Logisk sett, burde de hypoteserteser, antagelser og teorier som motbevises gjennom vitenskapelige fremskritt, -direkte eller indirekte, automatisk erstattes av de realiteter som fremkommer hos ethvert menneske med tilgang til den respektive informasjonen.
Alikevel er en betydelig andel av befolkningen like forbannet hellig overbevist om eksistensen av Gud, Allah og reptilmennesker, for den saks skyld.
En tilsvarende logikk burde avstedkommet det som har vist seg å hhv fungere og ikke fungere igjennom menneskehetens historie, men den gang ei.. Og slikt får meg til å lure på hva i granskauen det er som får folk til å tro at noe som har vist seg å feile gjennom hele vår arts historie brått skal kunne fungere her og nå?
Flere etniske grupperinger som konkurrerer om det samme livsgrunnlaget, har nemlig ikke fungert en eneste gang igjennom historiens løp. Allikevel velger en i overmåte stor andel av oss å overse dette ved å gå all in for et såkalt ‘multikulturelt samfunn’, -eller ‘fargerikt fellesskap’, om du vil.
Hvorfor??
‘Jungeltelegrafen’ er rasistisk!
Nå er det jo strengt tatt ikke hudfargen i seg selv som er det relevante i dette anliggendet Dette ‘fargeriket’ det her er snakk om, refererer til verdens ulike etnisiteter og kulturer, -og siden de ulike etnisiteter har ulike utseendemessige trekk, deriblant hudfarge, har det altså blitt gitt den nærmest idyllisk klingende benevnelsen ‘fargerikt fellesskap’. Menneskehetens historie viser imidlertid at dette fellesskapet, som nevnt innledningsvis, ikke fungerer. Så vidt meg bekjent, finnes det ikke et eneste eksempel på at at en sådan sammensmelting av etniske grupperinger med sine respektive kulturer, verdier og levesett har kunnet fungere noenlunde knirkefritt. Det nærmeste av det jeg har klart å grave meg frem til, må vel sies å være der ulike grupper er stuet inn i et diktatur, og dermed hensatt til å kunne leve side om side. Men, som vi bla.a fikk demonstrert til fulle av det tidligere Jugoslavia i det Berlinmuren falt, så fyker gamle og nye motsetninger rett til overflaten i rakettfart så snart omstendighetene tillater det.
Er det snakk om en klar minoritet, er det gitt å forekomme en eller annen grad av undertrykkelse, og er det to eller flere grupperinger av en viss størrelse, er det gitt å oppstå interne stridigheter.
Norge- og forsåvidt resten av vesten, har jo, som kjent, en lei tendens til å dilte etter USA i praktisk talt alt de måtte foreta seg ‘over there’. Paradoksalt nok, er det også det amerikanske immigrantsamfunnet som ligger til grunn for påhittet om at også Norge skulle oppgi sin offisielle kulturelle status fra den Skandinaviske primært- og den vest-Europeiske sekundært, og istedet definere oss for en multikulturell nasjon. Hva pokker det kan være mulig å finne ved det amerikanske samfunnet som er å anse så forbilledlig at styresmaktene i verdens mest velfungerende land i sin tid ga flatt faen i hele grunnlovsbestemmelsen om den norske kulturen- liksom for folkemeningen som sådan for å endre den norske suksessen til den amerikaaanske fiaskoen, er for meg et ubegripelig mysterium. USA er riktignok en stormakt, men denne sammensmeltingen av folk fra alle verdenshjørner, etnisiteter, religioner og kulturer, har jo vært alt annet enn en braksuksess, for å si det sånn! Hele forbannede nasjonen har jo vært- og fremdeles er gjennomsyret av alt fra ‘white supremacy’ til den to tusen år lange krigingen mellom de ulike forgreininger innen den hebraiske mytologien, hvor det per i dag er sentrert rundt de kristne- og de med tilhørighet i jødedommen på den ene siden- og islam på den andre.
