Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Per def. skal jo katter være ‘survivors’ av ypperste klasse. Mine ‘smultboller’, derimot, ville vært ‘screwed’ i det de ble nødt til å få tak i noe å spise. -Ja, bortsett fra Pepsi, da, for hun ville vel knapt klart så mye som et kvarter engang så snart temperatuen begynte å kype under (eller over for den saks skyld) behagelig innetemperatur. -For ikke snakke om begynte å falle en eller annen form for nedbør!
Og for den som måtte leve i den villfarelse av at en klarer når en må, og den greia der, kan jeg fortelle at vi faktisk snakker noe så til de grader absurd som en katt som er redd mus her, så.. Dessuten har vi Knert, som i stor grad er oppdratt av en hund her, med den følge at jeg til dags dato enda ikke har sett så mye som et hint av at han kan ha den ringeste anelse om hvordan en katt jakter i lek eller annen sammenheng. Istedet for den grasiøse metoden ved å snike seg innpå byttet, tar den sort-hvite tornadoen i stedet full ‘rennafart’ -og ‘BANZAII’!!
Det er m.a.o en bortskjemthet på toppnivå som råder her, -og slik jeg ser det, er det nettopp slik de skal være..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Av en eller annen grunn er den velkjente lille gule ‘blomman’ oppsiktsvekkende sen i avtrekkeren i disse trakter i forhold til landsdelen forøvrig. Men selveste påskeaften viste den seg altså for første gang av året, – i god tid etter de første snøklokkene åpenbarte seg, men ‘non the less, altså..
Men at blomsten er litt sent ute, er ingenting satt opp i mot at årets første hestehov her på berget, er en enslig blomst som åpner ‘ballet’ på nøyaktig samme sted hvert år i løpet av den tiden jeg har bodd på min nåværende adresse. – Det kan jeg jo bare ikke si annet enn er rimelig spesielt!..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dårlig lysforhold og jeg som er i ferd med å blunke i det bildet ble tatt, og derav ble seende lettere neddopet ut til tross, var kosefaktoren allikevel mer enn høy nok, samt at Leah var mer enn søt nok til at det allikevel fikk passere nåløyet for fremvisning i offentligheten.
Med tanke på hvor mange år jeg har forsøkt å få til noe tilsvarende med kattemafian uten at det har blitt til noe annet enn hva som bare ender opp med å se ut som om jeg sitter med en ubestemmelig klump i de respektive farger i fanget, var disse bildene her for både gull- og ‘gems’ å regne.
Nå er riktignok oddsen for å få frem ansiktet til Leah langt høyere grunnet de store fargekontrastene, men ikke desto mindre; Her tas ingenting for gitt, hvorpå en vitterlig vet å ta vel imot det en får i så måte! Det er nemlig ikke få ubrukelige bilder som blir tatt mellom hvert av de som fremkommer på blogg og SoMe.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I dag har det vært så til de grader drittvær at kun den harde kjernen har blitt med på tur, -hvilket vil si Tufsa, Dolly og Leah, hvorav den eneste som hadde glede av turen, var Leah. Hun gir nemlig fullstendig blaffen i om vi går med sørpevann til langt over støvelkanten, og det bøtter nedpå med slapsesnø i flak på størrelse med middagstalerkner. De to kattene, trosser imidlertid all sin motvilje, og SKAL være med selv om de formelig oser av motvilje av grunner som jeg hverken er i stand til å fatte og begripe.
Når så husets valp hopper og spretter rundt som en annen tulling, snuser på alt mulig, får jevnlige utfordringer i hht å snuse opp ‘godbiter’ som kastes rundt, og på toppen av det hele gir seg i kast med regelrette bad med vann opp til magen så snart hun ser sitt snitt, finner de seg en eller annen stein eller trestamme for å redusere ubehaget mens de ut i fra kroppsspråket å dømme lurer på når pokker jeg har tenkt å få denne galehunden innlagt på asylet..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det er vel antagelig først og fremst i forbindelse med GRYXEN -utdelingen at det synliggjøres at jeg gjør en del grafikk. Men ett og annet hint i den retning har nå dryppet i andre anledninger også..
Som den fullstendig talentløse søsteren til Fredrikstads mest kjente tattoveringsartist og tegner, har jeg ønsket at jeg hadde hatt talent for tegning/maling helt fra jeg hadde den særs ubehagelige åpenbaringen i hht at jeg brått så realiteten, i all sin gru, i øynene: Min 3 ½ år yngre bror, som må ha vært i 10-11 årsalderen den gang, hadde passert mine tegneferdigheter med (særs) klar margin. Fremdeles oppleves det som det er noe regelrett naturstridig over dette her, bare at nå går det ikke lenger på alderen, men snarere på at jeg aldri før har hørt om et tilfelle der den ene gjør seg bemerket igjennom et unikt talent, hvorså den andre ikke kan skilte med NOE som helst i den retning! ALLTID så har det talentløse søskenet noe av det respektive talentet, om så bare et snev. – Untatt hos oss..
Og det verste er når han liksom skal bortforklare det ved å si at han er bare blitt god på dette her fordi han tegnet jo hele tiden, og den slags. – For det gjorde da for faen jeg også!! – Ja, dvs. inntil den nevnte erkjennelsen. På viljen går det ihvertfall ikke, da dette er det talentet jeg virkelig skulle ønske jeg hadde hatt (-sammen med sang, -hvor jeg om mulig er enda mer talentløs).
