Vel vitende om at jeg gjentar meg selv i form av å påpeke at intet anliggende i verden opptrer i hhv helhvit- eller helsort utgave, samtidig som det finnes issues i samtlige av de gråtoner som befinmner seg imellom de to ytterlighetene. I praksis innebærer altså dette at det vil følge en hake med uansett hvilket- og ikke minst hvor opplagt valg en foretar.

Og et av de aller mest opplagte valgalternativer som tenkes kan, iallefall i vår del av verden, er demokeratiets overlegenhet i forhold til samtlige av de alternativ som er blitt utprøvd opp igjennom historien. Dette til tross, har altså selv folkestyret sine fallgruver og skjelett i skapet.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Krever omvalg!

Intet ‘issue’ i denne verden verken har- eller vil altså noensinne bli oss servert i ‘sort-hvitt’ -utgaver. Du finner de riktignok i hele spekteret av de metaforiske gråtoner som finnes mellom den beksorte og den kritthvite, men altså ikke i helsort eller kritthvitt uten det minste lille hint av den respektive motpol innkludert.

Følgelig har vi altså de anliggende hvor de fordeler/ulemper som avstedkommer er så til de grader tungtveiende at valgene som følger er så opplagt de får blitt. Men selv disse enkle valgene som følger når vi ‘facer’ de hhv ‘eggeskallhvite’ og ‘gråsorte’ anliggende, vil selv det mest selvsagte av selvsagtheter altså ha ett eller annet rusk med på kjøpet.
Den demokratiske styreformen er jo blant stjerneeksemplene på et slikt ‘eggeskallhvitt’, opplagt anliggende, da fordelene ved denne ordningen veier hinsides mye tyngre enn ulempene, for ikke snakke om hvordan folkestyret avstedkommer i praksis kontra de andre styreformer som har vært/blir praktisert:

For mitt vedkpommende, er det det rene flertallsstyret som har brent seg fast i bevisstheten som folkestyre med stor ‘F’, for å si det sånn. I praklsis innebærer altså den demokratiske flertallsmodellen noe så enkelt som at det eneste som teller for et valgresultat er antallet stemmer avgitt til de respektive kandidatene; Fylkesfordeling og den slags eksisterer m.a.o ikke dersom vi hadde fulgt denne modellen for våre stortingsvalg. Av den grunn har dermed alt det som måtte stå i veien for den rene flertallsavgjørelse  automatisk blitt arkivert i bevisstheten som ‘grums i systemet’. Men selvsagt er heller ikke mine ideal foruten ‘rusk i motoren’, for å si det sånn. Flertallsstyret er nemlig den styringsformen som åpner for at det kan utvikles et såkalt flertallstyrani;

Flertallets tyranni, (aka flertallstyranni / flertallsdiktatur) er en idé og forestilling knyttet til demokrati (folkestyre) og flertallsstyre og beskriver et samfunn eller en gruppe der beslutninger som er tatt av en majoritet, fremmer interesser som er langt unna interessene til enkeltindivider og minoritetsgrupper og likner aktiv undertrykkelse i et tyranni, diktatur eller despoti.»

Om så det omtalte flertallsdemokratiet har klort seg fast som det beste alternativet hva styringsfpormer angår for mitt vedkommende, skal det imidlertid det såkalte liberale demokratiet være det beste alternativet per def. – Hvilket altså er den modellen som benyttes ved stortingsvalg her til lands. Kort fortalt har det liberale demokratiet innkludert beskyttelsesmekanismer ovenfor minoriteter og enkeltindivid. Her har man m.a.o lagt inn de nødvendige hindringer for en potensiell utvikling av det ovenfor nevnte fletrtallstyraniet som kan vokse frem i et rent flertallsstyre.

Greia er imidlertid at man ved å stenge døren for et potensielt flertallstyrani samtidig åpner døren for at minoriteter o får en uforholdsmessig stor makt/innflydelse. Følgen av dette, blir dermed at det vil tas avgjørelser til fordel for et fåtall som går på bekostning av et uforholdsmessig stort flertall, og dermed blir regelrett udemokratisk.

Denne sammenligningen må vel kunne sies å være det reneste lærebokeksemplet når det kommer til å vise hvordan det rett og slett ikke lar seg gjøre å oppdrive valgalternativ som er kjemisk renset for negativer. Her får vi til fulle demonstrert hvordan det å stenge muligheten for en negativ følge bare åpner døren for en annen, slik at en uansett sitter igjen med å måtte avgjøre hvilke faktorer en anser for å være de mest tungtveiende. .
– Med dette sagt, har vi kommet frem til hva som, i allefall for meg, står frem som selve elefanten i dette demokratiske rommet: Nemlig risikoen for at det generelle kunnskapsnivå i et samfunn vil synke til et nivå der de demokratiske valg blir avgjort av reinspikkede ‘idioter’. – Hvilket altså er nettopp det vi nå er vitne til utspille seg i all sin gru på andre siden av Atlanteren.
Uttrykket ‘the American idiot’ oppsto ikke uten grunn, for å si det sånn. Den generelle uvitenheten blant den ametrikanske befolkningen har jo vært viden kjent siden i lang tid før jeg ankom planeten. I tillegg har den generelt ytterst kritikkverdige allmenkunnskapen som råder i dette forjettede land ikke bare blitt gradvis mer utbredt- men også mer og mer graverende i tidens løp. Når en så kan legge til det grandiose selvbildet som preger denne befolkningen til ligningen, så får en altså denne graverende ignoransen mixet opp med et selvbilde oppblåst til det sprekkeferdige. Summen av dette, blir dermed en reinspikket idiot hvis egenoppfatning er en ufeilbarlig, innsiktsfull ‘perfekt’. – Altså en vaskeekte MAGA-supporter..
I USA har altså dette ‘folkeferdet’ kommet opp i et omfang tilnmærmet 50% av befolkningen. Ergo er altså bordet dekket for det nevnte scenario der det faktisk blir idiotene som avgjør hvem- og dermed hvilken retning skuta skal styres den kommende fireårsperipoden. I praksis har vi nå vært vitne til hvordan denne gedigne saueflokken ikke bare tillot ekspresidenten som bla.a endte sin første periode med å orkistrere forsøk på statskupp, for så å bli kjent skyldig i seksualforbrytelser ++ å gjøre politisk come-back, men altså toppet det hele ved å få ham gjenvalgt. Dette fordi de er lettmanipulerte som småunger, og stemmer i vei uten å ha den ringeste anelse om hvilken politikk Trump representerer og hvordan denne politikken vil påvirke deres livssituasjon.
Jeg mener.. Når de mest oppegående av de spurte MAGA-tilhengerne handlet ut fra et mind-set som tilsier at valget mellom Trump og Kamala Harris var det samme valget mellom høyre og venstrepolitikk som det i sin tid var å gi sin stemme til John McCain istedet Barak Obama, så sier det igrunnen alt.
Om Trump-administrasjonen får sitte perioden ut, er jeg stygt redd USA, slik vi kjenner det, er passé, av hvilket følger at det faktisk koker ned til at det representative flertallsstyret vel for første gang vil ligge til grunn for et rikes undergang..

