Om nøyaktig 3 ½ time er sommeren 2023 offisielt over. Spørsmålet er om det lar seg gjøre å få en slutt på noe som aldri har begynt? For vi har jo strengt tatt gått straka vegen fra vår- til høst, iallefall her på østlandet. Men fargene kommer i det minste til rett tid ut i fra kalenderen..
I forbindelse med innlegget Løvehann i miniatyr som ble lagt ut for noen dager siden, ble det gitt noen svært så hyggelige komplimenter for bildene av ‘the furry five’. Men det skinte også klart i gjennom at vedkommende levde i den villfarelse at de bildene av disse nydelige, poserende og ytterst veldresserte pelskledte som legges ut på bloggen var norm her på berget. – Så til de grader føltes det som om jeg har servert et feilaktig inntrykk av den respektive pelspøblen at det syntes nødvendig å justere dette her med et typ ‘Instagram vs. reality’ -innlegg i bloggs form her.. Når sant skal sies, er det nemlig ikke tall på hvor mange knipsede bilder som hverken ser ut som fugl eller fisk imellom hvert av disse nydelig, velfriserte englepusene som dere har fått servert..
Altså.. Her ser dere ‘Insta-versjonen’ av Pepsi..
..- Men mellom hvert av det øverste slaget, slettes det talløse av slike som dette og verre, hvor de snur hudet og setter seg i bevegelse akkurat i det øyeblikket knipset blir foretatt.
– Og her har vi altså ‘reality-versjonen’ av Tufsa & Dolly..
..Som jo har det med å bli fremstilt slik..
Men denne bevegelsesgreia er ikke deres eneste måte å forkludre et nydelig foto på:
Ellers er det en relativt utbredt sport med diverse gjemmeleker..
Ja, om de da ikke bare snur hodet, da, så er de i realiteten like langt.
TV2’s nettside, kan i dag informere om at småbarnsmoren Stine Pedersen Svarthe er i harnisk over at hun henvises til et eget rom i barnehagen for amming av sin to år gamle sønn. Tidligere, har hun aldri følt på noen restriksjoner i hht hvor hun har kunnet foreta ammingen, må vite! – Og denne dama vet virkelig å kreve sin angivelig gudegitte rett til å få ammet sitt avkom i de øvrige tilstedeværendes påsyn, det skal være sikkert og visst. Jeg er imidlertid langt i fra like skråsikker på om dette hverken er- eller bør være en menneskerett å foreta denne foringen av avkommet i andres påsyn, -og spesielt i de tilfeller hvor ungen forlengst har passert babystadiet..
Ut av skapet som transfinans..
Barnehagen på sin side, bidrar så vitterlig med sitt for at denne saken skal fremstå så til de grader tåpelig som den gjør ved å skylde på plassmangel. For om en legger Pedersen Sythes påstand om at det aldri tidligere har vært noe snakk om henvisning til amming på enerom grunnet plassmangel i felleslokalet til grunn, så har jeg nemlig en sterk mistanke om at dette kun er en veik unnskyldning for hva som for meg syntes som den åpenbare grunnen til at den respektive ammingen ønskes foretatt utenfor synsvidde; Nemlig at ungen har bikket den alderen hvor denne foringsmetoden har gått fra å være ansett for ‘nydelig bonding mellom mor og barn’ til å nærme seg det regelrett morbide.
Nå er muligens ikke jeg den mest positive til offentlige ammeseanser i utgangspunktet. Når sant skal sies, syntes nemlig jeg at man, av hensyn til at meningene er delte ang. smakfullheten ved at dette her foretas i alt fra restauranter og kafeer til midt i kjøpesenter, burde trekke dit dette her kan foregå mest mulig diskret og usjenert. Jeg kan heller ikke selv si annet enn at det er alt annet enn apetittvekkende å få en unge slafsende på et bryst med alt hva som følger av sikkel, søl og oppgulp når jeg f.eks skal ta meg en matbit.
