Karma vs. bitches & bastards..

Reklame | Adviral

 

 

Et stadig økende antall mennesker er overbevist om at det finnes en universell ‘kraft’ som sørger for å gjenopprette balanse der urett er begått. Men sannheten er imidlertid [iallefall såvidt meg bekjent] at det ikke finnes noen vitenskapelige holdepunkter som peker i retning av at det skal finnes noe i universet som virker inn for å utgjevne urett eller annet utyske en som jordboer utsettes for gjennom livet. I det hele tatt, er det ingenting som tyder på at universet, eller naturen som sådan innehar noen form for bevissthet, hvilket etter alt å dømme er en betingelse for å kunne gjøre noen merknad av hvorvidt de hendelser og handlinger som finner sted er å betrakte som rett eller urett. Det eneste måtte i så fall være det av hendelser & handlinger som på ett eller annet vis påvirker naturen, direkte eller indirekte. Men det er jo ikke dermed slik at naturen som sådan har noe begrep om hvorvidt dette er å karakterisere som det ene eller det andre. Her kan en jo invende at naturen har sine metoder for å gjenopprette balansen, med også dette foregår jo uten at det hyer tas noen som helst form for stilling til hvorvidt det inntrufne er å betrakte som det ene eller det andre. 

 

 

Når det er sagt, vil jeg imidlertid ikke utelukke at det kan finnes noe slikt. Å bastant avfeie ting & fenomen kun fordi vi ikke har noen holdepunkter for dette på det gitte tidspunkt viser jo historien til fulle ikke er noen suksessoppskrift, så jeg er varsom for ikke å trampe inn i den fellen der! Ei heller er jo dette prinsippet med at ‘en høster som en sår’, -eller ‘what goes around, comes around’ så langt i fra noe nytt i så måte. De asiatiske religionene buddisme & hinduisme er jo fullt og helt bygget opp rundt dette prinsippet, ved at summen av ens gode og onde gjerninger ens nåværende eksistens setter standarden for neste legemlige livet i rekken. I mine øyne, er dette de eneste religioner, og da spesielt buddismen, som faktisk har vist seg å kunne bringe ut det beste i menneskene, så jeg ser ikke noe galt i å sette sin lit til dette. Om så det gode måtte komme av at vi rett & slett er skremt dithen at vi ungår det motsatte av frykt for represalier i dette livet eller det neste, -eller om det kommer fra hjertet, er ett fett for meg. Så lenge er utfallet er positivt, helliger målet midlet, om en kan si det på den måten. 

 

 

Men spørsmålet er jo like fullt ‘er det sant?.. En hører jo hele tiden folk fortelle om sine opplevelser på et vis hvor dette kommer inn som noe oppest og vedtatt som er observert med egne øyne. Men det er imidlertid lett å se hvordan den menneskelige tendens til å de det en vil se kan påvirke dømmekraften i så måte ved at uheldige ting som måtte ramme de en vet har gjort en selv eller andre en eller annen form for urett vil bli så til de grader registrert og ‘blåses opp’ i minneboksen at de glatt overskygger ti tilfeller der folk kommer seg ustraffet til topps ved å valse over andre på det mest forkastelige vis, – og blir der.. 

 

 

Selv om universet faktisk skulle legge seg like lite opp i følgene av hva som skjer og gjøres her på berget som det ser ut m.h.t håndfaste bevis pr. dags dato, er det heldigvis fremdeles slik at et solid flertall av oss mennesker har en klar forståelse av rett og galt, samt en velutviklet samvittighet. Så om universet skulle gi faen i vår gjøren og laden, vil ikke dårlig oppførsel og behandling av andre gå upåaktet hen dersom dette blir oppdaget. Det være seg om en går over lik på vei mot toppjobben, bedriver utroskap, svindler, bedrar eller hva det måtte være, er en faktisk avhengig av å lykkes med å holde dette skjult for omverdnen for at det skal kunne passere ustraffet, -selv om dette ikke er straffbart [eller kan bevises] i lovens forstand. Om det ikke får noen følger der og da, vil net i nær sagt ethvert menneskes liv komme en dag hvor en har behov for hjelp og støtte fra andre, og er imidlertid mulighetene store for at en møter seg selv i døren.. Da ender en jo forsåvidt opp med et karma som slår tilbake til tilfredsstillelse for den/de som har blitt tråkket på av vedkommende ved av han/hun får lide gjennom smaken av sin egen medisin.

 

foto: df-foto

 

Desverre, tilhører en god del av den mennesketypen vi snakker om her de som har store eller totale mangler hva samvittighet og sympati angår, så om de eventuelt lærer noe til neste korsvei, er heller tvilsomt. På den annen side, så er det vel ikke selvutviklingen til personer en bærer nag til  som opptar en i påvente av et eventuelt karma. Da er det nemmelig kun hevn som gjelder, hvor vår egen indre psykopat slippes til for en gjestevisitt når vi inntar tilskuerplassen for å nyte synet av den vel fortjente lidelsen. – Bedre er vi ikke..  

~ ~ ~ 

 

 

 

#karma #skjebne #whatgoesaroundcomesaround #manhøstersommansår #karmasabitch #urett #hevn #universellkraft #balanse #godkarma #dårligkarma #buddisme #hinduisme #tro #livsstil #samfunn #samtid 

 

Dumme arabre & jævla afrikanere..

Reklame | Adviral

Knappe 5 min i Photoshop, og jeg gikk fra å være fritt vilt m.h.t betegnelser som ‘ei sånn jævla dum & deilig blondine’ til ei det det ville vært straffbart å fremme denne typen betegnelser..

 

Jeg skulle faktisk selv bli godt voksen før jeg innså det destruktive,som ligger i det at det blandt folk generellt, og menn spesielt, er en betydelig andel som, det være seg bevisst eller ubevisst, som anser blonde mennesker generelt, og kvinner spesielt for å være mindre intelligente enn andre. Men da det først skulle gå opp for meg, slo det imidlertid ned som et brak.Før fylte 18, hadde jeg ikke noe forhold til dette med dumme blondiner’ i det hele tatt. -Det var en genre innen ukeblad-vitser, på samme måte som svenske- og resturantvitser. -Hverken mer eller mindre. I 18-årsalderen, startet imidlertid en stadig sterkere bevisstgjøring på folks oppfatning av blonde jentyer/damer, først & fremst i forbindelse med at jeg fikk sertifikat. I begynnelsen, kom det til uttrykk gjennom å bli ansett for å være litt sånn ‘stakkarslig’ ved at det ikke skulle mer enn litt fikling med låsen på bensintanken til før et helt kobbel selverklærte riddere i rustning ilte til min utsetning.

 

Mens den 18 år gamle ‘selv’ betraktet blondinestigmatiseringen som et bøteleggingsfritakets mekka, gikk det noen år senere opp for det noe eldre og klokere ‘selv’ at det overhodet ikke var noe positivt ved dette..

foto: NTB

 

Flotters! -Syntes jeg, da et punktert dekk på selv den mest øde strekning var overtatt av langt kyndigere hender på bilfronten i løpet av max 5 min. Om dette med ‘ridderne’ syntes toppers, var det ingenting i forhold til hva som skulle åpenbare seg da jeg opplevde å bli stoppet i trafikk-kontroll for første gang, og jeg, grunnet den sinnstilstand som følger det å være alt annet enn høy i hatten, inntar et vesentlig lysere & lavere toneleie enn normalen, mens jeg antagelig legger hodet litt på skakke og spør; “Får jeg bot nå??..

