Mens vi, via direktesendte overføringer på TV og i sosiale medier, bevitner muslimske fundamentalister fyller gatene til randen med krav om innføring av Sharialov i Europas storbyer som hhv Stockholm, London og Berlin, fester Norges politikere skylappene, for så å la oss nærmest passivt seile av gårde i samme retning. 

Når årsaken til den økende voldskriminaliteten er så åpenbar, liksom vi med egne øyne ser det katastrofale utkommet av den politikken som råder, er den eneste logiske reaksjonen å gå all in for å stanse denne utviklingen med alle midler en har til rådighet.

Så hvorfor gjøres ikke dette?? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Apartheid vs. Afghanistan 

Det er vitterlig ikke mange livsmotto jeg følger, men de jeg har følger jeg til gjengjeld tilnærmet slavisk. – Og ett av disse er ‘Never to change a winning team’. Ved siden av den bokstavelige fortolkningen, at det er idiotisk å foreta endringer av en suksessoppskrift, har det også den logiske følge at der ting har gått fra å være høyst vellykket- til å forringes, er det all grunn til å gå ut i fra at den negative utviklingen er grunnet i de endringer som er blitt foretatt ut i fra det velfungerende utgangspunktet.

Fritt oversatt til det norske samfunn anno 2025, innebærer dette rent logisk at det vi ser fra i vest-Europa generelt og Sverige og Storbritania spesielt, hvor det er blitt ført en særs liberal politikk i hht å ta inn innvandrere med kulturell tilhørighet i islam, burde igangsatt alt av alarmklokker hos styresmaktene her på berget. Når vi så kan legge til at tryggheten/sikkerheten også her til lands reduseres proposjonalt med en økende innvandringstetthet med bakgrunn i de nevnte områder, burde det vitterlig bli en ‘no-brainer; Man setter alle kluter til for å snu den rådende utviklingen.

Og svaret på hvordan dette så skal kunne gjennomføres i praksis, burde også vært såre enkelt, spør du meg;

1) Stans/minimering av tilflytting fra de respektive landeområder i Midt-østen og Afrika,

2)  Øke kravene for statsborgerskap- så vel som til lengre oppholdstillatelser

3) Kutte ut den rådende utvisningsvegringen. Respekteres ikke norske lover, så er det rett ut.

Er ikke dette litt vel brutalt, vil sikkert noen spørre, -og de har jo rett i at det er brutalt, men like forbannet syntes det å være en nødvendighet for å unngå at scener som i filmsnutten under utspiller seg i London også blir en del av den norske hverdagen:

Forøvrig, må det også sies at det selvsagt ikke er så at ALLE tilflyttere av muslimsk herkomst er uheldig for samfunnet. Problemet er at verdens anliggende aldri kommer i sort-hvitt. Uansett hvilke valg vi foretar, vil noe måtte ofres. Og i dette tilfellet, må det beklageligvis bli de som er/ville blitt en berikelse for samfunnet. Begrunnelsen er helt enkelt at islam, slik den praktiseres i de nevnte områder, er og blir uforenelig med vår vestlige kultur, våre verdier og vårt levesett.

Vi ser det samme utkommet av muslimsk fundamentalisme i vestlige land gjenta seg i den ene nasjonen etter den andre: Faenskapen øker i takt med innvandringstettheten. Og ut av dette igjen, ser vi at så snart antallet blir høyt nok, opprettes samfunn i samfunnet der nasjonens lover erstattes av sharia. Paradoksalt nok, ser vi at disse innvandrerne til syvende og sist går inn for å omforme sine nye hjemland- til de land de i sin tid flyttet fra, forstå det den som kan..

Det hele koker rett og slett ned til at vi er nødt til å redde oss selv her. Selv om den negative utviklingen går saktere her til lands enn i land som f.eks Sverige, av den enkle grunn at vår innvandringspolitikk tross alt ikke er SÅ hakkende gal som den som har blitt ført hos våre naboer i øst, så beveger vi oss like forbannet i den retningen. Og det være seg om en kjører den respektive veien i nitro-speed eller går i sneglefart, så vil en jo uansett ende opp på samme endestasjon til slutt!

Ei heller kommer en utenom det som følger at vi i utgangspunktet er en lite folkeferd. Følgelig vil det dermed kreve et lavere antall fremmedkulturelle for å utgjøre en reell andel av befolkningen enn andre steder. Når vi så kan legge til at folk av de gitte kulturelle opphav formerer seg med en rent vannvittig rate kontra hva som normalt er blant den etnisk norske befolkningen, innebærer jo dette at det reelle antallet innvandrere også øker innenfra. Et gitt antall årlig tilkomst innebærer m.a.o et tillegg bestående av de unger de måtte få etter ankomst.

Det som er faen med livets realiteter, er at de er som de er. En realitet er en realitet om så den aldri så mye bryter med de rådende politisk korrekte kutymer, for ikke snakke om hvordan en måtte ØNSKE det var. M.a.o har en liberal og ukritisk innvandringspolitikk uten unntak vist seg å ende i et fundamentalistisk sharia-helvete, og da sitter vi faktisk igjen med spørsmålet Er det slik vi vil ha det??

