Det var en gang..

Det var en gang året gikk så alt for fort fordi det var så mye liv som ble levd på de stakkars 365 dagene.. Nå går tiden så visst ikke fort lenger, da den syntes å gå saktere proposjonalt med hvor lite vi gis anledning til å leve i løpet av årets 365 dager.. 

 

 

Det var en gang for veldig lenge siden (les; 2 år) hvor jeg erfarte hvor sliten en blir av å jobbe 6 dgr i uken over tid.. I dag, ville jeg gitt denne versjonen av ‘selv’ huden full for ikke å sette pris på dette uendelige privilegiet det er å få jobbe til en stuper om så skulle være.

Det var en gang for temmelig lenge siden Greta Thunbergs opphøyde posisjon i klimadebatten var ansett for å være en urovekkende, og ikke minst irriterende samfunnsutvikling da hennes ideer i praksis ikke vil være bærekraftig. I dag tenker jeg dette var en bekymring jeg kunne spart meg for, da det etter alt å dømme neppe vil være noen krise verdt å nevne knyttet til klimaet den dagen det eventuelt atter igjen blir en aktivitet å snakke om her på planeten..

Det var en gang for ganske så lenge siden isolasjon og mangel på menneskelig kontakt gikk under torturbegrepet. Alt som kunne krype og gå av medisinsk ekspertise var den gang skjønt enige om innebar betydelig risiko for den mentale helsen bare det dreide seg om et par måneder. I dag dysses torturdefinisjonen ned til nær glemsel, og skadevirkningene noe det gis faen i, da det syntes som om alt og alle glatt kan plasseres på offerbenken for at antallet coronadødsfall skal kunne holdes nede,

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden at jeg, liksom folk flest, snakket om når’ vi vender tilbake til normalen, og når dette er over. Denne overbevisningen ble holdt i hevd i det jeg ikke kunne se for meg at det ikke fantes en grense for hvor lenge det pågående smittevernsopplegget, med all den økonomiske så vel som menneskelige ødeleggelse som følger dette. I dag er jeg slettes ikke sikker på at vi vil se noen ende på elendigheten innen forutsigbar fremtid, slik at det ikke lenger finnes et når, -bare et hvis, da det med stadig større sannsynlighet syntes som om det overhodet ikke finnes noen grense for den pris man er villig til å betale, i kroner og øre så vel som på det menneskelige plan. Der det naive fjolset jeg en gang var kunne jo ikke forestille meg muligheten for at elendigheten vil kunne vedvare til nasjonen ligger i ruiner! Vel.. Det kan jeg nå..

 

Søppel i kommentarfeltet!

I det jeg klikker meg inn for å skrive dagens innlegg, ser jeg styggdommen som gjør at det opprinnelig planlagte innlegget får vente til senere.. Det later nemlig til at en ny spammer har klart å bryte seg igjennom plattformens sikkerhetssystem etter en lengre periode hvor det har vært velsignet fritt for søppel i kommentarfeltet.. 

 

 

For de av dere som muligens ikke vet hva spam er, er det masseutsendelser av meldinger inneholdende linker til nettsider for en eller annen virksomhet som gjerne ikke er helt stueren. En og annen ville kunnet passere uten å affisere en nevneverdig, men når disse først kommer innenfor, formlig renner det inn med disse kommentarene som overhodet ikke har med innlegget å gjøre. I ytterste konsekvens, tar det så til de grader av at de reelle kommentarene regelrett drukner i et hav av søppel. – Hvilket denne gang er gitt følgende utforming:..

 

|Szukam mężczyzny na namiętne spotkania. Mam 24 lat i zgrabne ciało,
moje nagie zdjęcia i kontakt na stronie:
http://www.bzykanki.pl
Wyszukaj mnie po niku: Aleksandra-x napisz do mnie lub
zadzwoń o każdej porze, odpisuje zazwyczaj do 5 minut, czekam.

 

Med tanke på at de gir seg til kjenne med såpass bravur at det var plassert to påfølgende spammer i kommentarfeltet til gårsdagens innlegg med ulike brukernavn, er jeg redd denne kan bli seig å få bukt med. (Der ukike navn benyttes for hver melding, blir de vanskeligere å gjenkjenne de i systemet, slik at det tar lengre tid å få blokkert de).

Hva denne spammeren angår, er de åpenbart ikke spesielt pirkete hva språkforståelse angår, Hva som måtte gjemme seg bak linken, har jeg dermed ikke den ringeste anelse om, og sånn vil det også forbli, da dere ikke må finne på å klikke spam-linker! Når noen ‘markedsfører’ seg ved spam, vet man ut i fra dette at disse ikke bryr seg om fastsatte lover og regler for nettsikkerhet, hvorpå de på toppen av alt benytter seg av hackere i eliteklassen for å bryte igjennom de ulike plattformers sikkerhetssystem. At slik virksomhet kan lønne seg er hinsides irriterende, så vel som ødeleggende, så nå får en bare håpe på det beste ved at det blir et kort bekjentskap her på berget.

