Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Den eneste ‘hunden i kurven’, Jack Russell -terrieren Leah, simpelthen elsker kos fra kattene. Og da snakker vi ikke bare saliggjørende ‘head-bumps’, men også slikt som Dolly (t.h) sin borderline ampre vasking av hode og ansikt etter endt tur. Dolly har vel i grunnen sett seg nødt til å påta seg ansvaret for hygienen til hele hurven her, yours truely included. Er det ikke Leahs manglende vaskerutiner etter å ha vært ute, med alt det innebærer av sand, støv og annet ‘mygel’ i pelsen, så er det ‘mutter’n som driver og kliner disse fargegreine i ansiktet i tide og utide.
I utgangspunktet skulle en jo tro en rimelig hardhendt ‘kattevask’ ikke ville være spesielt behagelig for en sart hundesnute, men Leah legger seg til med lukkede øyne og nyter spa-behandlingen i fulle drag.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Om en snau måned fyller ‘mammas lille go’pudding’ to år. Det vil ikke bare si at hun ikke lenger er for valp å regne, men at hun har doblet alderen sin siden denne tiden i fjor betyr at hun også har hatt dobbelt så lang tid på å opparbeide seg nye prinsessenykker. – Og den siste nykken i så måte, er at det høstregnet som var helt problemfritt i fjor, brått er synonymt med pottesur, tilnærmet turnekt i år.
Men det er ikke dermed sagt at hennes forhold til det våte element på noen måte følger noe logisk mønster! Er det opphold og bakken generelt sett ikke er mer våt enn at det er til å leve med, så hender det både titt og ofte at hun går ‘all in’ for å finne den største vanndammen/bekken som hun kan ta ‘rennafart’ og hive seg uti. – Forstå det den som kan, for her må jeg bare melde pass..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Knert (bildet) er blant de som legger seg rett ut og ruller hver gang vi møtes utendørs, og når hans edsvorne BFF, Jack Russell-terrieren Leah også er med, så tar det fullstendig av. Uansett vær og underlag, går han rett i vater med beina sprellende i været mens han ruller seg rundt, frem og tilbake, frem, tilbake og frem igjen, i det uendelige. Det er liksom ikke måte på til gjensynsglede, og det er like intenst om det dreier seg om 5 minutter eller flerfoldige timer siden siste møte.
Knert er litt av et paradox sånn: På den ene siden er han glad i å være ute på tokt, mens han på den andre siden også er en mammadalt av dimensjoner, for ikke snakke om den kjærligheten han har for sin logrende bestevenn og søster i ånden. Her er storslåtte gjensynsscener m.a.o noe som gjerne finner sted flerfoldge ganger daglig.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Når ‘mutter’n er borte, legger hunden seg på bordet..
Å si at Leah er mammadalt er en underdrivelse langt over i det latterlige.
Når en så kan legge til at hun er godt over gjennomsnittlig bortskjemt, så begår en bare ikke slike dødssynder som å gå alene på toalettet uten konsekvenser. I dag var dette synet som møtte meg da jeg kom ut; En stk. vofsefrøken liggende rett ut på bordet og ser på meg med et blikk som gav klar beskjed om at det her har du deg selv å takke for. Forøvrig kan jeg også banne på at hun var fullt klar over at jeg skulle på jobb, og at hun hadde alle intensjoner om å gjeninnta posisjonen som bordplante med det samme jeg gikk ut døren uten henne. At hun nettopp hadde vært på lang tur, er nemlig fullstendig irrelevant i Leahs verden..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
At jeg skal kunne få tatt bilde av noen rådyr når vi er ute på tur, er bare å glemme. Ethvert dyr- og bortimot hver fugl setter jo selvsagt avgårde i hastigheter når jeg med 1 stk sprelsk hund og x-antall katter kommer elgende igjennom skogen! Men for et par dager siden, dukket det brått opp en som hadde tatt steget ut av skogen bakenfor og inn på plenen, for så å bli stående å posere så jeg fikk foreviget det fra døråpningen. Etter å ha blitt stående å studere dette tobeinte vesnet med særdeles merkelig behåring som åpenbarte seg i døråpningen på andre siden av gressplenen, som det i følge uttrykket som ble oppvist lot til å være noe av det snåleste det hadde sett i sitt liv, ruslet det rolig og bedagelig av gårde, og inn i skogen igjen.
