Tidligere i år mottok Stortinget et forslag om skattefradrag for de penger innvandrere overfører til sine slektninger i hjemlandet fra daværende justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp). Et forslag som, når sant skal sies, ikke syntes å være utpreget gjennomtenkt, for å si det mildt.. 

Er frykt for vold og stigma ødeleggende for samfunnsdebatten?

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

I Norge, skal vi etter sigende ha såkalte universelle skatte- og avgiftsregler, hvilket helt enkelt betyr at de samme reglene skal gjelde for samtlige innbyggere. I realiteten, derimot, er det jo vitterlig ikke slik. Denne flaggede likhet for loven begynner å murre allerede ved de skattemessige fordeler som gis ved å bo og virke i noen deler av landet kontra andre. Men her er det i det minste spesifiserte områder det dreier seg om, slik at det i det minste er det samme som gjelder for samtlige innbyggere avhengig av hvor de velger å bosette seg. – Det er nå i det minste noe.. Hva sånt som f.eks de fordeler som gis til innvandrere som oppretter egne foretak. Selv husker jeg hvor vannvittig provosert jeg ble da jeg i sin tid ble bevisst disse fordelene i forbindelse med at jeg selv opprettet enkeltmannsforetak.

Dette er riktignok bøttevis av år siden, men jeg står like forbannet ved det jeg freste den dag i dag; ‘Man starter da like forbannet på bar bakke om en har høy eller lav melaninproduksjon i huden!’ Disse reglene opplevde jeg som vannvittig provoserende, da det ikke fantes noen rettferdighet i at de skulle få fordeler jeg vare kunne se langt etter, for jeg startet jo like forbannet på null som ung og relativt nyutdannet som de nyankomne.

Og nå er det altså innsendt enda et forslag som gjelder for noen- og ikke andre; Skattefradrag for direkteoverførte penger til familie i land uten fungerende velferdssystemer.

Det første jeg merker meg, er at ingen forutsetninger syntes å være ilagt m.h.t den respektive famliens økonomi. Her er det de landet det sendes penger til som avgjør, ikke statusen til mottakeren.

Dernest har vi selve hovedpunktet i denne argumentasjonen; Nemlig at dette her overhodet ikke lar seg forene med det overordnede prinsippet for skattereglementet; De skal være universelle. Dvs at dersom det vedtas skattefradrag for overføringer til land som f.eks Somalia, Irak og Afghanistan, må det også gis for de som eksempelvis sendes til Storbritania, Bosnia, Polen, for ikke snakke om til USA! For faktum er at heller ikke disse landene har et velferdssystem som kan måles med det norske! USA er jo i fritt fall! Når de klarte å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet med en allerede særs presset økonomi, og stadig mer av pengene som er i omløp fryses fast grunnet av at den bittelille andelen som utgjør de aller rikeste stadig blir rikere, reduseres levestandarden til befolkningen som sådan as we speak. Følgelig blir horder hjemløse hver eneste dag, liksom stadig fler må velge mellom slikt som mat og medisin, og/eller ser seg nødt til å velge bort strøm, etc. Jeg mener.. Når ambulanse er en luksus forbeholdt de heldigstilte som har de nødvendige forsikringer for å dekke de rundt 200.000 norske kronene som er prisen for en sådan utrykning, så skriker det jo såvisst ikke ‘fungerende velferdsordning’, for å si det sånn! Realiteten er jo at velferdsordningen er akkurat like ikke-eksisterende her som den er i Nigeria og Eritrea. Men like forbannet gis nada fradrag for oversendelser til familie i USA, uansett hvor lutfattige de respektive mottakerne måtte være.

Sett med norske øyne, er et ‘fungerende velferdssysten’ rett og slett uforenlig med områder hvor det er områder hvor hjemløse ligger strødd gatelangs, og et betydelig antall husstander ikke har mulighet til å skaffe til veie. Dessuten er det tilsvarende urettferdig at den økonomiske situasjonen til mottakeren ikke er gjort relevant. For det er nå en gang så at man selv innad i landet kan ha familiemedlemmer med behov for økonomisk support, mens det i Somalia også finnes en overklasse som såvisst ikke er mer nødlidende enn at det de trenger bistand til, er typ en flybilett på første klasse når de skal besøke familien i Norge..

Og sist, men ikke minst, er vi nødt til å ta en titt på forholdene rundt de dette faktisk gjelder, da det er forhold rundt dette her som mildt sagt er shady:

Altså..

I følge valutaregisteret, ble nærmere tre milliarder kr. ble sendt ut av kongeriket til privatpersoner i løpet av 2024. På topp, troner somalierne med 362 mill, tett fulgt av afghanerne, med pakistanerne som en god nr. tre.

Det første spørsmålet som melder seg i anledning disse tallene, er helt enkelt hvordan i helvete dette lar seg forene med at de tre nasjonaliteter som troner på topp i hht å sende penger ut av landet, er identiske med de som angivelig skal være de fattigste her til lands; Altså de vi guilt-trippes til å sende penger og gud vet hva for at de skal kunne feire jul med barna sine, osv, osv. Hva, -eller hvem, folk, som oftest ukritisk, velger å bruke pengene sine på, er meg i grunnen knekkende likegyldig. Men spørsmålet bør allikevel tas med grunnet dets betydning for totalbildet.

Dernest har vi nemlig det faktum at de som sender mest ut, også er identiske med de som gjør minst..

Det jeg skal frem til her, er at selv i følge den statistikken fra SSB som regner alt fra én skarve time ukentlig for å ‘være i arbeid’, så kommer somalierne ut med skarve 42%. Uoffisielt, gjorde imidlertid en gruppe journalister en innsats for noen år tilbake for å finne ut av de reelle tallene i så henseende, hvorpå det fremkom at 26,1 prosent av somaliske menn er i fullt arbeid, mens de landet på skarve 9,5% på kvinnesiden.

Videre kan det vises til at summen pålydende kr. 353 113 651 som afghanerne sto for i løpet av fjoråret er fordelt på 25 752 personer, hvilket vil si at hver forbannet norsk-afghaner, -nyfødt som elgammel, sendte ut nærmere kr. 14.000,-

Om vi ser det fra den siden, er det denne gruppen som topper listen, da antallet somaliere utgjør 43 629, slik at snittsummen av utsendte kr. dermed ender opp på kr. 8 304,-

Med tanke på at disse utregningene innkluderer samtlige personer innen de respektive etnisiteter. Siden x-antall av disse er barn, syke, osv. vil det si at den reelle summen pr. hode er høyere enn som så. På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det gir en uggen følelse at de som altså har den høyeste andelen trygdemottakere sørger for at milliarder av kr. skippes ut av Norge hvert eneste år. Også foreslås det altså å toppe dette her med å gi de skattefradrag for å sende penger de ikke har gjort et slag for ut av landet!?

Og de som, iallefall på papiret, har tilhørighet i den fattigste gruppen som altså allikevel evner å avse tusenvis av kroner årlig som vi stilte spørsmålstegn ved over.. – Hvordan kan dette ha seg mon tro, med tanke på at vi i tillegg har å gjøre med de nasjonaliteter som utgjør de mindre trivelige gjengene som i økende omfang raser rundt og stjeler, dreper og bedrar??

