At apotekene har tømmes for diverse legemidler som følge av coronakrisen, er gammelt nytt. Men at norske borgere ikke lenger har tilgang til et stadig økende antall livsviktige legemidler, hadde jeg ingen anelse om omfanget av før en av mine aller nærmeste fikk beskjed om at den livsviktige medisinen mot hjertesvikt ikke ville være tilgjengelig før i juli. – JULI!!.. – Og det skulle raskt vise seg at hans tilfelle bare er en dråpe i havet av det antallet liv som syntes å kunne ofres for en koronastatistikk som kvalifiserer stjernestatus på den globale arena.. 

 

 

Dette betyr selvsagt ikke at den pågående pandemien ikke skal tas på alvor. Selvsagt skal både menneskelige- og økonomiske ressurser ihverksettes i gedigen skala for å forhindre dødsfall, så vel som for å begrense smitteomfanget! En sykdom som kan ha døden til følge, skal åpenbart tas på det største alvor, det er ikke snakk om noe annet.

Men samtidig er det, som jeg har vært inne på ved flere tidligere anledninger, et stadig økende antakk faktorer rundt denne pandemien og i bekjempelsen av det aktuelle viruset som skurrer. – Og en del av det, skurrer noe veldig, for å si det sånn, hvilket er spesielt skremmende siden en stor del av befolkningen er for skrekklammet til å se ‘elefantene i rommet’, for å si det sånn..

Som nevnt, var det altså først i går jeg til fulle ble klar over det ekstreme omfanget og alvorlighetsgraden av medisinmanglen som har oppstått i kjølvannet av COVID-19. For her har det norske folk praktisk talt mistet all mulig tilgang til en rekke livsnødvendige medikamenter, og antallet eskallerer i en rasende fart. Eksempelvis kan nevnes en rekke hjerte- og blodtrykksrelaterte medikamenter, for ikke å snakke om insulin, og sist, men alt annet enn minst, så settes kreftpasienter på vent! Ellers er det vitterlig et elendig tidspunkt å pådra seg noe ‘snusk’ nedentil, da medikamenter for klamydia og andre kjønnssykdommer er ikke-eksisterende de fleste steder i landet. – Og listen bare fortsetter og fortsetter, og blir lenger og lenger..

 

 

I det døgnet som er gått siden jeg begynte å søke for å kunne lese meg opp på dette, er jeg blitt belemret med en ufyselig følelse av at koronapasienter er gitt å prioriteres fremfor andre pasientgrupper. – Og med tanke på hvordan en tilstadighet får høre om mennesker som nektes livreddende så vel som livsforlengende medisin grunnet at kostnadene for disse er anslått å være for høye, blir jeg rett og slett kvalm av angst.. For i det denne politikken (hvilken må sies å representerer normalen) addes til ligningen, får en opp et fullstendig uforståelig bilde, hvor det brytes med all logikk..

Jeg har nemmelig ikke tall på de gangene jeg har latt meg provosere at at slikt som en million eller to (hvilket er peanuts når det er snakk om pengebingen til AS Norge) blir vedtatt som for dyrt for slikt som noen års forlengelse av et liv, for å hindre utvikling av en invalidiserende sykdom hos pasienter over konfirmasjionsalder, osv. Så når de uten å nøle dedikerer et svimlende antall milliarder(!) til en sykdom som i går kl. 20;00 var oppført med 44 døde med en snittalder på 84 år, tilsier jo dette at en koronasyk persons liv er verdsatt til en uhørvelig høyere sum en slikt som en kronisk kreftpasient sitt!

Nå skal det for guds skyld påpekes at jeg er brennende opptatt av at kroner og øre ikke skal ha noen relevans når det kommer tgil noens liv, hvilket betyr at jeg ikke ønsker at så mye som ei krone kuttes i kampen for å redde coronapasientene. Det jeg imidlertid provoseres av, er hvordan alle disse andre, hvis liv ikke har noen relevans for våre styresmakters mulighet til å skinne på den globale arenaen med en forbilledlig coronastatistikk, ikke er i nærheten av å verdsettes like høyt.  Så hva faen er det egentlig som foregår!? – Uansett hva det måtte være som kan ligge til grunn, er det iallefall ikke noe jeg kan finne meg vi sånn uten videre!

