Da jeg sendte ut britenes velkomst til Trump i går kveld, var det med alle intensjoner om å ta en pause hva dette krisemennesket av en president angår. Problemet er bare at den mannen bare fortsetter å levere, og dagens perle kunne bare ikke få passere i stillhet..
Om ikke det var mer enn nok at presidenten scorer pinlig lavt på grunnleggende allmennkunnskap, er det tydeligvis noen temmelig graverende hull i hele forbannede administrasjonen. – Jeg evner iallefall ikke å se at det kan være noen annen forklaring på at ingen korrigerte følgende uttalelse:
«There are only “two sexes, male and female” and defines a “female” as “a person belonging, at conception, to the sex that produces the large reproductive cell.” The order defines “male” as “a person belonging, at conception, to the sex that produces the small reproductive cell.»
Oversatt til Norsk, sier han altså at det kun er to kjønn, mann og kvinne (nå finnes det ett og annet tvekjønnet unntak, men såpass storsinnet bør en nå være at en lar dette passere uimotsagt). Dette er imidlertid så langt han kom uten å ‘gå på snørra’, i det han fortsetter med å definere ‘kvinne/jente’ som en person som, ved unnfangelsen, har tilhørighet i det kjønn som produserer de store kjønnscellene (eggceller, altså). Den utsendte erklæringen kan så erklæres ‘beyond salvation’ ved at han så setter spikeren i kista ved å definere ‘mann/gutt’ som en person som, ved unnfangelsen, har sin tilhørighet i det kjønn som produserer de små kjønnscellene (hvilket da vil si sædceller).
Hadde det bare vært en eller annen jævel i den administrasjonen hvis allmennkunnskap tilsvarende den en forventes å inneha etter endt videregående her på berget (hvilket ikke syntes for mye forlangt av den såkalte ‘lederen av den frie verden’ og hans rådgivere og ekspertise innenfor de ulike områder), så hadde de visst at vi alle starter som jenter/kvinner ved unnfangelsen. Det eventuelle y-kromosomet kicker, som jeg vil anta at mange av dere husker fra skoledagene, ikke inn i hht å frembringe de respektive guttebabyer før 5-6 uker ut i svangerskapet..
Av dette følger altså at USAs president, Donald J. Trump, med dette har erklært at samtlige borgere av The United States of America er jenter/kvinner!!
(foto: Comedy history)
Og hvordan vet en så dette da, Donald?
Forutenom moderne teknologi og vitenskapelige fremskritt, har vi synlige spor etter å ha startet opp som kvinner/jenter hos enhver mann. Aller mest fremtredende i så måte må vel være at menn er utstyrt med disse brystvortene som vitterlig ikke tjener noen som helst hensikt. Forøvrig kommer det også frem i form av den arrlignende ‘streken’ som strekker seg over midten av pungen, da dette er fra sammenvoksingen av bekkenet.
Dermed har iallefall Trumpadministrasjonen gitt all verdens biologer, medisinske fagpersoner, forskere og de av oss som tilfeldigvis husker denne lærdommen fra skoletiden en latter for livet. Uansett hvor en står i kjønnsdebatten så er jo dette en humoristisk perle, der de graverende kunnskapsmangler som råder i denne administrasjonen kommer for en dag. – Og da spesielt når en tar denne seksualforbryteren av en president og hans meningsfellers kvinnesyn med i betraktningen.
Siden jeg simpelthen elsker å la meg imponere så vel som å la meg sjokkere over det spektakulære verden har å by på, har det samlet seg opp en ny kolleksjon av nyttige- så vel som fullstendige unyttige vitenskapelige fakta med det til felles at de høres helt utrolige ut..
Verket “Comedian” av Maurizio Cattelan, hvilket består av en banan tapet fast på et hvitt lerret, er klassifisert et aktet kunstverk verdsatt til et sted mellom 10 og 11 millioner kroner. – Utrolig, men sant!!. (skjermbilde x)
• På samme vis som ingen har like fingeravtrykk, finnes det ei heller to personer med identiske tongeavtrykk.
• Det ligger over 200 lik rundt på Mount Everest, hvilke klatrerne benytter som landemerker.
• ²/3 av verdens befolkning har aldri sett snø.
• Det vil ta over 1000 år å se igjennom alle videoene som ligger ute på YouTube.
• Lykkefølelsen er sterkere når du minnes fine opplevelser enn når du faktisk opplever de.
• Glemsomhet er et tegn på høy IQ.
• Høy IQ fører til at en tenker raskt, hvilket igjen fører til en slurvete håndskrift.
• Det finnes mennesker som kan høre farger, se lyd og smake ord. Fenomenet kalles synesthesia.
• Krokodiller kan ikke rekke ut tungen.
• De som gir de beste rådene, er som oftest de som har flest og størst problemer selv.
• Om du ikke får sove grunnet tankespinn, så stå opp og skriv ned de respektive tankene. Dette fører til at hjernen slipper taket og roer seg, slik at du får sove.
• Det er klin umulig å ta selvmord ved å holde pusten.
• Endenes kvekking gir ikke ekko, og ingen har den ringeste anelse om hvorfor det er så.
Ut i fra overskriften, skulle en vel kanskje tro jeg hadde oversett utkommet av en auto-korrekt på steroider eller noe. ‘Ingenting finnes ikke’ er jo i utgangspunktet ikke en setning som gir noen mening. Men like forbannet er den en direkte referanse til innholdet i dette innlegget.
Vi skal nemlig gå selve konseptet ‘ingenting’ nærmere etter i sømmene. For pr. i dag har menneskeheten ikke engang klart å danne seg et begrep av ‘ingenting’ i begrepets fulle betydning. Følgelig har vi, per i dag, ingen holdepunkter for at det i det hele tatt eksisterer et totalt ‘ingenting’..
Om vi tar utgangspunkt i en tom boks, vil vi omtale innholdet i denne som ingenting. Realiteten er imidlertid at den inneholder både luft, støvpartikler, osv. Og dersom vi drar det helt ut, og tenker oss at absolutt alt er sugd ut, med det utkommet at det kun er etterlatt et tomt vakuum, vil den fremdeles inneholde en viss plass/romslighet. – Og rom/space, er jo også noe, så hva pokker skal da til for at det kvalifiserer til ingenting??
