Som noen av dere etter alt å dømme fikk med dere, så utkom jeg med et innlegg i går hvis handling var sentrert rundt Birgitte Tengs-saken i påvente av den domsavsigelsen som altså falt tidligere i dag.  

Gårsdagens innlegg var imidlertid et meningsuttrykk fra ende til annen vedrørende de pårørende i drapssakers angivelige ‘green-card’ i hht å motsette seg at feiltagelser blir rettet opp i, slik at sannheten kommer for en dag. Dette er et tema jeg brenner for, hvorav de foreliggende fakta er klare som dagen. 

I det dagens innlegg er vinklet inn på selve rettegangen, og herav saken som sådan, kunne det umulig vært mer uklarhet rundt de foreliggende fakta…

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Ja, det er jo unektelig en første gang for alt, og for mitt vedkommende, er dette etter alt å dømme første gang jeg har ‘issues’ det er verdt å skrive hjem om i forbindelse med en frifinnelse..

Opplevelsen av at noe skurrer i forbindelse med en domsavsigelse, har i mitt tilfelle fortont seg som et regelrett synonym til å dreie seg om en tvilsom domsfellelse, hvilket vel har gjort sitt til å gjøre opplevelsen av dagens frifinnelse enda mer surrealistisk. Men nå er det engang så at det er de foreliggende fakta og derav håndfaste bevis i denne saken som har relevans, og ikke mine følelsesmessige reaksjoner på nyheten. Ikke at det hadde vært plass til å innkludere det om så det hadde hatt en relevans, da det som er fremkommet m,h.t grunnlaget for den respektive frifinnelsen av tiltalte Johny Vassmo har ført til at jeg nå sitter her som et levende spørsmålstegn.

I bunn og grunn har altså påtalemakten i vesentlig grad basert seg på at et DNA-funn på Birgitte Tengs’ strømpebukse matcher Vassmo. Her fylles så nyhetsartiklene til randen av hva som i mine øyne er en tilnærmet ugjennomtrengelig haug med svadauttalelser der alskens påstått ekspertise går ut med ansiktene i de rette selvgode folder i det de nå i etterpåklokskapens lys overgår hverandre i sine kritikker av hvordan ting er blitt gjort. – Om det virkelig var en så bort i hampen bevisførsel og sakføring som de nå går ut og påstår i reinspikket harnisk, så burde da dette her vitterlig blitt tatt tak i for lenge og vel siden! – Fortrinnsvis før saken i det hele tatt ble tatt til retten, og IALLEFALL før det ble for sent å gjøre noe som helst med det!

Men ‘non the less’, altså.. Vi har altså et scenario som hovedsakelig er grunnet i at det DNA’et som ble funnet på den drepte jentas strømpebukse matcher DNA-profilen til mannen på tiltalebenken.

Siden en sådan match er ‘bankers’ i form av å være et 100% sikkert foreliggende. I et sådant scenario, har en altså ingen annen utvei enn å komme opp med en høyst plausibel forklaring på hvordan i heiteste dette DNA-materialet har kunnet finne veien til et drapsoffers legeme. – Og det er de respektive nmulighetene for at så kunne skje som nå blir fremlagt som utgjør selve roten til at hele min tankevirksomhet, så vel som følelsesregister i skrivende stund er redusert til et eneste stort ?
Forsvaret går nemlig all in i en argumentasjon for at DNA faktisk har en smittbarhet som ville fått det mest suksessrike av verdens virus til å grine av misunnelse. Når sant skal sies, føler jeg faktisk på en GRYende mistanke om at det kan ha vært oppdagelsen av egen tilkortkommenhet ovenfor dette DNA’ets suverenitet på eget dommene som faktisk var det som sørget for C19-virusets ‘fall from grace’.. – Men nok om det.. – Altså, det som er greia er at DNA-analyse i løpet av en eneste setning ble tatt fra å være ansett for et særdeles sterkt bevis i en rettergang- til noe som fyker rundt i hytt og pine for så å kunne ende opp hvor som helst. Slik det ble fremstilt, er luften fylt til randen av alt fra hudceller- til dråper fra utånding, osv, osv inneholdende DNA-profiler i alt fra tusen- til flerfoldig hundretusentalls individer i skjønn forening. At den godeste herr Vassmo’s DNA så blir påvist fra den mengden som det angitte scenarie indikerer er festet til hver og en av oss etter å ha oppholdt oss på et offentlig sted i våre artsfellers selskap. Og det stopper ikke her, må vite! For DNA-funn kan da angivelig avstedkomme alt fra håndhilsninger til å ha åpnet ei felles dør til å ha sittet på en eller annen offentlig sitteanretning..

Nå har det seg imidlertid sånn at jeg har jo selvsagt gjort hjemmeleksen min også i forkant av dette innlegget, og derav fått det svart på hvitt at dette her er en realitet. -I tillegg innehar jeg nå en gang en utdannelse med en ditto 12-13 års yrkespraksis en kjennskap til de anliggende som er relatert til de øvre hudlag som selv ikke en hudlege er i stand til å matche (deres fagfelt er sentrert rundt de nedre hudlags anliggende), at jeg jo har førstehånds viten om de uhorvelige antal døde hudceller vi strør om oss med hver eneste dag. Så at disse mikroskopiske DNA-etterlatenskapers føres med luften- så vel som alt av kontaktflater så vil feste seg rundt på tilfeldige mennesker i hytt og pine er det ingen tvil om.

Det som imidlertid utgjør den respektive tvilen, er at jeg har særdeles vanskelig for å se for meg at aktoratet i en av de aller mest profilerte drapssaker i norsk etterkrigshistorie i bunn og grunn skal ha basert hele forbannede tiltalen sin på en DNA-funn av et slikt hinsides lite kvanta som det i de ovenfor nevnte tilfeller er snakk om! Jeg mener.. En må jo ha en hjernekapasitet på nivå med den ikke-eksisterende en finner hos en gjennomsnitts glassmanet for ikke å kunne trekke den slutning at sådanne mikrofunn kun er relevant i forhold til å backe opp om det som er gjort av reelle funn i en sak. Altså for å sette den siste spikeren i kista, for å si det sånn.

Birgitte tengs (f.v) og Tina Jørgensen hadde begge DNA-funn som matchet den tiltalte da de ble funnet drept.

Nå skal det imidlertid sies at den respektive aktoren som var satt til å føre denne saken fremsto så sjokkerende ung at hun etter alt å dømme fremdeles føler på en anelse av fyllesyken etter russetiden, men never the less.. Et kjapt dykk ned til grunnfagsversjonen av yours truely avstedkommer med klare indikasjoner på at her ville kombinasjonen av den medfødte styrken i hht å trekke logiske slutninger basert på nyervervet lærdom bestående av rykende ferske faktaopplysninger tilsier at hun iallefall ikke ville kommet et grann til kort vs. dagens utgave. Følgelig, anser jeg dermed at en kan gå ut i fra at et tilsvarende resonnement kan tilskrives pikebarnet i aktorkappen.