Hva jeg faktisk har sluppet unna med er så utrolig at jeg til og med har hatt litt vondt for å tro på det selv til tider, og spurt meg selv om jeg faktisk er noenlunde ved mine fulle fem, og ikke har fantasert opp hele greia. Men noe har jo skjedd i vitners nærvær, for å si det sånn, som dermed gjennom en diskret føring av samtalen får innhentet en bekreftelse, samtidig som at det er en kjennsgjerning at jeg har vært kjørende både mellom Sarpsborg & Fredrikstad, og Askim – Oslo i årevis uten en prikk på lappen eller ei krone utbetalt til statens bøte-kasse. For å gjøre en lang historie kort, er bersonlig rekord i antall passerte lovbrudd i en & samme stans; ikke sikkerhetsbelte, ikke medbragt sertifikat, noe for fort, og ett el annet med frontlysene, samt at dekkene var akkurat på grensen innenfor det lovlige, noe som ikke akkurat fører til større goodwill til vanlig..(!)

 

foto: df-foto

 

Det må bare innrømmes at jeg faktisk ikke kan si noe om sannsynligheten for at jeg ville vært bevisst på det samfunnsfientlige som lå og lurte bak dette her den dag i dag dersom politiets praksis ikke var blitt endret slik at hver patrulje/enhet nå, så fremt det lar seg gjøre, består av en kvinnelig & en mannlig politibetjent. Med inntoget av disse i begynnelsen ofte relativt nyuteksaminerte politikvinnene, ble nemmelig et helt annet utkomme av folks fordommer bragt på bane! Det gikk ikke lange tiden før jeg og kjæresten min faktisk skapte litt av en furore mellom de to som stanset oss på en natterlig kjøretur, da HAN mente jeg var soleklart klinkende edru, og vi dermed skulle slippes av gårde i kraft av at jeg var sjåfør. HUN, derimot, anså meg som åpenbart waisted, og dermed IKKE kunne slippes av gårde, i og med at hennes kandidat til å være den klart nyktre ikke hadde lappen på det tidspunktet! -Hvor galt er ikke det, liksom!?..

At det var denne episoden som gjorde meg bevisst på ‘den omvendte rasismen’ og dens skadevirkninger, er å overdrive, men den har nok hatt sin innvirkning som en av flere faktorer. For bare fra en er 18 til passerte 25, skjer det faktisk en vesentlig forandring i et menneske i hht det å bli voksen. Starten på voksenlivet innebærer oxo starten på å gjøre seg de erfaringer som hører voksenlivet til. – Noe som igjen unngåelig fører til at en ser mange ting på en annen, og ikke minst videre, flersidig måte. For min del, innebar bl.a den økte adgangen til utelivets gleder også i økende grad å utsettes for den typen jenter/damer som har en fientlig holdning til alle som kan oppfattes som attraktive av samme kjønn, hvorav standarbemerkningen for mitt vedkommende var (og er) dum blondine, sammen med ‘sminkedukke’. Dette er i seg selv til å leve med. Det som i midlertid er verdt å merke seg, er denne oppførslens linking til en rådende oppfatning og/eller tendens i samfunnet forøvrig. Hva som kun oppleves som idiotiske utsagn fra fulle tapere med for høy promille, får en langt mer alvorlig ramme når det har gått så langt som at dette oxo benyttes i diskusjoner! En klar falitterklæring, men like fullt et forsøk på å underminere en meningsmotstander på bakgrunn av dennes utseende! 

 

Også den rødhårede versonen av ‘selv’ er beskyttet mot hatefulle og stigmatiserende karakteristikker og ytringer.

foto: df-foto.

 

Videre, opplever jeg titt og ofte at jeg ikke blir tiltenkt noen form for ‘ekspertise’ på en rekke områder. At jeg f.eks har langt større kunnskap hva angår mobiltlf o.l enn de fleste, blir som oftest møtt med hake-slipp ut av denne verden, og etterfølges faktisk at at de utbryter “Hæ!.. -DU!??.. Blonde kvinner opplever oxo å bli antatt å være mindre trolig eller sannsynlig tregere til å tilegne seg ny kunnskap eller lignende, hvilket igjen fører til at utfordringen blir gitt en annen. Særs viktig å merke seg er det at folk fra fremmedkulturelle innvandrergrupper uhindret kan uttrykke sin forrakt og nedrige oppfatning av nordeuropeiske kvinner. Dersom denne utviklingen får fortsette, er jeg redd det vil ende opp med en ny form for utseendebasert diskriminering og fordommer med samme, eller i allefall tilnærmet grad av alvorlighet som den som er blitt fargede til del..

 

 

Det som er ansett uakseptabelt av ytringer, gjerninger & holdninger ovenfor andre etnisiteter og grupper, er faktisk ikke det minste mer akseptabelt ovenfor blonde/lyshårede mennesker! Hvem ville f.eks i full åpenhet brutt ut med noe slikt som ‘en prototype av en dum jøde? -Du som er etnisk afrikaner er for dum til å si noe om dette! – Samene er jo bare en flokk idioter! osv, osv. Folk er virkelig nødt til å begynne å tenke seg om! Jeg foreslår at før de slenger ut noe som går på en annens lyse hårfarge, først tenker seg om ved å bytte ut ‘blond’ med en annen type utseende eller etnisitet. Føles det galt eller uakseptabelt, er det like fullt pokker så galt i forbindelse med lyshårede! 

Lovpraksisen er oxo nødt til å våkne opp, og ta tak i dette, og sørge for at det blir likhet for loven! Rasismeloven gjelder faktisk for ALLE! Ikke bare minoritetsgrupper med et ikke-europeisk opphav! 

~ ~ ~ 

 

 

#hat #hatytring #ytringsfrihet #fordom #stigmatisering #fordommer #likhetforloven #rasisme #blondine #blondiner #befolkningsgruppe #utseende #mobbing #dumblondine #blondogdum #blond #forskjellsbehandling #samfunn #samtid #samfunnsproblem #ulikhetforloven 

Sannheten er relativ

Reklame | Adviral

 

 

Det har seg nemmelig slik at vi både kan oppleve hendelser så vel som ord helt forskjellig.  Dette høres sikkert rimelig merkelig ut, men om vi f.eks blir forelagt setningen “Det er tre i båten”. Her er det faktisk ikke mulig å slå fast hvorvidt det dreier seg om tre personer som befinner seg i båten eller om denne helt eller delvis består av treverk uten tilleggsinformasjon. Et langt alvorligere preg får det når vi eksempelvis ser på de vidt forskjellige tingene som vi, kontra muslimske fundamentalister legger i begrepet ‘ære’.. På samme måte kan vi oppfatte en hendelse ulikt. Det vanligste er at den ene biter seg merke i noe den andre ikke gjør. Hjernen vår er nå en gang bygget slik at vi kun oppfatter en brøkdel av det som foregår rundt oss til enhver tid. Den siler med andre ord ut det som har noen relevans for situasjonen vi befinner oss i. 

 

Dette er et bilde hvor forskjellige personer gjerne kan hefte seg ved ulike ting ved første øyekast: Der noen ser meg som titter innom i forgrunnen, ser andre treningsapparatene. 