– Jeg bare spør..

Det finnes vel ikke et menneske over barneskolealder som ikke har fått med seg fredsdemostrantenes parole ‘Nei til atomvåpen’.. 

Nå har jo disse aktivistene i og for seg helt rett i at krig generelt og atomvåpen spesielt er grusomheter på sitt mest ekstreme, og derav noe en selvsagt bør bestrebe seg på å bekjempe. Problemet er bare at verden er hakket mer komplisert enn hva disse formidler, hvilket også innebærer at det er på høy tid å ta en ny debatt om atomvåpen på norsk jord.. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Musk for fredsprisen!?

For noen dager siden, kom jeg over en kronikk i Aftenposten der en stipendiat ved instituttet for statsvitenskap ved navn Fabian René Hoffman argumenterte for at det faktisk er på tide å revurdere det så nobelt klingende prinsippet om ikke å befatte oss med dette masseødeleggelsesvåpnet på steroider.

Og en trenger virkelig ingen ekspertise innen hverken statsvitenskap eller krigføring/militære anliggende for å komme opp med de argumenter som benyttes til fordel for å foreta en real militær oppjustering. Det jeg først og fremst berømmer fyren for, er at han faktisk har ‘baller’ nok til å gå ut med dette her i riksdekkende presse.

Først og fremst må det presiseres at både Hoffman og jeg anser formålet med en sådan opprustning er at det er avskrekkende. Om så skal skje, vil det etter alt å dømme være i forbindelse med en felles nordisk (altså Norge, Sverige, Danmark & Finland) atompark. – Og før du av gammel vane og holdninger innprentet med morsmelken avskriver dette, så burde du i det minste ta følgende faktorer med i vurderingen i det du velger hvorvidt du fremdeles vil stå ved ditt opprinnelige syn i saken..

For det er nå en gang sånn at vår situasjon er annerledes nå enn den var da vi som tilhører den voksne delen av befolkningen fikk printet inn våre holdninger. Situasjonen er faktisk en helt annen enn den var for et skarve halvår siden:

‘The American idiots’ klarte altså kunststykket å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet, til tross for at han både er en dømt seksualforbryter og at han orkistrerte et forsøk på statskupp der hovedmålet for attentatet var hans egen visepresident ved siste korsvei. Og ut i fra de første to mnd. av perioden, gir han inntrykk av både å være enda dummere, enda mer russervennlig (MYE mer russervennlig) og anser seg selv enda mer hevet over alt av lov, rett og konstitusjonell sedvane, kombinert med et enda mer kynisk mind-set, blottet for både empati og kvalifikasjon for jobben. Og på toppen av det hele, er han enda mer direkte i hht sitt overordnede mål om å bli sittende, som en typ diktator ala sitt selverklærte forbilde, Vladimir Putin.

Følgelig kan vi ikke lenger føre en policy basert på å være under USAs beskyttende vinger, – eller atompark, for å være presis.

Nå skal jeg så visst ikke argumentere for noe sannsynlig angrep på Norge innen overskuelig fremtid, da jeg tidligere har sagt hva jeg mener om å spy rundt seg med sånt paranoid vås. Men samtidig er det noe med å være føre var. Verden har blitt fullstendig ustabil i løpet av de siste årene, slik at det ikke lenger er mulig å ta noe for gitt.

Norge har ikke mulighet til å komme opp med det antallet militære tjenestepersoner som kreves for å kunne spise kirsebær med de store militærmakter. Men da dette her dreier seg om en felles vest-Europeisk front generelt- og en nordisk spesielt, har vi de pengene som skal til for at en eventuell ny allianse yten USA skal kunne ruste opp med et arsenal som innebærer at vi vil trygge oss selv.

Og som om ikke pengene i seg selv var nok, er vi jo ALLEREDE en verdensener innen våpenproduksjon og teknologi via Kongsberggruppen (- altså Kongsberg våpenfabrikks nyparfymerte navn). Vi har jo i realiteten både utviklet og foret på med de verste av våpen, bare at vi har sendt de fra oss i deler for å holde vår sti ren i hht å befatte oss med slikt på papiret. Dessuten er jo også denne atomfrie sonen vi flagger i realiteten noe som vel kun må sies å eksistere på papiret. Vi har riktignok ingen atomvåpen på norsk JORD, men når det langs hele forbannede sokkelen valfarter fortrinnsvis britiske ubåter og greier fylt til randen av atomkraft, så.. Det første som visstnok skal skje ved et eventuelt angrep på Eyropa, er at oljeplattformene skal sprenges herfra til helvete for at fienden ikke skal få kloen i det ‘sorte gullet’!

Ingen ved sine fulle fem ønsker jo atomkrig, og det er jo ingen tvil om at verden ville vært så mye bedre tjent om faenskapen ble eliminert fra virkeligheten. Men så vil bare ikke skje. Og noble prinsipper hjelper vitterlig ikke en dritt når potensielle angripere både har atomvåpen og er gale nok til å bruke de, og det i enda større grad når de ikke risikerer å få faenskapen i retur. Det vil jo åpenbart sitte særs mye lenger inne å utse en sterk atommakt som mål enn en nasjon som knapt nok har en dritt å stille opp med.

Fra mitt ståsted, har vi altså nådd det punkt der vi faktisk er nødt til å sette rikets sikkerhet forran noble prinsipper- og det å kunne smykke seg med dette på den internasjonale arena.

For noen måneder tilbake, reflekterte jeg rundt muligheten for at USAs krise av en president faktisk meget vel kunne ende opp som vinner av Nobels fredspris i år eller til neste år. 

Vel.. Nå har, så vidt meg bekjent, ikke ‘the Donald’ blitt nominert for årets pris (enda), men når nobelkommiteen har bekreftet nominasjon av Elon Musk, kan det vel ikke sees på annet vis enn at ille har gått til verre.. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Trumphat-syndrom!

Forestillingen av et scenario med Elon Musk som vinner av Nobels fredspris 2025 er ikke noe mindre absurd for deg enn det er for meg, for å si det sånn, men like forbannet kan det faktisk bli en realitet. Det viser seg nemlig at det så visst ikke bare er en tulling med litt for mye penger og alt for lite gangsyn som har handlet på den skrudde ideen om at Elon Musk er en fredens mann på den globale arena. Her er det nemlig flere enn én som er av samme forkvaklede formening

Faktisk var han blant de nominerte for fjordårsprisen også! Den gang innsendt av storringsrepresentant for FrP, Marius Nilsen. Men det å nominere Musk for fredsprisen grunnet sin angivelige innsats for ytringsfriheten i fjor, kan vitterlig ikke engang sammenlignes med en tilsvarende nominering i år.

Fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris det inneværende år, utgår så tidlig som 1. februar, og i januar i fjor levde vi jo fremdeles i lykkelig uvitenhet om denne mannens sanne karakter og intensjoner. Nilsen, og eventuelt andre som måtte ha ansett Musk som en reell kandidat til den mest høythengende utmerkelsen på planeten for et drøyt år siden, kan m.a.o ikke plasseres i samme bås som de som har besørget hans kandidatur for årets utgave. På denne tiden for ett år siden, var også jeg blant de som hyllet Musk med flagg og faner for det oppkjøpet av Twitter (nå X) som ble begrunnet med å være et høyst etterlengtet slag for ytringsfriheten. Det skal faktisk gå flerfoldige måneder før jeg, og mange med meg, får kalddusjen bestående av at den respektive frie ytringen i realiteten kun gjaldt for det høyreekstreme. Det kan selvsagt være mange som innså denne realiteten raskere enn meg, da min konto på den respektive plattformen vel er så passiv den kan få blitt, men så tidlig som på nyåret 2024 var det iallefall lite til intet som pekte i retning av det som altså skulle fremkomme i løpet av det påfølgende året.

Spesifikt, innebærer altså dette at helt andre forutsetninger lå til grunn for Europaparlamentets medlem, Branko Grimes, sin nominasjon av Elon Musk for årets fredspris. (Under ser du Nobelkommiteens bekreftelse på nominasjonen, som Grimes selv offentliggjorde på sin X-konto).

Som det fremgår øverst, er det altså ilagt en frist på 90 dager (hvilket jeg antar er fra datoen for innsendelsen) til å trekke den respektive nominasjonen, hvilket altså vil si at Branko Grimes fremdeles har halvannen måned på seg til å ta til fornuft i dette anliggendet. Dessverre, må det jo være lov å si, anser jeg vel sannsynligheten for at en som går ut med å ha foretatt den respektive nominasjonen med brask og bram brått skal ‘se lyset’ for å være et sted mellom mikroskopisk og ikke-eksisterende. Men det som iallefall kan ansees som sikkert som banken i dette anliggendet, er at Grimes da anser Elon Musk som den rettmessige mottaker av Nobels fredspris 2025 ut i fra de rådende forutsetninger. – Forutsetninger som inkluderer all den fremkomne faenskap mannen har foretatt seg som Donald Trumps skyggepresident, -og av mange ansett for å inneha den reelle presidentmakten i skrivende stund, samt all den ukjente faenskap som logisk følger det som er fremkommet i løpet av det siste året.

At Branko Grimes åpenbart er fullstendig blottet for gangsyn, har dessverre like liten relevans for utkommet i dette anliggendet som det har for det amerikanske presidentskapet at Trump er like blåst: Greia er like forbannet at vi har å gjøre med to kynikere som har klart å tildra seg en så alt for stor makt. Følgelig, sitter vi altså her med Trump som president for verdens ledende stormakt, og Grimes i Europaparlamentet, med alt av privilegier og innflydelse som følger en plass her. Og verdens befolkning kan faktisk bare skylde seg selv for hva som nå utspiller seg på den globale scene. Når vi er så til de grader korket at vi ikke evner å se historien gjenta seg gang etter gang, etter gang etter gang, men like forbannet gir makten til fullskala psykopater, er det jo ikke annet å forvente enn at det kun er et tidsspørsmål før verden atter igjen eksploderer i et inferno. Det eneste som er usikkert i så måte, er om det vil være noen overlevende som vil kunne se tilbake på hva som da vil gå inn i historien som WW3..

Et av de hyppigst brukte argumentene til Trump-tilhengerne her til lands, er at pressen, så vel som resten av offentligheten, har formet flertallsoppfatningen så til de grader at det har utviklet seg til en regelrett Trump-fobi. 

Er denne krigen lovlig?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

At pressen og andre informasjonskanaler i vesentlig grad benytter formuleringer som styrer publikums oppfatning i en bestemt retning, er og blir dessverre en realitet. Når det kommer til dette, spesifikke anliggendet, derimot, kan en imidlertid vanskelig hefte den aversjonen de fleste av oss føler ang. Trump-adminiatrasjonen til formuleringer og overskrifter. Dette fordi det vanskelig skal la seg gjøre å vri det de involverte selv sier til noe annet enn hva de faktisk står for..

Når en selv sitter og hører direktesendte taler, ser lover og avtaler bli signert osv, så får en jo ikke informasjonen via noe presseorgan/onformasjonakanal. Da kommer den vitterlig i fra kilden selv!

Det er ikke dermed sagt at den sedvanlige manipulasjonen ved hjelp av formuleringer og overskrifter ikke forekommer! Verden er som kjent ikke i sort-hvitt, og ei heller Trump og hans regjering. I praksis innebærer dette at det faktisk ikke er sånn at ALT som sies og gjøres fra den kanten er hakkende galt. F.eks er det et gode at han får en slutt på at menn kan valse inn i alt fra kvinneidrett til kvinnefengsler kun ved å gå ut med at de identifiserer seg som kvinner, og, uten sammenligning forøvrig, at de har tatt grep om dette fjaset med pappsugerør (jepp, jeg er fullt klar over det bagatellmessige her, men i dette tilfellet, er en rett og slett bare nødt til å ta det en får). Poenget er altså at pressen vitterlig klarer å få vridd selv dette anliggendet til å bli enda verre enn det i realiteten er. Men like forbannet er Trumps presidentskap et emneområde der muligheten til å vri ting i en bestemt retning altså er temmelig begrenset, da brorparten av relevant info gis av mannen selv.

Og det er her det strander for meg i hht å kunne forstå meg på Trump-fansens hardnakkede påstander om at det er infokanalene som har gjort administrasjonen til et sånt skrekkvelde i folks bevissthet. Jeg mener..

– Hvordan kan disse Maga-tilhengerne på den ene siden hylle denne mannen for å være en sånn ‘no bull-shit kind of guy’ som sier sin sannhet rett ut, uten filter, mens de på den andre siden nekter å tro ham på hans ord når han f.eks sier rett ut at han kunne tenke seg å bli diktator, når han roser alt fra Putin til Kim Jong-un opp i skyene, osv, osv?

Om de da mener at Trump ikke forstår hva han selv sier i disse tilfellene? Om ‘ja’ på dette spørsmålet, er han jo unektelig uskikket for embetet. Og dersom han ikke evner å uttrykke det han ønsker å formidle, er jo språk- og kommunikasjonsevnene hans så til de grader på bærtur at han i minst like stor grad må ansees uskikket til embetet. – Eller er det Trump-fansen som er så langt ute på viddene at de har fått for seg at det er vi, som skjønner engelsk like godt som vi forstår norsk som ikke evner å få med oss budskapet??

I all rettferdighet skal det jo sies at det er en betydelig andel av disse talene hans som ikke er annet enn ei ordsmørje som det ikke lar seg gjøre å forstå en dritt av for noen, men det beror vitterlig ikke på ordforståelsen! – Eller er det rett og slett sånn at de fortrenger hvert eneste mageplask som begås fra den kanten, slik som f.eks da han under pandemien kom med det eminente forslaget å injisere folk med desinfeksjonsmiddel (altså vaskemiddel) for å renske kroppen for virus innenfra slik vi rensket hender og flater på ‘utsiden’?? Om så er, forklarer jo dette også hvordan det er mulig å ignorere January 6th, og i det hele tatt all den faenskap som ble begått i anledning det forrige maktskiftet..

