To og en halv måned før det kommende stortingsvalget, har våre folkevalgte igangsatt et lovvedtaksraid fra helvete, bestående av et utall bestemmelser som ikke engang er i nærheten av å ha støtte hos folket. Og blant disse har vi loven som undergraver selve konstitusjonen og  dermed burde avstedkommet med riksrett istedet for vedtak.. 

Diktatorkammeratene & the wannabe

Blant de talløse lovene som i disse dager vedtas over en lav sko, har vi f.eks den samtykkeloven som først ble bragt på bane i 2021. I den forbindelse, delte jeg min hjertens mening i innlegget som kan leses ved å klikke her, for så at jeg gikk ut med et nytt innlegg i sakens anledning da saken atter igjen ble bragt på bane i fjor, hvilket vil åpenbare seg ved å klikke her. Hva jeg mener om at de norske styresmakter herper all spontanitet, for ikke snakke om å tilrettelegge for at voldtektsanmeldelse blir den ultimate hevnreaksjon for forsmådde kvinner generelt- og de som scorer over gjenomsnittet høyt på set psykopatiske spekteret spesielt, burde klart fremgå av disse. Derfor ser jeg ingen grunn for å gjenta meg selv ved å gå nærmere inn på denne lovbestemmelsen i denne omgang.

Dernest følger det som nevnt en serie øvrige vedtak som i beste fall kan anslås å ha et sted mellom 10 -30% oppslutning hos folket som alle blir fullstendig i skyggen av at det ALLIKEVEL viser seg at de har fått trumfet igjennom regjeringens utvidede fullmakter i krisetid.

Også denne loven ble behørlig slaktet herfra. Først under overskriften Regjeringen Støre vil kunne overgå Trump i hht å overkjøre landets lover mens det opprinnelige vedtaket var like ved å bli vedtatt, for så at jeg uttrykker min naive lettelse over at forslaget ble forkastet i 12.time i innlegget Nær ved å få innført en slavelov! 

Dette anliggendet er imidlertid alt for alvorlig for å bare la det bli med et par linker, for her snakker vi nemlig intet mindre enn et brudd på selve statsforfatningen.

For det første går den nå vedtatte lovbestemmelsen ut på at regjeringen kan tvangsplassere enhver noenlunde arbeidsfør borger til sivilt (-altså ulønnet) arbeid hvorhen det måtte falle de inn under en unntakstilstand. Følgelig innebærer dette at de f.eks vil kunne plassere meg på et et sykhus for å ta meg av pasienter, eller som sveiser etter et kjapt helgekurs uten kvalifikasjoner what so ever. Dersom en nekter å adlyde ordren (-hvilket man slettes ikke kan se bort i fra at jeg ville gjort om jeg med stor sannsynlighet ville forårsaket alvorlig personskade og/eller død, eller av ren, skjær overbevisning ut i fra det respektive anliggendet), er utgangspunktet at en skal straffes med tre(!) års fengsel.

Hvor horribelt hjemlet slavearbeid enn måtte være, er det alikevel nærmest for en kuriositet å regne satt opp mot paragrafen som gir regjeringen, -ene og alene, rett til å avgjøre når disse ekstraordinære forhold som loven betinger inntreffer! – Altså uten at stortinget ville hatt en dritt de skulle ha sagt!

Altså.. Det er, i følge denne utvidede fullmakten (som den så fint heter), ene og alene opp til REGJERINGEN å avgjøre når forholdene er av en slik karakter at DE gis den fulle, uforbeholdne [les; diktatorisk] makt!

I utgangspunktet, ble vi, som nevnt, reddet i 12. time etter at jussprofessor med statsrett som spesialfelt, Benedikte M. Høgberg, gikk ut mot dette på sin egen Facebook-side. Hun klarte med dette å skape nok ståhei til at Stortinget tverrvender, og dermed stemmer imot det opprinnelige forslaget. Med tanke på hvordan Høgbergs varsku etterlot seg et helt folk i harnisk, burde vitterlig den følgende avvisningen i Stortinget innebære at kroken var hektet ettertrykkelig fast, slik at den døren dermed var lukket en gang for alle. – Men NEIDA!! Stikk i strid med folkeviljen, og enda mer i det skjulte enn ved første gangs høring, viser det seg jaggu at de har fått trumfet faenskapen igjennom allikevel!

Neida, det utkastet som nå er blitt vedtatt er selvsagt ikke identisk med det som ble nedstemt, for all del. Det er fått tilføyd noen floskler som gjør at det i følge ordlyden er gitt å skulle svært mye til for at denne fullmakten skal kunne tre i kraft. Fra mitt ståsted kan jeg ikke se hvordan dette her skal kunne utgjøre den minste forskjell, da det like forbannet er regjeringen som ene og alene gis makten til å avgjøre NÅR og HVA som tilsier at vi er inne i en sådan krise hvor all makt legges i DERES hender.

Følgelig har våre folkevalgte med dette tilrettelagt for en fremtidig Hitler, Trump eller Kim Yong-un, for den saks skyld. Vedtaket går m.a.o på tvers av våre demokratiske prinsipper, og dermed selveste statsforfatningen som sådan. Følgelig burde et slikt forslag heller føre til at Støre og co ble stilt for riksrett enn å få gjennomslag for dette her. Så horribelt mener jeg faktisk at det er..

Drøyt 25 år etter at Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena S. Paulsen (10) ble drept i idylliske Baneheia ved Kristiansand, er endelig det siste ord sagt. – Iallefall hva skyldsspørsmålet angår. 

Ei heller lagmannsretten var i tvil om at Jan-Helge Andersen var alene om ugjerningen. Dommen fra tingretten ble dermed stående, -enstemmig også denne gang. Selv om dommen som sådan vel må kunne sies å være som forventet, kunne retten allikevel ‘bjuda på’ en ‘shocker’, i det Andersen ble idømt sikring.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Måtte de brenne i helvete!

Selv om dommen var som forventet, knytter det seg allikevel en viss spenning til hvorvidt juryen/dommerne (alt ettersom) har vurdert de respektive bevisene ut i fra de samme kriterier som en selv har gjort fra sidelinjen. Reinspikkede sjokkavgjørelser har skjedd mer enn en gang. Selv kommer jeg neppe til å glemme sjokket som avstedkom frifinnelsen av Johny Vassmo for drapet på Birgitte Tengs i desember 2023. Pga at det var påvist DNA på Tengs som matchet Vassmos, lot skyldsspørsmålet til å være en ‘no-brainer’ fra mitt ståsted, -og her er jeg like sikker i min sak den dag i dag. Én ting er at det finnes en teoretisk mulighet for at DNA kan overføres via alt fra busseter til jakker som henger ved siden av hverandre. Men at DNA’et til en fyr som nettopp er blitt frifunnet for et annet drap på en ung jente (Tina Kristiansen) i den samme tidsperioden skal dukke opp på strømpebuksen til Birgitte Tengs!? – Get real..