Her er det imidlertid lett å føyse det hele bort med argumentet ‘det der er tross alt USA..’ – Underforstått at sånt vil jo ikke kunne skje her. Og da kan jeg ikke annet enn å spørre hva som gjør oss immune for at de negative svingningene som har forekommet i andre land ikke kan skje her?

Det opplagte svaret vil jo så være å fortsette på den samme ‘Trump/MAGA -stien som dannet bakteppe for spørsmålet i utgangspunktet. Man blir jo unektelig beroliget av at samtlige av de utallige undersøkelser og meningsmålinger som er foretatt her til lands viser at Kamala Harris ville gruset Donald Trump med godt over 90% av stemmene dersom kampen mellom de to hadde utspilt seg i Norge. Uten at det skal fyres opp til noe storm i vannglass her, ble tallenes betryggelse imidlertid bleknet da det hele fikk sunket inn. – Fremdeles positive resultat, for all del! Men dog ikke trygge i den forstand at de gir grunn til å hvile på noenm laubær.

10% oppslutning til Trump, vil altså si at det for hver tiende person en passerer ønsker en Trump 2.0 som leder av Norge. – Hvilket igjen blir 10 MAGA-supportere for hver hundrede person en passerer.. – Det vil faktisk si forbannet mange mennesker over det ganske land!..

Det roast og satirebaserte humorprogrammet ‘Takk for alt’ på VGTV har virkelig fått fyrt opp kristenfolket. Ikke bare simuleres begravelser med ‘taler’ bestående av at de respektive ‘avdøde’ ‘roastes’ etter alle kunstens regler ufiltrert, men i tillegg til de ‘bisatte’, roastes nemlig både Jesus og hans far i ditto saftige ordlag. 

– Når en så legger til grunn det faktum at de religiøst troende er hinsides overrepresentert blant de kronisk- og lettkrenkede, så er det jo en kjensgjerning at et slikt konsept kan gjenno

mføres uten at det drar med seg et realt haleheng av krenkede.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Boost realitykonseptene med voksen cast! 

Programseriens himmelhøye krenkelsesfaktor tatt i betraktning, kan jeg ikke si annet enn at de tre foregående ‘begravelser’, av hhv Petter Nordtug, Linn Skåber og Bård Ylvisåker, har fått passere i en oppsiktsvekkende grad av stillhet. Men når det så eksploderer, -hvilket det altså gjorde før program fire med programleder- og komikerduoen Harm og Hegseth i det hele tatt hadde rukket å bli vist, er det til gjengjeld alle krenkelsers mor som slår ned over landet.

Som jeg vil tro de fleste kjenner til, er jo både Vegard Harm og Morten Hegseth homofile, hvilket selvsagt blir en rød tråd gjennom hele episoden. Når en så kan legge til den innledningsvis nevnte innkluderingen av herr Kristus og hans far i roasten, så er det vel ganske opplagt hva som tente på lunten, for å si det sånn! Religiøst dedikerte troende, uansett hvilken de er tilhørende, har jo det til felles at de påberoper seg en ubetinget respekt som kun går den ene veien. Deres livssyn med alt av virkelighetsbilde og verdier som følger skal i deres øyne være hevet over all kritikk, liksom de utøvende påberoper seg retten til å tvinge omverdenen til å etterfølge deres regler for etikk, moraog sosial kutyme.

Og det verste er at de blir gitt stadig større rom for å påberope seg alle disse krenkelsene som avstedkommer det som begås som går på tvers av dette her i offentligheten!

Jeg er, som mange kjenner til en edsvoren religionsmotstander. Men her skal det også sies at jeg ikke bare har nada problem med at andre tilber guder, holder møter i disses navn, og de hellige skrifter er fritt omsatt i landets bokhandlere, osv. Jeg vil til og med forsvare den retten de har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende! (Det er religionenes plass i offentligheten jeg vil til livs, ikke den private som utøves i egenfinansierte bedehus). Videre kunne det heller aldri falle meg inn å legge meg opp i deres valg om å fullføre allverdens former for svangerskap- liksom allverdens omstendigheter det måtte ha skjedd under, og ei heller har jeg ikke noe med verken sexliv, antall barn, livsstil eller whatever. 

Siden vi, tross alt, lever i et fritt og opplyst samfunn, krever jeg imidlertid å få den samme respekten tilbake! For om du aldri så mye respekterer- og bestreber deg for å tjene din mytologiske gudeskikkelse, så har faktisk jeg, og særs mange med meg, absolutt null, niks og nada respekt for de hellige skrifter og religiøse formaninger. Når jeg, uten protester, fint på finne meg i å høre dere jalle i vei om Jusus, Allah og herre din gud med både kassegitar, orgel og hornmusikk på både gater og torg, å ha dere sprintende etter meg med allverdens brosjyrer og annet reklamemateriell for de respektive trosretninger, er dere på tilsvarende måte nødt til å finne dere i at jeg både banner som en bryggesjauer og sannhetsevaluerer det virkelighetsbildet dere sverger til.

Når alle vi andre skal respektere deres overbevisning om at slikt som f.eks å foreta svangerskapsavbrudd er moralsk forkastelig, følger det i mine øyne faktisk med et krav at de som, i den gitte situasjon er overbevist om at abort er det rette valget respekteres på samme måte. Det handler m.a.o om å respektere følgene av at andre har helt andre verdier, et annerledes moralsk pass, osv som de lever og handler etter enn det en selv har.

De religiøst dedikerte viser imidlertid daglig at det råder en kollektivt ikke-eksisterende forståelse for at denne annerledesheten er uungåelig i et fritt samfunn, og dermed noe en er nødt til å finne seg i. Både kristne og muslimer har jo det til felles at de sitter på en gudegitt rett til å regelrett tvinge andre inn i deres virkelighet. Som vi ser, går det så langt at de dreper for å få det igjennom så snart muligheten byr seg. Får disse krenkede lillefingeren tar de ikke bare hånden, men hele armen. M.a.o vil terskelen for å la seg krenke reduseres proposjonalt med det som er gitt rom til, for ikke snakke om den galskapen de får gjennomslag for. Jeg vil derfor gå så langt som til å si at samfunnet trenger program av ‘Takk for alt’ sitt kaliber. Samfunnet trenger absolutt alt som ikke bøyer av for religiøse og moralsk krenkelse.

Og når sant skal sies, så kan vel det samme sies å gjelde for meg personlig; Både i hht bevaring av (det som eventuelt måtte gjenstå av) forstanden, og for den daglige forsyning av humor og gjede i kvardagen.

..- Ja, for en må jo bare begynne å lure på om den endeløse debatten om virkemidler for å bekjempe den stadig økende ungdomskriminaliteten bare er et spill for galleriet når den har kvernet rundt flere fritidsklubber eller strengere straffer i årevis uten at det er blitt gjort en dritt.  Mens volden stadig blir råere- i takt med at dens utøvere stadig blir yngre, spinner debatten rundt sin egen akse på ‘ørtne’ året uten at det er blitt løftet en finger for å få prøvd ut et eneste tiltak i praksis.. 

Konkret er spørsmålet i overskriften grunnet i at dersom en, logisk sett, virkelig ønsker å få til den endringen som de tilsynelatende går inn for, så tilsier vel det at de første en huker tak i er de som ikke bare har klart å få et tiltak satt ut i livet, men som også lykkes så avsindig at området gikk fra å bli utpekt som en ‘versting’ i The New York times(!) til ‘anything but’ på under 10 år. 