Ut i fra dette resonnementet, peker det altså i retning av at forsvaret her har gått all-in for en alternativ forklaring som til syvende og sist blir like idiotisk far fetched som det fremsto i utgangspunktet. Dermed er jeg altså like forbannet svar skyldig i hht hvordan i hakke helvete dette her kunne gå hjem hos en samlet jury..

Og som et siste tillegg som bistår i å gjøre ubegripelig til regelrett obskurt, så er det jo viden kjent at dette her såvisst ikke er første gang den godeste Johny Vassmo sine DNA-etterlatenskaper finner veien til et drapsoffers legeme! For tilfeldighetenes spill har jaggu satt seg fore å få ‘kukket det til’ så til de grader også i forhold til den her angivelig uskyldsrene fyren at det også hadde funnet veien til det tett opp til like profilerte drapet på Tina Jørgensen!

Her kan jeg bare beklage til alle de som definerer en rettslig kjennelse som synonymt med sannheten. For jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg faktisk opplever at dette her overgår den grad av tilfeldighet som jeg i det hele tatt evner å betrakte som en teoretisk mulighet.

I morgen faller altså endelig dommen i Birgitte Tengs-saken drøyt 18 år etter at den bestialske ugjerningen ble begått. 18 samfulle år som vel må kunne sies å ha vært fylt til randen av smerte og prøvelser som en vel trygt må kunne anta selv ikke ofre for tilsvarende saker har vært i nærheten av å ha måttet gjennomgå. Men selv ikke den ufattelige belastning som disse årene utvilsomt har medført for Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs kan faktisk forsvare at førstnevnte uimotsagt får holde frem med sin vendetta mot den forlengst bevist uskyldige fetteren med uforminsket styrke..

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Offer eller overgriper??

I denne saken, ble jo den livbøylen en i de mest ekstreme av livskriser har å klamre seg til røsket ut av hendene på Birgittes foreldre, Karin og Torger Tengs i det fetteren ble siktet kort tid etter drapet. – En fetter som ettertiden uttrykkelig har bevist slettes ikke hadde noe med den respektive ugjerningen å gjøre, med den følge at vi i denne saken brått fikk to ofre med ditto pårørende istedet for et.

At ekteparet Tengs ikke endret sin oppfatning i skyldsspørsmålet som følge av at fetteren så frifinnes av juryen i  lagmannsretten, etter først å ha blitt kjent skyldig i tingretten på grunnlag av å ha avgitt en tilståelse i avhør, kan de overhodet ikke klandres for. Følgelig, blir også den påfølgende erstatningsdommen korrekt avsagt ut i fra de data som forelå i det aktuelle tidsrommet midt på 90 -tallet. Ut i fra det rådende virkelighetsbildet som rådet, vil jeg også avstå fra å redegjøre for hva jeg, fra min ytterst behagelige ‘fluen-på-veggen’ -posisjon objektivt vurderer av ‘shouldn’t have done’s i hht offentlige utspill fra disse særs hardt prøvede menneskene.

I det jeg har vært bevisst på å strekke min forståelse til den ytterste av yttergrenser i dette anliggende, evner jeg faktisk å tøye den respektive tolleransen helt frem til der de håndfaste bevisene for den respektive fetterens uskyld begynner å fosse inn. For når Karin og Torger Tengs i så henseende skal vise seg å stå like forbannet standfast i sin opprinnelige overbevisning om hvem som utførte det respektive drapet på datteren på tross av at den ene DNA-analysen etter den andre avstedkom med uomtvistelige svar på at opphavspersonen IKKE var den frifunnede fetteren, samtidig som årene går, og avstanden til det som skjedde strekkes deretter, så strander det for min del. For det kan faktisk ei heller tilskrives noen forståelig irrasjonalitet som følge av at de respektive analysene avstedkom med noen sjokkaavsløringer, da det vitterlig innkom plenty av bevis for denne først antatte gjerningsmannens uskyld i mellomtiden. DNA-analysene var snarere den endelige, uimotsigbare bekreftelsen i så måte; Altså det som satte den berømmelige sistespikeren i den metaforiske kisten hva mannens beviste uskyld angår, og derav også til slutt også fører til at den ovenfor nevnte erstatningsdommen oppheves.

Birgittes far har som følge av disse håndfaste bevis, etterhvert måttet vedgå at han etter alt å dømme har tatt feil i all den tid som har gått siden siktelsen av fetteren i 1995. I dette ligger også anerkjennelsen av at det hele utviklet seg til å bli en livsløgn som var uimottagelig for fornuft. Men i det den respektive bevismengden går fra ikke ‘bare’ å frifinne- men også utgjøre grunnlaget for siktelsen av Johny Vassbakk, overgår det hva selv den sterkeste livsløgn evner å stå i mot.. Mannen som altså i skrivende stund sitter i påvente av den dommen som altså vil avgjøre det strafferettslige skyldsspørsmålet om hvorvidt sannsynligheten for at det var ham som utførte udåden ansees å være hevet over rimelig tvil.

Hva Karin Tengs angår, er imidlertid saken en ganske annen.. For hennes del, vil det nemlig neppe ha noen nevneverdig betydning hva som vil avstedkomme i morgendagens domfellelse. For fru Tengs er nemlig urokkelig i sin overbevisning om sin brorsønns skyld i drapet på datteren.

At dette kvinnemennesket velger å låse seg fullstendig fast i hva som nå trygt på kunne sies å være ‘full blown’ vrangforestillinger, -av hvilket en også må kunne gå ut i fra innebærer at hun har motsatt seg alt av hjelp til å sortere tanker og følelser rundt det traumet hun tross alt har gjennomgått, får så være. Om enn aldri så gale, er vi faktisk bare pokka nødt til å forsone oss med enhvers frihet til å forme ens eget virkelighetsbildet, om dette så måtte være stikk i strid med bevislige fakta. Det som imidlertid IKKE er akseptabelt, er at det tillates at slike fastlåste livsløgner/selvbedrag blir tatt utover dette rent subjektive- og fremlagt offentligheten i form av slikt som hhv ‘fake news’- eller da i verste fall å forbli en regelrett ødeleggende faktor for en uskyldig tredjeperson, slik som i dette tilfellet.

På bakgrunn av dette, var det altså så jeg regelrett frådet da jeg leste ekteparet Tengs’ bistandsadbvokat Erik Leas uforbeholdne støtte og totale ansvarsfraskrivelse i forhold til å påføre den tilsvarende hardt prøvede brorsønnen ytterligere belastning med ditto skader. Dette her begrunner han så med det regelrett hårreisende argumentet at Karin Tengs ikke kan klandres for noe som helst i hht alt det som har gått kjepprett til helvete i denne drapssaken frem til nå.

Og når ikke engang DETTE, hvilket har klare referanser til etterforsknings- og rettsapparat, lenger kan ansees for en uforbeholden sannhet, så burde vel det i seg selv si sitt.. – For i denne erklæringen ligger jo unektelig et godt lass som er relatert til den urett som ble begått mot fetteren, hvorav den godeste fru Tengs i aller høyeste grad har skyld i at denne biten trenheres hinsides utover hva jeg ved beste evne kan finne aksept for.

