I kjølvannet av å ha sett et klipp fra mesterkokken Christer Rødseths besøk i TV2 programmet ‘God morgen, Norge’ der han snakker om hvordan en bør oppføre seg på restaurant, tenkte jeg det kunne være utfyllende å dele min egen oppfatning i hht ‘dos and don’ts’ fra mitt virke i et antatt hakket mer ‘folkelig’ restaurantensemble enn Rødseths.. 

En perfekt stekt pizza!

Det første en tenker på i forbindelse med restaurantadferd, er jo selvsagt dette med knipsing på servitørene..

– Her er den nevnte mesterkokken helt konsekvent på at dette er respektløst, og dermed fullstendig uakseptabelt. Og selv om jeg personlig ærlig må innrømme at jeg aldri helt har skjønt hva som er så galt med den knipsingen, vil jeg på det sterkeste anbefale å avstå fra å tilkalle servitørens oppmerksomhet på denne måten, av den enkle grunn at her er det rett og slett jeg som er ‘the odd one out’. Jeg kan ikke se for meg noen av mine kolleger ville tatt like lett på det, for å si det sånn..

For mitt vedkommende, er imidlertid den store ‘no no’en å utvise manglende forståelse for dette med turordning i et fullsatt ensemble. – Altså er det ett-fett om det ropes, vinkes, -eller knipses for sånt som f.eks å spørre hvor øl’en de bestilte på vei inn til kjøkkenet er blitt av i det vi returnerer for å fullføre jobben med å betjene det bordet vi holdt på med, -eller enda verre, hvorvidt vi har glemt den. Dessuten er det så at i det øyeblikket det klirrer i bjella fra kjøkkenet og det er maten til ett av den respektive servitørens bord som er ferdig, må alt annet vente, da maten selvsagt må ut pronto. Ingen ville hatt lunken mat etter å ha stått på vent i typ 10-15 minutter, for å si det sånn, så det er derfor av alles interesse at det gjøres på dette viset.

Samtidig foretrekker jeg, i motsetning til Rødseth, at folk faktisk tilkaller vår oppmerksomhet det er mulig å oppfatte i travle stunder. Følgelig, foretrekker altså jeg at det gis et lite vink- eller rekkes opp en hånd i tillegg til den søken etter øyekontakt Rødseth utelukkende gikk for. Når en konstant er på farten, og da gjerne bærende på flerfoldige fat- eller stabler av talerkner, kan jeg virkelig ikke skjønne hvordan en skulle kunne oppfatte et forsøk på øyekontakt utenom ved rene lykketreff.

Videre har vi dette med tipsing..

Vi har jo ikke noen faste spilleregler å forholde oss til i forhold til dette her i Norge, liksom det ei heller kan sies å være noen sosial ‘forpliktelse’ å tipse i det hele tatt. Men det jeg imidlertid KAN si, er at dersom en tenker at sånt som en fem’er, -og da spesielt ved større bordsettinger, er OK, så kommer en faktisk bedre ut av det ved å ‘drite i’ hele greia. Slik tipsing blir nemlig oppfattet som regelrett latterlig, -og det samme må vel sies å gjelde dersom en tar med seg myntene av vekslepengene ved kontant betaling.

Men om så det ikke er noen direkte ‘plikt’ å tipse i norske restauranter, så er det jo ikke til å stikke under en stol at det faktisk befinner seg et menneske av kjøtt og blod på innsiden av den sirlige sort-hvite bekledningen- og det tilbaketrukne håret, med alt hva dette innebærer. Det faller m.a.o aldri uheldig ut å bli husket som en hyggelig gjest som vet å sette pris på god service, for å si det sånn.