Hvem betaler??

Byen er Fredrikstad og området er Lisleby..

I det jeg værer at en ny runde bestående av det respektive tjatet rundt de samme tiltakene atter igjen er i emning, har det altså, som nevnt innledningsvis, kommet for en dag at det er en liten gruppe mennesker her i landet som bestemte seg for å ta sjeen i egen hånd- for så å lykkes maximalt.

Når det har gått så til de grader av skaftet at en drabant til en i seg selv latterlig liten by i Norge blir omtalt som en versting i hht ungdoms-/gjengvold av ingen ringere enn den Amerikanske avisgiganten ‘The New-York times’.. – DA er det VIRKELIG ille. Her snakker vi fullstendig krise på russiske steroider!

Altså.. New York kan jo vitterlig by på et knippe særdeles belastede områder i så måte!!

Mens jeg får nøye meg med å ta kortversjonen her, er historien i sin helhet er riktig så godt, lettforstått og lettlest gjenfortalt på følgende neddside: https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/viken/nyheter/2025/hver-hand-i-varet-bygger-en-klubb/ for de av dere som eventuelt måtte ønske å få et hakket dypere innsyn i den prosessen som iverksettes i kjølvannet av den uflatterende omtalen.

Når den fullkomne krisen altså var et faktum i form av den respektive omtalen, ble det snarlig innkalt til møte mellom de som jobbet med/hadde med ungdom å gjøre på en eller annen arena. Her klarte de så kunststykket å enes om at ungdommen i dette helvete av en drabant måtte aktiviseres/engasjeres. Dernest tar Lisleby fotballklubb sjeen i egen hånd ved å gjøre ord til handling ved å samle sammen det som samles sammen kunne av stedets oppvoksne gjengmedlemmer, hvorav de ble tilbydt ansvarlige verv i klubben. Kostnadene for den nødvendige kursing, ble dekket i sin helhet.

Og med ‘ansvarlige verv’, mener jeg VIRKELIGE ansvarlige verv. Vi snakker m.a.o ikke sånt som utstyrsansvarlige hvis ansvar består i å levere ut- og få samlet inn det utstyr klubbens håndball- og fotballspillere benytter på trening/i kamp, ansvar for å dekke potetgullsalget på bortre langside, og den slags vås som det gjerne dreier seg om når det er snakk om å gi de unge mer ansvar. Her kan de f.eks gå på dommerkurs for å bli sertifisert til å dømme offisielle kamper, de kan velge å ta et lederkurs(!) dersom de skulle kicke på muligheten for å få et lederskap i ungdomsgruppen, -.for ikke snakke om å få lederansvaret for ungdomsgruoppen i sin helhet, osv.

Klubben har m.a.o rett og slett lagt sin skjebne i den lokale rampens hender!

De får med dette oppleve utkommet av sitt arbeid ved at de daglig følger klubbens utvikling. Her skal det også påpekes at Lisleby fotballklubb så langt i fra har slått seg til ro med å være et ‘bygdeidrettslag’ med ditto borderline ikke-eksisterende aambisjoner! Bla.a tar de sikte på å oppfylle kravene for en snarlig oppgradering m.h.t klubbens  klassifisering i forbundet.

I tillegg til å være sentrale i klubbadministrasjonen for med det å ha en reell innvirkning på klubbens utvikling, har den respektive ungdomsgruppen en ditto innflytelse på den igangsatte utviklingen av nærmiljøet. Langtidseffekten av de respektive tiltak, er så at de går inn i arbeidslivet med reell erfaring! Det være seg som trenere/idrettsledere, ledelse på dommerfronten, for ikkle snakke om det å stille til oppstart med reelle papirer på både kompetanse og erfaring innen ledelse!

Og gudene skal vite at Lisleby fotballklubb har lykkes i sitt grep for å få tatt grep om gjengkriminaliteten!! Tettstedet har snudd opp-ned på hele, forbannede krisesituasjonen på godt under 10 år!!

Med denne suksesshistorien lagt til grunn er det altså at spørsmålet om offentlighetens reelle intuisjoner i hht bekjempelse av ungdomskriminaliteten har fått sneket seg inn i en (foreløpig) krok i bevisstheten..

Jeg mener: Her sitter jo dette ungdomsutvalget- med Lisleby fotballklubb i spissen, på et fasitsvar i hht beviselig suksesstiltak, så om det er DENNE effekten som er intensjonen, er jo den ENESTE logiske skrittet herfra å ta kontakt med innehaverne av den respektive oppskriften pronto! Det er m.a.o direkte paradoksalt i forhold til den oppgitte intensjonen å da legge tiden og ressursene i den samme mølla bestående av strengere straffer og senket lavalder vs. flere fritidsklubber istedet for å sette alt inn på å få engasjert gjengen i Fredrikstad for bistand til å få igangsatt tilsvarende tiltak i det som måtte være av innvandrerstrøk med en ditto ‘crime rate’ over det ganske land! Jeg får ikke for mitt bare liv dette her til å gå i hopes!!

Altså.. Om du sliter med et angivelig altoppslukende problem og det brått kommer en som faktisk har komnmet opp med løsningen på nøyaktig det samme som du sliter med.. – Da legger du jo selvsagt de alternativene du har drevet og malt på uten å komme deg en mm nærmere en løsning umiddelbart på is, og går all in for vedkommendes suksessoppskrift!!

Da kommer en jo til slutt ikke utenom spørsmålet hvorvidt det kan tenkes at de i realiteten anser det som en nødvendighet å få kriminalitetsraten opp på et hvis nivå for å kunne oppdrive arbeidsplasser innen alt fra politiet til rettslige aktører til fengselsvakter- og rehabiliteringskonsulenter! Ikke sånn å forstå at jeg anser et slikt scenario for nevneverdig sannsynlig (slik ståa er nå), men desverre er det ikke lenger fullstendig utenkelig heller..

Min tillit til våre styresmakter og autoriteter er nemlig også i fritt fall grunnet den galskapen vi har vært vitne til de seneste årene. Når f.eks landets statsminister og politikkens svar på Erling Haaland kan lyve velgerne rett opp i ansiktet på et direkte spørsmål i hht et anliggende av stor betydning for hvem de skal stemme på ved det oppkomne stortingsvalget, så har de jo vitterlig fått satt stajndarden, for å si det sånn!

For et par dager siden stilte jeg spørsmålstegn ved hvorvidt tiden er inne for å avskaffe monarkiet, basert på de rojales ‘fall from grace’ det siste året. 