Fra mitt ståsted, har den, for meg, totalt ubegripelige motstanden Birgitte Tengs pårørende har utvist i hht å få de endelige fakta på bordet, tatt steget fra å være for et enkeltstående tilfelle å betrakte til å ta form av et fenomen i det de pårørende i Baneheiasaken viste seg å strande i en tilsvarende motstand ovenfor å få frem de nyervervede fakta som avstedkom i forbindelse med Viggo Kristiansens gjennomtagelsesbegjæring.

Greit nok at det selvsagt tar litt tid for å få fordøyd en beskjed som rokker ved det skyldsspm. de har ansett for å være en uomtvistelig sannhet siden domfellelsen. Men at de så etterhvert som denne sjokkbeskjeden med dens fulle begrunnelse får sunket inn, paralellt med at de respektive bevis som i stadig sterkere grad støtter opp om dette her begynner å trille inn, så ender vi altså strandet på den samme sandbanken som i Tengs’ tilfelle; Hvorfor i helvete setter de alle kluter til i hht å forhindre at de grep blir foretatt som vil besørge at sannheten om hvem som faktisk frarøvet ungene deres livet kommer for en dag??

Hva i granskauen kan de ha å vinne på at den opprinnelige dommen forblir stående, for ikke snakke om hva faen de kan mene gjør de berettiget til å kreve at en mann som etter oppsiktsvekkende kort tid må sies å være så godt som bevist uskyldig skal måtte bære denne børen utover det som etter alt å dømme allerede var å betrakte som alle justismords mor!?

At en selv har gjennomgått de grusomste av traume, er faktisk ikke synonymt med at de som følge av dette gis en uforbeholden rett til å påføre ytterligere traumeskader på de som uskyldig er blitt trukket inn i den respektive saken. Vi, som samfunn, kan m.a.o ikke være oss bekjent av å frita disse menneskene for de krav til anstendig- og ikke minst lovlydig adferd som gjelder i samfunnet forøvrig. Det må nemlig skilles mellom den sympati og forståelse som følger det de har gjennomgått, og det å stille krav til utvist adferd som urettmessig forvolder andre skade. At en selv er offer kan m.a.o ikke åpne døren for at en fritt kan gjøre andre til ofre, for å si det sånn.

Fra mitt ståsted, så kommer en faktisk til et punkt der en må kunne kreve en anerkjennelse av at de uskyldig anklagede også er ofre i saken. Det syntes jeg vitterlig ikke er for mye forlangt etter flere tiår til ende- og uomtvistelige DNA-bevis som er klare som dagen i forhold til hva som er sannheten om hva som skjedde med barna deres i sin tid.

Etter endelig å ha hostet meg ferdig som følge av den kaffeslurken som i sin helhet gikk rett i vrangstrupen i det jeg får øye på overskriften om MDG (altså Miljøpartiet De Grønne) -toppen Rassmus Hansons forslag om båndtvang på katter. Begrunnelsen er den at det hender at katten, som det rovdyret den i utgangspunktet er, dreper ett og annet byttedyr.

Under forutsetning av at jeg ikke fullstendig har misforstått hva som ligger i dette miljøbegrepet, så er vel det Hanson her vil til livs, -altså at dette med at det er dyr, hvilke bla.a inkluderer kattedyr, som dreper dyr, strengt tatt et kjernepunkt i det miljøet den respektive partiorganisasjonen har erklært seg som yppersterepresentant i hht bevaringen av!? 

Smittebegrensning eller styrket immunforsvar??

Dette er definitivt et av de tilfeller der den respekten ovenfor mine meningsmotstandere jeg bestreber meg på å kunne utvise i enhver sammenheng virkelig blir satt på prøve, for å si det sånn.. Greia er nemlig at jeg også innehar en side ved min persona som innebærer at jeg er regelrett allergisk ovenfor idioti. – Og uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det, så er- og blir det som fremgår av denne uttalelsen ren idioti. Her er jeg m.a.o bare nødt til å innse mine begrensninger, da det beste det er menneskelig mulig i hht respektfullhet i dette tilfellet, er å være konsekvent på at det er dette, spesifikke utspillet som er idiotisk, og ikke Hanson som er idiot..

Når sant skal sies, sitter jeg faktisk til min overraskelse med følelsen av at jeg med dette opptrer bunnsolid i hht de nevnte prinsipper i form av den respektive skillelinjen, for den båndtvangen for katter som Rassmus Hanson tar til orde for er altså så gjennomgående idiotisk at den balanserer på grensen til hva som på engelsk betegnes som ‘disturbing’, da idiotiet faktisk favner flere områder enn ett;

Hva den spesifikke totalsummen av liv som går tapt grunnet den manglende båndtvangen for katt, kan jeg selvsagt ikke si noe om. Jeg kan kun uttale meg på vegne av ‘the furry five’, der totalslakten inneværende år består av 2 mus, ei rotte og en fugl som var hakket over småfugl i størrelse (jeg er nemlig ikke spesielt sterk på fuglearter), hvorav samtlige er kreditert Dolly 

For det første, er det nå unektelig så at det miljøet, -altså den naturen Hanson, i kraft av hans partipolitiske tilhørighet, påberoper seg å være blant de ypperste av foregangsmenn i hht vernet av, i vesentlig grad baserer seg på prinsippet om at det er noen dyr som lever av å spise andre dyr (-hvilket altså forutsettes at det drepes). Og innkludert i den fauna som opprinnelig råder fra naturens hold på vår geografiske lokalitet, finnes (bla.a) katt (det er faktisk en grunn til at disse kattene med den lange, tykke pelsen refereres til som NORSK skogskatt) og den hakket større gaupen. Videre, trenger en vitterlig ingen ekspertise innen biologi og zologi for å være fullstendig på det rene med hvor den har sin ‘plass’ i denne naturen, da den rett og slett er det nødvendige middel for å holde smågnagerbestanden (hvilket altså fortrinnsvis dreier seg om mus og rotter) i sjakk. Det hender riktignok det kan gå med en og annen ungfugl og dumdristig skjære, samt at det unntaksvis også hender det kan gå med et ekorn, og i ytterste konsekvens en kanin- eller hareunge, men get real.. Om så katten var forblitt et rent villdyr som var avhengig av å jakte byttedyr for å overleve, er den eneste bestanden den ville vært i stand til å påvirke på noe som helst slags vis mus- og rottebestanden. Så når Hanson altså klarer å lire av seg følgende, må jeg ærlig innrømme det å avstå fra noe så idiotisk som å brøle noe sånt som ‘jævla idiot!!’ inn i skjermen, krever sin mann, om en kan si det på den måten;

«– Det er nulltoleranse for at hunder fyker rundt og dreper dyr. Hvorfor lar vi kattene løpe fritt?» 

Nå har det seg jo sånn at i motsetning til katten, så jager hunden i flokk i sitt naturlige habitat. Følgelig, er de skrudd sammen så at de sikter seg inn på større byttedyr, da denne flokkjakten selvsagt også innebærer at det er et tilsvarende antall munner og mette! Ergo vil følgen av en hund ute på egne jaktmarker ha en lei tendens til å ende i livstruende skading av rådyr, hjort, og gud vet hva. Så vi har m.a.o en forskjell her som gjør at det å sammenligne katt med hund på dette området, peker i retning av en urovekkende ignoranse innen det som abngivelig skal være mannens spesialfelt.