Ellers kan nevnes at dersom en skulle ha noe å utsette på maten, så meld i fra om dette så snart som mulig, og IKKE etter at måltidet praktisk talt er ferdigspist. – Og sist, men så avgjort ikke minst, hold styr på ungene dine! Både av hensyn til de andre gjestene som ønsker å få spist og kost seg i fred og fordragelighet, men også av hensynet til ungens egen sikkerhet! Selv om vi er svært heldige i så måte, sammenlignet med hva jeg har hørt fra andre steder, har jeg f.eks opplevd unger som begynner å klatre i glasshyllen uten at foreldrene har løftet en finger. – Og velter de den, får de dermed både møblet og alt av innhold over seg. I tillegg har vi jo også den faktor at vi haster ut og inn av kjøkkenet med alt fra glovarme jernplater- til store fat, slik at det å bli løpt inn i av en unge- eller spennes bein på, unektelig innebærer en skaderisiko som bør tas på alvor..

I en tid der vår tokjønnede natur har eksplodert til hva som sist jeg sjekket teller +/- 100, regelmakerne bryter sitt respektive lovverk over en lav sko, og i det hele tatt det meste av hva som begynte som positive endringer i samfunnet har gått overboard til å bli like giftig i motsatt ende som det i utgangspunktet var, så skulle det vel bare mangle at det ikke skulle oppstå bråk om barnegrøt på ett eller annet tidspunkt.. 

Ingen innvandring, ingen terror??

Altså.. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Verden har gått fullstendig fra vettet. På det ene området etter det andre, bevitner de av oss som fremdeles har en fot igjen i virkeligheten kollektive oppkok av såkalte sannheter som i realiteten er fullstendig fra sans og samling, i tillegg til ‘hang-ups’ i de mest tåpelige og/eller absurde tema. I den anledning, er det altså ikke det minste rart at det nå er blitt gjort en kjempesak ut av hvorvidt man skal fore spebarn med ‘kjøpegrøt’ eller hjemmelaget. Og som seg hør og bør for ‘issues’ anno 2023, er det altså ikke måte på hvilke ytterligheter de to sidene, -altså ‘team industrifremstilt’ (heretter omtalt TI) vs. ‘team hjemmelaget’ (heretter omtalt TH) holder på i denne debatten.

I praksis innebærer dette at hjemmelaget barnegrøt av TI er erklært ‘slankegrøt’, mens TH på sin side har erklært den fabrikkproduserte utgaven for en ‘sukkerbombe’. Dermed har vi det altså gående helt i tråd med denne galskapens tidsepoke vi lever i; Hvilket vil si dratt ut til det latterlige.

Nå er jeg kanskje i overkant fordomsfull her, men jeg kan bare ikke hjelpe for å se for meg disse ‘mammapolitiets yppersterepresentanter’ på TH som herav selvsagt også er ihugede antisukkerfantaster. – Vi snakker altså om de som er så veganske- og økologiske at det faktisk syntes rent selvmotsigende at de kan tillate morsmelk, da melk strengt tatt er et animalsk produkt. Personlig, syntes jeg det er intet mindre enn et rent mirakel at disse menneskene i det hele tatt kan overleve uten evne til å drøvtygge for max næringsuttak av de salatbladene de baserer hele sitt opptak på. Jeg mener.. Et menneske er jo unektelig avhengig av å få i seg et rimelig høyt antall kcal pr dag, -og det skal forbannet mye dressingfri salat og linsebasert kjøttsubstitutt for å komme opp i 1500-2000 kallorier! – Og for et voksende- og ikke minst (hyper)aktivt barn, er det jo alfa og omega for utviklingen at energiinntaket er på stell i likhet med de øvrige næringsstoffer kroppen trenger.

På den andre siden, kan jeg ikke la være å undres hvordan TI ser for seg at barn faktisk har overlevd i all den tid det ikke fantes noe slikt som industrifremstilt barnemat. Når sant skal sies, er det vel kun i max 200 år av menneskets +/- 2 000 000 årlange historie at man i det hele tatt har hatt noen som helst snøring på hvilke stoffer kroppen trenger for å overleve- og fra hvilke matvarer man får de respektive tilskudd.