Dette til tross, var det imidlertid umulig å unlate å adressere spørsmålet som faktisk er blitt reist i forbindelse med at Marius Borg Høiby har gått til rettslig sak mot utgiverne av boken ‘Hvite striper, sorte får grunnet ‘ærekrenkelser’. Mitt spørsmål i sakens anledning lyder nå heller hvordan i himmelens navn man skal late som om det ikke kun finnes et eneste svar på det spørsmålet.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når den berømmelige snøballen først begynte å rulle i de blå-blodiges gemakker, skulle den til gjengjeld gå fullstendig av skaftet.. Etter å ha kunnet hovere over vår emminente kongelige familie i tre generasjoner til ende, fra kong Haakon Vll sitt berømmelige ‘nei’ den famøse aprildagen i 1940- til ‘folkekongen’ Olav V, for så at min soleklare  ‘all time favorite’ blant all verdens monarker, prinser og prinsesser, kong Harald V virkelig fikk satt det norske monarkiet på kartet ved den berømmelige ‘nordmenn er gutter som liker gutter..’ -tale, er jeg stygt redd den 4.august 2024 gå inn i historien som begynnelsen på slutten i så måte.

Det tok jo vitterlig ikke mange dagene fra det Norske folk gikk i kollektiv sjokktilstand over nyheten om at kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn- og ‘krompens’ ‘bonusbarn’ som han talløse ganger har proklamert står ham like nært- og er ham like kjær som sine biologiske barn var blitt pågrepet etter en kjærestekrangel som var gått over styr- til vi fikk et regelrett skred av stadig mer graverende avsløringer: Først kom det for en dag at ‘lille Marius’ hadde vært en systematisk kvinnemishandler i årevis, for så at det jaggu skulle vise seg at han etter alle solemerker også er en serievoldtektsforbryter!

Avsløringene om MBHs eskapader i løpet av det drøye året som er gått siden bersjerkgangen i den daværende kjærestens leilighet, godt krydret med prinsesse Martha Louise og hennes ektefelle, shaman Durek Verrets i overmåte kontroversielle utspill har altså på denne korte tiden dyttet oss ut i et fritt fall fra monarkitoppens fremdragende tinde og rett ned på britisk pedo-prins og generelle familiekrigsnivå. Følgelig har vi for lengst nådd det paradoksale punkt at det er blitt hverdagskost å sette morgenkaffen i halsen grunnet nok en hårreisende avsløring en overhodet ikke så komme slår imot en i det en klikker inn på ens respektive nyhetsformidler. Mye får dermed bare passere. Men i løpet av den korte tiden som er gått siden publiseringen av det ovenfor nevnte innlegget, har det imidlertid blitt satt fokus på hvem som faktisk betaler for alt av advokatutgifter++ som følger når MBH altså går rettens vei for å få stanset salget av boken ‘Hvite striper, sorte får’.

Her stiller jeg meg 100% bak aavgjørelsen om å sette søkelys på dette anliggendet, samtidig som det fra mitt ståsted oppleves direkte latterlig at spørsmålet om hvem som tar den regningen blir fremlagt som om det faktisk er noe å lure på!

Altså:..

1  →  MBH står oppført med kr. 0,- i inntekt.

+

1  →  MBH har blåst absolutt alt, -rubb og rake, -rubbel og bit, av den lille formuen han satt på for bare et par års tid tilbake (mener å huske den var på rundt 7 mill. og hovedsakelig besto av hans andel fra salget av huset han i sin tid delte med Juliane Snekkestad).

= 

2  →  Muligheten for at MBH selv kan stå for disse rettslige utgifter er ikke-eksisterende. ⇒ Ergo ⇒ Noen aandre enn MBH selv er nødt til å stå for betalingen. 

*Hmmm…*

Hvem kan nå denne/disse velgjøreren/velgjørerne være, da, mon tro??

– Hans ‘show-off’ av en far, Morten Borg?

Yeah, right.. Fyren har både blitt slått konkurs og har nok av shady svin på skogen til at det alternativet kan utelukkes.

– Mormor Marit Tjessem, kanskje?

Hun besitter riktignok en viss formue, men så vidt meg bekjent er vel denne hovedsakelig bundet opp i hus og hytte(r), og forutsatt at det ikke er lagt ut noe til salg på eiendomsmarkedet fra den kanten, kan også hun strykes av listen.

– Den rimelig shady familievennen på farssiden, forretningsmann Per-Morten Hansen ser jeg vel for meg kapabel til å trå støttende til sånn moralsk sett. Greia er bare at dersom så var, ville pressen ha blåst det på typ 10 min. da dette tross alt dreier seg om en ordinær borger. I det en etter alle solemerker kan legge til at det samme nok gjelder MBHs øvrige venner blant verdens spradebasser med begrensede moralske skrupler, så sitter vi igjen med ett eneste alternativ:..

*drum-roll…*

Mamma og bonus-pappa, kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit, -alts[ de to som innen overskuelig fremtid vil tiiltre som landets konge og dronning.

Vel.. Når sant skal sies, finnes det i realiteten et alternativ til at kronprinsparet stiller som velgjørere i dette anliggendet, men dette vil nok for mange være det verst tenkelige finansieringsalternativ: Nemlig at den godeste Borg Høiby faktisk har gjort seg opp en betydelig sum av kronasjer fra den kokaindistribusjonen det hevdes han bedriver i den boken han altså går ut av sitt gode skinn for å få fjernet fra butikkhyllene.

At hans reelle innkomst er vesentlig høyere enn de 20.000,- han får i lommepenger fra mor og bonusfar på Skaugum, er jo iallefall ikke noe å lure på. For selv om disse tusenlappene er penger han får til personlig forbruk etter at alt av regninger er betalt, koster MBHs livsstil mer enn som så. – Langt mer.

Ikke bare frekventerer han Oslos mest fasjobnable restauranter og utesteder jevnlig. Han reiser også på talløse utenlandsturer, fjellturer, og gudene-vet-hva hvert eneste år, for ikke snakke om at han så vidt meg bekjent enda har til gode å bli avfotografert i et plagg som ikke er svindyrt. Rolex-klokker, Louis Vitton kofferter og bag’er, champagne, og faen-hakke-og-hans-oldemor er m.a.o synonymt med et månedlig forbruk som iallefall ligger hinsides over 20.000 kr.

Når det er sagt, vil jeg vel tro det blir i overmåte problematisk å bruke penger fra en sådan shady virksomhet til varer/tjenester der alt av innkommende og utgående går igjennom de vanlige, offisielle kanaler. Myndighetene er nemlig som de reneste blodhunder når det kommer til å snappe opp slikt som at en person har alt for høye utgifter vs. det vedkommende har til sin disposisjon (altså inntekt og formue). Om narkopenger skal inn på noen konto i en norsk bank, må de iallefall hvitvaskes først!

Ergo ville jeg definitivt satt pengene mine på at Norges påtroppende monark og hans hustru står for de advokatutgiftene, etc det her er snakk om.

Det mest underfundige i dette anliggendet, -uansett om jeg har rett i mine antagelser, er at kronprinsen, i følge eget utsagn, angivelig ikke skal ha den ringeste anelse om hvordan Marius har fått skaffet til veie de nødvendige midler for å kunne dekke disse kostnadene. Hva denne påståtte uvitenheten angår, er jeg faktisk ute av stand til å komme frem til hva som er det verste alternativet av de to som foreligger:

A) At han snakker sant, -.og dermed bare lar det passere at den fullstendig rabiate bonussønnen har klaart å skaffe til veie nok penger til å kunne finansiere et søksmål av denne typen på ukjent (hvilket i MBH sitt tilfelle er ensbetydende med en riktig så shady måte) vis.