Vi er m.a.o nødt til å gå ‘all in’, og til og med eliminere tid og rom for at det skal kunne bli snakk om et reelt ingenting. Men dette ingenting er det ingen av oss som evner å se for oss, da samtlige av dere så for dere dette ingenting som NOE, i form av noe slikt som er endimensjonalt sort mørke. -Hvilket altså er NOE. Den menneskelige hjernen evner rett og slett ikke å få begrep om det absolutte ingenting.
Ingenting er faktisk enda fjernere fra vår evne til forståelse enn ‘uendelig’, -hvilket vi heller ikke innehar den mentale kapasitet som kreves for å kunne få noen reell forståelse av. Men den manglende evnen til å kunne forstå uendelighetsbegrepet har vi liksom blitt vant til. Ingenting er jo derimot et begrep som er så vanlig i dagligtalen at det føles absurd å tenke på at vi faktisk har tett innpå nada begrep om hva det i realiteten innebærer. Når en forsøker å forestille seg dette ingenting, uten mulighet for å unngå at det bestandig ender med å bestå av noe, er da jeg fysisk får kjenne på min egen mentale begrensning, -hvilket på en eller annen bizarr måte fasinerer meg..
Denne flittige karen må også ta seg en hvil dann og vann for å kunne fungere.
→ Varmt vann har faktsk en tendens til å fryse fortere en kaldt! Dette fenomenet kalles Mpemba-effekten, men årsaken til dette her, er det imidlertid ingen som har klart å finne ut av enda.
→ Leonardo DaVinci’s berømte maleri, Mona Lisa, har ikke øyenbryn, hvilket skal være i tråd med tidens trend.
→ Maur tar regelmessige ‘power-naps’ på noen minutter for å kunne fungere optimalt.
→ Og siden vi nå er inne på disse små og flittige, kan det også fortelle at dersom du tegner opp en ring med kritt rundt en maur, vil denne oppstrekingen fungere som et utrytelig bur. Den vil nemlig ikke krysse streken, og derav bli vandrende rundt inne i denne sirkelen til den dør.
→ Endenes ‘kvakk-kvakk’ gir faktisk ikke ekko, og ingen gar den ringeste anelse om hvorfor.
→ Når månen befinner seg rett over området du befinner deg, vil dette føre til en liten vektreduksjon pga gravitasjonspåvirkningen.
Acacia-trærne som lever i Afrika, kommuniserer med hverandre i form av å utsondre diverse gasser.
→ Ugler har faktisk ikke øyeepler..
→ ..- og kameler har tre øyenlokk på hvert øye!.
→ Hummer produserer et unikt enzym som reparerer cellene deres og gjør at DNA’et deres kan reprodusere seg i det uendelige. Dette innebærer at de er tett innpå biologisk udødelige.
→ Acacia-treet som finnes i Afrika, kommuniserer med sine artsfrender i form av å utsondre gasser for å gi de andre trærne beskjed om å få produsert giftstoffet tannin for å beskytte seg mot sultne planteetere.
→ Dersom en gråter av glede, faller den første tåren fra det høyre øyet, mens den faller fra det venstre om det gråtes pga sorg og/eller smerte.
→ Utgangspunktet for hele, forbannede verdensrommet, med alt av innhold, var en endimensjonal partikkel som antas å ha vært mindre enn et atom i størrelse. Temperaturen inne i denne mildt sagt tettpakkede ‘singularis’ var så til de grader høy at materie og naturlover besto av en eneste smørje.
Terminologien forvridd/forskrudd virkelighet, er hva folk flest relaterer til sinnsykdom, der det i ytterste konsekvens går så langt som til at vedkommende mer eller mindre lever avskåret fra det felles virkelighetsbildet verden som sådan opererer under. Men selv i det mest forskrudde sinn, beveger man seg imidlertid fritt i rommet, mens tiden går sin progressive gang i den samme, uforandelige retning.
Hvor surrealistisk blir det ikke da å forestille seg en verden så til de grader forskrudd at rommet og tiden rett og slett bytter om, slik at rommet kun blir å bevege seg i en, progressiv retning, mens en fritt kan bevege seg etter eget forgodtbefinnende i tiden!
Altså.. Om vi skal få noen mening ut av dette her, er vi nødt til å ta det hele kjapt fra grunnen:
– Et sort hull oppstår når de aller største stjernene møter sitt endelikt i en massiv eksplosjon (super-nova), for så at det resterende materialet kollapser sammen i midten hvorpå sluttproduktet blir et punkt i rommet hvor gravitasjonen er så konsentrert at selv ikke lyset unslipper i hht å bli sugd inn i dette mørke hullet som fremdeles er en gåte for forskerne.
– Videre er det to faktorer som virker inn på hvor fort tiden går:
A) Hastighet; Hvilket jeg antar de fleste er klar over. Dette innebærer at desto raskere noe beveger seg i universet, desto langsommere går tiden for dette objektet kontra de som fremdeles beveger seg i utgangshastigheten. (Absolutt alt er nemlig i en form for bevegelse, da ens moderplanet gåt i bane rundt sin stjerne, stjernen sirkulerer rundt galaksens sentrum, og galaksen dras mot noe som har fått tilnavnet ‘the big gravitator’, som ingen med sikkerhet kan si hva er, men som man går ut i fra er en tett galaksehop med en av de aller største av sitt slag i senter). For oss, innebærer dermed dette at vår utgangshastighet er den hastighet planeten beveger seg i gjennom rommet.
Dette har man faktisk klart å få fysisk bevis for i form av å sende vårt raskeste flyfartøy ut på et par runder rundt planeten med en atomdrevet klokke ombord (hvilket vil si en 100% eksakt tidsvisning), samtidig som en har en tilsvarende på stedet for avgang/ankomst. Når flyet så har unnagjort sin reise, vil klokken på bakken ligge noen mikrosekunder forran den som har vært med flyet.