Etter den kjennelsen, lærte jeg iallefall at en aldri kan ta en rettslig kjennelse for gitt, uansett hvor opplagt skyldsspørsmålet virker å være. – For ikke snakke om hvor sterke bevisene i det respektive anliggendet er sett i forhold til hva som førte til domfellelse for Per og Veronica Orderud i Orderudsaken. Trippeldrapet som ble begått på Orderud gård kun et par-tre år før de to jentene ble tatt av dage i Baneheia har nemlig brent seg fast i bevisstheten som det ultimate justismord for mitt vedkommende. Så til de grader engasjerte (-og fremdeles engasjerer) den saken at jeg med hånden på hjertet kan si jeg har lest absolutt alt som er tilgjengelig for publikum i den saken. – Og da snakker vi (selvsagt) ikke utelukkende om artikler og nyhetsreportasjer, men alt som var mulig å få tilgang til av referater, domspremisser og gud vet hva. Ikke pga at jeg (som eneste på planeten) var blitt rammet av et akutt anfall av Asberger eller noe, men rett og slett pga den sinnstilstanden som kom som en følge av at denne saken var den som sørget for at illusjonen om at det norske rettsvesnet var til å stole blindt på ble brutt. Som en sjebnens ironi, skulle så Baneheiasaken bli den som i det minste fikk gjenopprettet noe av troen på rettsstaten, da det ikke var noe ved den opprinnelige kjennelsen fra 2001 som etterlot seg så mye som en vag skygge av tvil, slik det ble fremstilt den gangen.

Når så den gjenopptagelsesbegjæringen som blir fremlagt 19 år senere sies å kunne dokumentere at den rettergangen som altså fremsto som bunnsolid den gangen, reagerte jeg, i likhet med befolkningen forøvrig med sjokk og vantro. – En reaksjon jeg i sin tid delte, og dermed kan leses ved å klikke →HER←. Selv syntes jeg det var interessant å gå tilbake og lese hvilke tanker jeg gjorde meg umiddelbart etter at den informasjonen som brått satt Baneheiasaken på hodet var blitt mottatt nå som vi endelig later til å være ved veis ende.

For med erkjennelsen av at vi nå sto ovenfor det groveste justismord siden unionsoppløsningen, var det ikke bare tilliten til rettssystemet som sådan som var blitt feid tilbake til borderline ikke-eksisterende. Den tilliten til politiet som var igjen etter TV-bildene fra 22.juli 2011 som viste hvordan de i hopetall fløy over- og tøffet i bakgrunnen i full krigsmundur, alle som en, mens ferierende risikerte livet ved å kjøre ut i plastjoller og åpne trebåter for å plukke panikkslagne unger opp av vannet, gikk med disse avsløringene kjepprett til helvete. Denne gang var det ikke ‘bare’ snakk om dårlig utført arbeid av ukvalifiserte etterforskere, -eller som i Baneheia; En gjennomgående mangel på handlekraft som, ut i fra mitt ståsted, var iblandet en tilsvarende dose feighet. Sånt er i det minste forståelig, om ikke annet.

I Baneheiasaken var det imidlertid alt annet enn mangel på handlekraft, da det i kjølvannet av gjenopptagelsesbegjæringen formelig hagler på med bevis for at politiet faktisk har fingert hele forbannede rettergangen. – Og det så til de grader at det faktisk var POLITIET som kokte i hop den forklaringen som Jan-Helge Andersen tviholder på den dag i dag, ene og alene ut i fra at de hadde tatt seg faen på at Viggo Kristiansen skulle dømmes som pådriveren til disse drapene. Jeg mener.. Verre en det får det jo vitterlig ikke blitt! Her snakker vi faktisk om en rettssak så fikset og fingert at den kunne vært avholdt i et hvilket som helst land av typen det er helt fjernt for oss å sammenligne oss med..

Gudsjelov, leverte i det minste Oslopolitiet under den utvidede etterforskningen som ble igangsatt i forbindelse med at Viggo Kristiansen til slutt fikk saken gjenopptatt. – Den etterforskningen som altså har kunnet avdekke bevis for at Jan-Helge Andersen var alene om å begå den fryktelige ugjerningen i år 2000.

Følgelig har, som kjent, Kristiansen fått tilkjent en erstatning pålydende 55 mill. kr. i erstatning for å ha sonet over 20 år i fengsel for drap han ikke har begått. Problemet er bare at det ikke finnes den pengesum i verden som kan rette opp den urett Kristiansen har vært utsatt for. Han har blitt frastjålet 20 år av sitt liv. 20 år han aldri vil få tilbake. I tillegg har de etterlatte fått revet opp sårene fra den gang, og Lena S. Paulsens pårørende har på toppen av alt måttet erkjenne at den ‘sannheten’ de hadde levd med i to tiår brått skulle vise seg å ikke være sant allikevel. All kred til disse hardt prøvede menneskene for å ha det i seg å åpne seg for den virkeligheten som har fremkommet av de bevis som nå har kommet på bordet. For dette har utvilsomt kostet. Ikke minst fordi det innebærer å måtte leve med å ha motsatt seg at en uskyldig mann får saken sin gjenopptatt..

Det eneste som har forblitt det samme som i den opprinnelige rettssaken, er Jan-Helge Andersen sine løgner og tilsynelatende ikke-eksisterende samvittighet. Når det på toppen av det hele ble funnet barneporno hjemme hos Andersen under den utvidede etterforskningen, i tillegg til at rettens sakkyndige har vært unisone i hht at mannen både er en pedo i ordets fulle betydning i tillegg til å ha en dyssosial personlighetsforstyrrelse, var det sjokket som avstedkom dagens kjennelse av det gledelige slaget, i det lagdommerne har idømt Jan-Helge Andersen sikring, til tross for at aktoratet kun krevde to års fengsel (altså de to årene som gjenstår for å ha sonet lovens max-straff på 21 års fengsel for forholdet). Følgelig vil Andersen kunne holdes innesperret så lenge han ansees kapabel til å forgripe seg igjen om muligheten skulle by seg.

Da nyheten om Talibans beslutning om at Afghanistans kvinner ikke lenger skulle tillates å benytte begge øynene til å se med først kom meg for øret, avskrev jeg det faktisk, i det jeg tenkte det måtte være ‘fake news’. Hva som her ble forelagt overgikk simpelthen hva jeg anså for menneskelig mulig av gjennomført ondskap, selv fra den kanten. Da jeg så googlet det tidligere i dag, var det mer eller mindre på måfå, i den tro at jeg med det ville få en endelig bekreftelse på at det jeg hadde lest ikke medførte riktighet. 