 

Som regel klarer en å få løst opp i slike misforståelser rimelig greit, men det hender også at de medfører de mest alvorlige konsekvenser som tenkes kan. Spesielt i USA har det ved en rekke anledninger vist seg at folk som har blitt utpekt i sikre vitnekonsultasjoner, har vist seg å være uskyldige, og/eller det faktiske hendelsesforløpet har vært helt annerledes enn slik det er blitt oppfattet. Her må en også regne med et betydelig mørketall, -så også her i Norge. 

 

At ‘det kommer an på øyet som ser’, er helt sikkert!

 

Størst fare for ulike tolkninger, misforståelser & feiloppfatninger, er det imidlertid innen den kommunikasjonsformen bla.a jeg, såvel som mange av dere bedriver gjennom bloggen: Den skriftlige. Fra naturens side, er vi jo ikke ment å kommunisere med de en hverken kan se eller høre, og derfor er vi også langt bedre utstyrt i hht å forhindre dette når vi både ser og hører vedkommende vi kommuniserer med gjennom kroppsspråk så vel som stemmeleie. Her går til og med en god del gjennom underbevisstheten vår, selv om dette jo er blitt vannet ut på veien til vår, moderne tid. Ved skriftelig kommunikasjon har vi imidlertid kun ordene å forholde seg til, -uten hjelp av hverken stemmeleie eller kroppsspråk, så her er det virkelig duket for ulike oppfatninger og misforståelser mellom sender og mottaker. 

 

 

 

Av den grunn, er det viktig at vi tar oss tid til å telle til ti når vi leser, hører eller ser noe som provoserer, sårer, eller rett og slett virker helt idiotisk, for så å spørre vedkommende hvorvidt situasjonen eller budskapet er oppfattet på rett måte. Spesielt i parforhold ville ufatterlig mange krangler vært ungått om en bare hadde tatt seg bryet med å finne ut hva den andre faktisk sa, gjorde eller mente, istedet for å fare opp slik mange av oss gjerne gjør. Husk at det er den enes verson, den andres verson, og sannheten..

~ ~ ~ 

 

 

 

#oppfatning #oppfattelse #misforståelse #misforstått #misoppfattet #mistolkning #tolkning #ulikeversoner #tosideravsammesak #motstridendeversoner #sannhet #øyetsomser #verson #språk #kommunikasjon #kommunikasjonsbrist #miskommunikasjon #kroppsspråk #skriftspråk

 

 

Dine nakenbilder, ditt ansvar!..

Reklame | Adviral

 

Ikke sånn å forstå at det på noen måte er greit å stjele, hvilket like fullt gjelder private bilder fra en mobil som for alt annet. Likeså finnes det et gudjammerlig antall tyver der ute, og tyveri av ymse slag er et problem som vil vedvare. Dette er bare noe vi må forholde oss til. I praksis, vil det si at hver og en av oss er ansvarlig for å ta de nødvendige grep for å forhindre at en blir bestjålet. Det er jo f.eks bred enighet om at den som forlater bilen med tenningsnøkkelen i, har seg selv å takke når tyven setter seg inn og kjører avgårde. Forsikringsselskapene kjører som kjent knallhardt på denne filosofien ved redusert, og i værste fall bortfall av utbetaling der det ikke er tatt de nødvendige grep for å forhindre tyveri. Disse har imidlertid en tendens til å dra dette alt for langt, men det er vel iallefall bred enighet om at det er vanskelig, om ikke umulig å sympatisere med en tyveriutsatt som har gjort fint lite til ingenting for å beskytte seg mot dette.  Det samme mener jeg gjelder de som har telefonen full av private bilder som ikke engang er sikkerhetskodet som ender opp med å få disse spredt på nett. 

 

 

Av den grunn, var jeg ute av stand til å oppdrive den store medlidenheten og sympatien med håndballspilleren Nora Mørk da det i fjord rundt disse tider ble en kjempesak av at private bilder av henne var kommet på avveie etter at noen hacket telefonen hennes. Mens hva som syntes å være befolkningen forøvrig satt med blødende hjerter da en gråtkvalt Mørk proklamerte at hun var knust & ødelagt, satt jeg der som en annen psykopat og ønsket jeg kunne ha røsket tak i dama gjennom skjermen, og spurt hvorfor i helvete hun gikk rundt med disse bildene på telefonen!?.. Når en attpåtil har vært et kjent ansikt i drøssevis av år, burde en vel være inneforstått med at den generelle risikoen vi alle løper ved å ha usikrede bilder liggende i telefongalleriet økes ytterligere når en er kjendis! Mariann Aas Hansen & Kåre Konradi, hvilke utgjorde den første store saken hvor kjentfolk var blitt frastjålet bilder som så ble spredt, kan forsåvidt unnskyldes da dette er mange år siden. I dag, vet selv den største imbisil at bilder er best bevart på disk, i photos, eller whatever nettsted hvis app er å finne på første side på enhver mobiltelefon produsert etter 2010. Om du på død og liv vil ha bildene på tlf, finnes det låsesystemer som innebærer at en må taste en kode for at de skal kunne vises.

 

Walt Disney

 

Nå som vi går mot slutten av det herrens år 2018, er dette noe jeg mener burde være like klokkeklar viten som det at det lønner seg å låse hus, bil, sykkel, osv, osv m.h.t redusert risiko for tyveri.. 

Personlig begriper jeg ikke hva folk på død og liv skal ha nakenbilder av seg selv for, og har heller til dags dato ikke tillatt noen å forevige meg uten en tråd, men det er nå engang meg.. Undertøy/bikini har jeg overhodet ingen problem med, hvilket innebærer at jeg heller ikke har noe problem med en eventuell spredning av sådane. At det derav, så vidt meg bekjent, ikke eksisterer noe materiale som kunne bli spredt til min fortvilelse, er den aller sikreste måten å forhindre at det skjer. Men folk er [heldigvis] forskjellig, så også på dette området.  Med andre ord; Jeg dømmer ingen for bildene deres, men det er ikke noe poeng i å komme til meg for sympati dersom de kommer på avveie pga at du har flakset rundt med disse på mobilen uten noen form for sikring! Vi har rett & slett kommet dithen hvor du så absolutt burde visst bedre..

 

~ ~ ~ 

 

 

 

#tyv #tyveri #hacking #bildetyveri #bilderpåavveie #privatebilderpåavveie #internett #nettmobbing #sikkerhet #beskyttelse #samtykke #utensamtykke #samfunn #samfunnsproblem #krenkelseavprivatlivetsfred #samtid #krenkelse 

Værste sminke-produkt ever!!

Reklame | Adviral

 

Vel.. Jeg tenker vi kan vise utkommet av dette utysket av et produkt med det samme, slik at dere vet hva det dreier seg om. Dessuten vil det bli klargjort for alle og enhver at ‘stygt’, ‘grusomt’, ‘skrekkelig’ & ‘for jævlig’ i denne sammenhengen ikke kan sies å være min subjektive mening, men en objektiv sannhet.. 

 

Jeg gjenskaper sjokket fra da jeg prøvde produktet første gang..

 

La det ikke finnes noen tvil; Det blir seende nøyaktig så jævlig ut som bildet viser. -Om noe, ser det enda værre ut i virkeligheten..

 

Som dere kan se, ser det ut som om jeg har dyrket frem en trønderbart over hvert øye. Hvordan dette produktet er blitt sluppet inn på markedet, står for meg som et mysterium jeg umiddelbart innså vil forbli uløst. Dessuten følger det også et par øvrige merkverdigheter ved denne varen:..  Produsenten er kinesisk (eller whatever asiatisk land med uforståelige skrifttegn), men navnet er etter alt å dømme Leez.. Produktnavnet er Eyebrow stamp, hvilket står skrevet i sirlig løkkeskrift under. Den ene siden er imidlertid merket med ‘Eyebrow powdwe seal’, så det ikke skulle foreligge noen tvil om hva som er pudderskyggen og hva som er stempelputene..(?) – At dette derimot forårsaket forvirring m.h.t produktnavnet hos undertegnede, får så være..