Herregud, jeg har blitt en MILF!..

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk.. For de av dere som kjenner til denne filmserien: Jeg er blitt ‘Stiflers mum’!

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til full blown panikkalder. Det som skjedde, var at min ett år eldre kompis, ymtet frempå at vi ikke var SÅ unge lenger, da han kun var ett år unna å fylle 25..

Følgen er at jeg i all ettertid overhodet ikke har fikset bursdager og det ene året lagt til alderen som følger. Da kan man jo bare begynne å forestille seg hvordan det føles som om hele hodet , med hele det virkelighetsbildet en hat klart å stable på beina ved kjelp av hardt opparbeidedede fornektelser i det en får opplevelsen av av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – altså ‘Stifler’s mum’, folkens!! – STIFLERS MUM!!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet med en styrke som ville stilt selveste Mike Tyson i skyggen..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!?!..  Dette er krise! – Og da snakker vi full-blown eksistensiell- så vel
som identitetskrise, og hva det ellers måtte være av kriser, for den saks skyld!

 

 

Dette gav virkelig opplevelsen av å bli slått knock-out av en tungvektschampion, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i kanvasen med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn kom tilbake, og hadde inntatt såpass kontroll over legemeet at jeg i det minste var meg selv bevisst..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen av å bli satt i MILF -kategorien, har det faktisk gjentatt seg flere ganger. Men mot alle odds har jeg imidlertid klart å bearbeide dette på forbløffende vis, om en sammenligner med den totale ‘melt-down’ som vanligvis inntrer i det jeg har fått ett eller annet alders-crap kastet i fleisen.

Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – For betegnelsen MILF, i følge med referansen til den berømte moren til karakteren Steven Stifler er og blir en bekreftelse på hotness holdt i hevd, hvilket igjen jo er ubetalelig lindring m.h.t aldersangsten; Altså; MILF er jo selve motstykket til ‘kjerringskvæl! – Altså; I’ve still got it! Jeg er like pulbar som før!!.. Jeg tar altså skamløst til meg den nesegruse beundringen som ble Stiflers hakke gale mor til del i det jeg er gitt å falle inn under betegnelsen en MILF.

Barnefritak fra smittespredning??

Mitt tilholdsted innenfor omegnen til Oslo, innebærer at man omfattes av smittevernsbestemmelsene fra helvete. Herav følger at folk polstrer inn nedre del av ansiktet slik at det blir hermetisk lukket for virus. Her skal det vernes, både om en selv og andre, det er sikkert og visst! Stadige meldinger renner inn om mutasjoner med okende smittefare. Men at viruset tydeligvis ikke lenger smitter via barn, har imidlertid gått meg hus forbi.. 

 

 

Nå unngår jeg bruk av munnbind etter beste evne. Jeg, som ikke engang takler å dra skjerfet opp slik at munnpartiet dekkes, avstår glatt fra nær sagt alt av tjenester for ikke å måtte utsette meg selv for det ubehag som følger det å ha et nærmest pottetett polster over åndedrettsorganene.

Folk flest, føler det derimot ikke på samme måte, da tilgangen til ulike tjenester og tilbud utvilsomt settes høyere enn ubehaget fom følger maskene..

Om maskebruk er påbudt eller ei, er store deler av befolkningen I en modus der alle er å betrakte som vandrende COVID-bomber. Stadig oftere ser jeg folk som opptrer som om selv det å ha tigang til O2 skulle være sekundært i forhold til selv den minste muliggjøring for at en  virusjævel skal klare å snike seg inn i det en trekker pusten.. I det nyhetsoverskriftene skriker om stadige mutasjoner til mer smittefarlige varianter, eskalerer hysteriet tilsvarende om så panikken I hovedsak dreier seg om dødsangst på egne- eller andres vegne.

Hva jeg imidlertid ikke er I stand til å begripe, er hva som ligger bak den adferden hvor maskerte foreldre toger uanfektet rundt I butikker og offentlige lokaler I følge med et eller flere avkom som uten unntak spoler I vei fullstendig ubeskyttet for det viruset de selv gladelig ånder inn overdoser av CO2 fra egen utpust for å beskytte seg imot!?

 

 

Det er vitterlig ikke påkrevd noen medisinsk ekspertise for å være helt på det rene med at det overhodet ikke foreligger noen forskjell på barn og voksne når det kommer til smitte. Med andre ord, følger COVID-19, lik som absolutt alle andre bakterier og virus som spres gjennom luft-og dråpesmitte de eksakt samme prinsipper for mennesker uansett alder. Når en i tillegg tar barns adferdsmønster med i betraktningen, hvilket inkluderer alt fra at sosial distansering overhodet ikke er gjennomførbart i barnehager og skoler til at det til stadighet er små hender som plukker på varene i butikken.

