Sannhet vs Troverdighet

Reklame | Adviral

Jeg har reflektert en del rundt dette med troverdighet i det siste; Hvem tror vi på dersom to [eller flere] versoner står i motsetning til hverandre? Hvor sterke bevis kreves for at en gitt persons berettelser blir betraktet som en sannhet? 

Hvorfor blir en gruppe mennesker gitt en høyere troverdighet enn andre? Hvem blir trodd på bekostning av hvem? & ikke minst; Hvor godt treffes det med dette anslaget?.. 

 

 

At en tidligere straffet og/eller ‘kjenning av politiet’, er gitt å ha lavere troverdighet enn de med rent rulleblad, er jo velkjent for alle & enhver. Videre har eksempelvis ei hvit dame en betydelig fordel vs. en farget mann, for ikke snakke om at en rekke statlige & kommunale yrker gir en plass i den øverste ligaen hva anslått ærlighet angår. Dette er kun et knippe av de mest markante  forskjellene i hht forhåndsdømming hva troverdighet angår.  Om du er blandt de som ikke har vært bevisst på dette, så bare se for deg en tvist hvor en sosialhjelpsmottaker og en konsulent står mot hverandre ord mot ord; Hvilken av versonene ser du for deg vil bli vurdert som mest sannsynlig/troverdig? – Konsulenten, som med et kultivert språk og en knapt merkbar nedlatenhet i tonefallet redegjør for det umulige i at feil kan begås på et gitt område, vilkår som ikke er oppfylt, eller hva det måtte være? -Eller klienten, som kommer til kort både når det kommer til sosial status, talegaver, fagkunnskap m.m, og dermed bare kan legge frem hva problemet består i rent praktisk for vedkommende typ; “Øøh.. Jeg ha’kke fått det jeg skal ha til livsopphold denna mån’n”?.. 

 

Om du ville gitt ‘engle-selv’ større troverdighet enn ‘she devil-selv, ville du tatt feil! Hun ville nemmelig vært nødt til å lyve ‘big time’ for den glorien, mens motpolen har sagt det som det var (ha ha).. 

 

At dette foregår overalt i samfunnet [inkl. av deg & meg] er hevet over all tvil.  Spørsmålet er imidlertid hvordan disse anslagene som faktisk har blitt en del av virkelighetsoppfatningen vår snarere enn vurderinger foretatt i lys av situasjonen, stemmer med de faktiske forhold?.. – Er det virkelig slik at f.eks småkriminelle og/eller vinningsforbrytere er mindre sannferdige vitner enn andre i en drapssak?.. Denne forskjellen i troverdighet, er i det minste åpenlyst begrunnet med de kriminelles tendens til å lyve i skyldsspm, redusert straff osv, hvilket forsåvidt er reelt. Men på den annen side, tas det ikke med i betraktningen at mannen i gata like fullt lyver så det renner der de ser sitt snitt til å komme unna med noe! -Det være seg trafikkforseelser, skattefradrag, den ekstra spritflasken som kommer for dagen i en rutinekontroll på Svinesundgrensen i lønnlig håp om å slippe boten [“Hæ?.. Men det er da lov å ha med to flasker vodka, er det ikke??.. Da kan jeg virkelig bare beklage..”], osv, osv.  Faktum er at de fleste av oss ikke har et fnugg av troverdighet når det kommer til å ‘redde oss selv’ fra å måtte stå til rette- og/eller slippe unna med noe. Begge grupperinger lyver til offentlige myndighetspersoner & instanser uten skildnad i anseelse e.l. Forskjellen består KUN i at lyvingen foregår på ulike arenaer, hvorav den ene får ha sine skjult for offentligheten, så vel som disse i tillegg har høy aksept blandt befolkningen, mens den andres løgner finner sted i mer formelle rammer der de blir journalført.. 

 

faksmile: ‘Sarah’s scribbles’ av Sarah Andersen.