De hastigheter vi klarer å oppnå med den menneskelige teknologi, vil imidlertid ikke gjøre noen forskjell (bortsett fra de som altså kan måles med slike eksakte tidsmålere). Men ikke desto mindre, beviser det en gang for alle at tiden gr saktere desto raskere en beveger seg opp mot den absolutte makshastigheten som lar seg gjøre igjennom verdensrommet; Nemlig lysets, -hvilket vil si ca 300.000 km/s, eller 1.080.000.000 km/t. Og denne makshastigheten tilsvarer også den hastigheten hvor tiden går i 0. Den stopper opp, i begrepets fulle betydning. Om det så var at du hadde fartet rundt i denne hastigheten i en million år, -eller milliard, for den saks skyld, ville du faktisk ikke ha eldet så mye som en dag i det du returnerte til den moderplaneten som etter alt å dømme vil være fullstendig ugjenkjennelig fra den verden du forlot. Nå er dette selvsagt umulig å gjennomføre i praksis, men for en passlig avansert livsform som får god nok tid på å utvikle seg teknologisk, kan imidlertid fint tenkes å kunne komme opp i 50% av denne, så da får en jo i det minste dratt ut den mulige reisetiden en god del m.h.t levealderen, men dette her får vente til et annet innlegg.
Det som er verdt å ta med seg i denne sammenhengen, er altså at lyshastigheten er det punktet der tidens fremdrift stanser.
Lysstrålenes hastighet i det de fyker igjennom rommet i ca 300.000 km i sekundet lyser svimlende. Men nå er det jo også et gedigent rom å bevege seg i, slik at det allikevel bruker uhorvelig med tid fra A til B. Det tar f.eks sollyset nærmere 9 minutter å nå frem hit til jorden, mens det tar drøye fire år for å nå frem til den nærmeste nabostjernen. Følgelig er alt det lyset som synliggjør stjernene på nattehimmelen sent avgårde for x-antall år siden. Når vi studerer stjernene, ser vi m.a.o bakover i tid.. (foto: Shutterstock)
B) Gravitasjon: Den andre faktoren som påvirker tidsløpet, er gravitasjonen, -eller tyngdekraften, som det også kalles. Dette vil si at jo sterkere gravitasjon det er hvor en befinner seg, dess saktere går tiden. Følgelig har vi altså det temmelig skrudde utkommet at ditt eget hode faktisk er noen marginale tidsenheter eldre enn føttene, da føttene er nærmere planetens gravitasjonssenter, og derav utsatt for bittelitt mer tyngdekraft enn hodet i den motsatte enden.
Hva gravitasjonen angår, er det maksimale som er å oppnå i så måte den som en finner i et sort hull. Et sort hull, er et punkt i universet der gravitasjonen er så til de grader sterk at ikke engang lyset klarer å unnslippe å bli sugd inn i disse. Den vanlige årsaken til at slike oppstår, er at gigantstjerner (med et utgangspunkt på minst 30-35 ganger solmassen) dør i de giganteksplosjonene som refereres til som super-nova så kollapser inn i seg selv. En mer inngående forklaring på dannelsen av disse, må vi imidlertid også legge litt på vent, men poenget her, er altså at det som er igjen av denne kjempestjernen altså kollapser inn mot sitt senter. Når så skjer, er det hele altså så sammenskviset at bare noe sånt som at dersom en f.eks tenker seg ei teskje med innhold av en slik tyngde tilsvarer noe sånt som vekten til hele planeten jorden. – Eller for å si det på et annet vis: Dersom jordkloden skulle skvises såpass sammen at deb ville endt opp som et sort hull, ville sammenklemmingen vært så til de grader at den ville vært mindre enn ei drue i størrelse.
Den observante leser har muligens allerede merket seg den store twisten som avstedkommer i forholdet mellom disse to ‘tidssenkerne’. – Nemlig at lyshastigheten, -altså den som tilsvarer at tiden går i 0, ikke er nok til å slippe unna gravitasjonen innenfor den såkaldte ‘event horizont’ av et sort hull (dvs. så nære selve hullet at det er umulig å unslippe). Ergo ‘vinner’ gravitasjonen over hastigheten i så måte! For selv lyset går altså ikke fort nok til å kunne rømme fra gravitasjonssuget inn i hullet! – Det vil altså si at den kraften her ikke begrenser seg til å stanse tiden, men altså bryter en grense som ut i fra ren logikk skulle tilsi at tidsløpet faktisk snur!!
Og om du tenker det er for ‘fucked up’ til å kunne la seg gjøre, kan jeg imidlertid berette at det etter alt å dømme er langt mer skrudd enn som så..
Ingen har hittil kunnet slå fast noe med sikkerhet i hht hvilke forhold som råder på innsiden av et sort hull. Men de fremste på feltet har nå i det minste klart å regne seg frem til noen overveiende sannsynlige alternativer:
– Om et slikt skulle komme deisende over oss, ville jo dette i utgangspunktet vært synomymt med den sikre død. En ville strekkes ut som en typ gummistrikk under ferden inn mot sentret, og endt opp med å bli revet opp helt ned til de minste partikkelenheter. MEN.. Her snakker vi jo ikke bare om en maksimal tiltrekningskraft, men også om den faktor som er fremst på å ‘fucke opp’ tiden. Følgelig ansees det for sannsynlig at det som suges inn altså på den ene siden møter den skjebnen som ville blitt observert fra utsiden: Altså at det rives ned til minste partikkelenheter. På den andre siden, skal man etter sigende fortsette sin eksistens som om ingenting var skjedd! – Virkeligheten deler seg m.a.o i to, der du i den ene vil være oppløst til partikler som får atomer til å fremstå som de reneste giganter i forgold, mens du i den andre altsp vil fortsette din eksistens som om ingenting var skjedd.
Det man imidlertid er nærmest å kunne si med noe tilnærmet sikkerhet om i dette anliggendet, er at virkeligheten, slik vi kjenner den, blir så totalt forskrudd inne i et sort hull at rom og tid faktisk bytter egenskaper med hverandre; Dvs at rommet (altså all plassen man har å bevege seg i) blir tiden (som vi kjenner som dette fenomenet som kun tillater bevegelse i en retning), og tiden blir rommet!! I praksis innebærer dette at man på dette ‘stedet’ kun får gått fremover, jevnt og trutt i eksakt samme hastighet og uten mulighet for å stoppe opp, mens man imidlertid er like fri til å bevege seg drem og tilbake, på kryss og på tvers i tiden!!!