For meg personlig, er det overhodet ikke noe stress å spore i forbindelse med dette. Det som for mitt vedkommende provoserer i anledning det maskefritaket, sammen med andre lettelser og fritak fra smittevernet de politisk korrekte kutymer har gitt de yngste, er at det peker i retning av dobbeltmoral. Altså.. Folk polstret eget ansikt for å sikre sin stilling som en politisk korrekt del av besteborgeligheten, og derav privilegier av å kunne fronte sin opphøyethet gjennom hoderystende øyehimling over andre.. At dette skal skyldes et glødende samfunnsansvar for å få bekjempe viruset, faller så langt jeg kan se på steingrunn i det de ikke ofrer ungene en tanke da dette ikke er politisk påkrevd for korrekt corona-adferd.

Ja, jeg er inneforstått med de problemer og utfordringer som følger maskebruk for barn. Men slik de presenterer seg selv, og de holdningene de fronter med flagg og faner, så skal smittevern et tilsynelatende gå foran alt, – inkludert all den faenskap og frustrasjon som måtte følge det å tildekke avkommets åndedrettsorganer som ens egne. Jeg mener.. Skal en gå såpass beinhardt ut med å fronte et regelrett totalitært smittevernsregime, hvilket gjerne innebærer at vedkommende er aktiv innen ‘coronapolitiet’, så får man også stå for det 100%. Det eneste alternativet til at de i bunn og grunn styres av trangen til å korrigere, klage og sette seg til dømes over andre i det de lar avkommet få ferdes fritt for smittevernspålegg, er at de rett og slett må ligge godt under gjennomsnittet hva intelligens angår i det de ikke har evnet å trekke den åpenbare slutningen om at virussmitte er virussmitte, uavhengig av alder!

 

Hvordan kan det være sånn?..

Mens det fra maktens korridorer i det offisielle Norge frontes en unison policy om å redusere det enorme matsvinn som følger kasting av høyst spiselige matvarer, så går matvarebutikkene ut av sitt gode skinn for å innbruddsikre avfallskonteinerne sine for å unngå at horden av den høyst spiselige maten som kastes ikke blir hentet av sultne polakker og andre.. Mens det snakkes så fint om å fremme mental helse og statlige sikkerhetsnett, knuses folk over en lav sko av Nav-konsulenter over det ganske land.. Jeg mener.. Hva faen er det egentlig som skjer!? 

 

For mens alle skal være likeverdige, så skulle jeg likt å se den suksessfulle mannen eller karriærekvinnen som slo seg ned på en benk i slottsparken og innledet en samtale med den bostedsløse rusavhengige hvis ‘sengeplass’ vedkommende uten å vite det hadde slått seg ned på som to likeverdige mennesker..

Videre, er det besynderlig å bivåne hvordan det ved slikt som flytting til andre lokaler syntes ensbetydende at alt av datautstyr og møblement må byttes ut,  med den følge at utstyr som i svært mange tilfeller ble innkjøpt så seint som året før går straka vegen til søppeldynga.. Dette er jo en praksis som harmonerer særs dårlig med policy en om å redusere elektronisk a fall, så vel som den solidariske ånd som frontes i form av å bistå de som har minst, både i nasjonalt og internasjonalt øyemed..

For merkevarebutikkene, er det selvsagt uaktuelt å være seg bekjent av tilbudssalg av noe som helst, og det faktum at en kvalmende stor del av verdens befolkning er nødlidende gir de fullstendig faen i, da det eneste alternativet hva fjorårets modeller angår, er å få stappet de inn i en varebil med enveisbillett til dynga. – Med merkelappene på!

Disse statlige selvmotsigelser begrenser seg så visst ikke til sløseriet, da det vel er intet image det offisielle Norge er mer opptatt av å fronte enn omtanken for de nødlidende, for ikke snakke om utbasuneringen i hht å få reddet alle verdens barn fra all verdens ondskap. At fruktbarhetsbehandlinger til barnløse  i vesentlig grad er innkludert i den gratis helsetjenesten for å tilfredsstille folks tilsynelatende livsnødvendige behov for egenprodusert avkom, er i mine øyne derfor ikke forenlig med at verden er fylt til randen med eksisterende unger som tilbringer alle døgnets timer I skoeskelignende senger med overfylte tøybleier inneholdende de siste dagers avføring, og fluer surrende rundt begynnende liggesår. Det gjør ikke en dritt fra eller til for den babyen som åker rett fra fødselen til dødens torturkammer av et venteværelse at hjerter blødde for henne langt faenivold oppe I nord da de så en reportasje om forholdene på TV, for å si det sånn! Men for all del.. En nordmanns ‘rett’ til egenprodusert avkom som koster gudjammerlige summer å få bragt til liv kan da ikke rokkes ved av de millioner av forlatte babyer som tortureres til døde andre steder I verden..

Jeg mener.. Enten får de sørge for at praksis samsvarer med den policy som frontes, eller så bør de I alllfall ha baller nok til å si det som det er; At de rett og slett gir faen. Da hadde de I det minste stått inne for det den praksisen som rår, om ikke annet!

