I kjøllvannet av den dritten som ble servert i siste fotorunde herifra, kan en vel ikke si annet enn at dagens regnfall med sine etterlevnede vakre dråper kom som manna ehh.. ‘vanna’ fra himmelen..
Etter regn kommer sol, sies det, men selv om det for så vidt holdt stand i dag, så er det vel mer for en absolutt sannhet å regne at ‘etter regn blir det vått’.
Som så mange andre, blir jeg regelrett kvalm av all den ødeleggelsen vi mennesker forvolder. Og for mitt vedkommende, er det den ødeleggelsen som direkte rammer planetens øvrige arter som provoserer mest, slik som f.eks følgene av å fylle havene med plast. At tiltak må iverksettes, er derfor hevet over all tvil.
Av den grunn, opplever jeg det også som svært provoserende- så vel som frustrerende når det iverksettes tiltak jeg ikke evner å se kan være annet enn en illusjon av et miljøtiltak, slik som overprisingen av matvarekjedenes plastposer..
Tallenes tale er klare som dagen er lang; verprisingen av matvarebutikkenes plastposer har virket! Folk tar medseg hinsides mye mindre plastposer i dag enn for bare ett år siden! – HURRA, HURRA!! Miljøtiltaket virker, ergo jeg bidrar ved å benytte bag og handlenett istedet for å ta med meg 1-2 bæreposer for hvert dagligvareinnkjøp!
Eller???
Er virkelig et redusert plastposeforbruk synonymt med redusert plastavfall?
– Svaret på det spm. er dessverre ‘nei’, iallefall om en skal følge den samme logikken som får en pluss en til å bli to..
En ting er jo hvordan det nærmest utelukkende er blitt satt fokus på disse bæreposene, for så at all øvrig plastemballasje, hvilket inkluderer både dobbel- og tidvis også trippel plastinnpakning pr. matvareenhet, oversees med ‘flying colors’. Men virkelig korttenkt blir jo dette her når en drar tankerekken et eneste steg videre fra den isolerte handlingen bestående av å ta med seg pose(r) hjem fra butikken;
Hadde disse posene tjent sin fulle hensikt i det vi fikk varene i hus, og dermed gått rett i avfallsdunken, no questions asked, så ville nedgangen i plastavfall FRA de Norske breddegrader unektelig vært proposjonal med reduksjonen av utstedte plastposer fra den respektive dagligvarebutikkene. Men så er jo vitterlig ikke tilfelle, for disse plastposene har jo fungert som søppelposer! Og når vi ikke lenger har disse til ã fylle denne funksjonen, må nødvendigvis noe annet settes inn I disses sted. I dette tilfelle, er så ‘noe annet’ helt enkelt synonymt med plastposene uten butikklogo. Papirposer er bare å glemme, da disse rett og slett ikke holder vann I så måte. – Ergo så blir det istedet til at vi går til innkjøp av ruller med søppelposer istedet, hvorav prison per pose er en slikk og ingenting.
Utkommet blir dermed at det er sammen, forbannede plastmengde som ender I søpla som det var da butikkene tok den symbolske sum av 50 øre til en krone pr. pose. For det er jo ikke en kjeft som later til å ha tenkt tanken på slikt som å drite I å pakke inn undertaker parvis, som like forbannet som de som ligger løse, kun har en dag de får ligge ute for salg. Ei heller later det til at noen ser det unødvendige i ã polstre inn slikt som agurker, paprika, osv I plast, for ikke snakke om de separate plastinnpakningene I slikt som f.eks to packs med pizza-slices/calsone, osv, osv.
Nei, for all del! Kom nå for guds skyld ikke opp med noe som faktisk vil tjene sin hensikt!
Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over..
Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..
Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..
..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.
Endelig en helge Ut(fordring) i Friluft jeg får deltatt mens det faktisk ER helg!
En utfordring som ikke skal by på særlig problemer, da mine fobier bør ta dette her hjem med ‘flying colors’..
Klikk her for min siste avleverte utfordring i friluft!
Jeg evner faktisk ikke å se for meg et scenario der jeg kommer levende ut av å ha fått en av disse påsatt direkte på huden.. Her snakker vi m.a.o fobi på maksnivå.