Nå skal det riktignok påpekes at barnedødeligheten var hinsides dagens under datidens levekår, men her er jeg faktisk dristig nok til å holde en knapp på at dette i større grad handlet om manglende legekunst/medisin og hygieneforhold, for ikke snakke om den rene og skjære mangelen på mat som titt og ofte rammet våre forfedre.

Med dette sagt, så driter selvsagt jeg langflatt i denne debatten som sådan, da dette er en sak jeg glatt overlater til de respektive foresatte. Det som imidlertid er det interessante her, på generelt grunnlag, er å bevitne hva som vil skje i det antisukker-agendaen blir satt opp i mot den rådende forglemmelse at menneskeheten praktisk talt har klart seg frem til i dag uten å få mat hvis næringsballanse er utformet i laboratorium, med alt hva dette innebærer, -eller påstås å innebære. Og det er vi kommer til punktet hvor skoen trykker ang. den kostholdsgalskapen som har rådet de siste tiår, med sine antikjøtt-, antisukker, – og anti-gud-vet-hva -agendaer, strander for mitt vedkommende.

Et av mine ytterst få- men ditto standfaste prinsipp lyder nemlig som følger; ‘Never change a winning team’.

Hva jeg sikter til, er at levealderen har økt i en heidundrende hastighet i løpet av den tid vi har hatt siden matmangel ble mindre og mindre utbredt, for så å elimineres helt i vår del av verden. Altså er det et variert kosthold, bestående av kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker, inneholdende den naturlige dose av både fett og sukker, som har rådet i den tid vi har hatt denne utviklingen. – Selvsagt ikke denne faktoren alene, da, som vi var inne på tidligere, også har sånt som legekunst, kuldebeskyttelse, hygiene, m.m å takke for at vi har fordoblet forventet levealder i løpet av de siste par århundrene, men ikke desto mindre, har nok- og variert mat hatt sitt å si. Og når noe så til de grader åpenbart peker i retning av å være en suksessoppskrift, skal det forbannet mye til for å overbevise meg om at det å kutte naturlige bestanddeler av denne oppskriften er av det gode.

Så tilbake til utgangspunktet, syntes det for meg åpenbart at det er samme faen hvorvidt en velger industriprodusert- eller hjemmelaget grøt til avkommet, såfremt man er inneforstått med at de etter alt å dømme både er avhengig av en dose animalske proteiner- så vel som sukker for å få optimale vekstvilkår. Det som er issuet her, er jo ikke HVA som spises, men HVOR MYE man stapper innpå (-og selvsagt av hva) vs. hvor mye en forbrenner! Så enkelt er det faktisk, både for barn og voksne.

Topplisten taker sitt tydelige språk; Matbloggerne er i vinden som de aldri før har vært! Faktisk er vi nær ved å komme dithen hvor en kan begynne å snakke om ‘food as the new pink’.. For her popper de opp som paddehatter, der det diskes opp med de lekreste retter hvis oppskrifter iallefall krever et minstemål av kokekunnskaper for å kunne gjennomføre. – Og det er nettopp her det brått åpenbarte seg en nisje som ansees for intet mindre enn skreddersydd for ‘yours truly’ å kuppe, for med det å kunne satse på å få henge meg på den up & coming trenden her i bloggverdenen; Nemlig matprat for de kulinarisk tilbakestående! – Altså de av oss som definerer en vellykket dag på kjøkkenet ut i fra hvorvidt en har lykkes med å få Grandiosaen passe stekt, eller i å unngå klumper i pulversausen fra Toro..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Les også GRY-MAT; hamburger a-la Gry

GRANDIOSA PÅ SPEED!