 

 

Vel.. De skal i det minste ha kred for ikke å ha løyet i annonsen!.. ‘Gjort på sekundet’, sto det, og det stemmer også det! Påføringen kunne faktisk ikke vært enklere.  Problemet er imidlertid at resultatet faktisk ikke kunne vært styggere heller!..

Når det er sagt, så er det kun ideen med stemplet som er fullstendig idiotisk. Det er også stemplingen som sto for skrekkeligheten vist over. Ironisk nok, er nemmelig selve make-up produktet, – altså skyggen, upåklagerlig! Så utfallet blir altså noe så fullstendig forkvaklet som at jeg så absolutt kommer til å bruke det jeg ikke er et øyeblikk i tvil om er det værste produktet som noensinne er lansert!.. – Nøkkelen for forståelse av denne galskapen, er imidlertid noe så enkelt som en god, gammeldags aplikator, av den sorten det ikke er noe inovativt over i det hele tatt. Denne er kanskje ikke så spennende, men den funker i allefall! 

 

Den ser jo så staslig og råflott ut der den ligger, med sine innovative stempelputer og alt..  

~ ~ ~ 

 

 

 

#sminke #makeup #øyenbryn #bryn #øyenbrynsminke #eyebrowstamp #øyenbrynstempel #nylansering #nyhet #dårligide #sminkeprodukt #øyensminke #pudderskygge 

 

Aldersopprøret!

Reklame | Adviral

 

Fullt så galt som dette er det heldigvis ikke, men jeg har bestandig hatt issues når det kommer til alder, både med hensyn til den betydning den er gitt i samfunnet generelt, og for meg personlig.

 

Overgangen fra de nevnte normale issues i ungdomstiden til voksenlivets abnormalitet, skjedde alt annet enn gradvis. Det slo ned i meg som en mental bombe, utløst av en intetanende venn dagen etter feiringen av min 23 årsdag.. 

Frem, til dette fatale tidspunktet hadde mitt anstrengte forhold til egen alder i det store og hele dreid seg om å bli gammel nok til aldersbestemte rettigheter. 23 var den siste kneiken i så måte, da dette innebar at det ikke lenger kunne oppstå noe problem med å komme inn på 23 års grense dersom jeg ikke kjente dørvakten, eller at denne var hyret inn fra Oslo eller noe, og derav anså denne grensen som noe relativt som kom oss jenter til gode. Dessuten var det ved fylte 23 fritt frem for partyturer med danskebåten såvel som til Tyskland. Eva hadde endelig nådd frem til paradis!.. – Men vi vet jo alle hvor lang tid Eva fikk boltre seg i paradis; Det var et knapt døgn, det, – og så var det på ‘hue & ræva’ ut derifra, med kroken på døren, og ‘access denied’ for all fremtid.

 

nametest.com har et av disse fotomanipulasjonsprogrammene der du får et glimt inn i fremtiden ved at de legger 30 år til alderen på det gitte bildet. Jeg kan tydeligvis prise meg (extra) lykkelig for å være født etter middelalderen og inkvisasjonens praktisering av heksebrenning.. 

 

Denne Eva av moderne tid, altså meg, befinner meg denne søndagskvelden på en av City-byggets resturanter i Fredrikstad med gode venner og et glass iskald cola for fyllesyken. Tradisjonen tro, samlet vennegjengen seg på søndag for mimring, oppsummeringer av utført galskap, og bistand for hverandre med utfylling av det som måtte være av sorte hull i hukommelsen. Det kan være det bare er feid ut av hukommelsen grunnet granditeten av det påfølgende traumet, men slik jeg husker det, hadde jeg oppsiktsvekkende lite fylleangst denne dagen. I mitt minnebilde, fortoner dette øyeblikket seg som lykke & glede i en fullkommen verden. -Hvilket i og for seg følger det faktum at dagens Eva jo fremdeles befant seg i paradis.. Da tar samtalen imidlertid en vending til den påfølgende bursdagsfeiringen i vår festglade gjeng. Den ville finne sted ca halvannen måned senere, og dreide seg om kompisen min, M’s 24 årsdag, hvor han kommer med replikken som skulle sende meg hodekulls ut av paradis; I forbindelse med denne kommende 24 årsdagen, kunne kan nemmelig påpeke at han allerede ved neste korsvei ville nå halvgått løp hva 20-årene angikk, hvilket betød at vi faktisk ikke var unge lenger.. -og der satt den!..

*ANGST!

 

Hvem ville trodd den innringede ehh.. innstjernede 18-åringen på dette bildet fra skolekatalogen anno ‘atten-pil-og-bue’ kun var 5 år unna panikkalderen!?..

 

Jeg har med andre ord levd i ei massiv midtlivskrise siden jeg var 23. -Om ikke annet, så er det ingen plutselige, lammende angstfylte erkjennelser av hvor kort livet faktisk er i vente for mitt vedkommende. Dette har jeg levd med siden før jeg i det hele tatt flyttet hjemmenfra (4 ½ mnd, for å være nøyaktig), så her er intet nytt under solen!.. 

– Og det var i kjølvannet av denne hinsides for tidlig inntrådte panikkalderen jeg skulle utvikle en generell motstand mot samfunnets oppheng og fokus på dette med alder. Når jeg får noia for noe, stuper jeg nemmelig mer eller mindre på pur overlevelsesinstingt over google-søk, oppslagsverk og konsultasjoner av fagfolk på området. Som regel ender dette med å gjøre vondt værre, for du kan ta deg faen på at den skittflekken på det i metaforisk betydning hvite lerretet som forårsaket det gitte noia-anfallet, iallefall ikke blir noe mindre omfangsrik og illeluktende etter at jeg er ferdig med å grave frem det som graves frem kan! Gudsjelov fikk vi i det minste unntaket som bekrefter regelen i dette tilfellet, siden dette, som den observante leser nå forlengst har skjønt, alt annet enn et forbigående noia-anfall. For etterhvert som gravingen tiltok, og de ulike data og faktorer skred frem i lyset, gikk det gradvis opp for meg at dette med alder med utgangspunkt i fødselsdato som målestokk for alder med utgangspunkt i kroppslig forfall og derav beregnet resterende fartstid på planeten faktisk er to oppsiktsvekkende forskjellige ting! 

 

Her figurerer jeg på hva som faktisk er et bilde av et bilde fra en av mine aller første photo-shoots, hvilket er så langt tilbake at portefolioene våre fremdeles besto av en perm med bildene innsatt i plastmapper. Det kan også nevnes i emnets anledning at det er 3-4 år før ‘miss Baby-face’ kastes inn i panikkalderen.. 

 

En 67 -åring, hvilket er dagens pensjonsalder, er dermed ikke en 67 -åring for å si det slik, da den ene brått kan være 40 år eldre enn den andre i fysisk alder, grunnet arv, miljø og livsstil! Det lyder jo helt ekstremt, men det blir faktisk fullt forståelig bare en gis et lite innblikk i hvordan det fortoner seg: Så la oss tenke oss at vi har personene A & B som begge fyller 67, og dermed inntar pensjonistenes rekker på samme dag.