En hel verden tok i sin tid grep mot apartheidregime i Sør-Afrika i form av en handelsboikott som rett og slett tvang det grusomme regime i kne. Følgelig, blir Nelson Mandela løslatt, for så å innsettes som president. Rom var riktignok ikke bygget på en dag i dette tilfellet heller, men ikke desto mindre fikk verden erfare at det nytter å stå sammen mot urett. 

I Afghanistan er kvinneundertrykkelsen nå så gjennomført jævlig at de ikke engang får benytte begge øynene til å se igjennom gitteret i bhurkaen. Å være kvinne i dette Talibanstyrte helvetet, er faktisk enda verre enn det var å være farget i Sør-Afrika da den globale boykotten ble iverksatt, men ikke desto mindre får Talibanerne fritt leide.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når grådigheten ikke lenger gir noen mening

Nå mener jeg for all del ikke å sette ofre for ulike terrorregimer opp i mot hverandre her. Boikotten mot det Sør-Afrikanske apartheidregimet var like udiskutabelt i sin rettmessighet som den krigen de allierte i sin tid førte mot det tyske naziregimet. Det er m.a.o overhodet ikke her, -altså ved det som er blitt gjort, at skoen trykker, men snarere hva som ikke blir gjort for å stanse den vannvittige undertrykkelsen som finner sted her og nå.

Når en så kan legge til de talløse uttalte meninger og holdninger hvis grad av kvinneundertrykkelse iallefall tilsier et møte med Afghanerne å halvveien, som har kommet til overflaten i forbindelse med drapet på Charlie Kirk, får passere som politiske ytringer, begynner det å tegne seg opp et mønster. For å si det rett ut: Det kvinnesynet Donald Trump, Charlie Kirk & co representerer, og som det nå tydelig fremkommer også har blitt importert hit til Norge, ville vært selveste lærebokeksemplet på det som fanges opp av loven mot diskriminering og å fremme hatefulle holdninger om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet.

Nå mener jeg overhodet IKKE å ta til orde for noe sensur mot disse meningene/holdningene. Poenget jeg forsøker å få frem er imidlertid at jeg begynner å ane et mønster der ting først blir så ugreit at verden ser seg nødt til å ta grep når den respektive uretten også rettes mot menn..

Forhåpentligvis er det bare jeg som er begynt å se spøkelser på høylys dag her. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er det jo uansett en skjevhet som begynner å krystallisere seg her som tilsier at en bør være på vakt i hht at det også her på berget begynner en snikende utvikling bakover i tid og samfunnsutvikling.

Som det vel er umulig ikke å ha fått med seg, er altså ligningen for de næringsdrivende blitt ferdigstilt, med den følge at enhver nyhetsformidler/kanal har sine førstesider regelrett tapesert av overskrifter om hvem av landets rikeste som tjener hva. I den forbindelse, kommer en selvsagt ikke utenom at de tall som fremgår av disse listene har en tendens til å bli mindre sannferdige proposjonalt med hvor rik vedkommende i realiteten er. Å benytte seg av de ulike smutthull og avskrivninger loven tillater, og gjerne i en mer eller mindre vidstrukket fortolkning er nå en ting. Når de aller rikeste, hvis formuer er pålydende så til de grader mange milliarder at det ikke engang er menneskelig mulig å få gjort nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, går mann av huse, bokstavelig talt, i kampen for å unngå å bidra til fellesskapet, blir for meg noe ganske annet.. 

Prinsessen & shamanen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For all del.. Jeg unner virkelig folk både å tjene penger- og ikke minst kunne unne seg å bruke disse pengene uten å måtte forsvare det å nyte godt av egne, selvtjente midler.

Videre vil jeg så gjøre det klinkende klart at det å kunne opprette- og drifte småbedrifter for norske statsborgere med det skatte- og avgiftstrykket som er i dag, faktisk er klin avhengig av å kunne unndra en viss andel av omsetningen.. Jeg har jo selv vært selvstendig næringsdrivende i en årrekke med en avkastning tilsvarende en helt grei årslønn etter norske forhold. – Hvilket jeg hadde kunnet se langt etter dersom jeg ikke hadde hatt selvoppholdelsesdrift nok til å gå all in for å lære meg hvor de aktuelle smutthullene fantes, for ikke snakke om hvilke regler som rett og slett kunne brytes- og hvordan uten å kunne tas for noe. (- Hvilket jeg ærlig kan innrømme nå, ettersom tidsfristen for bokettersyn er utløpt).

Og om jeg i dag holder meg innenfor reglene, er jeg selvsagt ikke dummere enn at jeg benytter enkeltmannsforetaket for bloggen til å skrive av det som avskrives kan (PC-kjøp, programvare, telefoner, kamera, osv, som jeg altså benytter meg av i dette virket). – Noe annet ville jo vært idiotisk, -jeg ‘driter’ jo vitterlig ikke penger!

Det gjør jo forsåvidt ikke en mangemilliardær heller, men ikke desto mindre er det en vesensforskjell på det jeg og mine likemenn faktisk er pokka nødt til å gjøre for å kunne leve av våre virksomheter- og de at folk som f.eks skipsreder John Fredriksen, som står oppført med en formue på svimlende 18 milliarder US dollar, -hvilket vil si ca 180 milliarder NKR flytter både adresse og penger til såkalte skatteparadis for å unngå å bidra til det norske fellesskapet.