Ulyden av Gry..

Aldri vil jeg kunne bli YouTuber eller bloggeren i Bloggerne.. Ikke fordi det ikke kunne vært gøy, men fordi hensynet til mine medmennesker umuliggjør sysler som innebærer å kringkaste ulyden av Gry.. Nå lurer vel de fleste på hva i himmelens navn jeg driver og fabler om nå; Vel.. Det har seg rett og slett sånn at jeg ikke er velsignet med noen lys, soft og feminin  jentestemme. Sannheten er nemlig den at jeg ikke bare er høylytt som en britisk hooligan, da jeg tar dette til et helt nytt nivå ved at røsten i seg selv, -eller klangen om du vil, rett og slett låter helt+ for jævlig.. 

 

 

Nå har jeg liksom bestandig hatt det med å omgås hyggelige, høflige og veloppdratte mennesker, og som dermed er alt for sivilisert til å påpeke ens mindre flatterende sider. Innad i familien, råder det imidlertid en mindre varsomhet i hht hva en sier og tidvis også klager på ved andre, slik at jeg slett ikke er fremmed for hentydninger om å senke volumet i selskap med mine nærmeste. Hadde det imidlertid vært en lydhør stemme av denne smått hese/raspete som ikke bare er behagelig å lytte til, men etter sigende også sexy, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at lydtoleransen ville økt deretter. Men da den lyden som blaster ut av dette ‘nebbet’ er best beskrevet som den som kunne forventes av avkommet dersom en mikset ei kråke med ei skjære, for så å legge volumet til det hos ei måke, sitter man unektelig igjen med en røst ikke en gang moder’n kan elske i ubegrenset monn..

Når dette er sagt, så har jeg dog blitt tvunget til å ta inn over meg hvor jævlig sounden min er ved egen ‘hjelp’.. I all hovedsak ble jeg meg bevisst på de ulydene jeg representerer da jeg var ung og lovende i betydningen av å kunne løpe styggfort i forhold til mine jevnaldrende av samme kjønn, og tok en medalje i større stevnene, ble man gjerne hentet inn til intervjuer med lokale radio- og TV-kanaler. For mitt vedkommende, ble det å gi seiersintervju bare kult en eneste gang; Den første. -Og da kun frem til jeg spent slo på hva jeg mener å huske var Radio Fredrikstad, og jeg ble rammet av mitt livs sjokk. – Jeg låt altså så hinsides skrekkelig at jeg ikke visste min arme råd.. Tusen tanker raste igjennom hodet, slik som ‘Hvordan i helvete er det mulig for folk å omgås dette her!?

Ja, jeg er klar over at ingen liker å høre sin egen stemme på opptak. Men for normalt-lydende, er jo dette åpenbart noe en venner seg til, da det ellers ikke ville vært hverken TV-personligjheter eller YouTubere, for å si det sånn! For meg, derimot, lot dette seg aldri gjøre, for da ville dette ha skjedd i løpet av den nevnte perioden.. Sannheten er og blir at jeg har en skjærende sound, og det er ikke ‘meg’ men en velfungerende selvinnsikt.

 

 

Men selv for kråke-måka, finnes det faktisk en frelse.. Det har seg merksnodig nok slik at jeg lyder uten sammenligning mye bedre på engelsk, og i aller høyeste grad også på svensk enn hva jeg gjør på norsk! Nå er vel dette de tre språkene jeg kan flytende, hvilket selvsagt begrenser et potensielt studie av lyd vs. språk.. Men da dansk og norsk er like idiotisk å definere som to språk som det ville vært om det samme gjaldt britisk engelsk og amerikansk, har det jo fra tid til annen sluppet noen ord i den danske språkdrakten, har jeg umiddelbart blitt helt på det rene med at det danske tonefallet og ordutforminger gjør seg enda dårligere til min røst enn den jeg er belemret med her på det norske østland.

Ja, alle skal vi ha vårt, det er helt sikkert! Men det er i det minste en ting jeg kan skryte av i stemmeøyemed, og det er at det faktisk er blitt oppdaget at jeg kan synge bursdagssangen (og andre sanger for den saks skyld) sammen med den lyriske alt, Olga Marie Mikalsen i den legendariske Soloreklamen, og stemmelikheten er så til de grader at i det det høye volumet på spilleren brått ble skrudd ned, for med det at både jeg selv og den respektive gjengen jeg var med fikk seg tidenes overraskelse i det Olgas stemme fortsatte ufortrødent, -gjennom meg! Dermed kan jeg med hånden på hjertet slå om meg med å kunne synge som en kjent sangerinne, så det!

Uskyldig og forhatt..