Pepsi har, i likhet med Knert, faktisk til d.d ikke nedlagt et eneste byttedyr i løpet av sitt 6 år lange liv. Den nevnte pusefrøkna har til og med vist seg å være redd mus, tro det eller ei, så jeg kan garanmtere, med 100% sikkerhet, at enhver bestand vil forbli uendret med disse her i sin midte. 

Dernest, har vi det aspektet som går på å se seg selv i speilet.. For en kommer jo bare ikke utenom at Hanson, -i likhet med deg og meg, har vår tilhørighet i den arten som er ethvert annet rovdyr overlegent i hht dette med å drepe dyr. For guds skyld.. Vi flasker jo til og med opp bevisste dyrearter ene og alene av den hensikt å skulle drepe de så snart de inntar forskriftsmessig størrelse! – Og vi har ikke engang skam nok til å utvise de individ vi på de mest bestialske vis slakter ned det minstemål av respekt at vi i det minste sørger for at det respektive utkommet blir spist!!! – Og la oss ikke engang begynne å ta for oss den indirekte drepingen, hvilket består av hele arter, som mennesket besørger bare ved den totalt manglende evnen til å ta grep i hht egen populasjon! Det er jo ikke lenger bare snakk om å kaste stein i det berømmelige glasshuset, men å gå bananas med automatvåpen, dynamittkubber og håndgranater, hvilket altså gjør det respektive utspillet så til de grader pinlig å bevitne at det faktisk er fysisk smertefullt.

Jeg er forvirret. – Og det noe så til de grader.. 

På den ene siden, maner nemlig nyhetsartikkelen jeg klikker inn på å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom i den hensikt å redusere smittefaren til et minimum. På den andre siden, inneholder så denne artikkelen en link til en artikkel som redegjør for årsakene til at noen i langt større grad unngår sykdomssmitte enn andre, hvor hovedvekten er lagt på det at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess raskere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det. – Hvilket herav innebærer en vesentlig faktor i hht alvorlighetsgrad av sykdommen. Og jeg evner ikke å se disse to faktorer som annet enn et gedigent paradoks..

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Feil mening kan koste deg jobben!

For mitt vedkommende, innhentes altså de daglige nyhetsoppdateringer stort sett via NRK og TV2 sine nettsider, og i den forbindelse klikket jeg inn på NRK’s artikkel om at det var anbefalt å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom pga. smittefaren. I det jeg selv jobber i restaurantbransjen var dette svært relevant, da dette bla.a ble satt opp i mot hensynet til å unngå underbemanning og den slags. Nå skulle det imidlertid vise seg ikke å følge noe nytt under solen med den artikkelen, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, var budskapet her at en altså manet til å bli hjemme ved begynnende luftveisinfeksjon, for med det å redusere den generelle smittefare så langt dette i det hele tatt lar seg gjøre.

Så langt er det m.a.o udiskutabelt grei skuring i hht å ha oppfattet den beskjeden som var formålet med artikkelen.

Problemet oppsto først i form av at en av de linker til relaterte saker som seg hør og bør er lagt til i denne artikkelen viste seg å vekke min interesse, med den følge at jeg etter å ha fullført den inneværende- klikker inn på den respektive overskriften.

Her var det nemlig snakk om en redegjørelse for årsaken til at noen blir langt oftere rammet av smittbare sykdommer enn andre- for ikke snakke om forskjellene som foreligger i hht alvorlighetsgraden av de respektive sykdommer. – Hvilket for mitt vedkommende ikke minst vekket interesse pga at jeg selv har vist meg å være blant de heldige som knapt opplever å bli lettere forkjølet i så måte.

I det man her så bort i fra det som avstedkommer underliggende sykdom og helseutfordringer, var hovedfokus lagt på det faktum at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess kjappere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det virus det nå står ovenfor. – Hvilket umiddelbart sendte meg tilbake til den gang jeg, i hva som må ha vært i barneskolealder en gang, først ble gjort kjent med dette fenomenet som forklaringen på hvorfor f.eks jungelbefolkningene ‘i Afrika’ (hvor det meste fremmedartede- og gjerne primitive ble plassert geografisk den gangen) ble dødssyke av virus som ikke avstedkommer mer enn en lettere forkjølelse hos oss. Dette var nemlig grunnet i at det ikke fantes forkjølelsesvirus i jungelen, slik at kroppen deres ikke hadde den ringeste anelse av hvordan den skulle gripe an den her formen for infeksjon. Når vi smittes av et virus eller en bakterie som er helt ulik noe en har vært utsatt for tidligere, vil dette rekke å få spredd seg mer, og derav gjort større skade (les; ført til en sterkere grad av sykdom) før immunforsvaret finner ut av hvordan det skal gripes an.

Nå skal det imidlertid ikke gå lenger enn den reduksjon i smitte som generelt avstedkom koronatiltakene (munnbind, en metersregler, håndsprit, osv, osv) for at det oppstår en svekkelse i denne gjenkjennelsesevnen. – Ikke sånn at vi stiller på bar bakke og dermed bvil sveve i livsfare ved et vanlig forkjølelsesvirus, -for all del! Men dog såpass at det i fjor vinter, -altså den første vinteren etter to år med tiltak, ble advart mot hhv økt mottakelighet for smitte, samt økt risiko for alvorlig sykdom av den enkle grunn at immunforsvaret rett og slett var litt ute av trening.

Og det er altså her det strander for mitt vedkommende;

For på den ene siden, ligger det altså en klokkeklar oppfordring til at enhver gjør sitt ytterste for å redusere smitte. Min personlige oppfatning av det vi her får foreskrevet, er at det går så langt som til at man ideelt sett vil finne frem både munnbind og desinfeksjonsmidlet så snart en blir gjort kjent med at en har vært i kontakt med en smittekilde i det tidsrommet vedkommende antas å ha vært en spreder. Om så det i praksis vil være langt i fra alle som går til slike skritt, innebærer nå dette her allikevel en vesensforskjell i hht det å redusere smittbarhet enn hva tilfellet var før pandemien. Og følgelig innebærer dette selvsagt en redusert risiko for å komme i kontakt med en smittekilde, og derav bli infisert. Men ut i fra det faktum at en reduksjon i hht den dosen av ‘dritt’ vi utsettes for i så måte øker risikoen for sykdom, -for ikke snakke om alvorlig sykdom for de som befinner seg i en eller annen risikogruppe, får jeg bare ikke dette her til å adde opp. Fra mitt ståsted, er- og blir disse to faktorer to uforenelige motpoler hvorav en ikke kan nyte godene fra det ene, uten å måtte face konsekvensen av det andre som følge av dette.