 

Jeg kan dermed ikke komme opp med noen legitim begrunnelse for den troverdighet som er gitt den ustraffede ‘mannen i gata’ kontra en såkaldt kjenning for innbrudd i biler, i tillegg til å røyke en og annen joint i en sak av en helt annen karakter. Noen vil kanskje påpeke mange kriminelles generelle aversjon mot ‘tysting’, men det er faktisk ikke slik at dette prinsippet er ‘absolutt’, uansett hva det dreier seg om.  Verden er ikke sort-hvitt, og ei heller er det slik at kriminell = slem, blottet for skrupler & moral, etc. -Bare tenk på hvordan seksuelle forbrytere blir betraktet innenfor murene! 

Like galt er den differanse i troverdighet som gjøres i det ‘sivile liv’, -altså av deg og meg..  Om f.eks den blonde jenta hylte opp penger som var blitt borte fra lommeboken som det bare kunne være han fargede mannen som hadde stjålet, ville ikke fyren hatt mulighet til å få gehør for absurditeten i disse beskyldningene, og sluppet unna uten ‘strip-search’.  Om det derimot var omvendt, -at den fargede mannen var frastjålet pengene, skulle det mye til for at hun ikke hadde fått støtten i det hun opprørt legger frem for tilhørerne hva hun er beskyldt for. Her ville det i nær sagt alle tilfeller blitt avkrevet langt sterkere bevis for å vinne frem for den fargede mannen enn den blonde Synnøve Solbakken look-alike’en. Derimot er det ingenting som tilsier at kjønn, alder og etnisk opphav har noen sammenheng med menneskets forhold til løgn og sannhet! 

 

faksmile: Bizarro.com.

 

Etter først å ha blitt bevisst på at det faktisk er særs lite til ingen grunnlag for de forskjeller i troverdighet som har vokst frem til å bli en sedvane som begås av oss alle og på alle samfunnsarenaer, får en også øynene opp for skadevirkningene. For det første har en det hav av konsekvenser som følger det ikke å bli trodd der motstanderen nyter høyere troverdighet, både rent praktisk og på det emosjonelle plan. Dernest har en følgene av at de handlinger/reaksjoner som foretas på feil grunnlag når sannheten ikke får komme frem, det være seg i straffesaker, en tvist om utbetaling fra NAV, eller hva det enn måtte være.. Dette er rett & slett noe vi burde ta tak i! Forhåpentligvis er det ikke bare jeg som ser det gale i dette her, slik det virker nå… 

 

Karakteren ‘Al Bundy’ [Ed O’Neil] i 90-tallskomedien ‘Bundy’ [Married with children] er en type ingen ville gitt store troverdigheten, men ingen kunne i realiteten være mer brutalt ærlig enn denne fyren.

 

Per i dag er det desverre slik at en har gode sjangser for å komme unna med en løgn dersom en nyter høyere troverdighet enn ens motstander. Men det er nå alikevel én heftelse det er verdt å merke seg før en bestemmer seg for å benytte seg av den muligheten som følger; Dersom det skulle vise seg at løgnen kan bevises, -at en blir avslørt som løgner med denne utgangsposisjonen, er fallhøyden ubehagelig langt over bakkenivå, for å si det slik.  Det er f.eks flere en ministre, toppsjefer, m.fl som har måttet fratre stillingen etter å ha blitt tatt i å lyve om noe som ikke ville fått noen følger å skrive hjem om dersom de hadde vært ærlige om det gjeldende forholdet i utgangspunktet.. 

 

Bilder har beholdt en uforholdsmessig høy troverdighet i disse ‘photoshop -tider’. Jeg vil tro alle ville gått ut fra at dette silouettebildet var tatt uten en tråd, mens sannheten er at jeg har undertøy på. -Dette er bla.a en nødvendighet for å skape.illusjonen av et frontparti!..  

foto: df-foto. 

~

 

~

 

#troverdighet #sannhet #løgn #løgnogsannhet #forhåndsdømming #troogtvil #troverdig #urettferdighet #urettferdig #forskjellsbehandling #høytroverdighet #troverdig #litentroverdighet #løgner #skepsis #tvil #ordmotord #ulikhetforloven 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Deveny: Ja, ikke sant! Når en først blir bevisst på det, så bare baller det bare på seg mer og mer til det inntar et skremmende omfang. Noen hyggelig erkjennelse har det iallefall ikke vært, det er helt sikkert! Det er en spesiell følelse der der når en blir bevisst på noe som er himla galt ingen andre ser ut til å være klar over..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg