Helseminister Høye varsler atter igjen at nye og selvsagt enda strengere tiltak vil iverksettes fra mandag, iallefall i Oslo-området. At de kan holde dette gående i hva som jeg etterhvert har måttet innse er det uendelige, gir meg en følelse av at hvor mange av oss som etterhvert vil bukke under pga disse tiltakene er de fullstendig likegyldig. Våre liv er med andre ord ikke verdt en dritt..
Stadig oftere slår det meg at jeg skulle ønske jeg befant meg på samme mentale ståsted som folk flest: Så til de grader redd for koronavirus et at det overskygget alt. Dette er en redsel som virker langt å foretrekke fremfor den som følger stadig å finne nye huller av inkonsekvens, selvmotsigende paradox og ikke minst rene løgner i form av brutte løfter. Hadde jeg bare kunnet dele majoritetens bilde av situasjonen, ville nemlig tilliten til selve staten og dens styre fremdeles vært noenlunde på stell. Jeg ville fremdeles gått rundt i salig uvitenhet om hvordan det føles at ens liv og helse ikke er verdt en dritt. – For ikke glemme at det også for mitt vedkommende hadde eksistert et ‘når dette er over’ innen overskuelig fremtid..
Jeg evner nemlig ikke lenger å se noen mulighet for at de vil slippe dette grepet før de er tvunget til det, hvilket ikke vil skje før et solid flertall har våknet opp og innsett at dette går bare ikke lenger. – Og per i dag, har koronadiktatorene fremdeles massen i sin hule hånd..
På den annen side, er jeg i det minste beredt på å gå i overlevelsesmodusda det Norge og den verden jeg kjenner kan være historie..
Jeg tror dere i Oslo har hatt ett litt annet trøkk enn på mange mindre steder. Her hører man bare om tiltakene i Osloområdet på nyhetene. Men er jo ikke så mange som gjelder her.
Det er helt rett som du sier. Selv I Fredrikstad, der familien min holder til, har det vært merkbare forskjeller.. Ikke sånn og forstå at folk bosatt I mindre sentrale områder ikke lider under disse tiltakene de også, men I Oslo og omegn tar de jo fullstendig av..