Person A (kvinne) har trukket ‘jackpot hva gener angår, da det hverken finnes et hjerteinfarkt, hjerneslag eller kreftsvults i overskuelig familiehistorie. Lengstlevende blandt besteforeldrene, ble 104 år gammel, mens den som fikk den korteste tiden på planeten døde kort tid etter sin 86 fødseelsdag. Moren lever fremdeles i beste velgående. -Litt mindre spenst i stegene opp trappen, kanskje, men det skulle jo bare mangle når en er inne i sitt 94 år. Videre har A levd et godt liv i et kjærlig ekteskap, et interessant og stimulerende yrkesliv, og vært en generelt positiv livsnyter med mange og gode venner. Hun har hatt solid økonomi, spist et variert, norsk kosthold, og trent gjevnlig for å holde seg i form. Hun har knapt en dags sykefravær, er slank og lett i kroppen, smertefri og har det en kaller for jernhelse..  Person B, derimot, er en kraftig overvektig mann, har vel et alkoholproblem, og røyker 40 Petterøes 3 daglig. Kostholdet er under enhver kritikk, og dette til tross for at det florerer av for tidlige dødsfall grunnet hjerteinfarkt i familien, i tillegg til 3 kjente tilfeller av lungekreft + et med tykktarmskreft. B’s foreldre døde henholdsvis 58 og 69 år gamle, hvilket er vanlig levealder i denne sykdomsbelastede familien. B har foreløpig ingen sykdomsdiagnose bortsett fra diabetes to i forbindelse med overvekten, hvilket i og for seg er som et mirakel å regne, men han er alikevel for alt annet enn frisk å regne der han peser som en strandet blåhval på turen han tvinges å ta til og fra godstolen til toalettet & kjøkkenet flere ganger daglig.. Person A & B i dette eksemplet, er altså nøyaktig like gamle, men det er jo alikevel et verdenshav av forskjell på de to, både i skinn & sinn, for å si det slik! Mens leg ikke vil bli overrasket om A vil få oppleve sin 110 årsdag, levner jeg ikke mange sjangsene for at B skal få oppleve sin 70’ende, da jeg vil si han allerede lever på overtid. 

 

Et nytt glimt av en lite flatterende fremtid dersom naturen skulle få herje fritt.. [Ja, jeg kommer til å ta botox, for jeg skal pokker ta benytte meg av de ytterst få privilegier som følger alderen etter 23, hvilket her vil si at jeg med stram sentralbordstemme-røst med islett av piss-mægge kan slå fast at ‘jeg er gammel nok!’] 

 

På bakgrunn av at dette med alder er så relativt som det kan få blitt, mener jeg det er like sprøyte galt med alle bestemmelsene, -både hva angår de skrevne lover og vedtekter, så vel som de uskrevne, at alt mulig skal fastsettes etter alder. Eksempelvis er aldersgrensen for å adoptere vekselsvis satt til 45 og 50 år [Altså.. Er det beste for et barn å vokse opp som 5 årig barnesoldat i Sierra Leone eller fastbindt til ei skitten sprinkelseng og egen avføring på et barnehjem i Kina, eller med et sett foreldre som er en tanke gråere i håret enn klassekammeratenes, og som i hht forventet levealder vil dø når han/hun er rundt de 30 i motsetning til de gjevnaldrenes, som har en forventet varighet på en 20-30 år lenger? Jeg ville iallefall mest sannsynlig tømt det barnesoldatgeværet i den som hadde valgt bort de godt voksne nordmennene på mine vegne dersom jeg, invalidisert og traumatisert hadde fått kloa i denne informasjonen!.. ] Videre er det vel knappt nok lovlig å forbli i et ansettelsesforhold etter fylte 70, så dersom en er blandt de som er avhengig av den type selvrealisering de får gjennom jobben for å trives, er en i praksis nødt til å drive egen bedrift. Ellers har vi idiotiet like fullt blandt de uskrevne lover; Ikke for korte skjørt etter den og den alderen (at det ikke finnes den tenåring på planeten med spenstigere bein spiller ingen rolle), Håret må klippes etter 35, ikke glitter i klærne, så vel som i sminken, ikke ditt, og nei, nei til datt. Løyet på alderen har jeg gjort siden tidlig i tenårene, men fortielsen fikk en ny og langt mer alvorlig betydning da det gikk opp for meg at et mest mulig aldersløst image er gunstig når det kommer til modelloppdrag på seniornivå. På privatfronten, har det imidlertid utviklet seg til å bli mitt personlige korstog mot dette faens aldersfokuset. Jeg oppgir derfor konsekvent ikke alderen min dersom det ikke er absolutt tvungent. Jeg ønsker rett & slett å kun bli sett som den jeg er, uten påvirkning av dette fødselsnummeret! 

 

Ikke sånn og forstå at jeg hverken kan eller vil fremstå som om jeg var 20, men det kan alikevel ikke stikkes under en stol at jeg har tatt denne aldersløsheten til et nivå hvor den trygt kan sies å ha blitt en del av identiteten min.

 

Nå betyr ikke det at jeg hverken har noen mulighet til- eller noe ønske om å kunne gli inn i gjengen av 19-20 åringer. At jeg er voksen, skal det ikke legges skjul på. Allikevel har jeg dratt det såpass langt at det trygt kan sies å ha blitt en del av identiteten min. For dette er virkelig noe jeg brenner for. Mitt ønske om å bli vurdert med minst mulig inflydelse av fødselstidspunktet er en ting. Langt mer alvorlig og ikke minst omfattende er det at dette aldersspøkelset har flere uheldige sider enn jeg kan telle, og spesielt for oss kvinner. Dette er virkelig jeg personlig såvel som samfunnet som sådan virkelig ville tjent på å vært foruten. Og selv om jeg er en realist, og dermed inneforstått med mine begrensninger i hht det å få flyttet på et fjell på egen hånd, vet jeg også at den eneste sikre måten for i allefall å få gitt noe et aldri så lite dytt i riktig retning, er å selv ta grep. En har i realiteten ingenting å si hva andres gjøren og laden angår, og kan derfor heller ikke forlange en dritt. Så derfor er den eneste sikre måten å få startet en prosess, å starte den selv, for så å håpe at andre etterhvert vil følge etter. Jeg har dermed funnet min svært så komfortable plass som aldersløs [dog, som sagt innenfor visse rammer] opprører! 

~ ~ ~ 

 

 

#alder #ungdomspress #alderspress #ungdomskultur #ungdomsdyrkelse #aldersløs #fysiskalder #reellalder #fastsattalder #aldersbetinget #forung #forgammel #mentalalder #denmentalealder #ungtilsinns #evigungdom #enkvinnesalder #livet #livetsgang #livsstil 

 

 

 

Aldri video, podcast eller Anne-Brits arvtager som gamlingen i Bloggerne..

Reklame | Adviral

 

foto: e24.no 

 

Som en skjebnens ironi fikser jeg altså ikke å høre min egen stemme på opptak. Dette ville jo igrunnen ikke vært så merkelig dersom jeg hadde vært en relativt innadvendt og stillferdig personlighet som var ukomfortabel i sentrum for folks oppmerksomhet. Men når det gjelder en ‘oppmerksomhet-junkie’ med konstant ‘ute-stemme’ som prater på inn- og utpust, så blir det brått langt mer oppsiktsvekkende. Når en i tillegg tar med i betraktningen at det vel er få som er mer glad i å posere forran et kamera enn meg, hvilket også inkluderer filming uten lyd, blir det på grensen til absurd.