– Så feil kan man ta.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når ble uttrykt sannhet og sunn fornuft synonymt med rettslig inhabilitet?

Det første som kom opp da jeg foretok det respektive søket, var nemlig den britiske regjeringens fordømmelse av Talibanernes beslutning om at Afghanske kvinner kun får benytte et av øynene til å se med på sin hjemmeside. Den horrible nyheten ble m.a.o bekreftet fra den sikreste kilde som lar seg oppdrive. (Den respektive fordømmelsen kan leses ved å klikke her).

Jeg føler meg faktisk helt tom for ord her jeg sitter. Det finnes ingenting i mitt samlede vokabular, hvilket omfatter norsk, svensk og engelsk (samt en og annen gjenstridig tyskglose fra skoletiden som har klart å klore seg fast i hjernebarken), som i det hele tatt er så mye som i nærheten av å dekke de tanker jeg gjør meg rundt dette her. Og da refererer jeg ikke bare til denne ufattelige ondskapen som sådan, for dette handler også om hvordan vi i verden forøvrig kan tillate at disse kvinnene er fratatt absolutt alt av verdi og menneskerettigheter. De fanget i et helvete som innebærer at de tortureres 24/7 365 dager i året, og det eneste jeg evner å komme på som er sammenlignbart med de grusomheter disse menneskene lever under, er nazstenes behandling av jødene under krigen!

De som måtte mene at en slik sammenligning er å gå for langt med henvisning til at Afghanistans kvinner verken utsettes for medisinske eksperiment, blir sultet ihjel eller sendes i gasskammer, så blir de slått, pisket, steinet til døde eller hengt (alt etter som) over en lav sko, de mures inn i vegger, og er i det hele tatt fritt vilt for all tenkelig menneskelig faenskap i det de er gitt den samme ikke-eksisterende verdi som den jødene ble til del av nazistene. Den matmangelen som jødene ble utsatt for, vil jeg så si blir veid opp for ved å rett og slett forblindes..

Dersom det hadde vært den minste lille mulighet for at de religiøse virkelighetsbilder var reelle, ville ikke en eneste dag fått passere uten at jeg avla de mest instendige bønner om at disse satans disipler med tilhørighet i taliban måtte brenne i helvete.

Oslo tingrett har klart kunststykket å gi den kjente islamisten, Arfan Bhatti, MEDHOLD i at dommeren som var satt til å administrere den kommende straffesaken mot ham er for inhabil å regne pga at han har uttrykt støtte ovenfor Pride i offentligheten. 

Jeg er rett og slett helt satt ut her jeg sitter, for at en norsk rett skulle kunne erklære inhabilitet ut i fra de kriterier som her er fremlagt, skulle vitterlig ikke vært mulig.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dommen..  

Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at dersom tingrettens avgjørelse i denne habilitetssaken blir stående, vil det etter alle solemerker være rettsstatens endelikt. Selv kongen står fritt til å uttale seg støttende til de verdier som Pride representerer uten at det, så vidt meg bekjent, har avstedkommet med så mye som et ymt i retning av at dette er et politisk anliggende som han er forpliktet til å forholde seg nøytral til i det offentlige rom. Da må da for pokker en dommer kunne gjøre det samme uten at han skal erklæres inhabil i hht Bhattis angivelige rolle i masseskytingen i 2022 av den grunn!

Om vi følger denne logikken.. Hva vil da kreves for at en dommer skal kunne erklæres habil? – At vedkommende forholder seg nøytral til hvorvidt vold og drap er greit??

For at samtlige skal være på det rene med hva vi faktisk snakker om her, har altså Oslo tingrett gitt Bhatti medhold i at dommeren som var satt til å administrere den kommende straffesaken mot ham, Steinar Backe, er for inhabil å regne grunnet følgende uttalelser i Aftenposten:

«Motstand mot Pride går på bekostning av dem som blir trakassert, utsatt for
hets, vold og drap, kun for å være den de er». 

Videre skriver han at det:..

«..i debatten om pride virker å ha «sneket seg inn tanker om at dette er noe barn ikke bør utsettes for, og at dette har sin bakgrunn i forkvaklede ideer om at barn vil bli skadelig påvirket og forvirret».

Forhåpentlig finnes det ikke en dommer i Norges land som ikke kan si seg enig i Backes uttalelser. Det er tross alt snakk om grunnleggende rettigheter for norske borgere til å kunne leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. – Altså en rettighet som, i følge med demokratiet og ytringsfriheten, utgjør selve fundamentet dette landet er bygget på! – For ikke snakke om den rettigheten som ligger til grunn for at Bhatti og hans likesinnede står fritt til å tilbe Allah ustraffet til tross for at denne religionen ikke er hjemmehørende i den norske kulturen..

Bhattis forsvarere, John Chr. Elden og Inger S. Zadig, klarer imidlertid å vri det hele til at Backes innlegg må forstås dithen at han stiller med en forhåndsoppfatning om at skytingen i Oslo var rettet mot Pride og det norske samfunnet som tillater homofile/skeive å leve ut sin legning.

HÆ!?

Visst faen må en da kunne gå ut i fra at Backe stiller med denne oppfatningen av motivet for den respektive terrorhandlingen når dette for lengst er blitt opplest, vedtatt og ugjenkallelig bevist i  rettssaken hvor Bhattis bestekompis, Zaniar Matapour ble idømt den strengeste straffen som har blitt avsagt her i landet siden unionsoppløsningen. Dette er jo ikke snakk om noen subjektiv oppfatning, men om rene, skjære fakta! At forsvarer-teamet skamløst kan lire av seg noe slikt er jo horribelt nok, men at vi altså har rettslige aktører i dette landet som kan gi de medhold på et slikt grunnlag, er rett og slett hinsides fatteevne. For å kunne avgjøre habilitetsspørsmål, burde jo det jo iallefall være et absolutt minstekrav at vedkommende faktisk har kjennskap til hva som faller inn under habilitetsbegrepet.

Kun noen få dager har gått siden Israel- og USAs angrep på Iran, og bare i løpet av denne korte tiden har diktatorduoen Vladimir Putin og Xi Jinping rukket å få kommet på banen med uttalelser så ‘far out’ at de kunne vært uttalt av ‘the dictator wannabe’, Donald Trump.. 