Hva er nå dette for idyll å poste i den her sammenhengen, tenker du sikkert nå! Men dette er det siste bildet i den vannpølen jeg anså som en gudegave i hht å få tatt mine favoritt-shooter i det våte element før den fatale dagen da jeg ble møtt av synet av en hærskare nyklekkede frosker uti her. Siden frosk/paddefobien er på samme nivå som sneglefobien, kombinert med at risikoen for at de brått kommer hoppende på en er betydelig større, ble dette faktisk såpass traumatiserende at jeg ikke engang midt på dypfryste vinteren har klart å bøye meg ned over dette vannet..
Nattsvermer og møll er også inkludert på listen over fobier.
..Liksom også det å komme i nærkontakt med disse to ville avstedkommet redselsskrik og panikkanfall på toppnivå her på berget.
Prinsesse Martha Louise skal, som kjent, om kort tid gifte seg med sin smått kontroversielle shaman, Durek Verret, i Geiranger. Og i den forbindelse, anser hun seg på den ene siden berettiget til å få et kongelig (hvilket jo innebærer statsfinansiert) vakthold, -på steroider, mens hun på den andre raser mot all omtale og offentlig innsyn i anledning den respektive begivenheten. For i den anledning påberoper seg brått retten til å avholde den respektive begivenheten like skjermet fra offentlig innsyn og omtale som enhver annen privatperson.
Sorry Martha.. Selv ikke DU kan få i pose og sekk her i verden..
Jeg har heiet på prinsesse Martha Louise så lenge jeg kan huske; Først fordi jeg syntes det var urettferdig at hun, som førstefødt, ikke fikk arve tronen, og dernest pga. at hun hadde guts til å være seg selv med all sin annerledeshet i offentligheten, og ikke minst fordi hun har fremstått som et bra, likande- og jordnært menneske.
Men i kjølvannet av utvist adferd i forbindelse med det nært forestående bryllupet med den Amerikanske (selvutnevnte) shamanen, Durek Verret, har dessverre (må det være lov å si) pipen fått en ganske annen lyd..
Den jordnære, sjarmerende dama med den smittende latteren syntes nemlig å være totalt fraværende slik hun fremstår i forbindelse med det respektive giftemålet. Tilsvarende, later hun til å være totalt fremmed for hvordan ting og tang faktisk fungerer her på moderplaneten, da hun brått later til å ha blitt rammet av en vrangforestilling om at verden kretser rundt henne- og ikke solen slik som den faktisk gjør i virkelighetens verden. – Ja, nå har jo (selvsagt) ikke jeg noen psykologisk ekspertise som kvalifiserer meg til å utstede diagnoser på alvorlige mentale lidelser som strengt tatt gjør en hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon snarere enn på det kongelige norske slott, men samtidig trenger en vitterlig ingen ekspertise for å kunne fastslå at noe er hakkende galt i hht virkelighetsoppfatningen hos en person som med den største selvfølge påberoper seg å være så til de grader berettiget som det prinsessen gjør i dette anliggendet.
For på den ene siden, krever hun altså intet mindre enn at hele forbannede Geiranger kommune stenges(!) for vanlige, lavererangerte skattebetalende borgeres frie ferdsel, hvis krav herav skal besørges overholdt av Møre- og Romsdalspolitiet. – Hvilket jo er en offentlig/statlig instans, og derav finansieres med våre, -altså vi utestengte skattebetalende borgeres midler. Selv ikke de mest rojale av de rojale, britiske prins William og hans frue, prinsesse Catherine (‘Kate’) kunne så mye som funnet på å begynne å forlange å få avstengt områder utover de lokaliteter de befant seg, fra den frie ferdsel under sitt storslagne bryllup i 2011, bare sånn for å få satt ting i perspektiv her!
Begivenhetens sentrum, er altså det særdeles fasjonable Hotel Union, hvilket paret har leid med rubb og rake i anledning den respektive bryllupsfeiringen, -og mer pompøst, storslått og praktfullt lar det seg simpelthen ikke gjøre å få blitt. Hele opplegget er m.a.o gjennomsyret av kongelig pomp, prakt og uforestillbar luksus. Hvilket åpenbart innebærer at vi her snakker noe totalt annerledes enn de gjengse norske bryllupsfeiringer som typisk blir avholdt på ett eller annet klubbhus med et sted mellom 50-100 gjester. Full råderett over et helt forbannet luksushotell i landets fremste turistkommune, er (åpenbart) forbeholdt de som måtte være særdeles rikt bemidlet, for å si det sånn. Uten at jeg har gått til det skritt å hente inn priser for leie av en sådan lokalitet i sin helhet med de respektive fasiliteter inkludert, så anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at vi her snakker en kostnad som tilsier at prinsessen nok har fått ‘pappa kongen’ til å ta en god del av regningen, med mindre prinsessestatusen har blitt benyttet til fulle i hht prisnedsettelse ned til noe tilsvarende driftskostnadene alene mot at hun så lar hotellfasiliteten i sentrum av den kongelige glans krydret av x-antall A-listede Hollywoodstjerner..
