket/stivnet tannkrem er mer eller mindre ubrukelig grunnet en makes tendens til å la korken bli stående oppe..
  • Sminke/skjeggstubber i vasken & såpe/hårspray på speilet: For guds skyld.. Plasser en flaske ‘Jif baderom’ ved siden av/under vaskeservanten, papir finnes forhåpentlig i rommet allerede, og ta den 45 sekunders jobben å fjerne det i stedet for å la det forsure livet ditt!
  • Toalettpapiret ‘feil vei’ i holderen: Dette ‘issuet’ er muligens det tåpeligste av de alle. Jeg mener.. Så himla store kvaler kan det bare ikke føre til å måtte forsyne seg av en ‘feilplassert’ rull!, kan det vel!..
  • Drikking rett fra flasker/kartonger: Enkelt og greit: Invester i egen melk, juice, brus, og ‘whatever’ for ‘forbryteren’ om dette er noe du ikke kan leve med. -Verre er det ikke!
  • Smuler på kjøkkenbenken: For guds skyld.. Det tar en ikke mer enn rundt 30 sekunder å benytte den ene hånden til å sope disse ned i den andre, for så å få kastet ‘utysket’ i søppelbøtten!
  • Nødvendigheten av å re sengen: Om du er alene om å se nødvendigheten av dette, så kan det da ikke medføre så himla mye overlast å ta den ekstra jobben å re opp for dere begge!?..
  • Smørkniven skrapes ren på boksekanten: Tro det eller ei, men avlagt overskuddsmør og smørepålegg som skrapes av på den respektive boksen/krukken, er faktisk blant de største ‘krigshisserne’ i landets parforhold. Sorry, men er dette noe som overgår din toleransegrense, er jeg redd det er såpass galt fatt at du strengt tatt er å betrakte som uskikket til å fungere i det mangfoldet samfunnet som sådan består av..

Mental styrke!

Det finnes syv sjekkpunkter som indikerer hvor godt rustet en er psykisk/mentalt. Dersom svaret er ‘ja’ på samtlige av disse, er du i besittelse av en mental styrke på toppnivå! For de fleste av oss, er listen en sikker veiviser mht hvor en har sine svakheter, slik at en lettere får klarlagt hva en må jobbe med for å nå denne toppen. 

 

 

  • Du kjenner igjen følelsene dine:  Du vet nøyaktig hva som må gjøres og hvorfor når du føler sånn eller slik. Videre vet du også hvordan du vil føle i bestemte situasjoner og/eller i møte med bestemte mennesker, og derav hvordan du skal håndtere det hele på best mulig måte.
  • Du klarer å legge feilsteg bak deg, samtidig som du legger de på minnet for å lære av de:  Du lar med andre ord ikke de feil du begår plage deg. Du mestrer kunsten i å legge ting du uansett ikke får endret på bak deg, for så å starte med blanke ark. Episoden vil dermed legges på minnet i læringsøyemed.
  • Du liker/er glad i deg selv, også når du er på ditt verste:  Dette punktet forutsetter på sett det foregående punktet med evnen til å legge ting bak seg. Du ser deg selv som en likendes person som du er glad i, selv i de stunder hvor du virkelig har ‘driti deg ut’. Du evner derav å skille den enkeltstående handlingen fra den du er som person. -Du lar den med andre ord ikke definere deg.
  • Du tror det er en mening med alt: Er du overbevist om at det er en mening med alt som skjer, vil du ha lettere for å gå videre etter å ha blitt rammet av en tragedie og/eller stor sorg enn de som ikke tror det er noen form for dypere mening bak hendelsene.
  • Du ser ting i perspektiv:  Du foretar valgene dine med tanke på hva som vil være mest fordelaktig i det lange løp. Dersom et alternativ vil gi flest fordeler i lengden, og/eller for de fleste, vil du enkelt kunne utstå et eventuelt ubehag der og da dersom dette tjener ‘the greater good’.
  • Du er motstandsdyktig:  (Da er vi forsåvidt kommet til min egen svakhet her..) Å mestre dette punktet innebærer at du innehar evnen å holde motet oppe, og kjempe deg igjennom dine vanskeligste perioder. Videre har du også lagt planer for hvordan du skal klare deg igjennom eventuelle tøffe tider så vel som akutte kriser/faresituasjoner.
  • Du er god til å kommunisere: Dvs at du er like dyktig på å lytte, for så å ta til deg den informasjonen som gis deg av andre som du er på å ordlegge deg selv. I tillegg mestrer du den ordløse kommunikasjonen, hvilket innebærer både det kroppsspråket som benyttes sammen med tale, og den lydløse kommunikasjonen (diskret tegn og/eller blikk).