På bakgrunn av at ethvert diktatur som har eksistert siden Rommerrikets fall har vært en fiasko i hht alt fra innbyggernes levekår- til statens inntjeningsevne og økonomi som sådan- til forfatningens varighet, må en i det minste kunne gi Kinas Xi Jinping kred for å ha vært den som har kommet nærmest noe som kan minne om suksess. Nå er det selvsagt ingen suksess i betydningen av ordet, da demokrati er ikke-eksisterende, og menneskerettigheter fremdeles brytes over en lav sko. Men Xi Jinping har i det minste vært den reneste mirakelmannen hva økonomisk vekst angår ved at landet har gått fra å være for et u-land å regne til en økonomisk verdensmakt under hans ledelse. Og med en sådan boost på det økonomiske plan, følger selvsagt det teknologiske etter. Ut i fra det Xi Jinping altså har klart å utrette for den kinesiske republikk, har jeg, og antagelig mange med meg, gått ut i fra at den her karen i det minste scorer høyt på intelligensen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Russlands Vladimir Putin kan så langt i fra skilte med tilsvarende meritter. Men ut i fra hvordan han fikk eliminert den demokratiske emningen som hadde vokst frem i landet etter Gorbatchov og Jeltsin nærmest i en håndvending, har han i det minste aldri vært ansett for å være uintelligent.

Følgelig har diktatorduoen vært ansett for å ha den nødvendige intelligensen- i tillegg til den nødvendige graden av psykopati som kreves for å kunne styre de to gigantene med jernhånd på stell.

Men dette inntrykket fikk seg noen durabelige skudd for baugen i helgen, i det de to uttalte seg om at deres fan-boy nr. én, USAs president, Donald J. Trump, besluttet at USA skulle joine Israel m.h.t å angripe Iran. (Hvis invasjon som altså var tema i denne utgivelsen påfølgende dag, og kan leses ved å klikke linken som er lagt inn innledningsvis). Både Putin og Xi Jinping sine uttalelser i anledning den respektive invasjonen var nemlig så blottet for selvinnsikt og generell innsikt at de faktisk befinner seg på Trump-nivå. – Og det verste er at jeg ikke overdriver et grann!

– Jeg siterer: 

«We oppose any act that infringes upon the sovereignty, security, and territorial integrity of other countries,” Xi said, adding that escalation is “not in the common interest of the international community.»

Om det var uttalt på norsk, ville det m.a.o blitt «Vi tar avstand fra enhver handling som bryter med de rettigheter som følger statlig suverenitet, sikkerhet og nasjoners plikt til å respektere hverandres landegrenser. Eskallering (av konflikt mellom nasjoner) tjener ikke det internasjonale samfunnets interesser.»

Det er jo ikke lenger snakk om kasting av stein i glasshus, dette her, men snarere skyting av kanonkuler! Han selv utviser jo null, niks og nada respekt for slikt som Taiwans landegrenser og den rett til suverenitet som følger! – Herregud, han evner jo ikke engang å akseptere sine egne innbyggeres naturgitte rett til herredømme over egne liv og legeme!

Her blir det regelrett paradoksalt hvordan en i utgangspunktet rettmessig uttalelse faller sammen som et forbannet korthus når den feier inn fra feil retning.

Og hans russiske diktatorpartner in crime følger opp kineserens mageplask med et tilsvarende. Til min overraskelse, var det russiske regimet regelrett småsutrete i tonen, noe vi vitterlig ikke er vant til fra den kanten. Istedet for den sedvanlige harde, høyst agressive og truende tonen, ble det uttrykt skuffelse i hht at de virkelig trodde på Trump som den fredsmekleren han utgav seg for å være. Putin uttaler videre at han er overrasket over at Trump valgte å joine Israel i dette væpnede angrepet på Iran i stedet for å innta meglerrollen, for med det å få stanset det respektive krigsutbruddet. Også fra den russiske siden, ble det altså tatt avstand fra invasjonen av en suveren stat, og bla, bla, bla. Nå uttaler jo Putin seg gjerne på russisk, så noe sitering ansees dermed for fåfengt, men dette er altså essensen av hva som utkom fra den kanten.

M.a.o fyres det løs med kanoner i det berømmelige glasshuset også fra Russisk side: Nok en i utgangspunktet uomtvistelig avstandstagen faller altså på steingrunn ved at avsenderens ord og handling står stikk i strid med hverandre. At Putin selv har satt alle kluter til for å frata Ukrainas rett til suverenitet uten å utvise så mye som et minstemål av respekt verken for den ukrainske stat, det ukrainske folks rett til å leve, og ikke minst sine egne landsmenns rett til liv, later til å ha gått ham hus forbi i dette anliggendet. Idiotkampen endte altså 1-1 i dette tilfellet, da både Xi Jinping og Putins uttalelser vitner om en totalt fraværende evne til å se hvordan egne handlinger og adferdsmønster står seg i forhold til andres. Videre utviser de to en tilsvarende ikke-eksisterende evne til selvkritikk, for ikke snakke om fraværet av evne til å se det store og hele bildet av den verdenssituasjonen hvor de selv innehar to av hovedrollene. Kort oppsummert, ender dermed de respektive avstandstagen i to så grassale ‘mageplask’ hvis idiotfaktor befinner seg helt nede på et gjennomsnitts Trump-nivå.

– Og om ikke annet, er det i det minste en typ bisarr prestasjon å klare å komme seg helt ned på et slikt uhåndgripelig bunnivå..

Allerede som barn lærte jeg at når det er en som konstant kommer på kant med andre, er det som regel vedkommende selv det er noe ‘galt’ med. Og ut i fra det jeg har erfart og bevitnet i ettertiden, har dette vist seg å ha en så til de grader høy treffprosent at en i slike tilfeller trygt kan ha dette å gå ut i fra som utgangspunkt. 

Dette gjelder ikke bare enkeltpersoner, men også alt fra mindre grupperinger til nasjoner. På bakgrunn av dette, er det på høy tid å gå Israel nærmere etter i sømmene.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et mål til irritasjon 

I all den tid som har gått etter 2.verdenskrig, har vesten stått last og brast ved Israels side. Først for et par år siden ble det reagert med en merkbar murring i forbindelse med denne nasjonens gjøren og laden. Det vil altså si at det måtte et rent folkemord til for at en hørbar andel av vestens befolkning skulle reagere. Så langt jeg evner å se, burde det definitivt vært stilt spørsmålstegn ved deres angivelige uskyld for lenge siden, for Israel har vært i konstant krig siden 1945. Her følger en oversikt slik at samtlige vil være på det rene med hvilket omfang vi snakker om her: (Kilde: Wikipedia)

Store kriger: 