For et drøyt år siden, la jeg ut DETTE blogginnlegget etter å ha lest meg opp på nyheten om at den antatte hovedmannen i Baneheia drapene, der to jenter på hhv 8 og 10 år ble voldtatt og drept, skulle begjære saken sin gjenopptatt. Jeg var i regelrett sjokktilstand etter å ha fått vite hvilke momenter som var lagt til grunn for begjæringen. For det skyldsspørsmålet som i rettsaken mot de to siktede syntes åpenbart, ble brått alt annet enn åpenbart i det et utall elementer ble utelatt da de ble dømt. – For felles for disse elementene, var at de etter alt å damme ville satt saken i et helt annet lys..

 

I

 

Altså..

De 19 mai 2000, ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) meldt savnet etter å ha vært og badet i tjernet som lå kun en liten spasertur unna hytteområdet der de skulle tilbringe helgen. Jentene ble så funnet voldtatt og drept i et nærliggende skogholt, hvorpå det (åpenbart) ble et folkekrav om at etterforskerne skulle få tak i den/de som hadde begått denne avsindige ugjerningen asap. – Hvilket de (tilsynelatende) må sies å ha innfridd, tross alt, da det ikke gikk mange ukene før de kunne gå ut med at to unge menn var siktet i saken; Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen.

Kort fortalt, fikk de en øyeblikkelig tilståelse av Andersen, – som i sin forklaring ikke bare anga kameraten, Viggo Kristiansen, som medskyldig, men som hovedmann. – En soleklar hovedmann..

Sum-a-summarum, ble 19 år gamle Jan-Helge Andersen antatt å være svært underdanig i relasjonen til den drøyt ett år eldre Kristiansen, hvilket kulminerer i at ut i fra det som fremkommer i retten, følte Andersen seg så til de grader presset til å ta del i den respektive forbrytelsen at han opplevde det som tvang. På bakgrunn av dette, i tillegg til tilståelsen, får Andersen en betydelig mildere dom enn Kristiansen, – som ender opp som kongeriket mest forhatte mann inntil han skyves ned til en andreplass av Anders Behring Breivik..

 

[foto: VG] Friluftsområdet Baneheia der de to jentene var og badet i forkant av drapet. – innfelt: Den utpekte hovedmannen for ugjerningen, Viggo Kristiansen, som nå har fått innvilget begjæringen om å få saken sin gjenopptatt.

 

Liksom Orderudsaken, var Baneheiasaken en rettergang jeg fulgte med hud og hår; Hvilket innebærer at jeg så visst ikke nøyde meg med det som fremgikk fra nyhetssendinger og aviser, men absolutt alt av tilgjengelig materiale. Bakgrunnen for denne godt over gjennomsnitts interessen i disse to sakene, var imidlertid helt forskjellig; Hva tripoeldrapsgåten på Orderud går angår, bunnet den i at jeg fra første stund ante konturene av et justismord ut av en annen verden, – et justismord jeg i dag nærmest kan si meg sikker på er blitt begått.

Hva Baneheiasaken angår, så var det overhodet ingenting som kom frem i retten som gav grunnlag for selv den minste tvil. Her var det mer enn smått morbid nysgjerrighet på den psykologien som kunne ligge til grunn for en så inn i granskauen forkvaklet mellommenneskelig relasjon som det bilde som ble presentert av den mellom disse to gutta. Videre søkte jeg å kunne få en slags forståelse av det uforståelige i hva i heiteste som får en fullvoksen mannsperson til å la seg presse til hva som åpenbart var hva som helst! Jeg mener.. Det burde da vitterlig klikket til i hjernen i et her er grensen min jaggu nådd når det står om å begå seksusldrap på to jentunger! Andersens fremtoning i retten, var også så til de grader unseelig at det syntes umulig å plassere han inn i dette skrekkens scenario de sto tiltalt for.

Også var det Viggo, da.. Som ved konsekvent å nekte all befatning med saken fremsto stadig mer kynisk.. Det var jo ikke fremkommet så mye som et ymt som pekte i retning av hans versjon, bortsett fra at telefonen hans var lokalisert på hjemstedet hans, og ikke ved åstedet på drapstidspunktet. Dette ble imidlertid så glatt feid til side med at han hadde lånt den ut, med en undertone som gav inntrykk av at dette slettes ikke var spesielt uvanlig..

 

[foto: nettavisen.no] Jan Helge Andersen, slik han så ut i år 2000, da drapene ble begått .

 

I all den tid som er gått siden dommen falt, ofret jeg ikke skyldspørsmålet en tanke, hvilket gjorde at denne saken, i motsetning til Orderudsaken, ble et avsluttet kapittel hva min interesse angikk, liksom for folk flest. Bortsett fra den interesse som ble vekket da det ble annonsert at Andersen var innvilget første permisjon, for ikke snakke om løslatt, hadde jeg ikke hatt Baneheiasaken i tankene siden dommen falt, da jeg plutselig ble kastet tilbake i det en nær 20 år eldre utgave av Viggo Kristiansen brått åpenbarte seg i form av å være en av hovedsakene i dagens nyheter. At han ikke bare hadde tviholdt på dette med at han var uskyldig i all denne tiden, men nå altså lot til å ha tatt det hele til et helt nytt nivå, gjorde at interessen brått befant seg der den var to tiår tidligere. I det jeg tok til å lese hva som faktisk hadde foregått i den rettssaken som i mine, liksom alle andres øyne fremsto å ha forløpet helt i tråd med rettsstaten prinsipper brått ble satt i et helt annet lys, ble jeg virkelig ivrig etter å finne ut av fakta..

