Vanligvis blir betegnelsen ‘verdens mektigste (mann)’ benyttet i hht USAs president, i kraft av stillingen som leder av verdens ledende stormakt. Men i realiteten må dette sies å være en sannhet med modifikasjoner, da lederen av forsvarsalliansen NATO iallefall ikke besitter noe mindre makt, for å si det sånn! 

Og mannen som har innehatt denne uhyre mektige, og ikke minst ansvarsfulle jobben, og dette i den mest utfordrende perioden som tenkes kan, er Norsk, og heter Jens Stoltenberg. 

Jeg blir rett og slett bare mer og mer imponert av hvordan han har vist seg å klare det jeg anså for å være en umulig balansegang; Nemlig å ikke fire ovenfor Putin i hht å bistå Ukraina, samtidig som det hele ikke tas dit hvor den gale diktatoren trykker på den røde knappen som innebærer at helvete er løs.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mere blod!

Stoltenberg som statsminister for en rød-grønn regjering som i bunn og grunn setter tryggheten i forsetet, blir jo ikke akkurat feiret og fetert med flagg og faner av en som velger seg frihet forran trygghet ‘any day of the week’, slik som meg. Samtidig har jeg jo bokstavelig talt vokst opp med de diplomatiske evnene som ligger i familien Stoltenberg, så allerede den gang tenkte jeg som så at den her regjeringen ‘suger’, men mannen er unektelig ‘jævlig god’ utenriks! For om jeg så skar tenner over oppkommet av lovreguleringer for å øke tryggheten på bekostning av den individuelle friheten, kunne ikke engang jeg unngå å la meg imponere av hvordan regjeringen Stoltenberg i sin tid evnet å få satt Norge på kartet på et vis som strengt tatt ikke skulle latt seg gjøre for et land med skarve 5.5 mill. innbyggere.

Og i erketypisk norsk ånd, er jo også jeg blodpatriot, med all den nasjonale stolthet som følger i det en nordmann blir innsatt som leder for den mektigste militærmakt som tenkes kan: NATO, etter anbefaling fra selveste Barak Obama og Tysklands rikskansler Angela Merkel. Det er jo ikke til å komme fra at sånt er stas for en nordmann, om så en var aldri så frustrert over politikken fyren ledet an som statsminister!

Dette lederskapet fungerer så plettfritt i kraft av at han evner å nøytralisere Trumps krumspring etter innsettelsen i 2016, for så at altså helvetet bryter løs i form av Russlands angrep på Ukraina i februar 2022..

Det tok vel ikke stort mer enn et kvarter ut i den krigen før jeg tenkte som så at den stakkars mannen står ovenfor et uløselig dilemma som vel i beste fall er dømt til å ende med å bli ‘bedt’ om å trekke seg; På den ene siden var en jo avhengig av å tøye strikken til bristepunktet hva militær bistand til Ukraina angår, både i hht å sikre Europas trygghet, og å ikke vise tegn til svakhet i hht å la seg skremme av Putins trussler om bruk av atomvåpen. På den andre siden, måtte en så kunne utvise den respektive fryktløsheten uten at det bikket over dithen at den åpenbart psykopatiske lederen faktisk ble presset såpass langt opp i hjørnet at han ville trykke på den røde knappen..

Med tanke på Vladimir Putins ikke-eksisterende tanke på tapte liv- og lidelser som gjør at det vitterlig ikke er behov for noen ekspertise/profesjonalitet innen psykiatri for å kunne slå fast at mannen er fullblods psykopat, anså jeg i utgangspunktet denne ballansegangen som borderline umulig. Så når han klarer å stå fjellstødt frem til det som i utgangspunktet skille endt hans periode som generalsekretær i forsvarsalliansen, hvorav han, som kjent, er ment å tiltre i stillingen som sentralbanksjef, er jeg allerede her full av ‘credos’ til ham for faktisk å ha stått løpet ut som den nest lengstsittende i det respektive embetet.

Dernest skjer jo det at han enstemmig blir bedt om å fortsette, i kraft av å bli ansett som alliansens beste kort i hht å lede NATO helskinnet igjennom den pågående krisen. – Hvor han iallefall blir sittende frem til den inneværende eriodens utløp i det oktober bikker over til november. Og her står han altså fremdeles fjellstøtt i det lille Ukraina fremdeles holder stand mot supermakten på tredje året, takket være organisasjonens bistand i form av massive  våpenforsyninger. Følgelig, er altså organisasjonen så involvert som råd er uten fysisk å gå inn med styrker, med den følge at han klarer det umulige i kraft av å stå som en påle på den linen som situasjonen tilsier i hht å ikke ramle over dit hvor Putin altså fyrer av fra atomlagret sitt i desperasjon,

Og som om ikke dette var nok, har han, som sagt, både evnet å holde Amerikanernes representant i galehuset, Donald Trump, i sjakk i fire år til ende, SAMT landet den diplomatiske ‘mission impossible’ Tyrkia vs. Sverige i hht å få innvilget sistnevntes søknad om medlemskap i alliansen.

Altså.. Dette her er det bare å ‘ta av seg støvet- og bøye seg i hatten’ for, for dette her er virkelig stor ‘idrett’, for å si det sånn! Og det så til de grader at vi snakker en verdenspolitikkens svar profiler som Usein Bolt, Michael Jordan,  Karsten Warholm, Messi, Ronaldo og Erling Haaland. – Og i disse politiske ulvetider, med en Ap -leder- og et ministeri hvis utviste evner til å styre landet får regjeringen Stoltenberg til å fremstå som det reneste drømmescenarioet til sammenligning, er det som balsam i den erkenorske folkesjela å kunne slå seg på brystet i en borderline hovmodig stolthet over å iallefall kunne skilte med den soleklare verdenseneren på politikkens internasjonale arena.