Ergo koker det hele ned til spørsmålet om hvilke av de to en til syvende og sist vil være best tjent med å gå for. – Personlig holder jeg utvilsomt en knapp på å holde immunforsvaret ‘up to speed’, da jeg heller tar en og annen småforkjølelse enn å til slutt ende opp med å bli skikkelig syk når den dagen kommer hvor ett eller annet utyske greier å finne veien inn i denne skrotten. Men samtidig vil jeg tro at svaret på dette beror på den enkeltes utgangspunkt og livssituasjon inntil det eventuelt foreligger et vitenskapelig grunnet fasitsvar.

I det den årlige nestekjærligheten ovenfor de som har ‘falt utenfor’ samfunnet er under opprulling får det norske folk servert den reneste prototypen av et offer av selveste Tore Strømøy på statskanalen; 

‘Bamsegutt’.. 

En fyr som ifølge fremstillingen er det ideelle offer, med det utkommet at folk går regelrett bananas i sin giverglede på den respektive spleisen til inntekt for denne stakkaren m/fam som er besørget igangsatt i forbindelse med at programmet sendes utover eteren.

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Så faller bomben, og ‘bamsegutten’ går rett fra nasjonal ‘god-gutt’ -status til ‘pedo-svin’.. 

Hva er man så i offentligheten om ikke en person!?..

I utgangspunktet var det for mitt vedkommende for en selvsagthet å regne at dette anliggendet skulle få passere i stillhet fra den her kanten. For det første, hadde jeg kun sett +/- 5 min av den respektive dokumentaren, hvorpå det som på toppen av det hele vekket min nysgjerrighet var at jeg leste feil. Jeg var nemlig i ferd med å begynne å gjøre meg i stand til jobb i det jeg i sidesynet fanger opp noe fra skjermen jeg misoppfatter som en stakkar hvis teddybjørn (altså en ‘bamse’) av en eller annen grunn har gått tapt på Filipinene..

Det blir så til at dette får rulle og gå noen minutter før jeg altså forlater stuen til fordel for baderommet. Hvorvidt jeg så ville tatt opp tråden og sett hele dokumentaren etter å ha returnert til hjemmets hule, kan jeg rett og slett ikke svare på, da nyheten om de utelatte opplysningene var sluppet- og derav det påfølgende bråket i full gang i løpet av den tiden jeg var fraværende. Da ble det jo uansett utelukket å bruke tid på dette programmet.

Men så har dette her altså eskallert så til de grader, og som seg hør og bør når det hersker en sådan lynsjestemning i et anliggende, blir jo jeg pokka nødt til å gå det hele nærmere etter i sømmene om så jeg vil eller ikke..

For her har vi jo på den ene siden en dom for overgrep på hele seks unger, mens en på den andre har det faktum at denne domsavsigelsen fant sted i på den tiden det rådet et sant hysteri i forhold til dette med overgrep mot barn. Følgelig rådet en heksejakt uten sidestykke der angivelige pedofile ble utpekt left, right & center, hvilket som kjent toppet seg i form av den velkjente Bjugn-saken. Følgelig flommet det nærmest over av grunnløse overgrepsanklager i det aktuelle tidsrommet, hvorav det selvsagt også var en del som ble dømt.

På bakgrunn av dette, reagerte jeg på hvordan folk utelukkende lot til å ta den respektive dommen som synonym med skyld, og derav at fyren er en pervo, i ordets fulle betydning. For i forbindelse med dette her, fremgikk det jo opplysninger som pekte i retning at det kunne dreie seg om en sådan uriktig domsfellelse, ved at det dreide seg om at han hadde løftet på noen unger, hvorav det som heftet seg ved dette her var dette mildt sagt diffuse ang. manglende evne i hht dette med grenser.

Ergo var det brått blitt et spørsmål om hvorvidt denne ‘bamsegutten’, hvis navn er Jan-Egil Granfoss, kunne være i ferd med å bli offer for heksejakt nummer to som følge av dette her, eller om den respektive dommen i bunn og grunn må sies å være korrekt.. – Og da var det ikke annen råd enn å ty til egen tenkeboks med de data som følger, hvorav jeg i dette tilfellet endte opp på samme side som flertallsbefolkningen. – Bare at jeg har gått noen ekstra runder for å komme dit, hvilket jeg anser like forbannet nødvendig nå- som det jeg anså det for å være i utgangspunktet, selv om jeg altså skulle ende opp på samme side.. Det å tenke igjennom ting- og stille spørsmålstegn ved det en får forelagt, er ikke ensbetydende med å skulle mene på tvers av flertallet, men å ikke passivt følge flertallsoppfatningen ‘no questions asked’.

Det som ble det avgjørende i min vurdering, var rett og slett de valg Granfoss foretok i kjølvannet av den respektive domsavsigelsen..

For det første, har vi aksepten av dommen;

Om vi sammenligner med hhv Ulf Hammern fra Bjugn- og ikke minst justismordet over alle justismord; Viggo Kristiansens sikringsdom i Baneheiasaken, så fremkommer det med all tydelighet hvordan disse kjempet med nebb og klør. Nå fikk en jo forsåvidt stanset galskapen i Bjugn før det rakk å få kommet så langt som til en domsavsigelse, men det hersker allikevel ingen tvil om at Hammern ville ha fortsatt den respektive kampen til han så tok sin død av det om så skulle være. Ikke desto mindre, kommer jo dette her virkelig frem når en ser på hvordan Kristiansen tviholdt på sin uskyld i all den tid han faktisk var intet mindre enn Norges mest forhatte mann, hvorav INGEN(!) – selv ikke hans nærmeste familie, trodde ham. – Og det samme gjentar seg så over hele fjøla der det er snakk om feilaktige anklager- og domfellelser.

Granfoss, derimot, velger istedet å flagge raka vegen, one way ticket, til Filipinene, av alle steder! Ikke bare rømmer fyren fra både dommen som sådan, og barnevernets varslede ankomst som følge av dette, istedet for å gå all in for å revaske seg, som har vist seg som gjennomgående praksis for de urettmessig anklagede. – Han drar altså til Filipinene, -hvilket vil si midt i selveste Mekka hva pedovirksomhet angår..

Når så det hele topper seg 10 år etter avreise, hvorav ungen har rukket å bli voksen, og barbevernet derav ikke lenger utgjør noen trussel, setter igang en ‘pipekonsert’ så til de grader i hht å ville hjem igjen at det ender opp på riksdekkende fjernsyn, så er det kjørt for mitt vedkommende. Det eneste jeg ikke kan klandre ham for, er tilbakeholdelse av informasjon i så måte, da det tross alt er NRK og Strømøy som foretok det valget, og ikke Granfoss.

I det jeg med begrenset interesse kombinert med en utvist empati på nivå med en gjennomsnitts psykopat sløver meg igjennom en nyhetsartikkel om at Skal vi danse vinner, Alexandra Joner, furter over at Se & hør har avslørt identiteten på ham hun dater fordi han er en privatperson, så slår det meg; Hva i granskauen er det egentlig som avgjør hvorvidt en person er offentlig eller ei? For så vidt meg bekjent, opptrer vi jo alle som personer i offentligheten, eller hva?? 

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Kjære Zaniar.. 

Det går jo unektelig en skillelinje her et sted, der en bikker over fra å være en såkaldt ‘privatperson’ til å bli offentlig. – Et skille som både er merksnodig i forhold til betydningen av de to begrepene, i tillegg til at det faktisk innebærer at en på enkelte områder faktisk ikke lenger er like for loven!