Momentene som var oppført i Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring var alle så dokumentert som det er mulig å få blitt, så det gav ikke rom for den umiddelbare vantro som normalt ville funnet sted. Her ble en rett og slett tvunget til å ta til seg hva som i hurtig eskallerende grad talte for at det var duket for tidenes norske rettsskandale og alle justismords mor.

Nå er den respektive begjæringen (etter langt om lenge) ferdigbehandlet, og gudskjelov for rettsstaten lik som ren og skjær anstendighet innvilget. I dette ligger at det faktisk er gitt å foreligge flerfoldige feil i rettegangen for den respektive dommen av en så (inn i helvete) graverende karakter at det oppfyller de hinsides strenge kravene som må innfris for å få gjenopptatt en rettskraftig dom. I realiteten, er det så drøyt at en innfridd gjenopptagelsesbegjæring er ensbetydende med at det høyst sannsynlig dreier seg om en feilaktig dom..

 

[foto: dagbladet] Viggo Kristiansen slik han ser ut i dag.

 

Hva denne dommen angår, syntes dette å være rett og rimelig i det en blir gjort kjent med de mildt sagt grove overtfamp som har funnet sted bak kulissene i sikringsdommen til Viggo Kristiansen:

*  Dommen er praktisk talt utelukkende basert på medtiltalte Jan-Helge Andersens forklaring., da det øvrige vitneansablet var aktoratets samling av mennesker som mente seg berettiget til å backe opp denne forklaringen, ved siden av å forsterke inntrykket av Kristiansen som et satans kapittel blottet for troverdighet.

*  Det er kun gjort funn som knytter Jan Helge Andersen til åstedet. Hva Viggo Kristiansen angår, er det ikke funnet noe som helst! (Dette var avgjørende for min oppfatning av dette som et sannsynlig justismord da jeg rett og slett ikke kan se hvordan det skulle kunne la seg gjøre å begå noe sånt som et sexualdrap uten å etterlate deg så mye som et hårstrå, hud eller under ofrets negler, sædceller, eller hva det ellers måtte være). Til sammenligning, ble det, som seg hør og bør i slike saker, har Jan Helge Andersen etterlatt seg en solid mengde DNA – materiale.

*. Retten unnlot å innkalle en serie vitner som det nå har fremkommet ville ha satt saken i et helt annet lys.

* Som tidligere nevnt, avslører aktiviteten på Viggos telefon at denne befant seg i området rundt bostedet hans, – og ikke i nærheten av åstedet i det tidsrommet drapene kan ha funnet sted.

 

[foto: discovery+] Jeg er langt i fra alene om interessen for denne saken, og Discovery+ har laget en dokumentarserie som tar for seg de mange særegne omstendighetene som innbefattes av denne saken, hvorpå det nå er blitt bekreftet at Viggo Kristiansen vil få sin sak gjenopptatt, -med alt dette innebærer mht sannsynliggjøringen av at vi kan stå ovenfor et justismord som vil bli meislet inn i norsk rettshistorie som et av dens grelleste justismord.

 

I tillegg, syntes det verdt å ta med at Kristiansen faktisk nekter å søke om løslatelse (hvilket en er nødt til når det er snakk om en sikringsdom), hvilket han garantert ville fått innvilget etter over 20 års soning, så lenge han fremdeles er kjent skyldig i denne saken. – Og dette er neppe grunnet i redsel for reaksjoner, da han ville bli gitt ny identitet, og bosatt på en helt annen kant av landet enn han kommer fra. Han har bare gjort prinsipp av at han ikke setter fot utenfor murene som straffedømt barnedrapsmann, – det skjer kun i det hans uskyld er ansett bevist.  – Hvilket gjør at han ser enormt frem til denne dagen..

Sjokk-Exit!..

I det jeg klikker meg inn på moderportalens hjemmeside for å gasse meg i mine medbloggeres utgivelser, er det første som treffer øynene en annonsert avskjed jeg virkelig ikke så komme.. Mannen som nærmest har hatt monopol på den aller øverste plassen på topplisten, har nemlig nettopp gått ut med en erklæring om at hans tid som kongerikets ledende blogger er passé. -Så gjenstår det imidlertid å se om lysten til å legge bloggertilværelsen bak seg til fordel for andre ting vil vedvare, eller om det ender opp med å ta opp fjorårstrenden med å annonsere ens sorti, for så å returnere etter kort tid..(?) 