Jeg mener.. Hvor fasinerende forskrudd er ikke dette her!?? Ikke minst med tanke på de som påberoper seg monopol på sannheter, når det som faktisk er den sanne virkeligheten overgår hva en evner å forestille seg i ens villeste fantasi med ‘flying colors’!!
Språket, -iallefall de europeiske, er fullt av uttrykk og floskler som benyttes i dagligtalen. Men de færreste av de gir igrunnen noen mening om vi legger de respektive ordene til grunn. Årsaken er som regel at vi ikke har peiling på hva som ligger til grunn for at de oppsto i utgangspunktet, -og en god del av disse årsakene er både uventede, artige, og/eller interessante.
Det ville jo ikke vært rart at den her lille karen (hvilket er en AI -kreasjon, og derav ikke en virkelig unge) ville gitt uttrykk for et viss ubehag om hav virkelig var født med en sølvskje i munnen..
Tommelfingerregel
Blir benyttet om en cirka-målestokk for dette og hint det er verdt å merke seg:
Dette uttrykket stammer fra at det i tidligere tider blir sagt å ha vært en lov som forbød mannen å slå sin kone med en gjenstand som var bredere enn hans tommelfinger. En smule morbid kilde, må det jo være lov å si sett med dagens øyne.
Å gå amokk
Benyttes om noen som går fullstendig bersjerk:
På 1600 -tallet, var det en hær av indonesiske krigere som var kjent for å være svært så kalkulerte og blodtørste, hvorav de gikk ut med det for øyet å få drept så mange som mulig. Disse gikk under navnet ‘Amucos’, og herav altså ‘amokk’.
Krokodilletårer
Benyttes for falsk uttrykk for sorg/anger:
I middelalderen var det en myte som sa at krokodillen gråt mens den fortærte sitt bytte for å gi falsk uttrykk for sorg, og herav altså uttrykket ‘krokodilletårer’ som holder hevd den dag i dag.
Om noe/noen bokstavelig talt skulle dukke opp sånn helt ut av det blå, slik jeg gjør her, ville det jo unektelig vært rimelig spesielt, for å si det sånn..
Født med en sølvskje i munnen
Blir benyttet som et uttrykk for å være født priviligert:
En tradisjon fra gammelt av, er at fadderne gav dåpsbarnet en sølvskje i gave. Det var imidlertid langt i fra allle kretser/samfunnslag man hadde råd til en slik ekstravagant gave. Derfor ble de som kom fra de kretser hvor man faktisk var velsignet med en slik økonomi sagt å bli født med en sølvskje i munnen, altså.
Honeymoon
Synonym for det mer norskklingende hvetebrødsdager, hvilket altså er et uttrykk for den første tiden som nygift:
I tidligere tider var det tradisjon å gi alkoholbaserte drikker basert på hhv honning og korn (alt etter som) i bryluppsgave. Denne skulle de nygifte så innta daglig i deres første måned som mann og kone for lykke, fertilitet, og i det hele tatt. Og siden månedene er basert på månesyklusen i utgangspunktet, fikk vi altså uttrykket honeymoon.
Ut av det blå
Benyttes om noe som oppstår plutselig og uventet:
Under 2. verdenskrig, hendte det at en brått ble utsatt for luftangrep, hvorav man opplevde det som om fiendens fly plutselig hadde dukket opp på den tilsynelatende klare himmelen, -altså at de dukket opp helt ut av det (himmel)blå.
Da er det bare å spenne sikkerhetsbeltene, folkens, og forberede seg på å få opplevelsen av hakeslepp på et helt nytt nivå! Her følger nemlig en serie historiske fakta som (dessverre) ikke er en del av skoleundervisningen.
Vi snakker m.a.o ‘Too cool for school’, her som jeg faktisk tør påstå vil fenge selv den mest inbitte hater av skolefaget!
• Mens selve nazi-diktatoren, Adolf Hitler, utgjør selve symbolet for ondskap for folk flest, var det i realiteten en enda større grad av ren ondskap hos de som faktisk utførte de respektive grusomhetene, – av eget ønske og forlystelse. Av eks. kan nevnes typer som f.eks Josef Mengele og sjefen for SS, Heinrich Himler. Men den som av mange ansees for å være den verste kynikeren av dem alle, var den nevnte Himlers nestkommanderende, og selve arkitekten bak ‘the final solution’ på det såkalte ‘jødeproblemet’, Reinhart Heydrich.
Så til de grader skruppelløs var den her fyren at ingen ringere enn Adolf Hitler(!) selv gir ham tilnavnet ‘Iron-heart’, -hvilket vel sier sitt og mer enn det! Heydrich ender sine dager i et angrep av motstandsbevegelsen 27 mai, 1942, dog til en i overmåte høy pris, da 262 mennesker først henrettes i Mauthausen for å ha bistått fallskjermstyrkene som sto bak drapet, for så at tyskerne utryddet hele to landsbyer som følge av den respektive likvidasjonen i oktober samme år.
♠
• Og mens vi først er inne på nazi-tyskland, kan det også opplyses om at Adolf Hitler (tro det eller ei) faktisk var en pionér innen dyrevelferd og det å fremme dyrs rettigheter. Følgelig var det ingen ringere enn herr Hitler som fikk innført den første loven for vern av dyrs rettigheter, hvilket var verdens første av sitt slag.
♥
• Den viden kjente bluetooth-funksjonen for filoverføring, har faktisk fått navnet sitt etter den norske vikingkongen Harald Blåtann. – Et tilnavn som ble gitt ham pga noe så banalt som en død tann som fremsto blåaktig i fargen.
♣
• Australia gikk faktisk til krig mot strutsearten emu i 1932, -for så å tape med ‘flying colors’. Krigen har for ettertiden fått tilnavnet ‘Emu-krigen’.
♦
• Verdens eldste oppskrift som hittil er oppdaget, er intet mindre enn en øloppskrift som er tidfestet så langt tilbake som til rundt 1800 f.kr. -altså ett-tusen-åtte-hundre år FØR kristus! Kjapp hoderegning tilsier dermed at den er drøyt 3800 år gammel i skrivende stund! Følgelig ble altså fylla beviselig oppfunnet før vi klarte å ta steget videre fra steinalderen,- hvilket vel sier det meste om denne arten..