Ikke desto mindre, forblir jeg uforstående når det brått kan vris slik at Russlands angrep på Ukraina er sistnevntes skyld, at USA av rent obskure grunner blir vridd til å ha rett til å ta over herredømmet på Grønland, osv, osv. For uansett hvordan en vrir og vrenger på dette her, vil det bare ikke kunne adde opp i en normalt tenkende hjerne. Det samme gjelser Trump & co’s særdeles korttenkte aksjoner mot sine allierte, i den sinnsforvirrede overbevisning om at de allierte ikke er stort mer enn en byrde for stormakten som bare får og får uten å gi noe tilbake. Nå vil en redegjørelse over det motsatte bli hakket for omfattende for dette innlegget, så jeg nøyer meg med å vise til at det siden oppstarten i 1948 kun er ETT land som har hatt behov for forsvarsalliansen, NATO; Nemlig USA, i forbindelse med krigen mot terror i kjølvannet av 9/11 -angrepet. Og i forbindelse med de påståtte tapte arbeidsplassene ved å ha amerikanskeide foretak plassert i utlandet, kan jo også nevnes at Norge har lagt en masse virksomhet til USA for nettopp å hjelpe vår nære allierte med å opprette arbeidsplasser.

Paradoksalt nok, er det også en kjensgjerning at brorparten av dere som støtter så helhjertet opp om Trump, både her i Europa og i USA, er folk som ikke engang har/ville hatt en snømanns sjanse i helvete til å i det hele tatt kunne overleve under politikken hans. – Forstå det den som kan, for det gjør iallefall ikke jeg. Alt jeg kan si, er at min dypeste medfølelse går til det tenkende mindretallet av den amerikanske befolkningen..

Svein ‘Charter-Svein’ Østviks liv og karriære ble herpet da han gikk ut mot flertallsoppfatningen i anledning COVID-19, mens Salwan Momika faktisk ble likvidert fordi han gikk ut mot islamiseringen av vesten. Og dette er bare to ekstremtilfeller av de utallige tilfeller av mennesker som har måttet betale dyrt for å ytre sin mening i offentligheten. 

Har frykten for konsekvensene ved å ytre seg på tvers av flertallsoppfatningen ført til at ytringsfriheten i praksis er truet??

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Overgriper inntil det motsatte er bevist!

Det første tilfellet jeg husker hvor noens liv faktisk ble truet for sine ytringer i vår del av verden, var den fatwa’en som ble den indiskfødte britisk-amerikanske forfatteren Salman Rushdie til del etter å ha gitt ut boken ‘The satanic verses’ (Satanistiske vers) i 1988. Dernest blir det neste tilfellet som tattoverer seg inn i bevisstheten den klappjakten som avstedkommer etter den berømmelige Muhammed-karikaturen som først trykkes i danske Julland-posten i 2005.

Slik jeg husker det, var det også dette karikaturtegningbråket som for alvor gjorde mitt unge sinn bevisst på hvor provoserende det er at folk som har blitt tatt imot i våre vestlige nasjoner går ut med en selverklært ‘rett’ til ikke bare å forlange, men faktisk å true seg til at vårt samfunn endres i tråd med deres kultur. Likeså var det også her det til fulle gikk opp for meg hvordan det ikke var ‘lov’ å ytre seg kritisk mot det å blande sammen muslimsk og vestlig kultur.

Men fundamentalistiske muslimer er så langt i fra de eneste som har ment- og mener seg berettiget til å ta monopol på meninger og angivelige sannheter  De siste par ti-årene, har det i et eskallerende antall anliggende vært en av sidene som rett og slett har tatt monopol på sannheten.

Nå tilhører rene trusler og fysisk vold fremdeles sjeldenhetene i vår del av verden, men like forbannet har det altså i en stadig økende grad blitt straffbart å uttrykke seg på tvers av den stadfestede politisk korrekte oppfatning. Nå snakker vi ikke straffbart i juridisk forstand, men like forbannet straffbart i form av at en påføres stigmatiserende ‘merkelapper’ som i et betydelig antall tilfeller får alvorlige konsekvenser for vedkommendes liv.

Det aller mest graverende tilfellet i så måte, må være hvordan den kjente TV-personligheten Svein Østviks liv ble regelrett pulverisert etter at han deltok i en demonstrasjon mot den koronapoltikken som ble ført. Det tok vel ikke mer enn et døgn fra det ble vist et glimt av ham blant menneskene som la mundbind på bålet før den i utgangspunktet stappfulle avtaleboken hans ble tømt, venner kuttet ham resolutt ut av livene sine, og fyren i det hele tatt ble erklært ‘persona non grata’.

I pandemianliggende, var det konspirasjonsteoretiker som var stigmaet en ble straffet med om en dristet seg frempå med noe som gikk på tvers av det som ble sagt og gjort av styresmaktene, hvis ødeleggelsespotensial med pandemien greide å overstige selv det som avstedkommer rasisme-merkelappen. – Hvilket vel sier det meste, da vi tross alt snakker stigmaet kraftfullt nok til å kneble originalbefolkningen i vest-Europa så til de grader at flerfoldige land var i ferd med å gå kjepprett til helvete før noen våger å ta bladet fra munnen. Vi trenger jo strengt tatt ikke se lenger enn til vårt broderfolk i øst for å få utkommet av dette rasisme-stigmaet brettet ut i all sin gru.

Ikke sånn å forstå at de sider som påberoper seg disse meningsmonopol ikke har mye godt ved seg! I klimadebatten gikk det jo så langt at Greta Tunberg sin ekstremisme var det som sto og gjaldt selv på den internasjonale arena. – En side som vitterlig er ubetalelig hva klima og miljø angår. Samtidig viser dette anliggendet bedre enn noe annet hvor fundamentalt viktig det er med en åpen, flersidig debatt i hht å kunne komme opp med gode løsninger.

Med ‘forbudet’ mot å motsi Tunberg og co, så satt vi igjen med en ekstremisme som rett og slett ikke var realistisk. For å kunne være gjennomførbart, er de respektive tiltak pokka nødt til å være bærekraftig, og det var vitterlig ikke Tunbergklanens stans av all tenkelig forurensning. Fra mitt ståsted, endte det hele snarere med å bli regelrett barnslig/juvinilt, og ditto lite gjennomførbart i praksis. Disse ungdommene tenkte f.eks ikke på at de allværsjakkene de benyttet når de lenket seg fast her og der for å stanse olje/gassutvinning ville vært umulige å produsere uten nettopp den oljen de ville ha en slutt på. Og det samme gjelder både mobiltelefonene deres, dekkene på syklene de sverger til i stedet for motorisert kjøretøy, osv, osv.