 

Mens det hyles i vei om stadig strengere smittevernstiltak fra alle kanter, føler jeg en stadig sterkere uro over konsekvensene av den stadige innføringen av nettopp nye og strengere smittevernstiltak. For i mine øyne, har det som for snaue tre uker siden begynte i en nasjonal solidaritetsånd, utviklet seg til å bli et overvåkningssamfunn bestående av selvgode angivere. Det føles rett og slett som om mamma-politiet har slått seg sammen med klima- og miljøpolitiet + KrF-moralistene og gjort statskupp!..   

 

 

For det som for snaue tre uker tilbake var et demokrati, i bunn og grunn bestående av et soledarisk folkeferd, minner stadig mer om et angiveri av en politistat, med et stadig mer hissig ‘Corona-politi’ i førersete. I løpet av de skarve 20 dagene som er gått siden de første påleggene ble innført, har slikt som den dypt forankrede retten til ‘privatlivets fred’ nærmest blitt eliminert, da det nå oppfordres til overvåkning med et ditto angiveri over en lav sko; Her kan nevnes befaring av hytteområder, tråling av gater og offentlige steder for å kontrollere at ingen følger overgår fem personer, osv, osv. Som om dette ikke var mer enn nok, er det også blitt åpnet for dør til dør-aksjoner for å etterfølge de eksisterende pålegg om max antall besøkende.

‘Alle’ later til å være av den oppfatning at de er omgitt av reinspikkede ‘virus-bomber’ som gir faen i alt og alle, fullstendig blinde for at vi har kommet dithen hvor det er oppstått en rekke paradox som gjør det umulig å innfri et pålegg uten å bryte et annet. Det best forklarende eks. på dette, er hvordan folk på den ene siden hyler ut sine forbannelser over hyttefolket, samtidig som det tilsynelatende er like galt å etterfølge dette kravet å bli hjemme. For da er det nemmelig galt at biler parkeres for  nære hverandre, for ikke snakke om at mennesker passerer hverandre med typ 90 cm avstand kontra en full meter på tur i de skarve fvriområdene det fremdeles er åpent for ferdsel! Videre kjeftes det av full hals over at folk holder seg til stier og merkede grusveier for å unngå å gå seg vill, mens de er rede til å lyse band over de 21 århunderets hekser som måtte begå dødssynden bestående av to familier sammen på tur..

Om en bare hadde kunnet rette fokus på hva som faktisk gjøres istedet for de feil som et menneske fra tid til annen tross alt er pokka nødt til å begå, tror jeg alt vil gå så mye bedre. – Og om en i tillegg sørger for å gjøre det å passe på seg selv til førsteprioritet, vil vi faktisk kunne se en ende på dette her innen overskuelig fremtid!

 

 

 

 

 

 

 

Fra og med i morgen (tirsdag), trappes smittevernstiltakene ytterligere opp, samtidig som det etter alt og dømme vil bli erklært unntakstilstand. At omfattende tiltak ihverksettes, er selvsagt påkrevd når det dreier seg om en pandemi som for mange mennesker kan få fatale konsekvenser. Men på den annen side, mener jeg også det er på tide å finne ut av hvor langt vi er villig til å gå i anledning dette. Med andre ord; Hvor langt vil-og kan vi strekke oss mht tilsidesetting av grunnleggende demokratiske- og menneskerettslige prinsipper for å begrense denne smitten?..  

 

 

Desverre vil denne problemstillingen neppe bli bragt på bane fra offisielt hold, da den panikken som råder gjør det fåfengt å få folk til å forholde seg rasjonelt til en slik henstilling på det nåværende tidspunkt. Slik tilstanden er pr. i dag, er antagelig panikken gjevnt over oppe på et nivå hvor man er uimottagelig for alt av uttalelser som skiller seg ut fra ‘normen’. Etter alt å dømme, vil en slik henstilling bli misoppfattet som forsøk på å bagatellisere situasjonen, og en oppfordring til ikke å ta de nødvendige hensyn mht smittebegrensning.