Som nevnt innledningsvis, har jeg overhodet ingen problem med å unne Fredriksen og hans likemenn suksessen- og rikdommen som følger. I tillegg er jo disse grunderne ubetalelige for samfunnet i hht at de skaper både verdier og arbeidsplasser. Så om den godeste herr Fredriksen kjøper seg en stillehavsøy eller to, i tillegg til et riktig så luksuriøst flyfartøy for å frakte ham både hit og dit og overalt en fyr av hans kalliber måtte ønske, så har han min fulle velsignelse, for å si det sånn. Det er m.a.o ikke HER skoen trykker, sett fra mitt ståsted..

Der det strander for mitt vedkommende, er når grådigheten bikker over dit hvor jeg ikke lenger evner å se det kan ha et reelt formål: Altså der hvor det dreier seg om så til de grader enorme formuer at det faktisk ikke vil være menneskelig mulig for innehaveren å gjøre nevneverdig innhugg i løpet av et helt liv, og man allikevel går ‘all in’ for å unngå at en brøkdel av denne formuen går til det norske fellesskapet. Da klarer jeg bare ikke lenger å se på det som sånt som ivaretagelse av egne midler og den slags. Da bikker det rett og slett over i den reinspikkede psykopati i form av at de faktisk går til enorme anstrengelser for å tviholde på penger som vil bli liggende brakk på hhv bankkontoer og investeringsfond av den hensikt å unngå at de kommer mindre heldigstilte til gode. Og enda verre må det vel sies å være at de ei heller føler noen moralsk forpliktelse i hht å gi så mye som en dråpe i det enorme pengehavet tilbake til det samfunnet som faktisk har muliggjort- og derav tilrettelagt for den enorme suksessen de har oppnådd.

Nå sjekket jeg riktignok ikke oppføringene på en mann som den kjente hotellkongen Petter Stordalen. Men det anser jeg vel heller ikke for nødvendig i hht å kunne konstantere at også han er mer enn godt nok bemidlet til å kunne enhver ting som kjøpes kan, selv om han faktisk har et godt stykke igjen til Fredriksens 180 milliarder (altså kr. 180 000 000 000,-). Selv om Stordalen ville ha kunnet tatt godt innpå ved å følge i Fredriksens spor raka vegen til hhv Sveits og Monaco, så har Stordalen i mine øyne noe som faktisk gjør ham til en langt større- og ikke minst mer verdifull som forretningsmann; Nemlig anstendighet, kombinert med det overordnede målet å skape noe hvis verdi går utover ham selv. Stordalen har aldri latt grådigheten ta overhånd, og har dermed også beholdt forståelsen av både verdien og viktigheten av det å bidra til en opprettholdelse av det norske samfunnet og dets goder. Dette betyr jo ikke at Petter Stordalen ikke vet å nyte godt av sin rikdom! Men selv han har nå til syvende og sist mer penger enn det lar seg gjøre å få svidd av, hvilket har ført til at han dermed kan si med hånden på hjertet at han betaler sin skatt med glede. – Hvilket er en posisjon jeg skulle likt svært så godt å vært i selv!

Mannen som, under hakket mer normale omstendigheter, kunne blitt en slags virkelighetens Espen Askeladd, har vist seg alt for gal til å vinne nevneverdig av kongeriket. Men prinsessen vant han nå iallefall, og i dag har den mye omtalte skandaledokumentaren om paret blitt sluppet på Nettflix.. 

Sperr ham inne og kast nøkkelen! 

Som så mange andre over det ganske land, var jeg selvsagt nødt til å få med meg dette programmet etter å ha sett traileren der det første som vises er paret som sitter å ‘laller’, for så at de dundrer på med et par, mildt sagt, kontroversielle Durek-utsagn med prinsessen sittende ved siden av og nikke bifallende.

‘Dette blir juicy!!’, tenkte jeg, forventninsfull som et barn, i det jeg klikket inn på den respektive streaming-kanalen.

Men sett opp i mot den hasardiøse, hårreisende galskapen jeg, -godt hjulpet av en samlet norsk presse hadde hypet det opp til, kan jeg vel ikke si annet enn at det ikke nådde opp til den forventede sjokkfaktoren:

– Ja, Durek Verret var jo seg selv lik han, men bortsett fra underholdningsverdien av den åndssvake ‘lallingen’ nevnt innledningsvis, var det vel intet nytt under solen, for å si det sånn. For det meste fremsto de vel som et relativt normalt par med tre tenåringsdøtre, så langt jeg evnet å se. – Bortsett fra én ting..

Verrets ærlige berettelse om mottakelsen han fikk av kongen og dronningen. I følge tidligere uttalelser, har jo dette forholdet blitt omtalt som tett innpå utelukkende rosenrødt, med Harald og Sonja som milde rettledere som med kjærlig hånd har støttet og hjulpet den ‘stakkars’ intetanende amerikaneren på rett royalt korrekt spor etter hver skandale. Fra mitt ståsted, har jeg derfor lurt litt på hva disse to er laget av, da det i mine øyne syntes klin umulig å bevare fatningen og ‘a straight face’ i det den nye svigersønnen tropper opp til det første møtet iført en særs fargerik kimono..

