Selv jeg, med min aversjon mot å tre inn i ektestanden, må innrømme å ha kjent på noen misunnelsens stikk i det Meghan Markle skred opp kirkegulvet da hun giftet seg med britenes prins Harry i mai i fjord. Fra forholdet til prinsen ble kjent, hadde hun opplevd en eskallerende popularitet. -Den blivende hertuginnen av Sussex var elsket og beundret av en hel verden denne maidagen.. 

Men liksom det bare kan gå oppover når bunnen er nådd, går det kun nedover for de som måtte befinne seg på toppens øverste tinde. -Og hva den stakkars hertuginnen angår, har hun rast nedover i fritt fall siden dag en som prins Harrys frue.. 

 

 

Om noe menneskes skjebne kan definere betydningen av ordtaket ‘Be careful what you wish for (as it might come true)’, er det Meghan Markles. Fra og være feiret og fetert av en hel verden generelt, og av britene spesielt, er hun i løpet av de snaue 16 mnd. som har gått siden eventyrbryluppet i fjord endt opp med å bli like forhatt som hun den gang var elsket. Absolutt alt hun måtte foreta seg, blir regelrett trashet, i tillegg til at hun er for fritt vilt å regne hva ryktesmeden angår. Fra å være den personen jeg ville ha valgt å bytte liv med dersom muligheten skulle by seg ved at jeg skulle snuble over en flaskeånd eller noe, ville jeg ikke vært i hennes sko for alt i verden slik situasjonen er i dag.

For det første, blir hun till stadighet veid, -og funnet for lett i forhold til svigerinnen hertuginne Kate (Middelton). For det andre, formlig slåss alt som kan krype og gå av monarkister, journalister, og det som måtte være om å legge ut om hvor vanskelig hun er å ha med å gjøre, hvor ondskapsfull og hersesyk hun er. Det er jo umulig ikke å bli påvirket av til stadighet å bli betegnet som en skam for kongehuset.

 

 

Minst like vanskelig må det være for den stakkars prinsen. Han, som de siste årene har stått frem og fortalt om de vanskeligheter han har vært igjennom etter prinsesse Dianas tragiske dødsfall i 1997. At prinsen hevdes å være langt mer lukket og reservert enn tidligere, er vel så langt jeg kan se en helt naturlig reaksjon når han nå for oppleve sin kone bli gjenstand for det samme massive presset fra pressen som hans mor var gjenstand for. – En non-stop jagende presse som til slutt endte i en fjellvegg med døden til følge.

Pressen, så vel som folk som opererer innenfor ulike sosiale medier med fokus på familien Winsor, gasser seg dessuten i rykter, hvorpå det ene er mer spinnvilt enn det andre. I går, kom jeg f.eks over en YouTuber som hadde satt seg fore å redegjøre for de mest absurde spekulasjoner, hvilke hun desverre hadde evnen til å legge frem på et vis som nok gjør at de vil bli trodd av svært mange, Særlig lot fokuset her til å være på å fyre opp under det påståtte uvennskapet med nevnte hertuginne Kate, i tillegg til å dra galskapen til et helt nytt nivå gjennom ‘dokumenterte’ påstander om at parets 4 mnd gamle sønn ikke finnes, -eller iallefall ikke er deres biologiske avkom..

Nei, takke faen for at jeg er Gry Henriksen, en hvilken-som-helst ‘noob’, og ikke Meghan Markle!..

 

En kommer daglig over negativ omtale av sosiale medier; De er ødeleggende for selvbildet, de er avhengighetsskapende, de gjør oss overfladiske, de gjør at en ikke lenger møter folk ansikt til ansikt, de forårsaker mer mobbing, osv, osv. Hva jeg finner besyndelig, er at det store flertallet av disse negativene, er faktorer folk selv velger å utsette seg for! I mine øyne, er sosiale medier fantastisk, og vil derfor gjøre mitt for å demme opp for all negativiteten med en påminnelse om alt det positive som følger sosiale medier.  