For å begynne med det sikre, er det at ens ringe eksistens er viden kjent ensbetydende med at ens persona er offentlig. Men hvor mange, altså i rent antall, som skal være den respektive eksistensen bekjent for at vedkommende skal bikke denne magiske grensen som medfører at en etter ordlyden ikke lenger kun er for en person å regne på privaten, vites imidlertid ikke. Ei heller har jeg den ringeste anelse om det foreligger noen retningslinjer i hht sånt som yrkestitler som, rent formelt, offentliggjør ens persona, uten at det nødvendigvis foreligger noen nevneverdig offentlig interesse for dennes gjøren og laden.

Jeg kommer jo bare ikke utenom at det er et svært merkelig fenomen dette her. Og da tenker jeg spesielt på hvordan det faktisk er områder hvor intet mindre enn Norges lover opererer med vidt forskjellige bestemmelser i hht hvilken av de to grupperinger en måtte ha sitt hjemmehørende. For mens det f.eks på den ene siden er intet mindre enn straffbart å offentliggjøre gjenkjennelige bilder av en privatperson, om så vedkommende kun har kommet med ved en tilfeldighet, så er det fritt frem å ta bilder for offentlige utgivelser og publikasjoner av de offentlige i det de befinner seg i det offentlige rom..

For å bruke meg selv som eksempel, så er jeg jo vitterlig ikke for noen kjendis å regne. Til tross for at det også er blitt en god del som også er min eksistens bevisst, er det altså utvilsomt fremdeles for få til å bli fanget inn under den rammebetegnelsen. Følgelig innebærer altså dette etter ordlyden å dømme at jeg har min persona kun på privaten, men som i realiteten inbebærer at jeg f.eks opererer under det lovverket som forbyr sånt som å publisere bilder av meg, liksom mine gjøren og laden er forbuden frukt for alt fra Se & hør til dagspressen til TV, uavhengig om jeg måtte befinne meg i det private- eller det offentlige rom. Så langt er jo tilfellet ‘selv’ grei skuring..

Men i det en adder bloggen til denne miksen, kan det brått bli at den nevnte skuring ikke er fullt så grei allikevel; For bloggen er jo unektelig en offentlig publikasjon! Dette innebærer jo dermed at jeg er underlagt de samme begrensninger i hht publisering av bilder, så vel som de respektive gjøren og laden hva de med de med sitt hjemmehørende blant de private personer angår. I tillegg til disse personene selv, innbefattes også hjemmene deres, da de respektive privatpersoner er innehavere av en ditto privat eiendom. Tilsvarende, har en selvsagt de offentlige publikasjoners ansvar i hht innhold generelt. I tillegg til dette her, så innebærer jo denne offentligheten av den utgivelsen jeg drifter at jeg, på lik linje med enhver annen offentlig publikasjon, står ansvarlig for det som ytres/legges ut i denne utgivelsen. Rent juridisk, skal så dette innebære at det er fritt frem om så skulle være at VG, TV2, eller NRK, for den saks skyld, av en eller annen finurlig grunn skulle få det fore å slakte hele- eller deler av denne bloggen. Og i den forbindelse, kan jeg heller ikke skjønne annet enn at de på tilsvarende vis må ha ‘carte blanc’ i hht å offentliggjøre bilder av meg (nå har jeg selvsagt ikke gått i dybden på sånt som PFU og den slags, da det ikke kan ansees relevant i den her sammenhengen). Om en følger denne logikken, vil det altså si at jeg, som blogger brått har tatt et spensthopp fra den ene- til den andre ‘boksen’ her.. Men noe tilsvarende spensting frem- og tilbake i hjemmehørende forekommer jo så, iallefall hva meg bekjent, ikke i forbindelse med at jeg opptrer i yrkeds medfør i restauranten, -.hvilket jo er en offentlig forretningsvirksomhet!

Nei, forstå det den som kan, for en forståelse av dette her overgår tydeligvis min mentale kapasitet, -og det med god margin!

Etter å ha tilbragt nærmere halvannet år i varetekt etter at du hadde denne bersjerkgangen med ‘gun’eren’ din i Oslo i forbindelse med fjorårets Pride-markering, har det altså kommet meg for øret at du fikk noen uønskede endringer i soningsforholdene dine for en tid tilbake. Endringer som førte til at du ble så isolert fra omverdenen som loven tillater, angivelig uten at du kan fatte og begripe hvorfor. Jeg trår dermed til, som det medmenneske jeg er, med en aldri så liten innføring av det mind-settet som ligger til grunn for at den etter alt å dømme manglende ‘good-will’en som er blitt deg til del i denne perioden.. 

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Når ble kriminalitet en sykdomsdiagnose??!

For all del, Zaniar; Jeg har ingen problemer med å forstå hvordan det å bli satt på isolasjon på dette viset er kjipt som faen, for å si det på godt norsk. – Eller i ditt tilfelle passer det seg vel bedre med جہنم کے طور پر بورنگ, for å si det på godt urdu (forutsatt at google translate har klart brasene i hht den respektive oversettelse).

Samtidig kommer jeg liksom ikke utenom den nagende følelsen av at du til syvende og sist har deg selv å takke for den situasjonen du nå befinner deg i. Jeg mener.. Du har nå en gang såpass med fartstid på planeten generelt- og i Norge spesielt at du iallefall burde ha vært fullstendig på det rene med at sånt som å gå bersjerk med et automatvåpen i et fullsatt Oslo sentrum avstedkommer med en del ubehagelige følger. Og som om ikke din beslutning om å plaffe ned flest mulig på kortest mulig tid var mer enn nok i hht å tape goodwill hos både meg, så vel som i samfunnet som sådan, så gjør det liksom ikke saken noe bedre at bestekompisen din er Arfan Bhatti, som overtok førsteplassen på listen over kongerikets jihadister etter at vi til slutt evnet å kvitte oss med den famøse mullah’en for drøye tre år tilbake. På toppen av det hele, er jo så dere to i bresjen for en hel gjeng av likesinnede, -altså en terrorcelle bestående av fundamentalistiske menn som ikke har annet enn hat og forrakt til overs for det land- og det folk som har latt dere få ta bolig i denne nasjonen og ikke minst få ta del i våre goder. – Og det så til de grader at deres overordnede mål her i livet er å ødelegge det vi har bygget opp, og drepe de menneskene som har tatt dere imot.

Og sånt må du jo skjønne avstedkommer med en merkbar reduksjon i hht goodwill, Zaniar. I tillegg, utgjør du unektelig en sikkerhetsrisiko, som i din nåværende situasjon som innsatt gjør seg gjeldende i det du tillates omgang med personer som man anser trolig til å kunne løpe dine ærend i det de slipper ut etter endt soning, -eller i form av at de nyter større friheter m.h.t kommunikasjon med utenomverdenen, for den saks skyld. Kort fortalt koker denne kjedelige isoleringen ned til at det å holde folk i live blir gitt en hakket høyere prioritet enn ditt ve, vel og trivsel.

