Her kvekker vi videre på den vårlige vei etter å ha blitt ‘moonet’ av en gruppe særs ufine ender.. Gudsjelov var det en langt større samarbeidsvilje å hente under forevigelsen av dagens vårblomster, -hvilke utkommer i fargene gult, hvitt og blått..
Ikke sånn å forstå at hestehoven som sådan ikke er severdig nok, eller er interessant nok som fotoobjekt, men av en eller annen grunn har jeg en spesiell sans for det uperfekte hva blomster og planter angår, hvilket gjør disse to her til de reneste perler i mine øyne.
Nå er disse vårblomstene ganske så severdige uten å være ‘shabby’ også, da..
Til tross for at denne blomsten med den vakre blåfargen dukker opp i bøtter og spann hakk i hel med hestehov og snøklokker hver eneste vår, har jeg fremdeles ikke den ringeste anelse av hva den heter. Den har rett og slett forblitt ‘den blå blomsten som kan se ut som blåveis men som ikke er det’. – Og det er jo unektelig et noe langt og tungvint navn for en blomst!
Det er imidlertid ikke bare villblomster som er ville, da det dann og vann dukker opp hageplanter som har forplantet seg ut i villskapen slik som disse påskeliljene som brått åpenbarte seg langt pokker-i-vold ute i bushen.
Dette var bare heeeelt nydelig! Tusentakk <3
<333