 

 

• Sosiale medier gjør verden mindre i den betydning at en lett kommer i kontakt med mennesker over hele verden. For mitt vedkommende, har dette ført til en langt videre horisont, i betydningen forståelse for andre menneskers tenkesett og levekår enn jeg ellers ville hatt.
• Sosiale medier gjør det betydelig enklere å holde/gjenoppta kontakten med slektninger utover de aller nærmeste, for ikke snakke om gamle venner!
• Sosiale medier forer deg med det aller siste på nyhetsfronten der det skjer, når det skjer. – Og som om ikke det var nok, kan en enkelt sile ut de interessante fra de uinteressante nyhetene gjennom emnevalg. Videre, er sosiale medier, som internett forøvrig, for en tilnærmet ubegrenset informasjonskilde å regne.
• Sosiale medier er et ubetalelig verktøy når det kommer til forretningsdrift. Gjennom disse kanalene kan en enkelt nå ut til et hav av mennesker uten at det behøver å koste ei krone. Spesielt fordelaktig er det selvsagt for nyetablerte og småbedrifter å kunne nå ut til folk uten at det vil koste en formue i annonseutgifter.
• Sosiale medier gir karriæremuligheter i seg selv. Har en lyst til å nå ut til verden, så finnes det en passende kanal for alle.
• Sosiale medier gjør det langt enklere å finne nye venner og bekjentskaper, og er dermed ubetalelige botemiddel for ensomhet. Facebookgrupper er i en klasse for seg når det kommer til å skaffe seg nye bekjentskaper!
• Sosiale medier øker selvfølelsen ved at folk komplimenterer bildene som legges ut. Velger en å rett og slett la være å følge de som legger ut perfeksjon på Instagram, osv, er sosiale medier faktisk de reneste ‘boostere’ hva selvfølelse og følelsen av å bli ‘sett’ angår.
• Sosiale medier er rett og slett gøy. En kan spille dataspill, ha vennesamtaler, lære nye ting, osv, osv.

 

 

Det er virkelig ikke grenser for hva folk kan få seg til å følge av idiotiske tips som legges ut på nett. Noe av idiotiet blir det til og med trender ut av, hvilket i følge den britiske avisen Daily Mail ser ut til å ha skjedd igjen; Denne gangen dreier det seg om folk som bruker lim på overleppen for å få ‘trutemunn’.. 

 

 

Har vi ikke lært noe etter at folk ødela ansiktene sine på den forrige duck-face trenden hvor folk skapte vakuum ved å suge ut luften av ei flaske eller lignende!? For selv om de som er avbildet til nå ikke ser snodigere ut enn det som er hensikten med det hele, krever det jo ikke noen medisinsk ekspertise for å skjønne at det bare er snakk om et tidsspørsmål før det går galt. Selv anser jeg det at noen brått finner på å bruke for sterkt lim, som superlim e.l for mest sannsynlig årsak til at det går galt sammen med allargiske reaksjoner (eller disse to i kombinasjon, for den saks skyld). Men her finnes garantert også flere veier til katastrofe som jeg ikke ser for meg her og nå..

Vel.. Slik er det altså galskapen foregår  ↓

 

 

Etter hva jeg har forstått, er det på ‘TicToc’ denne galskapen har tatt av, og hvor den hovedsakelig råder i skrivende stund. Men her ser jeg absolutt et katastrofepotensial av globale dimensjoner. Har det først tatt av på en sosiale medie-kanal,, må det et rent mirakel til for at det ikke eksploderer også i de andre kanalene før en vet ordet av det..

Alt jeg får gjort, er desverre å oppfordre mine lesere til å iallefall tenke seg svært godt om, og etter beste evne forsøke å finne ut av mulige skadevirkninger før dere eventuelt gir dere i kast med internett-trender generelt og lime på seg en trutemunn/duck-face spesielt..

Mens alt av nyhetsoppslag her på berget består av politikernes siste, desperate krampetrekninger før valget og den sedvanlige fotballen, kun ispedd siste nytt ang. den tragiske hundesykdommen i tillegg til et og annet ulykksalig dødsfall, har de britiske oppslagene en langt høyere underholdningsverdi..  

 

 

På øyriket kun en halvtimes flytur unna, omhandler f.eks dagens hovedoppslag i The Daily Mail en stakkars mann som klarte å kvele seg selv i hva som må være tidenes mest avanserte masturberingsakt. Med instruksjonsboken(!) oppslått, ble mannen funnet død, kun iført et kyskhetsbelte og det fatale repet rundt halsen i en 50 shades of gray -inspirert bondage seanse med seg selv som både den dominante og machosisten. Hva som den nevnte instruksjonsboken åpenbart ikke sa noe om, var at sexuelle klimax innebærer at blodstrømmen eskallerer, slik at årene utvider seg, og (bla.a) halsen dermed økte såpass i volum at den løkken som i utgangspunktet gav pusterom brått ble for stram. Derav innebærer en strammere løkke at knuten blir tilsvarende strammet til, og dermed var den stakkars mannens skjebne beseglet. – Noe mer ydmykende- og mindre ærbart vis å forlate ens jordiske tilværelse på, skal vanskelig la seg gjøre, men han klarte i det minste å få bragt konseptet ‘tragikomisk’ til et helt nytt nivå!

 

*

Videre kunne Daily Mail fortelle om en bilist som fant det for godt å utføre deler av dagens treningsøkt i bilen. Mannen ble nemmelig observert av sjokkerte medtrafikkante i det en arm med en manual i hånden gikk opp og ned av den åpne bilen mens han i det minste dedikerte den andre til manøvreringen av kjøretøyet. – Greit nok at denne formen for multitasking på motorveien i rushtiden neppe er i tråd med trafikkskolelærdommen om å opptre ‘hensynsfullt, aktpågivende og varsomt’, men at fyren er kreativ, er det iallefall ingen tvil om! Jeg har iallefall aldri hørt om noen andre som har tenkt på nedfellbart tak som en hendig løsning for å kombinere bilkjøring med trening av bicepsmuskelaturen før! På den ene siden, er det jo åpenbart ikke forsvarlig trafikkadferd, men samtidig er det en liten djevel i meg som ikke kan annet enn å la seg imponere av kreativiteten som utvises i det denne bilisten tar multi-tasking til et helt nytt nivå..

 

*

foto: The Sun

Selv drittslengingen britenes politiske motstandere imellom er noe helt annet [les; hinsides mye kulere] enn de norskes trettende beskyldninger om å ha sagt ditt eller datt da og da etterfulgt av ditto fornektelser. – Eller.. En får vel sørge for å plassee æren der den rettmessig hører hjemme; Hos den nyinnsatte statsministeren Boris Johnson. Det er nemmelig kommet for dagen et håndskrevet notat hvor den nevnte statsminister Johnson kaller tidligere statsminister David Camron “A girly swot” [swot=fornærmelse (slangord uten direkte oversettelse) som betyr noe sånt som ‘tåpelig/stakkarslig nerd’]. – Og på toppen av alt, følger offentliggjøringen av dette gullkornet rett i kjølvannet av at han så sent som på onsdag kaldte Laybour party’s Jeremy Corbyn “a great big-girl’s blouse” i Parlamentet (av alle steder). Det er (virkelig) mye som kan sies om Prime Minister Johnson, men kjedelig er han iallefall ikke!
 

 

Selv om tabuer har blitt brutt i hopetall siden den sexuelle frigjøringen satte i gang paralellt med kvinneopprøret for full likestilling på midten av 1960 tallet, er det fremdeles mange ting som fremdeles er tabu i det vi er på vei inn i siste kvartal av 2019. – Faktisk mange fler enn en kunne tenke seg i utgangspunktet. Jeg har gått fenomenet litt nærmere etter i sømmene, og derav funnet frem til hva som i mine øyne syntes å være de største tabuene i dagens Norge.. 

 

 

→  Overspising og fedme, samt å påpeke fordelene ved å være slank:  ‘Positive body image’ trenden har tatt helt av, slik at det å påpeke dårlige matvaner hos overvektige er blitt svært tabubelagt i løpet av de siste par årene. Videre er det heller ikke ‘lov’ å snakke høyt om fordelene ved å være slank.

→  Å gå ut offentlig med at en foretrekke slanke/spedbygde kropper:  Mens det er full aksept for menn å åpne opp om at de foretrekker former, blir de nærmest hullet om de går ut med at de foretrekker en kraftig kroppsbygning, mens de som går for den spedbygde typen blir stemplet overfladiske, kvinnediskriminerende, drittsekker og det som værre er. Slanke mennesker er såvisst ikke innkludert i det mangfoldet som feires..

→  Sex og dating med handicap eller kronisk sykdom:  Jeg tviler sterkt på om noen har hørt/deltatt i en diskusjon/samtale vedrørende de utfordringer som følger det å ha et handicap eller gitte kroniske sykdommer når det kommer til dating og sex dersom de ikke finnes i ens nærmeste krets..