Greit nok: Er ungen sulten, må den ha mat, og om det da ikke lar seg gjøre å trekke seg tilbake til hakket mer diskret gemakker, har de selvsagt ikke annen mulighet enn å foreta ammingen på stedet. Men dette tilhører tross alt sjeldenhetene. Saken, slik jeg ser den, koker rett og slett ned til at denne Stine Pedersen Sythe lar seg krenke så til de grader uten at det er berettiget ‘by a long shot’. Jeg mener.. Når hun får henvist et rom for å amme denne ungen, så må da for pokker dette kunne respekteres! Jeg kan rett og slett ikke for mitt bare liv se hvordan det å få amme i offentlighetens påsyn kan være så til de grader viktig for et menneske at det er verdt å lage en kampsak av i den riksdekkende presse! – Og tilsvarende, er det over min fatteevne at en av landets ledende nyhetsformidlere kan prioritere å gjøre et nummer ut av dette her, -og iallefall ikke med en vinkling som heller så til de grader i denne krenkede ‘pissmagga’s favør! Var det opp til meg, ville jeg snarere la dama få vite at det er på høy tid å få ‘hue ut av ræva’, slik at hun kan se at verden faktisk er full av virkelige problemer. – Problemer som bla.a inkluderer mødre som må kjempe en tilsvarende håpløs kamp for at deres toåring skal kunne overleve- som den kampen om amming i plenum som hun gir høyeste prioritet.
Etter halvannen til to måneder med et tilnærmet konstant skyfall, føles det som om vi har gått rett fra forsommer til sensommer, i det vi er blitt frarøvet den høysommeren som skulle vært i mellom. Alt av utendørsareal som ikke er asfaltert, er et eneste stort myrhull der en blir stående med sølevann til langt oppover leggene uansett hvor en måtte sette fot. Men nå kan det jo aldri bli så galt at det ikke er godt for noe. – Og i dette tilfellet, er dette ‘noe’ ensbetydende med at det er pokka nødt til å avstedkomme med betydelig lavere strømpriser, samt at marken er dekket av merksnodige soppvekster..
I dagens innlegg, karer oss opp av sumper, vannpøler og flomvann for å få med oss den siste blomstring av sesongen.. Uansett hvor lite klar jeg- og andre måtte være for høstens inntog etter knapt å ha fått et streif av sommer, så er liljekonvalen og syrinenes tid ugjenkallelig forbi hva denne sesongen angår, hvorav det er floraens baktropp som har tatt eierskap til de naturlige blomstervekster..
Forglem-meg-ei’en holder det jo gående ganske så lenge, men ikke desto mindre er det på sensommeren den virkelig blir et dominerende element i floraen her på berget.
En vet det er sensommer når denne her varianten tar over fra den standard løvetannplanten..
Prestekrageblomsten starter ballet ved å opptre i form av enkeltstående blomstervekster, for så å gå over til å opptre i form av de reneste buskevekster.
Til tross for at denne blomsten florerer hver eneste sensommer, må jeg ærlig innrømme at jeg til dags dato ikke har fått med meg hva den heter..
..- Men ei blåklokke er nå i det minste svært så lett gjenkjennelig som nettopp ei blåklokke!
Sommeren går, men kløveren består! (-Så lenge det varer..)
Denne pågående selvidentifiseringen på steroider, strekkes stadig lenger ut mot galskapens yttergrenser. Når det kan se ut til at det ikke er stort mer å få skviset ut i hht nye kjønnstilhørigheter, så overføres det bare til det som måtte være av forkvaklede avferdsmønstre. – Og her syntes mulighetene å være like uendelige som galskapen syntes grenseløs..
For all del.. De som genuint opplever et misforhold mellom den selvfølelsen de har, og den identiteten som de er gitt ved fødselen har min udelte aksept. Faktisk går jeg lenger enn som så, i det jeg mener at den aksepten i hht de misforhold som måtte oppleves m.h.t kjønn- og identitet også må gjelde tilsvarende skjæringer på andre områder, som f.eks alder. Alle eller ingen, – jeg er tross alt ‘all in’ hva angår enhvers rett til å få være den en er, gjøre det en måtte ønske- og leve ens liv etter eget forgodtbefinnende så fremt det ikke er til skade for andre, -eller innebærer en overhengende risiko for sådan. Men selv jeg innser jo at dette kun er av det gode innenfor innenfor visse rammer i hht;
A) Det forlangende at samfunnet som sådan skal la seg forme og tilpasse et oppkomme av kjønnstilhørigheter- og seksuelle legninger der en betydelig andel rett og slett er påhitt uten rot i virkeligheten; Her kreves altså ikke bare en nulltolleranse for at ens kjønnstilhørighet tas for gitt, hvorav en omtales med det respektive pronomen, men at det også innføres nye pronomen for å tekkes dette her.
B) Å kunne dra urettmessige fordeler som følge av å påberope seg den- eller den identiteten: F.eks det allerede eksisterende problemet med mannlige idrettsutøvere som tilraner seg en urettmessig snarvei til toppen ved å identifisere seg som kvinner, eller det hypotetiske i slikt som å kreve alderstrygd tidligere ved å identifisere seg som eldre enn det som følger fødselsattesten.