Krig	nasjon/allianse 1	nasjon/allianse 2	Resultat
Den første arabisk-israelske krig (1948–1949)	Israel	Egypt  Irak  Transjordan  Syria  Irregulære  Libanon	Den arabiske invasjonen av Israel ble slått tilbake. Israelsk territorium ble utvidet.
Suezkrisen (1956)	Israel  Storbritannia  Frankrike	Egypt	Israelsk okkupasjon av Sinai (til 1957). FN-styrker ble utplassert på Sinai til 1967.
Seksdagerskrigen (1967)	Israel	Egypt  Jordan  Syria  Irak	Israelsk okkupasjon av Sinai, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene.
Utmattelseskrigen (1969–1970)	Israel	Egypt  Sovjetunionen	Israel beholdt kontrollen over Sinai.
Jom kippur-krigen (1973)	Israel	Egypt  Syria  Irak	Den arabiske invasjonen av Israel ble slått tilbake.
Første Libanon-krig (1982–1985)	Israel  Libanesiske front SLA	PLO  LNM  Syria Hizbollah	PLO trakk seg ut av Libanon. Israelsk sikkerhetssone i Sør-Libanon (til 2000).
Andre Libanon-krig (2006)	Israel	Hizbollah	Økt støtte til et militært svekket Hizbollah, utvidelse av UNIFILs mandat, Libanons væpnede styrker deplojerte i Sør-Libanon.
Gaza-krigen 2014 (2014)	Israel	Hamas	Over 2 000 palestinere drept ifølge offisielle israelske tall.
Krigen i Gaza (fra 2023) (2023–nå)	Israel	Hamas	Pågående.

 

Mindre kriger og internasjonale konflikter:

Krig	land/ allianse 1	land/ allianse 2	Resultat
Første intifada(1987–1992)	Israel	UNLU  Hamas	Bidrog til signeringen av Oslo-avtalen
Andre intifada (2000–ca. 2005)	Israel	PLO  Hamas	Konstruksjon av sikkerhetsbarriere. Trakk jødiske nybyggere ut av Gaza.
Gaza-krigen (2008–2009)	Israel	Hamas	Usikkert

Altså.. Jeg skjønner at Israel er omgitt av nasjoner som vitterlig ikke er av de enkleste å forholde seg til, for all del! Samtidig er og blir denne listen så alt for lang til at det kun er alle disse andre lendene som kan klandres, med Israel stående igjen som den uskyldsrene som ikke har hatt annet valg enn å ty til våpnene.

Og nå har de altså klart kunststykke å overgå seg selv ved å angripe Iran mens de samtidig holder den uendelige krigføringen mot Hamas gående. At det er nettopp Iran de har sett seg ut som sitt siste sted å forårsake blodbad, gjør jo atter igjen at en reaksjon fra oss i vesten sitter forbannet langt inne. For samtidig som Iran blir angrepet, har det jo også blitt et enormt fokus på borgernes kamp mot det skrekkelige regimet som råder der nede. Vi ønsker jo ikke noe annet enn at det fundamentalistiske diktaturet med dets respektive sharia-styre skal gruslegges!

Greia er imidlertid at også de verste tyrannier kan bli ofre. Det fikk vi jo bla.a demonstrert til fulle da de allierte med USA i spissen urettmessig gikk til angrep på Irak, hvor diktatoren Sadam Hussein ble fanget og henrettet. Hussein hadde tyrannisert sitt folk på verst tenkelige vis, hvorav jeg også har fått førstehåndsberetninger fra folk som har klart å rømme med livet i behold. Når det er snakk om slike  regimer hvis tyranni er hinsides fatteevne, overskygger jo ønsket om at dette knuses alle shady motiv som måtte ligge til grunn for at så skal skje. Og nå har altså USA, med sin sosiopatiske “fredselsker” av en president i spissen slått sine pjalter sammen med Israel og gått til krig mor Iran, hvorav motivet denne gang er mistanke om produksjon av atomvåpen. (Jepp, det er m.a.o nøyaktig samme historie som gjaldt for Irak, bare at kjemiske våpen er byttet ut med atomvåpen).

Ut i fra de uttalelser jeg har lest og hørt fra de som faktisk opprinner fra landet, later det til at motstanden mot det sittende regimet har nådd dithen hvor de rett og slett gir faen i motivet, bare regimet jevnes med jorden, og de er jo tross alt de hvis ord må tillegges desidert mest tyngde i dette anliggendet. Dessuten har iranerne noe i seg som man ikke finner i tilstrekkelig grad hos f.eks iranerne og afghanerne; De tar stadig større avstand fra religionen hvis tyranni de har levd under, i tillegg til at de gjengs over er villig til å ofre absolutt alt, og utsette seg selv for hva som helst for å frigjøre folket. M.a.o er det meget sannsynlig at dette angrepet vil ende godt for befolkningen til syvende og sist.

Men ikke desto mindre, så endrer ikke dette på noen måte det faktum at Israel også bærer en stor del av skylden for at midtøsten har vært et eneste stort krigshelvete i 80 år til ende. – Og Israels statsminister, Benjamin Netanyahu sørger jo for å dunke den berømmelige sistespikeren ned i den metaforiske kisten hva sympati angår ved å gå ut med sitt personlige offer oppi dette her; Nemlig at sønnen hans er blitt nødt til å få bryllupsfesten sin utsatt!..

Norge er et land med skarve 5.5 millioner innbyggere, mens f.eks vår enorme nabo i nord-øst, -altså Russland, teller 145 millioner, og strekker seg hele veien til Nord-Korea i sør. 

På bakgrunn av dette, får jeg det bare ikke til å adde opp at Norge skal være bødt til å stå registrert med tre(!) offisielle språk i de internasjonale registre, mens russerne klarer seg fint med dette ene; Russisk. Og det desidert mest idiotiske oppi dette her er selvsagt ny-norsk, -eller norsk sidemål, som det offisielt heter..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mangler tilhørighet

Nynorskordlisten på bildet over kunne vært den jeg hadde på videregående. Det kan jeg imidlertid med sikkerhet si at det ikke er, – og grunnen til det, er at min gikk på bålet som ble fyrt opp ved vannkanten hjemme hos meg etter avlagt eksamen. Men også min- liksom de fleste av mine medelever sin hadde fått påskrevet de samme tre bokstaver som gjorde at den ble hetende ‘Spynorsk mordliste’ som benyttes i dag. Og mens jeg i dag stort sett tenker tilbake på sånt fjas jeg hadde fore i skoleårene som barnslig, tåpelig og pinlig lite gjennomtenkt, står jeg stø som en påle bak den regelrette avskyen jeg følte over å påtvinges nynorskfaget den dag i dag.