→  Flerfoldige sexuelle tilbøyligheter og fetisjer:  Jeg så for en tid tilbake en skikkelig ‘eye-opener’ av en BBC-dokumentar. Her fikk vi nemmelig vite hvordan vår ensidige oppfatning av folk med pedofile tilbøyligheter som overgripere selv om de ikke har gjort seg skyldig i noe som helst. I tillegg til anonyme spørreundersøkelser hadde de også fått noen i tale, og budskapet var ensidig både i hht spørreundersøkelsen, de intervjuvede og alskens spesialister; Hadde vi heller verdsatt det å oppsøke hjelp for å eliminere seg selv fullstendig som en potensiell forgriper, ville vi endelig oppnå å få til en reduksjon av overgrepstilfeller.  Slike legninger er selvsagt det mest alvorlige, men også en rekke andre tilbøyligheter er fullstendig tabubelagt, og bedrives dermed i det skjulte.

→  Fysiske og mentale ulikheter som følge av rase/etnisitet:  Å f.eks stille spm. om hvorvidt noen folkeslag har en mer krigersk mentalitet enn andre, basert på hvordan de har opptrådt opp gjennom historien, er fullstendig lukket og låst. Det kan imidlertid ymtes frempå med at afrikanske etnisiteter innehar fysiske fortrinn i enkelte idretter, hvilket ville ført til en gjeninnføring av gapestokken om det var europeiske folkeslag det var snakk om..

→  Kritikk av Islam:  Det er svært begrenset hva som kan ytres av kritikk mot islam og innvandring av mennesker med islamsk bakgrunn uten å få  ‘lynsjmobben’ på nakken som hyler om at en er rasist, nazist og gud vet hva..

→  Påpeke de begrensninger fysikken medfører for kvinner vs. menn på enkelte områder:  Jeg ville f.eks løyet om jeg påsto noe annet enn at jeg er langt mer fascinert av/interessert i de idrettskonkurranser som består av menn enn jeg er i kvinneøvelsene, da menn løper fortest, kaster lengst/hardest, osv, osv. Dette er det imidlertid ‘strengt forbudt’ så mye som å ymte frempå med ute i det offentlige rom!..

→ Tale til fordel for en økt segregering:  Dette gjelder alt fra åpenhet rundt et valg om å fjerne et foster etter at det er gjort negative funn i forbindelse med forstervannsprøven, til dette med ‘designerbarn’ ved kunstig befruktning.

→ Å ikke like barn:  Et tabu jeg selv har fått kjenne på, er hvordan det fremdeles blir uglesett å kunne styre ens begeistring for små barn.

Tradisjonen tro, er det også i forkant av årets kommune- og fylkestingsvalg blitt avholdt skolevalg. Elever ved de videregående skoler over det ganske land har dermed atter en gang orientert seg i det politiske landskapet, og funnet frem til det parti som i størst grad representerer deres synspunkter. Spesielt for dette skolevalget, er imidlertid at ikke alle er gitt muligheten til å finne ‘sitt’ parti under de rådende demokratiske prinsipper. Elevene på Lillestrøm, er nemmelig blitt utsatt for manipulasjon for å få flest mulig stemmer til et bestemt politisk parti grunnet et prosjekt satt i scene av NRK Folkeopplysningen..  

 

 

Formålet med det hele, var i følge NRK Folkeopplysningen, som sto bak prosjektet, å øke bevisstheten rundt falske nyheter og manipulasjon gjennom media og sosiale medier, men kritikken har formlig haglet etter at sannheten om det manipulerte valget er kommet for dagen. Det som får folk til å reagere, er at det fremstår som om de unges stemmer ikke tas på alvor. -At de demokratiske prinsipper ikke gjelder i samme grad for denne gruppen som for andre. Av det jeg har sett av omtale og ytringer i forbindelse med denne saken, har samtlige vært mildt sagt kritiske bortsett fra arrangøren,og skolens ledelse, som godtok prosjektet satt ut i livet for elevene ved Lillehammerskolen. I tillegg, har faktisk de respektive elevene et langt mer positivt syn på det de har blitt utsatt for enn folket forøvrig..

I den forbindelse, var jo jeg, som seg hør og bør, nødt til å gå dette etter i sømmene for dermed å kunne danne meg en oppfatning på selvstendig grunnlag. Er det virkelig et slikt overtramp som dette massive flertallet i befolkningen hevder, eller har det faktisk en verdi som faktisk vil være med på å sikre at demokratiet fortsatt får forløpe i sin pureste form i fremtiden?..