♠
• I år 1518 inntraff det som den dag i dag er ansett som et av verdenshistoriens aller største uoppklarte mysterier. Det som skjer, er nemlig at folk av en eller annen ubegripelig grunn plutselig setter igang med å danse som gale i Strasburgs gater, tilsynelatende helt uten grunn. En betydelig andel av den dansende horde holder det faktisk gående helt til de rett og slett kollapset, og falt døde om!
♥
•Greia med at vikingene fremstilles med horn på hjelmene sine, har faktisk ikke rot i virkeligheten.
♣
• Den første kvinnelige presidentkandidaten i USA var faktisk ikke Hilary Clinton i 2016, men en dame ved navn Victoria Woodhall som stilte til valg så langt tilbake som til 1872, -hvilket vil si sånn ca 50 år før det ble innført kvinnelig stemmerett i landet!
♦
• Så har vi den beste til slutt; For under renessansetidens Frankrike, var det nemlig så at kvinner var gitt den gudesendte muligheten til rett og slett å saksøke sin mann for impotens dersom hun ikke var tilfreds med hans evner i sengehalmen!
Om du skulle leve i den tro at solsystemet kun består av disse åtte planetene + et knippe dvergplaneter som er omgitt av en haug av steiner og isklumper som går i sine baner rundt solen, og that’s it, er i ferd med å bli durabelig overrasket! Her er det nemlig svært mye som foregår du aldri kunne ha sett for deg!..
the sun, inner rocky planets, asteroid belt, the outer gassy planets, and—beyond Neptune—the Kuiper belt and the Oort cloud. (Kilde + foto: JACOPIN/BSIP SA/Alamy Stock Photo)
♠ Selv om Merkur er planeten som er nærmest solen, er den faktisk ikke den varmeste (hvilket er Venus). Men ikke desto mindre, er den planeten med de desidert største temperatursvingninger mellom natt og dag; På dagen, er det nemlig over 400 grader Celsius, mens nattetemperaturen kryper helt ned til -180 grader! Årsaken til dette her, er en kombinasjon av følgende:
A) At planeten bruker drøyt 2 år(!) på å rotere rundt sin egen akse, slik at døgnet blir tilnærmet like langt som året, og
B) At den er nærmest blottet for atmosfære, hvilket betyr at det er fint lite som hindrer varmen fra å åke rakt ut i verdensrommet. Når så varmekilden, -altså solen, forsvinner i det dagen går over i en natt som altså vil vedvare i godt og vel et år, så vil altså denne siden av planeten snarlig ha tapt rubb og rake av den stekende dagtemperaturen. Og i og med det ikke finnes noen varmekilde for den siden av planeten som vender fra solen, vil det dermed si det blir tilnærmet like pisskaldt her som på de verdener som er for langt fra solen til å kunne motta noe varme fre den.
♣ I utgangspunktet er ‘the 2nd rock from the sun’, Venus, for jordens eneggede tvillingplanet å regne. Den ligger langt nærmere oss i avstand enn vår nabo på den andre siden, Mars, den er tilnærmet like stor, og ikke minst er den bygget opp av de samme komponentene. På papiret, skal til og med Venus’ avstand fra solen ansees som enda mer ideell enn jordens, men ikke desto mindre, yter det som kjent av liv her på berget, mens Venus kort fortalt gikk kjepprett til helvete. Faktisk ansees det så langt i fra usannsynlig at det en gang i tiden var Venus som kunne smykke seg med tittelen den ‘levende planeten’, hvorav jordlivet fremdeles befant seg på det encellede amøbestadiet.
Man har (enda) ikke funnet frem til den eksakte årsaken til katastrofen, men det antas å være relatert til at denne planeten av en eller annen grunn har funnet det for godt å rotere motsatt vei rundt solen enn alle de andre, at denne runden foretas i et heidundrende tempo, og at rotasjonen rundt egen akse er enda tregere enn Merkur. Uansett årsak, har det endt opp med en drivhuseffekt på steroider, med den følge at planeten er solsystemets klart varmeste verden med en gjennomsnittstemperatur på svimlende 464°C, og et trykk som er 92 ganger det vi har på høyde med havet her på berget.
♦ Konkret vil den rekordraske runden rundt solen vs. den ditto siruppstreige rotasjonen rundt egen akse som ble referert til over at et venusår = 2 jord-dager, mens et venusdøgn = drøye 2 jord-år!! (- Da snakker vi, liksom!!)
♥ Solsystemets nest største planet, gasskjempen Saturn (jepp, det er den med ringene), er så til de grader diger at en får plass til 764(!) jordkloder inni den, så har den desidert lavest massetetthet blant planetene. Så lav er denne massetettheten at den vil flyte som en badeball dersom en bare hadde klart å hoste opp et basseng/hav/vann som var stort nok!
Vår trofaste følgesvenn er mest sannsynlig et resultat av at en planet på størrelse med Mars dundret inn i jorden en gang mens solsystemet var så ungt at dets måner og planeter enda ikke hadde fått stabilisert seg i sine respektive baner.
♠ Jorden er så langt i fra den mest vannholdige plassen i solsystemet! Den rekorden antas å tilhøre Jupiter-månen Europa. Fordi jupiters gravitasjon hele tiden strekker og drar i den stakkars månen, oppstår det friksjon, hvilket er synonymt med en stor nok varmeproduksjon til at det faktisk befinner seg et gigantisk hav av flytende vann under isoverflaten. Det samme gjelder flerfoldige av de øvrige av Jupiters- og Saturns måner. Det som gjør disse vannmånene så til de grader interessante, er at det i følge med det vannet som til stadighet hhv tyter opp igjennom sprekker i isen eller skytes opp- og ut i rommet ved hjelp av geisirer, er at det i følge med dette vannet også er påvist stoffer som forbindes med liv her på berget. Personlig vil ingenting overraske mer enn at det skulle vise seg IKKE å være liv her, både pga. de nevnte funn, at det er nøyaktig samme kulde til det vannet som er her- som det vannet som er på jorden og at det så visst ikke er noen manko på elektriske ‘sparks’ dersom dette faktisk er en betingelse for å få sparket i gang livet.
♣ Men det er trolig liv på et i utgangspunktet langt mindre gjestmildt sted enn som så; Nemlig på helvetesplaneten Venus!!