Vel.. Poenget her er at prinsesse Marthas bryllupsfeiring er gjennomsyret av de kongelige privilegier, -og når hun så har valgt å omfavne de goder som avstedkommer en kongelig herkomst, så innebærer dette at hun også er pokka nødt til å bære over med de ulemper som følger den rojale tilhørigheten; Nemlig offentlighetens interesse. Velger du den kongelige luksusen, kan en ikke samtidig avkreve sivilistens rett til privatlivets fred. – Det går bare ikke! – Og her går det altså så langt som til at hun på den ene siden anser seg berettiget til en statelig beskyttelse i form av å adgangsregulere en hel forbannet kommune, mens hun påberoper seg den vanlige borgers krav i hht privatlivets fred på den andre. Prinsessen later altså ikke til å se det minste motsetningsforhold mellom et krav på å stenge/begrense tilgangen til et kommunalt område som faktisk er i de norske borgeres eie for DERES regning, samtidig som hun krever retten til å unngå alt fra omtale til innsyn! Sorry, Martha. Det er ikke slik det fungerer her på planeten Jorden..
For min egen del, så provoserer denne avkrevde berettigelsen, kombinert med de instanser som faktisk danser med til hennes pipe (som f.eks Møre og Romsdalspolitiet) så til de grader at jeg seriøst vurderer å ta turen vestover i anledning denne begivenheten ene og alene av den hensikt å kreve min grunnlovsgitte rett til fritt å kunne krysse kommunegrenser og i det hele tatt ferdes fritt i dette som i nøyaktig samme grad som Martha, er mitt fedreland. Dette her er rett og slett langt over grensen for hva jeg syntes vi skal finne oss i.
I det moderne samfunn generelt og i den vestlige kulturen spesielt, har det vokst frem en vrangforestilling som har tatovert seg inn i folks bevissthet som en sannhet til tross for at vi har beviset for at det er det motsatte som faktisk er tilfelle rett foran øynene hver eneste dag..
Incest og pedofili i bibelen og koranen
Og her kan jeg like gjerne ta tyren ved hornene først som sist ved å forsikre samtlige om at dette overhodet ikke er grunnet i noen form for krenkelser, aldrende kjerringer som nekter å se realiteter i øynene, eller tilsvarende. For realiteten er nemlig så at det er særdeles få menn forunt å eldes på den såkalte distingverte måten som verden av en eller annen grunn har fått for seg er en slags norm for menn. George Cloney og Brad Pitts aldring er ikke norm, for å si det sånn! Sannheten er vel snarere at det er et rimelig høyt antall tusen menn med hentesveis, ølvommer og ‘man-boobs’ på 40+ mellom hver av de som lever opp til illusjonen av den mannlige aldringsprosessen!
Nå skal det selvsagt, i all rettferdighet, presiseres at det visst pokker ikke er mange av oss jenter forunt å matche fremtoningen til Vendela Kirsebom heller, for all del! MEN det å matche nevnte fru Pilgaard i hht å ikke tape seg utseendemessig med alderen, er faktisk langt vanligere enn som så! Det er intet mindre enn absurd hvordan vi hver eneste dag facer ett eller annet presseskriv, hører snakk om- eller ser med egne øyne, for den saks skyld, en eller annen dame hvis alder og utseende bryter fullstendig med det bildet av den forfalne kvinnen på 40+ vi er blitt foret på med som en sannhet. På sett og vis er det så mange som bryter så til de grader med denne menneskeruinen av et bilde at jeg faktisk heller mot å tro det på sett og vis er nettopp dette fundamentale bruddet med hva samfunnet har satt seg fore som en sannhet som, paradoksalt nok, utgjør en stor del av forklaringen på at det respektive vrengebildet opprettholdes!