 

Mens de øvrige tilhørerne forblir uanfektet, skjærer min stemme så skrekkelig i ørene at det gjør fysisk vondt.. Det er heldigvis utvilsomt en subjektiv oppfatning, for om jeg bare låt halvparten så jævlig i andres ører som jeg låter i egne ører på opptak, er det rett & slett utelukket at noen ville vært i stand til å omgås.

 

Altså.. De fleste som ikke er vant til det syntes det er ukonfortabelt å høre opptak av egen stemme, og det er vel ingen som ikke blir overrasket av hvordan den høres ut ‘utenfra’ kontra hvordan en hører seg selv, men det er normalt sett en vanesak. For mitt vedkommende, forble det imidlertid like skrekkelig, -om ikke værre å høre meg selv da det etter ‘boken’ skulle blitt normalisert. Som ‘ung & lovende’ idrettsutøver (før latskap, fest & flirt fikk satt en stopper for galskapen), ble jeg titt & ofte intervjuvet på radio og lokal-TV, og hver gang, gjorde jeg mitt ytterste for at ikke foreldrene mine skulle få vite det, og dermed bringe elendigheten inn i stuen. De fleste ganger lykkes jeg, da hele oppbudet av de vi (altså jeg og de andre intervju-objektene) snakket med ble sagt å være avisen. Etter idretten, så var det lokal-TV program fra spa-senteret jeg jobbet som sørget for å opprettholde torturfrekvensen, så dersom det var mulig å venne seg til dette for meg som for andre, ville jeg gjort det i løpet av disse årene, for å si det slik. Men som sagt; Om noe, så ble det bare enda mer skrekkelig.. 

 

 

Som om dette ikke var sært nok, lyder jeg langt fra like skrekkelig på engelsk!..(?) Også på svensk er torturnivået vesentlig redusert kontra min norske tale.. – Det må jo ha med hvordan jeg er mest vant til å høre meg selv ‘live’, fra eget hode, tenkte jeg, hvilket nysgjærrigheten selvsagt ikke lot slippe uten å undersøke nærmere. – Til tross for traumenivået dette innebar å utsette meg selv for..

Nå er imidlertid det antall språk jeg snakker flytende, og dermed funker som plausibelt sammenligningsgrunnlag, begrenset til nettopp de tre nevnte; norsk, svensk & engelsk. Altså; Om jeg skulle børste støv av to-årige skole-fransken og trådt til med en presentasjon typ; “Je m’appelle Gry, je suis de la Norwége. Et vous?..” ville aksenten sannsynligvis vært alt annet enn hos en innfødt, og dermed ubrukelig i dette eksperimentet. Men på den annen side, finnes også en skole-tysk på min merittliste, og selv om dette begrenser seg til et år med laber interesse og ditto insats, er dette språket så nært det norske i språkutviklingen, at en ikke drar med seg noen aksent i nevneverdig grad selv om en lærer språket etter inntruffet pubertet. Dessuten leser vi visstnok som regel rett uttale på ordene selv om vi ikke skjønner bæret av betydningen. Dermed fant jeg frem en tysk nyhetsartikkel fra krigens dager som jeg iallefall forsto såpass av at dreide seg om Hitlers fremrykking i Russland, satte mobilen på opptak, og leste opp de to-tre første setningene [etter å ha trent litt på forhånd], for deretter å trykke ‘play’.. Hypotesen var at jeg også her ville høres vesentlig mindre skrekkelig ut, siden det avviker fra norsk, og derav hvordan jeg er vant til å høre meg selv. -En hypotese som viste seg å være gal.. 

 

Dette skulle gi et noenlunde greit bilde av fremtoningen til den jeg syntes jeg selv høres ut som på opptak..

foto: df-foto 

 

Det viser seg nemmelig at opptak av Gry på tysk lyder like skrekkelig i egne ører som Gry på norsk! Her forsvinner alle tenkelige hypoteser for forklaring. Visstnok høres jeg merkbart mindre uutholdelig ut på engelsk enn svensk, men å høre meg selv svensk er alikevel vesentlig mer utholdbart enn på norsk, og svensk har da vitterlig fulgt det norske til døren i språkutviklingen, mens tysken slapp trinnet før (ved at det skandinaviske tok sin egen kurs). Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ty til venner (dog i live verson, og ikke opptak, da det finnes grenser til selvpålagt tortur). -Og jammen tror jeg at dette var veien å gå for å komme til bunns i dette! Saken er nemmelig den at jeg [av en eller annen grunn] har en latterlig fise-fin engelsk, hvilket vil si at jeg legger meg et par hakk høyere i stemmeleie. -Og hva svensk angår, er jo dette et så ‘nusselig’ språk at det hverken lar seg gjøre å høres sint, truende eller generelt for jævlig ut, så.. Vi kan altså konkludere med at min eventuelle deltagelse i Bloggerne eller annen produksjon som involverte tale, vil være betinget av at all kommunikasjon foregår på engelsk (med en bitteliten åpning for svensk dersom salæren er tilstrekkelig høy). Men bortsett fra det, er jeg svært grei å ha med å gjøre, så med denne lille detaljen på stell, er det bare å ringe, -for all del!.. 

~ ~ ~ 

 

 

 

#bloggerne #stemme #røst #egenstemme #lyd #taleopptak #opptak #video #podcast #radioopptak #videoinnspilling #youtube #youtubevideo #hjemmevideo #stemmeleie #kompleks #aksent #humor

Ungers selvbilde er en del av foreldreansvaret!

Reklame | Adviral

 

 

At kvinnen til høyre [mamma] endte opp med to underskjønne barn [min bror & meg] som begge bryter med normer & A4 -liv, skyldes ene & alene gener og oppdragelsen. Det var ingen bloggere å lempe skylden over på den gang, nei! [ha ha]

 

Ikke for dét; Det er en uendelighet av nettsider der ute som er hinsides mer skadelig og forstyrrende for ungen(e) din(e) enn bloggen min, det er ikke dét.. Men at en 18-22 åring fremdeles er så langt unna å være ‘trygg i sitt eget skinn’ at de lar seg forme etter et knippe bloggere, indikerer at den delen av foreldreansvaret som går på å gi ungen trygghet, tro på seg selv og et verdigrunnlag har blitt kraftig forsømt, eller i værste fall, rett & slett glemt bort. I praksis betyr dette at vi står på scratch. Et sted må en derfor begynne, så hvorfor ikke begynne her, så jeg kan bistå litt i startfasen..  

 

Bilder etc som viser de unge & lettpåvirkede at det kan se jævlig kult ut å røyke, bør være et punkt som taler for å blokkere siden for kidsa i heimen..

foto: df-foto

 

Det aller viktigste for deg som forelder å gjøre nå, er å se om stumpene fremdeles lar seg redde, og da eventuelt å gå all in for å få demmet opp for så mye av 16-18 års forsømmelse av området som råd er . I praksis, gjøres dette rett & slett ved å tilbringe tid med avkommet hvor hovedposten på programmet er å samtale. I denne samtalen er det din oppgave å rose, bekrefte & uttrykke stolthet. Målet for denne typen tilsagn, er å gi barnet selvtillit, mestringsfølelse, og følelsen av en høy & unik egenverdi uten å bli hovmodig og arrogant. Samtidig, må du være påpasselig med at dette skjer gradvis, og under kyndig foreldreveiledning for å styre de slik at selvstendigheten går i positiv retning dersom du ønsker at barna dine skal gripe om de tradisjonelle verdier. Her er det imidlertid individuelle forskjeller. Kvinnen på bildet øverst, altså mamma, vil nok i manges øyne ha latt sine håpefylle gå for langt i sin individuelle utvikling. Den nevnte mamma gir imidlertid uttrykk for å være stolt av sine [ikke lenger] søte små, og derav fornøyd med egen innsats, men mamma er etter alt å dømme ikke helt vel bevart hun heller, så [Ikke vel bevart i beste mening, mamma.. -I beste mening! (ha ha)]… Har du derimot et ønske om sånt som å få blanlegge din datters brylupp, og oppleve gleden av å bli bestemor, bør du imidlertid trå mer aktivt til i hht påvirkning..