Eller

B) At ‘krompen’, gjennom å svare at han ikke vet, på spørsmål om hvordan bonussønnen får finansiert utgiftene til det respektive søksmålet lyver så det renner.

Hvilket av de to alternativer jeg tror er det rette, er imidlertid langt enklere å svare på: – Jeg tror ‘krompen’ lyver så det renner fordi han vet selvsagt bedre enn noen at det er han selv som, sammen med rabiatens mor, har sagt seg villig til å betale for ‘gildet’.

For å foreta en kjapp oppsummering avslutningsvis, er jeg godt under gjennomsnittet pirkete på dette med overholdelse av lover og regler. Det er i bunn og grunn de grunnleggende regler mot bruk av vold, tyveri og den slags som klarer å oppdrive noe provokasjon og engasjement å rope hurra for i mitt tilfelle. Følgelig anser jeg meg selv for å være en temmelig god målestokk i så måte, for når de lovbrudd og generelt ‘snusk’ blir for mye, selv for meg, da anser jeg det trygt å konkludere med at det vitterlig er for mye for befolkningen forøvrig..

Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen.. 

At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Abortaktivisten fra helvete 

– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.

Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.

Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.

Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.

I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene.  Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.

Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.

Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.

‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.

Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??

Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!

Nå har jeg hatt et rimelig anstrengt forhold (for å si det mildt) til Kristlig folkepartis politikk siden ungdommen, men jeg hadde faktisk aldri sett for meg at det skulle komme en dag der det skulle vise seg at ungdommen i KrFU skulle gå pietistene i moderpartiet en høy gang!.. 

Den muslimske dobbeltmoral 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

KrFUs Ingrid Oline Hovland har altså, som jeg går ut i fra at samtlige har fått med seg, gått ut og tatt til orde mot abort ved graviditet som følge av voldtekt. Og sånt gjør en, gudsjelov, må det være lov å si, ikke i vår del av verden uten å møte massiv motstand. Såpass oppstandelse at det ikke en gang gikk en dag før det oppsto spinn-off diskusjoner angående hvorvidt hun burde fratre sine politiske verv, så vel som hvorvidt den massive motstanden hun har møtt er for mobbing å regne.

Sistnevnte burde være en ‘no-brainer’ så langt jeg evner å se; Så lenge folk går til motangrep på i form av argumenter, er det helt innenfor. En må faktisk belage seg på en storm når en velger å gå ut med et så kontroversielt utspill. Ren, skjær hets og personangerep bør en holde seg for god til.

Selv støtter jeg selvsagt helhjertet opp om å overlate avgjørelsen i hht å fullføre graviditet til kvinnen. Men det er imidlertid en faktor som er like interessant som den er tabubelagt som følger abortmotstand generelt, hvis berøringsangst blir ekstra påfallende i forbindelse med Ingrid Oline Hovlands uttalelser:

Saken er nemlig så at dersom en ser abortspørsmålet ut i fra motstandernes perspektiv, hvis oppfatning begrunnes med at livet starter ved unnfangelsen, så innebærer dette faktisk at de er nødt til å innkludere graviditet som følge av overgrep for at argumentasjonen deres skal kunne holde vann. Altså: Går en ut og argumenterer for at livet starter ved unnfangelsen, med den følge av svangerskapsavbrudd derav sidestilles med drap, ramler dette faktisk sammen som et korthus dersom dette ikke skal gjelde like fullt uansett hvordan det respektive livet er skapt. Om ikke annet, så skal Ingrid O. Hovland i det minste ha kred for å unngå å ende opp i det sedvanlige paradokset der det gjøres unntak for de svangersap som måtte avstedkomme voldtekt.

Det er nå i det minste noe..

Unge frk. Hovland går nemlig på den samme smellen som praktisk talt alt som kan krype og gå av trosfeller når det kommer til det å synkronisere ens liv og lære med det som faktisk står nedfelt, sort på hvitt, i den hellige blekka. Her burde de også skamme seg så langt inn i helvete i det det viser seg at jeg, en religionsmotstander på min hals, faktisk HAR peiling på hva DERES helligdom har å si i abortspørsmålet:

* Da jeg har lest meg opp på verdens religioner på engelske nettutgaver, vet jeg kun de engelske navn/titler på en betydelig andel av de bibelske bøker. Følgelig blir så kildehenvisningene referert til med sine engelske titler. Av samme årsak, er de gjengitte sitater egne oversettelser og dermed ikke ordrette gjengivelser fra norske bibelutgaver, men ikke desto mindre vil betydningen være den eksakt samme.

• Som et fundament for de øvrige bibelske berøringer av forhold ang. svangerskap og fødsel, kan vi starte med Mark 5:25, hvor det presiseres at kvinner, i samme grad som menn, tar sine egne valg.
• I 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’, hvilket gjentas i Genesis 2:7
• Exodus 21:22 skal så sette spikeren i kista for den unge KrF -pietisten og hennes like. Her får nemlig de kristenkonservative rene ord for pengene, da det her står skrevet, svart på hvitt, at morens liv skal prioriteres over fosterets.

Jeg mener.. Det er jo mer enn forrykt nok at de får vedkjenne seg dette religiøse virkelighetsbildet uimotsagt i den opplyste delen av verden når vi er godt inne i det 21.århundre, om de ikke på toppen av det hele viser seg å måtte få en innføring i den mytologiske blekka de sverger til fra meg, -av alle mennesker. Det er jo intet mindre enn absurd!

Når vi først er inne på denne saken, har jeg også bitt meg merke i at det faktisk syntes å være en overvekt av menn som både går ut med sterke meninger i abortspørsmålet generelt, liksom i dette anliggendet spesielt..

For all del.. Alle har selvsagt rett til å ytre seg, også i dette anliggendet. Samtidig kommer jeg bare ikke utenom at menn faktisk burde kunne utvise en såpass grad av forståelse for egne begrensninger slik at de av ren anstendighet avstår fra å mene så himla mye angående et saksområde de aldri vil kunne sette seg inn i. Menn som mener seg berettiget til å gå ut mot svangerskapsavbrudd er jo like forkvaklet som at jeg skulle stått for en offentlig gradering avsmerten ved ‘ballespreng’, -eller avfeid slikt som peniskompleks, håravfall og ‘man-boobs’ som fjas vi ikke kan tillate at helsevesnet bryr seg med, for den saks skyld.

Til tross for at døren står på vid vegg i hht loven- liksom at jeg er den jeg er m.h.t å mene noe om det meste, har jeg såpass selvinnsikt og anstendighet at jeg holder kjeft i ethvert spørsmål ang. menns fysikk og psyke av den enkle grunn at det er et område jeg, som kvinne, aldri vil kunne relatere til. Ut i fra det jeg har fått med meg gjennom livet, later det til at kvinner gjengs over instinktivt følger den eksakt samme policy. Da burde det jo, i anstendighetens navn, ikke være for mye forlangt at også menn kan utvise såpass mental kapasitet at de innser sin tilkkortkommenhet i hht emneområder som svangerskap og abort.

Arbeiderpartiet har bevisst løyet for å sanke stemmer i årets valgkamp. 