Ut i fra de elevene hvis synspunkter har kommet meg for øret, syntes de, som tilsynelatende de eneste på nåværende tidspunkt, å ha fått en økt bevissthet rundt falske nyheter og den slags snusk, hvilket slulle indikere at prosjektet i det minste har virket etter planen på de utsatte. Hva befolkningen forøvrig angår, har de i det minste fått nok PR, dersom vi forutsetter at all PR er god PR. Hvorvidt prosjektet satt ut i praksis for nasjonen å se effekten falske nyheter og manipulert informasjon har på et valgresultat i praksis, gjenstår å se. Her lar det seg iallefall ikke gjøre å si noe som helst inntil sinnene er lagt seg.

 

 

Men om vi nå går ut i fra at disse dataene som har kommet ut av å manipulere valget ved denne skolen har en fremtidig verdi i hht formålet.. Er det greit å underminere demokratiet på denne måten, tatt i betraktning at min. halvparten av disse elevene tross alt er stemmeberettigede?.. Det han jo faktisk ikke stikkes under en stol at den manipulerte infoen og det de er blitt utsatt for i den forbindelse sitter i underbevisstheten, og derav vil gi faktiske utslag i valgkampen!?..

For det er nemmelig ikke småtteri som ble iscenesatt for disse ungdommene. Her var stort sett det som finnes i boken av skitne triks innkludert, som f.eks infiltrering av sosiale media, spredning av de nevnte falske nyheter, manipulert info, osv, osv. Kort fortalt, har NRK folkeopplysningen satt inn såpass med ressurser at det elevene her ble utsatt for tilsvarer det en stat med det for øyet å manipulere valgresultatet i en annen vil gå for [les; Putin og Russlands (åpenbare) innblanding i det siste amerikanske presidentvalget]. -Og slikt som en får ‘foret’ hjernen med på denne måten er jeg langt fra sikker på at en evner å kvitte seg med selv om en har fått vite hva en er blitt utsatt for, og at den meningen en har gjort seg opp eventuelt er manipulert frem. Det er jo faktisk en kjennsgjerning at det kun er en ørliten prosentandel av hjernens informasjonslager som er oss bevisst, så at det fremdeles finnes manipulerte sympatier liggende i underbevisstheten hos de elevene som har stemt i tråd med det de er blitt påvirket. Dette bør ikke nødvendigvis gi seg utslag i at de stemmer det respektive partiet som ble fremmet i skolevalget. -Men om vi f.eks tenker oss en elev som upåvirket i et normalt skolevalg/valg ville stemt Sp, men her er manipulert til å stemme MDG, ender opp med å stemme Sv eller Ap i det reelle valget, har de jo blitt dratt mot venstre kontra hvor de ville befunnet seg om de hadde fått lese seg opp på partiene upåvirket. -Så å innkludere stemmeberettigede i dette prosjektet, iallefall så tett opptil valget, er ikke greit, sett fra mitt ståsted.

Når det er sagt, ser jeg imidlertid nytteverdien i det som er blitt gjort, samt at det var nødt til å være en viss alder på personene prosjektet ble utført på, siden det tross alt har som formål å vise hvordan reelle valg kan manipuleres. Hadde de f.eks brukt ungdomsskoleelever, vil disse være såpass unge at de er for lette å styre kontra en voksen til at resultatet kan bli tilkjennegitt den nødvendige legitimitet i hht hvordan voksne vil kunne la seg påvirke.

 

 

I mine øyne, både kan og bør en i særskildte tilfeller faktisk gå rimelig langt med det for øyet at målet helliger midlet. Intet eksempliserer vel dette bedre enn de manipuleringsprosjektene som er blitt satt i scene i tiden etter 2.verdenskrig med det for øyet å finne ut av hvordan en hel nasjon kunne gå så fullstendig av skaftet som tyskerne gjorde den gangen. – Og ikke minst om denne kapabiliteten til unison tilbedelse og ukritisk følging av en leder som fant sted i Tyskland i forkant av- og under krigen finnes i alle befolkninger eller er/var utkommet av noe unikt i den tyske. Her kan det ikke hverken fornektes at det ‘forsøkspersonene’, hvilket gjerne var skole- og studentklasser, ble utsatt for var temmelig drøyt til tider, eller at utkommet av prosjektene har gitt en ubetalelig innsikt i- og forsåelse av det som hendte. 