– Og dette er i mine øyne like skremmende som pandemien i seg selv, om ikke mer. Det opprinnelige utkastet til den kriseloven som ble innført for et par dager siden, gikk jo faktisk til det skritt å gi kongen (-hvilket altså vil si regjeringen) en seks måneders fullmakt til å sette samtlige av nasjonens lover tilside. Fritt oversatt, er faktisk betydningen av dette intet mindre enn et tilnærmet diktatur!..

 

 

Nå ble gudsjelov det opprinnelige utkastet moderert, men at noe slikt i det hele tatt kunne bli lagt frem uten at det avstedkom antydning til reaksjoner, skremte meg, når sant skal sies, faktisk langt mer enn denne viruspandemien har evnet å gjøre.  Den samme reaksjonen har jeg følt på etter å ha lest om lovpålegg hvis ordlyd er rene sharia-bestemmelser.

Det jeg vil frem til, er at det er så alt for lett å få folk til å frasi seg stadig flere, og mer dyptgripende rettigheter når situasjonen er slik den er, slik at vi brått kan befinne oss i en situasjon hvor det har gått for langt. – Hvor denne grensen går, vil selvsagt variere fra person til person, og selvsagt ikke et spørsmål det lar seg gjøre å gi noen form for konkluderende svar på. At jeg alikevel anser det for å være så viktig at vi tar for oss denne problemstillingen som enkeltmennesker, er rett og slett forankret i de demokratiske grunnprinsipper nasjonen er bygget på; Vi tar jo alle stilling hver for oss, for så at avgjørelsen tas gjennom at alle får avgi sin stemme. – Og for at folkets stemme skal være autentisk, er vi nødt til å trekke disse grensene på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at vår rasjonelle tolleransegrense er mest mulig inntakt, for å si det sånn.

Da har altså tiden kommet for å stenge spisestedene over det ganske land, hvilket innebærer at også jeg er hensatt i korona-ledighet på ubestemt tid. Nå er første virkeløse dag unnagjort, og jeg kan herved fastslå at korona-ferie så visst ikke er som annen ferie, for koronna-ferie suger!.. 

 

 

Jeg har helt siden dette virusspetakkelets ankomst, klart å holde på en følelse av normalitet tross de stadig flere forholdsregler vi har måttet forholde oss til. Men i det øyeblikket jeg la fra meg telefonen etter samtalen med sjefen min i går, var det som om en katapult ‘pælmet’ meg rett inn i en untakstilstand hvor verden som omgav meg plutselig fremsto som et galehus av globale proposjoner. Ikke sånn og forstå at denne stengningen ikke var forventet, for når sant skal sies, var jeg hinsides overrasket over at resturantene ikke ble innkludert ved første korsvei, sammen med de øvrige serveringsstedene i forrige uke. Men, skulle det vise seg, det å ha vissheten om hva en har i vente, er ikke ensbetydende med å ha styring på de følelsesmessige reaksjoner som potensielt følger i det dette faktisk blir en realitet.

– Og i dette konkrete tilfellet, var den ‘følelsmessige reaksjonen’ tomhet. – En tomhet i betydningen av å være parkert på ubestemt tid, blottet for nytteverdi. – Like stusslig som den rå campingcruiseren som strippes for all erverdighet i det den legges under presenningen i hagen etter endt sesong, eller motorsykkelen, hvis motor brøler ut med alle sine hestekrefters kraft sommerstid, som vinterstid er hensatt i all sin stusslighet innerst i garasjen, for den saks skyld..