Og ‘løgn’ i denne sammenhengen innehar en helt annen betydning enn valgløfter som ikke innfris. Da dreier det seg kun om ikke å ha fått gjennomslag, -det være seg innad i en flerpartiregjering eller i Stortinget, for saker som står oppført i partiets program. Å feilinnformere i hht hva som er nedfelt i partiprogrammet, derimot, er reinspikket, bevisst løgn i den hensikt å vinne velgere. 

Å bevisst feilinnformere i saker av betydning for de respektive velgergrupper, er valgfusk. – Og valgfusk i et demokrati kan kun håndteres på et vis: Omvalg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et noe overraskende valg 

(foto: Jørn H. Moen / Dagbladet)

Jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon da nyheten om Arbeiderpartiets valgkampløgner kom for en dag, var ‘hvem bryr seg vel om noen jævla ferger!??’. Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg evnet å få hodet skviset såpass ut av egen bakende at jeg fikk tilstrekkelig perspektiv til å kunne innse at det etter alt å dømme er ganske så mange i et land som Norge.

Vi snakker m.a.o noe ganske annet enn sånt som feiloppføring av adresser i studietiden for å få karet til seg noen vekslepenger som ellers ville gått til staten, og den slags tåpeligheter jeg ikke kan begripe hvordan det kan lages noe nummer ut av. Ei heller snakker vi det som i dagligtalen omtales som brutte valgløfter, hvilke uinnfridde poster i partiprogrammet simpelthen er grunnet i manglende gjennomslag; Det være seg innad i regjeringen, eller i Stortinget. Hva som her har kommet for en dag, er ren, skjær feilinformasjon i hht hva som partiet har oppført i sitt program i hva de respektive saksområder angår.

Her snakker vi m.a.o ren, skjær, og ikke minst bevisst løgn i den hensikt å høste velgere i valgkampens siste innspurt. Partiledelsen valgte altså å si fergene skulle forbli gratis under oppmøte på områder av landet hvor det er all grunn til å gå ut i fra at deres beslutning om det motsatte ville falle uheldig ut for oppslutningen i de respektive fylker.

Jeg er nok neppe den eneste her på det sentrale østlandet som aldri har ofret denne fergetrafikken som foregår i de mer grisgrendte strøk så mye som en tanke. Greia er imidlertid at det blant kongeriket Norges skarve 5.5 mill. innbyggere er x-antall mindreårige, som dermed ikke har stemmerett, slik at det samlede antall som skal avgjøre hvilken politikk landet skal styres etter i den kommende perioden er oppsiktsvekkende få. Når en så i tillegg får lagt den rådende fordelingen av fylkesrepresentanter til i regningen, så ender det hele opp med at de norske stemmesedler generelt, og de hvis lokalitet har lav befolkningstetthet spesielt, får en relevans som må sies å være helt unik sett fra et globalt perspektiv. I praksis vil dette si at noe slikt som ‘et par-tre tusen skarve stemmer fra typ Rogaland eller Møre og Romsdal faktisk har betydning for hvordan partifordelingen i det kommende storting vil bli! Følgelig er det all grunn til å gå ut i fra at Det Norske Arbeiderpartiets løgnaktige besvaerelse på spørsmål om hvorvidt denne fergetrafikken som frakter bygdefolket mellom øyer og fastland skal forbli kostnadsfri gav de et betydelig antall stemmer fra de respektive fergebrukere de ellers ikke ville fått.

Som den ihgugede motstander av flisespikkeri og tillafgning av strormer i vannglass, hadde dette anliggendet også fritt fått passere fra min side dersom det kun hadde dreid seg om en enkelt feilbesvarelse fra statsministeren.

Under den respektive seansen der han altså løy journalisten fra avisen Øyposten rett opp i ansiktet, var han imidlertid i selskap med selveste Jens Stotenberg. Dermed har vi altså de to fremste representanter for det ledende regjeringspartiet på plass da feilinformasjonen ble avsagt, hvilket jeg ikke evner å se på noe annet vis enn at Stoltenbergs tystnad gjør ham like ansvarlig for den løgnen som Støre. At en enkeltperson kan slumpe til å huske feil, om så aldri så mye statsminister, er menneskelig. -At selveste Jens Stoltenberg, AP’s wonderboy med historiske røtter i partiet, og  norsk- så vel som internasjonal politikks superstjerne, heller ikke skal huske hva partiet har kommet frem til i anliggendet slik at han får korrigert partikollegaen, blir noe ganske annet.

Videre har en også det faktum at også klimaminister Andreas Bjelland Eriksen deltok på denne valgkampreisen, hvorav han er avbildet i nettopp Øyposten sammen med de to partitoppene med fergen som går fra Stavangerfjorden til Haugesund via Boknafjord. Dermed har vi ikke ‘bare’ to, men TRE ministere som har latt de respektive velgerne tro at de har stemt for en fortsatt gratis fergetrafikk ved å legge Arbeiderpartiet sin stemmeseddel i valgurnen.

Dermed feies de siste smuler som måtte restere av tvil om forsett kjepprett åt skogen; Dette er og blir valgfusk. Og da blir dette fergeanliggendet brått så alvorlig det kan få blitt. I et fungerende demokrati, kan det overhodet ikke være det minste rom for noe som i det hele tatt kan minne om valgfusk. På bakgrunn av dette, blir det dermed kun en eneste akseptabel løsning på dette anliggendet, og det er omvalg.

Den muslimske delen av befolkningen går fullstendig bananas i form av demonstrasjoner, opprop  om at samfunnet i rettferdighetens navn reagerer sporenstreks- og slår ned på den/de respektive ugjerninger med jernhånd når ofre for hatkriminalitet har sin tilhørighet i deres egne gemakker. Desverre er det ikke til å komme utenom at disse, i utgangspunktet høyst legitime krav krav om justis og likeverd/likebehandling i det norske samfunnet for stadig fler av oss faller på steingrunn når de samme befolkningsgruppene ikke utviser så mye som en antydning til reaksjon når en eller annen islamist/islamistgruppe (nok en gang) har bombet, skutt, voldtatt eller knivdrept en eller flere av oss såkalte vantro i Allahs tjeneste..

Er det slik vi vil ha det??

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når det i det hele tatt skjer noe fra norsk/nord-europeisk side som følge av den kulturkollisjonen fra helvete som brer seg som en farsott over vårt kontinents vestlige gemakker, ‘pælmer’ våre tilkomne muslimske horder alt fra kvinneforrakt og sin forkvaklede ‘ære’ til sunni vs. shia kjepprett ‘åt skogen’ for så å samles i et unisont hylekor. Da fyller de gatene i full forbrødring over sine (særs høylytt) uttrykte forrakt og krav om at samfunnet bøyer- og føyer seg etter deres pipe. Ved minste motstands vei i så måte, så kjøres det på med rasismekortet med full kraft.

En urovekkende andel av de med sine kulturelle opphavssted i de fundamentalistiske områdene i Midt-Østen og de nordre deler av Afrika går åpent ut med udelt hat og forrakt mot det land og den kultur de i sin tid flyktet til med uttrykte ønsker om å bli en del av. Felles for de alle, er at opprinnelseslandet erklæres for ubeboelig, fortrinnsvis som følge av kriger og den faenskap som avstedkommer (religiøse) diktaturregimer. Når hver eneste av de tilpasninger de så, av for meg ubegripelige grunner, mener seg berettiget til å få gjennomslag for er ensbetydende med å føre det frie og trygge samfunnet de fikk innpass i et steg nærmere det angivelige helvetet de flyttet fra, så tas det menneskelige idiotiet og selvdestruktiviteten virkelig til nye høyder.