Vi må nemmelig være særdeles forsiktige med å undervurdere dette med valgfiksing, også her i Norge! Her har vi en lei tendens til å lulle oss inn i en falsk trygghetsfølelse av at vi nær sagt er avskåret fra verden, -iallefall hva ubehageligheter angår. Men like fullt som ethvert annet folk, kan også vi bli utsatt for- så vel som å la oss manipulere. Har en imidlertid øyne og ører åpne for hva som vil kunne komme i så måte, vil en både forutsetningene for å finne ut at vi er utsatt for noe slikt på et tidlig stadie, og dermed få satt en stopper for det, samt at velgerne er seg bevisst på hva av info som er reell og ikke, slik at de ikke lar seg lure øke betraktlig.

Men å benytte stemmeberettige i et slikt prosjekt, i allefall så kort tid i forkant av valget, syntes alikevel å kunne avstedkomme med såpass negative konsekvenser at de ikke burde vært innkludert i prosjektet. I mine øyne, burde de istedet ha innkludert en skole eller to til, hvorpå de kun benyttet seg av 16 og 17 -åringene. Disse er såpass nært opp til voksen alder at resultatet ville blitt tilnærmet like legitimt som det hvor deres 1-2 år eldre medelever var inkludert, samtidig som de har to år med ‘avklimatisering’ i hht den urettmessige påvirkningen de er blitt utsatt for, hvilket gjør at en kan være temmelig sikker på at de er ‘nullstilt’ til stortingsvalget i 2021.

Den amerikanske programlederen Lara Spencer skapte furore verden over da hun latterliggjorde den 6 år gamle sønnen til britenes prins William og hertuginne Kate, prins George (6), for hans valg av balett som valgfag. Selv om Spencer riktignok har lagt seg flat, og offentlig beklaget sine uttalelser, gjorde episoden meg bevisst på at det faktisk foreligger en god del begrensninger for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten risiko for å bli latterliggjort. 

 

 

Selv om Norge er kommet betydelig lenger enn USA i hht likestilling, kunne det nok desverre like godt ha vært en nordmann som gjorde et overtramp a-la Lara Spencer. For det er vitterlig en god del ‘regler’ for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten å bli latterliggjort og/eller regelrett mobbet. Alt, fra farger til leksaker og fritidsinteresser, som tradisjonelt er blitt sett på som ‘jentete’ gjør de nærmest til ‘fritt vilt’ hva kommentarer og holdninger som overhodet ikke hører hjemme i 2019 angår.

Her faller jentene langt heldigere ut, for mens det er full aksept for å være ei ‘guttejente’, da dette assosieres med å være sterk og tøff, er det ‘skammelig’ for en gutt å ha ‘feminine’ interesser, da dette gjerne forbindes med å være ‘pysete’ og svak. Jeg leste bla.a et blogginnlegg som ble lagt ut i forbindelse med skolestart som  handlet om en liten gutt som på sin aller første dag i første klasse var livredd for å bli ertet for sitt valg av en lilla ransel med ponnier. Historien viser med all tydelighet at dette er holdninger som har ‘tattovert’ seg inn i bevisstheten før ungene begynner på skolen, hvilket vil si mens de enda er i barnehagen, før det året de fyller seks år!  -Og det hele syntes ekstra tragisk ved at det, som episoden med latterliggjøringen av den britiske prinsen viser til fulle, jo slettes ikke bare er barn som fremmer denne typen for oppførsel. Ikke bare ville disse stigmaene vært barn fullstendig fremmed dersom de ikke hadde fått de prentet inn med morsmelken fra de som virkelig skulle hatt lang nok fartstid på planeten til å vite bedre, men de deltar, som den nevnte episoden viser, at de i aller høyeste grad, også i mobbingen selv! – Noe en virkelig burde holde seg for god til som borgere av det høyst opplyste kongeriket Norge i det herrens år 2019.