Ærlighet eller Lojalitet?

Ærlighet (sannferdighet) og lojalitet.. – De to faktorene som troner ubestridt på toppen av listen over de egenskaper som kjennetegner ekte venner og gode partnerskap.  – Iallfall per definisjon.. For i det en går disse to ærverdige egenskaper nærmere etter i sømmene, så blir en seg bevisst på at disse såvisst ikke utgjør denne tilnærmet ubrytelige duoen som nær sagt alle og enhver har dannet seg en forestilling av i eget hode. De opptrer nemlig uforskammet ofte som motpoler hvor vi faktisk blir nødt til å foreta valg av hva vi setter høyest: Ærlighet eller lojalitet?.. 

 

 

Altså.. Er den tilliten som er nødvendig for å kunne skape nære og gode relasjoner først og fremst avhengig av at du kan stole på at vedkommende bestandig vil si sin ærlige, ufiltrerte mening (på tross av at det tidvis kan ‘svi’ litt), det være seg i forholdet dere i mellom, og der en ‘tredjeperson’ er involvert, hvilket inkluderer situasjoner der vedkommendes sannhet går i mot deg i en diskusjon/konflikt?

Eller er du blant de hvor tillit først og fremst avhenger av en visshet om at vedkommende alltid vil ‘backe’ deg i møte med omverdenen, og stå ved din side i tykt og tynt, uansett, for så å eventuelt ‘irettesette’ deg/uttrykke sin skepsis/uenighet på tomannshånd?

Ironisk nok, må en vel nesten si, tilhører jeg, som er kjent for å være hun som sier ting rett ut og til de det gjelder, den sistnevnte gruppen.. For selv om jeg bla.a har gått så langt som å si til folk innen kretsen hvis livsstil er garantert å føre til en (uforskammet) tidlig grav at dersom de ønsker å se den dagen (typ;) pandemien er over, så er de faktisk pokka nødt til å foreta noen skikkelige grep hva livsstilen deres angår. Som sant er, så levnes det liten tvil om at døden er rett rundt svingen i det ens kroppslige forfall har nådd dithen at de ikke makter å gå de (bokstavlig talt) 20-30 m. til nærmeste busstopp, og ser seg dermed nødt til å ta taxi. Det er vitterlig ikke mange som har det i seg å ta den samtalen som innebærer å gi den type oppstrammere som innebærer å uttrykke slikt som dette i klartekst (selvsagt med et ordvalg som viser at den gitte sannheten sies i beste mening).. Videre er det nærmest gitt at jeg er den som oppsøkes i det folk ønsker svar på den type spørsmål som folk flest vegrer seg å besvare rett fra leveren.

Dette lagt til grunn, så skulle en jo vitterlig tro jeg var solid plantet i det første alternativet; De som går for at sannheten overskygger alt. Men greia er imidlertid at jeg faktisk ikke går ut med mine berømmelige sannhetens ord for enhver pris! Dette er nemlig forbeholdt de tilfelle der folk har bedt om å få min ærlige mening (un cut), og i helt prekære tilfeller der livet, ev. funksjonsfriskheten til den respektive personen står på spill. Dette gjøres som regel heller ikke uten at den potensielle tiraden er lagt frem for andre som står vedkommende nær, da slikt avhenger av at disse støtter opp under en slik verbal overkjørsel..

 

 

I de tilfeller hvor sannheten ikke tjener til noe som helst bortsett fra å skape ødeleggelse og/eller å ramme noen psykisk, mener jeg imidlertid bestemt at en skal holde kjeft, hvilket jeg vil tro de fleste i det minste har forståelse for. Hakket mer kontroversielt er det nok at jeg har vist meg å kunne gå ufatterlig langt når det kommer til beskyttelse/forsvar av nære relasjoner. Typisk i slike tilfeller, er at jeg kan lyve så det renner og forsvare handlinger jeg anser for regelrett forkastelige ovenfor tredjepart, for så å ta for meg vedkommende i det vi kommer på tomannshånd. Jeg har det i meg å være noe tilnærmet grenseløst lojal. Og på bakgrunn av det som er sagt i den anledning, så hefter det unektelig noen, objektivt sett, temmelig shady sider ved dette ærbart ladede begrepet.