Men brått så kom det en dag der jeg innså at jeg faktisk hadde et viss talent når tegningen ble tatt fra blekk, maling og fargestifter til PC’en! – Ikke sånn at jeg bare kan sette i gang, og vipps så har jeg et særs godt levebrød, men det er nå i det minste så at det gir en følelse av faktisk å kunne skape noe på den kreative fronten.
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
De er som ‘hund og katt’ det ene øyeblikket, for så at de brått kan ha lagt seg inntil/nær hverandre eller på annet vis utvise all verdens kjærlighet ovefor hverandre i det neste. Videre må minstemenn passes på som en smed grunnet en ikke-eksisterende kritisk sans i hht hva som puttes i munnen, de må voktes i trafikken, i forhold til varmekilder, og gud vet hva.. – De er m.a.o som pelskledde menneskebarn på fire bein med et langt bedre lynne, mer appetittelige ‘bordmanerer’ langt bedre selvoppholdelsesdrift, og sist men overhodet ikke minst hinsides bedre søvnpraksis og fritak for det som følger menneskebarnets maglede evne til å holde på sine ekskrementer for med det å kunne komme seg til en egnet facilitet for ‘drop-off’.
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dette lettere ‘grumsete’ bildet du altså har forran deg, er rett og slett ‘a blast from the past’. Det er nemlig et bilde av et bilde av hva som må være den rundt 17 år gamle versjonen av ‘yours truely’. Om jeg ikke husker feil, er det nemlig skolebildet fra 2.klasse på videregående..
Dette gjensynet med det tidligere ‘selv’ avstedkom så med følgende åpenbaringer:
1) Den undring over hvordan det kunne ha seg at jeg aldri ble tatt for å ha passert 18, no questions asked, og derav var avhengig av å benytte meg av den omfattende ID-forfalskningsbusiness’en som pågikk den gang, er avsluttet. -Eller.. Den har vel igrunnen snarere utviklet seg til å bli en undring over hvordan de i heiteste kunne gå med på at denne trynesnylta her var tilhørende den angivelige 18 åringen som figurerte på det respektive bankkortet..
2) Tanken på hvordan denne ‘permis’en ville krenket horder av folk for å kopiere typiske etniske trekk hos etnisk afrikanere i dag, er så til de grader frydefull at den etter alt å dømme vil dukke opp i dagdrømmene mine livet ut.
3) Ikke desto mindre, var striper kombinert med den ‘permis’en en elendig idé. Når sant skal sies, er det intet mindre enn for et mirakel å regne at det dobbeltbehandlede håret ikke bare smuldret opp der og da..
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
‘Ei hand å holde i’ er unektelig godt å ha, men det er unektelig usigelig rørende når det er en pote som griper rundt fingeren din..
Det er intet i denne verden som er så ‘rewarding’ som det å være gjenstand for et dyrs kjærlighet. Samtidig er det vel heller intet som gir en en sterkere påminnelse om hvilke forkvaklede de egenskaper og kriterier vi mennesker legger til grunn i våre valg av sosiale relasjoner enn sammenligningen med de egenskaper som vektlegges av et dyr i så måte. Her har status, utseende og ytre stafasje niks og nada relevans, da det eneste som betyr noe er ens persona. – Og allikevel går vi rundt i hellig overbevisning om egen fortreffelighet og selverklært overlegenhet, -forstå det den som kan..
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Leah har nå bikket 4 mnd. og er dermed midt i den verste ‘bitealderen’. Det er m.a.o intet møbel- og knapt noe klesplagg igjen som ikke bærer preg av at vi har en valp med ‘tannkløe’ i hus. Kattemafiaen gir derimot blanke i både inventar og tekstiler, men når det også står haler og ører på angrepslisten, så vanker det vitterlig potespark for å sette den alltidslogrende nykomlingen på plass. Selv for Knert er grensen nådd når det kommer et regelrett luftangrep mot hale og ører i det han ligger og sover og aner fred og ingen fare.
En kan m.a.o trygt si det er full fart og stormende jubel i ‘casa Henriksen’ om dagen!
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det har i skrivende stund gått fem dager siden lille Leah ankom ‘casa Henriksen’, og en kan vel trygt kunne slå fast at hun allerede er så husvarm som det lar seg gjøre å få blitt. Kort oppsummert er hun som en Duracell-kanin på speed, i det hun fyker rundt i ‘nitro-speed’ med kattemafiaen som målløse tilskuere til denne nyankomne galningen.
Men om de så syntes hun er et aldri så merkverdig- og tidvis regelrett irriterende vesen, har de nok en gang forbløffet ‘big-time’, da de umiddelbart visste at hun hørte til her fra det øyeblikket hun satte poten innenfor dørterskelen for første gang. Mens Knert ble bestekompis fra første sniff, har Tufsa tatt på seg en oppdragerrolle hinsides det hun utviste ovenfor sine egne unger, mens Rusken vokter sin flokk med tilsvarende ekstrem omhu som den gang det var Knert som tok sine første steg ut i den store verden. – Og Dolly kjefter og smeller som seg hør og bør i det hun har fått en Knert nummer to å hanskes med.
Kort oppsummert, har altså konseptet galehus blitt tatt til et helt nytt nivå.