Miksen av uvitenhet, stigmatisering og fordommer viser seg aller værst når begrep som ‘homsete’ og ‘gay’ blir tatt i bruk mot disse guttebarna som måtte ‘komme i skade for’ å leke med- og/eller interessere seg for noe som blir oppfattet som ‘jentete’ eller feminint. For det første, er det i utganghspunktet en fullstendig latterlig assosiasjon å gjøre. Men hva så om dette såkaldt ‘feminine ikke bare vedvarer, men også eskallerer; Hva så om den lille gutten vil vise seg å være homofil? Hva er i såfall galt med det? – Ingen verdens ting!! Jeg mener.. Vi er jo tilsynelatende skjønt enige om at vi er langt forbi slike gammelkristelige- så vel som sharia-typiske fordømmelser mot det å ha, og leve ut en annen seksuell legning enn den hetroseksuelle! Men å påberope seg en langt fremskreden utvikling, krever jo faktisk at ens handlinger samsvarer med det en ‘flagger’. Når det istedet handlingene støtter opp om de holdninger en utad tar så sterk avstand fra, begynner iallefall jeg å tvile på om vi samlet sett er så himla moderne og langt fremme i vår utvikling som vi ynder å gi uttrykk for..

Forhåpentligvis vil lille prins Georges danseinteresse, med den uforbeholdne støtte han gis av sine foreldre, Prins William og Hertuginne Kate, gi et særs kjærkomment dytt i riktig retning, slik at vi faktisk kan komme dit hvor vi anser oss for å høre hjemme; I et innkluderende samfunn med full aksept for våre ulikheter. -Et samfunn hvor også gutter kan danse, leke med dukker og like rosa uten at noen hever e øyenbryn, liksom jenter kan leke med biler, spille ishockey og foretrekke bukser fremfor skjørt.

For noen dager siden, tok jeg for meg influencer-begrepet i titlueringsøyemed i dette innlegget. Men om vi istedet tar for oss ordet i form av dets betydning, er vi faktisk influencere alle og enhver. Slikt som f.eks å gi et smil til en forbipasserende på gaten, eller å utføre små tjenester som f.eks å hjelpe en som er dårlig til bens inn på bussen, har ofte en betydning som er langt større enn man i det hele tatt evner å forestille seg. Bryter en inn der det kan syntes som om et barn/ungdom ikke har det greit, kan en brått ha endret liv uten å ha den ringeste anelse om det.. 

 

 

Vi er alle med på å påvirke menneskene rundt oss og verden vi lever i. En lærer har f.eks en enorm innflydelse på sine elever, politikere lever for å påvirke folk til å dele deres syn på hvordan samfunnet bør være, og hvilke verdier som bør fremmes. Videre har familien en enorm påvirkningskraft på hverandre, og da spesielt de eldre ovenfor de yngre, for ikke snakke om hvilken inflydelse en har som venn, arbeidsgiver og kollega. Selv blir jeg med gjevne mellomrom slått av tanken på hvor stor påvirkning jeg faktisk kan ha for dagen til de jeg betjener, for ikke snakke om i hvilken grad disse kan gjøre et hav av forskjell når det kommer til min. En av de mest minnerike opplevelsene i så måte, fant sted da jeg for noen måneder siden skulle rydde bordet etter å ha tatt forvel med en resturantgjest jeg hadde servert, hvorpå de hadde lagt igjen en serviett med følgende hilsen påskrevet:

 

 

Disse åtte små ordene knotet ned på en serviett, gjorde at denne dagen vil bestå i minnet som en av de beste i mitt yrkesaktive liv. Og det å få slike uventede anerkjennelser og positive overraskelser, har det igjen med å bringe ut det beste av en selv. En får da noe tilnærmet et instinktivt behov for å løfte de som omgir en opp til det samme euforiske nivå en selv befinner seg, og hvordan gjør en det? Jo, en trykker på de ‘rette knappene’ en vet booster folks sinnsstemning, slikt som komplimenter, servicen en yter blir tilført ‘det lille ekstra’, oppmuntringer, osv. Til tross for alt dette, er det gjerne ingenting i forhold til den mestringsfølelsen som følger, og som gjør en (enda) bedre på det respektive området på sikt.

Hva ‘boost’ i hverdagen angår, kan iallefall jeg underskrive på at det er fint lite som kommer opp i mot den følelsen av å bli komplimentert av andre jenter, eller homofile gutter for den saks skyld, hvor det er garantert fritt for baktanker. Dette er i mine øyne de ærligste komplimenter en kan få, men desverre er vi generelt så alt for dårlige på akkurat dette. En ting er at enkelte holdes tilbake av sjenanse, men som hovedregel kan det trygt sies at det skal en selvsikker kvinne til for å ha det i seg å kunne komplimentere en annen. For mitt vedkommende er dette med mitt eget ønske om å fremstå som akkurat dette; ‘A lady of confidence’, kombinert med vissheten av hva et slikt ektefølt kompliment gjør for min egen sinnstilstand hva som motiverer meg til å stå frem som en av det mindretall som komplimenterer det misunnelsesverdige hos andre jenter hvor det er berettiget.