At Shaman Durek kunne gli knirkefritt inn i noen familie er jo borderline umulig å kunne se for seg, -for ikke snakke om i den kongelige. Så her etterlot den sjokkerende betroelsen om at innlemmelsen i den kongelige herd i realiteten syntes å ha gått langt i fra så knirkefritt som det ble gitt uttrykk for tidligere en nærmest absurd følelse av en 180 graders snuoperasjon av realiteten der kongeparet brått ble røsket tilbake til norm.

Forøvrig, har vi jo merksnodigheten ingen, av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, har nevnt med et ord; Maud Angelica. Altså prinsessens eldste datter, som drar konseptet ‘kunstner-freak’ så til de grader langt med de mest latterlige opptegninger i ansiktet og villeste hårfarger, at det får selveste familien Nerdrum til å fremstå som den reneste A4-flokken til sammenligning.

Selv syntes jo jeg sånn glad-galskap er artig.

Og glad-galskap er vel et gjennomgående god betegnelse på hele denne prinsessefamilien. For om Dureks shamanisme er aldri så hjemmehørende langt ute i ‘la-la-lamd’, og prinsessens englegreie følger hakk i hel, så er disse folka iallefall IKKE kjedelig!!

Da har jeg atter en gang utført min borgerlige plikt ved å ta turen til angitt stemmelokale for så å få den valgte stemmeseddel registrert før jeg egenhendig sendte den inn gjennom postkasseåpningen i den boksen som refereres til som stemmeurnen. Atter en gang har jeg travet ens ærend til det angitte lokalet for å utøve demokratiet i praksis uten at det i det hele tatt streifet meg som en mulighet at denne stemmegivingen kunne innebære den minste risiko for verken liv eller helse. Som alle de andre valgene som er blitt avholdt siden jeg ble stemmeberettiget som 18 åring, var det utelukkende vennlighet, smil og imøtekommenhet å se, både hos stab og medborgere på stedet. Det var da det slo meg; Dette er faktisk ingen selvfølge i det hele tatt!..  

Fredens president, my ass! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Verdien av dette slo ned i meg som et lynnedslag i det jeg entret lokalet med den følge at dette faktisk ble utslagsgivende for hvilken stemmeseddel jeg endte med å ta med meg ut av avlukket under stortingsvalget 2025..

Jeg dro faktisk hjemmenfra med alle intensjoner om å stemme blankt, da de partiene jeg er enig med i klart flest saker, også er de partiene som står for de absolutte ‘deal-breaker’ne for mitt vedkommende. Men i det denne erkjennelsen av at den 100% tryggheten vi norske velgere har til fritt å kunne foreta våre valg som jeg i all min tid har tatt for å være den mest selvsagte ting i verden, faktisk er alt annet enn en selvfølge om en ser på verden i sin helhet slo ned ‘like a ton of bricks’, så kom jo denne selvsagt sammen med et tilsvarende ønske om å gjøre mitt for at vi også i fremtidens Norge vil kunne ta slike stemmeavgivninger som en selvfølge.

Fortrinnet med å være teoretisk- fremfor praktisk anlagt har jo, i bunn og grunn vist seg å være begrenset til skoleårene, men nå skulle det brått vise seg ubetalelig. Toppetasjen tok, i denne halvpaniske velgers plutselige åpenbaring, form av en ren, skjær scanner som raste igjennom alle de partiprogram jeg har lest, huket av med blått for enig og rødt for uenig, for så å forkaste igjennom de siste halvannen til to månedene for å rekke å spa frem partiet som jeg anså best skikket til å kunne ivareta et fritt og demokratisk Norge i løpet av den tiden det ville ta å gå fra inngangen til anvist avlukke.

Da jeg så fulgte de anviste piler ut av lokalet etter å ha funnet min fanesak i grevens tid, var det med en enda sterkere følelse av denne nasjonalromantiske erbødigheten som hører valgdagen til enn tidligere.

At jeg har foretatt mitt valg ut i fra mine verdier og prinsipper er nå en ting. Hva som faktisk er av reell betydning er at så mange som mulig av oss har foretatt tilsvarende subjektive valg basert på hvilke verdier som veier tyngst for den respektive velgeren i det valgseddelen slippes ned i boksen etter å ha fått sitt stempel. Det er DETTE som er demokratiet i praksis, med den følge at det å delta ved valg er en absolutt forutsetning for at denne styreformen lar seg gjennomføre. På bakgrunn av dette, er det lite som provoserer meg mer enn disse som avstår fra å delta med begrunnelser som at ‘deres stemme ikke gjør noe fra eller til uansett’, eller at de ikke holder med noen av partiene, for ikke snakke om den med ‘at det går til helvete uansett’.

– Dette til tross for at de, paradoksalt nok, faktisk har rett, for den innstillingen innebærer en 100% garanti for at det faktisk VIL gå til helvete! Har man ikke klart å finne frem til et parti en anser verdig ens stemme, neivel, så stemmer man blankt. Og dersom du lever i den villfarelse at en blank stemme er synonymt med ingen stemme, så kunne du ikke vært mer på ‘bærtur’. Det er nemlig ingen stemmealternativ som krever så få som den blanke i hht å kreve en generell endring i den rådende politiske policyen landet styres etter.

Om noen få timer får vi altså vite hva som blir utkommet i det vårt folk nå har talt, og med det vil jeg ønske samtlige valgdeltagere lykke til.