Videre kommer jeg bare ikke utenom den uttalelsen om at du soner under umenneskelige forhold som du fremlegger via din advokat. Jeg mener.. Det her blir rett og slett for dumt, Zaniar. Og da tenker jeg ikke på dette med straff som fortjent, og det der vi snakket om innledningsvis, men hvordan dette forholder seg satt opp i mot hvilke ubehag som følger en arrestasjon i den (u)kulturen hvis fundamentalisme du har gjort deg til en yppersterepresentant for. Sett i dette lyset, hvilket er det eneste lyset du har satt deg i på den nasjonale arena, så fremstår du bare latterlig patetisk. – Eller for å benytte en terminologi du vitterlig burde forstå rekkevidden av bedre enn de fleste; Som en mann blottet for ære.

Er det jeg som har misforstått fullstendig her, eller er det sånn at tyveri har gått fra å falle inn under definisjonen kriminalitet til å bli en medisinsk lidelse som følge av den galetiden vi tross alt er inne i uten at jeg har fått det med meg? – Jeg mener.. Det kan da vel ikke være så at det fremdeles er en straffbar handling for ‘mannen i gata’, mens det brått er en alvorlig psykisk lidelse hvorav den ‘rammede’ har akkutt behov for hjelp så snart det dreier seg om en som innehar en viss posisjon i samfunnet. – Som.. *ehh..* – Tja.. En stortingsrepresentant, for eksempel??.. 

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Gud er midtøstens Satan! 

Nå har riktignok jeg klart å unngå tyveri i eget tabberegister, og har dermed ingen selvopplevd erfaring å fare med i hht hvordan det fortoner seg i det en blir tatt for en sådan udåd. Samtidig ble jeg unektelig heller ikke født i går, så jeg vil si jeg har sett såpass av hvordan ting og tang fungerer i det samfunnet jeg er en del av. Og på bakgrunn av dette, føler jeg meg derfor rimelig sikker på at det ikke er vanlig praksis i forhold til tyveriavsløringer at både makt- og myndighetspersoner går ut i alt som er av riksdekkende presse med brask og bram med oppfordringer til å utvise sympati og omtanke, slik praksis har vist seg ovenfor stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. For mens norm tilsier at tyveri er en straffbar handling, hvorav de som tas for dette behandles deretter, så er det brått en alvorlig psykisk lidelse med krav om at behandlingstiltak ihverksettes asap for de folkevalgte.. – Mens norm er at et tyveri betraktes som et valg, ansees den godeste mr. Moxnes brått som et viljeløst offer..

Jeg kan ikke hjelpe for det, for jeg vet jo så indelig vel at våre folkevalgte må en vitterlig bare stole på. Gjør en ikke det, er en jo for en reinspikket konspirasjonsteoretiker å regne, og sånt kan en jo ikke være ved! Men likevel kommer jeg bare ikke utenom at jeg føler at det er ett eller annet som skurrer!

Dette er jo ikke første gang den respektive stortingspolitikeren dedikeres et innlegg her på bloggen, da han selvsagt fikk sin debut etter det famøse solbrilletyveriet i sommer (hvilket kan leses ved å klikke her). I den anledning, kan jeg bare ikke motstå trangen (- eller, jeg KUNNE vel, dersom det ikke var for at jeg hadde lyst..) til å få skviset inn et aldri så lite ‘hva var det jeg sa??’, sånn i all beskjedenhet. For det har seg nemlig så at jeg allerede den gang kunne slå fast at det respektive solbrilletuveriet så langt i fra var første gang mannen kom kjem med flere varer enn han hadde betalt for etter en butikktur. Det fremgikk nemlig med all tydelighet av den respektive videosnutten at dette så langt i fra var en førstegangsforseels.. *ehh* et første utslag av den rammede lidelsen. Dette hadde Moxnes gjort før, det var sikkert som amen i kirken og mere til!

 (foto: Beate Oma Dahle / NTB)

Nå er han teknisk sett fremdeles ikke tatt for noen tidligere forhold, men det må vel strengt tatt sies å være for ‘poteto-potata’ å regne, da det å gå på samme smellen i ETTERKANT av den solbrillebruduljen oser vel mer ‘vaneforbryt..’ *ehh..* – langtidssyk/kronisk syk enn noe annet tenkelig scenarie. Og her er vi vel inne på det nærmeste vi kommer i hht de som går i bresjen for at det i motsetning til andre tyver skal syntes synd på Moxnes. For at han tar opp tyveripraksisen under et halvår etter ‘solbrille-gate’, peker jo unektelig i retning av at noe er durabelig galt fatt i toppetasjen hos den mannen. Det som da blir spørsmålet er hvorvidt gjentagelsen er et utkomme av at han er syk, -og derav et viljeløst offer for egen sykdomstilstand, eller om han rett og slett foretar sådanne idiotiske valg som følge av kombinasjonen arroganse og begrenset mental kapasitet..

Jeg skal ikke skryte på meg å ha svaret på det spørsmålet. Men det jeg imidlertid KAN si med absolutt sikkerhet, er at dersom så skulle være at han (mot formodning) skulle være et sådant viljeløst offer, så er han like forbannet ansvarlig for ikke å ta grep og legge seg inn til behandling etter at han ble avslørt på Gardermoen i sommer! Ergo er det uansett ikke mer synd på den mannen enn en hvilken som helst annen vinningskriminell, spør du meg.

Aldri noensinne har vel en krig/konflikt som vi selv ikke har vært involvert i splittet befolkningen slik som den mellom Israel og Palestina. Mens det i Ukrainakrigen, råder en unison enighet i hht den part vi sympatiserer med, er det ‘anything but’ hva jøder vs. palestinere angår. I utgangspunktet burde ikke en sådan uenighet by på noe problem, men når det får så til de grader alvorlige konsekvenser om en tar til orde for en angivelig ‘gal’ side som at en mister jobben, har vi en situasjon som krever at det tas tak i umiddelbart.. 

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Å syte som et barn løser ingenting!

Vi har altså to internasjonale konflikter som engasjerer vesten generelt og oss nordmenn spesielt; Russland, -eller rettere sagt Vladimir Putins angrep på Ukraina på den ene siden, og Israel-Palestinakonflikten på den andre. Men om de to konfliktene avstedkommer med den samme grad av engasjement, kunne det imidlertid ikke utspilt seg mer forskjellig. For i førstnevnte stridighet, råder en tilnærmet unison enighet i hht at Ukrainerne har vår udelte sympati, er befolkningen delt i to leire som er like forbannet uforsonlig som de stridende. At det råder en uenighet i befolkningen er i utgangspunktet ikke noe problem. Jeg vil snarere si det er et sunnhetstegn for et demokratisk land med ytringsfrihet. Problemet oppstår imidlertid umiddelbart i det øyeblikk det dukker opp de som straffer sine meningsmotstandere generelt, og spesielt når det attpåtil dreier seg om folk i maktposisjoner..

At debattklimaet i hht den respektive konflikten, fremkom jo forsåvidt så tydelig det får blitt i ‘Debatten’ på NRK, da team Palestina -representant Marte Valle fyrer løs mot team Israels Sylvi Listhaug med følgende;

«Det er skremmende å se hvordan du står og rettferdiggjør drap på sivile!»