Det var m.a.o ikke mye redd. Når sant skal sies, mistenker jeg at jeg fra et rådyrs perspektiv rett og slett så for dum ut der jeg sto med vått bustehår og en gråsort dings som lot til å være grodd fast i forlabben til at jeg kunne være noe å frykte..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Når nattskyene siger inn like før solen skal til å gå ned, ser det rett og slett ut som om de står i fyr og flamme. En kan jo ikke si annet enn at det er en temmelig spot-on metafor i hht den stekende varme julidagen vi er i ferd med å legge bak oss. Sommeren 2025 leverer big-time, så vi får jo bare håpe det fortseter.
Selv om det kan bli litt voldsomt til tider, så gjør godene ved denne sommervarmen opp for dette med både renter og renters rente.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Igjennom hele sitt liv har Rusken beskyttet Knert mot alt og alle uten tilhørighet i heimen. Han selv kan irritere seg til spasmer av den sort-hvite gladpøblen, men nåde den firbeinte utenom ham selv som måtte ha prøvd å sette ham på plass!
Dette har jo vitterlig gjort sitt til at den godeste Knert har levd i hellig overbevisning om at han er kongen på haugen siden kattungestadiet. Men som mål for både typ 70% av Dollys fresende irettesettelser, og Ruskens vrede når han ikke har vist den respekt kattekongen krever, så har de cocky taktene blitt holdt greit i sjakk innad i heimen. – Frem til Leah kom..
Knert er den første Leah så da hun ble båret over dørstokken første gang, for så at hun gikk rett bort og slikket ham i ansiktet, og dermed var det gjort: Katt og terrier båndet der og da, og har vært edsvorne BFFs siden. Og dette ‘siden’ har nå bikket halvannet år, og Leah har gått fra å være en tre mnd. gammel valp til den rabbagasten hun er i dag.
Det tok ikke mange dagene før jeg skjønte at det kun var et tidsspørsmål når disse to ville bli et skikkelig power-couple, og det første tegnet på hva som var i vente, var da Leah stilte seg mellom Knert og Dollys vrede. – En vrede som Leah hadde utvist den største respekt for når den var rettet mot henne selv. Og det som skulle få henne til å sette seg opp i mot ‘frk.Fres’ på krigsstien, var altså at den ble rettet mot Knert. Nå har vi faktisk kommet dithen hvor Knert faktisk freser Rusken rett opp i ansiktet når Leah er i nærheten. For med en gang hun værer den minste antydning til harme tilsiktet det sort-hvite bøllefrøet, er hun der som et olja lyn. Leah hadde ikke nølt et sekund med å gå i krigen for den pusen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Den som venter på noe godt venter ikk.. blir utolmodig!
‘The pels’ angels’ innehar minimalt med tolmodighet. På dagens bilde demonstreres dette til fulle av katten Rusken og Jack Russell-terrieren Leah, da det er regelrett uhørt at ‘mutter’n brått stopper for å ta bilder i det vi er på vei ut på tur. At de skal vende seg mot kameraet når de er i et slikt lune, skjer bare ikke. At en posering fra dem ville ført til at de fikk gått i gang med turen umiddelbart, er en kjensgjerning som glatt ignoreres. Har man først kommet innpå et demonstrativt lune, så er mulighetene for kompromiss sånn ca de samme som for at en snømanns vekst i helvete..
Ikke at det er så rart, egentlig, for de er nemlig bortskjemt som få og har det med å få det som de vil uansett.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Atter igjen har jeg vært i det kunstneriske fotohjørnet, altså…
Kort oppsummert, har jeg en glasskule med en spiralgalakse inni som er tatt bilde av liggende på et sort, glatt underlag i et rimelig mørkt rom. Dernest er det kjørt på med kontrast og highlights for å tilføre litt ‘bling’ til de respektive stjernene, for så å duse ut konturene av kulen for mystikkens skyld.
Som regel gjør jeg fint lite med de natur- og dyrebildene jeg legger ut, og det jeg gjør er kun å kjøre en enkel auto-optimizer på farge, skarphet og kontrast for at de skal komme ut så naturtro som mulig. Men det er jo artig å være litt kreativ innimellom også!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Glomma popper jo selvsagt ikke bare opp som Atlanterhavet sånn helt uten videre. Da kan en nemlig trygt gå ut fra at det dreier seg om en redigert/moderert natur.
Ofte er det imidlertid fint lite redigering som skal til for at det skal utgjøre en betydelig forskjell. I dette tilfellet, har jeg faktisk kun klippet ut det som var av fjellknauser, bygninger og gress som befant seg langs sidene av elven, for så å ‘fylle på’ med vann gjennom god, gammeldags ‘copy’ / ‘paste’.
Mer skal det altså ikke til for å få en avkrok langs Glomma til å fremstå som et endeløst hav.