I fjor sommer ble Zaniar Matapour idømt en sikringsdom pålydende 30 år (med et minimum på 20 års fengsel) for masseskytingen utenfor London pub i Oslo natt til 25. juni 2022. Dette er den strengeste dommen som er avsagt av en norsk domstol noen sinne. Med den dommen i boks, er det Arfan Bhatti som står for tur. – Matapours edsvorne BFF som aktoratet mener var bakmannen til terrorhandlingen står i tillegg tiltalt for forsøk på å inngå avtale med IS om ytterligere terrorhandlinger. 

Spørsmålet blir da om ikke Bhatti bør ilegges en tilsvarende sikringsdom som den som ble Matapour til del, til tross for at han rent fysisk ikke har begått noen drap i denne sammenhengen.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Blir Marius mannen som felte monarkiet? 

Til tross for at den viden kjente islamisten, Arfan Bhatti, befant seg i Pakistan da bestekompisen Zaniar Matapour gikk bersjerk med et automatvåpen i Oslo sentrum i forbindelse med Pride-arrangementet som var ment å skulle gå av stabelen den påfølgende dagen, tok det ikke lange tiden før han ble koblet til saken, mistenkt for medvirkning. Kort oppsummert får man så, etter mye om- og men, fyren utlevert i tide for å vitne i saken mot Matapour, som altså ble avsluttet i begynnelsen av juli i fjor.

I utgangspunktet, var Bhattis tilknytning til saken “kun” presentert som en av ‘gjengen’ av islamister som man mente (-og fremdeles mener) hadde bistått og støttet Zaniar Matapour i planleggingen/forberedelsene til terrorhandlingen. Ut i fra den tiltalen som nå ble presentert for retten, kan iallefall ikke jeg forstå det som ble fremlagt på noe annet vis enn at han antas å ha hatt en langt mer sentral rolle i det hele enn som så. For selv om tiltalepunktet som gjelder 25 juni-skytingen fremdeles står som ‘medvirkning’, så ble det hele satt i et langt mer graverende lys i det aktoratet mener å kunne bevise at Bhatti faktisk var bakmann og tilrettelegger for handlingen. Dette ansees i bunn og grunn å kunne bevises ved at det var Bhatti som sørget for våpen og utstyr, i tillegg til at de to skal ha hatt tett kontakt også etter at Bhatti dro til Pakistan, hvorav en god del av denne kommunikasjonen skal ha foregått via krypterte meldingstjenester og den slags.

Dette er jo mer enn galt nok for å falle inn under rammene for ‘fare for rikets sikkerhet’, spør du meg. Men Bhatti stopper vitterlig ikke der. I tillegg til tiltalen om medvirkning til masseskytingen, skal han nemlig ha gått ‘all in’ for å få en avtale med den famøse terrorprganisasjonen IS (Islamic State) om ytterligere terrorhandlinger på beina. Til alt hell, skulle det imidlertid vise seg at kontakten hans i dette anliggendet var en ‘under cover’ -agent, slik at det i stedet for ytterligere død og fordervelse istedet endte med at utysket ble sperret inne bak lås og slå.

Men ikke desto mindre kan iallefall ikke jeg verken fatte eller forstå annet enn at Arfan Bhatti utgjør den regelrette definisjonen av hva som faller inn under begrepet ‘fare rikets sikkerhet’. Så langt jeg evner å se, utgjør en Arfan Bhatti på frifot en minst like stor fare i hht å begå terrorhandlinger på norsk jord som Zaniar Matapour, selv om han befant seg aldri så langt unna åstedet for masseskytingen natt til 25. juni 2022. Følgelig, blir altså den eneste rettmessige dommen hva som på godt norsk heter seg å sperre ham inne, for så å ‘pælme’ nøkkelen herfra til helvete.

Jeg har jo, som en del av dere sikkert husker, tatt opp de respektive nominasjoner av USAs Donald Trump til Nobels fredspris ved flere tidligere anledninger, senest for kun en måned tilbake i dette innlegget. Dermed burde jo emnet etter alle solemerker vært ferdigbehandlet for en stund. 

Men når det hvite hus går ut på det som er av SoMe og regelrett tigger om prisen, så har altså galskapen (nok en gang) inntatt et helt nytt nivå..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi må ta muligheten når vi har den!

Når noe så hinsides vannvittig skjer, kan det rett og slett ikke få passere. Men samtidig som jeg, i kraft av å være en nyhets/aktualitetsblogger med respekt for seg selv, ikke bare føler på en forpliktelse til å komme med en uttalelse i sakens anledning, men også mener så mangt, klarer jeg paradoksalt nok ikke å utforme en eneste setning. For hva kan man egentlig si om et slikt utspill??

At Det hvite hus regelrett pælmer alt de måtte ha klart å kare til seg av respekt og anseelse i løpet av etterkrigstiden kjepprett til helvete, overgår simpelthen det jeg evner å sette ord på med mitt vokabular. Men det jeg KAN si, er vel at jeg, i likhet med ethvert individ med e viss grad av tenkeevne, gir flatt faen i hva presidenten av Gabon, Azerbaijan, den pakistanske regjering og IHVERTFALL hva presidenten av det eneste landet jeg vet om som har inngått flere kriger enn USA siden 2.verdenskrig, Benjamin Netanyahu måtte syntes og mene i fredsprisanliggende!