I tillegg til disse store sakene, har vi også et hav av hverdagsanliggende der en side har kuppet hele debatten. Eksempelvis måtte herren være nådig den som måtte være djerv nok til i det hele tatt ymte frempå med noe kritisk til det unisone ‘nei, nei’ som har påberopt seg meningsmonopol i hht dette med såkalt ‘eksponering av unger’. – Et anliggende som er så fullt av paradoks at jeg ville holdt på til i morgen dersom jeg gav meg inn på en eksemplisering. En får derfor nøye seg med dette med at det er lynsjestemning med en gang en drister seg til å legge ut et bilde av avkommet, -og gud forby navnet, i egne kanaler, mens en trygt kan smøre ut bilder av både unger og hus med både navn og full adresse over førstesiden av VG uten at det avstedkommer så mye som en innsigelse..

Om en går på tvers av sannhetsmonopolet i dette anliggendet, er sjansene store for at en erklæres barnemishandler, med alt det som følger av barnevern og helvete. Barnløs som jeg er, kan jeg imidlertid relativt trygt gi uttrykk for en mening som tilsier at slike spørsmål burde avgjøres av de som kjenner de respektive ungene best; Nemlig foreldrene. Men det forutsetter nok allikevel at en har min evne til å gi faen i det som eventuelt måtte komme. Om mulig enda mer skrudd er det når folk i fullt alvor mener en bør avstå fra å ytre sin mening i anledning islamiseringen av samfunnet pga. risikoen for å bli møtt med voldelige represalier. De kommentarene har også jeg mottatt, og det eventuelt å skulle etterkomme noe sånt, er fra mitt ståsted så fylt av issues at jeg ikke engang vet hvor jeg skulle begynt oppramsingen. Kort oppsummert kan det iallefall slås fast at det å avstå fra å ytre seg grunnet frykt for voldelige represalier er synonymt med å kaste den demokratiske modellen landet er bygget på rett i dass.

Poenget mitt er at et velfungerende, demokratisk samfunn er helt avhengig av at samtlige sider i de ulike anliggende fritt får komme til orde. Vi er rett og slett nødt til å bestrebe oss på å være noe i nærheten av den intelligensen vi påberoper oss å være ved å klare å se såpass ut av egen bakdel at vi ser verdien i våre meningsmotstandere. Nå har vi vel strengt tatt en overflod av eksempler på hva som avstedkommer meningsmonopol, slik at vi trygt kan konkludere med at dette rett og slett ikke fungerer. Da krever det jo ikke noen Einstein innen samfunnsvitenskap for å skjønne at løsningen må være å gå tilbake til det vi tross alt har fått bevist at fungerer; Nemlig en full ytringsfrihet, som så avstedkommer med konstruktive debatter der de ulike sider argumenteres på saklig vis, og samtlige til syvende og sist er ute etter det samme; Nemlig å komme frem til den best mulige løsningen.

I motsetning til regjeringen Støre, skal i det minste Donald Trump ha kred for å gi amerikanerne nøyaktig det de stemte for! Det trasige er bare at det de stemte inn er en ignorant bulldoser med regelmessige virkelighetsbrist og en grad av utvist narsissisme og machiavellisme (stormannsgalskap) som gjør ham like giftig og farlig som direkte latterlig. 

De nevnte egenskaper kommer til sin fulle rett i det han har tatt fatt på oppgaven å besørge fred i Ukraina. – Nydelig akkopagnert av vår egen utenriksminister Espen Bart Eide, som med dødsviktig mine kan slå fast at Ukrainakrigen er ulovlig..(?) 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Gi faen i unødvendig oppskremming! 

Som seg hør og bør for denne katastrofen av en president, er han hellig overbevist om at han egenhendig kan få satt en stopper for krigen i Ukraina på rekordtid. Dette vitner jo i seg selv om et selvbilde blåst ut av alle proposjoner, for så å bikke langt over i den absurde desillusjon ved at denne operasjonen foretas fra en posisjon så langt opp i president Putins bakdel det er mulig å komme.

Følgelig, gir han Ukraina skylden for at krigen ikke ble bragt til ende allerede for tre år siden. Altså; I hans forskrudde verden, er det ukrainerne som står ansvarlige for at Russland braser inn for å forsyne  seg av landområder i deres eie!

Den respektive galskapen manifisteres så ved de nylig avholdte fredsforhandlingene i Rhyad, hvor amerikanske og russiske tjenestemenn diskuterte anliggendet med de arabiske vertene. Ukraina var imidlertid ikke innvitert, -hvilket unektelig er rimelig spesielt, siden det er den forsvarskrigen de bedriver som var temaet.

Og det er altså her vår ikke akkurat utpreget emminente utenriksminister, Espen Barth Eide, finner det for godt å stikke hodet frem ved å korrigere Trump.

At Trumps oppfatning av dette anliggendet er fullstendig på bærtur, er greit nok. Men når Bart Eide så skrider inn på arenaen med den ‘dødsviktige’ minen jeg mistenker de har trent skikkelig på innad i regjeringen på plass, for så å erklære at Trump har feil på følgende vis, blir det rett og slett mer idioti enn jeg evner å ta inn sånn på stående fot.;

«Den krigen Russland fører, er ulovlig!»

Én ting er at det å uttrykke det åpenbare har det med å bli pinlig plumpt. Men å gå ut med at en krig er ulovlig med den viktig-Per -minen blir den berømmelige spikeren i kisten for mitt vedkommende. For at en krig er angitt ulovlig innebærer jo, om vi følger grunnleggende logiske prinsipper her, at det også finnes de væpnede angrep som er lovlig! Og da kan jeg ikke hjelpe for at jeg lurer noe innmari på når det er erklært tillatt å gå til krig mot en annen nasjon- eller gruppe innenfor eget rike!?

Å håpe på et oppklarende svar på disse spørsmålene er selvsagt fullstendig fåfengt. Hva en imidlertid burde kunne nå igjennom med, er at det er strengt tatt ikke nødvendig å etterape amerikanerne i ett og alt. Og et regime der man kappes om å fremstå som den største imbesilen i to sko er så avgjort et av de områder vi bør bestrebe oss på å unngå.

Kjære norske nyhetsformidlere.. 

Nå får det faen meg være nok! Deres oppgave er å formidle det som faktisk skjer, og ikke egne og andres paranoide dommedagsprofetier som ikke er annet enn teoretiske muligheter for fremtidige hendelsesforløp. Folk flest er allerede vettskremt, og det siste de trenger er derfor at informasjonskildene deres gjør reinspikkede oppkok til hovedsaker, for med det å adde til den allerede eksisterende frykten. Journalistikk innebærer å forholde seg til de faktiske forhold, og ikke til eventualiteter. 

Som om Haaland skulle signert for Brann..

De siste par ukene har altså den allerede hinsides irriterende krisemaksimeringen og dommedagsprofesien deres eskallert til et nivå der jeg faktisk tok meg selv i å sitte å LETE etter faktiske nyhetsreportasjer inne iblant de talløse overskriftene som på den ene siden krisemaksimerer selvsagtheter som f.eks at NATO vil svekkes betraktelig DERSOM USA skulle finne på å melde seg ut av alliansen (No shit, Sherlock!), mens de på den andre lager teoretisk mulige scenarier som de blåser opp som ubestridelige sannheter. – Og spesielt dersom det er en såkalt ‘forståsegpåer’ som har pøst all sin paranoia inn i ørene på velvillige journalister, som så kan peise på med overskrifter som gir en følelsen av at vi faver armageddon i morgen den dag.