Om så den respektive innvandringspolitikken har vært- og er aldri så gal, sett med norske øyne, har vi nå, i motsetning til store deler av Europa forøvrig, i det minste hatt en viss grensekontroll her på berget. Følgelig, har vi m.a.o enda muligheten til å få skuten noenlunde på rett kjøl igjen før det går så langt som det har gjort i land somf.eks Sverige, Storbritania og Tyskland. Men for at så skal kunne skje, er kongeriket Norge, som en helhet, helt avhengig av en erkjennelse av de faktiske forhold. I utgangspunktet burde jo dette vært en ‘no-brainer’, da det hele utspiller seg rett forran øynene våre, for så at konsekvensen av det vi ser foregå, er de tilstander som råder hhv over Svinesundsbroen på den ene siden- og over ‘dammen’ på den andre.

Videre burde det vittelig ringe i allverdens bjeller i takt med at røde flagg popper opp på løpende bånd når de samme menneskene som på den ene siden fyller gatene til randen med krav om justis for den urett/ugjerning som begås mot en av sine egne, (i beste fall) gir flatt faen i den urett/ugjerning som begås av sine egne.

Jeg har sagt det (talløse ganger) før, og sier det igjen: Roten til faenskapen er selvsagt religion. Vi har tilfeldigvis slumpet til å få vår jordiske tilværelse tidfestet til en periode der islam er den domminerende i hht å gi spillerom til praktisering av religiøst basert faenskap, men både kristendom og jødedom har, gjennom de siste 2000 år, vist at etablert religion er same shit, different names. At dette gjelder like forbannet i dag som i middelalderen, trenger en kun å høre en tale fra en MAGA-supporter eller en nasjonal likemann for å bekreftet. Av eksempler kan nevnes den nylig avdøde kristenkonservative amerikaneren Charlie Kirk sine tordentaler hvis innhold gikk ut på slikt som at kvinnens verdi står og faller på rugekapasitet og evne til å tekkes sin eie..  *ehh* ektemann, at enkelte etnisiteter er de andre overlegne, med den følge at vi er skapt til å innta rollen som hhv slave og hersker (jepp, det ER faktisk så drøyt), og i det hele tatt. Denne ideologien, som Charlie Kirk i det minste skal ha kred for å være åpen om, er den som per i dag frontes av den såkalte ‘lederen av den frie verden’, USAs president, Donald J. Trump.

Det burde jo vitterlig ikke kreve noen kvantefysiker for å fange opp paralellene til både den muslimsk fundamentalismen (kvinnesynet burde være det springende punktet her) og den ideologien som ved forrige korsvei på 30- og 40-tallet falt særdeles uheldig ut (for å si det mildt).

Om menneskenaturen i sin helhet hadde vært noenlunde ved sans og samling, så er jo løsningen på det meste av verdens ondskap og urett en ren ‘no-brainer’; Fjern religionen, og man fjerner grunnlaget for organisert  menneskelig faenskap. Men nå er jo, som kjent, menneskenaturen ikke engang i nærheten av i det hele tatt å kunne oppvise noe der en kunne ane konturene av å være ved sans og samling, med den følge at vi selv ikke i et så opplyst samfunn som det norske har klart å få en offentlig avsanning av det våset av en virkelighet som serveres gjennom disse gjenlevende mytologiene. Og ut fra denne erkjennelsen, har jeg så kunnet konstantere at det eneste som som kunne fått rokket ved de religiøse virkelighetsoppfatninger på verdensbasis er at det deiser noe hinsides ned ‘i hodet’ på oss som avstedkommer med en oppklaring det simpelthen ikke lar seg gjøre å benekte. Sjansene for at så skal skje innen en noenlunde overskuelig fremtid, kan vi vel trygt erklære ligger i området ‘slim to non’. Følgelig er selv den mest iherdige religionsbekjempelsen hensatt til å sette alle kluter til for å få dratt det nasjonale samfunnet med ‘baby-steps’ i ønsket retning. Av dette, sier det vel seg selv at det SISTE vi trenger i så måte, er innføringen av en NY religion når målet må være å få kicket den vi allerede er belemret med inn i historien der den hører hjemme.

Men selv om den velsignede dagen engang skulle opprinne der det offisielle Norge kutter den siste tråden av religiøs forbindelse, så vil kristendommen selvsagt etterlate seg varige følger på det kulturelle plan. Eksempelvis har vi høytidene, da f.eks julen har vært årets ultimate høydare i min familie om så fullstendig blottet for religiøst bakteppe.Videre har vi jo utviklet våre verdier og levesett med denne religionen som bakteppe. Følgen av dette, er at selv uten noen religiøs tilhørighet så er jeg og mine likemenn del av en kultur hvis verdier og mind-set har vist seg fullstendig uforenlig med det som har vokst frem i de muslimske deler av verden. Dessuten har vi det urokkelige faktum at etablerte samfunn ikke er underlagt noen krav til å foreta endringer av hensyn til nyankomne. Jeg vil gå så langt som til å hevde det er en regelrett naturlov at det å ankomme et samfunn forplikter en til å tilpasse seg dette samfunnet. I praksis innebærer dette slikt som at julen skal markeres offentlig i Norge som en betydelig del av vår kulturarv, mens Eid og den slags ikke har noe å gjøre i den norske offentligheten, ost og skinke skal være blant påleggsalternativene i kantinen på enhver offentlig norsk skole og norskregistrert bedrift, at det ikke skal utvises noen forståelse for kulturell forvirring ved muslimske gutter/menns overgrep på etnisk norske kvinner, og at religiøse gevanter som skjuler hele- eller deler av ansiktet/hodet ikke har noe å gjøre i vårt samfunn.

Her skal det også presiseres at dette også er grunnet i den rett de som faktisk har kommet hit i den hensikt å la seg integrere, og derav bidra positivt til de samfunn de har blitt del av har til å slippe å bli assosiert med det respektive utysket. Som borgere av Norge er det ingen ting som forsvarer at disse skal tillates å komme hit og derav trekke ærbare medborgere ned i ‘dritten’ med den følge at de skal måtte ‘bevise’ sin uskyld i så måte! – For det har seg nemlig slik at disse faktisk har full forståelse for at de er gjenstand for denne galskapen, og det sier vel i grunnen det som trrengs å sies i den anledning. Så om en mener det er rasistisk å ville stenge grensene for innvandring fra de respektive områder, så er det faktisk en merkelapp jeg vil bære med stolthet når en gjennom denne ‘rasismen’ tar til orde for den innvandrergruppen som faktisk fortjener denne beskyttelsen.

Mens vi, via direktesendte overføringer på TV og i sosiale medier, bevitner muslimske fundamentalister fyller gatene til randen med krav om innføring av Sharialov i Europas storbyer som hhv Stockholm, London og Berlin, fester Norges politikere skylappene, for så å la oss nærmest passivt seile av gårde i samme retning. 