C) Påhitt av identiteter som et typ frikort for fri utfoldelse av alt fra alskens karakterbrister til den komplette galskap. – Hvilket vi, som nevnt innledningsvis, allerede har fått en rekke fullstendig forkvaklede, men også, må jeg ærlig innrømme, hysteriske eksempler på:
Visste du at det f.eks finnes de som i fullt alvor erklærer seg transfinans?
– Neivel..
Da kan jeg fortelle deg at dette er rike mennesker fanget i en fattig persons kropp.
I kjølvannet av dette, har de første nyss i hht transskinny nå dukket opp, hvilket vil si tynne mennesker som er fanget i en feit kropp.
For mitt vedkommende, har det å måtte forholde seg til at dette komplette idiotiet faktisk tas på alvor, ført til at jeg tror jeg er i ferd med å utvikle en transintelligens; Hvilket innebærer at jeg har min tilhørighet blant de som innehar en for høy intelligens til å kunne forstå seg på det som skjer i det verden totalforkvakles..
Jeg har ved flere anledninger vært inne på hvordan Rusken opptrer på nøyaktig samme vis som lederhannen i løveflokken når vi er ute på tur ved å sørge for at samtlige er med. Så snart det er noen som blir hengende etter, eller tar litt tid før h*n returnerer etter å ha tatt en avstikker, er han der og hauser de av gårde. – Og da gjerne ved hjelp av sine legendariske ‘rævspark’..
Det er jo vanskelig å få fanget opp dette her skikkelig på bilder. Både pga. at det jo ikke dreier seg om et enkelt øyeblikk -men snarere en situasjon, at de er i bevegelse, og at de går etter hverandre. og da gjerne med litt avstand imellom.
Men dann og vann, får en jo snappet opp et og annet som viser hvor helhjertet han går inn i denne lederrollen som det flokkdyret han i utgangspunktet overhodet ikke er..
Denne scenen med Dolly som er avbildet her, viser en temmelig ‘muggen’ pusegutt, og endte med et realt potespark i den lille pusefrøknas bakende etter at han ble nødt til å balansere over en vannpøl på noen vaklevorne, halvmorkne kvister. – Og sånt er langt mer problematisk- og derav langt mer risikofylt m.h.t å få seg et ufrivillig bad for en 8 kilos rugg enn for en hunnkatt som attpåtil er liten av størrelse!
Som regel, er det imidlertid ren tilfeldighet når han blir avbildet i denne rollen, hvor han da gjerne bare figurerer som noe tilnærmet en skygge i bakgrunnen. Men her kommer han imidlertid godt med i bildet, i det han holder Tufsa og Dolly under oppsikt.
Men den smått shabby bildekvaliteten til tross, er det intet som kan måle seg med dette bildet fra den gang Knert nettopp var ankommet etter å ha blitt funnet anslagsvis rundt 3 uker gammel. Han passet på den lille som en smed, liksom han her sørger for trygghet og varme for det bittelille knøttet.
Nå må det imidlertid påpekes at det ikke er dermed sagt at omegnens ‘Kim Jong-pus’ er og blir den sanne engel og beskytter 24/7, for det er han nå vitterlig ikke! Så snart vi kommer innendørs, er han nemlig riktig så raus med de nevnte potespark i baken til de som måtte oppta en plass han vil ha, sperrer veien for ham på ett eller annet vis, eller om han er i det rette lunet, rett og slett befinner seg innenfor høyrepotens rekkevidde.. Han opptrer m.a.o rett og slett som en storebror, i ordets fulle betydning!
Fremdeles små-shaky etter gårsdagens skrekkinnlegg er det bare å komme seg på sikker grunn i hastigheter. – Og for mitt vedkommende, finnes det vel, paradoksalt nok, ikke noe sikrere grunn i fotosammenheng enn et vann!..
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Dagens bilde er tatt i forbindelse med Mental helse avd. Indre Østfold & Marker sitt årsmøte tidligere i år, hvor så min gode venninne, Lene Kapstad, ble gjenvalgt som leder, i tillegg til at ‘yours truly’ (her sett smått vill i blikket med leppestift på tennene) ble gjenvalgt sjef over pengesekken for atter en toårsperiode.
Nå har det seg imidlertid så at disse to her også er oppsatt som organisasjonens representanter i det kommende kommune- og fylkestingvalget!!