Greia er nemlig at ingen fungerende menneskehjerne ville plassert en av de mange ukjente ‘Vendela’er der ute i den aldersgruppen de er hjemmehørende! De som bare passerer oss på vår vei, med den følge at alderen deres forblir ukjent, plasserer seg jo selvsagt i langt lavere aldersgrupperinger, og blir jo dermed heller ikke å bistå til noe endring av oppfatningen av norm i den gruppen de HAR sin tilhørighet!
Ethvert menneske er selvsagt et blandingsprodukt av arv og miljø. Arven er jo grei; Det er utkommet av den genpakken vi har fått med oss fra fødselen. Miljøbiten, derimot, inkluderer derimot et ganske så bredt spekter av faktorer bestående av alt fra det rent fysiske miljøet, som klimaforhold, etc til livsstil til hvor mye av egenpleie den enkeltes økonomi har rom for.
Om jeg er aldri så mye en ihuget forkjemper for å bli kvitt dette aldersdiskriminerende stigma som råder ovenfor kvinner, og herav aldri så mye står fjellstøtt i min oppfatning om at skjønnhet ikke er gitt å forfalle- men snarere endres med alderen, så kommer en heller ikke utenom den realitet at den hvis genetikk har ført til den unges prinsesseaktige skjønnhet, så kommer jo denne (mer eller mindre) ‘gratis’ i så måte, mens det å få denne til å utvikle seg til skjønnheten av en ‘dronning’ krever en viss egeninnsats, om så forholdene ligger aldri så godt til rette genetisk. Og bare så det skal være klinkende klart; Her snakker jeg IKKE om hva som ev. kan oppnås ved inngrep, -det være seg kirurgiske- så vel som ved hjelp av fillers, men utelukkende om ‘egenpleie’ i form av ivaretagelse av kroppen med kosthold og trening, kombinert med gode hudpleierutiner. Dette er også grunnen til at jeg valgte å bruke nettopp Vendela Kirsebom som eksempel på den voksne skjønnhet, da hun er selve yppersterepresentanten på nettopp dette.
Nå gjelder jo selvsagt de samme prinsipper i stor grad for mannen. Saken er bare den at han møter flere hindringer på veien i hht å kunne eldes som den ‘fine vinen’ som illusjonen tilsier; Her kan nevnes alt fra hårtap til tidligere utvikling av dypere rynker på uflatterende steder som f.eks ‘sinnarynken’ i pannen, og sist, men så avgjort ikke minst; det økende magevolumet som for så mange menn syntes borderline umulig å unngå samme pokker hva de måtte gjøre. At så mange unge skjønnheter går for disse godt voksne menn som rent utseendemessig befinner seg hinsides under deres liga, har selvsagt sin enkle forklaring; Penger.
Realiteten er at det selv i 2024 er pinlig mange hunnkjønn som trakter etter økonomisk velstand uten å jobbe for det. (Her er dette med ‘å jobbe for’ selvsagt et definisjonsspørsmål, m.h.t at det å ‘gifte seg rik’ jo uunngåelig krever en viss omgang med den respektive finansmannen, direktøren, eller en eller annen stjerne i underholdningsbransjen, men ‘non the less, altså’..) For ‘let’s face it’.. En typ 26 år gammel modell, influencer e.l med en relativt begrenset suksess men med utseendet på stell som har ambisjoner om å klatre opp til den sosiale rangstigens toppetasje, tar den feite kjendisen med penger foran den hotte bonden, fabrikkarbeideren, eller whatever ‘every day of the week’. For ikke snakke om at det er jævlig langt mellom de tilsvarende utseende trailersjåfører som kan sees trekkende på en dame av tilsvarende utseendemessig kaliber, – det være seg ung eller eldre!
En voksen skjønnhet, hvorav denne ikke er grunnet i at hun er blant de som har giftet seg til penger, har gjerne ikke bare opparbeidet seg en høyst levbar økonomi på egen hånd, men er også innehaver av et mind-set som innebærer at det å skulle involvere seg i en de ikke var tiltrukket av, ansees lysår under hennes verdighet. Dann og vann, benytter hun seg imidlertid av muligheten for å inngå en relasjon som er hinsides mye sunnere m.h.t partenes alder; Nemlig at HUN er den eldste i forholdet!
Igjen ser vi altså at samfunnets norm går på tvers av hva som er realiteten, og her går altså denne ‘realiteten’ på hva som er sunt- og usunt i hht forhold;
Konklusjonen her er altså det åpenbare; Det er vitterlig på tide at vi legger idiotiet til side, åpner øynene, og derav begynner forholde oss til de faktiske forhold her i verden.