Altså.. Det skal vel strengt tatt ikke mer til enn et klikk eller to inn- og ut av denne bloggen for å bli på det rene med min oppfatning av Trump som president- og de som har stemt ham frem. Mannen er en alvorlig forstyrret idiot som befinner seg skyhøyt oppe på det psykopatiske spekteret, og som derav overhodet ikke har noe i det presidentembetet å gjøre. At det amerikanske valget endte i det Trump 2.0 ingen i verden så komme etter den sortien han hadde etter 2020 -valget, er ikke til å kimse av. Vi snakker faktisk en krise som er nær ved å innta apokalyptiske proposjoner.

Like forbannet er det en realitet at Russlands Vladimir Putin er en blodtørstig faen som viser med all tydelighet at han gir flatt faen i at han har kostet et gudjammerlig antall mennesker livet, både av egne landsmenn så vel som i Ukraina.

At Trump mener seg berettiget til bare å gjøre krav på landområder tilhørende andre nasjoner innebærer at han faktisk strekker galskapen lenger, men Putin har til gjengjeld interlekt til å handle noenlunde planmessig, så det ender opp med 1-1 og uavgjort i avskyelighet mellom de to.

Jeg vil si at dette her er alvorlig som faen! Men for dere hvis profesjonalitet og samfunnsoppgave består av å oppdatere meg  og mine landsmenn om det som skjer på et objektivt vis, er det tydeligvis ikke oppfattet på samme vis. Istedet for å underrette oss om hva som skjer, blåser dere opp Ukrainas president Volodymyr Zelensky’s uttalelse om at Putin antagelig planlegger å gå til krig mot Europa i krigstyper. Og som Ukrainas president, kicker uttalelsene hans generelt- og om Putin spesielt naturlig nok inn med massiv tyngde i folkebevisstheten. Selv jeg, som tross alt har trent opp evnen til å holde hodet kaldt i møte med slike krisemaksimeringer siden tidlig barndom, var faktisk nødt til å si høyt til meg selv at nå får du til helvete se å ta deg sammen her!! Når du har klart å holde panikken tilbake for å komme til bunns i de faktiske forhold så langt, så burde du da vitterlig ha det som trengs for å stå løpet ut!

Til alt hell, så er det sinne som får meg til å brilljere (de gangene så har skjedd), hvilket gjelder like fullt om dette er rettet mot meg selv eller andre, slik at tenkeevnen ble gjenvunnet i løpet av minutter. – Ikke sånn å forstå at min tenkeevne innkluderer noen krigsekspertise eller at jeg blir noe orakel hva internasjonale relasjoner angår, for all del. Men den evnen innen dette med å treffe logiske slutninger jeg er blitt begunstiget med, har faktisk vist seg langt mer matnyttig enn en skulle tro i forskjellige anliggende. – Så også her. For med hodet såpass på stell at de små grå evnet å plassere Zelenskyy der han hører hjemme; Altså som president i et land som har kjemper en forsvarskrig mot den russiske stormakten på femte året, hvilket ikke hadde latt seg gjøre uten massiv støtte fra NATO og dets medlemsland, er jo et slikt skremmeskudd rett og slett påkrevet! Ukraina er klin avhengig av at vi står på sidelinjen og pøser våpen inn i landet, og med Trump ved roret i USA, gjør han selvsagt alt i sin makt for å øke engasjementet i Europa for å demme opp for den antatte reduksjonen i støtte fra USA.

For Putin ville det dessuten vært det totale idioti å gå løs på Norge. For en overtagelse av kongeriket ville ikke bare ført til at han måtte deale med en gerilja som ville sabortert som gale til siste mann, men også at en landegrense rett ut i havet ville gjort ham ekstremt sårbar for angrep fra vest. M.a.o ville en innvasjon av Norge etter alt å dømme vært et regelrett selvmord.

Og hva den amerikanske tufsen angår, levner han jo ingen tvil om at vi, av en eller annen grunn, er hans hjertebarn. Av eks. kan nevnes alt fra det eneste opphavsland han ønsker innvandrere velkommen, liksom vi ei heller er innkludert i den tollgreia han pålegger verden forøvrig. Rasjonelt er det selvsagt ikke gitt å være på dette området heller, hvorav perlen i så måte må være at et av hovedargumentene hans i Grønnland-issuet er at han hevder øya befinner seg på norsk sokkel, og at vi derav ble frarøvet råderetten under landefordelingen i forbindelse med unionsoppløsningen. Hvordan i granskauen dette dette skal berettige USA til å overta råderetten over den danske øya, er det vel antagelig kun Trump som kan svare på (om bare engelsken hans hadde vært god nok). Men ikke desto mindre, tilsier de faktiske forhold at vi etter alt å dømme kan tillate oss å sove relativt greit om natten inntil videre..

Det skal særdeles mye til for at jeg skal la meg sjokkere nå i disse ulvetider. Verdens galskap har nådd et nivå der jeg nærmest er blitt immun i forhold til nyheter/opplysninger som etterlater en lamslått av sjokk. 

Dvs. inntil jeg ble gjort kjent med saken der Dominique Sellier ble tvunget av kabinpersonalet på Air France til å bytte flysete pga. de ikke tillater at menn sitter ved siden av barn som reiser alene..

Diskriminering- eller feilet forsøk på utnytting?

For to år siden, slo Domenique Sellier seg intetanende ned i setet han hadde fått tildelt på flyet som skulle frakte ham fra Gardermoen til Paris. I det flyet skulle til å ta av, kommer brått en av de kabinansatte bort og sier han er nødt til å bytte plass. Siden Sellier vitterlig satt på plassen som var angitt på biletten, lurer han selvsagt på hva som ligger til grunn for dette her. Den stakkars mannen blir så regelrett rystet da han får vite det er fordi han sitter ved siden av mindreårige som reiste alene. I følge retningslinjene til flyselskapet, Air France, er det nemlig ikke tillatt at menn sitter ved siden av barn som reiser alene, med den følge at han ble nødt til å bytte plass med en kvinne.

Slik det fremgår av reportasjen, var det ikke plassbyttet som sådan som var issuet her, men at de øvrige passasjerene ikke kunne unngå å få med seg at han ble tvunget til å bytte plass, hvorav han opplevde det svært ubehagelig å få alles blikk rettet mot seg. Hvilket vel trygt kan sies er fullt forståelig.

Selv kan jeg ikke se for meg annet enn at jeg ville blitt fullstendig lamslått i en tilsvarende situasjon, men heldigvis bevarte Sellier såpass med sans og samling at han ber om å få se de nevnte retningslinjer som rett og slett innebærer at menn er for overgripere å være inntil det motsatte eventuelt er bevist. Han blir så overrakt en iPad der det blant flyselskapets retningslinjer står at dersom flyet er fullt, er passasjeren(e) som plasseres ved siden av mindreårige som flyr alene nødt til å være (en) kvinne(r).