– Nei, vi snakker selvsagt ikke om overflaten her, men det er faktisk påvist hva som i mine øyne er et så sikkert tegn som det kan få blitt på at primitivt liv er å finne i vanndråpene som befinner seg i planetens øvre skylag.
(Alt om jakten på liv i egen ‘bakgård’ kan leses HER)
♥ Månen er etter alt å dømme et resultat av at en planet på størrelse med Mars dundret inn i moderplaneten i solsystemets ungdom. Dette her ender selvsagt med at denne langt mindre planeten pulveriseres, samtidig som jorden får seg en real smell, for å si det mildt. Det av planetrester som fanges inn av jordgravitasjonen, sammen med den jafsen som tas til himmels herfra, antas så først å ha dannet en ring rundt kloden, for så at dette her sakte men sikkert samler seg til den kula som er blitt planetens følgesvenn for ettertiden.
♦ Det regner faktisk diamanter på gasskjempene!
♣ Australia er 600 km bredere enn månen!
♦ Og kanskje enda mer utrolig er det at Russland har et større overflateareal enn den kjente dvergplaneten Pluto!
♠ Og en liten svipptur til periferien til slutt: Ved siden av hastighet, er gravitasjon det som påvirker tiden (ytterlighetene i så måte er hhv lyshastigheten og sorte hull, der tiden stanser fullstendig). En følge av dette her, er at hodet ditt faktisk er bittelitt eldre enn beina fordi beina er nærmere jordoverflaten, og dermed planetens tyngde. Videre går tiden hakket saktere på polene enn ved ekvator pga at sentrifugalkraften tar gravitasjon herfra. Følgelig veier en ca 1% mindre på ekvator enn man gjør på nord/sydpolen, hvilket igjen innebærer at tiden går ørlitegrann saktere her.
Nei, det er ikke slik fatt at jeg har tatt et kvantesprang ut til den venstre periferien her, og argumentere for at alt som er galt i ens liv er samfunnets skyld. Vi skal nemlig lenger ut i periferien enn som så, da vi skal til vitenskapens verden, der spørsmålet om hvorvidt selveste universet muliggjør konseptet ‘den frie viljen.
Nei, det er IKKE såkaldt ‘kvasi-science’, da spørsmålet om den frie viljens ringe eksistens følger som en uungåelig konsekvens av en av de ledende teorier i den delen av astronomien som refereres til som kosmologi.
‘Alle’ vet vi at ‘tiden er relativ’, men de færreste har den ringeste anelse om hva som egentlig ligger i dette ‘relativ’ -begrepet.. (foto: Billie Currey Photography / Ghetty images)
Jeg går ut i fra at alle husker Einsteins ligning E=mC2 fra skolen; Denne korte ligningen som rommer så uendelig mye som ut i fra vår sanseverden virker fullstendig forkvaklet. Og fundamentet for det hele, er den såkalte ‘romtiden’, eller ‘space-time’, om du vil, hvilket kort fortalt er selve substansen universet består av. For det tomrommet som er imellom alt av stjerner, planeter, galakser, osv, er ikke det ‘ingenting’ som det fremstår som. Og denne substansen består av rom (altså plass, som i plass til å bevege seg i) og tid.
I vår særs begrensede tredimensjonale sanseverden, opptrer jo rommet som det nevnte ingenting, mens tiden bare er et dønn stødig og urokkelig fenomen som tar oss i en retning, og that’s it. Men nå går jeg også ut i fra at de fleste også har fått med seg at tiden er relativ, -hvilkjet innebærer at tidens gang påvirkes av to ting:
A) Hastighet: Tidens gang reduseres, kort fortalt, jo fortere man beveger seg, inntil den stopper helt i det man oppnår lysets hastighet, hvilket er det forteste det lar seg gjøre å bevege seg innenfor ‘the vacuum of space’, hvilket jeg ikke har noen kortere oversettelse på enn innenfor det vakumet som utgjør verdensrommet (på dette området, er jeg ikke vant til å tenke på norsk, for å si det sånn). Grunnen til at jeg presiserer at denne maxhastigheten gjelder inne i verdensrommet, er at rommet i seg selv ikke er bundet av denne, og kan- har gjort- og faktisk også i presens overgår lyshastigheten, uten at vi får gått noe ytterligere inn på dette nå.
B) Gravitasjonskraften en er utsatt for: Hvis maxkraft som gjør at tiden stanser helt, er den som råder innenfor den radius av et sort hull der selv ikke lyset kan unslippe å bli sugd inn. (Grunnet av gravitasjonen ‘vinner’ over farten i form av at selv ikke lyset altså klarer å unngå å bli sugd inn i dette her, antar man at de tilstander som råder inne i disse her er mer ‘fucka’ enn som så, hvilket også blir i overkant å gå nærmere inn på her).
Med disse faktorene i boks, er det tid for å spørre om det finnes noe slikt som et universelt ‘nå’, og svaret på det spm. er kort og godt nei.
(foto: NASA / Shutterstock)
– I utgangspunktet virker jo dette temmelig skrudd, så her får en forsøke forklare så godt en kan..
Om vi forflytter oss inn i egen sanseverden for en stakket stund, der rom og tid eksisterer side om side, snarere enn å være bestanddeler i en konkret substans, så er vi jo alle kjent med begrepet ‘her’. Altså ‘du er der, mens jeg er ‘her’. Men vi alle kan jo glatt enes om at det ‘her’ som jeg refererer til, ikke er annet enn mitt eget subjekjtive ‘her’. Om vi forflytter oss over til ditt perspektiv, så er selvsagt din opplevelse av ‘her’ en helt annen enn min, for i dine øyne, er det jeg som er ‘der’, mens du er ‘her’.
Når vi så har klargjort relativiteten i ‘her’, så blander vi igjen tid og rom sammen til ett, hvor vi så får et typ ‘her og nå’, der det kort fortalt er det samme prinsipp som gjelder som for ‘her’ i forbindelse med rommet.
Dette fordi tiden altså ikke er det universelle, urokkelige fenomenet vi opplever den som, da dens gang vel er så variabel den kan få blitt.