Hvorpå Frp-lederen, som jo vitterlig ikke er tapt bak ei høyvogn når det kommer til verbal slagkraft fyrer så om mulig enda sterkere tilbake med den regelrette knock-out’en av en svarreplikk;

«Det jeg synes er skremmende er at du står og unnskylder en terrororganisasjon!»

Det vi ser her er altså en debatt som er tatt til et sånt lavmål at det ikke lenger kan kalles en debatt. – Og når dette er debattklimaet blant profesjonelle debattanter på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, så har en jo igrunnen lagt listen for hvor giftig den respektive diskusjonen er blitt i befolkningen forøvrig.

Når jeg her benytter termen ‘giftig’, så mener jeg virkelig giftig, i ordets fulle betydning. Så langt er det faktisk gått at selveste ytringsfriheten trues på et vis som krever at det umiddelbart tas affære. For det er ikke bare de innskrenkninger som blir innført i lovverket som innebærer å sette denne viktigste av alle demokratiske rettigheter. Likeså prekært er det når begrensningene utøves av folket selv. Denne rettigheten blir for det første redusert til noe som ikke er stort mer enn en papirbestemmelse dersom en fratas enhver plattform å fremme de respektive ytringer på, og for det andre forutsetter den at det ikke tillates maktmisbruk i form av at folk misbruker sine posisjoner til hhv å straffe og/eller skremme folk fra å uttale seg på tvers av deres egne ståsted. Og det er her vi nå har fått et nytt problem å hanskes med i så måte, da det faktisk er de som har mistet jobben etter å ha ytret sin mening i dette anliggendet.

Her er vi, som samfunn, rett og slett pokka nødt til å ta grep umiddelbart, for dette er noe som overhodet ikke kan aksepteres i et demokrati. Ikke bare er det en nødvendighet å få vedtatt et solid lovverk som setter foten ned for slik bruk av makt, men folket som sådan har et tilsvarende ansvar for å gå knallhardt ut i hht at slik kan vi ikke under noen omstendigheter akseptere.

Som noen kanskje har merket seg med en viss undring, har det vært oppsiktsvekkende tyst i hht Israel-palestinakonflikten fra den her kanten. En taushet som i bunn og grunn dreier seg om at jeg ikke ser noe poeng i å uttale meg dersom jeg ikke føler jeg har noe å tilføre den respektive debatten. Dette har nok også å gjøre med at jeg ikke har følt meg kvalifisert til å velge side i en såpass komplisert konflikt. Men om jeg så ikke anser meg berettiget til å ta til orde for den ene av sidene fremfor den andre, så er det i det minste ingen tvil om hva som har skylden for elendigheten. – For roten til dette ondet er jo den samme som roten til praktisk talt alt av verdens onder; 

Religion. 

Fattigdom i Norge vs Afrika 

Fjern de religiøse trosretninger ved å legge de bevis man har for deres ikke-eksisterende sannhetsgehalt, og den antatt utopiske verdensfreden vil brått befinne seg innen rekkevidde.

– Så forbannet enkelt, altså, men allikevel kan jeg ikke se noen utsikter til at så skal kunne skje i løpet av det første århundre. Og grunnen til det, er jo selvsagt at krig er big business, kombinert med at religion står i en særstilling i hht hva folk er villig til å gå i krigen for, samtidig som det ikke finnes noen løsning i de konflikter som ber grunnet i religion. Ergo vil konflikten, -hvilket er synonymt med den mest abnorme pengemaskinen for de mektige krigsprofittørene, vedvare. Følgelig er det altså svært sterke krefter her i verden som har all interesse av at religionene forblir som de er.

Men når det er sagt, er og blir det til syvende og sist et individuelt ansvar oppe i det hele som ikke er til å komme utenom for de som har tilhørighet i et opplyst land. Her må en, i mine øyne, faktisk kunne forlange såpass av en art som har gått så til de grader hardt ut med å erklære seg intellektuelt overlegne planetens øvrige arter at de;

A) Ser ‘lusa på gangen’ i hht det virkelighetsbildet som blir de servert igjennom deres respektive hellige blekker, i forhold til de beviste vitenskapelige fakta som foreligger, og

B) Etter beste evne tilegner seg den nødvendige kunnskap for å kunne sette seg inn i hva som ligger til grunn for at motparten går inn i denne konflikten med en tilsvarende lidenskap og overbevisning som de selv.

For uansett hva de mektige krigsprofittører og ev. grådige diktatorer måtte gjøre- og ikke gjøre for å hhv fyre opp/ holde liv i den respektive konflikten, er de avhengig av at et overveldende flertall (som seg hør og bør) joiner bølingen og følger med bjellekua. Om bare halvparten av verdens befolkning hadde opptrådt i tråd med den intelligensen vi påberoper oss å ha ved å stille spørsmålstegn ved de faktorer som foreligger der det er snakk om både å ofre eget liv for, samt være deltagende i å påføre massiv lidelse for andre, ville det neppe vært noe krig. For at krig skal kunne skje, er det jo unektelig et absolutt krav at folk er villige til å utkjempe den. Og dersom hver enkelt hadde fulgt disse elementære gjennomtenkninger, ville det neppe vært noen som ville gått inn i noen annen form for krigføring enn en ren forsvarskrig.

Vel.. Nå har vel de som er forgreininger av den hebraiske mytologien som står for krigshissigheten her, da alt innenfor Buddhisme og Hinduisme har niks og nada problem med å leve med at det finnes de som ikke deler deres livssyn. Men når sant skal sies, er det vel strengt tatt så at om ei heller disse kan sies å avstedkpomme med et korrekt verdensbilde, så er det allikevel ikke komme utenom at dersom noen av de etablerte religioner skal vise seg å ha rett i noe som helst, så vil det være disse. – Ikke sånn å forstå at jeg på noen måte har latt meg overbevise om at reinkarnasjon er et reelt fenomen, men hva dette angår, er det i det minste så at det KAN være, så jeg vet ikke. Samtidig, VET jeg, med 100 % sikkerhet, at disse hebraiske etterlevningene ikke har et døyt mer med virkeligheten å gjøre enn alle de forlengst utdødde mytologier, så..

Men mine sannsynlighetskalkuleringer er dog ikke det springende punktet her. Hva som gir disse kulturene vinnerkortet hva livssyn angår er de instrukser som her skal være gitt fra oven, hvilket enkelt og greit sier at dersom du bare oppfører deg bra i livet, så går det deg vel. – Og that’s it! Ingen bullshit om ikke å feste, le og ha det gøy, ingen absurde æreskodeks, tildekte kvinner, sannhetsmonopol, trenering av vitenskap, for ikke snakke om ingen tilkjennegis retten til å kverke i sine guders navn. I disse trosretninger, har de skjønt verdien av konseptet ‘minding their own, fucking business’. – Og det er nettopp HER nøkkelen til fred i både midtøsten, så vel som i verden forøvrig ligger. – Så enkelt, altså, men akk så unødvendig umuliggjort..