Til tross for at det fremdeles gjenstår en drøy måned til julen ringes inn, er juletiden allerede godt i gang.
Høytiden over alle høytider, som altså har sitt kristne utspring i Jesu’ fødsel.
Og dermed kommer vi atter igjen inn på hvordan denne kristne mytologien frontkolliderer med virkelighetens verden uten at det bibelske virkelighetsbildet blir offisielt avsannet. Hva julens budskap angår, er det nevnte ublide møtet med den vitenskapelig beviste realiteten minst like ublidt som de øvrige sentrale bibelhistorier..
Juleevangeliet, altså historien om Jesu’ fødsel, er gjengitt i Matheus første kapittel- og Lucas’ andre, hvorav det forekommer en serie paradoks (tid, sted, besøkende, m.m) i de to berettelsene. Når det kommer til religion, kommer en imidlertid ingen vei med ‘normal’ bevisførsel; Her må det vitterlig sterkere skyts til enn som så for at realiteten i det hele tatt å ha den minste mulighet til å trenge inn..
Videre burde jo denne jomfrufødselen for lengst satt spikeren i den religiøse kisten dersom mennesket i det hele tatt var i nærheten av å være den overlegne intelligensen som selvbildet tilsier. Når det beviselig ikke er så, tenkte jeg rett og slett å ta argumentasjonen hit; Til selve fundamentet til den kristne tro; At jesus ble født av en jomfru.
– Jepp.. Her skal vi faktisk gå så langt som til å forutsette at en eggcelle altså har kunnet ta skjeen egen hånd, so to speak, og startet et svangerskap med det ene X -kromosomet den selv var innehaver av..
Problemet er bare at selv om vi går så til de grader langt som til å forutsette at dette faktisk kunne ha forekommet, så kræsjlander juleevangeliet med de faktiske forhold ved at dette i utgangspunktet klin umulige svangerskapet resulterte i et guttebarn..
Til tross for at min ‘ekspertise’ innen biologi begrenser seg til pensum på videregående, så har jeg i det minste fått med meg såpass som at kjønnet på avkommet avgjøres av hvorvidt det kjønnskromosomet den sædcellen som går seirende ut av kappløpet mot egget er et X eller et y -kromosom. Siden eggceller kun avstedkommer med et X -kromosom, avgjøres altså barnets kjønn av hvorvidt det er nok et X-kromosom eller et y -kromosom som legges til dette.
I Marias tilfelle, var det som kjent intet mannlig bidrag til forplantningen som kunne ha lagt det y-kromosomet til den X’en som finnes i den respektive eggcellen som kreves for at det skal kunne utvikles et guttebarn.
Greia er nemlig at ethvert embryo er kvinnelig ‘by default’. Om vi altså argumenterer saken fra det kristenkonservative ståsted at livet starter ved unnfangelsen, starter ethvert individ som avstedkommer fra en kjønnlig formering opp som kvinnlig. Celledelingen er faktisk riktig så godt i gang når det respektive y-kromosomet som avstedkommer ca 50% av sædcellene kicker inn, slik at det blir pøst inn den nødvendige hormonmiksen for at det i stedet utvikler seg til å bli et mannlig avkom.
Faktisk har fosterutviklingen kommet såpass langt når den mannlige hormoninnsprøytningen settes inn at den kvinnelige starten setter varige spor hos mannen i form av at han f.eks har brystvorter, og det arrlignende skillet mellom testiklene. Her har vi forøvrig også forklaringen på at det i særs skjeldne tilfeller forekommer kvinner med kjønnskromosomparet Xy, da den respektive hormoninnsprøytningen som y-kromosomet skal besørge rett og slett har uteblitt i disse tilfellene.
Det jeg vil frem til med dette, er at selv om en legger juleevangeliets jomfrufødsel til grunn, så ramler sannhetsgehalten sammen som et korthus, da dette utelukker tilførselen av det y-kromosomet som muliggjør et mannlig avkom! Så om ikke berettelsen om den respektive jomfrufødselen ikke har falt på steingrunn i seg selv, så ryker den ihvertfall i det guds barn så skulle bli en gutt. Følgelig kan en altså konkludere med at dersom en jomfrufødsel hadde kunnet forekomme, ville det umulig kunne resultere i et guttebarn.
– And with that, I rest my case.



