Jeg har riktignok fleipet med dette her i et innlegg for noen dgr. siden, men når sant skal sies, kommer jeg ikke utenom at dette føles i overmåte stort. Det ligger jo unektelig en tillit til at vi faktisk innehar det som trengs for å kunne fremme de respektive interesser fra organisasjonens side. Jeg så jo ikke noe sånt som dette komme ‘by a long shot’. Jeg har snarere bare tatt det for gitt at det blir en blank stemme fra min side siden Liberalistene ikke stiller til valg i min valgkrets, -for så at det brått ramler inn en mld. om at jeg brått befinner meg på de respektive valglister! Med min sentimentalitet til dette med konstitusjonen, og de som har kjempet med livet som innsats opp nigjennom historien for at vi skal nyte godt av den demokratiske velferdsstaten, er det jo ikke å komme utenom at en viss ærefrykt og ydmykhet avstedkommer det å brått befinne meg blant de som representerer selve demokratiet..
At ‘bossen’ har erklært seg nødt til å rømme landet dersom galskapen har nådd dithen at jeg velges inn blant de som skal styre skuta- og tilsvarende flåserier og ufine morsomheter, lar jeg glatt passere uten å la meg affisere. Jeg ankommer like fullt med hevet hode for så å melde at borgermesterkandidat Henriksen er ankommet, uansett hva som måtte kastes i min retning, flirende hoderystninger- og ditto øyehimlinger *hehe* .
Gi meg gjerne merkelappen ‘geni i verdensklasse’, eller tilsvarende statistikker, – for all del! – Såpass får man saktens tåle når en går ut i offentligheten med ens potensielt forbløffende evner innen områder jeg i utgangspunktet ikke skulle hatt noen forutsetninger for å vite noe som helst. – Og denne gang, er det avansert politietterforskning jeg brått viser meg å kunne ha bidratt med de eksakt samme teorier- så vel som helhetsvurdering av en sak som den innhyrede ekspertise på området.. At en totalt uinnvidd bare skal kunne komme her og trekke de samme slutninger og mere til som disse her som er erklært ledende på sitt felt kan da vitterlig ikke være normalt, -eller kan det det??..
La denne her få tid til å synke inn, folkens..
Saken er altså den at jeg sitter her og passer mine egne saker i det jeg ørkesløst klikker inn på TV2’s nettside, for så at ferden går videre til den siste oppdateringen ang. drapet på den profilerte ‘Tiktok’eren, Jonas Aarseth Henriksen, aka ‘Lastebiljonas’.
Terminologien ‘oppdatering’ viste seg imidlertid kjapt å være hakket i overkant, da det eneste av fakta som avstedkom av denne artikkelen, var at det enda ikke er blitt foretatt noen pågripelser, og derav langt mindre blitt pålagt noen siktelser.
Med en sådan total stillstand i hva som i utgangspunktet er en så spektakulær drapssak som det kan få blitt, så gjør TV2’s journalister det eneste de kan gjøre for å holde publikuminteressen varm, nemlig å kjøre på med spåekulasjoner rundt det hele. Og med en drapssak på en rimelig profilert person med (hittil) ukjent gjerningsmann, hvor det foreligger bøttevis av shady omstendigheter i forkant, så gås det selvsagt ‘all in’, i så måte, erklærer penger ‘not an issue in this case’ og huker tak i det fremste- og ikke minst mest profilerte kongeriket har å by på av ekspertise innen politietterforskning generelt- og drapsetterforskning spesielt; Tidligere etterforsker- og nåværende vekselsvis innhyret ekspert i TV-programmet ‘Åsted Norge’ og forfatter, Jørn Lier Horst.
Her skal vi m.a.o etter alle solemerker ha en fyr som innehar en regelrett abnorm kunnskap hva drapssaker- og etterforskningen av disse å gjøre. Ordet ‘ekspert’ henviser jo vitterlig til en som innehar en kunnskap som til og med strekker seg et godt stykke utover den som foreligger hos ‘lovens lange arm’ jevnt over. – Hvilket altså igjen vil si hinsides over hva som råder hos ‘mannen i gata’. (- Og kvinnen, da selvfølgelig). – Og i denne sammenheng, har jo jeg udiskutabelt min tilhørighet blant denne borderline totalt uinnvidde ‘personen i gata’.
