Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Igjennom hele sitt liv har Rusken beskyttet Knert mot alt og alle uten tilhørighet i heimen. Han selv kan irritere seg til spasmer av den sort-hvite gladpøblen, men nåde den firbeinte utenom ham selv som måtte ha prøvd å sette ham på plass!
Dette har jo vitterlig gjort sitt til at den godeste Knert har levd i hellig overbevisning om at han er kongen på haugen siden kattungestadiet. Men som mål for både typ 70% av Dollys fresende irettesettelser, og Ruskens vrede når han ikke har vist den respekt kattekongen krever, så har de cocky taktene blitt holdt greit i sjakk innad i heimen. – Frem til Leah kom..
Knert er den første Leah så da hun ble båret over dørstokken første gang, for så at hun gikk rett bort og slikket ham i ansiktet, og dermed var det gjort: Katt og terrier båndet der og da, og har vært edsvorne BFFs siden. Og dette ‘siden’ har nå bikket halvannet år, og Leah har gått fra å være en tre mnd. gammel valp til den rabbagasten hun er i dag.
Det tok ikke mange dagene før jeg skjønte at det kun var et tidsspørsmål når disse to ville bli et skikkelig power-couple, og det første tegnet på hva som var i vente, var da Leah stilte seg mellom Knert og Dollys vrede. – En vrede som Leah hadde utvist den største respekt for når den var rettet mot henne selv. Og det som skulle få henne til å sette seg opp i mot ‘frk.Fres’ på krigsstien, var altså at den ble rettet mot Knert. Nå har vi faktisk kommet dithen hvor Knert faktisk freser Rusken rett opp i ansiktet når Leah er i nærheten. For med en gang hun værer den minste antydning til harme tilsiktet det sort-hvite bøllefrøet, er hun der som et olja lyn. Leah hadde ikke nølt et sekund med å gå i krigen for den pusen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Den som venter på noe godt venter ikk.. blir utolmodig!
‘The pels’ angels’ innehar minimalt med tolmodighet. På dagens bilde demonstreres dette til fulle av katten Rusken og Jack Russell-terrieren Leah, da det er regelrett uhørt at ‘mutter’n brått stopper for å ta bilder i det vi er på vei ut på tur. At de skal vende seg mot kameraet når de er i et slikt lune, skjer bare ikke. At en posering fra dem ville ført til at de fikk gått i gang med turen umiddelbart, er en kjensgjerning som glatt ignoreres. Har man først kommet innpå et demonstrativt lune, så er mulighetene for kompromiss sånn ca de samme som for at en snømanns vekst i helvete..
Ikke at det er så rart, egentlig, for de er nemlig bortskjemt som få og har det med å få det som de vil uansett.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Atter igjen har jeg vært i det kunstneriske fotohjørnet, altså…
Kort oppsummert, har jeg en glasskule med en spiralgalakse inni som er tatt bilde av liggende på et sort, glatt underlag i et rimelig mørkt rom. Dernest er det kjørt på med kontrast og highlights for å tilføre litt ‘bling’ til de respektive stjernene, for så å duse ut konturene av kulen for mystikkens skyld.
Som regel gjør jeg fint lite med de natur- og dyrebildene jeg legger ut, og det jeg gjør er kun å kjøre en enkel auto-optimizer på farge, skarphet og kontrast for at de skal komme ut så naturtro som mulig. Men det er jo artig å være litt kreativ innimellom også!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Glomma popper jo selvsagt ikke bare opp som Atlanterhavet sånn helt uten videre. Da kan en nemlig trygt gå ut fra at det dreier seg om en redigert/moderert natur.
Ofte er det imidlertid fint lite redigering som skal til for at det skal utgjøre en betydelig forskjell. I dette tilfellet, har jeg faktisk kun klippet ut det som var av fjellknauser, bygninger og gress som befant seg langs sidene av elven, for så å ‘fylle på’ med vann gjennom god, gammeldags ‘copy’ / ‘paste’.
Mer skal det altså ikke til for å få en avkrok langs Glomma til å fremstå som et endeløst hav.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Forholdene tatt i betraktning, har vi riktignok kommet greit ut av den årlige kampen for pelsen til Ruskegutten. Men at vi skal komme oss igjennom røytetiden uten hva som objektivt sett er for en real skamklipp å regne, er ren utopi. I hans tilfelle, står det nemlig om å unngå å måtte barbere ham på sidene og på undersiden pga hans særegne pelsstruktur. Får han først en knute, er det nemlig kun snakk om timer før hele siden er et eneste vevd teppe, med den følge at barbering er eneste løsning. Når en så kan legge til at han HATER alt av pleie, og setter seg ditto til motverge, samt at han tar ganske så lett på pelsstellet selv, er det en manns jobb å holde det hele såpass i sjakk med børsting og konstant knuteklipp at helbarbering kan unngås. Men når det er snakk om en så til de grader staselig pusegutt som Rusken, skal det langt mer enn en skamklipp til for at han skal kunne tape noe av glansen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Ei heller denne utgaven av ‘hverdagsbildet’ er i nærheten av å være noe fotografisk mesterstykke, men det er imidlertid et skikkelig øyeblikksbilde som viser litt av den unike dynamikken mellom Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt). De andre kattene har, forståelig nok, absolutt nulltoleranse for slik ‘snute oppi bakenden’ -adferd som Leah utviser her. Knert derimot, som den edsvorne BFF han er, lar seg imidlertid ikke affisere i det hele tatt. Får han nok av ett eller annet fra den bjeffende kanten, så vender han som regel bare det andre kinnet til, -bokstavelig talt, og gir henne en god ‘head-bump’. – Og det er som regel nok for at hun får endret fokus.