En velkjent hverdagsirritasjon for oss ‘kulinarisk tilbakestående, er at det faktisk er forbannet vrient å få frossen-pizzaen akkurat passe stekt; Altså ikke for lite, slik at den blir litt sånn vassen i konsistensen, og ikke for mye slik at den blir svidd i kantene (eller enda verre, for den saks skyld).

– Greia er at det er så forbannet kort vei mellom den ene- og den andre ytterligheten! Hvem har vel ikke trodd de har hatt stålkontroll i det de spotter en smått vassen pizza, og tenker så at den vil være perfekt om et par-tre min, for så at den ender med svidde kanter istedet!?..

Vel.. Etter at et antall frossen-pizzaer hvis verdi skulle tilsvare et gjennomsnitts statsbudsjett i Afrika er gått rett i søpla, har jeg faktisk klart å utarbeide en steketeknikk som nær sagt har satt en stopper for all slik svinn!!

Og det du gjør, er som følger;

Istedet for å følge anvisningen på pakken, der ovnen først skal varmes opp til angitt steketemperatur før du setter inn pizzaen, setter du den inn umiddelbart etter å ha slått på ovnen!

Tro det eller ei, men i det ovnen når den angitte temperaturen (hvilket for de fleste komfyrer lar høre fra seg i form av et lite knepp, pluss at den ene stekelampen slukker), så er pizzaen fiks ferdig!  – PERFEKT stekt, slik som den jeg er i ferd med å spise på bildet over! Og dessuten, er det tidsbesparende i det en slipper å vente på at ovnen skal bli varm!..

ENJOY!

I kjent bokstavlekstil, dreier det seg denne gang om mine favoritter i matveien i form av en kulinarisk nytelse alfabetet igjennom.

 Matlaging for ‘dummies’ serveres i innlegget Gry-Mat!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

And ->  Fortrinnsvis Pekingand a-la Onkel.

Biffsnadder med Bernaise ->  Og comes frites, selvfølgelig..

Camambert ost ->  Spesielt digg på salte kjeks, men jeg spiser også greit opp en pakke uten noe som helst til også..

Dundersalt ->  Like digg i dag som i barndommen.

Elgkjøtt ->  Viltkjøtt generelt og elgkjøtt spesielt er det desidert beste kjøttet. Dessuten slipper en å uroe seg for forholdene disse dyrene lever under.

Fish’n chips ->  Britenes nasjonalrett faller også i smak hos meg.

Gratinerte Poteter ->  Like godt som tilbehør som alene..

Hamburger ->  En ‘all time favorit’ jeg aldri blir lei.

Is ->  Dette er vel en favoritt hos de fleste, vil jeg tro..

Japp ->  Verdens beste sjokolade.

Kylling i karrisaus  -> En annen favoritt fra jobben. Elsker den sausen!

Lapskaus -> Brun eller lys er ett fett. Lapskaus er digg uansett!

Makrell i tomat ->  Som barn var det eneste fiskematen jeg likte, og det er fremdeles blant mine favorittpålegg den dag i dag.

Nachos ->  Den ideelle kosematen.

Ostepop ->  Enten elsker en det, eller så hater en det, og jeg tilhører definitivt førstnevnte gruppe.

Pannekaker ->  En annen ‘all time favorite’.

Q sjokomelk -> Fyldig og god, og smaker skikkelig av sjokolade.

Reker ->  Ferske reker, kongereker, frityrstekte reker.. Reker er like velsmakende som variabelt.

Sushi ->  Sushi er helt unikt når det kommer til kombinasjonen sundt og godt!

Taco ->  Topper listen for kosemat i følge med de tidligere nevnte nachos.

Uer ->  Smaker veldig mye bedre enn den ser ut.

[Vietnamesiske] Vårruller ->  Atter en gang så bærer det altså til restauranten.. For mitt vedkommende, er det den vietnamesiske typen som står og gjelder. Den kinesiske er full av kål, hvilket jo er for en ‘deal-breaker’ å regne for mitt vedkommende.

