Kun fem dager igjen, så kan vi glede oss over 11 novemberfrie måneder! November er vitterlig ikke min måned, da den er en eneste lang, mørk og grå gjørme. Bare litt rim på bakken gjør faktisk de reneste underverk, så jeg gleder meg stort over at vi den siste uken har fått kjenne på de første hintene av vinteren som er i anmarsj.
Årets tyngste måned er godt i gang med alt av mørke, tunge gråværsskyer og det tilsynelatende uendelige regnværet som hører med.
Gudsjelov er det aldri så galt at det ikke er godt for NOE, og i Novembers tilfelle, medfører i det minste drittværet ypperlige muligheter for vannmotiv..
Med den fatale timen tilbakestilt på klokken, er vi atter igjen inne i det årlige marerittet av en periode. Siden det påbegynte novemberhelvetet vil vedvare frem til snøen kommer og lyser opp det grå, kan en ikke annet gjøre enn å trøste seg med at senhøsten gjør seg betydelig bedre på bilder enn i virkeligheten..
Høsten er på høyden, og viser seg i all sin fargesprakende prakt der alt er lov.. – Eller ‘alt er LØV’ blir vel kanskje et mer passende uttrykk i den her forbindelsen.
Som seg hør og bør for årstiden vi er inne i, har det bøttet ned de siste par ukene. Og sånt etterlater seg jo vitterlig nok av vanndamme som må utnyttes..
Den begynnende solnedgangen tilfører ytterligere farge til det allerede flammende høstløvet.
En god september ville vært ‘right up there’ blant årets beste måneder sammen med juli og desember om det ikke var for november-marerittet som lurer like rundt hjørnet.
Selv om temperaturen fremdeles er høyst behagelig her på østlandet, er sommeren 2025 ugjenkallelig over. Og selv om høsten har aldri så mye flott å by på, er det allikevel litt trist og vemodig i det august glir over i september..
Atter igjen har sommeren gått så alt for fort. Hvitveisen har liksom ikke før rukket å blomstre ut før plutselig sommeren er på hell. Men for pollensankernes del, fortsetter festen helt uanfektet av det faktum at for dem innebærer jo dette påtroppende årstidsskiftet at de kun har noen skarve uker igjen å leve..
Når det inviteres til biefest er det ubegrenset med drikkevarer og eneste krav til festdeltagerne er at de hat med seg medfødt sugerør.
Det æ’kke no’ vits i å bry seg med verken morgendag eller leverskader når ens biologiske klokke viser at en kun har et par uker igjen å leve!
I likhet med den menneskelige rølp, begynner det hele i relativt anstendige former også her..
..Men både de summende og skravlende ender like forbannet under hhv busk og bord etterhvert som det drar seg på.
Her har vi så en representant for de summende som praktiserer den velkjente, dog relativt usjarmerende selskapsaktiviteten ‘mooning’.
..- Og her har vi et par av de som bare sjangler rundt, lykkelige over å ha klart å drikke seg tilstrekkelig fra sans og samling til ikke å skjønne en dritt.
I det vi allerede har begynt på august, supes det pollen og plantenektar som besatt på insektsfronten. Og liksom det er hos oss mennesker, er det også her eksemplarer som ikke kjenner sin begrensning..
Pollenrangelen er i gang for fullt i buskaset ved inngangen til skogen, og det slo meg hvor mange likheter disse pollendrankerne har med menneskefylla..
Stadig flere kommer til etterhvert som det spres at det er party på gang.
Som seg hør og bør, har vi også de som strengt tatt ikke har noe der å gjøre..
Og som vi kjenner til fra vår egen art, har vi alltids de som bare dytter innpå uten tanke på morgendagen.
Det går jo gjerne som det måtte gå, akkurat som det gjerne gjør på folkefester..
..- Mens man i verste fall ender opp død-drukne.
Heldigvis er det i det minste noen som klarer å beholde anstendigheten.
Etter noen ukers sommerlig unntakstilstand, er vi tilbake der sommeren startet ved at det bøtter ned.. Men uansett fikk vi nå tett opptil en måned med syden i norden, hvilket er langt mer enn vi har fått de siste årene, så da kan en vel uansett ikke klage..
Fra magien som transformerer en creepy larve til en søt marihøne, er det dags for en aldri så liten svipptur ut av den fotografiske komfortsonen og ta en titt på et hakket større bilde igjen..
I det rette lyset, blir nemlig selve skogen magisk..
For mitt vedkommende, er de siste par timene før solen går ned det ideelle fotolyset.
Ikke bare får det frem både fargenyanser og kontraster på beste vis, men en trenger bare å endre litt på vinkelen, så får en istedet dusere farger og derav et nærmest drømmende uttrykk.