 

Samtidig, er jeg smertelig klar over at jeg i realiteten sklir uskadd igjennom unntakstilstanden, da det å bli litt satt ut følelsesmessig over å få hverdagslivet satt på vent, ikke er sammenlignbart med redslen for at dette skal koste de alt fra firmaer til hus og hjem som så mange andre må leve med! For jeg er nå i det minste blandt de heldige hvor inntekten ikke står og faller på denne jobben alene, samtidig som særheten min over ikke å ville bo dyrt, må sies å ha vist seg å komme til sin rett i krisetider, for å si det sånn. Med andre ord, har jeg i bunn og grunn bare å holde kjeft og takke min skaper for at jeg slipper å leve i angst for følgene av å bli satt på vent. – Men nå har det seg nå en gang også slik at jeg drifter en blogg, hvis konsept jo går ut på å lansere mine tanker og meninger om dette og hint, uten at det foreligger noen betingelse om til enhver tid å være rasjonell i forhold til det store bildet, og se utover min egen nesetipp.. – Så i den forbindelse, tillater jeg meg herved, i all min urimelighet, å klage min urettmessige nød over at livet som korona-permitert suger big-time. Siden hele landet er parkert, er man nærmest som en fengslet i ens eget hjem, og det er kjedelig. – Så jævla kjedelig!!..

Så når jeg hører slikt som avlysninger for oppkomne eventer i mai, får jeg nærmest kvelningsfornemmelser, for om dette her vedvarer, og vi fremdeles suser rundt i ørkesløsheten i mai, er jeg stygt redd min forstand er en saga blått! Det beste en realistisk sett kan håpe på da, er at jeg enda ikke har rukket å gnage meg igjennom veggen, -og at det gebisset som så må settes inn etter all den gnaging som tross alt forventes å være foretatt holder en upåklagelig kvalitet.

– Vel.. Her må det vel påpekes at det vitterlig ikke skal mye til å overgå det tannsettet jeg fikk utdelt fra naturens side, så heil til veggnafsing og møbelknasking med påfølgende gebiss!

->  STAY SAFE! (- and sane!)  <-

Vi er nå midt i en unntakstilstand av globale proposjoner. Corona-viruset har nådd alle verdens hjørner, og vi har alle et ansvar for å få stoppet spredningen så fort som overhodet mulig. For mange, innebærer isoleringen vi er pålagt i kombinasjon med den konstante strømmen av krisemaksimerte oppdateringer i nyhetskanalene og i sosiale medier at de blir lukket inne i en boble av angst. Derfor mener jeg det er særdeles viktig å gi folk det nødvendige verktøyet for på best mulig vis å komme seg igjennom denne perioden mentalt.  

 

 

→  Behold perspektivet! Altså; Ta situasjonen på alvor og følg de angitte retningslinjer, samtidig som du ikke lar deg rive med av vinklingen av nyhetsoppdateringene. Dette virusutbruddet er såvisst ikke noe å kimse av, og vi har alle et ansvar for å få satt en stopper for djevelskapen så fort som mulig. Samtidig, er det vel så viktig å være helt på det rene med at det på ingen måte er noe tilnærmet spanskesyken, svartedauen, eller en koppeinfeksjon vi har å gjøre med her..

→  Hold kontakt med utenomverdnen!  Regelmessig kontakt med familie, venner, kolleger, osv er alfa og omega m.h.t å unngå følelsen av isolasjon/ensomhet, hvilket nærmest er som en oppskrift for utvikling av angst og depresjon å regne. Vi lever gudsjelov i en teknologiens tidsalder hvor den daglige mellommenneskelige kontakt langt på vei kan erstattes gjennom Skype/video-samtaler, sosiale medier, e-mail, osv, osv. Her erdet kun  kreativiteten som setter grenser.

→  Skjem deg bort ved å gjøre det som ‘booster’ humøret!  Eksempelvis, kan du lage favorittretten din, for så å innta måltidet mens du ser en favorittserie på TV, du kan ta med deg ei vinflaske og ei pakke duftlys på badet, for så å nyte et skumbad en Hollywood-stjerne verdig, eller hva det nå enn måtte være som bringer frem godfølelsen.