Wraps ->  Det er noe ved disse ‘kjempelumpene’ som gjør at de løfter det meste av mat en har inni.

Xtra ->  Mener det er en tyggegummi som bærer dette navnet, hvilket jeg liker for å friske opp ånden. – Så da fikk jeg inn noe her også!

Yeasts ->  Eller søtpoteter som de også kalles er upåklagelig som tilbehør til middager.

Zoo-pastiller ->  Enda et godteri fra barndommen som fremdeles faller i smak den dag i dag..

Æ ->  ??? Om ærfugl er spiselig så har jeg uansett aldri smakt det, og det er vel så vidt meg bekjent det eneste potensielt spiselige på Æ. så..

Ørret ->  Den beste fisken sammen med laks.

Å ->  Til tross for at det eneste kjente i matveien på Å er ål, var det en så til de grader skrekkelig smaksopplevelse at den ikke engang kan vinne som eneste deltager. Jeg velger i stedet å strekke konseptet en smule, og svarer derfor åndelig føde. – For all del ikke religion, men det spirituelle er jeg derimot svært fascinert av.

Topplisten taker sitt tydelige språk; Matbloggerne er i vinden som de aldri før har vært! Faktisk er vi nær ved å komme dithen hvor en kan begynne å snakke om ‘food as the new pink’.. For her popper de opp som paddehatter, der det diskes opp med de lekreste retter hvis oppskrifter i allefall krever et minstemål av kokekunnskaper for å kunne gjennomføre. – Og det er nettopp her det brått åpenbarte seg en nisje som ansees for intet mindre enn skreddersydd for ‘yours truely’ å kuppe, for med det å kunne satse på å få henge meg på den up & coming trenden her i bloggverdenen; Nemlig matprat for de kulinarisk tilbakestående! – Altså de av oss som definerer en vellykket dag på kjøkkenet ut i fra hvorvidt en har lykkes med å få Grandiosaen passe stekt, eller i å unngå klumper i pulversausen fra Toro..

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no, hvor man finner hele 5 matblogger blant de topp 20, for ikke snakke om vår utgivers soleklare ener og ukronede konge; Kokkejævelen.

For vi som er intet mindre enn som vandrende krisetilfeller hva huslige sysler angår å regne, i det vi tilsynelatende er født uten ei domestisk celle i kroppen, må da også ha mat! – Likeså foretrekker vi jo i samme grad som de dugelige på fronten å spise velsmakende mat kontra ubrukelige ‘retter’ som nuddelsuppe fra mr. Lee og Stabburets hermetiske spaghetti A-la capri!

Dessuten er de fleste matbloggerne ihugede motstandere av kalorier i maten, hvilket jeg, som det vanlig dødelige individet jeg er, blant de som faktisk er avhengig av å få tilført den energien som avstedkommer fra disse bannlyste kaloriene igjennom maten for i det hele tatt å kunne overleve! – Og her er det altså jeg kommer inn som en matbloggernes frelse; For her følger nemlig god mat inneholdende næring som enhver idiot kan utføre til perfeksjon!

Første rett ut, er:

Hamburger a-la Gry 

HamburGry: 

(ca) 500g kjøttdeig

Hamburgerbrød (ev.rundstykker)

Sjampinjong

Tomat

Mais

Sylteagurk,

løk

Dressing

Ketchup

Først deler du kjøttdeigen i to-tre deler, for så å forme disse som boller, før du klemmer med noe sånt som en stekespade på toppen slik at de blir flatet ut.  Dernest steker du de til de er gjennomstekt, -pass på å krydre underveis!

Mens stekingen pågår, skjærer du de øvrige ingrediensene (bortsett fra maisen) opp i små deler, og legger de over burgerbrødbunnen, før du påfører dressing. Når burgerne er gjennomstekt, legges disse over dette, for så at du påfører Ketchup, før topplokket plasseres på burgerens overside.

– Bon appetite! –