Forøvrig kan jeg også si at dette utspillet er det mest patetiske jeg har vært vitne til på den globale scene i mine levedager, -hvilket vitterlig sier sitt.

Og sist, men definitivt ikke minst, kan jeg si at det ønsket jeg til nå har hatt om at årets fredspris vil bli tildelt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy med dette har eskallert til å bli noe tilnærmet et must. – Ikke bare på vegne av meg selv og de resterende 95% av det norske folk som er ved sans og samling, men også på vegne av det Ukrainske folk som kjemper med nebb og klør for at freden atter igjen skal få senket seg over Europa, og ikke minst på vegne av den tenkende andelen av USAs befolkning, hvorav en fredspris er det siste de trenger i sin kamp for å få stilt faenskapen for riksrett.

Ett år har passert siden nyheten om at kronprinsessens (frem til dette øyeblikket) yndige sønn hadde banket opp en venninne og herpet leiligheten hennes på Oslos beste vestkant. Sjokket over at ‘krompens’ bonusbarn, som han aldri har levnet noen tvil at han elsket like høyt som sine biologiske, kunne finne på noe slikt, rystet både Norge og resten av skandinavia til grunnvollene. Når en i dag ser seg tilbake, står imidlertid det som etterlot et helt folk i en sjokktilstand for et år siden igjen som den spede begynnelsen på det skredet denne episoden skal vise seg å igangsette.. 

Rasistisk motivert mumitroll?

Min første publisering i sakens anledning, følger så under overskriften Rart det ikke har skjedd før noen dager etter, hvor jeg stiller spørsmålstegn rundt muligheten for at en slik bersjerkgang kan ha skjedd helt ut av det blå. Den gang levde vi jo fremdeles i uvisshet om både Juliane Snellestad, Nora Haukeland og de øvrige noen-og-tyve forholdene som så skal rulle opp i løpet av de påfølgende månedene.

Argumentasjonen den gang var allikevel ikke utelukkende basert på ren logikk kombinert med den kunnskap en etter en viss fartstid på planeten opparbeider seg om menneskelig adferd. Jeg hadde nemlig fått et lite glimt av kronprinsessesønnens ugne sider flere år tidligere da jeg ved en tilfeldighet snublet over et tilfelle der han urettmessig skjelte ut en youtuber på et vis som ikke hører noen sted hjemme. Men ikke desto mindre var det rart å bli gjenforen med de tanker en gjorde seg den gang, hvor iallefall jeg later til å ha hengt meg fullstendig opp i denne kniven som var stukket inn i veggen.

I dag er jo imidlertid det den gang så til de grader rystende bildet på forsiden av Se & hør redusert til noe tilnærmet en bagatell en knapt nok husker etter alt av vold, voldtekter, politibeskyttelse og gud-vet-hva som har ballet seg på i løpet av det året som har gått. Vi har for lengst nådd det punkt hvor det ikke lenger er noe som kan sjokkere meg i hht Marius Borg Høibys eskapader.

Det eneste som potensielt kan sjokkere i dette anliggendet nå, er antall saker som kan vise seg henlagt i det etterforskningen av ham er rapportert avsluttet, og tiltalen dermed vil bli offentliggjort en av de nærmeste dagene.

Uansett hva som vil bli det endelige utkommet for Marius sin del i hht loven, så viser alt av statistikk at jeg så langt i fra er den eneste som har mistet all tillit til kongehuset som følge av deres håndtering av det hele. Og for min del, er ikke dette først og fremst basert på de nærmest ikke-eksisterende besvarelsene som er gitt på de talløse spørsmålene som er blitt stilt, men snarere på hvordan dette som nå er fremkommet er blitt muliggjort og til og med tilrettelagt for av kronprinsparet. I kraft av sin posisjon som Norges kommende konge og dronning, har fyren altså ikke bare hatt ‘frikort’ hos politiet, men de har til og med besørget et diplomatpass for fritt å kunne dra med seg så mye kokain han kan bære, i tillegg til å generelt gi flatt faen i de lover og regler som måtte gjelde i de land han har befunnet seg i.

For meg personlig, er det imidlertid den manglende responsen på de meldinger og varslinger som kronprinsparet har blitt tilsendt fra Marius’ eks’er og deres familie, kombinert med at de etter alle solemerker ikke har løftet en finger m.h.t å forhindre at de nye kjærestene som har kommet til lider samme skjebne som deres forgjengere som har satt seg aller dårligst. Når selv moren til Juliane Snekkestad ignoreres, for så at de passivt lar en intetanende Nora Haukeland gå rett inn i samme vepsebolet få måneder etter, så skjærer det seg allerede her fullstendig for mitt vedkommende. Når de så ikke bare følger opp dette her med å avfeie Hauklands varslinger i det også hun får kommet seg ut av den giftige relasjonen med kronprinsessesønnen, men i tillegg lar henne få hele den smellen som fulgte det berømmelige bildet med hva som etter alle solemerker var sønnens kokain, -det være seg helt eller delvis, har avsmaken for ‘krompen’ og hans make blitt uopprettelig.