Dominique Sellier er regelrett i sjokk over det han ser: Som mann er han altså å anse som en potensiell pedofil overgriper..

Etter å ha rådført seg med venner, melder han saken inn til Likestillings- og diskrimineringsnemden, der han gudsjelov ender med å få medhold. For dette her går rett og slett ikke an. Air Frances forsvar var nemlig noe så avsindig som at menn utgjør et oveveldende flertall av verdens straffedømte generelt- og i overgrepssaker spesielt. Og siden de reisende ungene er flyselskapets ansvar fra de stiger ombord på flyet, innførte de reglen om at kun kvinner får plasseres ved deres side for å skjøtte de respektive forpliktelser i hht å beskytte de unge reisende.

Nå har de forsåvidt rett i at det er et overveldende flertall av menn blant de dømte i overgrepssaker, men dømte seksualforbrytere utgjør allikevel en forbannet liten del av befolkningen som sådan! Dessuten er jeg hellig overbevist om at det ligger et betydelig mørketall her hva kvinnelige overgripere angår. Jeg mener.. Det har jo vist seg at kvinner er langt listigere i hht å skjule utroskap- liksom det er i ferd med å slås fast at de er tilsvarende mye bedre på å skjule personlighetsforstyrrelsene i den mørke triaden; Narsissisme, machavellisme og psykopati i tillegg til sosiopati, så det eneste logiske utkommet av dette her jeg evner å se, er at de må være mannen like overlegen i hht å skjule seksuelle perversjoner..

Ikke sånn å forstå at de nødvendigvis kommer helt opp på siden av mannen, men allikevel nok til at galskapen i denne forskjellsbehandlingen forsterkes ytterligere.

Men virkelig å kunne ta inn over seg hvor uhyrlig denne praksisen er, tror jeg først lar seg gjøre om en tenker seg en setting der situasjonen var snudd opp-ned ved at en som kvinne ikke kunne tillates å oppholde seg her eller der pga at en var ansett å være potensiell lovbryter av verste sort. Like forbannet ser jo enhver idiot det horrible i en setting der f.eks sorte menn pålegges visse restriksjoner i kraft av å være gruppen hvor man finner flest straffedømte for overgrep, tyveri, ran, eller whatever. – Eller om vi drar det helt ut med at folk av sentralasiatisk herkomst pålegges restriksjoner i offentligheten grunnet koronavirusets kinesiske opphav.

Drøyt, sier du? – Visst faen er det drøyt!! Men like forbannet drøyt er det å stemple menn som perverse seksualforbrytere utelukkende pga. at de er menn!

Jeg har ved gjentatte anledninger erklært min avstandstagen til dagens kvinnebevegelse, og årsaken til dette, er at jeg er opptatt av likestilling/likeverdighet mellom kjønn, og ikke en 180º snuoperasjon av gamle patriarkiet, hvor endringen består av at det er menn som diskrimineres/undertrykkes istedet.  En praksis av den typen Domenique Sellier ble utsatt for, på toppen av alt av et vestlig selskap, er simpelthen fullstendig uakseptabel, og ikke minst så til de grader pinlig å bevitne i det vi er ¼ ut i det 21. århundre at det er fysisk smertefullt. Derfor håper jeg for guds skyld Sellier ble tilgodesett med en solid erstatning for tort og svie (det pappkruset med champagne han ble tilgodesett med av flyselskapet holder bare ikke by a long shot), for ikke snakke om at Air France- liksom ethvert annet selskap med lignende praksis pålegges å fjerne de respektive regler og retningslinjer. Slikt kan vi bare ikke ha det i 2025.

TV2 har i dag utkommet med en reportasje om 26 år gamle Kristimaria Rontti som fikk avslag på søknaden om en stilling som barnehagepedagog fordi hun var gravid. Sånt er vi jo godt programmert til å ta avstand fra, no questions asked, da dette er diskriminering pr. def. både i folks oppfatning og i hht loven. 

Selv har jeg imidlertid vært langt mindre begeistret for dette vernet av gravide i lovs form siden det ble innført. Fra mitt stpsted, er det nemlig noe som skurrer ved at en bare kan søke i vei på jobber uten at det tillates å ta det minste hensyn til at vedkommende praktisk talt går rett ut i svangerskapspermisjon fra ansettelsesdagen..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Flyselskap veier passasjerer sammen med bagasjen

Anliggendet blir (selvsagt) klaget inn til diskrimineringsnemden (via fagforbundet), hvorav hun tilkjennes en erstatning på hele 60.000 kr. med hjemmel i Likestillingsloven §6, som lyder som følger:

 «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.»

Og dermed er altså scenen satt for at bannskapen nok en gang vil jalle i veggene i den metaforiske kirken, for jeg evner bare ikke å se det å søke en stilling i den hensikt å gå rett ut i lønnet permisjon som annet enn ren. skjær utnyttelse..

Altså.. La oss først sørge for at vi har forholdene på det rene her:

For dette gjelder overhodet ikke de som blir gravide under et arbeidsforhold, men KUN de som søker en stilling under en graviditet, med den følge at dato for tiltredelse er like før vedkommende har termin.

Nå skal i det minste unge frk. Rontti ha kred for å ha ‘baller nok’ til å være ærlig om sine hensikter, da hun uttaler følgende i forbindelse med de utfordringer som fulgte at hun anså denne jobben- og derav lønnen, som ‘bankers;

«– Jeg ble veldig stressa for at jeg kom til å bli stående uten jobb og ikke opparbeide meg nok lønn til jeg skulle ut i permisjon.»

Altså; Bedrifter/foretak luser ut stillinger fordi de har behov for flere ansatte i hht å levere sine eespektive varer/tjenester. Dette vil altså si at denne barnehagen søkte etter en pedagog fordi de hadde behov for det fra tidspunktet ansettelsen tredde i kraft. – Ikke 9-10 mnd. etter! Ved å ansette den gravide, ville de jo ikke oppnådd noe mer enn en ekstra person på lønningslisten sin, mens de like forbannet står uten en person til å utføre det arbeidet de trengte hjelp til! Nå har ikke jeg tatt meg brydderiet med å finne ut av hvor lang tid arbeidsgiveransvaret strekker seg i forhold til permisjon i forbindelse med gravid og fødsel, men om det så ikke dreier seg om mer enn et par uker, er det like forbannet to uker bedriften må betale for dagsverk den ikke får. – Hvilket, for å si det brutalt, er penger rett i dass.

Jeg har nemlig rimelig lang erfaring som selvstendig næringsdrivende selv, og kan derfor selvsagt relatere til arbeidsgiversiden på et vis det vanskelig skal la seg gjøre uten denne erfaringen. Et av kjernepunktetne her, er også at det er et grandiost skille mellom små enkeltmannsforetak, familiebedrifterm o.l og store konsern. Ergo er de utgifter som vil følge en graviditet/fødsel en uten sammenligning større belastning for en småbedrift enn for et multikonsern, uten at loven tar det minste hensyn til dette.