Faktisk er dette tidsfenomenet et av vitenskapens største mysterier, da man i fysikken enda ikke har klart å komme opp med en fysisk forklaring på hvorfor den kun beveger seg i denne ene retningen. Man antar riktignok at retningen er grunnet i at det går fra orden til kaos (i hvilket ligger at universet stadig utvides og nye ting skjer), men noe fysisk bevis for å backe opp denne antagelsen, har en altså ikke. Slik det ser ut, kunne tiden likesågodt beveget seg i motsatt retning.
Kort oppsummert, er altså tiden enda mer ustabil enn rommet, om en ser sånn på det.
Og i et så til de grader skrudd konsept, så har vi altså denne subjektive opplevelsen av ‘nå’. Den antatt beste måten å forklare hvordan dette nå er like subjektivt som her, må være om vi tenker oss det umulige; Nemlig at vi er i stand til å fyke rundt i verdensrommet i en hastighet som ligget tett oppimot lysets..
Følgelig, setter jeg av gårde for å sjekke ut en planet som ligger.. -tja.. la oss si 50 lysår unna moderplaneten. Om jeg da farter i 90% av lyshastigheten, vil det si st det for de som blir igjen på jorden gå 55 år hver vei, hvilket vil si 110 år (i tillegg til den tid jeg selvsagt vil oppholde meg på bestemmelsesstedet, men den driter vi i).
Ergo, vil det altså ha gått 110 år på jorden før jeg er hjemme igjen, med alt hva dette innebærer av fødsler, dødsfall, teknologiske fremskritt, kriger, osv, osv. Selv med en fortsatt økning i levealder som den vi har hatt de 100-150 årene, vil det neppe være mer enn toppen 2-3 av de som ble født på avreisedagen som fremdeles er i live ved tilbakekomsten. Men mens det er gått 110 år på jorden, hvilket vil si at året er 2134, har derimot jeg kun blitt rundt 10 år eldre i løpet av denne tiden, da jeg har operert under et helt annet tidsløp, om en kan kalle det det. Og da blir det jo brått langt mer vrient å tenke seg et universelt ‘nå’ hvor jeg f.eks var fremme ved målet for reisen. For det ‘nå’ hvor jeg når frem hit i jordisk målestokk, vil jo være 55 år frem i tid fra avreisedagen, mens mitt nå kun vil være en 5 års tid fra avreisetidspunktet! Ergo så finnes det altså like lite et universelt ‘nå’ som et universelt ‘her’.
Kommer man innenfor den såkaldte ‘event horizon’ av et sort hull, er gravitasjonen så hinsides at ikke engang lyset klarer å unnslippe. Hva som skjer inni her, måtte gudene vite. Det eneste som kan sies med sikkerhet, er at alt av tid, rom og naturlover vil ha opphørt å eksistere. Faktisk er det så galt at en tror tiden og rommet vil ha byttet roller, -altså at tiden blir rommet og rommet blir tiden.. (foto: CC0 public domain)
Nå som vi har dette på stell, så har vi jo også de mysterier som omslutter dette tidsfenomenet, der det altså ikke lar seg gjøre å finne noe konkret som tilsier at tiden går i den retning den gjør.
Tiden utgjør jo, som jeg også vil anta er kjent for de fleste, den fjerde dimensjon, mens vi kun er såkalte tredimensjonale vesner. Dette innebærer at vår synsevne faktisk er begrenset til kun å innkludere de to første dimensjonene, mens vi selv utgjør den tredje. Denne fjerde, -altså tiden, liksom de påfølgende dimensjonene, har vi altså ingen forutsetninger for å få noen opplevelse av, slik at vi dermed er begrenset til hva som lar seg gjøre å finne ut matematisk. Samtidig vet vi at de høyere dimensjonene er nødt til å affisere oss på ulike vis, -hvilket først og fremst har latt seg påvise i kvantefysikkens verden (alotså der det dreier seg om universets aller minste bestanddeler/partikler). For å dra dette ned til et jordnært nivå, så kutter vi rett og slett av en dimensjon, og forestiller oss selv som todimensjonale, såkalte ‘flatters’. Selv om man som todimensjonal ikke vil kunne se objektet som faller ned, vil det like forbannet treffe oss i hodet! – Altså er det ikke nødvendig for disse å få med seg den tredimensjonale virkeligheten for å bli rammet av følgene av dens eksistens.
Og oppe i denne smørjen her av dimensjoner, rom og tid, har man altså klart å utarbeide en teori om at tiden slettes ikke er noe som beveger seg i det hele tatt, men at alt av fortid, fremtid og nåtid allerede ble skapt i forbindelse med universets (i sin nåværende form) tilblivelse. Et teoretisk fenomen som best er forklart ved at en tenker seg universet/virkeligheten (som jo jorden vitterlig er en del av) som en (uendelig stor) bok. Når en begynner å lese, eksisterer jo bokens karakterers videre skjebne, selv om denne er de uviss på dette tidspunktet. Så om vi istedet for å lese, hopper inn i boken i de respektive karakterenes sted, vil man, i det en f.eks har nådd frem til side 74, ha lagret det som har inntruffet i livet fra side 1-74 ha lagt seg inn i bevisstheten, mens ens videre skjebne som følger på de kommende sidene er en uviss. Men selv om det som skjer på de kommende sidene for deg er uvisst, så er jo bokens videre hendelsesforløp like forbannet skrevet!
Man tror nå at tidens gang er en illusjon, og at fortid, fremtid og nåtid eksisterer på en og samme gang. (ill: Gigazine.net)
Og med dette har vi altså nådd frem til utgangspunktet; Altså spørsmålet om hvorvidt den virkeligheten som avstedkommer denne teorien kan sameksistere med konseptet ‘den frie vilje’..
I utgangspunktet, ser det jo unektelig svart ut. -For hvordan kan det være snakk om en fri vilje dersom det vi bestemmer oss for allerede var ført inn i den universelle boken som ble ‘skrevet’ for anslagsvis 13,8 milliarder år siden!?
MEN.. Det finnes faktisk en mulighet her..
Husker du vi snakket om disse dimensjonene over??