Her skal det i all rettferdighet sies at jeg nok på langt nær er så knyttet til det norske språlet i sin helhet som hva tilfellet er for folk flest. For mitt vedkommende, er språk utelukkende et verktøy til å formidle- og motta informasjon fra andre, med den følge av at verdien av et språk i mine øyne øker proposjonalt med rekkevidden det har. Kort oppsummert, vil det i praksis si at dersom jeg hadde valgt å få barn, ville disse sagt ‘mummy’ i god tid før ‘mamma’, for å si det sånn. Denne norsken hadde jo imidlertid vært å kunnet leve med, i det minste, når en praktisk talt får engelsken inn samtidig, og dermed fungerer kommunikasjonsmessig også utenfor denne lille andedammen. Men når den nevnte andedammen altså snevres ytterligere inn av grunner som etter alt å dømme kun er lingvistikkens yppersteprester som forstår seg på, så blir det rett og slett alt for drøyt.

Selv unngår jeg nynorsk etter beste evne. Først og fremst, fordi det er forbannet slitsomt å lese når det er en betydelig andel ord man ikke forstår i den respektive teksten.

Som nevnt over, har også jeg gjennomgått undervisning i dette målføret. Men grunnen til at jeg fikk karet til meg en OK karakter i sidemålsfjaset var at jeg var god til å skrive stil, og hadde fått med meg sånt som eg, ikkje, ar/ane-endelser og bruk av diftonger. – Ikke at jeg kunne betydningen av ord som f.eks ‘vêr’ (hvis e altså er plassert under et tak som jeg ikke engang vet om lar seg oppdrive på det her tastaturet, og betyr ‘vær’. Kun en bokstav skiller dog her, men denne er dog så borti hampen at ordet er ubegripelig uten kontekst), ‘medan’ (som betyr ‘imens’), ‘ytst’ (ytterste), ’til dømes’ (som ikke har den minste ordlikhet med for eksempel), osv, osv.

Denne diftongsmørja av et mål tas det altså for gitt at er forståelig for alle og enhver kun i egenskap av å være nordmann, så her er m.a.o ingen oversettelse eller teksting. Slikt som svensk og engelsk, derimot, skal man på død og liv oversette, og jeg mistenker at det neppe har med manglende forståelse å gjøre, men snarere pga. at de ikke er del av den norske språktrioen. Utkommet blir dermed at vi ender opp med en haug av engelsk- og svenskspråkelige program, etc hvor teksten kun er til irritasjon og derav fjernes, for så at den nynorsken hvor en faktisk kunne hatt behov for en oversettelse, forblir ubegripelig der det ikke lar seg gjøre å få betydningen ut av konteksten.

Vel vitende om risikoen for å bli uglesett av en betydelig andel vestlendinger, for ikke snakke om at dette her antagelig er et i-landsissue på linje med Kim Kardashians tapte øredob, tillater jeg meg allikevel å gå ut offentlig med at denne nynorsk-greia er jævlig irriterende. Og nå har vi jo kommet dit hvor de ikke engang benytter målet på vestlandet! I den grad det fremdeles benyttes av en og annen i områdene rundt Bergen og Stavanger, er det i en kraftig moderert form, der det kun er lagt inn noen diftonger hist og her- i tillegg til ei og ikkje. Følgelig har vi ikke lenger engang befolkningen i de grisgrendte strøk rundt og imellom vestlandsbyene å ta hensyn til i dette anliggendet!

Dessuten er det jo rett og slett flaut at Norge, med sine latterlige 5.5 millioner innbyggere ikke evner å stille med ett offisielt språk (jepp, jeg vil også samisken til livs som offisielt norsk språk, og heller oppføres i samisk fellesskap på tvers av landegrenser), når dette fint lar seg gjøre i tett innpå ethvert annet land. – Og som kjent har jo tett innpå ethvert annet land en langt større befolkning enn vår, liksom de fleste nasjoner også strekker seg over et større landområde enn kongeriket Norge.

Dommen har falt i norgeshistoriens mest omtalte sak av sitt slag; Rettssaken der trenerpappaen Gjert Ingebrigtsen har stått tiltalt for vold i nære relasjoner mot sin sønn, løpestjernen Jakob Ingebrigtsen (24) og hans nå 19 år gamle lillesøster. 

Og rent juridisk kan en vel ikke annet si enn at han slapp temmelig billig unna.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ulikhet for loven

Av en tiltale bestående av mishandling i nære relasjoner mot to av sine egne barn gjennom store deler av deres oppvekst, og påstand om over to års fengsel og en erstatning til de to pålydende kr. 400.000,- ble Gjert Ingebrigtsen kun dømt skyldig for en enkeltepisode der han skal ha slått datteren i ansiktet med et vått håndkle. Femten dager i fengsel i tillegg til å måtte ut med kr. 10.000,- i erstatning til datteren er dermed for peanuts å regne i forhold til aktoratets påstand.

Ut i fra hva som har kommet offentligheten for øre under denne rettssaken (hvilket later til å ha vært tett opptil rubbel og bit), ser det fra mitt ståsted ut som om han, iallefall foreløpig, har sluppet unna med et tyranni som, samlet sett, strekker seg over flerfoldige tiår. Det er jo vitterlig ikke bare Jakob og søsteren som har åpnet opp om sine opplevelser av å ha vokst opp i dette hjemmet. De tre eldste søsknene, Kristoffer, Henrik og Filip har alle fortalt om hva de selv har blitt utsatt for- liksom hva de har vært vitne til mot andre i søskenflokken på tilsammen syv barn med Gjert som oppdrager. Til tross for at også disse ble trodd, ble deres saker henlagt pga. foreldelsesfristen, men deres opplevelser kom jo allikevel frem i retten under deres vitneforklaringer. Kun én av de seks som er gamle nok til å forklare seg, har tatt faren i forsvar. Men selv i Martin Ingebrigtsens vitnemål ble syvbarnsfaren beskrevet som streng og kontrollerende.

At disse søsknene skal ha løyet om disse forholdene, er for meg fullstendig utenkelig. For det første mangler det motiv (penger har de jo mer enn nok av), og for det andre var utgangspunktet utvilsomt at årsaken til bruddet med faren som trener skulle forbli mellom de involverte.

Nå var det heller ikke så at Gjert Ingebrigtsen ble frifunnet fordi retten ikke trodde på barnas forklaringer. De respektive dommerne var klare i sin tale på dette punktet da dommen ble lest opp tidligere i dag, om at trenerfaren ble frikjent grunnet de høye kravene til sannsynlighet som gjelder for straffesaker. For at noen skal dømmes i en straffesak, kreves det en så tett opptil 100% sikkerhet det lar seg gjøre å komme når en ikke selv har vært tilstede. Ut i fra dette utsagnet, ville utkommet m.a,o blitt annerledes dersom det dreide seg om en erstatningssak, hvor det kun kreves en sannsynlighetsovervekt for at en dom skal kinne avgis.

På bakgrunn av dette, er dommen (juridisk sett) unektelig korrekt.