Kongehuset har imidlertid fremdeles et flertall av folket på sin side, men det er blitt betraktelig redusert. I mitt tilfelle har nok veien til å ønske institusjonen til livs vært kortere enn for mange andre, da min support i så måte utelukkende har basert seg på kongeparet og den jobben de har gjort som representanter for landet. I prinsippet har jeg nemlig bestandig vært motstander av det å kunne fødes til en opphøyd posisjon med alt det som følger av privilegier, slik at den rojalismen jeg så har frontet har vært et slags paradoks. Når så de egenskapene ved kongen som har ført til at jeg har støttet opp om institusjonen på tvers av de nevnte grunnprinsipper ikke syntes å være videreført til den kommende monarken, så fordufter selvsagt også mine rojale tilbøyeligheter som dugg for solen.

Spørsmålet nå, blir dermed hvor mange fler som står på trappene til å endre ståsted i hht monarkiets fremtid, og herav hvorvidt Marius Borg Høiby vil gå inn i historien som mannen som felte det norske kongehuset.

Altså.. Nå tok vi opp dette med absurde rasismeanklager så sent som i går i forbindelse med den nye annonsekampanjen til jeansprodusenten ‘American eagle’. Men så skulle det jaggu vise seg at galskapen har blitt tatt til et helt nytt nivå i løpet av det snaue døgnet som er gått siden den gang. På disse skarve 24 timene, har nemlig også Mumidalen rukket å bli rammet av rasismesensuren!..

Sent i går kveld ble det nemlig forkynt for verden at også ‘Mumidalen’ har sin angivelige rasistiske krenkelse i sin midte; Nemlig ‘Stinky’. Og dermed gikk det selvsagt etter oppskriften i det en eller annen forkvaklet tulling får vridd en rasismekrenkelse ut av ett eller annet; Den angivelige krenkelsen fjernes, no questions asked, hvilket igjen etterlater meg i harnisk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I tilfellet ‘Stinky’ vil dette i praksis si at denne figuren, som opphavskvinnen Tove Jansson bragte til liv allerede i 1954, og dermed er hennes aller første karakter, er fjernet fra en pågående mumiutstilling i New-York. Direktøren i selskapet «Moomin Characters», Roleff Kråkstrøm, forklarer sensuren med at karakteren ble fjernet pga at en av bidragsyterne til det som må være utstillingsokalet altså fikk for seg at figuren er rasistisk. Kråkstrøms personlige mening i sakens anledning fremgår vel i grunnen klart som dagen med følgende kommentar;

« – Så vidt vi vet er det første gang noen har oppfattet «Stinky» som rasistisk i løpet av Mummiseriens 80 års lange leve tid.»

Pressetalsmann for det respektive utstillingslokalet, som visstnok er et svært så fornemt bibliotek, Fritzi Bodenheimer, videreformidler så begrunnelsen for å fjerne ‘Stinky’ med følgende uttalelse;

«– Dette var en kuratorisk(!) avgjørelse for å skape et miljø der alle besøkende føler seg velkomne og lyttet til.» 

At det så skal vise seg at det faktisk finnes en mumiforsker, som selvsagt kommer på banen i forbindelse med dette her, syntes bare å komplettere galskapen. Vedkommende, som bærer navnet Sirke Happonen, kan så meddele at de faktisk har vært urolige for at ‘Stinky’ skulle rammes av rasismegalskapen. Men nå må det i all beskjedenhet sies at en trenger vel strengt tatt ingen doktorgrad i Mumiedalen for å skjønne hvor skoen trykker i dette anliggendet. Jeg, som ikke engang var nevneverdig begeistret for denne mumie-greia som barn, kunne faktisk gitt den nøyaktig samme begrunnelsen, helt gratis..

For i motsetning til meg, som ble nødt til å google ‘Stinky’, går jeg ut i fra at de fleste av dere kjenner til at det dreier seg om ‘skurken’ i Mumiedalen, og at denne er sort av farge. En trenger jo ikke noen kvantefysiker for å få dette forrykte regnestykket til å gå opp, for å si det sånn! De fleste av oss har jo sett såpass av denne typen idioti nå at vi umiddelbart værer lusa på gangen.

Og nettopp det at vi umiddelbart kan årsaksfeste noe så hinsides absurd, mener jeg sier mer enn noe annet at vi er pokka nødt til å få satt en stopper for galskapen. Å si at det nå har gått for vidt blir imidlertid feil, for det er hinsides å ha gått for vidt for lenge siden. Personlig vil jeg si det gikk for vidt allerede da det, inntil da, utelukkende utseendebeskrivende ordet ‘neger’ brått ble erklært tabu og underlagt et uskrevent lovforbud av strengeste sort, for så at Pippi Langstrømpes far sin negerkung-tittel ble rasisme-erklært og endret. I mellomtiden har vi jo opplevd at alt fra kjøttboller og lakrisfigurer til vinterkledde barn i iskremlogoer har falt for rasismesensuren, for ikke snakke om at det er blitt strengt forbudt å lage komedie med karakterer av andre etnisiteter enn den nord-europeiske.

Enhver fiktiv karakter- eller parodi hvis etnisitet med så mye som et minstemål av melanin i huden, er m.a.o strengt forbudt å skape. -Og her er det ikke bare de uskrevne lover som gjelder, for hva parodiske karakterer angår, blir selv det minste overtramp umiddelbart tilintetgjort av en sensur som ville fått selveste Vladimir Putin til å måpe. – Å spøke med fargede- og forsåvidt også asiater er tilsvarende den ‘forbrytelse’ som begås ved å plassere en vest-europeisk etnisitet i en flatterende setting.

Til denne ‘Stinky’ -krenkede og hans/hennes likemenn tar jeg meg så friheten til å poengtere følgende;

Skurkene i det aller største av tegneserieuniverset for barn, nemlig B-gjengen fra Disneys Andeby (må ikke forveksles med gjengen av samme navn som i sin tid herjet i den reelle byen, Oslo), er faktisk etnisk hvite, uten at verken jeg- eller noen annen av den respektive etnisitet på planeten noen sinne har blitt hørt ‘bitching about it’!

At fargede har blitt utsatt for urettmessigheter opp igjennom historien er greit nok, men det unnskylder på ingen måte det idiotiet som bedrives nå. For dette har ingen verdens ting med rasismebekjempelse å gjøre; Dette her har heller til hensikt at fargede selv skal få leve ut sin rasisme mot hvite under påskudd av antirasisme. For enhver forskjellsbehandling grunnet etnisitet er jo faktisk rasistisk. Når det så hyles opp med en gang en etnisk hvit fletter håret, eller hva det nå ellers er som kan dras tilbake til et påstått ‘sort’ opphav under flagget ‘cultural appropriation’, samtidig som deres egne problemfritt kan endre hår og utseende etter hva som i utgangspunktet har ‘hvitt’ opphav, så er dette alt annet enn anti-rasisme. Absolutt alt av skrevne- så vel som uskrevne regler der folk ikke er gitt å skulle operere under de samme spilleregler, øker kløften mellom ‘de’ og ‘oss’. For mitt vedkommende, er denne forskjellsbehandlingen, liksom disse oppdiktede krenkelsene såpass provoserende at det trigger en regelrett barnslig trass. Følgelig har det f.eks har vært anledninger der jeg har vært like ved å få håret flettet i hundrevis av fletter av pur trass, selv om jeg ikke syntes det er det minste flatterende for min nordiske hårtype.

– Og dette gjelder like forbannet disse ordene som fargede fritt kan kaste rundt seg left, right & center, mens de for oss med lysere fargetoner er pålagt referert til som ‘n-ordet’ og tilsvarende tåpligheter som er hjemmehørende i Harry Potter. Ikke sånn å forstå at det på noe som helst vis- eller i noen som helst sammenheng er OK med ‘name-calling’, for all del! Poenget er bare at det blir veldig splittende når den ene gruppen også i kreative sammenhenger, som f.eks sangtekster benytter ordet i annenhver setning, mens den andre så skal puttes i en gapestokk når de synger med.

Jeg er nemlig rimelig sikker på at den etnisk lysfargede befolkningen generelt ville vært langt lettere å engasjere i hht å bekjempe såkaldt white surpremacy dersom den etnisk relaterte forskjellsbehandlingen hadde blitt tilsvarende slått ned på fra begge sider.  Å vri ting til å bli rasistisk som i utgangspunktet ikke har noe med etnisitet å gjøre i det hele tatt er iallefall ingen tjent med, og nå er det vitterlig på tide å få satt ned foten, og ikke gi etter for slikt idioti.

Som de fleste sikkert har fått med seg, har den nylig lanserte reklamekampanjen for jeansmerket American-Eagle ført til en global eksplosjon av rasismebeskyldninger. Ordspillet som er gjort i hht at den engelske uttalen av ‘genes’ er den samme som ‘jeans’ blir til og med sammenlignet med nazi-propaganda, da modellens ‘genes’ ligger til grunn for at øyenfargen hennes- liksom olastoffet er blå.

Jeg mener.. 

Hæ!??..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Redaktørstyrte medier vs. meg og mine likemenn

For all del.. Den respektive reklamekampanjen, hvilket innkluderer filmen så vel som plakater, er så idiotisk som det er menneskelig mulig å oppdrive (-og det sier jo vitterlig sitt). Men like forbannet er ikke tåpelig synonymt med verken rasisme, nazisme eller facisme, for den saks skyld.

At rasisme, facisme, og alt hva som måtte føye seg inn i den kategorien av begreper er blant menneskehetens mest graverende idioti kan selvsagt på ingen som helst måte dras dithen at alt av menneskelig idioti og tåpeligheter dermed er typ rasistisk nazi-prioaganda.

Eller.. Ved nærmere ettertanke, så er det vel snarere så at det ikke kan dras dit med mindre man tilhører det berømmelige ‘krenkelsespolitiet’, som jo er kapable til å dra absolutt alt ut av alle proposjoner.

Jeg mener.. Når de f.eks klarte å få hermetiske kjøttboller, lakrishoder og en godt kledd tegneseriefigur som var logo til en iskremprodusent til å bli rasistisk, så finnes det ikke lenger noen grenser for hva de får vridd til noe rasistisk. Når det dernest renner på med folk som opptrer som om de har et negativt IQ-tall i form av at de fordømmer fremheving av ‘tradisjonelt hvitt skjønnhetsideal’ for så å lovprise ‘black beauty’ i avsnittet under, er galskapen atter igjen komplettert.

Følgelig føyer nok en episode av menneskelig dumhet seg inn i rekken av de som er så til de grader pinlig at man vil oppleve det fysisk smertefullt hver hang de dukker opp i minnet..