 

 

Uansett hva fremtiden vil bringe i denne anledning, står denne annonserte exit’en for den desidert største overraskelsen i sitt slag. – For om ikke tilbaketrekkingen var sjokkerende nok i seg selv, oppgir han de siste måneders økende kritikk som hovedårsaken til at gleden over å nå ut til folk gjennom bloggen er forsvunnet.

Kokkejævelen er jo ikke den første som har trukket seg fra bloggverdenen med begrunnelsen at kritikken når et punkt der den rett og slett føles overveldende. Men i motsetning til de øvrige som har trukket seg av denne årsaken, har i det minste ikke jeg kunnet spore noe i den retning i forkant av exit’en. Nesten uten unntak, har annonseringen av at den respektive bloggerens sorti fulgt i kjølvannet av minst ett massivt oppgjør med de som står bak de tilbakemeldingene h*n opplever som belastende, for ikke snakke om urettmessige.

Kokken har visstnok vært part i en ‘blogger-krig’, som det så brutalt er blitt kaldt, men etter at de to involverte fikk snakket ut, og derav begravd stridsøksen. – Og med dette, bortfaller også det eneste angitte i den gitte retning som jeg har kunnet snappe opp.

Jeg har nemlig hele veien sittet med inntrykket av at kokken fra nord sto stanfast som en bauta i stormen, i full visshet om at det blåser på toppene.. Det er liksom ett eller annet ved denne kokkejævelen, -som egentlig ikke er noen jævel i det hele tatt, men en småbarnsfar ved navn Asbjørn, som av en eller annen grunn jeg ikke evner å sette fingeren på som formelig oser av ro, trygghet, og to føtter solid plantet på jorden. -Og jeg mistenker sterkt at nettopp denne ‘trygg og god bamse’ -utstrålingen er en av årsakene til norske kvinners unisone elsk for denne mannen. Kokkejævel har gjennom hele sin tid som blogger hatt en formidabel mengde av trofaste følgere, hvis etterlatenskaper i kommentarfeltet fortoner seg som om de i mengde så vel som innhold ville ta brodden av enhver kommentar som måtte treffe ett eller annet ømt punkt.,

 

 

Men nå fungerer imidlertid virkeligheten slik at en slettes ikke vet noe om hva som faktisk rører seg i de vi møter på vår vei. Hva som utstråles og/eller uttrykkes, reflekterer ikke nødvendigvis hvordan det i realiteten er fatt med vedkommende. Like fullt som at dette er noe enhver bør bestrebe seg å ha i tankene i møte med mennesker,  er det praktisk talt en umulig kunst å kunne perfeksjonere seg i.. For mitt eget vedkommende, ligger svakheten i så måte i at selv om jeg er klar over at den respektive personen, liksom alle andre, kjemper kamper verken jeg eller andre, -kanskje ingen andre, har den ringeste anelse om,  så har jeg en lei tendens til ikke å være åpen for at dette kan dreie seg om alvorlige kamper der det som frontes ikke gir noen hentydninger i den retning. – Og ut i fra de opplysninger jeg sitter inne med i anledning kokkens sorti fra bloggtoppen, er jeg redd det peker i retning av et nytt eksempel på denne bagatelliseringen i anledning denne saken..

Nå skal det imidlertid sies at min samvittighet heldigvis er ren i hht den kritikken som til slutt ble for mye. Ikke sånn å forstå at jeg bestandig har vært enig i det som har blitt gjort og sagt fra den kanten, da det unektelig har vært et par kontroverser de siste månedene som unektelig har vært  diskutable (for å si det diplomatisk). Men ikke desto mindre, er det en stor blogger, og et fenomen i ordets fulle betydning som i dag har annonsert sin avgang. Kokkejævel har unektelig stått for et høyst tiltrengt motstykke til den rosabloggende dominans som rådde før han kom brasende inn i blogg.no -gjengen. Slik jeg ser det, har kokken en betydelig del av æren for ikke bare å ha gått i bresjen for et oppkomme av flere mannlige bloggere, men også den generelle utviklingen av bloggerkonseptet til å faktisk romme den grenseløse variasjonen det er ment å ha.

Som inspirasjonskilde, er Kokken Asbjørn one of a kind, da storheten i det han har presentert vises til fulle gjennom tallenes tale. Selv har jeg spesielt latt meg imponere av hvordan denne mannen har klart kunststykket å treffe kvinner i alle aldre over det ganske land med bloggen sin, i tillegg til det unike faktum at han faktisk er den første som noensinne har feid rett til topps med sitt aller første blogginnlegg!

Kokkejævels forvell med bloggerlivet, er unektelig et tap, og en mann med en blogg som vil bli savnet. Forhåpentlig innebærer ikke exit’en fra bloggtoppen at det ikke vil komme ett og annet drypp fra den godeste finnmarkskokken. Men uansett hva han velger, så ønsker jeg ham i allefall all mulig lykke til i det livet som kommer, og samtidig rette en takk for at du aldri har blitt ‘for stor’ til å svare på meldingene fra leserne dine!