Det jeg imidlertid ikke kommer forbi, er den betydningen barnas mor- og Gjerts ektefelle, Tone Ingebrigtsens vitnemål etter alt å dømme har hatt i hht å så den nødvendige tvil i denne saken. På de lydopptak av kranglene som fant sted i kjølvannet av at de tre løperbrødrene, Henrik, Filip og Jakobs beslutning om å bryte samarbeidet med faren, fremkommer det tydelig at Tone var helt på det rene med ektemannens ugjerninger. Blant annet uttalte hun «Det er konsekvensen av det du har gjort», og (i forbindelse med den nevnte håndkleepisoden som altså igangsatte det hele) «Jeg har forsøkt å beskytte henne i alle disse årene». Allikevel benekter hun at enhver form for fysisk og psykisk mishandling som ligger i tiltalen har funnet sted i hennes hjem. At aktoratet og bistandsadvokatene mener denne forklaringen er konstruert for å redde ektemannen, er nå én ting. Det jeg reagerer på, er at hun, ut i fra det publikum har fått vite, ikke har blitt konfrontert med muligheten for at hun (også) kan ha vitnet mot sine egne barn for å holde barnevernet unna den yngste, som kun er i 11-12 årsalderen.

Let’s face it: Sannsynligheten for at barnevernet bare ville latt denne guttungen bli værende i dette hjemmet, no questions asked, dersom Gjert IIngebrigtsen ble kjent skyldig, er jo i realiteten ikke-eksisterende. Nå håper jeg jo vitterlig at de vil følge opp denne gutten uansett, men med en frifinnelse for anklagen om systematisk fysisk og psykisk mishandling, vil de etter alt å dømme la ungen forbli i foreldrenes, -og da fortrinnsvis Tones varetekt.

Ei heller har dette med at utfallet av dommen mot Gjert også ville ha smittet over på Tone. Greit nok at hun ikke var tiltalt i retten, men om ektemannen var blitt kjent skyldig, ville jo dette unektelig gjort uopprettelig skade på hennes renommé. Blant mannen i gata, er jo Gjert og Tone Ingebrigtsen en enhet, slik at en dom/frifinnelse i saken mot ham, vil avstedkomme med en tilsvarende ‘dom’ mot henne i det sosiale liv.

Som nevnt, er dette basert på den informasjonen som har vært tilgjengelig for publikum i denne saken. Men når det er sagt, ville jeg blitt hinsides overrasket dersom det skulle vise seg at noen av disse spørsmålsstillingene var blitt bragt på bane under rettssaken uten at det kom offentligheten for øre. M.a.o anser jeg det trygt å kunne gå ut i fra at disse aspektene rundt Tones vitnemål er utelatt, hvilket i mine øyne er en temmelig grov forglemmelse fra aktoratets (og forsåvidt også bistandsadvokatenes) side, da hennes respons ved å bli konfrontert på disse punktene meget vel kunne hatt betydning for domsbeslutningen. Nå blir jo imidlertid saken antagelig anket, da det allerede er blitt avsatt tid for behandling i Lagmannsretten i februar (2026), hvorav den endelige dommen faller. Følgelig får en jo da bare krysse fingerne i håp om at minimum en av rettens aktører skulle slumpe til å lese denne utgivelsen, slik at alle kort kommer på bordet når det gjelder som mest.

Gjengs over, lever det Norske folk tilsynelatende i den tro at Grunnlovens §98 om at vi er like for loven er hva som står og gjelder her til lands. Desverre popper det til stadighet opp nye eksempler på at så ikke er tilfelle.. 

Enda verre enn antatt 

I Grunnlovens §98, står det, svart på hvitt, at «Alle er like for loven». Det vil si at de eksakt samme forbud, påbud og rettigheter gjelder, i eksakt samme grad, for samtlige som oppholder seg i Norge. Følgelig innebærer dette at de eventuelle lovbrudd som begås skal behandles uavhengig av om den anklagede er kong Salomon eller Jørgen Hattemaker.

Nå for tiden er det dog ikke et potensielt skille mellom fattig og rik som utgjør det store ‘issuet’ hva forskjellsbehandlinger i hht straffeansvar angår, men snarere hvorvidt den anklagede er av etnisk norsk herkomst, kombinert med hvorvidt det dreier seg om en kvinne eller en mann.  Dette fikk vi demonstrert til gangs da det for noen uker tilbake kom for en dag at kvinnelige eksamensvakter med innvandrerbakgrunn hadde solgt eksamenjuks til elevene de var satt til å passe på.

Nå skal det sies at jeg aldri har jobbet som eksamensvakt, og derav ei heller har vært utro i en sådan stilling ved å tilby muligheten til å jukse for betaling. Hva konsekvensen ville blitt for mitt vedkommende, er det dermed umulig å få stadfestet, men jeg må allikevel si meg rimelig sikker på at rektoren ved den respektive skolens reaksjon ville vært noe ganske annet enn det som avstedkommer følgende rundskriv til skolens ansatte:

Ut i fra det jeg har kunnet observere av lovanvendelse i praksis, ville jeg nå i det minste ha møtt de respektive konsekvensene med fordelen av å være kvinne. Ergo ville jeg tross alt ha stilt med et  utgangspunkt som var sånn ca midt på treet. For om jeg hadde vært en mann, ville anliggendet aldri i verden blitt forsøkt dysset ned. Da er det all grunn til å gå ut i fra at det snarere ville gått raka vägen til politihuset i form av en utfylt anmeldelse i følge av et rundskriv av en helt annen ordlyd enn det vi ser her. En mannlig lovbryter er nemlig noe helt annet enn en stakkars hijab-bærende muslimsk kvinne som beklageligvis har kommet i skade for begå et feilgrep (etter alt å dømme var hun tvunget av hhv far, bror, onkel eller ektemann).

Ut i fra det siste som er utkommet i anledning denne saken, har nå skolen foretatt en 180° tverrvending, slik at de allikevel vil anmelde, men man er jo ikke dummere enn at en skjønner at dette ikke er utkommet av at de involvertes rettferdighetssans brått skulle ha kicket inn. Hadde de lykkes med plan A bestående av å dysse ned og fortie, ville disse sluppet unna med et ‘klask på lanken’ like sikkert som ‘amen’ i kirken.

Dette er imidlertid ‘bare’ et eksempel på hvordan folk med tilhørighet i de ulike grupperinger stiller med ulikt utgangspunkt i forhold til både troverdighet og straffeutmåling i møte med loven. Saken om disse eksamensvaktene ble valgt å benytte som eksempel fordi det er et offentlig kjent anliggende. Men den aller sikreste kilden jeg har i hht at sådan forskjellsbehandling faktisk foregår, er min egen erfaring..