Når årsaken til den økende voldskriminaliteten er så åpenbar, liksom vi med egne øyne ser det katastrofale utkommet av den politikken som råder, er den eneste logiske reaksjonen å gå all in for å stanse denne utviklingen med alle midler en har til rådighet.

Så hvorfor gjøres ikke dette?? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Apartheid vs. Afghanistan 

Det er vitterlig ikke mange livsmotto jeg følger, men de jeg har følger jeg til gjengjeld tilnærmet slavisk. – Og ett av disse er ‘Never to change a winning team’. Ved siden av den bokstavelige fortolkningen, at det er idiotisk å foreta endringer av en suksessoppskrift, har det også den logiske følge at der ting har gått fra å være høyst vellykket- til å forringes, er det all grunn til å gå ut i fra at den negative utviklingen er grunnet i de endringer som er blitt foretatt ut i fra det velfungerende utgangspunktet.

Fritt oversatt til det norske samfunn anno 2025, innebærer dette rent logisk at det vi ser fra i vest-Europa generelt og Sverige og Storbritania spesielt, hvor det er blitt ført en særs liberal politikk i hht å ta inn innvandrere med kulturell tilhørighet i islam, burde igangsatt alt av alarmklokker hos styresmaktene her på berget. Når vi så kan legge til at tryggheten/sikkerheten også her til lands reduseres proposjonalt med en økende innvandringstetthet med bakgrunn i de nevnte områder, burde det vitterlig bli en ‘no-brainer; Man setter alle kluter til for å snu den rådende utviklingen.

Og svaret på hvordan dette så skal kunne gjennomføres i praksis, burde også vært såre enkelt, spør du meg;

1) Stans/minimering av tilflytting fra de respektive landeområder i Midt-østen og Afrika,

2)  Øke kravene for statsborgerskap- så vel som til lengre oppholdstillatelser

3) Kutte ut den rådende utvisningsvegringen. Respekteres ikke norske lover, så er det rett ut.

Er ikke dette litt vel brutalt, vil sikkert noen spørre, -og de har jo rett i at det er brutalt, men like forbannet syntes det å være en nødvendighet for å unngå at scener som i filmsnutten under utspiller seg i London også blir en del av den norske hverdagen:

Forøvrig, må det også sies at det selvsagt ikke er så at ALLE tilflyttere av muslimsk herkomst er uheldig for samfunnet. Problemet er at verdens anliggende aldri kommer i sort-hvitt. Uansett hvilke valg vi foretar, vil noe måtte ofres. Og i dette tilfellet, må det beklageligvis bli de som er/ville blitt en berikelse for samfunnet. Begrunnelsen er helt enkelt at islam, slik den praktiseres i de nevnte områder, er og blir uforenelig med vår vestlige kultur, våre verdier og vårt levesett.

Vi ser det samme utkommet av muslimsk fundamentalisme i vestlige land gjenta seg i den ene nasjonen etter den andre: Faenskapen øker i takt med innvandringstettheten. Og ut av dette igjen, ser vi at så snart antallet blir høyt nok, opprettes samfunn i samfunnet der nasjonens lover erstattes av sharia. Paradoksalt nok, ser vi at disse innvandrerne til syvende og sist går inn for å omforme sine nye hjemland- til de land de i sin tid flyttet fra, forstå det den som kan..

Det hele koker rett og slett ned til at vi er nødt til å redde oss selv her. Selv om den negative utviklingen går saktere her til lands enn i land som f.eks Sverige, av den enkle grunn at vår innvandringspolitikk tross alt ikke er SÅ hakkende gal som den som har blitt ført hos våre naboer i øst, så beveger vi oss like forbannet i den retningen. Og det være seg om en kjører den respektive veien i nitro-speed eller går i sneglefart, så vil en jo uansett ende opp på samme endestasjon til slutt!

Ei heller kommer en utenom det som følger at vi i utgangspunktet er en lite folkeferd. Følgelig vil det dermed kreve et lavere antall fremmedkulturelle for å utgjøre en reell andel av befolkningen enn andre steder. Når vi så kan legge til at folk av de gitte kulturelle opphav formerer seg med en rent vannvittig rate kontra hva som normalt er blant den etnisk norske befolkningen, innebærer jo dette at det reelle antallet innvandrere også øker innenfra. Et gitt antall årlig tilkomst innebærer m.a.o et tillegg bestående av de unger de måtte få etter ankomst.

Det som er faen med livets realiteter, er at de er som de er. En realitet er en realitet om så den aldri så mye bryter med de rådende politisk korrekte kutymer, for ikke snakke om hvordan en måtte ØNSKE det var. M.a.o har en liberal og ukritisk innvandringspolitikk uten unntak vist seg å ende i et fundamentalistisk sharia-helvete, og da sitter vi faktisk igjen med spørsmålet Er det slik vi vil ha det??

En hel verden tok i sin tid grep mot apartheidregime i Sør-Afrika i form av en handelsboikott som rett og slett tvang det grusomme regime i kne. Følgelig, blir Nelson Mandela løslatt, for så å innsettes som president. Rom var riktignok ikke bygget på en dag i dette tilfellet heller, men ikke desto mindre fikk verden erfare at det nytter å stå sammen mot urett. 

I Afghanistan er kvinneundertrykkelsen nå så gjennomført jævlig at de ikke engang får benytte begge øynene til å se igjennom gitteret i bhurkaen. Å være kvinne i dette Talibanstyrte helvetet, er faktisk enda verre enn det var å være farget i Sør-Afrika da den globale boykotten ble iverksatt, men ikke desto mindre får Talibanerne fritt leide.. 

Når grådigheten ikke lenger gir noen mening

Nå mener jeg for all del ikke å sette ofre for ulike terrorregimer opp i mot hverandre her. Boikotten mot det Sør-Afrikanske apartheidregimet var like udiskutabelt i sin rettmessighet som den krigen de allierte i sin tid førte mot det tyske naziregimet. Det er m.a.o overhodet ikke her, -altså ved det som er blitt gjort, at skoen trykker, men snarere hva som ikke blir gjort for å stanse den vannvittige undertrykkelsen som finner sted her og nå.

Når en så kan legge til de talløse uttalte meninger og holdninger hvis grad av kvinneundertrykkelse iallefall tilsier et møte med Afghanerne å halvveien, som har kommet til overflaten i forbindelse med drapet på Charlie Kirk, får passere som politiske ytringer, begynner det å tegne seg opp et mønster. For å si det rett ut: Det kvinnesynet Donald Trump, Charlie Kirk & co representerer, og som det nå tydelig fremkommer også har blitt importert hit til Norge, ville vært selveste lærebokeksemplet på det som fanges opp av loven mot diskriminering og å fremme hatefulle holdninger om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet.

Nå mener jeg overhodet IKKE å ta til orde for noe sensur mot disse meningene/holdningene. Poenget jeg forsøker å få frem er imidlertid at jeg begynner å ane et mønster der ting først blir så ugreit at verden ser seg nødt til å ta grep når den respektive uretten også rettes mot menn..

Forhåpentligvis er det bare jeg som er begynt å se spøkelser på høylys dag her. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er det jo uansett en skjevhet som begynner å krystallisere seg her som tilsier at en bør være på vakt i hht at det også her på berget begynner en snikende utvikling bakover i tid og samfunnsutvikling.