Kort fortalt, ville det vært avholdt snøballkrig i helvete før jeg ansatte en gravid. Eneste forskjellen mellom meg- og ledelsen i den barnehagen Kristimaria Rontti søkte på den utlyste stillingen som vbarnehagepedagog, er at jeg ikke ville vært dum nok til å være ærlig på at avslaget var grunnet i graviditeten. Men når det er sagt, har jeg jo friskt i minne hvordan nettopp denne muligheten for å kunne få en graviditet i fleisen, med alt det som følger, kort tid etter ansettelsen. Loven er jo like bombastisk i hht å forby alt av spørsmål som dreier seg om dette anliggendet under ansettelsesintervju, så jeg kan med hånden på hjertet si at for mitt vedkommende ble størstedelen av forberedelsene i forkant av disse intervjuene viet hvordan jeg kunne få lurt ut så mange- og så presise opplysninger som mulig ang. eventuell familieplanlegging uten å kunne tas for noe. Herav burde det jo heller ikke komme som noen bombe at den gangen jeg fikk en kandidat som uoppfordret proklamerte at unger var uaktuelt, solgte seg rett inn.

I og med jeg er fullt klar over at mulighet for graviditet blir evaluert i ansettelsesprosessen, har jeg selv også gjort rutine av og uoppfordret formidle at de ikke vil få den belastningen med meg.

Om det er aldri så politisk ukorrekt å ‘diskriminere’ gravide jobbsøkere, liksom å foreta sannsynlighetsberegninger for at så vil kunne skje innen forutsigbar fremtid under utvelgelsen, så er det å drive mindre foretak en kamp for tilværelsen. Det dreier seg tross alt om livsverket til folk, og da syntes jeg rett og slett det er for jævlig at loven skal gi carte blank for å gjøre regelrett krav på en stilling utelukkende for å tappe det respektive foretaket for penger i +/- et år til ende uten at de får en dritt tilbake. Det er ikke snakk om at bedriften diskriminerer ved å velge bort gravide søkere, men snarere at disse søkerne gis fritt leide til å utnytte disse med loven i hånd.

Her har Norge altså blitt vanstyrt av en fullstendig tafatt Støre-regjering i 3 ½ år til ende, for så at Ap brått finner det for godt å kvitte seg med Sp-bøndene, og lanserer dernest den nylig avgåtte generalsekretæren i NATO som sin nye finansminister.

Altså.. Vi snakker politikkens svar på et scenario tilsvarende noe sånt som at Manchester City -stjernen Erling Braut Haaland brått hadde meldt overgang til et norsk eliteserielag her! Ergo får jeg det bare ikke til å adde opp..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Er ondskap en betingelse for å bli statsleder?_

Jeg kan da ikke være den eneste som lurer på hva faen som egentlig ligger bak denne finansministerposten!

Jeg mener.. Her har vi altså Jens Stoltenberg..

– Jens Stoltenberg!! 

Mannen som er den by far lengstsittende generalsekretæren i NATO noensinne, og dette på toppen av det hele i den mest utfordrende situasjonen i Europa siden krigen, hvor en var nødt til å foreta ballansegangen mellom ikke å la seg kue av Putin på den ene siden, samtidig som en skulle unngå 3. verdenskrig på den andre. – Hvis oppgave han mestret med bravur. Videre er det verdt å ta med at han ble regelrett headhuntet til stillingen av daværende president Barak Obama og Tysklands reichkansler Angela Merkel. Dernest klarte han altså å holde Donald Trump i ørene i fire samfulle år, for så at han blir bønnfalt av de øvrige medlemslandene om å bli sittende i stillingen et par år utover annonsert avgang grunnet de utfordringer som avstedkom Ukrainakrigen. Og innimellom alt det andre, klarte han kunststykket å få skviset Sverige inn i alliansen på tross av et i utgangspunktet steilt Tyrkia ++.

Vi snakker altså om en internasjonal toppolitiker som er en like stor stjerne på sitt felt som nevnte Haaland er på fotballfronten. – Og selv en som aldri har sett en fotballkamp i sitt liv går jeg ut i fra har skjønt såpass at norsk seriefotball er like utenkelig for Haaland som kvantefysikk er for fluen som ørkesløst stanger mot vinduet.

Like utenkelig må det i utgangspunktet sies å skulle være at Stoltenberg tar en underordnet ministerpost i Norge etter den ovenfor nevnte merittlisten.

Når så den godeste statsministeren vekker samtliges oppmerksomhet ved at ansiktet hans plutselig dukker opp med en annen mine enn det sorgens kapittelet han har frontet offentlig fra han ble innsatt i stillingen, for så å dra Stoltenberg opp av hatten, just like that, er jo dette like surrealistisk som synet av en flokk bevingede villsvin flygende over taket. Det første som slår en når en etterhvert har fått igjen munn og mæle, er dermed hvordan i granskauen dette her har gått til.

Som om dette her ikke var hinsides surrealistisk med det det var, legger så en smilende(!) Støre ut om en skitur hvor han brått skulle møte på sin gamle boss der ute i løypa. Følgelig legges det hele frem som at denne ministerposten tilfeldigvis kommer opp der de to står og pludrer mellom bartrærne der ute i bushen, ikledd nikkers, toppluer og busserull, og at det hele avtales der og da. Og når en ser på tidsaspektet her, kan det iallefall ikke ha vært langt unna, om vi legger til grunn at historien er autentisk.

For mange fremstår sikkert dette her riktig så koselig, men fra mitt ståsted, fremstår det, om mulig, bare enda mer absurd..

Greit nok.. Stoltenberg har sitt hjerte i Arbeiderpartiet, der han nærmest har bltt flasket opp. Og den misserien som har utspilt seg på regjeringsfronten når det kun er et snaut halvår igjen av perioden er jo nødt til å ha ført til at dette Ap-hjertet har gremmet seg til spasmeanfall. Kan det så være at han har gremmet seg så til de grader at han rett og slett bare benyttet sin posisjon til å brase inn for å redde stumpene før det kommende valget? – Ikke vet jeg.

At han har tatt denne ministerposten, er jo så avgjort surrealistisk nok, men at denne globale maktpersonen skal være underordnet Jonas Gahr Støre, – i praksis!??

No fucking way. Jeg vil gå så langt som å påstå at et slikt scenarie er klin hakke umulig. En går bare ikke fra en setting der en rangerer minst like høyt som den amerikanske presidenten, -og innad i NATO-alliansen enda høyere- til å underordne seg denne tafatte, hjelpesløse og generelt ubrukelige fjotten som altså bekler statsministerstillingen per d.d. En trenger ingen ekspertise innen politikk, ledelse, samfunn og/eller whatever for å skjønne såpass; Dette skjer bare ikke!

Jeg ville m.a.o satt gode penger på at det er mer til denne historien enn det som er blitt servert offentligheten. Ikke sånn å forstå at det dermed er noe negativt- og eller shady som antydes med dette. Men NOE må det jo være, om så dette noe er av positiv eller negativ karakter..