Fader COVID..

Mens en i samfunnet forøvrig har vært tvunget inn i langvarige eremittilværelser hvor ethvert tilløp til å oppsøke en annen straffes med bøter pålydende kr. 20 000, – har Vårherre tydeligvis besørget virusfritak for de troende. Til tross for manglende bekreftelse for at den nevnte COVID-frelse, føler jeg meg allikevel sikker i min sak, da dette er den eneste plausible forklaringen på at sosial distansering er totalt ikke-eksisterende i religiøse forsamlinger, liksom de øvrige smittevernspåleggene som råder i verden forøvrig. Dette syntes å være av en slik karakter at muliggjøringen krever et gudsunder, hvorav jeg da, i ren desperasjon, aner konturene av en Gud ved navn COVID, og tenker; ‘Bedre føre var!..’ 

 

 

Tatt i betraktning det betydelige handicap jeg stiller med i form av latterliggjøringer, fornektelser, bannskap, og alskens annen styggedom i det utkåringen av den hellige COVIDs utvalgte skal foretas, ser jeg meg nødt til å ty til ren, skjær smisk. I praksis, innebærer dette at jeg har tilpasset herrens egen bønn i anledning åpenbaringen, hvis resultat med dette overleveres menneskeheten i bloggs form..

 

FADER COVID..

Du som spres med spyttet.

Helliget harkes din hoste.

Skje din smitte via hånden som fra munnen.

Gi oss i dag vårt daglige munnbind,

og forlat oss vår spredning som vi og forlater våre smittekilder.

Led oss ikke inn på festen, og frels oss fra karantenen.

For lock-down og dritt,

I maktmisbruket og vanæren,

forhåpentlig ikke i all evighet,

~  AMEN  ~

Å NEEEI!!

Jeg er vel neppe den eneste bloggeren som har hatt den ultimate skrekkopplevelsen hva dette virket angår; I det en sitter med et nesten ferdigskrevet innlegg (og da typisk et innlegg av det omfattende slaget hvor mye jobb ligger bak), så er det ett eller annet på tastatur eller meny en av en eller annen grunn sveiper borti.. I løpet av et sekund tid, registrerer du først at skrivingen har stoppet opp, for så at det skjer et slags lydløst ‘poff’, for så at du brått har et helt blankt felt foran deg; Alt er vekk!.. 

 

 

I det dette skjer foran øynene dine, er det først som om hjernen også er ‘satt tilbake til fabrikkinstillinger’.. Den nekter rett og slett å ta inn over seg, og derav godta det som skjer..

Nå har det seg jo imidlertid slik at det ikke lar seg gjøre for en hjerne, så fremt dennes sinnstilstand er såpass at den i all hovedsak opererer innenfor det allment opplevde virkelighesbildet, å bare fraskrive seg de realiteter som observeres. Med andre ord, lar det seg ikke gjøre å opprettholde den umiddelbare fornektelsesfasen i mer enn 1-2, – max 3, sekunder før den tvinges til å akseptere at feltet en har foran seg i det respektive øyeblikket, er og blir hvitt, hvilket logisk følger faktum at alt det som var skrevet ned ikke lengre finnes i bloggfeltet..

Ergo, vi raser inn i den neste fasen, hvilken er den hvor panikken braser inn og med ett har full dominans. Dette forløper seg jo som seg hør og bør ved at ens opptreden er tilsvarende den en ser hos hodeløse høns der beina spurter av gårde, fullstendig uten mål og mening (åpenbart, siden hodet vitterlig ikke er med på denne ferden).

 

 

Overført til vår egen art, bloggerne, forløper fenomenet seg ved likeså hemningsløs som hodeløs klikking av taster; Liksom all erfaring og innlært kunnskap skulle tilsi dersom interlektet hadde vært tilstede i det som skjer, er alt fra hysterisk hamring på tilbaketasten til det desperate klikket på tasten for å laste inn siden på nytt (hvilket i mitt tilfelle gjerne markeringen på fasens siste, desperate utløsning) like meningsløst som det bestandig har vært..

I det panikken brenner ut, og derav kapitulerer, opplever en gjerne å nok en gang et sekund eller to i en slags nulltilstand i det intellektet gjenerobrer sin råderett hva toppetasjen angår. – Og i det hatteholderen atter igjen fungerer som foreskrevet, så følger åpenbaringen; Automatisk lagring!! Som lyset går på ved klikket av bryteren, ser bloggeren lyset i form av den frelse som ligger i denne vidunderlige, gudesendte funksjon.. Enda ikke helt ved ens fulle fem, vil det alltids sitte igjen en liten restanser av den panikk og frustrasjon som opptok hele hodeskallen knappe minuttet tidligere, så følger en viss usikkerhet med i det en klikker ‘Rediger’ på den lagrede kladden, slik at også den gleden som følger det å atter igjen sitte med ens respektive innlegg kjennes ekstra sterk..