→  Legg opp dagene så nært opp til normalen som råd er! Sett på vekkerklokken og stå opp som om du skulle på jobb som vanlig. – Gjenskap arbeidspkassen så godt det lar seg gjøre, og sett av hva som normalt er arbeidstiden til en eller annen form for kreativt, produktivt arbeid hjemme. – Spis lunsj, middag, osv som om du skulle vært på jobb, osv. Om du ikke får gjort noe i hht yrket ditt hjemme, last ned en app og begynn å lære det språket du lenge har ønsket, lær deg et håndtverk, eller rydd/sorteser klesskapet for den saks skyld. Dette er også viktig for å holde hjernen gesjeftiget med andre ting enn å la seg fylle opp av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

→  Begrens tiden du bruker på nyhetsoppdateringer!  Sett av maks en halvtime 2-3 ganger pr dag til nyhetsoppdateringer. Dette er mer enn nok til å holde deg ‘up to speed’ angående tingenes tilstand, samtidig som du da forhindrer at du utvikler en overdreven redsel/angst grunnet overdreven innput av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

 

 

En urnorsk tilhenger av et demokratisk styresett til tross; De fleste av oss bærer vel også med oss dette ene alternativet som vi innerst inne, og i all dunkel hemmelighet kan tenke oss i dettes sted; Nemmelig å få all makt i egne hender..  Det er tross alt DET som skal til for at vi skal få et helt ideelt styre av dette landet, ikke sant!?.. 

 

 

Vel.. Her følger iallefall de verdier og saker JEG brenner sterkest for:

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

 

 

Men nå er det jo like mange syn på hva som ville vært det ideelle styresett som det er mennesker, hvilket jo gjør at det nærmeste vi kommer det ideelle, faktisk er at vi alle får være med å bestemme gjennom det demokratiet vi har. Men like fullt, er det jo et artig tankespinn! Derfor ville det jo vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hvordan deres verson av det ideelle styret ville ha sett ut!..

 

Ungdomsorganisasjonen PRESS har gitt årets Gullbarbie-utmerkelse til blogg.no for etter sigende å være den aktøren som i størst grad bidrar til press og usunne ideal for barn og unge. Å definere blogg.no som en utgivelse, gir like mye mening som å definere et forlag for en publikasjon. – Hvilket vil si ingen mening i det hele tatt!..  

 

 

Dersom blogg.no er en bedrift som retter seg spesielt mot barn og unge, blir den logiske konsekvens av dette at Hjemmet Mortensen må seile under samme flagg fordi de, blandt et gudjammerlig antall ukeblader, gir ut Donald Duck!

Blogg.no er, i likhet med et forlag, en utgiver; Altså en bedrift hvis virksomhet går ut på å gi ut x-antall publikasjoner som hvert og ett driftes av egne bedrifter. Dette betyr altså at akkurat som det er to vidt forskjellige redaksjoner som besørger den ukentlige publikasjon av Donald Duck & Co og ukebladet Hjemmet, er det vidt forskjellige aktører som, uavhengig av hverandre, står bak hver eneste blogg som opererer under blogg.no.

Som hos Hjemmet Mortensen, eller William Nygaards forlag, har også de ulike aktørene her hos blogg.no et spenn mht målgrupper, genre, osv som favner hele befolkningen. Altså.. Et av kriteriene til denne vitsen av en utmerkelse, var altså at ‘blogg.no mangler retningslinjer.. Det lar seg med andre ord ikke gjøre å fastsette et felles sett av disse tilsiktede retningslinjer for ‘Paradise Hotel -bloggerne’ (og andre) hvis målgruppe er under 25, og voksne samfunnsbloggere som Torjus Dølo, Bunnytrash, eller meg selv, for den saks skyld! At barn/unge utgjør en betydelig andel av de som klikker seg inn på publikasjoner som utgis via blogg.no, utgis det like fullt blogger hvis målgrupper strekker seg fra pensjonister til håndtverkere og folk med diverse særinteresser, til ulike religiøse tilhørigheter og politisk engasjerte. Til tross for at jeg i bunn og grunn har det for øyet at bloggen skal være ‘aldersløs’, så kan jeg vitterlig ikke se for meg en 16-20 åring ved sine fulle fem utpeke meg til sitt idol. Jeg er og blir en voksen blogger, og utøver derav ingen inflydelse på de yngste. De unge som klikker innom, er samfunnsengasjerte ungdommer med interesse for det emnet som tas opp, og ikke for meg som person.