Og like ikke-fungerende har denne multikulturelle modellen vist seg å være i samtlige av de øvrige nasjoner som ligger hakket forran oss i løypen i hhtFor å importere denne samfunnsmodellen; Storbritania, Sverige, Tyskland.. You name it; Det har gått kjepprett til helvete for alle i hop. For det som vel trygt må kunne sies og beviselig ikke la seg forene med vår vestlige kultur og levesett, er de med kulturell tilhørighet i de mer rigide tolkningene av islam. Mens dette motsetningsforholdet ‘bare’ er et av flerfoldige i USA, har det vist seg å være det ikke-fungerende her i Europa, hvor vi ikke har hatt noen slike etniske motsetninger i utgangspunktet. Så når vi ser det eksakt samme mildt sagt begredelige utkommet av flerkultur i praksis hvor enn vi vender hodet, blir jeg særs nysgjerrig på hva pokker som får tilhengerne av dette her til å tro det vil gå noe bedre her!?
Så langt har jo også den samfunnsrelaterte utviklingen gått i samme retning, -altså dit høna sparker, i takt med at andelen innbyggere med kulturell tilhørighet i Midt-Østen og nord-Afrika har økt. Fra mitt ståsted, er det ubegripelig ikke å ta til etterretning det faktum at det samfunnet som var så nær en jordisk idyll en kunne komme, har gjennomgått en negativ utvikling i takt med tilstrømmingen av folk fra de respektive regioner. Når en negativ utvikling tar til paralellt med en endring i befolkningen, må da enhver idiot kunne se at det er den respektive endringen som ligger til grunn for den uheldige utviklingen!
De vestlige- og muslimske verdier, livssyn og livsstil går stikk i strid mot hverandre. Om vi bare ser på hva de to grupperingene legger i et begrep som ‘ære’, så burde det jo bli åpenbart for enhver at her har vi å gjøre med to kulturer som rett og slett ikke lar seg forene. For det de med tilhørighet i islam anser som ærefullt, -slik som f.eks at mannen sørger for at kona er tildekket for å skjule hennes skjønnhet for andre menn, vil det her på berget snarere bli ansett for en vanære dersom en mann ikke har det i seg å tro han kan holde på den vakre kona i det han potensielt kan få konkurranse av andre menn som ser/møter henne! Selv må jeg jo også ærlig innrømme noe slikt ville vært å ta det patetiske til et helt nytt nivå. – Og slik fortsetter set altså med det ene begrepet/konseptet etter det andre som ilegges stikk motsatte betydninger og verdier av de respektive grupperinger.
Men selv uten de nevnte skjæringene, ville det uansett vært borderline umulig å gå fra det å være et land bestående av et folk (dog innkludert en liten urbefolkning) til brått å få et land bestående av en sammenrøring av folkeslag med opprinnelse fra hele verden. Det er nemlig noe ved den etniske tilhørigheten som er ubrytelig linket til den nasjonale tilhørigheten for oss mennesker. Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det ligger noe i oss, innerst inne, -om så en er seg det bevisst eller ei, som rent instinktivt har det i seg å ville bevare vår etnisitet noenlunde inntakt i den delen av verden hvor denne har sin tilhørighet. Det er m.a.o en kjerne i oss som er ubrytelig knyttet til vår genetiske arv som stammer fra vikingene, og som dernest ble kristnet, da tanken på å få ‘vannet ut’ dette her, om en kan bruke det uttrykket, er ensbetydende med tapet av vår genetiske arv. At dette i stor grad er et ‘issue’ hos folk, -bevisst eller ubevisst, ser en jo i form av at et betydelig flertall av oss velger våre partnere innenfor den samme etniske tilhørigheten.
Følgelig har vi fått en ren illusjon tredd nedover hodene på oss. En illusjon om en globalisert idyll som iallefall ikke kan bli gjennomførbar i praksis før den siste restanse av religion er gått inn i historien der de hører hjemme. – Og slik det ser ut per i dag, er dette neppe noe som vil skje innen en noenlunde forutsigbar fremtid. Derfør bør vi da vitterlig ta følgen av dette, og erkjenne at ting er som det er, og la norge forbli den skandinaviske, vest-Europeiske nasjonen folk flest ønsker det skal være inntil videre.