Igjen så kommer det faktum at intet i denne verden kommer i sort-hvitt. Jeg har med andre ord ingen problemer med å forstå de hvis moral gjør at grensen for deres lojalitet er nådd i forhold til at sannheten skal frem i absurde avstander fra min.

At jeg har klart å oppnå en såpass stor grad av forståelse og respekt for de hvis moralske kompass og samvittighet er annerledes skrudd sammen enn mitt, har gjort at jeg faktisk har kommet dit at til tross for at jeg er solid forankret i gruppen som har lojalitet som sin nummer 1, så har jeg en tilsvarende respekt for de tilhørende den andre gruppen, og det må jeg ærlig innrømme er noe jeg er stolt av..

Kunsten å gi faen!

I tunge stunder og vanskelige perioder, så føler jeg faktisk på en slags misunnelse på de som lever på utsiden av samfunnet, hvor absurd det enn måtte høres ut; Uteliggere og den slags, har jo det til felles at de har gitt slipp på alt sånt som skam, prestasjonspress og andres forventninger. De driter langflatt i alt fra hvordan de ser ut og hvordan ditt og datt tar seg ut i andres øyne til sånt som hvorvidt en skal klare uforutsette utgifter og strømmen på samme lønning. Det er unektelig noe befriende over måten de har gitt slipp på alt hva fasade, sosial kutyme og forventninger angår.. 

 

 

Nå er det i realiteten selvsagt intet misunnelsesverdig med å ikke ha fast bopel og/eller slite med alvorlige rusproblemer, men ikke desto mindre mener jeg de i det minste har funnet frem til noe verdifullt i det at de rett og slett har meldt seg ut av samfunnet..

Her skal det imidlertid sies at alt har sin grense, også dette, så du vil med andre ord ikke se meg plukke opp en halvspist burger fra gata på Karl Johan og gumle i vei før jeg legger meg ned på en benk for å ta meg en aldri så liten middagslur. Men jeg har imidlertid innsett det sunne i å jobbe med meg selv for å oppnå en typ light-verson, hvilken jeg vil dele i dette innlegget..

->>>  Slutt med å stille spørsmål og fabulere rundt ‘hvorfor dette og hint skulle skje akkurat meg‘, ‘hvorfor det alltid skal skje meg’, osv. Det fører nemlig ikke til noe som helst! At universet brått skal finne det for godt å svare deg på hvorfor, er iallfall bare å glemme, og ei heller får du gjort en dritt fra eller til med det som er skjedd! Slutt å tenk på det! Selvsagt er dette langt lettere sagt enn gjort (selv sliter jeg veldig på dette punktet), så budskapet blir jo å jobbe mot det mål at en skal klare å slutte å bry hjernen med fåfengt bitterhet som ikke fører til noe.

->>>  I tunge stunder der en er deprimert, har angst for noe e.l, så bestrebe deg på å gi slipp på alt annet enn akkurat her og nå. I praksis innebærer dette å sette seg godt til rette, sørge for at du hverken er sulten eller at det er for kaldt eller for varmt. I det hele tatt; Sørg for en så tett opp i mot max fysisk komfort du kan komme, for så kun å samle tankene rundt følgende: Hvordan har jeg det akkurat nå, i akkurat dette sekund?? Drit i alt annet ned til hva som kan vente neste minutt, det er kun nuet som teller, og i nuet, har du det faktisk bra! Tro meg, denne her er en ren miracle-worker!

->>>  Jobb med å tilgi deg selv, og gi slipp på gammel dritt som hjemsøker deg! Her har vi et annet punkt som iallfall for mitt vedkommende er lettere sagt enn gjort.. Jeg har det nemlig med å drasse med meg dårlig samvittighet o.l, hvilket slår ned i hodet med jevne mellomrom på et vis som føles som om det skulle vært en fysisk kraft som klasket til meg i bakhodet med et balltre eller noe.. Å klare å gi slipp på denne bagasjen, vil definitivt gjøre underverker for min mentale helse så det håper jeg virkelig å kunne klare..