Fremstillingen av blogg.no som en utgivelse, tyder på at de ikke har fått med seg at dette dreier seg om en virksomhet som utgir et antall utvalgte blogger hvis genre og målgrupper spenner seg over hele befolkningen, liksom de ulike forlag står for utgivelsen avblader og bøker. Begrunnelsen for å belemre blogg.no med denne ‘utmerkelsen’, vitner om uvitenhet av den typen som irriterer meg grenseløst. Her har de gått ut med brask og bram for å sverte en virksomhet uten å ha gjort hjemmeleksen sin på forhånd, for å si det slik. For det har åpenbart gått de hus forbi at å pålegge samtlige av portalens bloggere å følge retningslinjer fastsatt av hensyn til en målgruppe, blir det samme som om samtlige av uke- og månedsmaghasinene som utgis av Hjemmet Mortensen skulle pålegges å følge et felles sett retningslinjer. Altså, ville (f.eks) Vi Menn redaksjonen da ha måttet innrette seg etter de retningslinjer som var utredet av hensynet til målgruppen for Donald Duck & Nasse Nøff!

 

 

Enhver hvis mentale kapasitet strekker seg til å kunne åpne ei dør ser jo det absurde i et slikt scenarie, – og det er faktisk akkurat like absurd hva en utgiver for bloggkonseptet angår.

Videre, har vi nå engang dette med ytringsfrihet i dette landet. Dersom en utgiver, -det være seg om denne gir ut ukeblader, aviser, bøker eller blogger, skal sette rammer for hva som kan ytres, vil det være ensbetydende med at vi ikke lenger kan sies å ha denne grunnlovsbestemte rettigheten. – For hva er en rett til fritt å kunne ytre seg verdt dersom de kanalene en har til rådighet for å kunne gjøre nettopp dette ikke tillater det!? – Ikke en dritt!

Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere, er det ingen ting her i verden som er sort/hvitt. Hva jeg mener med dette, er at det med absolutt alt følger både positive og negative konsekvenser. -Og dette gjelder også våre høyst verdsatte  rettigheter og verdier, som nettopp demokrati og ytringsfrihet. Hva som gir disse deres verdi, er imidlertid at fordelssidene ved de, veier så enormt mye tyngre enn bakdelene. Men det er ikke dermed sagt at de er frie for bakdeler!

Og en bakdel ved nettopp det å verne om ytringsfriheten, er at det også gir rom for de ytringer og utgivelser som er av en overveiende negativ karakter. – Som de av blogg.no’s bloggere som gjennom sine utgivelser bidrar til økt press blandt barn og unge. Men dette er faktisk prisen en må betale for å ha retten til fritt å kunne ytre seg her i landet! – Å klandre blogg.no for hva som er ansett å utkomme fra noen ytterst få av portalens bloggere, er dermed så uberettiget det får blitt. – Og utmerkelsen gullbarbie, kan jeg ikke se som annet enn et forsøk på å presse frem begrensninger i ytringsfriheten! En organisasjon som skal være så skinnhellig, burde nå iallefall kunne utvise et snev av respekt for landets grunnlov, spør du meg!

 

 

 

Min aller yngste blogger-venn har enda ikke fyllt 18 år, men Tonje Omdahl er ikke som andre 17 åringer.. For i tillegg til å være den yngste, er dette like fullt den desidert tøffeste, mest uredde, engasjerende, interessante og råeste  skribenten jeg kjenner til, – uansett alder, utdanning og yrkestittel.. Tonje Omdahl er ‘one of a kind’, i begrepets fulle betydning. Hun har nå trappet opp kampen ytterligere, og for å kunne gjøre dette, så hun seg best tjent med å gjøre dette under eget domene. 