Selvsagt er bloggen et talerør jeg har valgt med det for øyet å kunne øke min innflydelse på omverdnen, men uansett hvor denne virksomheten skulle ende opp, vil den påvirkning som jeg måtte utøve gjennom denne etter alt å dømme ikke kunne måle seg med den som utøves i det sosiale livet.

 

 

Tidligere i sommer, ble nok en av blogg.no’s mest etablerte bloggere utsatt for blind vold, for så å få saken henlagt kort tid etterpå. Det var det andre tilfellet bare i løpet av min fartstid i bransjen.. 

 

 

Siden begge disse jentene er blandt de best etablerte bloggerne på portalen, innebærer dette en såpass synlighet i samfunnet at sakene deres i det minste ble en nyhetssak. En kan dermed bare spekulere i hvor mange ofre for denne typen kriminalitet som aldri blir noen nyhetssak, og som vi, allmennheten, derfor aldri får vite om..

Men èn ting kan en i det minste slå fast; Når to såpass profilerte personer får sakene sine henlagt kun uker etter at de respektive forholdene ble anmeldt til politiet, blir iallefall ikke de tilfellene som aldri når nyhetene noe bedre behandling! En kan med andre ord trygt konkludere med at politiet åpenbart ikke anser blind vold for alvorlig nok til å bruke tid og ressurser på å etterforske. De gir, for å si det på godt norsk, rett og slett faen. – Det lyder brutalt, men så langt jeg kan se, er sannheten desverre akkurat så brutal og ikke minst tragisk som mitt kraftuttrykk tilsier.

Jeg lurer på hva i himmelens navn som kan ansees mer verdig politiets ressurser enn nettopp det, helt umotivert, å forvolde andre skade, om vi ser bort fra drap!? Jeg mener.. Det er jo ikke måte på hvilke ressurser som nedlegges i å få fatt i ‘grammere’ med lettere narkotiske stoffer, for ikke snakke om det arbeidet som nedlegges i jakten på de som måtte ha forsøkt å stue vekk noen skarve tusenlapper på skatten! For meg, strider det tvert med alt som heter rettsfølelse når ikke vold- og seksualforbrytelser gis høyere prioritet enn de lovbrudd som ikke går ut på å forgripe seg/overfalle andre. Hvordan er det hele tatt menneskelig mulig å sammenligne skarve 10 000 kr, 100 000,- eller 1 mill for den saks skyld, med at et menneske ikke bare påføres fysiske skader, men også psykiske, som gjerne er av vesentlig lengre varighet, og ofte er av en slik karakter at ofret aldri blir fullstendig restituert!? De aller fleste påførte fysiske skader leges i det minste med tid og stunder, men det tap av tryggheten som følger et slikt overgrep, er ofte noe som vil forringe livskvaliteten deres for all fremtid!

For mitt vedkommende, er nettopp denne fysiske tryggheten for borgerne politiets primæroppgave. Absolutt alt annet er som bigesjefter å regne i forhold til det å gjøre sitt ytterste for å beskytte allmennheten for asosiale individer som voldsmenn og seksualforbrytere. Og dette innebærer at voldssaker med ukjent gjerningsmann, skal pålegges full etterforskning med alt hva dette innebærer av vitneavhør og tekniske spor inkl. alt fra fotavtrykk og fingeravtrykk til DNA -analyser og hva det ellers måtte være. Jeg mener det burde være en selvfølge at det ble gjort alt som gjøres kan for å få fatt i gjerningspersonen i slike saker. -Ikke bare for at de skal måtte stå til rette for hva de har gjort, men også fordi de åpenbart utgjør en fare for andre når de får bevege seg fritt rundt i samfunnet! Det burde da være åpenbart for alle og enhver at det å beskytte samfunnet mot slikt utyske skulle inneha den desidert høyeste prioritet når det kommer til politiets ressursbruk. – Å være trygg på gaten er alfa og omega, og med dette oppfylt, vil iallefall jeg fint klare å leve med hva det innebærer av folk som får sittet å røykt det ‘gresset’ som ellers ville blitt konfiskert i hjemmets lune rede uten å gjøre en flue fortred..

 

 

 

 

“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig.. 

 

 

Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.

Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..

Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.

Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..

Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!