Jepp, da anser jeg offisielt husets bjeffende representant for offisielt like hakke gal som sine pelskledde ‘søsken’ med tilhørighet i katteslekten.. Herav må det vel også bare erkjennes at det kun er snakk om tid (- og da snakker vi kort tid. – MEGET kort tid) før ethvert ‘pelsbarn’ som kommer meg i hende går fullstendig fra forstanden hva artstypisk adferd angår..
Det er f.eks ikke lenger ‘bare’ appelsinsaften som ikke får stå urørt med denne lille frøkna i hus. Et par dager før 17.mai fant jeg henne nemlig med hodet stappet ned i kaffekoppen, i full sving med å slurpe i seg de siste dråper av det rundt halvfulle kruset..
Kjært pelsbarn har mange navn!
Det var en gang for et par måneder siden hvor jeg, mitt naive fjols, anså noe så ‘normalt’ som at hun går t av sitt gode skinn for en jafs av kattematen (mens kattene selvsagt like forbannet går etter Leahs) for å være en særhet av ypperste merke..
Men den illusjonen ble kjapt feid kjepprett ‘åt skogen’ i det det gikk opp for meg at overraskelsene over de tomme saftglassene på bordet ikke var utkomme av egen glemsomhet, men at husets logrende prinsesse faktisk hadde lagt sin elsk på denne drikken. – Hvilket jo ikke hører noen sted hjemme i hht hva en hund er gitt å skulle anse for drikkbart.
Og selv om det nettopp av den grunn ikke engang ble ansett bryet verdt å begynne å lete etter informasjon vedrørende hunder og saftdrikking, så har jeg enkelt og greit valgt å gå ut i fra at hunder helst bør holde seg til hhv. de matvarer som er produsert for nettopp hunders næringsbehov, med vann- og eventuelt en tår kattemelk dann og vann til drikke. Ergo blir saftglassrutinene endret deretter, hvorpå jeg (selvsagt) tenker jeg i det minste er ‘home free’ på drikkefronten.
Men det skulle vitterlig ikke gå lenge før ‘Eva’ ble pælmet på hue ut av denne hakket mer shabby, men dog høyst levelige hagen også. Når sant skal sies, gikk det vel knapt et par uker fra saftpreferansene ble avslørt, til at jeg altså finner henne i ferd med å besørge at det respektive +/- halvfulle kruset blir kjemisk renset for sine siste kaffemolekyler..
Og her blir jeg faktisk ganske så skremt, da kaffe tross alt er en koffeinholdig drikk, hvilket jo er et sentralstimulerende (eller hva det nå heter) middel som jeg vitterlig ikke trenger noen offisiell informasjon i hht hundeernæring for å være helt på det rene med IKKE er inkludert i så henseende. Men til alt hell, så forblir selv magen stødig som et fjell etter dette inntaket. Ikke desto mindre, var altså kaffe så til de grader fjernt fra hva jeg så for meg en hund kunne se noe drikkbart i, så jeg hadde nå et lønnlig håp om at det respektive inntaket snarere ble gjort på tross av smaken, -altså utelukkende grunnet i muligheten til å få stjålet til seg en dose forbuden frukt, enn på grunn av smaken.
Dette håpet ble vel i grunnen skrinlagt før det i det hele tatt hadde rukket å ta form ved at hun fulgte opp med å gripe hånden med den nykokte kaffen i med poten, for så å dra den i retning munnen. Følgelig har altså kaffekopplasseringen måttet underlegges enda strengere sikkerhetsrutiner her i galskapens høyborg..
Som om ikke den gammelkristelige pietismen fikk råde mer enn lenge nok på overtid i hht å holde alt fra lovforbud- til legalisert diskriminering av homofili, så har Ålesund kommune i dette herrens år 2024 vedtatt at kommunens skoler ikke får heise regnbueflagget. I følge kommunalsjef Hildegunn Pedersen, er vedtaket grunnet i at «flaggingen er noe enkelte syntes er problematisk».
Hva da med de som vil ha problemer med at det IKKE blir regnbueflagging ved Ålesundskolene??
Til tross for at jeg ikke har noe som helst av data som ‘backer det opp’, tillater jeg meg allikevel, uten omsvøp, å si at jeg tviler sterkt på at de som det altså tas hensyn til i dette anliggende er flere enn de som nå vil vise seg å ha problemer med at det IKKE får heises regnbueflagg i pridemåneden på kommunens skoler.