Dette innebærer at den purunge barnevernsforkjemperen som her på blogg.no har vært kjent under brukernavnet ‘Toonje’ (toonje.blogg.no), nå er å finne på http://tonjeomdahl.blog 

 

 

Ved å benytte Tonjes eget topp-bilde gjennom lengre tid, håper vi også å kunne nå ut til lesere som normalt ikke klikker seg inn på min blogg. Når det er sagt, er dette en bloggutgivelse som har en garantert appell hos samtlige personer over det ganske land med et viss samfunnsengasjement og interesse i å få avdekket de mislighold som foreligger.

Der normen blandt 13 åringer i Tonjes sted, gjør opprør gjennom ulike former for kriminalitet og destruktiv adferd, valgte hun tastaturet. -Og ut i fra det som hun kan dokumentere, ville jeg faktisk satt penger på at de respektive makthaverne i landsdelen nok ville foretrukket brydderiet med å taue henne inn for innbrudd, ruteknusing og en og annen nevekamp i pillerus fremfor å hanskes med en motstand av det kalibret hun har blitt..

– Desverre.. –

For Tonje Omdahl skulle faktisk ha fyllt dagene med dilemmaer av typen ‘skal jeg date Per eller Pål’ og hva hun skal ha på seg på skoleballet mens hun teller dagene som gjenstår til den etterlengtede 18 årsdagen på en latterlig forseggjort nedtellingskalender.. Men når det først ikke fikk bli slik, kommer jo vitterlig et naturtalent ut av den annen verden svært så godt med!..

I utgangspunktet, ville de færreste av  oss trodd det som avdekkes i denne bloggen, men da absolutt alt som blir fremlagt er dokumentert, blir en faktisk tvunget til å erkjenne det ufatterlige. Dette fører så absolutt ikke til at du får en trivelig leseropplevelse gjennom denne bloggen, men den er imidlertid enormt betydningsfull. For sannheten forblir den samme, -ting er som de er like fullt om en så stikker hodet aldri så langt ned i jorden for å slippe å se den/ta den inn over seg. Det eneste en kan oppnå ved å nekte å se livets motbydelige realiteter i øynene, er at den respektive galskapen får fortsette ufortrødent videre. Ønsker du i stedet å virkeliggjøre den idylliske livsløgnen, så avslør den, og med det bidra til gjennomføringen!

Jeg, og mange med meg ser virkelig frem til å følge deg videre, Tonje!
– You kick ass, and for you, not even the sky’s the limit –

 

Tro det eller ei, men dette scenariet kan faktisk bli en realitet fortere enn du aner.. Å innføre insekter som erstatning for kjøttvarer, er nemmelig ansett for å være redningen hva klimakrisen angår, og dagligvarekjeden Meny er etter sigende i ferd med å lansere siriss-burgere. – I tillegg til brødet bestående av samme gresshoppe-art som allerede er ute!  

 

 

Her kan jeg ikke annet enn på forhånd å beklage vrangvilligheten, for et produkt som helt eller delvis er bestående av en insekts- eller krypdyrart vil aldri få passere mine lepper! Om dette aldri så mye gjør meg til en klimaværsting, miljøsvin, og det som værre er, får så bare være, for dette vil aldri skje. Jeg påtar meg faktisk flyskam før en bit sirissburger svelges av meg, – etter først å ha fått høre/føle på den spesielle knasingen som visstnok skal gjøre seg gjeldende i det gresshoppeguffen moses mellom tennene..

Videre, kan jeg også slå fast at denne vrangvilligheten like fullt vil gjøre seg gjeldende hva ethvert kryp innenfor mitt spekter av fobier angår. At jeg under normale omstendigheter anser det som barnslig, så vel som ufint å hevde ikke å like noe uten å ha smakt, har nada innvirkning på min opptreden når det kommer til insekter i kosten. I denne sammenhengen, driter jeg på godt norsk langflatt i hvorvidt min opptreden er å anse som sivilisert eller ei. Jeg spiser bare ikke gresshopper, larver, og biller!