Som nevnt, skal den totale virkeligheten, ut i fra hva man har kunnet regne seg frem til, være antatt å innkudere 11 dimensjoner, av hvilket, enkelt forklart, følger at det finnes talløse paralelle virkeligheter ved siden av den vi står i- og dermed oppfatter. For enhver mulighet som noensinne har eksistert, hvilket for vår del innebærer at det oppstår en ny, alternativ virkelighet for hvert valg som blir foretatt, der den nye vil gå videre på den valgmuligheten du forkastet. Følgelig. vil dette altså si at der jeg valgte å starte dette innlegget på det respektive tiodspunktet og ikke ventet til senere, så vil det like forbannet som den virkeligheten vi opplever, ha oppstått en paralell virkelighet som går sin gang basert på at jeg venter til senere med å skrive innlegget. – Rimelig skrudd, ikke sant!?
Men følgelig, kan det jo dermed i det minste være noe tilnærmet en fri vilje; For dette innebærer jo at det dermed vil finnes like mange bøker som de muligheter som har oppstått siden tidenes morgen, hvorav ens bevissthet da kan sies å velge hvilken av ens egne en vil stå i.. Jeg vet ikke svaret på dette her, hvilket det altså ikke er noen andre som gjør heller. Ikke desto mindre, er det iallefall hinsides fascinerende å følge vitenskapens vei for å finne svarene på hva den totale virkeligheten faktisk innebærer!
Jeg er fullt klar over at dette her kan syntes hinsides fatteevne når en ikke har nerdet med dette her i +/- 40 år eller så, men jeg håper i det minste jeg har klart å få det forklart på et såpass håndgripelig vis at det i det minste kan ha trigget en og annens interesse- og ikke minst nysgjerrighet i hht denne uendelige og hinsides mystiske virkeligheten vi faktisk er en del av..
Så nære å finne den første utenomjordisk livsform er vi faktisk at vi har oppdaget phosphine-gass, hvilket er en gass hvis eneste opphav vi kjenner til, er fra mikrober. – Og dette funnet er utrolige nok gjort der vi minst ventet det: Nemlig I skylagene til Venus!
Venus er I utgangspunktet jordens tvilling: Den er ca like stor, har samme bestanddeler, og er den planet en som ligger klart nærmest. Men ett eller annet’ sted på veien, gikk det kjepprett til helvete for planet en hvis beliggenhet I forhold til solen, på papiret, er enda gunstigere enn jordens. Det ansees faktisk som sannsynlig at det har vært liv der en gang I tiden, – før altså alt skar seg.. Kort fortalt, oppsto det en drivhuseffekt på steroider, slik at vannet fordampet, skylaget ble ugjennomtrengelig tykt, trykket økte, og solvarmen ble ‘sperret inne’, med det utkommet at planeten pr. I dag er et helvetes varmeinferno. Faktisk er snittemperaturen hele 462°C, hvilket gjør den til solsystemets varmeste.
Venus (foto: NASA)
Men oppover I disses skylagene er det langt mer behagelige temperaturforhold, slik at det nå ansees for svært sannsynlig at mikroorganismer kan leve i vanndampen som det altså er flust av oppover I Venus’s skylag.
Fra mitt ståsted, er det imidlertid ikke Venus som er opphav til de aller største forventningene I så måte. Det jeg lurer mest på av alt, er nemlig hva som beginner seg I de kjempehavene som befinner seg under islaget på overflaten hos flere av de store gasskjempene, Jupiter og Saturn’s måner!
Og aller høyest forhåpninger, har man til Jupiters Europa og Saturn’s Enceladus.
Under de respektive tykke isskorpene som dekker overflaten, antas det nemlig å være flytende have så dype som 100km. Følgelig er det betraktelig mer vann på Europa enn det er på jorden!
Europa (foto: NASA)
Årsaken til at det finnes flytende vann såpass langt fra solen, er nemlig at disse månene blir dratt såpass hardt I av de massive planeten at det oppstår ganske så kraftig friksjon. Følgelig, blir forholdene her slettes ikke unlike de vi har I våre dypeste have, hvor heller intet sollys slipper til.
Saturn sett fra sin største måne, Titan (foto: NASA)
Dette vannet er forlengst bevist å eksistere, da den nevnte friksjonen fører til hhv sprekker I isen, hvor vannet siver opp på Europa, mens det på enceladus faktisk er en serie av geysere som spyr ut svimlende 1000 tonn vann I timen! Enceladus er riktignok ikke stor, men ikke desto mindre er den anslått for å ha en enda høyere sannsynlighet for liv enn Europa..
I tillegg til de respektive vann-verdnene, har vi også en særs interessant ‘dark horse’ I så måte; Nemlig Saturn’s største mãne, Titan.
Titan er ikke bare den eneste mãnen med en atmosfære, den har også et magnetfelt som beslutter mot strålingen fra solen, tilsvarende det vi har på jorden. Ergo er Titan det eneste stedet I solsystemet vi ville ha overlevd et hull I romdrakten!
Videre er landskapet på denne månen forbløfgende like hva vi finner her på berget, med regn og flytende innsjøer. Greia er bare at det som ser ut som vann I realiteten er flytende metan! Det er nemlig alt for kaldt for flytende vann med en beliggenhet som er ca dobbelt sã langt fra solen som Jupiter!
Overflaten pã Saturn-månen, Titan
Når det ikke er vann, vil det jo være naturlig å undress hva I heiteste som gjør denne verdenen aktuell I hht søk etter liv!
Greia er at det ikke er gitt at vann er et must for at liv skal kunne oppstå! Det er bare at det er den væsken vi kan si med 100% sikkerhet at det kan oppstå I. Det er f.eks for opplest og vedtatt og regne at liv også Kan være silikonbasert I tillegg til det karbonbaserte som vi har her pã Jorden, og som Vi derav er en del av..
Om det ble pãvist liv her, ville det på sett og vis vært den største oppdagelsen av alle, da dette ville innebære at det brått blir en hinsides mange flere stedet som kan huse liv.
Hvorvidt det finnes liv annetsted enn Jorden, er jeg mer sikker pã enn jeg er på min egen eksistens, så det er ikke spørsmålet som sãdan jeg er opptatt av. For min del, dreier det seg snarere Om hvor nært vi finner den neste bebodde verdenen, for ikke snakke om hva slags livsformer som vil ãpenbare seg (først), hva de består av, og om de har en grunnleggende likhet med det jordiske livet, eller er totalt forskjellig.
Jeg får for guds skyld håpe jeg lever til å få se..
