Debatten rundt den fremmedkulturelle innvandringen skiller seg fra de øvrige partipolitiske emneområdene ved at den avstedkommer med flere relevante faktorer som er tabubelagt, godt beskyttet av ‘rasismeflagget’, og blir dermed utelatt som et element å ta med i betraktningen i det man skal ta stilling i saken. 

Jeg snakker m.a.o om sånt som f.eks følgene av at dette i vesentlig grad dreier seg om folk som har greid å fucke opp sitt eget land til det ubeboelige.. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Sett terroristen fri!

Følgelig har heller ikke jeg tatt stilling til de sidene ved innvandringsdebatten det her er snakk om, fordi følgen av den respektive utelatelsen fra debatten, er at det ikke foreligger tilstrekkelig med oppsamlet data til å kunne gjøre seg opp noen formening hva disse emneområdene angår. Det vil derfor ikke bli noen argumentasjon for eller imot, og/eller noen redegjørelse for at det er sånn eller slik, men snarere en fremlegging, eller presentasjon, om du vil, av faktorer som for meg syntes høyst relevante å inkludere i innvandrings- og intergreringsdebatten. – Og bare sånn for ordens skyld; Når jeg i denne sammenhengen snakker om innvandrere/innvandring, refererer jeg utelukkende til den fremmedkulturelle, -hvorav ‘fremmedkulturell’ refererer til de som kommer fra områder der det råder en stor grad av muslimsk fundamentalisme, da det, om vi kaller en spade for en spade, er her det foreligger en nærmest uforenelig kulturkollisjon.

Det kan ikke benektes at de som kommer fra Midt-Østen og Nord-Afrika, er flasket opp i en kultur der det er en nedarvet sannhet at de vestlige verdier og levesett bokstavelig talt er djevelens verk. Følgelig, vil de som ikke har flyktet fra det religiøse regimet som sådan ha med seg den iboende forrakten for den livsstil, tankesett og verdier som råder i det land- og hos det folk som de nå, ironisk nok, har fått innpass hos. Av dette, følger det jo logisk at de helst ville sett at den norske kulturarven, hvilket vårt levesett og mind-set er bygget på, kastes på båten til fordel for deres eget. -For det vi må huske på i denne konteksten, er at disse faktisk er like overbevist om at de befinner seg på det godes side som det vi er, selv om dette selvsagt er nærmest umulig å forstå..

På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det er av avgjørende betydning at vi snarlig må klare å mane frem såpass med ‘baller’ at vi kan legge frem spørsmålet om hvorvidt- ev. i hvilken grad personer som er solid frankret i et sådant rigid muslimsk mind-set burde gis adgang til stillinger/posisjoner som avstedkommer med en viss politisk innflydelse.

En tabubelagt konsekvens av dette her, er nemlig den muligheten adgangen til politiske verv åpner for i hht å kunne tilrane seg såpass med makt at de faktisk vil kunne endre det norske samfunnet i den ønskede retning ved å benytte seg av den samme teknikken som Lenin i sin tid lanserte som et forslag til britiske kommunister i hht å få økt tilslutningen til partiet/ideologien sin; Nemlig entrisme.

Denne entrismen går kort fortalt ut på at en rett og slett infiltrerer de partier/organisasjoner der den rådende ideologi ikke står lenger unna ens egen enn at det er en reell mulighet for å kunne påvirke innenfra ved å trekke de respektive medlemmene i retning egen ideologi, for så å ta med seg sine egne, i tillegg til de som er ‘vunnet’, og opprette et nytt parti basert på den rådende ideologien. Og har det skjedd en gang, er det etter alt å dømme kun et tidsspørsmål før det vil skje igjen.

Nå er vel imidlertid ikke dette fenomenet av de mest håndgripelige, så om tabuet ble brutt og dette kunne tas opp politisk, ville det vel neppe vært blant de emner som hyppigst ble diskutert rundt middagsbordet hos ‘hvermannsen’, for å si det sånn. Men nå er det et temmelig beslektet, og muligens enda mer sentralt-, og langt mer håndgripelig emne innen innvandringsdebatten som er like tabubelagt: Nemlig dette med hvorvidt vi ikke burde begrense de respektive innvandrergruppers innflydelse på samfunnet på bakgrunn av at dette tross alt er folk som har klart å fucke opp sitt eget land så til de grader at det er å anse for ubeboelig. Jeg mener.. Om det bryter aldri så mye med all verdens politiske korrekte kutymer, og ikke minst tabuer å erkjenne, er det like forbannet et ufravikelig faktum at de har feilet totalt i hht å skape et humant samfunn. Fattigdommen florerer, det er undertrykkelse og voldsutøvelse, levestandarden er enten elendig, eller så er de underlagt et regime som ikke tillater noe nevneverdig livsutfoldelse om de så er aldri så rike. Disse statene har helt enkelt kjørt seg selv fullstendig i grøfta, i motsetning til Norge, som, til tross for at også vi har våre feil og mangler, er den av all verdens nasjoner som har lykkes aller best. – Og dette til tross for at utgangspunktet tilsier at det skulle vært stikk motsatt! – Og til syvende og sist, koker det hele faktisk ned til det folket som bebor landet.. Hva spesifikt det er som gjør at et folkeslag ikke later til å ha det i seg å kunne bygge opp et trygt og fritt samfunn, mens det for et annet later til å være en ‘no brainer’, har jeg ikke den ringeste anelse om. Men det har intet å si i hht poenget her, som er at dette her i det minste burde erkjennes, og derav bringes ut i den offentlige debatten.