 

 

Nå skal det sies at min egen vrangvilje til tross, så har jeg enorm respekt for innføringen av insekter i verdens matvareprogram, da dette er gull verdt i hht bekjempelse av matmangel i tillegg til utkommet hva den globale oppvarmingen angår. Men samtidig kan jeg faktisk ikke annet si enn at det er en vesensforskjell på det å ha ens tilhørighet i et drabantområde til hovedstaden i kongeriket Norge, Mumbai i India eller et eller annet krigsherjet og kriserammet område av Afrika. For mens det her på berget er et bemerkelsesverdig lavt innbyggertall sett i globalt perspektiv, samt et styresett og ressursforvaltning som har vist seg i særklasse bærekraftig, er ståa en ganske annen i de nevnte områder og deres like. Her har de ikke klart å kontrollere befolkningsveksten, og/eller har endt opp i en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å produsere nok mat til alle. Urettferdig? – Ja, visst faen er det urettferdig! Men like fullt, er det i disse problemområdene det er desidert størst behov for en betydelig økt, og for ikke snakke om mer bærekraftig matproduksjon! Ikke sånn å forstå at vi tilhørende de priviligerte verdenshjørner på noen måte er fritatt for ansvar, men like fullt, er jeg politisk ukorrekt nok til å hevde at det nevnte kongeriket har skikket seg såpass gjennom historien at vi i, i det minste slik ståa er per i dag, i bunn og grunn kan spares for en sådan kostholdsendring. At det tilbys insektsbaserte matvarer også her på berget for de som måtte ønske det, er overhodet ikke meg i mot. – For all del! Men ikke at det skal prakkes på oss gjennom at disse varene blir gitt en stadig større plass blandt de tilbudene som foreligger, slik jeg er stygt redd er i ferd med å skje..

 

 

I det jeg skrollet nedover TV2’s nettside, klikket jeg etterhvert inn på artikkelen som skulle sette kaffen rett i vrangstrupen: Det har seg nemmelig slik at mangemillionæren Peter Dawes har gått ut med hva han selv anser for å være et genialt boligalternativ for det stadig økende antallet hjemløse i London og andre storbyer; Sammenkoblede søppeldunker!.. 

 

 

Om dette ser så aldeles for galt ut utifra disse bildene, får en virkelig øynene opp for graden av galskap vi har med å gjøre ved å se videoen (som du finner HER) mannen (selv!) la ut i forbindelse med lanseringen av ideen. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å tro det jeg så inntil jeg hadde fått ‘oppfinnelsen’ bekreftet fra et par-tre britiske aviser..

Dessuten stopper det utrolig nok ikke med demonstrasjonen ‘fra søppeldunk til overnattingsbrakke’. I det Dawes har returnert fra ‘sove-dunken’ og gjeninntatt vertikal stilling, er nemmelig turen kommet til å vise hvordan de respektive ‘leilighetsdunkene’ i en håndvending omgjøres til oppbevaringsplass for tingene deres på dagtid! Det som demonstreres her, er en fullstendig bisarr mix av barnslig kreativitet på den ene siden, og dårlig fordekt nedlatenhet på den andre jeg ikke får bestemt meg for hvorvidt jeg anser for å være tragisk og provoserende, eller hysterisk morsomt..

Men det som  i allefall er sikkert, er at en ikke har behov for å grave ytterligere i dette enn ‘what meets the eye’. Alikevel ble jeg slått av en absurd trang til å forhøre meg om hvordan den godeste mr.Dawes har tenkt seg løsningen på følgende scenarier: 1) Hvordan disse ‘beboerne’ skal kunne sikre dunken sin i forbindelse med søppeltømming m.m? 2) Hvor i granskauen folk skal gjøre av søpplet sitt i en verden hvor en betydelig andel av dunkene nå fungerer som boligsubstitutt?

At vi lever i en hakkende gal verden heves over enhver tvil når idioter av dette kalibret faktisk har klart å bli en av samfunnets vinnere, for det henger virkelig ikke på greip!..