->>>  I dagens samfunn, har vi en absurd tendens til å bedømme oss selv igjennom andres øyne. For å kunne bli et lykkelig og harmonisk menneske, er dette utvilsomt betinget av at vi klarer å la være å henge oss opp i hva andre mennesker og samfunnet som sådan måtte syntes og mene. Om den og den ikke liker deg, ser ned på deg, eller hva det måtte være, så fuck it! Om du har en kriminell morder til bror og/eller en alkoholiker som med jevne mellomrom tryner inn igjennom hekken og gaper og skriker, så er faktisk du og dine familiemedlemmer separate personer, og det er overhodet ingenting som tilsier at du skal stå til rette for deres handlinger! Hva naboen måtte syntes og mene, er faktisk naboens problem, og ikke ditt!

->>>  Videre, er cluet å lære seg å akseptere at ting og tang bare skjer her i livet. Hverken verden eller livet som sådan er rettferdig! Å gå å gnage på hvor urettferdig du opplever dette og hint er med andre ord fullstendig bortkastet energi! – Energi som du faktisk kunne brukt på å finne en løsning istedet..

En giftig person

En får til stadighet advarsler mot å involvere seg med såkalte giftige (toxic) personer, hvilke pr. definisjon er mennesker som til stadighet er omgitt av drama, baksnakking og krangler. De går ‘all in’ for å kontrollere og manipulere menneskene de omgir seg med, i det de anser sine medmennesker som et verktøy hvis nytteverdi er å sørge for at deres egne lyster og behov blir besørget. Videre, er de ekstremt sjalu, dømmende og kritiske, og det føles som om deres blotte nærvær suger energien ut av deg.. Her følger de personlighetstrekk som typisk kjennetegner denne mennesketypen.. 

 

 

->>   Du føler deg rett og slett emosjonelt utslitt etter å ha hatt omgang med de, det være seg om det er i jobbsammenheng eller privat.

->>  De forsøker å kontrollere deg/få viljen sin ved å gi deg skyldfølelse/spille på samvittigheten din (guilt tripping).

->>  De er svært sjalu, og misunnelsen oser i form av forsøk på å sverte de som lykkes eller å bagatellisere den respektive triumfen.

->>  De har et permanent syn på seg selv som et offer, og tar dermed på seg offerrollen til gangs uansett hva det måtte dreie seg om.

->>  Komplimentene de gir (om de i det hele tatt forsøker seg på den slags) har bestandig en negativ ‘brådd’ i seg, slik at det føles mer som det motsatte.

->>  De er hinsides defensive og konstant i forsvar. Bla.a elsker de å vitse på andres bekostning, men har nulltoleranse for fleip som blir rettet mot dem selv.

->>  De benytter trusler og frykt (typisk skjulte/underliggende trusler) for å få viljen sin.

Er du i et usunt forhold?

Å leve i et usunt parforhold, er ødeleggende for de det gjelder, uansett utgangspunkt. Mange ser imidlertid ikke hvor det bærer tidsnok, slik at de istedet for å ta tak ib situasjonen pronto, lar de seg sakte men sikkert synke ned i hengemyren til de er fullstendig oppslukt. Kommer en hit, ser en som regel ikke at det en gang finnes noen vei ut av uføret, og ender dermed så alt for ofte opp med å bli fullstendig ødelagt. 

 

 

I praksis betyr dette at dersom du kjenner igjen din partner, deg selv, eller forholdet som sådan i de følgende punktene, så ta tak i situasjonen asap!

->  Manglende støtte for hverandre.

->  ‘Giftig* kommunikasjon; Hvilket innebærer ‘name-calling’, nedlatenhet, ‘hakking’, og i det hele tatt alt av det som faller inn under en utrivelig tone.

->  Uberettiget/sykelig sjalusi.

– >  Den ene av partene kontrollerer/bestemmer over den andre.

-> At en eller begge ofte kan føle avsky for partneren.

->  Uærlighet, hvilket ikke bare går på ren løgn, men også fortielser.

->  En eller begge parter mangler respekt for den andre, og oppfører seg deretter.

->  Økonomiske ‘overtramp’ og svik, ansvarsløse- og egoistiske disposisjoner.