Altså.. Jeg skal ikke komme her å påstå jeg hadde holdt kjeft dersom dette var vedtatt på bakgrunn av en folkeavstemming e.l, da sjansene vel må sies å være relativt store for at jeg ville ha avlevert et par velvalgte ord om gamnmelkristelig pietisme hundrevis av år på overtid, liksom hva jeg generelt syntes om å legge føringer for hvordan den enkelte velger å leve livet sitt. Men om jeg så var aldri så uenig i en sådan flertallsavgjørelse, ville jeg i det minste ha respektert den som den demokratiske avgjørelsen den ville vært. Slik den avgjørelsen som nå er fattet fremstår, er det imidlertid null, niks og nada respekt å mane frem i så måte. Dette syntes også de respektive skolenes ledelse å støtte helhjertet oppunder, da de jo vitterlig svarer på tiltale ved å heise det fargerike flagget i forkant av junimåned istedet, da flaggnekten kun er satt for Pridemåneden, og ikke måneden før.
Med begge beina solid plantet i liberalismens ideologi bestående av at hver enkelt må få gjøre hva faen de måtte ønske med eget liv og egen kropp så fremt de ikke er til skade for andre, eller utøver en uforholdsmessig risiko for å forvolde sådan, kombinert med å være religioinsmotstander på min hals, blir selvsagt enhver begrensende innblanding i andres gjøren og laden (innenfor de nevnte begrensninger) særs dårlig mottatt her på berget. Derfor er det dét at de nektes å flagge med regnbueflagget, snarere enn at de ikke pålegges å flagge dette i Pridemåneden der skoen virkelig trykker for mitt vedkommende. Altså at de m.a.o ikke engang er demokratiske nok til å overlate den respektive avgjørelsen om hvordan Pridemåneden skal markeres til den enkelte skole!
For all del.. Rett skal nå være rett; Kommunalsjef Pedersen presiserer nå at skolene står fritt til å markere Pride på annet vis. Men så langt jeg evner å se, ville hun faktisk vært bedre tjent med å holde kjeft i stedet for å lire av seg hva som ikke er annet en svada og meningsløse floskler. Når hun fronter et vedtak som innebærer et gedigent ‘set-back’ for de respektive ungdommene i hht å bekjentgjøre ovenfor seg selv så vel som for omverdenen at de er hhv homofile, bifile eller lesbiske i en periode av livet som er mer enn vanskelig nok for de av oss som følger den straighte norm i så måte, kunne hun i det minste holdt seg for god til å ‘gni det inn’ med sånt piss. Ved å nekte denne flaggingen, er- og blir dette synonymt med at en legger et skammens slør over det å ha tilhørighet i en av de seksuelle minoriteter, og et slikt tilbakesteg til ugne tider trodde jeg, tross alt, virkelig jeg skulle bli spart for å bevitne til i det 21.århunderets Norge. Dagen i dag er m.a.o en tragediens dag, og jeg kan derfor ikke annet enn å kondolere samtlige av den tenkende delen av kongerikets befolkning, samtidig som jeg sender et massivt F.Y til kommunestyret i Ålesund, og hvor ellers det eventuelt måtte vedtas tilsvarende uhyrligheter.
Her forblir vi i vår vegetative tilstand i det vi denne gang skal gå kløveret nærmere etter i sømmene..
Alltid like artig å kameramanipulere størrelsen på disse.
Trekløver er unektelig norm.. Så om firkløver betyr lykke, så lover vel ikke dette funnet av en tokløver særlig godt, sånn rent logisk, mener jeg..
Da jumper vi ned fra trærne igjen for å ta den englehvite floraen nærmere i øyesyn..
Hvitveisen begynner å synge på siste verset..
..- selv om det jo fremdeles er en del som holder stand.
Men hvem bryr seg vel om spilt melk når den her brått dukket opp sånn helt ut av det blå!?
– Selv ikke en creepy blindpassasjer fikk skremt meg bort herifra! Men særlig lenge våget jeg nå allikevel ikke å bli værende siden planten er giftig, og jeg hadde med meg den lille firbeinte som er trolig til å begynne å gnafse på hva som helst om en ikke passer på.
Mer hvitt skulle det nå allikevel bli!
Det er noe med disse herpede blomstene, altså..