– Vel.. Det er iallefall dette som etter alle solemerker skulle vært ‘ståa’ m.h.t alt fra utdannelse- til bakgrunn- til interesse. Men ikke desto mindre, så viser det seg at jeg allerede fra første uttalelse kommer den godeste herr Lier Horst i forkjøpet i det han åpner ballet med å slå fast at «Det er lenge siden vi har hatt en slik sak i Norge nå», med referanser til at gjerningsmannen fremdeles er ukjent, i tillegg til de mange, ‘shady’ omstendigheter som foreligger i sakens anledning. Fra mitt ståsted, faller nemlig dette som en regelrett floskel, etter at det alt som har blitt foretatt på drapsfronten her på berget enten har vært begått av familie, venner eller rivaliserende gjenger i år til ende, og gjerningsmannen har vært kjent fra det øyeblikk alarmen gikk på politihuset. Men dette fremstår brått som riktig så innsiktsfullt og smart i det en kommer til forfatterekspertens neste angivelig innsiktsfulle meddelelse i forbindelse med at det ikke engang kan bekreftes at de ikke engang har klart å finne frem til noen å mistenke enda, slik ståa er nå;
«– Det er en jakt på en ukjent gjerningsperson. Hvis det er slik at det ikke er noen navn på blokka hos politiet nå, står vi overfor en etterforskning i Lørenskog-mysteriet-skala.»
No shit, Sherlock! Så langt jeg evner å se, trenger en vel strengt tatt ikke stort mer intellekt- og innsikt enn hva som kreves for å kunne åpne ei (ulåst) dør for å kunne trekke den slutningen! Dernest kan den innleide yppersteeksperten, i forbindelse med at ofret nylig var intervjuet i krimpod’en ‘Avhør’, informere oss angivelig uvitende om at det er «..veldig spesielt å bli drept under pågående journalistisk arbeid».
Jeg kan ikke annet enn å beklage ovenfor Jørn Lier Horst, så vel som alt annet av yppersteekspertise, både nasjonalt- og globalt, innenfor alt mellom himmel og jord jeg på (potensielt) uforklarlig vis har vist meg å kunne matche opp igjennom, om jeg fremstår en smule overbærende, borderline nedlatende her. Men jeg kommer bare ikke utenom at det syntes ytterst tvilsomt at denne innsikten innenfor deres spesialfelt skyldes noen oppsiktsvekkende mental kapasitet fra min side. Når sant skal sies, kan jeg ikke fatte og begripe hvordan landets mediebedrifter kan holde denne stadige hyringen av alskens ekspertise til etter hva som etter alt å dømme er godt innenfor rammene av hva som er for ‘blodpris’ å betrakte, kun for at de skal overgå hverandre i å servere svada som er åpenbart for enhver idiot! For dette her gjelder så visst ikke bare Lier Horst, men er snarere et fenomen som man finner igjen på en solid andel av det som måtte være av anliggende der det på noe vis kan knyttes til en eller annen form for ekspertise.
C19 -tiden var jo selvsagt et kapittel for seg. Mine personlige favoritter den siste 5 årsperioden, må vel imidlertid sies å være de som har vært avlevert i forbindelse med Ukrainakrigen! Her har en jo ikke minst denne spennvidden fra de utallige med diverse militære bakgrunner som av en eller annen grunn later til å ha fått det fore at de kan lese Putins tanker, til den uendelige mengden toppolitikere, aktivister i alskens former og utgaver, og ikke minst disse høyt profilerte innen en eller annen underholdningsbransje som lever i den overbevisning at det å f.eks spille i en TV-serie på mirakuløst vis får en allmektig innsikt til å deise ned i de fra oven, for så at de får sin narsissistiske booster av å få blitzlampene til å lyne i det de med bristende stemmer proklamerer sin agenda om å redde verden. Hvor forbannet irriterende de sistnevnte måtte være, kommer de dog til kort ovenfor de med en proklamert yppersteekspertise som med ansiktet i de korrekte folder kan informere oss om sånt som f.eks at massakre ikke er greit i det hele tatt, at det å straffe de som måtte ytre uenighet i hht et væpnet angrep på et annet land er udemokratisk og at utkommet av kjemisk krigføring- liksom bruk av atomvåpen vil være katastrofalt. – For dette her ville vi jo vært fullstendig i det blå om dersom de respektive eksperter på feltet ikke hadde særget for å spre sin innsikt ut til allmennheten!..
Jeg mener.. Ville det ikke tross alt vært bedre å sjanse på et lite fall i interesse ved å drite i det her våset i den hensikt og i det minste kunne påberope seg et minstemål av selvrespekt som den mediekanalen en er!? Vel.. Ut i fra det jeg kan se i de nyhetskanaler jeg benytter meg av, så er vel svaret på dette spørsmålet et ubetinget- og unisont ‘nei’, forstå det den som kan! For her går tydeligvis grensen for hva min potensielle genialitet evner å begripe seg på..