For noen år tilbake, fikk jeg nemlig innkallelse til et vitneavhør ang. «et mulig straffbart forhold under etterforskning», som det så fint heter. – Ikke et pip om hva det gjaldt utover det. Nå fikk jeg imidlertid vite via omveier at det dreide seg om noe i retning av seksuell trakassering- og/eller utnyttelse, der den anklagede var en bekjent. I dette tilfellet, var imidlertid ‘bekjent’ mer enn nok til at jeg var sikker i min sak i hht at dette her umulig kunne stemme da jeg så entret den lokale politistasjonen på avtaletidspunktet. Spørsmålet jeg satt inne med, var i bunn og grunn hvorfor de hadde kalt inn meg.

Det jeg imidlertid ikke så komme by a long shot, var at det brått skulle vise seg at JEG var det utpekte ofret!! Gudsjelov, må det vel være lov å si, gikk den umiddelbare lammende sjokkreaksjonen fort over, hvorav jeg ble så lynforbannet som etter sigende kun en ‘vær’ kan bli, så jeg var klokkeklar i min tale da jeg dementerte disse påstandene. Anmelderen hadde på toppen av det hele referert til vitnebeskrivelser av scenarioer som aldri hadde skjedd, så selvsagt var avhørsbetjenten (eller hva det nå heter) nødt til å finne ut av om jeg var truet til taushet eller noe slikt. Her klandrer jeg egentlig ikke politiet, for denne anmeldelsen hadde faktisk gått via kommunen(!) som så tar det rett til politiet uten så mye som å ta en telefon til meg. Samtidig kommer en heller ikke utenom at politiet også var en del av den totalen som var langt kjappere i hht å ta den respektive anklagen for gitt siden det dreide seg om en farget mann enn om de ville vært om den anklagede hadde hatt tilhørighet i en annen befolkningsgruppe. Slik jeg opplevde det, ble jeg ikke trodd fullt og helt før jeg blir såpass ufiltrert at jeg sier noe sånt som at dersom dette hadde hatt rot i virkeligheten, så kunne den mannen umulig ha vært ute i pappapermisjon nå. Videre presiserte jeg at jeg ville anmeldt et slikt forhold uansett trussler o.l.

Men hva om denne falske anmelderen ikke hadde ‘driti seg ut’ i valg av ‘offer’, og istedet hadde valgt en som var med på notene, og spilte de kortene en tross alt fikk servert på sølvfat, rett i hendene på de respektive etterforskerne!?? Denne mannen var vitterlig ikke uskyldig til det motsatte var bevist, for her måtte det et rasende ‘offer’ til for å bevise vedkommendes uskyld! Om det rette offer var blitt valgt, ville livet til denne fyren vært garantert å bli pulverisert. Han ville ikke hatt en smømanns sjanse i helvete i møte med en blond, spedbygd ‘kloning’ av meg om så hadde vært tilfelle. Og dette er ingen mening- eller subjektiv opplevelse. Dette fikk jeg bevist i den tid de pushet på for å få ‘sannheten’ om det ikke-eksisterende overgrepet fra meg..

Grl.§98 brytes altså over en lav sko. Spørsmålet er hvorfor ingen innen de respektive myndighetsorgan eller pressen erkjenner det, -for ikke snakke om gjør noe med det!

Om skarve tre måneder skal vi, det norske folk, altså atter igjen avgi våre stemmer i hht hvilke personer og partier vi ønsker skal styre landet den kommende fireårsperioden. Jeg har, som vanlig, ikke den ringeste anelse om hvem jeg vil gi min stemme til, av den enkle grunn at jeg er en politisk vingle som hører hjemme over hele det politiske landskap og ingen steder på en gang. – Og jeg har inntrykk av at jeg så langt i fra er den eneste.. 

Bromance’n fra helvete

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forrige stortingsvalg, altså i 2021, i tillegg til kommune og fylkestingsvalget to år senere, var eneste valgene for det jeg kan huske som var enkle for mitt vedkommende. Siden jeg er svoren tilhenger av frihet under ansvar, var Liberalistene right up my alley. Men når det i mellomtiden er blitt oppløst, sitter jeg altså på bar bakke atter igjen. Så til de grader bar bakke, at jeg i går faktisk gikk til det skritt å ta den såkalte ‘valgomaten’ på NRK sine nettsider.

Om det hjalp noe?

– Ikke en dritt! Om noe, fikk jeg bare et enda bredere partipolitisk spekter jeg er spredt rundt på, og jeg tok både den generelle, og den personlige, -hvilket vil si at en først krysser av på de sakene som har betydning for en personlig i hht hva en skal velge.

FrP kom på delt førsteplass i begge tilfellene, så her ville jeg i det minste hatt et reelt alternativ dersom en kun stemte ut i fra antall saker en var helt- og litt enig i (hvilke er de to øverste av fire alternativer). Problemet er bare at de har et par saker i sitt program som er absolutte deal-brakers for mitt vedkommende. – Og med ‘deal-breakers’ mener jeg saker punkter jeg bare ikke kan stemme frem, uansett om jeg hadde vært helt enig i hele programmet forøvrig. Men nå er jo iallefall ikke dét noe issue her på berget, for her følger nemlig tett innpå hele reglen av stort og smått som stiller til valg hakk i hel, med typ et skarve poeng fra den ene til den neste. Det eneste partiet som skilte seg ut sånn sett, var KrF. Dernest fulgte vel SP, SV og Rødt, om vi tar for oss bunnsjiktet. Men herifra og opp var det i realiteten ingen skille i det hele tatt. – Fra pensjonistpartiet(!) og opp var det kun et eneste poeng som skilte mellom hvert, opp til 41, som var de to på topp. Følgelig får jeg se litt nærmere på dette generasjonspartiet, som jeg ikke engang hadde hørt om i mitt liv før det poppet opp på den valgomaten i går, samt de der demokratene-ett-eller-annet. Men når sant skal sies, peker vel pilen vitterlig i retning av at det blir å gå tilbake til blankt igjen, som det har blitt så mange ganger tidligere..

Det eneste jeg iallefall kan si med 100% sikkerhet, er at jeg SKAL stemme! En blank stemme er nemlig alt annet enn en bortkastet stemme. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at en blank stemme er den sterkeste av alle enkeltpersoners stemmer, da det ikke skal så veldig mange blanke stemmer til for at det blir å anse som et signal om misnøye med dagens politiske landskap der mange ønsker en betydelig endring. Så da får det heller være om jeg er som en politisk ‘splatter’ som sprer meg rundt hele landskapet. Finner jeg ikke noe parti jeg enes med i såpass med saker av de jeg bryr meg om, og som ikke har noen ‘deal-breakers’, til at jeg er komfortabel med å gi de min stemme, så benytter jeg den allikevel, i aller høyeste grad, til å si min mening i hht hvilken politisk kurs landet bør ta de kommende fire årene.