 

Hold øyne & ører åpne; Følg med på barnas nettaktiviteter & hvem de omgås. Finner du elementer du mener vil kunne påvirke barnet negativt, griper du inn, og stanser dette.. På denne bloggen, vil det f.eks tidvis føres et for mange i overkant friskt språkbruk hva småfolket angår, samt at det utvises holdninger & handlingsmønstere som ikke bestandig er i tråd med de gjengse normer og rammer.. 

 

Du er helt klart tjent med å passe på at de holdninger & verdisyn du satser på å videreføre til dine unge & håpefulle ikke blir motarbeidet. Det er derfor å anbefalle at du holder øye med både de miljøer avkommet fysisk vanker i, så vel som online aktiviteter, for så å gripe inn dersom du oppdager noe du ikke liker. Dette er ikke minst viktig for at ungen din ikke skal sette seg selv i livsfare gjennom ukritiske møter med nettbekjentskaper, og andre former for utagerende og i overkant eksperimentriell aktivitet.. 

Hva angår meg og min blogg som jeg innledningsvis foreslo som et første sted å blokkere for familiens småtroll, kommer jo helt an på hvor du står, og hva du syntes er greit og ikke greit at barna dine blir utsatt for i ung alder. Mange er imidlertid ikke tilhengre av at de søte små utsettes for krydret språkbruk, kontroversielle holdninger, og glorifisering av ‘fy-fy’ -områder som sigaretter, alkohol og annen snacks. Når betydelige deler av yrkeskarriæren dessuten har gått med til å bli fotografert, og det i tillegg dreier seg om et legeme som av natur er gitt en slank bygning, og ved egen insats er relativt veltrent.. -Da har vi jo fått noen rimelig bestemte politisk korrekte rammebetingelser for hva vi skal synes om den slags eksponering!.. Jeg personlig, ser ikke noe galt i det, men så er da heller ikke jeg helt som folk flest.. 

 

Er det noe jeg med sikkerhet kan garantere, er det at samtlige fotografier av meg ikke bare vil innebære at det eksponeres en ‘bestemt kroppstype’, men også en av de ‘svarte-listede’ høyrisiko-figurer i hht potensiell skaderisiko for barn/unge ved forsøk på etterligning. Jeg er imidlertid så sær & selvbevisst at jeg nekter å ikle meg niqab for å kunne vise meg offentlig, ‘live’ såvel som på bilder.

foto: df-foto

~ ~ ~ 

 

 

 

#foreldre #barn #ungdom #unge #foreldreogbarn #barnogforeldre #barnogungdom #barnogvoksne #barnogvoksen #kroppspress #rollemodell #selvbilde #influencer #utseendepress #kroppsideal #urealistiskkroppsideal #barneoppdragelse #foreldreansvar #ansvarsfraskrivelse #nyeretningslinjerforbloggere #samfunn #samtid #psykiskvelvære #psykiskvelferd #psykiskhelse #voksen 

 

Høysensitiv psykopat med innslag av paranoid schizofreni… [hæ??..]

Reklame | Adviral

De fleste er fullt klar over det helvetet av et hypokonderianfall som venter dersom en skulle falle for fristelsen å google eller slå opp sykdommer og/eller symptomer i menisinske leksikon. Selv lærte jeg heldigvis etter to besøk i det nevnte helvetet, hvor det den siste gangen faktisk gikk så langt at jeg var hinsides livredd for å ha pådratt meg HIV/AIDS, sammen med et par av de dødligste kreftformene og en 50/50% sjangse for ALS, og at jeg dermed sto på dødens terskel.. Det jeg derimot ikke har vært klar over før nå, er at det samme gjelder psykologtester for alt fra personlighetsavvik til reinspikket sinnsykdom..

 

foto: heggen

 

Jeg satt nå her og surfet rundt på nettet, og siden jeg bestandig har vært facinert av psykologi og hva som skjuler seg av uhumskheter i menneskesinnet, klikker jeg alskens linker av typen: ‘Slik kjenner du igjen psykopaten’, ‘hvordan takler du en narcissist’, ‘hvorfor utvikler noen en splittet personlighet’, osv, osv. -Og der åpenbarte den seg!.. Den etter sigende nyutviklede, nylanserte, superproffe, og gud vet hva -testen hvor du kan finne ut hvor du står på psykopat-skalaen! Her ble det gitt en grundig innføring i hvordan dette målesystemet virket, hvilket var en skala fra 0 til rundt 50 mener jeg å huske, og hvor de som scoret over ett eller annet i underkant av 40 var som fullblods psykopater å regne. Videre ble det opplyst at dette var brukt i et uttall fengsler rundt om, for så å opplyse om hvor høy grad det var av personlighetsforstyrrelser blandt høyrisikofanger/langtidsinnsatte kontra i samfunnet forøvrig, hvorav de avsluttet sekvensen ved å oppgi scoren til en rekke A-kjendiser innen masse- og seriemord.. 

 

foto: df-foto

 

Sett i retrospekt, er det hinsides pinlig å måtte vedgå ikke å ha eliminert det meste av troverdighet fra disses side på dette tidspunktet, da det å eksempelvis kunne påvise at en mann som Ted Bundy hadde en score helt oppe på 46, ikke er forenlig med det nye, innovative og gud-bedre & hans oldemor dette testsystemet i utgangspunktet ble annonsert for å være! For mr.Bundy opererte vitterligen på 70 -tallet, ble henrettet en gang på slutten av 80 -tallet, og kan derav umulig ha kunnet stille seg til disposisjon for noe som iallefall ikke så dagens lys før godt inne på 2010 -tallet! Ikke kommer de bedre ut av det ved å få eksperter og behandlere til å svare  på disses vegne heller, for med det, vil jeg jo så absolutt si den påståtte detaljerte og omfattende seriøsiteten på steingrunn! Meeen.. I dette momanget var jeg tilsynelatende like blottet for kritisk sans og sunn fornuft som et sekt-medlem, og skred til verket, full av iver etter ny innsikt i meg selv. Etterhvert begynte det imidlertid å trenge seg en litt uggen følelse frem til bevisstheten, en følelse som viste seg å være relatert til hvor mange av mine svar som ikke kunne få blitt annet enn et av de to mest egoistiske alternativene… -‘Herregud’, tenkte jeg en side eller to lenger ut; ‘Jeg kan da for faen ikke være narcissist, kan jeg vel!?? -Satan-i-fuckings-helvete, -jeg er en narcissistisk psykopat! Det er det jeg er!! Det er jeg jo nødt til å være!!!..’ 

