Det er ferietid, hvilket så langt i fra er gitt å være denne gledens tid med avslapning og oppladning den assosieres med i bevisstheten vår. Ferier og høytider er nemlig også de tider på året hvor forhold ryker over en lav sko.
Det er nemlig når vi bruker tid sammen de giftige sidene ved forholdet kommer til overflaten, for å si det sånn.
På bakgrunn av dette, har jeg gravd frem de største fallgruvene for et forhold en enten må få fikset pronto, eller innse realiteten av at dette neppe kommer til å funke først som sist, for med det å iallefall kunne redde vennskapet.
Pedo’er og psykopater har også en mor..
→ Ulikt livssyn og politisk ståsted
Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.
→ Forskjellig kulturell bakgrunn
Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.
→ En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.
Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet.
→ Kan du være deg selv fullt og helt?
Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.
→ Sjalusi og/eller kontrollbehov.
Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.
→ Voldelige tendenser og/eller ukontrollerte raseriutbrudd
Om punktet over indikerer at noe er alvorlig galt fatt i forholdet, så er dette kroken på døren. Dersom din partner griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres. Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem, -for all del! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, har det imidlertid bikket grensen for mishandling.
→ Tilliten er ødelagt.
Tillit har å gjøre med langt mer enn bare troskap; Det går også på slikt som f.eks økonomi, i forhold til forpliktelser og avtaler, tillit i forhold til ikkeå røpe intime ting om hverandre, osv. Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter et tillitsbrudd. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.
→ Holder sammen av hensyn til andre.
Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.
→ Dere har ikke noe å snakke om.
Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.
→ Du/dere søker bekreftelse fra andre.
Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.