Her har spesielt Pepsi og Tufsa veldig mye å lære, i det denne veivingen de reagerer med feiltolkes maksimalt av den lille logreren, da hun etter alle solemerker tar dette som en invitasjon til å øke intensiteten på den leken som det i realiteten kun er hun som leker.
Om vi drar paralellen til menneskesøsken, er det vi ser her den firbeinte versjonen av den ‘Bzzzz-stikk!!’ plagen jeg (og mange med meg) i sin tid utsatte min arme broder for, bestående av å summe som en veps med pekefingeren som brodd som stakk ens stakkars søsken som ønsket å få være i fred i siden, i magen, på armen, i ansiktet, eller hvorenn man kom til. Reaksjonen til det tobeinte ofret ble da en tilsvarende ilsk ‘fresing’ kombinert med veiving som sees hos de firbeinte, hvor også enden på plagen består av en tobeint forelder/foresatt som sørger for å få splittet kranglefantene.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Greit nok at Leah nærmest har kapret denne spalten den siste tiden, men når hun blir introdusert for det nye bassenget sitt må det selvsagt flagges..
Her må det imidlertid ærlig innrømmes at jeg ikke hadde fått med meg at det i realiteten er en gummibåt før den var blåst opp. Når bildet på pakningen viste en typ gummibalje i passe dybde, så gikk mine små grå raka vägen til barnebasseng uten å se seg verken til høyre eller venstre. Men nå er det jo faktisk ett fett hva den respektive baljen er ment å skulle være, så lenge den tjener den hensikten den er ment å skulle ha. Dessuten får det jo vanvittig mye kulere ‘schwung’ over seg når en kan gå ut med at Leah er blitt båteier(!) enn at hun har fått et plaskebasseng i hagen!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Hundeeiere av den mer disiplinerte typen, og derav får utslett av folk som har hunder sovende i sengen, som tillater tigging ved bordet, og generelt skjemmer bort sin(e) firbeinte etter alle kunstens regler, er herved advart mot å nærme seg oss. ‘The pels’ angels’ skjemmes nemlig bort etter både noter og alle kunstens regler.
Jeg mener.. Hvem i himmelens navn er det som kan motstå blikk som det Leah varter opp med her!? Dessuten gir de så mye tilbake at det skulle bare mangle om de ikke skulle bli foret på med leksaker, tyggebein og smakfull treningsgodis! Maten som kjøpes i dyrebutikken er riktignok hakket dyrere enn de slagene en får kjøpt på Kiwi (etc), men dette mellomlegget er allikevel for peanuts å regne m.h.t at en da får vissheten om at de firbeinte får den optimale ernæringen. Så har man de som henger seg opp i de kostnadene dette her medfører. Svaret på det, er at det store flertallet av oss er nødt til å foreta prioriteringer i hht hva en skal ta seg råd til. Dette innebærer at jeg f.eks avstår fra å dra på luksusferie til Dubai og cruising rundt i Caribien, til fordel for å kunne ivareta the pels’ angels på beste mulige vis.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Tufsa er like unik som hun er vakker. Og når husets primadonna først leverer på fotofronten, så leverer hun så til de grader. Ikke bare har hun en greie med å stille/sette seg til rette på rett sted og i rett lys, men den spraglete, mangefargede pelsdrakten gjør henne generelt betydelig enklere å ta vellykkede bilder av enn de mørke, mer eller mindre ensfargede.
Og i går overgikk hun vel faktisk nesten seg selv da hun stilte seg opp i denne restansen av et tre i vaskeekte Lion-king -positur som om hun skulle fått betalt for det.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Som eneste ‘hund i kurven’ av katter, kommer en ikke utenom en viss kursing i jaktteknikk. (- Selv om de respektive katter er aldri så fremmede for deres naturlige måte å skaffe mat som disse her).
Taktikken benyttes jo like fullt til å snike seg innpå hverandre i lek, i tillegg til at Dolly, og en ytterst sjelden gang også Tufsa, kan glimte til innimellom, bare byttet er utfordrende nok. Følgelig har Leah vært offer for nok bakholdsangrep- i tillegg til de hun har sett blitt utført av- og mot sine respektive ‘kattesøsken’ til at hun forlengst har skjønt prinsippet bestående av å ligge lavt mens man sakte men sikkert sniker seg innpå.
Men som det fremgår av bildet, er det fremdeles en del å hente på teknikken før hun kan erklæres en sertifisert kattejeger!..