 

foto: df-foto 

 

For å gjøre en lang historie litt kortere, raste jeg gjennom resten av testen, klikket ‘SCORE’ før jeg fikk ombestemt meg (jeg hadde tross alt brukt nesten 20 min av min tid på dette her), ventet i noe som virket som halve dagen, men som ikke kan ha vært stort mer enn 20-30 sek, for så å få dommen rullet opp på skjermen.. -Hva var score’n? Er jeg stein hakke gal!?? -Også fikk vi ikke score’n engang!! Men på den positive siden, slo jeg iallefall ikke ut som den narcissistisk psykopaten jeg fryktet! Jeg var sunt egoistisk, het det seg! En som vet å ta seg frem her i livet, ta sin plass, og overhodet ingen dørmatte eller grå mus, uten at jeg ikke hadde mine myke og barmhjertige sider av den grunn.. Hørtes jo ut som rene idealmennesket, ikke sant! Greia er bare at da lurer jeg veldig på hvordan det skal kunne la seg gjøre å få seg det psykopati-trekk-varsku som var utlovet ved hjelp av denne testen, for jeg var faktisk genuint livredd for å havne vis-avis nevnte Ted Bundy, Fred & Rosemary West, Charles Manson og gjenget!.. Nå har vi kommet dithen hvor det så smått har begynt å røre seg i toppetasjen igjen, så jeg skrider atter en gang til verket, bare denne gangen svarer jeg bevisst full egoisme-alternativ på alle!.. 

 

 

Greit nok.. Nå var det ikke snakk om noe idealmenneske lenger, men det var heller ikke værre enn at ‘du har tendenser til å være i overkant selvsentrert..’ Hjernen min, som da har vist seg å koble ut på søken etter mentale sykdomstilstander og pur galskap som den har når det kommer til de fysiske, har visstnok gjenopptatt noe av sin opprinnelige funksjon, men det er alikevel langt igjen.. Som seg hør og bør med nevnte hypokonderi-blackout, var jeg langt unna evnen til å innse at denne online-testen ikke var hva den gav seg ut for, men alikevel såpass at den hadde oppfattet at det var noe med disse svarene som var riv ruskende galt i forhold til forhåndsomtalen. I hypokonderi-modus av tredje grad, innebærer dette en midlertidig konklusjon at de har bare ikke lov til å ‘diagnostisere’ gjennom online-tester! Så i realiteten, er jeg faen-i helvete en egosentrisk mægge på hakket under mild grad av personlighetsforstyrret av værste sort!! *Angst!* 

 

 

Disse folka har i det minste nok peiling på psykologi til å vite når de dealer med idioter, såvel som å ta disse idiotene på sitt mest idiotiske, så det var jo dermed uungåelig at jeg ikke skulle klikke meg videre på den svært så strategisk plasserte linken til neste test.. Det hele endte jo der det måtte ende; ‘Faen-i-fuckings-kukkskalle-helvete! -Jeg har paranoid-schizofreni’ -noia i et psykologiens hyper-hypokonderi-anfall a-la den nevnte AIDS-kreften.. Nå som jeg er ved såpass sans og samling det lar seg gjøre å få blitt for en top-class idiot, kan jeg iallefall meddele at både kreft, HIV/AIDS & ALS’en gudsjelov var feildiagnostisert fra min side. Hva det mentale angår, kan jeg si såpass at jeg aldri har sluttet å sette spørsmålstegn ved om jeg er ved mine fulle fem (for å si det pent), -noe de lærde skal være skjønt enige om er et godt tegn på at jeg i det minste ikke er mer gal enn at jeg fint styrer unna toppetasjen med tvangstrøye, polstrede vegger & jerngitter forran vinduene! 😉 

~ ~ ~

 

 

 

#psykologi #quiz #onlinetest #personlighetstest #testdegselv #personlighetsforstyrrelse #psykopati #psykopat #narcissisme #narcissist #hypokonder #hypikonderi #helse #psykiskvelvære #psykiskhelse #psykiskvelferd #galskap #velvære #selvdiagnosering 

Angst for det Offentlige

Reklame | Adviral

Angst.. Et ord jeg har problemer med å relatere meg til, da det liksom har noe svakelig og stakkarslig over seg. Angst var det vi lo av i ungdomstiden som verdens dårligste unskyldning for ikke å jobbe. Etterhvert skjønte en jo at dette var noe reelt, men skamfølelsen sitter i fremdeles. Men hvor lite jeg enn måtte like det, så er sannheten like fullt at jeg er blandt de mange som lider av en eller annen form for angst..

 

foto: df-foto

 

Nå er jeg heldigvis ikke rammet av de typene som innebærer plutselige, i utgangspunktet uforklarlige anfall, eller de som hemmer en sosialt og i yrkeslivet, samt at jeg i det minste noe håndfast å relatere det til. Den ene av mine to angstvarianter, den eksistensielle, har jeg tatt for meg i i et tidligere innlegg, mens den jeg skal ta for meg i dag, har jeg ikke engang noen betegnelse på; Jeg har nemmelig angst for det som har med det offentlige å gjøre som NAV, skattekontor & folkeregister. I tillegg kan det knyte seg i gitte situasjoner med banker/finansinstitusjoner.  Værst er alikevel det som ligger under stat, kommune & fylkeskommune. All kontakt med disse, -noe det ikke lar seg gjøre å komme utenom, innebærer et helvete, og denne gangen er det virkelig ille.. 

 

foto: df-foto

 

Det blir nemmelig værre jo lenger jeg utsetter det uungåelige, og selv om jeg er fullstendig klar over det idiotiske i å utsette, så utsetter jeg like fullt. Enden på visen, er at det utsatte begynner å haste mer og mer, før det blir helt prekært, og en facer alvorlige konsekvenser om en ikke på et eller annet vis får gjort det som nå føles tilnærmet umulig. For nå er det kommet dithen hvor det føles som om en blir rammet av konstante knyttneveslag i magen av en tungvektsbokser. Den spesielle kvalmen legger man ikke merke til lenger, da denne kommer fullstendig i skyggen av pusteproblemene som nå er slått til med full styrke sammen med svimmelheten som gjør at en holder på å besvime, og må holde seg fast noen sekunder hver gang en reiser seg opp, og de nevnte slagene i magen. Svimmelheten skyldes ikke jernmangel, og pusteproblemene hverken astma, kols eller systisk fibrose. Ei heller skyldes det vakuumaktige presset i hodet at blodårer sprenges i vilden sky slik en skulle tro. Årsaken til alt dette, som får en til å føle seg som om en sto på terskelen til døden ligger kun i eget hode. De finnes i realiteten ikke, men like fullt er dette i aller høyeste grad reelle fysiske sykdomstilstander. -Forstå det den som kan, for det gjør iallefall ikke jeg.. 

 

foto: df-foto

 

Nå gjelder det atter en gang å få gjort det som hjernen vet må gjøres, men som kroppen ikke vil være med på. Atter en gang må en finne en eller annet vei ut av den handlingslammelsen som ikke lenger kun er et uttrykk, men en reell forrm for lammelse i den betydning at kroppen ikke lar seg rikke. Det er som om en befinner seg i en vakuumpakket kapsel, eller rett & slett er forsteinet, så de enkleste ting, -som å skrive og sende en enkel e-post kjennes like uoppnåelig som å løfte et fjell fra bakken.. 

~ ~ ~ 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#angst #psyke #psykiskhelse #psykisklidelse #psykiskelidelser #psykiskvelvære #psykiskvelferd #angstlidelse #situasjonsbetingetangst #psykiskeproblemer #psykiskproblem #mentalblokkering #psykiskeplager #psykiskplage